Studieplan Bachelor i Hotelledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 105/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16 (HK-sak 6/16) Gjelder kull 2015-2018 Side 1 av 17
Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 4 3. Studiets struktur... 5 3.1 Studieløpsemner 1.-3. studieår... 7 3.2 Fellesemner 1.-3. studieår... 9 3.3 Valgfag fjerde semester... 11 3.4 Bacheloroppgave... 13 4. Ut- og innveksling/internasjonalisering... 13 5. Undervisnings- og vurderingsformer... 15 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning... 15 5.2 Eksamens- og vurderingsformer... 16 2
1. Innledning Hotellnæringen er en voksende næring i Norge og den viktigste av reiselivsnæringene. Hotellnæringen er preget av store kjeder men med mange frittstående små og mellomstore bedrifter spredd over hele landet i byer og distrikter. Næringen har et sterkt behov for medarbeidere med høy kompetanse innenfor økonomi, ledelse og markedsfag. Dette er kjerne områder ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolens bachelor i Hotelledelse tar sikte på å gi studentene en faglig plattform for moderne ledelse av hotelldrift. Studieprogrammets relevans i forhold til næringens behov blir ivaretatt gjennom dialog med næringens bedrifter og organisasjoner og med gjesteforelesere fra næringen. Markedshøyskolen er den eneste institusjon som tilbyr denne utdanningen i Oslo og på Østlandet. Høyskolen har en økende studentmasse og en markedsandel på omkring 50 % på landsbasis. Utdanningen er tydelig posisjonert mot å skape kundeverdier gjennom dyktiggjøring av studentene på fagområdene hotell- og restaurantdrift, markedsføring, salgsledelse og lønnsomhet. Det siste med vekt på inntektsstyring gjennom Revenue Management. Markedshøyskolens interne fokus på forretningsdrift og forretningsforståelse kombinert med et forskningsfokus på markedskunnskap blir i studiet overført på aktuelle problemstillinger innenfor hotell- og restaurantledelse. Markedshøyskolen har et voksende miljø for forskning og utdannelse innen forbrukeratferd, markedsføring, reiseliv og opplevelser. Dette miljøet bidrar også med styrke og faglig innhold til utdanningen i Hotelledelse. 3
2. Læringsutbytte Ved endt utdanning skal kandidaten ha kunnskaper på følgende områder: Sentrale temaer med relevans for hotelledelse innenfor forretningsforståelse, økonomi og lønnsomhet, administrasjon, kommunikasjon, ledelse, salg og markedsføring, hotell- og restaurantdrift generelt og spesielt innen Revenue Management. Kandidaten vil kjenne til forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet og hvor kildene til ny kunnskap finnes. Studiet i Hotelledelse vil gi kandidaten følgende ferdigheter: Kandidaten kan anvende etablert faglig kunnskap, samt ha ferdigheter til å finne og anvende ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fagområdene i studiet, vise refleksjon og kritisk holdning til anvendelse av kunnskap, beherske faglige verktøy som går inn i studiet, og da spesielt knyttet til fagområdet Revenue Management og markedsundersøkelser. Den generelle kompetansen som bygges opp gjennom studiet gir kandidaten innsikt i de for bransjen viktige yrkesetiske problemstillinger, og herunder bl.a. prosjektledelse og deltakelse i prosjektsamarbeid. Videre utvikles evnen til å formidle skriftlig og muntlig sentrale faglige temaer. Kunnskap som gir bakgrunn for å diskutere bransjens og næringens utvikling og innovasjon tillegges vekt i studiet. 4
3. Studiets struktur Bachelor i Hotelledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling samt en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studenter ved Markedshøyskolen kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i Hotelledelse og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen hotelledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra alle valgfag som tilbys ved Markedshøyskolen, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter 1.-3. studieår 5
Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Hotelledelse 2015-18 Fellesemner 1. semester (høst) Hotell- og restaurantdrift Gastronomi, Food and Beverage Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Destinasjonsorganisering Hotelldesign, arkitektur og logistikk Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Revenue Management for serviceindustrien Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Service og vertskap Salgsledelse og Channel Management Interkulturell kommunikasjon og ledelse Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Strategisk Revenue Management Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Tabell 2. Oppbygging av emner 1.-3. studieår (Endret i HK-sak 6/16) 6
