UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover Behovet for fagarbeidere i 2017 og antall lærlinger fra 2015 Buskerud fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda september 2013
Innhold 1. SAMFUNNSKONTRAKTEN... 6 2. FRAMTIDIG BEHOV... 6 3. KUNNSKAPSLØFTETS STRUKTUR... 7 3.1 Fleksible opplæringsløp... 8 3.2 Grunnkompetanse... 8 3.3 Forholdet mellom elever og lærlinger... 8 4. UTDANNINGSPROGRAM FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK... 9 4.1 Anleggsteknikk... 10 4.2 Byggteknikk... 10 4.3 Klima, energi og miljøteknikk... 11 4.4 Overflateteknikk... 11 4.5 Treteknikk... 12 4.6 Særløp... 13 5. UTDANNINGSPROGRAM FOR DESIGN OG HÅNDVERK... 13 5.1 Aktivitør... 14 5.2 Blomsterdekoratør... 14 5.3 Børsemaker... 14 5.4 Båtbyggerfag... 15 5.5 Design og doudji... 15 5.6 Design og gullsmedhåndverk... 15 5.7 Design og tekstil... 16 5.8 Design og trearbeid... 16 5.9 Frisør... 17 5.10 Interiør og utstillingsdesign... 17 5.11 Pianostemming og pianoteknikk... 18 5.12 Smed... 18 5.13 Ur- og instrumentmaker... 18 5.14 Særløp... 19 6. UTDANNINGSPROGRAM FOR ELEKTROFAG... 19 6.1 Automatisering... 20 Side 2 av 43
6.2 Data og elektronikk... 21 6.3 Elenergi... 21 6.4 Flyfag... 22 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk... 22 7. UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG... 23 7.1 Ambulansefag... 23 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag... 24 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk... 24 7.4 Helsearbeiderfag... 25 7.5 Helseservicefag... 25 7.6 Hudpleie... 26 8. UTDANNINGSPROGRAM FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON... 26 8.1 Medier og kommunikasjon... 27 9. UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK... 27 9.1 Akvakultur... 28 9.2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag... 28 9.3 Fiske og fangst... 28 9.4 Heste- og hovslagerfag... 29 9.5 Landbruk og gartnernæring... 29 9.6 Reindrift... 30 9.7 Skogbruk... 30 10. UTDANNINGSPROGRAM FOR RESTAURANT- OG MATFAG... 31 10.1 Kokk- og servitørfag... 31 10.2 Matfag... 31 11. UTDANNINGSPROGRAM FOR SERVICE OG SAMFERDSEL... 32 11.1 IKT-servicefag... 33 11.2 Reiseliv... 33 11.3 Salg, service og sikkerhet... 34 11.4 Transport og logistikk... 34 12. UTDANNINGSPROGRAM FOR TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON... 35 12.1 Arbeidsmaskiner... 35 12.2 Bilskade, lakk og karosseri... 36 Side 3 av 43
12.3 Brønnteknikk... 36 12.4 Industriell møbelproduksjon... 37 12.5 Industritekstil og design... 38 12.6 Kjemiprosess... 38 12.7 Kjøretøy... 39 12.8 Laboratoriefag... 40 12.9 Maritime fag... 40 12.10 Industriteknologi... 41 12.11 Særløp... 42 13. KONKLUSJON... 43 Side 4 av 43
Forord Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud. Yrkesopplæringsnemnda har gitt sin tilslutning til Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette rådet om Fagopplæring i Buskerud framover - er vedtatt i Yrkesopplæringsnemndas møte 19. september 2013. Drammen, 19.09.2013 Fredrik Svendsen Yrkesopplæringsnemndas leder Side 5 av 43
1. Samfunnskontrakten Samarbeidet om fag- og yrkesopplæringen ble i 2011 fornyet med en Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Samfunnskontrakten ble forankret lokalt av Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud i februar 2012. Ett av resultatmålene er at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20% i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011. Samfunnskontrakten følges opp på ulike vis av partene, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor. NHO Buskerud, LO Buskerud og Buskerud fylkeskommune samarbeider i tiltaket Aksjon lærebedrift. Her er hovedfokuset rettet mot arbeide med å etablere flere lærebedrifter og legge til rette for et økende antall inngåtte lærekontrakter. Videre støtter fylkeskommunen 3 ulike prosjekter i regi av opplæringskontor eller annet samarbeid mellom lærebedrifter 2. Framtidig behov Hva skjer framover? Videregående opplæring skal forberede til aktiv deltakelse I arbeids- og samfunnsliv. Kunnskapsskolen