HaldenMagasinet ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE MAI 2011 Frivillige skaper trivsel Fjordby med stort potensial «KATEDRALEN» I SENTRUM Unik teaterhistorie sikres
2 HaldenMagasinet Byutvikling i kontrollerte former Kommende utgaver: 21. juni - 30. august - 4. oktober - 6. desember HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks 150 1751 Halden Tlf. 69 17 45 00 haldenmagasinet@halden.kommune.no Haldenmagasinet på nett, se: www.halden.kommune.no eller www. halden.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon 69 17 48 69 Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere: Jens Bakke Tom Skjeklesæther Ajnur Berisha www.byline.as post@byline.as Telefon 99 22 17 98 Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon 99 22 17 98 post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Opplag: 16.000 eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. Forsiden: Asbjørn Ringstad og pleier Servete Turkay. Foto: Øyvind Ottersen redaktøren: Byutviklingsprosjektene i Halden står nå nærmest i kø for å bli realiserte. Vi snakker om ny havn på Sauøya-Sør, boligog servicefunksjoner på Mølen, sykehjem og livsløpsboliger på Tyska, diverse parkprosjekter og de omfattende utviklingsplanene som er skissert for Remmen. Ifølge en pressemelding nylig publisert fra Norske Skog ASA gir man full støtte til planene om bygging av en ny havn på Sauøya-Sør. Begrunnelsene er blant annet at den nye terminalen representerer et framtidsrettet prosjekt der hensynet til et bedre miljø veier tungt. Det er særlig planene for et jernbanespor helt ut til terminalområdet som underbygger dette. I tillegg vektlegges bedre dybdeforhold som øker sikkerheten for skipene, og som kan gi muligheter for anløp av større fartøyer. Det mest interessante i pressemeldingen er imidlertid Norske Skogs signaler om at man kan tenke seg å forlenge jernbanesporet inn på eget fabrikkområde. Det vil bety et vesentlig miljøbidrag til byen. Havneprosjektet vil om kort tid være ute på offentlig anbud. I løpet av juni vet vi mer konkret hva havna skal koste. Lønnsom drift av denne vil også være et viktig moment. Her bør miljøfordelen ved å tilrettelegge for direkte omlasting fra jernbane til skip være et argument som bør kunne anvendes aktivt i markedsføringen av havna. Nærmere analyser av markedspotensialet vil bli gjennomført for å kvalitetssikre prosjektet. Flyttingen av havna er en forutsetning for å kunne starte utviklingen av Mølen til bolig og serviceformål. Halden Byutvikling AS er allerede i gang med å utforme ulike prosjekter som per i dag befinner seg på et idéstadium. I denne utgaven av HaldenMagasinet kan du se de aller første skissene som gir indikasjoner på hvordan dette kan se ut når det blir realisert. Det understrekes at skissene, er ideer ikke arkitekttegninger eller ferdig utviklede prosjekter. Dette virker spennende og kan gi Halden et helt nytt ansikt mot omverdenen. Halden Byutvikling AS understreker sterkt behovet for en gradvis og markedstilpasset byutvikling. Ingenting bygges dersom det ikke kan finansieres og selges til priser markedet oppfatter som akseptable. På Remmen foregår det omfattende arbeider med ulike utviklingsprosjekter. Disse prosjektene vil bidra til å styrke miljøet rundt Høgskolen i Østfold. Planene for en ny allbrukshall og svømmehall har kommet videre. Det samme har tilretteleggingen for et kunnskapssenter, der sentrale IT-virksomheter blir samlet og Norwegian Centre of Expertise Halden, etter hvert etablerer et scenario- og simuleringssenter. Kunnskapssenteret er tilrettelagt for en trinnvis utbygging basert på de behov som gjør seg gjeldende for plass i dette senteret. Også på Remmen vil det for de kommunale utbyggingsprosjektene være viktig å sikre en best mulig økonomi, både i selve utbyggingen og senere i en driftsfase. Det foreligger ulike løsningsmodeller. Aktuelle brukergrupper trekkes aktivt med. En politisk forankring av planene er nødvendig før spaden kan stikkes i jorden. Halden er på full fart inn i en ny tid der kunnskapsbaserte arbeidsplasser blir stadig flere og viktigere. Dette stiller imidlertid også krav til en kreativ og framtidsrettet byutvikling. Folk som vurderer å flytte hit vil være opptatt av rammebetingelser som interessante jobbmuligheter, et effektivt kommunikasjonstilbud, gode og attraktive bomuligheter, tilgjengelige kommunale tjenester innen barnehage, skole og helse, kulturtilbud og ikke minst friluftsmuligheter. Det siste har vi i alle fall i rikelig mon nær Fjord- og festningsbyen Halden! Jan Bjørkelund Redaktør Norske Skog støtter havneprosjektet I forbindelse med Halden kommunes planer om bygging av en ny kommunal havn på Sauøya- Syd, har Norske Skogindustrier ASA sendt ut en pressemelding der man innleder med å redegjøre for bedriftens satsing i Halden i senere år. I pressemeldingen skriver Norske Skog blant annet: «Norske Skog ser Halden kommunes planer om en ny og framtidsrettet havn som viktig for den videre utviklingen av konsernets fabrikkanlegg og logistikk der miljøfaktoren tillegges stor vekt. Fordelene med kommunens havneprosjekt er i første rekke jernbanetilknytningen helt fram til terminalområdet. Slik vil man unngå tidkrevende og kostbare omlastinger. Den nye havna har dessuten gode dybdeforhold som bidrar til økt sikkerhet og mulighet til å betjene større skip. Norske Skog skal sammen med myndighetene vurdere mulighetene for, på sikt, å forlenge jernbanesporet helt fram til fabrikken i Halden. Da vil man også kunne sterkt redusere dagens trailertransporter, som går gjennom Halden sentrum».
3 HaldenmagasineT mai 2011 Mølen og havna før og nå Havna, Mølen, Tyska og Hollenderen sett fra festningen i 1896. Postkort: e. sem. Havna, Mølen, Tyska og Hollenderen sett fra festningen for få måneder siden. Foto: sunniva Hansen. Utbyggingen av områdene på Mølen, Hollenderen, Tyska og havna har i månedsvis opptatt både den jevne haldenser og ikke minst politikere og administrasjon i Halden kommune. Litt morsomt er det derfor å se bilder av området tatt med 115 års mellomrom. TeksT: Øyvind OTTersen Det er ikke få bilder som gjennom årene er tatt fra Fredriksten festning. De vi her bringer er intet unntak. Dagens bilde er tatt for noen måneder siden. Det gamle bildet er tatt i 1896. Uten tvil finner vi likheter, men ulikhetene er flere. Det har vært en rivende utvikling på alle disse årene, forhåpentligvis til det bedre. Men nostalgi er ikke til å spøke med, og mye var, om ikke bedre før, så i hvert fall annerledes. Nå står vi altså foran en omfattende utbygging av områdene. Den som tar bilde fra samme vinkel om noen år, vil forhåpentligvis kunne legge frem billedlig bevis på at Halden er blitt en enda vakrere by. Vi vet at mange haldensere elsker gamle bilder. Det er bare å sette seg i godstolen, ta frem kaffekopp og lupe og gi seg i kast med å studere bildene. Det er utrolig mye spennende å se av både detaljer og større trekk i bybildet.