3.1 Studieløpsemner 1.-3. studieår Emner á 7,5 stp Beskrivelse Hotell- og restaurantdrift Gastronomi, Food and Beverage Destinasjonsorganisering Hotelldesign, arkitektur og logistikk Personalledelse Revenue Management for serviceindustrien Dette emnet er et introduksjonskurs som gir innføring i hotell- og restaurantdrift som fagområde. Emnet gir både en historisk tilnærming, forklarer hotellets rolle i samfunnet, og gir en oversikt over de viktigste utfordringene tilknyttet hotell- og restaurantledelse. Ulike hotell- og restaurantkonsepter, kjeder, franchise og frittstående hoteller gjennomgås både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Videre diskuteres gjester og kundesegmenter, herunder ulike kategorier av gjester og formål med oppholdet. Emnet ser også på hotell- og restaurantbransjen i et reiselivsperspektiv, både som en del av en destinasjon, og som attraksjon i seg selv. Målet med emnet er å gjøre studenter i hotell- og restaurantfag skikket til å forstå mat og drikke både som instrumentelt, gastronomisk, sosiologisk og kulturelt fenomen. De skal vite hva det vil si å drive en restaurant. Samtidig skal de få et innblikk i norsk mat- og drikkekultur, hvilke eksplisitte og implisitte regler som gjelder når man spiser, hvordan man spiser, hva man spiser og med hvem man spiser. Det blir i kurset også lagt spesiell vekt på: Utvikling av mat og drikkekonsepter, menyer og menyplanlegging, prising og pristeknikker, innkjøp og lagerhåndtering av mat og drikke, produksjon og servering av mat og drikke, økonomi, svinnproblematikk. bemanning, kvalitetssikring av drift av mat- og drikkeavdelinger, bransjetrender. Emnet omhandler hotellets rolle i destinasjonen og omvendt, samt hotellets betydning for destinasjonsutvikling, posisjonering og drift. Det legges vekt på at studentene får innsikt i hotellet som en del av en større enhet, og dets betydning for konsept, posisjonering, markedsføring, lønnsomhet og drift. Dette gir videre innsikt i hotellets rolle i forhold til destinasjonsselskap, og hvilken betydning dette har for bilaterale avtaler, makt, konflikter og synergier i ulike destinasjoner. Emnet gir innsikt i to områder som kobles sammen, nemlig arkitektur og logistikk. Emnet gir innsikt i ulike tradisjoner innen arkitektur, og hvilken betydning dette har for hotellers uttrykk gjennom historien. Videre tar emnet for seg arkitekturens betydning for hotellet som attraksjon og som visualisering av konsept. Ved siden av den estetiske siden av arkitektur, gis det også innsikt i arkitekturens praktiske betydning for drift av hotellet. Funksjonalitet som romplassering, effektiv logistikk, servering og tilrettelegging for gjester behandles for å synliggjøre hvordan lønnsomhet, effektivitet og kundetilfredshet kan hemmes eller fremmes av arkitektoniske løsninger. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnet Hotel- og restaurantdrift. Emnet er todelt. I første del vil studentene få innsikt i utvalgte deler av HR-faget. Dette vil være grunnleggende HR-faglige temaer, som en leder innenfor hotell- og restaurantbransjen bør beherske, herunder en kort innføring i HMS, regler for ansettelser/oppsigelser, overordnet om tariffavtale/lønnsdannelse og arbeidslivets spilleregler for drøftinger ved drifts- og organisasjonsendringer. I andre del vil det bli lagt vekt på å gi studentene innsikt i teori og praksis for prestasjons- og organisasjonsutvikling. Her legges det særlig vekt på å initiere og lede endringsog forbedringsarbeid som skal føre til bedre lønnsomhet og økt kundetilfredshet. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnene i Organisasjonspsykologi, samt Hotell- og restaurantdrift. Emnet gir innsikt og forståelse i hva Revenue Management er, og hvordan dette kan praktiseres i reiselivsnæringen. Emnet tar for seg grunnprinsippene innen fagområdet og forutsetningene for at Revenue Management skal kunne benyttes i reiselivsnæringen. Sentralt står utfordringene rundt implementering av Revenue Management i en reiselivsbedrift. Emnet bygger på forkunnskaper fra kurs i 7
Hotell- og restaurantdrift. Salgsledelse og Channel Management Service og vertskap Interkulturell kommunikasjon og ledelse Strategisk Revenue Management Salgsledelse og Channel Management bygger videre på grunnleggende kunnskap fra Revenue Management for serviceindustrien. Utøvelsen av Revenue Management er et samspill mellom fagområdene salg, markedsføring, drift og Revenue Management. Emnet legger vekt på forståelse for salgsplanlegging og salgsledelse, Channel Management og Key Account Management som instrumenter for vellykket og lønnsom implementering og drift av Revenue Management i hotell- og reiselivsbransjen. Studentene skal få innsikt i grunnleggende utfordringer ved serviceledelse med vekt på vertskapsrollen. Det legges særlig vekt på servicefagets særegenhet og betydningen av kundeforståelse, herunder forventning og opplevelse. Videre tar emnet for seg service som prosess med spesiell vekt på samspillet for å skape en tydelig vertskapsopplevelse, samt den særlige betydningen av det personlige servicemøtet, og personlige og kulturelle forutsetninger som kreves for å skape vertskapsopplevelsen. Mulighetene som ligger i samspill mellom et tydelig serviceløfte og klagehåndtering. Operasjonelle utfordringer i etterlevelse av serviceløftet og vertskapsrollen, samt operasjonell oppfølging og videreutvikling. Det legges vekt på å lære studentene å trekke praktisk relevant kunnskap ut av teori og forskning på området. Gjennom case og prosjektarbeid bringes anvendelsen av teorien i sammenheng med hotelledelse. Emnet har som mål å utvikle studentenes