Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium? Thor Flognfeldt, Høgskolen i Lillehammer Noen tanker ved Thor Flognfeldt, HiL Språk er en utfordring informasjons på en elvebåt på Mekong fra Thailand til Kina
De første 23 årene var det undervisningslokaler for reiselivsstudiet på Maihaugen Dette betydde hyppig kontakt og mange oppgaver skrevet for museet Sjøl utførte jeg en større besøksanalyse i 1996/97: Thor Flognfeldt: Museet i reiseruta. Intervjuer med de besøkende på de Sandvigske Samlinger på Maihaugen i Lillehammer i 1996 og 1997. Arbeidsnotat nr 105:2000. Høgskolen i Lillehammer Slike studier vil fortsatt være viktige og dere har allerede fått mange utfordringer / temaer for dette.
Universell utforming noen tanker Viser til T Solbakkens notat: Noen områder hvor vi som forskere og våre studenter kan hjelpe til: Overføring av løsninger fra andre steder/land: Transport eksempler kommer Sti- og vegutforming eksempler Informasjonsmedia / logistikk «Telefoniløsninger koplet mot nummerering/skilting og vandreruter» Språkopplegg kanskje med skreddersøm Observasjonsstudier Hvordan bruker de besøkende ulike informasjonstilbud? Hvordan bli kvitt «flaskehalser» (Edinburgh Castle som eks) Gjerne koplet opp mot «etter-besøks-intervjuer» Logistikk «ruteopplegg» f eks Maihaugen på 2, 4 og 6 timer Maihaugen for repeterende gjester
Praksisfeltet er krevede men det er viktig å lære av andre Interpretasjonsfaget (formidling i vid målestokk) består både av å: Analysere utfordringene hva er problemet? Det er mye å spare på ved en god grunnanalyse. Lete etter andres gode løsninger hvor finnes disse? Kanskje innenfor helt andre områder Tilpasse løsningene til den lokale realitet Her skal jeg kun illustrere noen muligheter-
Transport for bevegelseshemmede I mange museer eller besøksområder har man tatt i bruk «modifiserte elektriske golfbiler» som transportmiddel. Noen av disse er også utstyrte med høytalere, både som brukes av medbragte guider og slike som er forhåndsinnspilte. Kineserne har slike i museer, arboreter (her) og i sine verneområder. Utfordring: Å legge opp et godt rutetilbud/ god logistikk helst tilpasset ulike grupper av besøkende.
Flere typer av eltransport Det er mange typer og gode tilpassingsmuligheter slik at problemet med Maihaugens høydeforskjeller lett kan løses. Oppgaven blir å finne fram til hvor man ønsker å få lagt slike «løyper». Da kan man også «plukke ut» bygninger langs ruta som blir bedre tilgjengelige. Faste ruter med muligheter til «å hoppe av og på» er alternativer til totalturer.
Rulletrapp eller heis? Avhengig av transportvolum Hong Kong er rulletrappbyen også over større avstander / høydeforskjeller Men alle høyhusene krever også heis. Her kan vi finne mange spennende løsninger
Opplegget til ViddaVinn: Utgangspunktet er å oppgradere den typisk norske stien (nivå 4) til tre ulike nivå tilpassa brukeren: 1 2 3 4 1 Turvei med universell utforming 2 Turvei eldre / barnevognvennlig 3 Tursti oppgradert 4 Norsk vanlig vandresti for vanskelig å gå på Kilde: Guro Lien ViddaVinn
Også på Maihaugen er det behov for å gjennomgå vandresystemet I stedet for vandring? Noen ganger gis vi så mye informasjon samtidig at vi ikke huske noen ting! På Allstadhaug har de et laboratorium - på godt og ondt! Mye å lære her!!! For de som ikke trenger å bruke elbiler eller andre slike kommunikasjonsmidler kan det å legge inn noen få rulletrapper (også utendørs) være en løsning i tillegg til heiser. Men konflikten mellom det autentiske og tilgjengelighet vil alltid være der. Dette er et krevende fagfelt, hvor løsninger oftest er gode kompromisser.
Shanghai museum blir for meg et supereksempel Besøket et gratis, men du må stå i kø for å komme inn. Museet tilbyr et antall hjelpemidler: Infotelefon som jeg viser her Logistikkbrosjyre med oversikt over hva de enkelte delene viser Avdelingsbrosjyrer- på flere språk Samt bøker og et godt bibliotek/ forskningsrom men det må du ha bestilt Terom/kafe, en fantastisk kvalitetsbutikk og masse forskerservice Museet har en adgangsbegrensning. Nye grupper slipper inn etter hvert som andre forlater museet.
Medbragte telefoner her er det mange løsninger Oppgave: Å finne fram til system for å «nummerere» det som skal omtales. Dessuten å avklare «hvor mye som skal sies om hver gjenstand» - systemene kan lett revideres.
Gjenstand, skilt og referansenummer
Gjenstand nr 114 Det å bestemme seg for hvor lang tid man skal bruke på å omtale hver gjenstand eller hvilke som skal omtales, er det mange måter å komme fram til. Observasjon er ofte en god metode for å «måle interessen».
Når mye blir forklart på annen måte så kan tekster på montere være korte. For meg som har kalt sønnen min for Geir, er det nyttig å vite at MAO også betyr spyd. Oppgave: Å skille mellom informasjon til alle og til de «spesielt interesserte»
Jeg startet på en elvebåt fra det Gyldne Trangel (thailand, Burma og Laos. En 16 timers båttur med lite informasjon langs en elv med få informasjonspunkt betydde å finne ut noe sjøl. Også det er naturligvis spennende!