4 Alder Kjønn 15 30 31 40 41 60 61 80 Over 80 Mann Kvinne Aldersfordelingen blant svarene viser at mange unge leser HaldenMagasinet. (Ca. 20 %). Største lesergruppe er likevel de mellom 41 og 60 år. Flere kvinner enn menn svarte på undersøkelsen. Dette mener haldenserne om HaldenMagasinet Ajnur Berisha har kartlagt leserreaksjoner på Haldenmagasinet. Foto: jan Bjørkelund. Som student ved Høgskolen i Østfold skulle jeg utarbeide en bacheloroppgave innen studiet «internasjonal kommunikasjon». Jeg har vært i praksis i Halden kommune i tre måneder og har planlagt og gjennomført en leserundersøkelse knyttet til HaldenMagasinet. Her er resultatene av undersøkelsen. TeksT Og grafikk: ajnur BerisHa Problemformuleringen lyder slik: Hvordan fungerer HaldenMagasinet som informasjonstiltak for innbyggerne i Halden? I tillegg presiseres dette ved ytterligere to spørsmål: Er HaldenMagasinet med på å gi Halden et godt image? Opplever leserne at HaldenMagasinet bidrar med godt lesestoff som samtidig er informativt for innbyggerne i Halden? Jeg fikk inn 184 svar, noe som er et veldig bra datagrunnlag, selv om selve populasjonen var 16.000 husstander. Forholdet mellom populasjons- og utvalgsstørrelse er i utgangspunktet uinteressant. Det vil alltid være personer som ikke svarer, eller personer som er fornøyde. Vi har også dem som av tekniske årsaker faller ut. Fungerer etter hensikten På bakgrunn av svarene som har kommet inn, kan vi faktisk trekke den konklusjonen at HaldenMagasinet fungerer etter hensikten og bidrar til å gi Halden kommune en bedre image blant lokalbefolkningen. Et flertall av respondentene mener også at innholdet er «godt lesestoff». Jeg valgt å presentere resultatene visuelt, slik at det blir enkelt å se leserne har svart. Dette har vært et kjempespennende prosjekt for meg. Jeg er nå ferdig med mitt praksisopphold i Halden kommune. Det har vært tre lærerike måneder. Jeg har nå skaffet meg et tilstrekkelig datagrunnlag til å ferdigstille bacheloroppgaven. Tusen takk til alle som har deltatt i spørreundersøkelsen!
Haldenmagasinet mai 2011 5 Hva synes du om å lese reportasjer om kommunens tjenester? Synes du at Haldenmagasinet er et bra informasjonstiltak som Halden kommune bør videreføre? Svært bra Bra Vet ikke Dårlig Svært dårlig Veldig bra Bra Vet ikke Dårlig Veldig dårlig 81 % av de som svarte mente at det var svært bra eller bra å lese reportasjer om kommunens ulike tjenester. Hva synes du om å lese kulturreportasjer? 75 % av de spurte mente at HaldenMagasinet var et veldig bra eller bra informasjonstiltak som Halden kommune burde videreføre. 4,9 % mente at tiltaket ikke burde opprettholdes. Hvor lenge beholder du HaldenMagasinet før det blir kastet? Svært bra Bra Vet ikke Dårlig Svært dårlig Kaster det etter at det er lest Kaster det etter en uke Blir hjemme en stund 81,6 % av de spurte mente kulturreportasjene var svært bra eller bra. Liker du å lese portrettintervjuer av ansatte i kommunen som innbyggerne ofte kommer i kontakt med? 57,6 % beholder magasinet i minst en uke eller lengre, mens 42,4 % kaster det etter lesning. I hvilket format ønsker du å motta HaldenMagasinet? Liker veldig godt Liker godt Liker Dårlig Veldig dårlig Foretrekker papirutgaven Foretrekker en nettbasert versjon Ønsker begge deler 57,1 % liker i svært stor, eller stor grad, å lese portrettintervjuer med ansatte i kommunen som innbyggerne ofte kommer i kontakt med. I hvilken grad gir HaldenMagasinet Halden et bedre image? Hele 63,3 % av respondentene foretrekke HaldenMagasinet i papirformat. 20,1 % ønsker både en papir- og en elektronisk variant, mens 13.6 % ville ha nøyd seg med kun en nettbasert utgave. Er det stoff du etterlyser eller som du gjerne skulle hatt noe mer av? Svært stor grad Stor grad Verken eller Liten grad Svært liten grad Nei, er fornøyd slik som det er Åpent felt 59,2 % av de spurte mente at HaldenMagasinet i svært stor grad eller stor grad gir Halden en bedre image utad. Kun 6 % mente at dette i svært liten grad var tilfelle. Ca. 68,2 % er fornøyde med det stofftilfanget magasinet har hatt i den tid det har vært publisert. I «Åpent felt» fikk vi nærmere 60 tilleggskommentarer, hvorav de fleste (63 %) inneholdt forslag til stoffområder som burde prioriteres i tiden framover. Om lag 37 % av kommentarene var negative og gikk primært ut på at respondentene mente publiseringen av et slikt magasin ikke var en primæroppgave for kommunen.