skal gi økt læringsutbytte med høy relevans for individet og samfunnet. Hva skal til for at morgendagens arbeidsliv får kvalifisert arbeidskraft av dagens unge? Det har den siste tiden skjedd store endringer i næringsstrukturen i Buskerud. Store solide lærebedrifter som Norske Skog Follum og Sødra Cell Tofte AS finnes ikke lenger. NAVs bedriftsundersøkelse viser på landsbasis at den største etterspørselen etter arbeidskraft er relatert til eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Dette er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Denne næringen har vekst både i sysselsetting og bruttoproduktet, og har den høyeste andelen som forventer økt bemanning det kommende året. Blant denne sammensatte næringsgruppen finnes det nok i dag svært få lærebedrifter, og det kan også synes usikkert om det er en vesentlig andel av potensielle lærebedrifter. NAVs bedriftsundersøkelse skulle gjerne ha gitt oss mer om forventningen i arbeidslivet i Buskerud, men svarprosenten i Buskerud var så lav at NAV Buskerud ikke har analysert dette utvalget nærmere i år. Vi har likevel valgt å støtte en del av våre vurderinger til tendenser i undersøkelsen, da Buskerud i mange sammenhenger framstår som et Norge i miniatyr, som 5% av landet. Med fag- og yrkesopplæringens tette samarbeid om læringsarenaer, har arbeidslivets organisasjoner bidratt til at nye fagarbeidere kan formes tett på et nærliggende behov. Tilgangen på læreplasser er vesentlig både som opplæringsarena og for å gi ungdom en unik inngangsport til arbeidsmarkedet. Et samarbeid om læreplasser er essensielt for at fylkeskommunen kan innfri sitt ansvar for videregående opplæring. Side 6 av 43
Ved å stille læreplass til disposisjon påtar lærebedriften seg et ansvar for å gi opplæring til lærlingen, og kan selv velge metode for opplæringen og hvordan de kombinerer dette med verdiskaping i bedriften. Lærebedriftens ansvar for lærlingen skiller seg fra bedriftens ansvar knyttet til utplassering av elever og andre former for samarbeid om videregående opplæring. Tilgangen på læreplasser er det viktigste signalet fylkeskommunen kan benytte for å vite om arbeidslivet ønsker dagens ungdom som framtidige fagarbeidere. Foreløpige signaler i tilknytning til arbeidet med regional plan for næringsutvikling og verdiskaping er at mange er opptatt av å styrke sammenhengen mellom videregående opplæring og næringslivets behov. 3. Kunnskapsløftets struktur Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir 1-2013: Kunnskapsløftet om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Partene i arbeidslivet er representer t i de faglige rådene som bidrar til utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for vg1, vg2 og vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av arbeidslivet å ta inn lærlinger. I St. meld. 20 (2012/2013) På rett vei er det varslet at departementet vil styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette arbeidet gjennomføres nå gjennom oppdrag til de faglige rådene. Kunnskapsløftets struktur med et stort omfang i fagene prosjekt til fordypning på vg1 og vg2 gir økte muligheter for samarbeid mellom skoler og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp, som kan tilpasses den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. I St. meld. 20 (2012/2013) er det videre varslet at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av totaltimetallet for å øke mulighetene for veksling i opplæringsløpet. Konkret oppfølging av dette er foreløpig ikke kommet på høring. Ønsket om utprøving av vekslingsmodeller er også uttalt i Kunnskapsskolen. Begrensningene for samarbeid finnes etter hvert i stadig mindre grad i lovverket, men ligger i større grad i skolenes og lærebedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten. Spørsmålet om tilgangen på læreplasser er stilt og svarene er tolket ut i fra at svarene baserer seg på hovedmodellen for opplæring i det aktuelle lærefaget. Læreplass som begrep tydeliggjør at det er lærebedriften som har ansvaret for opplæringen til forskjell fra annet samarbeid innen videregående opplæring. Det har foreløpig ikke kommet initiativ fra lærebedrifter eller opplæringskontor for å utvikle vekslingsmodeller. Spørsmålene om behovet for fagarbeidere er stilt og svarene er tolket som at det skal dekke hele behovet for fagarbeidere uavhengig av hvordan fagbrevet er oppnådd. Side 7 av 43
