Solveig Dale, rådgiver universell utforming, Byplan Introduksjon til sentrale elementer i universell utforming Om kartlegging av skolebygg med SFO metodikk og resultat, 03.11.2014 Foto: Carl-Erik Eriksson
STRATEGI FOR NAL Vedtatt: 12.02.08 Universell utforming bidrar til en mer inkluderende arkitektur som forenkler livet for mennesker med ulike ferdigheter, i alle aldrer og størrelser. Universell utforming handler om forståelse, kunnskap og kompetanse som hele plan- og byggkjeden i både offentlig og privat sektor må utnytte for å skape omgivelser av høy kvalitet. Ill. hentet fra nettet
OVERORDNET NIVÅ Planstrategi som legger føringer for at universell utforming tas med i ulike planer. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Pbl Forankring Politisk Administrativt pådriveransvar Organisatorisk Samarbeid Fylke Stat - kommune Planprosessen universell utforming tidlig og underveis i planprosessen DETALJ NIVÅ TEK10 Prosjekteringsverktøy Forståelse kompetanseheving internt og eksternt Tilsyn Befaring Bruk av bilder Rådgiving konkrete prosjekter
Universell utforming fra plan til gjennomføring
Universell utforming for alle hele tiden Ulike faser i livet- mangfoldet Ulike forutsetninger for mestring av aktivitetersom danner grunnlaget for å operasjonalisere universell utforming Illustrasjon:Trondheim kommune
Krav til brukergrupper bedre for alle Nedsatt bevegelsesevne Nedsatt syn Nedsatt orienteringsevne Nedsatt hørsel Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet (Astma, allergi) Foto: Solveig Dale
Personlig assistanse Spesialtilpasningindividuell tilrettelegging Universell utforming Generell utforming Bevegelse, syn, hørsel, orientering, astma/allergi
De 7 prinsipp for universell utforming, Ronald L.Mace (1985) Universal Design Institute, North Carolina State University, USA. 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter
2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Produkt utvikling
Fremtidens kjøkken- Fleksibilitet
3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå
Orientering - enkelt og intuitivt
Enkelt og intuitivt å finne frem
Enkelt og intuitivt å orientere seg til hovedinngangsdør.
Naturlig ledelinje- Enkelt og intuitivt å finne hovedinngang
Naturlig ledelinje Adskilt møbleringssone og gangsone Kunstig ledelinje
Naturlig ledelinje Kunstig ledelinje
Hørsel: ulikt lydmiljø- orienteringselementomgivelsene skal være enkelt og intuitivt å forstå Lydmiljø Lang etterklangstid skaper: usikkerhet forvirring stress nedsatt konsentrasjon
Eks på utforming av veggflater som reduserer gjengklang Kunnskapssenteret St Olav Hospital Trondheim
Lydisolerende materiale bak spiletak reduserer gjenklang i rommet
4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
Ill. hentet fra nettet 5. Tolleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger
Blendende mottlys- Skaper mørk overflate rundt mottlyset Markerte søyler i forhold til bakgrunnsfarge
Markering av trappeneser Belysning
Miljø Toleranse for feil
6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppstillig eller mobilitet.
Nødvendig betjeningsareal
Betjening toalett Dobbelt bruk av areal- Betjeningsareal foran toalett det samme som betjeningsareal foran vask
Areal for å snu en rullestol 90 grader. Brukes for eksempel: Kommunikasjonsvei, fra kommunikasjonsvei gjennom døråpning
Betjening dørautomatikk
Betjening heis
Sideplass ved skyvedør
Juridisk oppbygging av TEK10 Behov hos arkitekter for et praktisk verktøy i bruk ved prosjektering av publikumsbygg. Ny oppbygging: Enkelt oppslagsverk for den prosjekterende
Porsgrunn og Trondheim kommune har samarbeidet om utforming av prosjekteringsverktøyet. Samarbeid mellom arkitekter og ergoterapeuter Brukermedvirkning Redaksjonskomite PORSGRUNN KOMMUNE
Prosjekteringsverktøy: Tiltakshaver Prosjektstyring Prosjekteringsarbeid, arkitekter og konsulenter Kontroll av prosjektering og utførelse Byggeledelse
Innhold 01: Utearealer Parkering Adkomst til bygning 02: Bygningens planløsning Inngangsparti Kommunikasjonsvei Toalett Bad institusjon Beboer rom institusjon Dusjanlegg Stellerom Kjøkken Hotellrom Rom med amfi Avfallsystem og kildesortering
03: Bygningsdeler Heis Trapp Rampe Rekkverk Dører Vindu og andre glassfelt 04: Installasjoner Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak Lyd- og taleoverføringsutstyr 05: Miljø Romakustikk
06: Dimensjonering Ledelinjesystem Dimensjonering for rullestol 07: Skilt Sikkerhetskilt Informasjonsskilt 08: Diverse Definisjoner, ord og begreper Aktuell litteratur Adresser og lenker 09: Kontroll Sjekkliste
Forts..