6 TeksT Og FOTO: jan BjØrkelund Kulturskolens dramalærer Porfirio Gutierrez har nok noen dråper latinsk blod i årene, men er helnorsk av fødsel og oppvekst. Med teaterutdanning fra London og pedagogisk påfyll fra Kunsthøgskolen i Oslo skal han nå formidle kunnskap om scenekunst og drama til elever i Halden. I tillegg til å drive eget friteater med forestillinger over hele landet, er han faktisk også regjerende norgesmester i discodans på rulleskøyter! Vi har fått en allsidig dramalærer her i byen. Kan han bidra til å skape nye stjerner med lokal tilhørighet innen film og teater? Bare fremtiden vil gi svar på det. Aner fra Brødløs Gjennombrudd som Stein i «Døden på Oslo S». Sluttet på videregående skole på grunn av stort fravær under filminnspillingen, først ute i Norge med amatøroppsetning av «Les Misérables» og nå dramalærer ved Halden kulturskole. Hvem er du egentlig, Porfirio Gutierrez? Jeg er så norsk det går an å bli. Født og oppvokst i Uranienborg på Oslo vest og med familieaner fra Brødløs, andre steder i Østfold, Nord-Trøndelag, USA samt med en viss meksikansk opprinnelse. Derav navnet, men de blå øynene mine røper lite av den søramerikanske familiebakgrunnen, sier han. Morfar var ekspert på kniv- og sagbladsliping og ble i sin tid headhunted for å bistå med oppbyggingen av et nytt sagbruk i Namsos. Far var egentlig utdannet optiker, men hadde samtidig et betydelig sangtalent og turnerte med egne band over store deler av landet. Familien har dessuten engasjert seg i mange særegne tillatelse og kontaktet like godt Cameron Macintosh i London, innehaver av rettighetene og som også hadde satt opp musikalen «Cats». Inntil dette tidspunkt i historien hadde ingen amatører fått en slik tillatelse, men av en eller annen grunn måtte han ha hatt forhåpninger til vårt prosjekt. I prøvetiden dukket det opp en regissør fra staben hans i England som skulle overvåke at vi ikke kjørte oss i grøfta, men også for å gi oss gode råd og inspirasjon til å skape noe bra. Omtrent samtidig arbeidet Det Norske Teater med oppsetningen av det samme stykket. Her var det Øystein Wiik som spilte hovedrollen Jean Valjean. Vår premiere kom først, og tror du ikke at alle hovedrolleinnehaverne fra Det Norske Teater dukket opp i filmsalen på Uranienborg skole. Det var stort for oss at de kom og enda større at de likte det de så. Teater inngangsport næringsprosjekter, blant annet drevet en egen butikk i Kirkeveien, der det ble solgt hurtigviner og utstyr for hjemmeproduksjon av vin, samt etablert en rulleskøytebane i Drammen. Far dro til USA, kjøpte 2000 par rulleskøyter og satte i gang med tilrettelegging av bane og utleie av utstyr. Tidlig kulturinteressert Når forsto du at de skrå bredder var det rette for deg? Nokså tidlig, må jeg innrømme. Allerede i sjuende klasse på folkeskolen satte vi i gang et eget teaterprosjekt. «West Side Story» ble en ikke rent liten suksess, og NRK omtalte oss rosende i programmet «½ 7». Du kan godt si at jeg vokste opp i en familie- og vennekrets der man var langt over middels kulturinteressert. Personlig var jeg spesielt interessert i sang og skuespill, sier Porfirio. Tidlig i tenårene kom ideen om å sette opp musikalen «Les Misérables», men det var ikke bare å gyve løs på dette. Vi måtte skaffe oss Kunstens tornefulle vei Du valgte sang som fordypningsfag på videregående, men etter å ha sikret deg filmrollen som Stein i «Døden på Oslo S», i konkurranse med seks hundre andre håpefulle kandidater, skar det seg litt? Ja, man kan si det slik. Jeg ba aller velvilligst om fri fra skolen i tre uker for å delta i innspillingen, men rektor mente at dette var en særdeles dårlig idé. Stilt overfor en slik utfordring valgte jeg å ta en pause i skolegangen på videregående. La meg legge til at eksamen senere ble tatt på voksengymnas, så det endte vel på de fleste måter bra. Etter filminnspillingen, hva da? Da var det en givende periode ved teaterlinjen på Romerike folkehøgskole. Mange av mine medelever der siktet nok mot Kunsthøgskolen, men jeg var mer usikker. I samråd med en god venn endte jeg i stedet opp med å søke opptak ved Arts Educational Schools London. Det var tøffe opptaksprøver og dybdeintervjuer i Oslo. Kandidatene måtte ha en overbevisende begrunnelse for hvorfor de ville gå skuespillerveien. I England er det hele 17 offentlig godkjente utdanningsinstitusjoner for scenekunst. I dag gis opplæringen på bachelor- og mastergradsnivå. De ulike høgskolene har en noe forskjellig vektlegging når det gjelder fagkrets og innretning av studiene, men alle ligger på et høyt og profesjonelt nivå. Arts Educational Schools ble etablert allerede i 1919 og har således 92 år sammenhengende utdanningshistorie bak seg. En av mine «West Side Story» ble en ikke rent liten suksess. kullkamerater var for øvrig Øystein Karlsen fra Halden. Eget teater Vel hjemme i Norge igjen etablerte du etter hvert en egen gruppe, Egal Teater. Hvordan har det gått? Vi har satt opp flere stykker og blant annet turnert med oppsetningen «Sinna Mann». Stykket baserer seg på Gro Dahles prisbelønte barnebok med samme navn og beskriver vold mot barn i nære relasjoner. Norgesturneen kom i stand som en del av Forum for barnekonvensjonens landsdekkende kampanje for å rette søkelys mot familievold og ble finansiert av blant andre Helse og rehabilitering, Barne- og likestillingsdepartementet, Redd Barna og Røde Kors. Vi var innom 28 steder, fra Kristiansand i sør til Kautokeino og Alta
HaldenmagasineT mai 2011 7 til menneskers liv i nord. Dette er imidlertid en vanskelig problematikk som stiller krav også til publikum. Vi har likevel fått mange gode tilbakemeldinger fra barn som har sett stykket, fra barneombudet og andre institusjoner, men ren underholdning er det på ingen måte snakk om i dette stykket. Teaterpedagogikk Teaterpedagogikk er viktig for å skape interesse blant de unge. Som kulturskolelærer i Halden er det vel den pedagogiske delen av din kunnskap som skal fram i lyset. Hvorfor er dette så interessant? Det hele startet opp med at jeg engasjerte meg i en teatergruppe for barn ved Torshovteatret i Oslo. Det var kjempespennende å komme i dialog med barna og overføre noe av min sceneerfaring til dem. Fra vikariater i skoleverket har jeg sett hvordan gode pedagoger klarer å formidle kompleks kunnskap på en måte som fenger de unge. Dette var noe jeg hadde lyst til å utforske videre innen mitt eget fagområde. Jeg fikk også med meg et ettårig videreutdanningsopplegg i teaterpedagogikk fra Kunsthøgskolen, og da var det åpnet nye muligheter for å drive mer undervisningsbasert virksomhet. Her i Halden har Kulturskolen en 40 prosent stilling innen drama. Dette er mer enn det som er vanlig ved kulturskoler ellers i landet. Det passer også fint inn i min frilans teatervirksomhet og andre dramaprosjekter jeg er engasjert i. Undervisning Hvordan legger du opp undervisningen for elevene ved Halden kulturskole? Klassen består av seksten jenter og to gutter i alderen 9 til 16 år. De har alle sine egne ideer om hvordan teater, film og musikaler skapes og framføres. Denne kunnskapen er ofte hentet fra film og fjernsynsstykker de har sett. Kunnskap om klassikere som Ibsen, Shakespeare eller Strindberg er ikke like utbredt. I startfasen er det viktig for meg å få kjennskap til hva de liker og forstå deres referanserammer. Barna må få et eierskap til det vi lager av teater. Et klassisk stykke kan lett tolkes inn i en moderne referanseramme der problemstillingene blir mer lik den virkeligheten de unge kjenner og kan forholde seg til. Akkurat nå leser vi Peer Gynt og prøver å tolke stykket på en slik måte at de sentrale poengene blir gjort tilgjengelige og forståelige for barna. Jeg ønsker også å formidle hva skuespillerarbeid egentlig er og at dette i stor grad handler om kommunikasjon, identitet og det å gå inn i en rolle, sier Porfirio. Teater er en inngangsport til bedre å forstå hva et menneskeliv handler om. Likeledes det å synliggjøre både store og små konflikter som kan prege hverdagen og hvordan vi oppfatter oss selv. I dette semesteret leser vi tekster, tolker dem og setter dette i et teaterperspektiv. Senere er det aktuelt å finne et interessant stykke som kan settes opp, først i sekvenser og senere i sin helhet. Elevene vi har nå er alle interesserte og talentfulle, så jeg tror at vi sammen skal få til noe bra bare vi får litt tid på oss, avslutter Porfirio Gutierrez før han haster inn til en ventende klasse teaterinteresserte kulturskoleelever.