3.1 Fleksible opplæringsløp Det arbeides for å legge bedre til rette for at flere kan gjennomføre større deler av opplæringsløpet i lærebedrift, og utnytte den fleksibiliteten det er rom for. Et tettere samarbeid med lærebedrifter må etableres for å klarlegge hvilke som ønsker en økt bruk av denne muligheten. Det vises i denne sammenheng til oppfølging av HUU-sak 13/9. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærlinger i andre opplæringsløp i faget innlemmet. 3.2 Grunnkompetanse Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring. Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. De siste årene har om lag 80 ungdommer årlig avsluttet sin videregående opplæring som lærekandidat med opplæringskontrakt med en lærebedrift. Etableringen av lærekandidatkoordinatorer ved de videregående skolene har styrket overgangen til opplæringskontrakt for ungdom i løp mot grunnkompetanse. På dette området er innsalg av enkeltindividet en mer effektiv metode, enn å jobbe fram bransjers generelle behov. Det er få bedrifter eller kommuner som melder at de har behov for arbeidskraft med grunnkompetanse, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Flere lærebedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom. Vekstbedriftene i Buskerud jobber for tiden med en søknad om etablering av et opplæringskontor spesielt rettet mot lærekandidater med behov for tilrettelagt arbeid. En etablering av et slikt opplæringskontor vil trolig ikke påvirke volumet av lærekandidater i Buskerud, men kan bli en alternativ opplæringsarena til noen av de som i dag får tilbud om å avslutte sin videregående opplæring mot grunnkompetanse gjennom fagopplæring i skole. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærekandidater utelatt. Der er kun lærlinger og de som oppnår fullverdig fag- eller svennebrev oppgitt. 3.3 Forholdet mellom elever og lærlinger Kunnskapsskolen har som mål å oppnå mestring for alle, maksimere læring og minimere frafall. Overgangen mellom videregående skole og lærebedrift er en svært kritisk overgang for å sikre fullføring. Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velgere å gjøre noe annet enn å bli lærling selv om de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i mange tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser, men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, for eksempel i Side 8 av 43
forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter ved søkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som tas inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ikke ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f.eks. på grunn av forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt. Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. Flere tilgjengelige læreplasser enn søkere øker sannsynligheten for at alle søkere får et konkret tilbud. Flere søkere enn læreplasser øker sannsynligheten for at ledige læreplasser blir besatt. For hvert utdanningsprogram anslås det hvor mange lærlinger det blir i 2015. Antallet læreplasser tilgjengelig bør ligge noe høyere. 4. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 285 plasser 286 plasser 285 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk. Ved Åssiden vgs tilbys vg2 treteknikk, mens tilbudet om vg2 overflateteknikk ikke ble igangsatt skoleåret 2013/2014. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Kongsberg vgs har vg2 anleggsteknikk, der omfanget ble økt for skoleåret 2013/2014. Tilbudene om vg2 anleggsteknikk ved 4 andre skoler i landet har status som landslinjer. NAVs bedriftsundersøkelse viser at det meldes om noe mangel på arbeidskraft innen bygg og anlegg på landsbasis, som gjør at volumet innen utdanningsprogrammet kanskje kan økes noe. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Volum på vg1 kan økes litt. Side 9 av 43
