RUSTAD SKOLE STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Ås kommune Rapporttype Støyutredning 2015-12-04 RUSTAD SKOLE STØYUTREDNING

2-(12) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350011014 Oppdragsnavn: Rustad skole - støyutredning Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: C-rap-001 Rustad skole, støyutredning Revisjon 00 Dato 2015-12-04 Utarbeidet av Knut H. Slang Kontrollert av Øystein Bredvei Godkjent av Knut H. Slang Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (12) INNHOLD 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 4 2. DEFINISJONER... 4 3. MYNDIGHETSKRAV... 5 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 4.1 Trafikkdata... 7 4.2 Kartgrunnlag... 8 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER... 9 6. VURDERING... 9 7. APPENDIKS A... 11 7.1 Miljø... 11 7.2 Støy en kort innføring... 11 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Boliger med punktberegninger... 10 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier.... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 5 Veitrafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 11 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 2015, 4 m over terreng Vedlegg 2: Støysonekart 2035, 4 m over terreng Vedlegg 3: Støysonekart 2035, 1,8 m over terreng Vedlegg 4: Støysonekart 2035 m/fasadepunkter, 1,8 m Vedlegg 5: Støysonekart 2035 m/ekstra støyskjerm, 1,8 m

4-(12) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG I forbindelse med detaljregulering av området rundt Rustad skole i Ås har, på oppdrag fra Ås kommune, utført støyberegninger i området. Gammelt skolebygg skal erstattes med nytt, nye veier skal anlegges, og en eksisterende voll skal delvis erstattes med en støyskjerm. Beregningene viser at boligene i Bestemors vei 24 og 26 vil være berørt av endringene knyttet til ny skole på en slik måte at de vil få støynivå på vestvendte fasader som overskrider 55 db L den. Det anbefales derfor at det tilbys lokale støyskjermer på eventuelle vestvendte uteplasser, og at det sikres at eventuelle vestvendte oppholdsrom vil ha tilfredsstillende luftutskiftning uten å være sjenert av støy. 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,a,t L p,af,max L 5AF Frittfelt A-veid Støyfølsom bebyggelse ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.

STØYUTREDNING 5 (12) 3. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper». Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Retningslinjen har sin veileder «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

6-(12) STØYUTREDNING Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,af,max,95, L p,as,max,95, L p,ai,max, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til innendørs lydnivå som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.

STØYUTREDNING 7 (12) Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,af,max (db) natt, kl. 23-07 45 L p,a,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veistrekninger: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag, kveld og natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene Trafikktallene som er brukt i beregningene er gjengitt i Tabell 5. Tallene er hentet fra trafikkberegning gjort av, datert 9. september 2015. Andel tungtrafikk langs Kroerveien er hentet fra Nasjonal vegdatabank hos Statens vegvesen 1. Veistrekningene som ikke er nevnt i Tabell 5 er antatt å ha så lav trafikk at de er støymessig ubetydelige. Tallene er rundet av for å bedre lesbarheten. I henhold til retningslinjen skal det beregnes støy for prognosesituasjon 10 20 år frem i tid. Trafikkmengden for Kroerveien er fremskrevet til år 2035 etter prognoser gitt i TØI-rapport 1122/2011. Trafikkveksten langs de resterende veiene er forventet å være tilnærmet null. 1 Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.

8-(12) STØYUTREDNING Tabell 5 Veitrafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Veilinje Kroerveien, nåsituasjon Kroerveien, øst for ny skole Kroerveien, vest for ny skole Drottveien, nåsituasjon Drottveien, reguleringsplan Bestemors vei / ny adkomst til Rustad skole ÅDT ÅDT Trafikkfordeling Andel Fartsbegrensning 2015 2035 Dag Kveld Natt tunge 3 700 74 % 16 % 10 % 6 % 40 km/t 4 100 5 200 74 % 16 % 10 % 6 % 40 km/t 3 800 4 900 74 % 16 % 10 % 6 % 40 km/t 700 84 % 10 % 6 % 3 % 30 km/t 300 300 74 % 16 % 10 % 5 % 30 km/t 1 100 1 100 74 % 16 % 10 % 5 % 30 km/t 4.2 Kartgrunnlag Vår terrengmodell er basert på 3D kartgrunnlag mottatt fra Ås kommune 10. august 2015, samt internt plankart for detaljreguleringen. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjen setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av ovennevnte kartgrunnlag. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparameterne for beregningene er vist i Tabell 6. 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2014.