8 Fjordsim en våt tradisjon Salen i Aladdin kino fylles opp med spente elever som alle har deltatt i konkurransen om en ny park i Halden. For vinnerklassene venter nå en spesiell reise til Sverige. Den finner sted i begynnelsen av juni. Følger opp parkkonkurransen Fjordsim er etter hvert blitt en tradisjon. I fjor var det mange som la på svøm over Iddefjorden. Arrangøren i Krokstrand håper på enda flere deltakere i år. Arrangementet finner sted 7. august, så spesielt kaldt i vannet er det ikke. Men det er definitivt en våt og slitsom opplevelse å svømme fra EU til Norge og tilbake igjen. TeksT: Øyvind OTTersen Fjordsim 2011 arrangeres søndag 7. august. Start og mål er i Krokstrand på svensk side av Iddefjorden. Man svømmer over fjorden til Bakke og tilbake, totalt 1.840 meter. Start er klokka 11, sier Paul Fostvedt på vegne av arrangøren Samhällsföreningen i Krokstrand, Björneröd og Flöghult Skulle ikke svømmingen by på nok fysiske utfordringer, kan vi opp- lyse om at «Topploppet» fra Krokstrand til Björnerödspiggen, 222 meter over havet, arrangeres senere samme dag. Løpet måler cirka 3 km på vei og i terreng. Start klokka 14. Arrangementet støttes for øvrig av Strömstad kommune. Fristet til å delta? Les mer på www.fjordsim.se, eller ta kontakt med Neta Rydén på telefon +46 (0)73 848 1185 eller +46 (0)526 32262. Høsten 2010 ble alle femteklassene i Halden inviterte til å utarbeide forslag om en ny «Drømmepark» i området Tyska og Hollenderen. I alt sju klasser med til sammen 178 elever fra fem skoler deltok. TeksT Og FOTO: jan BjØrkelund Det kom inn mange interessante og kreative forslag, både på papir og som modeller. Juryen kåret 29. oktober Gimle skole som vinner og, 2. desember ble alle deltakerne invitert til en samling i Brygga Kultursal. Samtlige klasser fikk diplom, det var kunstneriske innslag fra Kulturskolen og avsluttende pølsefest for barna. I resten av desember kunne alle se parkutkastene utstilt på Halden bibliotek. Den 9. mars ble elevene fulgt opp med en gratis kinoforestilling på Aladdin kino. På programmet sto «Keeper n til Liverpool», en populær og prisbelønt film for barn og unge. Femteklassingene satte pris på filmen, og stemningen i salen var god. Tur til Skövde Vinnerklassene, for det dreier seg her om to parallellklasser fra Gimle med til sammen 42 elever, har mer å glede seg til. Hovedpremien er en reise til Skövde, som er Haldens vennskapsby i Sverige. Planleggingen av turen er nå i full gang, og det kan bli mye spennende å se fram til. Reisen er planlagt å finne sted 6. 7. juni i år, og innkvarteringen vil skje på Öhns Gård, noen kilometer utenfor Skövde sentrum. Dette er et konferanse- og leirskolested tilrettelagt på en stor bondegård med mange husdyr og flott beliggenhet. Her blir det lagt opp til ulike aktiviteter 6. juni, som for øvrig er «Svenska Flaggans Dag», tilsvarende vår 17. mai. Neste dag inviterer Skövde kommune til besøk i byens populære badeland ARENA Skövde og likeledes til det spennende vitensenteret Balthazar. En femteklasse fra Norrmalmsskolan vil delta i samme opplegg, slik at man får anledning til å møte svenske barn på samme alder. Litt å se fram til for dyktige parkplanleggere i Halden, altså. Det krever både kondisjon og dyktighet å svømme tvers over Iddefjorden og tilbake igjen. Rakeng-dikt i messing Det hører til sjeldenhetene et næringslivet løfter fram en lyriker. Det gjorde imidlertid disponent Kjell Åge Skyttermoen i forbindelse med nyåpningen av Lillehammer-Bils lokaler 24. mars. Da ble det avduket en litterær tekst av tistedølen Oddvar Rakeng, som gjennom sine mange år i kulturbyen ved Mjøsa har utgitt i alt seks diktsamlinger, i tillegg til et tyvetalls bøker i ulike sjangre. Det bilrealterte diktet, hentet fra samlingen «Det nye diktet», utgitt på Tiden i 1971, er altså nå preget i en messingplate støpt ned i gulvet ved kundemottaket.
HaldenmagasineT mai 2011 9 Ny fjordby i Halden mer enn luftige planer? mange vil ha registrert at det arbeides med omfattende planer for byutvikling i de sentrale og til nå lite attraktive områdene på mølen, Tyska og Hollenderen. en del av prosjektet omfatter flytting av nåværende havn til sauøya-sør. vi skal her se på hva status er i dag.