4.1 Anleggsteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Fjell- og 1 2 3 6 4 3 2 3 bergverksfaget Asfaltfaget 0 2 0 1 0 3 1 0 Vei- og 2 2 2 7 2 4 3 2 anleggsfaget Banemontørfaget 0 1 5 8 3 0 3 9 Anleggsmaskinførerfaget 10 1 17 17 15 25 27 21 Vg2 anleggsteknikk 15 plasser 15 plasser 30 plasser Landslinjer Bransjen har ikke estimert framtidig behov og tilgang på læreplasser, men det vurderes som sannsynlig at tilgangen på læreplasser kan øke noe som følge av økt mulighet for lokal rekruttering, Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 30 nye lærlinger 4.2 Byggteknikk Tømrerfaget 105 5 94 105 106 126 102 98 Murerfaget 15 3 8 13 10 13 11 10 Betongfaget 12 2 13 10 19 23 16 9 Stillasbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 byggteknikk 174 plasser 175 plasser 158 plasser Side 10 av 43
Bransjen har ikke estimert behovet for faglærte og tilgangen på læreplasser. Basert på NAVs bedriftsundersøkelse og tidligere erfaringer vurderes det at antallet læreplasser holder seg på et høyt nivå. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 135 nye lærlinger 4.3 Klima, energi og miljøteknikk Rørleggerfaget 1 1 25 31 37 25 48 33 Ventilasjons- og 3 1 1 6 8 7 8 5 blikkenslagerfaget Taktekkerfaget 1 1 0 1 0 0 1 4 Vg2 klima, energi og miljøteknikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser Spesielt rørleggerbransjen har tatt inn lærlinger på opplæringsløp der lærebedriften tar noe større ansvar for opplæringen enn hovedmodellen for faget. Erfaringstallene viser derfor til dels rekruttering av ungdommer både fra vg2 og vg1. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 40 nye lærlinger 4.4 Overflateteknikk Malerfaget 1 1 2 4 4 6 4 2 Industrimalerfaget 0 0 0 0 0 3 0 0 Renholdsoperatørfaget 0 0 0 0 0 19 15 11 Side 11 av 43
Vg2 overflateteknikk 15 plasser 15 plasser 0 plasser KS Buskerud melder at de godt kan ta inn 6 nye lærlinger i renholdsoperatørfaget, og har behov for 19 nye fagarbeider fra 2017. Til tross for stort behov også i andre deler av arbeidslivet synes det tilnærmet umulig å få rekruttert lærlinger til renholdsoperatørfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 10 nye lærlinger. Det finnes gode muligheter for opplæringskontrakter for lærekandidater. 4.5 Treteknikk Trevare- og bygginnredningsfaget 0 1 9 10 12 8 5 5 Trelastfaget 0 0 0 0 0 0 2 0 Limtreproduksjonsfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 treteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser Treringen har flere læreplasser tilgjengelig enn de får lærlinger i en bransje som har stor aktivitet. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 15 nye lærlinger Side 12 av 43
4.6 Særløp Steinfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Feierfaget 4 0 0 3 2 7 4 5 Isolatørfaget 0 0 0 0 0 0 0 1 Glassfaget 4 1 1 1 2 2 2 0 Byggdrifterfaget - - - - 0 - - 0 Det er fast opplæringsaktivitet innen både feierfaget og glassfaget i Buskerud, men ikke i stort volum. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs. KS Buskerud melder at de minst kan ta imot 3 feierlærlinger, selv uten at svar fra Drammensregionens brannvesen iks inngår. KS Buskerud melder at de har 2 læreplasser i byggdrifterfaget og har tilsvarende behov for nye fagarbeidere i 2017. Læreplanene i det nye byggdrifterfaget foreligger foreløpig ikke. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 7 nye lærlinger årlig. 5. Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Design og håndverk 195 plasser 195 plasser 195 plasser Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Gol, Hønefoss, Eiker, Åssiden, St. Hallvard, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Med unntak av St. Hallvard har alle tilbud om vg1 design og håndverk. Vg2 frisør er ved Hønefoss vgs, Åssiden vgs og St. Hallvard vgs. Vg2 design og tekstil tilbys ved Gol vgs og Kongsberg vgs. Lier vgs har vg2 blomsterdekoratør. Kongsberg vgs har vg2 urog instrumentmaker og tilbudet har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs, Eiker vgs, Åssiden vgs og Røyken vgs, mens vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs og vg3 utstillingsdesign tilbys på Hønefoss vgs. Side 13 av 43
