Advokat Leif Strøm Kort innføring i EU rett med hovedvekt på mulig tap av oppholdstillatelse - mishandling
INNLEDNING En forutsetning for å få en riktig forståelse av de spesielle regler som gjelder EØS borgere og deres familiemedlemmer, er at man først har en viss innsikt i de mer generelle EØS regler.
EU - RETT EU rett er et rettsområde som hører hjemme under Offentlig Rett og under undergruppen Folkerett. EU er en betegnelse på et meget omfattende europeeisk samarbeidprosjekt, som har utviklet seg til å bli en Union.
GRUNNPRINSIPPENE EU er blant annet basert på prinsippet om fri bevegelighet av arbeidskraft, og det er dette som hjelpeapparatet først og fremst vil komme i kontakt med. Dette fordi innvandring av arbeidstakere også vil medføre behov for trygderettigheter, bistand til deres famiiemedlemmer m.m.
EØS - REGLENE Som kjent er ikke Norge med i EU men store deler av EU reglene kommer allikevel til anvendelse gjennom EØS-avtalen. De Stater som er EU-medlemmer er knyttet sammen av flere internasjonale traktater (konvensjoner) som blant annet legger grunnlaget for EU-parlamentet og EU-domstolen.
EØS REGLENE II EU Statene og Norge er knyttet til hverandre gjennom EØS-avtalen som gjør de mest sentrale EU-reglene like rettslig forpliktende i Norge som i selve EU. I denne forbindelse bør man merke seg at vi har ikke bare en EØS-avtale men også en EØS-lov.
EØS-REGLENE III Fri bevegelighet av arbeidskraft innebærer at de som er statsborgere av EU land og de som har lovlig opphold i EU land har rett til dra til et annet EU land eller EØS land som Norge for å søke jobb der. De vil også kunne ha rett til Dagpenger ved arbeidsledighet eller trygd ved sykdom.
EØS-REGLENE IV Det er særlig viktig å merke seg at fri bevegelighet av arbeidskraft IKKE betyr det samme som fri bevegelighet av sosialhjelpssøkere. Med andre ord så vil en EU-borger som ikke har jobb eller andre økonomiske rettigheter, få avslag på sosialhjelp og vil også etter hvert miste retten til oppholdstillatelse.
EØS-REGLENE V Bakgrunnen for at en EU-borger vil kunne ha rett til trygdeytelser i Norge, er at det finnes i Vedlegg nr. VI til EØS avtalen som blant annet går ut på arbeidstakere skal ha like rettigheter både arbeidsrettslig og trygderettslig.
EØS - LOVEN Det vil kunne oppstå lovkollisjoner hvor en EU-regel ikke harmonerer med en norsk regel, for eksempel en bestemmelse i Folketrygdloven eller i Krisesenterloven.
EØS-LOVEN II Dette problem løses av EØS-loven som sier: 2. Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere
OPPSUMMERING AV EU/EØS EU/EØS er et politisk prosjekt som det til enhver tid vil være ulike meninger om, men det er ingen grunn til å undervurdere den politiske og juridiske sprengkraft som ligger allerede i EØS avtalen og EØSloven. Mitt klare råd er derfor å ta dette regelverk på alvor da det allerede har stor innvirkning på det norske samfunn.
EØS BORGERE OG OPPHOLDSTILLATELSE EØS borgere og deres familiemedlemmer er pr. definisjon utlendinger og omfattes derfor av Utlendingsloven. Men pga EØS avtalen og EØS loven følger de særregler som står i Utlendingsloven Kap. 13.
UTLENDINGSLOVENS KAP.13 De mest sentrale regler her er: 110 114. Den aller viktigste er 114, da dette er en viss parallell til Utlendingslovens 53, som gir grunnlag for selvstendig opphold for de som IKKE kommer innunder EØS reglene.
Utlendingslovens 111 EØS borgere har rett til å oppholde seg i Norge i inntil 3 mnd uten å ha noen form for inntektsgrunnlag. Dette er oppholdsgrunnlaget for mange, også rumenske tiggere og andre arbeidsledige, samt enkelte prostituerte.
Utlendingslovens 112 Dette er det rettslige grunnlaget for EØS borgere som vil ha oppholds- og arbeidstillatelse i mer enn 3 mnd. En klar forutsetning er at vedkommende er i stand til å forsørge seg selv.
Utlendingslovens 113 Familiegjenforeningsbestemmelsen Ektefelle, samboer og barn under 21 år som blir forsørget har rett til opphold så lenge forsørgeren har det.
Utlendingslovens 113 del 2 Ved forsørgers Utreise fra Norge Forsørgers død Eller ved samlivsbrudd, har familien fortsatt rett til opphold, forutsatt at de nå kan forsørge seg selv.
EØS borger selv eller kun familiegjenforent med EØS borg Jeg antar at de med EØS-tilknytning som kommer til Krisesentrene faller i en av to grupper. De som selv er EØS borgere - - De som ikke er EØS borgere men som er - familiegjenforent med EØS borger.
Beboer som er EØS borger En beboer som selv er EØS borger,har vært utsatt for mishandling og som har brutt samlivet må ikke argumentere med sin mishandlingshistorie for å få fortsatt opphold. Jfr. Utlendingslovens 113. Hun/han trenger «bare» å skaffe seg en jobb så han/hun kan forsørge seg selv.
Beboer som IKKE er EØS borger Her er det viktig å huske at det ikke er standardreglene i Utlendingslovens 53 som gjelder, men særreglene i 114. 4. ledd (avsnitt) stiller først det samme krav som etter 113 om selvforsørgelse, og deretter krav om «mishandling».
Vilkårene i Utlendingslovens 114 Den sentrale del her er 4. ledd: Forsørgelse, også kommer i bokstav c: «Ektefellen som ikke er EØS borger, eller eventuelle barn har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet»
Mishandling eller «bare vold»? Når man sammenligner Utlendingslovens 114 for EØS borgere, med f.eks. de som har vært gift med norske borgere jfr. 53, så fremhever 53 Mishandling, mens 114 taler «bare» om vold. 114 gir derfor større rom for skjønn.
Kravet til egen forsørgelse EØS beboere har en fordel ved at ikke trenger å argumentere like sterkt for å overbevise UDI om at de har vært utsatt for mishandling. Men EØS beboerne må samtidig stå for egen forsørgelse. De har heller ingen rett til sosialhjelp.
Hva menes med egen forsørgelse? I motsetning til de som ikke følger EØS reglene, er det intet lovbestemt eller forskriftsbestemt krav til hvor mye man må tjene i form av et eksakt beløp. Vilkåret er at det må være «tilstrekkelig underhold»
Tilstrekkelig underhold I UDI`s Rundskriv RS 2011-037, sist endret 14.10.2015, står det i pkt. 3.4.1 at det ikke er nedsatt noen nedre grense for hva som anses som tilstrekkelige midler. Tilstrekkelig at vedkommende har årlig inntekt som FTR. Minstepensjon for enslig
Oppsummering Slik jeg forstår regelverket, så vil den som selv er EØS borger og den som kun har vært familiegjenforent med EØS borger et felles problem, de må skaffe seg en jobb for å beholde oppholdstillatelsen. Den som ikke er EØS borger må i tillegg vise til sin voldshistorie, kun psykisk vold kan bli et problem