10 TeksT Og FOTO: jan BjØrkelund. grafikk: Plenum OslO Ole-Petter Lystad i Haldenby utvikling AS har visjonene klare for framtidig utbygging av Mølen, Tyska og Hollenderen. Interessen for disse prosjektene er stor, og debatten har avspeilet mange ulike meninger om faktiske kostnader, realisme og behov. I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på hva status er i dag. Ole-Petter Lystad, som arbeider med idéutvikling og tilrettelegging av mer konkrete planer i regi av Halden Byutvikling AS, er en naturlig kilde til informasjon. Gradvis utvikling Et såpass omfattende byutviklingsprosjekt som det her er tale om kan naturligvis ikke realiseres over natten. Det kan heller ikke ferdigstilles i en sammenhengende operasjon. Mange og ulike forutsetninger må på plass underveis, eksempelvis tilrettelegging og framføring av nødvendig infrastruktur som vei, vann, avløp, energi og kommunikasjonsopplegg. Det kan også vise seg nødvendig å foreta detaljreguleringer før byggestart for enkelte av områdene. Det vil selvfølgelig også være et spørsmål om det finnes et markedsbehov og hvordan finansiering av enkeltprosjektene kan tilrettelegges. En bærende idé bak hele prosjektet er at det meste, utenom investeringer i infrastruktur og offentlige delprosjekter som parker og eventuelle kommunale bygg, skal privatfinansieres. Man snakker i denne sammenheng om behov for betydelige investeringer, og da må det selvsagt være realisme og sunn økonomi i det som bygges ut. Samordning Det første jeg vil poengtere er at utviklingen i havneområdet må ses i sammenheng med andre utviklingsprosjekter som nå er på gang, sier Ole-Petter Lystad. En ny havn på Sauøya-Sør, eller en annen og tilfredsstillende havneløsning, er forutsetningen for at vi kan starte byggearbeidene på Mølen. Likeledes er det viktig å samordne planene for sentrum med tilsvarende planer for utbygging av for eksempel Remmen. Slik vil vi unngå at sentrale elementer i de respektive utbyggingsområdene skal kollidere med hverandre. Arbeidet skjer ved hjelp av en funksjonsplan. I utgangspunktet forelå enkelte tanker og forslag til hvordan den nye bydelen skulle se ut. Etter hvert kommer nye innspill både fra eksternt hold og fra oss i Halden Byutvikling AS. Dette skal lede til en fornuftig prosess der vi starter med det som er relativt enkelt å få på plass, mens vi arbeider videre med de mer kompliserte elementene, sier Lystad. De første skrittene Ole-Petter Lystad mener at det første man kan starte med er å utvikle parkområdet og bryggene langs Tista opp mot det nye jernbaneområdet.
HaldenmagasineT mai 2011 11 Dette er idéskisser som viser hvordan utbyggingen av Mølen kan gjennomføres. Legg merke til lavbokkene og de romslige arealene som er avsatt til gang- og sykkelveier. Skissen nedenfor viser hvordan man kan åpne en kanal inn i området og på denne måten forsterke det maritime preget. Plass til småbåthavn er også avsatt i utkastet.
12 Må ha kostnadene under kontroll Enkelte har hevdet at kostnadene med bygging av så vel ny havn, som de respektive byutviklingsprosjektene på sjøsiden vil bli høye og at dette vil gjøre det vanskelig å oppnå lønnsomhet. Hva er din kommentar til det, Ole-Petter Lystad? Det er en kjent sak at grunnforholdene mange steder ikke er de aller beste, og at dette kan påvirke utbyggingskostnadene. Mitt syn er imidlertid at de fleste enkeltprosjektene skal privatfinansieres. Ingen investor vil gå inn i dette med mindre man er rimelig sikker på at de markedsmessige forholdene ligger til rette. Med andre ord at det som bygges også prises på en slik måte at det kan selges, sier Lystad. Når det gjelder flyttingen av havna til Sauøya-Sør, legges prosjektet nå ut på anbud. Det kan være fornuftig å avvente resultatet av denne prosessen før man trekker endelige konklusjoner. At det planlegges et jernbanespor helt ut til terminalområdet, mener jeg er en stor fordel. Dette gjør det mulig å tilrettelegge for direkte transport fra bane til skip, uten fordyrende og tidkrevende omlastinger. Det er også et miljø- og konkurranseargument for å bygge ny havn. I tillegg kan det tenkes alternative driftsformer for havna, slik at den nødvendige lønnsomheten i prosjektet blir sikret. Flyttingen er også en forutsetning for at vi kan starte utbyggingen av Mølen til boliger og serviceområde, sier Ole-Petter Lystad. Politisk styring Haldenby utvikling AS er et hundre prosent kommunaleid selskap. Hvordan definerer du grenseoppgangen mellom selskapet og kommunens politiske organer? Det ser jeg ikke på som noe problem, sier Ole-Petter Lystad. Haldenby utvikling AS har et styre som forholder seg til overordnede politiske signaler fra formannskap og kommunestyre. Ut i fra disse premissene foretar man styrefaglige vurderinger som vi iverksetter og følger opp i den daglige driften. Det er imidlertid svært viktig for oss å ha en god og løpende dialog med kommunens politiske organer og gi dem mulighetene til å komme med innspill før noe konkret iverksettes. Kommunalt eid I relasjon til våre eksterne samarbeidspartnere, som alle er profesjonelle eiendomsutviklere, er det også viktig å kunne håndtere forslag, forespørsler og konkrete saker på en rask, effektiv og faglig forsvarlig måte. Det vil avgjøre om vi blir sett på som en seriøs motpart. Derfor tror jeg at organiseringen av prosjektene gjennom Haldenby utvikling er en fornuftig og effektiv måte å fronte et slikt prosjekt på. Jeg vil ellers understreke at Haldenby utvikling AS er å betrakte som et fullt ut kommunalt eid selskap, og at det således er underlagt de samme kravene til offentlighet som kommunens egen primærvirksomhet. Vi opererer således ikke i noen gråsoner, sier Lystad. Både politikerne og innbyggerne i byen generelt vil kunne holde seg orientert om hva som foregår og hvilken framdrift vi har i forhold til oppgavene. Vi skal fra vår side legge betydelig vekt på å informere, fordi det er viktig at alle haldensere får innsikt i, og helst et slags eierskap til, det arbeid som skal nedlegges i regi av Haldenby utvikling AS. Et forslag til hvordan sykehjemmet og livsløpsboligene, eventuelt også andre boliger, kan bli på Tyska. Grønne lunger er viktige i disse idéskissene. I dag ser det ikke pent ut her, og det gir et dårlig inntrykk av byen når man ankommer med tog. Det har lenge vært tale om en utvikling av området, og når Jernbaneverket nå i hovedsak har ferdigstilt sine arbeider med den nye driftsbanegården, samt avgitt det aktuelle tomteområdet mot Tista, er tiden moden for oppfølging. Dette vil være kommunens ansvar. Det er også fremmet et forslag om å bygge en ny gangbro fra Nordsiden til Sydsiden, slik at tilgjengeligheten til parken og båtplassene gjøres enklere. Dette er imidlertid ikke ferdigbehandlet, sier han. Neste trinn er å komme opp med gode og spennende løsninger for jernbanetomta. I første fase vil det være midlertidige tiltak i påvente av at Jernbaneverket skal avklare alle sider av egne areal- og bruksbehov, noe som kan ta litt tid. I området ligger en del mursteinsbygninger, og disse kan gis nytt liv og innhold. Det er også viktig å få til en bedre tilkomst for bussene, og i fremtiden ser man for seg utvikling av et nytt trafikknutepunkt for offentlige transportmidler. Her er det etablert et nært samarbeid med utviklingsselskapet Rom Eiendom AS om å finne gode løsninger, sier Lystad. Nytt sykehjem Ut over dette er det nærliggende å tro at prosjektet med nytt sykehjem og livsløpsboliger lokalisert på Tyska er blant de tidlige elementene i totalprosjektet. Dette er en utbygging som prioriteres høyt på sentralt, politisk hold og som kan finansieres blant annet gjennom Husbanken. Det vil dessuten på Tyska være et restareal som eventuelt kan legges ut til boligbygging i regi av private investorer. Vi skal heller ikke glemme grøntområdet i nærheten av Tyska og Hollenderen, legger Lystad til. Her sikter han til parken som femteklassene i Halden laget utkast til i fjor høst og vinter. Vi trenger grønne lunger og områder som kan inspirere både store og små, samt eldre med redusert bevegelsesevne, sier han. Tidsaspektet Etter de ovennevnte prosjektene venter ny buss- og taxiterminal, selve utbyggingen på Mølen og videre på Hollenderen. Hva snakker vi om her? Er det år eller årtier? Vanskelig å si sikkert. Det er blant annet avhengig av hvor godt vi kan markedsføre prosjektene på kommersielt grunnlag og om det dukker opp regulerings- eller andre forhold som forsinker fremdriften. Jeg skulle likevel anta at vi har nok å henge fingrene i gjennom det kommende tiåret!