5.1 Aktivitør Aktivitør 3 1 1 1 0 3 2 2 KS Buskerud varsler ikke tilgang på læreplasser eller behov for fagarbeidere i aktivitørfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1-2 nye lærlinger 5.2 Blomsterdekoratør Blomsterdekoratør 4 1 4 5 2 3 3 3 Vg2 blomsterdekoratør 15 plasser 15 plasser 15 plasser De fleste lærebedriftene er tilknyttet Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK). Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 5 nye lærlinger 5.3 Børsemaker Børsemaker 1 0 1 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Imidlertid har vi en landsdekkende prøvenemnd i faget som jobber godt. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. Side 14 av 43
5.4 Båtbyggerfag Trebåtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Komposittbåtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 1 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.5 Design og doudji Doudji 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.6 Design og gullsmedhåndverk Gullsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 Sølvsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 Filigransarbeid 1 0 0 0 0 0 0 0 Gravør 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 1 ny lærling Side 15 av 43
5.7 Design og tekstil Bunadstilvirker 0 0 0 0 0 0 0 0 Strikk 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndvever 0 0 0 0 0 0 0 0 Herreskredder 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjole- og draktsyer 0 1 0 2 0 2 0 0 Modist 0 0 0 0 0 0 0 0 Kostymesyer 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbeltapetserer 2 0 0 0 1 1 0 0 Buntmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Salmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Skomaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 design og tekstil 15 plasser 15 plasser 15 plasser Relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen ny lærling. 5.8 Design og trearbeid Orgelbygger 0 0 0 0 0 0 0 0 Bøkker 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredreier 0 0 0 0 0 0 0 0 Treskjærer 0 0 0 0 0 0 0 0 Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbelsnekker 0 1 1 0 0 1 0 0 Treringen har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Med utgangspunkt i tallmateriale fra 2011 forventer Treringen en tilgang på 1-2 læreplasser i møbelsnekkerfaget og et forventet behov for 1-5 fagarbeidere i 2015. De vil ikke ha læreplasser eller forventer behov for fagarbeider i tredreierfaget. Side 16 av 43
Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.9 Frisør Frisør 36 1 84 46 45 45 41 26 Vg2 frisør 75 plasser 75 plasser 60 plasser Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på 20 læreplasser i 2015. De har ikke satt tall på behovet for fagarbeidere framover, men viser til at det er stort behov fordi antallet nye faglærte gjennom lærlingordningen er vesentlig redusert. Det er fortsatt en god del lærlinger som har bakgrunn fra private frisørskoler. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 40 nye lærlinger 5.10 Interiør og utstillingsdesign Profileringsdesign 1 0 0 0 0 0 0 0 Interiør - - - - - - - - Utstillingsdesign - - - - - - - - Vg2 interiør og 60plasser 61 plasser 45 plasser utstillingsdesign Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 utstillingsdesign 8 plasser 8 plasser 8 plasser Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Profileringsdesignfaget kom i 2009, og først i 2013 er det godkjent lærekontrakt med den første godkjente lærebedriften i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 1 ny lærling. Side 17 av 43