STØYUTREDNING 9 (12) Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens (lyd som er reflektert fra inntil tre flater) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 1,8 og 4,0 m 5 x 5 m 5. RESULTATER Beregningene viser at en del av bebyggelsen langs Kroerveien allerede ligger i gul støysone, som illustrert i Vedlegg 1. Som følge av generell trafikkvekst langs Kroerveien og nye veilinjer i forbindelse med den nye skolen, vil støysonene strekke seg litt lenger i fremtidig situasjon, som illustrert i Vedlegg 2. Vedlegg 3 viser fremtidig situasjon i personhøyde, og Vedlegg 4 viser et mer detaljert utsnitt med fasadepunktsberegninger av de boligene som kan være berørt av endringene knyttet til ny skole. Vedlegg 5 viser et eksempel med støyskjerm foran de sørvestligste boligene i Bestemors vei. 6. VURDERING De fleste boligene innenfor det aktuelle området vil hovedsakelig være berørt av støy fra Kroerveien. Den prognoserte trafikkveksten langs denne veistrekningen utløser normalt ikke krav om støyavbøtende tiltak. Dette gjelder alle boliger sør for Kroerveien og vest for Drottveien. Rustadtorget 1 (markert med grønn firkant i Figur 2) kan tenkes å være noe berørt av den nye adkomsten til Drottveien. Punktberegningene i Vedlegg 4 viser imidlertid at boligen ligger utenfor gul støysone (støynivå L den som ikke overskrider 55 db), til tross for at støysonekartet kan gi inntrykk av det motsatte.

10-(12) STØYUTREDNING Figur 2 Boliger med punktberegninger Av boligene innenfor den blå firkanten i Figur 2, er det kun de vestvendte fasadene til Bestemors vei 24 og 26 som har støynivå som overskrider 55 db L den. Dersom disse fasadene har vinduer til oppholdsrom, vil dette være et avvikssituasjon i henhold til retningslinje T-1442. Grenseverdien på 55 db L den utenfor vindu skal sikre muligheten for lufting gjennom vindu. Eventuelle vestvendte uteplasser vil også ligge i gul støysone, som også er en avvikssituasjon i henhold til T-1442. Da disse boligene vil være direkte påvirket av støy fra adkomstveien til nye Rustad skole, kan dette altså åpne for støyavbøtende tiltak for disse boligene. Som mulig støyavbøtende tiltak for å skjerme fasadene kan det bygges en sammenhengende 35 meter lang og 1,8 meter høy støyskjerm som vist i Vedlegg 5. Dette er imidlertid antatt å være en økonomisk ugunstig løsning, og det er ikke gitt at det er praktisk mulig med en støyskjerm plassert slik som i Vedlegg 5 (f.eks. av hensyn til utkjørsler fra boligene). Det anbefales derfor i stedet at det tilbys lokale støyskjermer på eventuelle vestvendte uteplasser til disse boligene, samt at det sikres at eventuelle vestvendte oppholdsrom i disse boligene har tilfredsstillende luftutskiftning uten å være sjenert av støy. Dette kan f.eks. løses ved å installere lyddempende ventil i yttervegg eller balansert ventilasjonsanlegg.

STØYUTREDNING 11 (12) 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering/fordobling av opplevd lydnivå 3 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/

12 (12) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART 2015, 4 M OVER TERRENG VEDLEGG 2: STØYSONEKART 2035, 4 M OVER TERRENG VEDLEGG 3: STØYSONEKART 2035, 1,8 M OVER TERRENG VEDLEGG 4: STØYSONEKART 2035 M/FASADEPUNKTER, 1,8 M VEDLEGG 5: STØYSONEKART 2035 M/EKSTRA STØYSKJERM, 1,8 M

Vedlegg 1: Støysonekart eksisterende situasjon (2015) 4 m over terreng Oppdragsnummer: 1350011014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Vei Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Kroerveien Veiflate Voll Lengdeskala 1:2000 0 10 20 40 60 80 100 m Dato: 04.12.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 2: Støysonekart fremtidig situasjon (2035) 4 m over terreng Oppdragsnummer: 1350011014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Vei Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Kroerveien Nye Rustad skole Veiflate Støyskjerm Voll Lengdeskala 1:2000 0 10 20 40 60 80 100 m Dato: 04.12.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 3: Støysonekart fremtidig situasjon (2035) 1,8 m over terreng Oppdragsnummer: 1350011014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: Vei Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Kroerveien Nye Rustad skole Veiflate Støyskjerm Voll Lengdeskala 1:2000 0 10 20 40 60 80 100 m Dato: 04.12.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 4: Støysonekart fremtidig situasjon (2035) 1,8 m over terreng, m/fasadepunkter Oppdragsnummer: 1350011014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner, støysoner: 1 Antall refleksjoner, fasadepunkter: 3 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: Vei Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < 54 Kroerveien 56 54 54 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Nye Rustad skole Veiflate Støyskjerm Voll 57 54 Lengdeskala 1:1000 0 5 10 20 30 40 50 m Dato: 04.12.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 5: Støysonekart fremtidig situasjon (2035) 1,8 m over terreng, m/ekstra støyskjerm Oppdragsnummer: 1350011014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner, støysoner: 1 Antall refleksjoner, fasadepunkter: 3 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: Vei Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Høyde, skjerm mot vest: 1,8 m Lengde, skjerm mot vest: 35 m 54 Kroerveien 51 49 51 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Nye Rustad skole Veiflate Støyskjerm Voll 53 53 Lengdeskala 1:1000 0 5 10 20 30 40 50 m Dato: 04.12.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01