HaldenmagasineT mai 2011 13 TeksT Og FOTO: jan BjØrkelund Klare til rekrutteringsinnsats for skolene og barnehagene i Halden. Fra venstre kommunalsjef Marie Axelsen, lærer Linn Therese Nøhr, Låby skole, styrer i Karrestad barnehage Hege Kjelvik og rektor Hanne S. Bråthen ved Gimle skole. Vil du jobbe hos oss? Rekruttering er viktig ikke minst av lærere til grunnskolen og forskolelærere til barnehagene. Begge kategorier fagpersonell utdannes ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Da HiØ 29. mars arrangerte «Karrieredag», stilte Halden kommune opp med egen rekrutteringsstand. Det gjelder å sikre seg gode studenter som kan tenke seg en framtid i Halden-skolen. Tidlig kontakt Vi ser det som veldig viktig å få tidlig kontakt med studentene på førskole- og lærerstudiet, for det er mange andre som også er på dette rekrutteringsmarkedet, sier Marie Axelsen, kommunalsjef for undervisning og oppvekst. Så vel i skolene, som i barnehagene er andelen fagutdannede medarbeidere høy. Det bidrar til å sikre kvalitet på tjenestene, understreker Marie. Mentorprogram Linn Therese Nøhr er tidligere student ved HiØ og nå kontaktlærer for syvende klasse ved Låby skole. Hun har valgt nettopp å satse på en skolekarriere i Halden. Hun var ferdig utdannet i 2008, men tok et ekstra studieår i 2009 før hun kom til Låby. Vi treffer henne på Halden kommunes stand. Linn Therese håper at nye studenter skal følge hennes eksempel. Hvordan har ditt møte med Halden skolen vært? Jeg ble veldig bra mottatt. Fikk en erfaren lærer som fadder og mye bistand til å takle oppgavene i startfasen. Dette mentorprogrammet er til stor hjelp for alle som kommer til skolene direkte fra studiene, sier hun. Ut i virkeligheten Hva med overgangen fra studier til virkelighetens verden. Har det gått greit? I all hovedsak, men det er klart at man møter en annen verden i skolen enn tilværelsen i forelesningssalene. Studiene inneholdt lite om hvordan man takler oppfølging av elever, foreldremøter og de behov enkelte elever har for oppfølging fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller barnevernet. Her er det bra å ha kollegial støtte og hjelp i startfasen. Etter min tid ved HiØ har imidlertid studiene blitt mer praktisk anlagt, så dette fungerer nok bedre nå. Rekruttering At det er nødvendig for Halden kommune å være synlig i rekrutteringssammenheng er lett å forstå når vi vet at av et kull på omlag hundre studenter kommer bare ti fra Halden. Lærerstudentene og førskolelærerstudentene representerer således et vidt geografisk område der mange vil prioritere jobber i de nærområdene de opprinnelig kommer fra. Så er det bare for Marie Axelsen og hennes kolleger å overbevise dem om at en skolejobb i Halden er faglig interessant, og det å bo i Halden gir mange positive tilleggsgevinster som et mangfoldig kulturtilbud, rimelige bokostnader, flott og sjønær beliggenhet og kort vei til både Oslo, Göteborg og resten av verden. Studentene ved HiØ hadde mange framtidige arbeidsgivere å orientere seg mot under høgskolens «Karrieredag».
14 TeksT: Øyvind OTTersen Stockholm til Helsingfors med ferja TallinkSilja. Bli med på vennskapstreff i Finland Navnet Vammala er godt kjent i Halden. Byen har i mange år vært vår vennskapskommune i Finland. Nå er Vammala blitt en del av storkommunen Sastamala. I august invitertes du med på tur til nettopp Sastamala. Det er Halden-avdelingen av Foreningen Norden som arrangerer turen, og Bjørg Jacobsen håper at riktig mange vil være med på en meget interessant og spennende utflukt i østerled. Sastamala er vertskap for årets vennskapsbytreff. Sammen med våre venner i danske Ringsted og svenske Skövde er vi invitert fra torsdag 18. til lørdag 20. august. Men turen starter i Halden allerede tirsdag 16. august. For å få med oss litt mer av Finland har vi lagt til en dag i Helsingfors. Vi er hjemme i Halden mandag kveld den 22. august, opplyser Jacobsen. åpen for alle Turen er åpen for alle, ikke bare medlemmer, sier Bjørg Jacobsen. Tirsdag 16. august er det altså avreise fra Halden. Klokka 08 går bussen, og på ettermiddagen ankommer man Stockholm der ferja TallinkSilja skal ta reisefølget over Østersjøen til Helsingfors. Onsdagen tilbringes i den finske hovedstaden. Etter frokost torsdag 18. går turen til Sastamala og Hotell Ellivouri. På kvelden er det et velkomstarrangement. Fredag formiddag er fri til den enkeltes disposisjon. Deretter er det felles lunsj. Resten av dagen går med til et offisielt program med både underholdning og middag. Lørdag er det sightseeing, lunsj og avskjedskveld med supé. Søndag morgen går turen tilbake til Helsingfors, ferje videre til Stockholm og buss hjem til Halden. Påmelding Bindende påmelding innen 1. juli. Prisen per person er 6.300 kroner. Da er reise, opphold, måltider og sightseeng inkludert. Det er tillegg for enkeltrom på hotell og ferje. Husk at ferjene forlanger fullt navn og fødselsdato på alle sine passasjerer. For ytterligere informasjon og påmelding, ta kontakt med: Bjørg Jacobsen Telefon 69 19 66 09/Mobil 456 12 105 E-post: bjoerhja@online.no Hilde Jigarp Mobil 928 27 577 E-post: mt9@halden.net Sastamala: Sastamala er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har 24.500 innbyggere og et areal på 1.387 km², hvorav 96 km² er vann. Sastamala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Huittinen, Tavastkyro, Ikalis, Kankaanpää, Kiikoinen, Kumo, Lavia, Nokia, Punkalaidun, Urjala og Vesilahti. Sastamala kommune ble dannet 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av kommunene Vammala, Äetsä og Mouhijärvi.