5.11 Pianostemming og pianoteknikk Pianostemming og pianoteknikk - - - - - - - - Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.12 Smed Smed 0 0 0 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Det finnes ikke tilbud om vg2 smed noe sted i Norge. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen ny lærling. 5.13 Ur- og instrumentmaker Urmaker 2 0 1 0 2 1 0 1 Storurmaker 0 0 0 0 0 1 0 0 Optroniker 0 0 0 0 0 0 0 0 Nautisk instrumentmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 ur- og instrumentmaker (landslinje) 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 18 av 43
Det er noe opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket i landet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt ca 5-7 svenneprøver årlig på landsbasis. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 2 nye lærlinger 5.14 Særløp Blyglasshåndverker 0 0 0 0 0 0 0 0 Forgyller 0 0 0 0 0 0 0 0 Gipsmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Glasshåndverker 3 0 1 1 1 0 0 1 Gjørtler 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndbokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0 Maskør- og 0 0 0 0 0 0 0 0 parykkmaker Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 Keramiker 0 0 0 0 0 0 0 0 Seilmaker 1 0 0 0 0 0 0 0 Taksidermist 1 0 0 0 0 1 1 0 Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 1 ny lærling. 6. Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 elektrofag 279 plasser 281 plasser 309 plasser Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr vg1 elektrofag. Tilbud om vg2 elenergi gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Åssiden vgs, Røyken Side 19 av 43
vgs, Kongsberg vgs og Numedal vgs. Vg2 automatisering tilbys ved Røyken vgs og Kongsberg vgs, mens vg3 automatisering tilbys på Røyken vgs og Kongsberg vgs. Tilbud om vg2 data og elektronikk tilbys ved Åssiden vgs, Lier vgs, Kongsberg vgs oh Hønefoss vgs. Vg3 dataelektroniker tilbys ved Kongsberg vgs. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes utover volumøkningen i 2013/2014. 6.1 Automatisering Godkjente Nye kontrakter Fagprøver lærebedrifter Bedrifter Opplærings 2010 2011 2012 2010 2011 2012 kontor Automatiseringsfaget 18 3 20 30 24 9+12+1 36 20 Tavlemontørfaget 4 2 3 2 4 2 2 6 Fjernstyrte undervannsoperasjoner 0 0 0 0 0 0 0 0 Vikler- og transformatormontør 0 1 2 2 3 2 2 2 Vg2 automatiseringsfaget 30 plasser 30 plasser 30 plasser Vg3 automatisering 45 plasser 30 plasser 30 plasser I ovenstående tabell er erfaringstallene også fra automatikerfaget og automatikkmekanikerfaget. El-fagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) forventer å ha 2-4 læreplasser i automatiseringsfaget, og at behovet for nye faglærte er det samme. De vurderer at det er tilgang på 5 læreplasser i tavlemontørfaget, og at behovet for fagarbeidere er tilsvarende. Ipraxis melder at de forventer å ha 7 læreplasser i automatiseringsfaget, og 1 læreplass i tavlemontørfaget. Mantena Sundland AS forventer inntak av 1 lærling i automatiseringsfaget i 2015. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 23 nye lærlinger Side 20 av 43
6.2 Data og elektronikk Bedrifter Opplærings 201 201 201 201 201 2012 kontor 0 1 2 0 1 Dataelektronikerfaget 10 0 3 5 3 3 7 6 Produksjonselektronikerfager 0 0 0 0 0 4 4 0 Telekommunikasjonsmontørfaget 0 1 1 5 2 3 8 2 Romteknologifaget - - - - - - - - Vg2 data og 60 plasser 60 plasser 45 plasser elektronikk Vg3 dataelektroniker 15 plasser 15 plasser 15 plasser ELFOB regner med å ha 6 læreplasser tilgjengelig i telekommunikasjonsmontørfaget og at behovet for faglærte er tilsvarende. Høsten 2013 får et par søkere tilbud om å gå opp til fagprøve i dataelektronikerfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 6 nye lærlinger 6.3 Elenergi Elektriker 4 3 88 112 90 95 109 78 Energimontør 0 3 24 16 21 10 18 15 Energioperatør 0 1 1 0 3 1 0 0 Elektromotor og 0 0 0 0 0 1 0 0 transformatorreparatør Elektroreparatør 2 0 0 1 1 1 2 1 Heismontør 1 1 0 0 0 3 2 0 Signalmontør 0 1 3 3 4 0 1 2 Togelektriker 1 0 2 0 3 5 4 2 Side 21 av 43