Eksempel på temablad: Inngangsparti 02:01
Anbefalte tilleggsytelser- eksempler Unngå røykeområde ved inngangsparti Hovedinngang i tydelig lyshetsgradsforskjell til omliggende flater Unngå karuselldør. Slike dører er vanskelig å bruke for forflytningshemmede, svaksynte og demente. Lydfyr («snakkende skilt») som gir akustiske signaler slik at personer med nedsatt syn lettere kan orientere seg. Sittemuligheter nær hovedinngang. Se tema: Parkering 01.01
Prosjekteringsverktøyet finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider: http://www.dibk.no/no/tema/universell-utforming/
http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/publikationer/mph/2009/mp H2009-2_Solveig%20Dale.pdf Kartlegging av 2 skolebygg og 4 barnehagebygg. Bruk av prosjekteringsverktøy som kartleggingsverktøy
Kartlegging av SFO areal i 6 skolebygg i Trondheim kommune
Metode: Fremskaffe plantegning av arealet til SFO i den enkelte skole Befaring utføres sammen med rektor eller SFO-leder som er kjent med bygget. Kort samtale om hvordan befaringen skal foregå- begrenset til SFO- areal Starter med hovedinngangsparti ute/inne Kommunikasjonsveier trapp, heis og korridor Rom Dører kartlegges samtidig med det enkelte rom Bilder tas underveis. Blir dokumentasjon til rapport og bemerkninger på avvik Kartlegger fremkommelighet, orienterbarhet. Lyshetmåler www.ncscolour.no
Etter befaring: Skrives rapport med kartleggingsresultat fra den enkelt skole med tilhørende bilder som forklarerende for avviket. Rapporten med bilder danner grunnlagsmateriale til oppgradering av SFO areal. Saksfremlegg til politikere om resultat av kartleggingsarbeid og hva som er utført for oppgradering av SFO-arealet
Areal i garderobe
Fremkommelighet
Fremkommelighet Belysning Hev- senkbar løsning i en del av skolekjøkkenet
Mangler farefelt foran øverste trappetrinn
Betjeningsmulighet av dør til helsesøster i kjelleretasje. Rampe opp til høyre- areal for å betjene dør. Dørautomatikk
Lite lyshetsgrad forskjell i farge mellom vegg og gulv Mangler tilrettelegging i et hjørne av dusjareal for handholdt dusj og klappsete Oppkant 3 cm snublekant,ikke tilgjengelig_ ikke markert
Synlig skilting, Størrelse på skrift, type skrift Bruk av pictogram
Mangler håndløper langs trapp Mangler trappeneser
Atkomst til musikkrom ikke tilgjengelig for alle
Manglende trappeneser
Heis til gymsal_ defekt
Høy terskel ved inngangsdør
Endring i nivå/skråparti-rampe ikke merket
Markering på trappeneser og amfi-forkant slites av. Holdbarhet- drift og vedlikehold
Funksjonalitet i hovedløsningen- Kreativet materialvalg og planløsninger Metoder og virkemidler- erfaring Trondheim kommune
Solveig.dale@trondheim.kommune.no Veien videre Behov for kartleggings App Enkelt verktøy