HaldenmagasineT mai 2011 15 TeksT Og FOTO: jens Bakke Den katolske kirken som en liten katedral ligger st. Peter kirke midt i Halden by. Høyreiste hvelvinger og gotiske vinduer strekker seg mot himmelen, men fasongen er litt kort og underlig. det har sammenheng med at kirken opprinnelig var planlagt mye større.
16 Skriftestol med én dør for den som vil bekjenne sine synder og én dør for presten. St. Josef med Maria-alteret i bakgrunnen. Maria-alteret er viktig i katolske kirker. I Halden er Maria-alteret plassert i sideskipet. Fram til 1840-tallet var det forbudt for andre trossamfunn enn Statskirken å etablere seg i Norge. I 1843 fikk utenlandske katolikker lov til å danne et kirkesamfunn, og to år etter kom dissenterloven. Dermed fikk også nordmenn lov til å gå over til katolisismen. En av Norges eldste Halden var en av de første byene i Norge som fikk en katolsk menighet på 1800-tallet. Bare Oslo, Bergen og Tromsø var tidligere ute. Allerede i 1870 ble det kjøpt inn hus og tomt med tanke på å bygge et kapell. I 1872 kom pastor Henrik Blancke til Halden. Han ble drivkraften bak byggingen av den nye kirken. Kort etter at han var kommet til byen, reiste han ut i Europa for å skaffe penger. Den store misforståelsen Albert Cuypiers virket som arkitekt i Amsterdam. I mai 1873 leverte han tegninger til kirke og prestegård i Halden. Det skal ha vært en stor kirke han presenterte skisser til en korskirke med kor og tårn. Tradisjonen forteller at det store kirkeprosjektet baserte seg på en misforståelse. Pastor Blancke skal ha skrevet at byen hadde et innbyggertall på 10.000 personer, noe arkitekten tok som utgangspunkt for sine tegninger. I virkeligheten besto menigheten av et 20-tall mennesker. Reduserte planer Fjorten måneder etter at de første tegningene var presentert, kom det nye tegninger fra arkitekt Cuypiers. Han foreslo å redusere bygningens størrelse ved enten å fjerne tårnet og to vinduer på hver side, eller sløyfe koret og tverrskipet. Det ble til at man bestemte seg for det siste, men manglende midler gjorde at man også sløyfet tårnet og ytterligere et vindu. Det var tenkt som en midlertidig løsning pastor Blancke hadde ambisjoner om å utvide kirkebygget etter arkitektens tegninger. Noen år etter at kirken var oppført, ble det hentet inn anbud for tilbygg. Imidlertid reiste Blancke fra Halden, og dermed ble utvidelsesplanene skrinlagt. Gotiske hvelvinger Kirken ble innviet den 10. oktober 1877 med en festlig seremoni der byens embetsmenn og Formannskap var invitert. Haldens fremste musiker, Reissiger, sto ansvarlig for musikken. Selv om den ikke var så stor som planlagt, var det en imponerende kirke den lille menigheten fikk reist. Den er oppført som en gotisk basilika med høyt midtskip og smalere sideskip, adskilt med høye søyler. Dette er den samme konstruksjon som man finner i Nidarosdomen. Med murte hvelvkapper har kirken en eventyrlig akustikk. Den lange etterklangen i rommet gjør den til en spennende arena for musikk. Om kirken ikke er stor, kan den likevel by på lyd som i en katedral. Kanskje var det manglende erfaring med å mure gotiske teglstenshvelv som gjorde at kirken ble oppført med noen svakheter. Like etter at den ble tatt i bruk, oppdaget man sprekker i buene, og i 1880 forsterket man hvelvingene med kraftige jernstenger. En internasjonal menighet Både menighet og kirke fikk sitt navn etter apostelen Peter. Vår lokale Peterskirke ligger under Oslo
HaldenmagasineT mai 2011 17 Om kirken ikke er stor, kan den likevel by på lyd som i en dral. kate- Dronning Josefines skap. Josefine, gift med kong Oscar I, var katolikk. Hun donerte store gaver til den katolske kirken i Oslo, blant annet dette skapet, som nå står i sakristiet i St. Peter kirke i Halden. katolske bispedømme, som igjen ligger under paven i Roma. Helt siden den katolske menigheten ble etablert i Halden for 150 år siden, har den vært samlingssted for innvandrere. I dag er den mer internasjonal enn noen gang. Etter andre verdenskrig kom det en del polske flyktninger til Halden. Mange nederlendere bosatte seg også i distriktet, og etter oppstanden i Ungarn i 1956 kom en del ungarere. Atomen har ført folk fra mange land til Halden, og på 1970- og 1980-tallet tok byen imot båtflyktninger fra Vietnam. De siste årene har det igjen kommet mange polakker, og sammen med en del nordmenn har menigheten vokst til nærmere 400 medlemmer. Også kirkebygget bærer preg av internasjonale kontakter. Kirken ble restaurert i 1949. Da fikk den nye glassmalerier og skulpturer, og nederlenderne Ben og Beni Dons malte dekorasjoner på veggene. Nylig fikk kirken nytt yttertak, men gamle lekkasjer har gjort at det er behov for en innvendig oppussing. Det er allerede samlet inn en del penger fra fjern og nær, blant annet er det kommet 50.000 euro som gave fra Tyskland. åpen kirke Den katolske kriken har tradisjon med langt flere messer en hva vi finner i Den norske kirken. I St. Peter kirke er det alltid messe på søndager på norsk og enkelte ganger også på polsk. Det er messe på tirsdagskvelder, og på lørdag kan det være messe på engelsk. Kirken har en hyggelig hage. Her er det olsokfest i juli måned, og 17. mai er det åpen kirke og kafé. Sankt Olav er Norges nasjonalhelgen, men han er aldri kanonisert av paven i Roma. Like fullt regnes han som en lokal helgen og hører derfor naturlig hjemme i en norsk katolsk kirke.