Vg2 elenergi 141 plasser 142 plasser 156 plasser ELFOB regner med at de har 100 læreplasser i elektrikerfaget tilgjengelig i 2015, og at behovet for fagarbeidere i 2017 er tilsvarende. I energimontørfaget regner ELFOB med å ha 3 læreplasser, og at behovet for fagarbeidere er tilsvarende. KS Buskerud melder basert på tall fra flere kommunale foretak som er tilknyttet henholdsvis Opplæringskontoret for elektrofag Østlandet (OKE) eller Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal at det er 4 læreplasser i energimontørfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 120 nye lærlinger 6.4 Flyfag Avionikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Flymotormekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Flystrukturmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Flysystemmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk Kulde- og varmepumpemontørfaget 2 2 1 1 2 4 0 1 Vg2 kulde og varmepumpeteknikk 0 plasser 0 plasser 15 plasser Side 22 av 43
ELFOB jobber gjennom sitt rekrutteringsprosjekt for at det er 5 læreplasser i faget tilgjengelig i 2014, og at dette gir tilgang til ytterligere læreplasser i 2015. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 10 nye lærlinger 7. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 helse og oppvekstfag 420 plasser 421 plasser 420 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Disse skolene tilbyr vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag. Tilbud om vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Lier vgs, Røyken vgs og Kongsberg vgs. Vg2 helseservicefag tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs, mens Åssiden har vg3 tannhelsesekretær. Vg2 hudpleie og vg3 hudpleier tilbys ved Åssiden vgs. 7.1 Ambulansefag Ambulansefaget 1 0 11 13 16 14 13 18 vg2 ambulansefag 0 plasser 0 plasser 0 plasser Lærebedriftene ønsker primært eldre lærlinger enn rettighetsungdom. Vestre Viken HF melder at de vil ta inn opp mot 20 nye lærlinger årlig. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 18 nye lærlinger. Side 23 av 43
7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget 5 1 35 55 33 76 83 61 Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag 120 plasser 135 plasser 135 plasser Basert på svar fra de fleste kommunene i Buskerud forventer KS Buskerud at 35 læreplasser er tilgjengelig i barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2015, mens det er et forventet behov for 68 fagarbeidere. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 40 nye lærlinger. Det finnes muligheter for opplæringskontrakter for lærekandidater. 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk 1.1.2011 Fotterapifaget - - - - - - - - Ortopediteknikkfaget 1 0 0 0 0 0 0 1 Vg2 fotterapi og ortopediteknikk 0 plasser 0 plasser 0 plasser Fotterapifaget har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 1 ny lærling. Side 24 av 43
7.4 Helsearbeiderfag Helsearbeiderfaget 5 1 69 71 75 127 133 143 Skoleplasser vgs 2010/2011 2011/2012 2012/2013 Vg2 helsearbeiderfaget 225 plasser 226 plasser 225 plasser Basert på svar fra de fleste kommunene i Buskerud forventer KS Buskerud at de kan ta imot 53 lærlinger i helsearbeiderfaget i 2015, og at det er behov for 93 nye fagarbeidere i 2017. Vestre Viken HF regner med at de kan ta imot 24 lærlinger årlig i samarbeid med kommunene. Høsten 2013 fikk 20 søkere tilbud om alternativt vg3 i skole, da det ikke finnes tilstrekkelig med læreplasser tilgjengelig i regioner der søkerne ser seg i stand til å nyttegjøre seg tilbudet. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 80 nye lærlinger. Det finnes muligheter for opplæringskontrakter for lærekandidater. 7.5 Helseservicefag 1.1.2011 Helsesekretærfaget - - - - - - - - Tannhelsesekretær - - - - - - - - Farmasitekniker - - - - - - - - Vg2 helseservicefag 30 plasser 30 plasser 30 plasser Vg3 15 plasser 15 plasser 15 plasser tannhelsesekretær Disse tre fagene er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Tannhelsetjenesten melder at en klasse årlig er et godt utgangspunkt for rekruttering. Det er ikke mulig å lese ut av NAVs bedriftsundersøkelse at det er nevneverdig mangel på helsesekretærer og farmasiteknikere. Side 25 av 43