kunnskap og innsikt i hotellindustrien som arena for global kultur og interkulturell kommunikasjon. I en internasjonal bransje som hotellvirksomhet er det spesielt viktig å fokusere på god forståelse og kommunikasjon i relasjon til kunder og medarbeidere fra svært ulike kulturer. Både kunde- og medarbeiderperspektivet vil bli utforsket og analysert som arena for gjensidig forståelse og samhandling på tvers av kulturelt baserte forskjeller og likheter. Mellommenneskelig kommunikasjon analyseres som en prosess og belyses i et kontekstuelt og komparativt perspektiv. Studenten får øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Ledelse i flerkulturelle bedriftsmiljøer blir vektlagt Strategisk Revenue Management bygger videre på kunnskap fra emnene Revenue Management for serviceindustrien og Salgsledelse og Channel Management. Emnet gir utfyllende kunnskap om teoriene og den praktiske anvendelsen av Revenue Management i servicenæringen. I emnet omhandles den strategiske forankringen av Revenue Management i serviceindustrien med spesiell vekt på hotell- og restaurantbransjen. Studentene får utdypet sin forståelse for ulike typer prisstrategier, særlig strategisk verdibasert prising, kapasitetsstyring, prognose og beslutningsmodeller, samt de økonomiske aspektene ved implementering og drift av Revenue Management. I tillegg fokuseres det på kundenes adferdsmønster og respons i forbindelse med innføringen av Revenue Management i reiselivsnæringen. Revenue Management i forhold til ulike bransjeprofiler studeres, og det jobbes med aktuelle Revenue Management cases fra reiselivsbransjen. Tabell 3. Studieløpsemner 1.-3. studieår 8
3.2 Fellesemner 1.-3. studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i 9
kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner 1.-3. studieår 10
3.3 Valgfag fjerde semester 1 valgfag (med forbehold om endringer i antall emner og studiepoeng pr emne) Bedriftsøkonomisk analyse Bærekraftig markedsføring Endringsledelse og innovasjon Event Management Beskrivelse Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene kunnskap om viktige temaer innen bærekraftig markedsføring, herunder kunnskap om forbrukeratferd og bærekraft, bedrifters påvirkning på miljøet og samfunnet, bedrifters samfunnsansvar og markedsføring av bærekraftige produkter og tjenester. Emnet vil bli undervist i fire moduler: Forbrukeratferd og bærekraft, grønn markedsføring, bedriftens samfunnsansvar og bærekraftige verdikjeder og nettverk. Kompetansen emnet gir vil være nyttig i de fleste jobber relatert til markedsføring og kommunikasjon. Etter endt emne skal studentene ha ferdigheter til blant annet å utvikle, markedsføre og selge bærekraftige produkter og tjenester, samt samarbeide med andre aktører om bærekraftig markedsføring. Emnet skal gi studentene grunnlag for å jobbe i skjæringspunktet mellom markedsføring, miljø og samfunnsansvar. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet vil innledningsvis gi et innblikk i markedet og interessegrupper. Deretter vil events/arrangementer bli satt i sammenheng med den interne og eksterne merkebyggingsprosessen. Emnet vil gi innsikt i områder hvordan events gjennomføres som innenfor sport, kultur og reiseliv og hvordan events brukes internt for blant å styrke organisasjonskulturen. Videre vil emnet understreke eventets fire faser; nemlig planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Planleggingsfasen vil ta utgangspunkt i kundens behov og intensjon, og tilgjengelige ressurser. 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 11
Internasjonal markedsføring International Business Communication (tilbys på engelsk) Ledelse og personlig lederskap Reklame og visuell kommunikasjon Varehandelsledelse Emnet gir studentene innsikt og forståelse for de arbeidsbetingelser som norske bedrifter møter når de internasjonaliseres, og evne til å analysere, velge og begrunne strategier for å lykkes på markeder utenfor Norge. Kulturelle forskjeller, forhandlinger og bruk av Internett er temaer som blir særskilt viktig når bedrifter ekspanderer ut av sitt hjemmemarked. Ulike kulturer blir gjennomgått, og med spesielt fokus på de såkalte BRIC(S) landene, Brasil, Russland, India, Kina og (Sør)Afrika. Valgfaget gir en teoretisk og praktisk innføring i internasjonale forhandlinger på engelsk slik at studenten kan informere, påvirke, overbevise og finne løsninger mellom parter som ofte har forskjellig kulturell og språklig bakgrunn. This course will be offered as an elective course to MH students and to exchange students. It will be taught in English. The central goal in this course is to enhance the students communicative competence in international business communication. The course offers special insight into good communication strategies relevant for international business. Students will develop practical oral and written skills in business to business and business to customer communication. The students will gain knowledge about cross-cultural business communication, international negotiations and business ethics and learn general principles for professional business communication. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse, lederskap og personlig utvikling. Studenten skal ha særlig kunnskap om rollemestringsperspektiver, samt personlige utviklingsstrategier. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie, egenart og plass i samfunnet. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i relevante etiske og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse, og knytte dette til sin evne til å ta beslutninger og foreta valg. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap. Studenten skal etter endt emne kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring på problemstillinger knyttet til ledelse, og kunne foreta begrunnede valg og handlinger. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Emnet gir studentene bred kunnskap om temaer innen bærekraftig markedsføring. Som følge av voksende miljøproblemer og press fra kunder, aksjonærer, myndigheter og andre, er bedrifter i økende grad opptatt av å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og å bruke miljø og samfunnsansvar i sin markedsføring. Emnet gir en innføring i utfordringer innen bærekraft og samfunnsansvar, hvordan bedrifter kan arbeide med grønn markedsføring alene og sammen med andre organisasjoner, temaer innen forbrukeratferd, merkevarer og bærekraft, teorier og praktiske problemstillinger innen samfunnsansvar og etikk, og bærekraftig og ansvarlig forretningsutvikling Tabell 5. Valgfag 4. semester (med forbehold om endringer) 12
3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Bacheloroppgave Beskrivelse I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6.semester 4. Ut- og innveksling/ Internasjonalisering Ved Markedshøyskolen tilrettelegges det for ut- og innveksling 4. semester. Markedshøyskolen har følgende mobilitetsprogram: - Erasmus exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - Study Abroad, for Markedshøyskolens studenter, utenfor Europa All studentmobilitet ved Markedshøyskolen forutsetter at det foreligger institusjonelle avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon, her utenlandsk institusjon og Markedshøyskolen. Markedshøyskolen ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. For innvekslingsstudenter publiseres informasjon om mobilitetsprogram, emner som gjennomføres på engelsk og søknadsbetingelser på Markedshøyskolens engelskspråklige webside. For Markedshøyskolens utvekslingsstudenter gjennomføres informasjonsmøter om gjeldende mobilitetsprogram og informasjon publiseres på læringsplattformen Luvit. For utvekslingsstudenter stilles det karakterkrav og krav til motivasjonssøknad og/eller intervju. Emner som gjennomføres ved utenlandsk institusjon skal forhåndsgodkjennes av faglige studieledere, tilsvare 30 studiepoeng/ects og kunne innpasses i bachelorgrader som 13
utstedes ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen har som målsetting å sende få, men godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. Internasjonalt kontor på høyskolen ble opprettet i 2011 og er ansvarlig for ovennevnte mobilitetsprogram. 14
5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Markedshøyskolens studiemodell har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner Studieløpsemner Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner etc. Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 15 sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken 1.-3. studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett 15
på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner og bedriftsbesøk Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Eksamensformene er alt fra muntlige presentasjoner eller tre timers individuelle eksamener til større gruppeoppgaver som strekker seg over et helt semester. Det tilstrebes at evalueringsformen er godt tilpasset det enkelte emnes mål og egenart, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studieløpet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige 16
vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Studentene skal bli vant til å stå foran forsamlinger og presentere ideer, rapporter, være møteledere etc. Muntlige presentasjoner kan benyttes som frittstående vurderingsform eller inngå som en del av Markedshøyskolens øvrige vurderingsformer. Vurderingen i studiet vil hovedsakelig gjennomføres på én av to måter, eller som en kombinasjon av disse: studentene avlegger skriftlig eksamen ved avslutning av de forskjellige emnene studenter leverer deleksamen (prosjektgrupper) der også muntlig eksamen (presentasjon) kan inngå. Det er mange emner som bruker deleksamen og denne form for evaluering har den fordelen at studentene også lærer hvordan de skal få medlemmene i en prosjektgruppe til å samarbeide om et felles resultat. I enkelte emner vil det være aktuelt med eksamen av typen pensumsjekk som vil være individuell og vurderes til Bestått/Ikke bestått. Markedshøyskolen praktiserer muligheter for kontinuasjonseksamen. For utfyllende informasjon angående eksamen, se Markedshøyskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Retningslinjer for vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved Markedshøyskolen (godkjent i Undervisningsutvalget). 17