18 TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen Ester Margrete Jensen trives som frivillig, og Bodil Svendsen (t.h.) setter stor pris på det de frivillige gjør for beboerne på Halden sykehjem. Solveig Odden (t.v.) i hyggelig samtale med Gerd Fosby under en av aktivitetene. mange gruer seg til å komme på sykehjem. de ser for seg en tilværelse med lite aktivitet og begrenset sosialt samvær. men de aller fleste får seg en positiv overraskelse. ikke minst takket være en ivrig stab av frivillige som sørger for trivselstiltak så godt som hver eneste dag. jeg er full av beundring for hva disse menneskene legger ned av jobb og omtanke for sine medmennesker. Frivillige skaper trivsel Lisbeth Bjerke er trivselskoordinator i Halden kommune. Dette sier Lisbeth Bjerke, trivselskoordinator på Halden sykehjem. Hun skal også jobbe rettet mot hele sykehjemsenheten, som innbefatter Halden sykehjem, Karrestad sykehjem, Iddebo sykehjem og Solheim senter. Det er allerede igangsatt en del aktiviteter på alle steder, og hennes oppgave blir å motivere og inspirere til utvikling og vekst. Alle stedene er i gang med å knytte til seg frivillige, men det er behov for flere. Lisbeth Bjerke vil gjerne ha kontakt med deg om du kan tenke deg å gi noen timer i uka eller måneden på et av stedene. Vi kjører kurs for ansatte og frivillige. En av mine oppgaver er å koordinere og
HaldenmagasineT mai 2011 19 Noen av oss er så gamle at vi lett kunne blitt forvekslet med dem som bor her. Halden sykehjem er helt i toppsjiktet i landet når det gjelder trivelige boforhold. Et knippe frivillige samlet mellom ulike aktiviteter på Halden sykehjem. Fra venstre Nel Hafsrød, Sissel Haugene, Helga Oppsand, Ester Margrete Jensen, trivselskoordinator Lisbeth Bjerke, Solveig Odden, Ursula Holmberg, Inger Kristoffersen og Reidun Olsen. på sykehjemmet administrere den frivillige innsatsen på sykehjemmet. Det er en særdeles givende oppgave, for det er helt utrolig hvor positive mennesker jeg omgås til daglig. Vi har om lag tretti frivillige, og disse gjør en helt fantastisk jobb, sier Bjerke. Vi får takke for godordene og gjengjelde med å si at uten Lisbeth ville det ikke vært slik. Hun er kjempeflink til å legge forholdene til rette for oss, sier gjengen av frivillige, lett gjenkjennelige i røde eller blå T-skjorter påtrykt teksten «Felles omsorg gir glede». T-trøyene har vi på oss av flere grunner. Det gir oss en identitet, samtidig som beboerne kjenner oss lett igjen. Det er også viktig for de ansatte å vite hvem som er beboere og hvem som er frivillige hjelpere. For noen av oss er så gamle at vi lett kunne blitt forvekslet med dem som bor her, sier den uniformerte gjengen, som ler godt av sin egen uhøytidelighet. Lovpålagt aktivitet Å drive med trivselstiltak er ikke bare noe vi gjør for å være hyggelige. Aktivitet på sykehjem er nedfelt i lovverket. Beboere på sykehjem har rett til et sosialt liv og meningsfylte aktiviteter. Men for oss handler det slett ikke bare om å gjøre det vi må. Vi gjør det vi synes beboerne som medmennesker har både krav på og masse glede av. Det gir oss veldig mye å se at de gamle har det godt. De frivillige gjør dette av godhet og omsorg, men også av hensyn til seg selv. De trenger selv et nettverk. Mange har fått god tid etter at de ble pensjonister. Derfor setter de stor pris på å fylle noe av den ekstra fritiden med meningsfylte aktiviteter, samtidig som de investerer i egen helse. Og det er vel ikke noe som er så meningsfylt som å gjøre noe godt for andre, sier Lisbeth Bjerke, som mener at Halden sykehjem er helt i toppsjiktet i landet når det gjelder trivelige boforhold. Skulle bare mangle! De som bor her fortjener det beste. Et sykehjem skal ikke være en
20 Gunnar Bigum og Erna Mathisen koser seg med kaffe og vafler. Evigunge Karin Lykke-Seest underholdt med sprudlende pianomusikk. Bildetekst bildetekst bildetekst De frivillige er utstyrt med lett gjenkjennelige T-skjorter. Lillian Hansen setter stor pris på muligheten hun har til å tegne og male. Her foran en utstilling av arbeider mange av beboerne har bidratt med. oppbevaring av mennesker. Det er et hjem der man spiser, sover og får vasket seg. Men også et hjem der man kan få et så fullverdig liv som mulig under de gitte omstendigheter, sier Bjerke, som også understreker at mange pårørende gjør en flott jobb. Men ikke alle har pårørende i nærheten. Og de som har det, kan ikke forvente at pårørende skal stille opp til enhver tid. Derfor kommer vi inn med aktiviteter som beboerne setter stor pris på. Pårørende må forresten gjerne ta kontakt med meg dersom de har meninger og ideer. Det er i alles interesse at vi driver gode og meningsfylte tiltak. Dessuten er det alltid nyttig Et sykehjem skal ikke være en oppbevaring av mennesker. med god kommunikasjon. På den måten vet alle hvem som gjør hva, sier Lisbeth Bjerke. Det er viktig å se helheten i tilbudet, sier hun. Jeg må tenke på både beboerne, frivillige, pårørende og selvfølgelig personalet på sykehjemmet. Til sammen skal vi sørge for at alle på Halden sykehjem trives hver dag hele året, sier hun. 30 frivillige Lisbeth Bjerke rår over en stab av drøyt tretti frivillige. Halvparten av dem kommer via Frivilligsentralen. Resten er direkte rekruttert til sykehjemmet. Det er en utrolig positiv gjeng. Jeg blir rett og slett glad av å se dem, sier Bjerke. Det er ikke til å legge skjul på at det er stor overvekt av godt voksne damer. Ja, det er riktig. Den eldste frivillige vi har er 80 år! Den yngste er 40. Vet egentlig ikke hvorfor det er en så klar kvinnedominans i staben. Kvinner er kanskje mer vant til å være omsorgspersoner. Jeg må imidlertid innrømme at jeg mer enn gjerne skulle hatt flere mannfolk. Vi har tre menn, og de gjør en flott jobb, men jeg ønsker meg langt flere. Riktignok er det flest kvinnelige beboere på sykehjemmet, men de mannlige beboerne vil sikkert også sette pris på mannlige frivillige. Kanskje savner de en å snakke fotball med, eller noen andre «mannetemaer», for den saks skyld. Konkurranser,