Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 1 2008 Årgang 83

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 1 2008 Årgang 83

2 Samenes Venn nr 1 08 Samemisjonens julemesse i Vangsvik 2007 Tekst: Hjørdis Steilbu Foto: Arne-Harald Steilbu Så ble det julemesse i år også. Vi var veldig spent på forhånd, det var så mye som skulle foregå her i strøket denne helga. Men vi ba om Guds ledelse og velsignelse, og ble rikelig bønnhørt. Messa begynte lørdag 1 des. kl. 12.00, og flere enn vi hadde våget og håpet på møtte opp. Vi hadde fått masse varer, bl.a. fra Hamnvåg, Balsfjord og ellers fra nærmiljøet, en stor takk til dere alle. Vi er så glade for all støtte. Stor utlodning hadde vi også. Hjørdis Steilbu åpnet med å lese fra Gal. 6, 9. La oss gjøre det gode og ikke bli trette, for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett. La oss huske. Det er Han som virker i oss, både å ville og å virke til hans velbehag. Morten Alsvik holdt en god andakt til oss og fortalte fra Samemisjonens virksomhet både på Kola og blant samene der og her heime. Kunne vi bare få midler til å drive det arbeidet som det er slikt behov for. Ikke minst det diakonale arbeidet, der flere som snakker samisk kunne komme inn på sykehjem og snakke med de eldre o.s.v. Be høstens Herre drive arbeidere ut. Til avslutning sang vi Nå tennes tusen julelys. Vi er så glade og takknemmelig både til Gud og mennesker som gav oss en slik fin og god formiddag. Økonomisk ble det et overveldende resultat på kr. 15.725,-.

På lederplass Samenes Venn nr 1 08 3 Noen smakebiter på Innholdet Julesalg i Troms krets 2 Dagfinn Nese slutter som kretssekretær 6 Hovedkontoret flytter 8-9 Kirkejubileum i Murmansk 10 Nytt fra Sapmi 14 På møter i Finnmark 16 Forsidebildet er tatt av Thor Henrik With, og viser ung jente på kirkejubileum i Murmansk. Nå har vi vent oss til å skrive 2008. For litt siden så vi fargesprakende rakettbluss på himmelen, hørte kirkeklokkens tolv høytidelige slag, vi sa Godt nytt år! til hverandre. Noen minutter eller dager kjente vi tidens strøm tydeligere, vår tids og Guds. Av vår tilmålte tid legges døgn, måneder og år bak oss. Ved nyttårsskiftet blir det litt tydeligere. Litt vanskeligere å skyve til siden. Det er din og min tid som renner, i en bred strøm som ikke lar seg stoppe. Til sist renner den ut, den delen som vi fikk, vår tilmålte tid. Vi er betrodd å forvalte tid. Selvfølgelig snakker en kristen ikke om å slå i hjel tid. Tvert i mot, for oss gjelder å bruke den dyrebare tiden, som apostelen skriver. Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. (Ef 5,15-16) Da kan vi ikke sløse med tiden. Tvert imot må vi bruke den best mulig. For våre prioriteringer vil det få ulike følger: Vi har ting i livet som må gjøres og andre som ikke må forsømmes. Men det er også noe som roper på vår oppmerksomhet og tid, og som vi rett og slett må snu ryggen til. De som legger krefter, innsats og penger i misjon, ønsker å bruke tiden godt. Vi har en visjon for hva tiden skal inneholde, vår tid. Den skal fylles av vitneprovet om Jesus Kristus. Den skal kalle til nåden. I vår tid skal vantro bli tro. I vår tid skal nød møtes med barmhjertighet, og urett med rettferdighet. I vår tid skal vi gå sammen på troens vei, den som er kantet med kjærlighetens handlinger. Det er ikke plass for innholdstom TVtitting i et slikt liv. Det er ikke god forvaltning å kaste bort tid på formålsløs nettsurfing eller tomprat om naboer og medarbeidere rundt lunsjbordet. Din tid er ikke tiden for å samle på opplevelser eller eiendeler, du har viktigere ting fore: Dine medmennesker trenger den gode nyheten om Jesus Kristus. Mange flere av dem som lever i åndelig fattigdom må få sin del av rikdommen i Gud. Og de som er fattige på mat og klær og hverdagslivets goder, skal du som er disippel dele med. Derfor kan du ikke la misjonsarbeidet rusle og gå på gammel rutine, så lenge det varer. Hvordan bruker du tiden din? Hver av oss lever sin tid for Guds ansikt, og skal avlegge regnskap for den når Gud en dag lar dette skaperverkets tid ta slutt. At vi skal avlegge regnskap betyr ikke at vi må pakke tiden vår full av gjøremål. Den som bruker den dyrebare tiden, kaster seg ikke på aktivitetskarusellen, men lever tiden med omtanke og klokskap. Da er det tid for tungt arbeid, for lange økter og seig innsats. Men også for hvile og rekreasjon. For hvilte ikke Gud selv på den syvende dag? Den som vil bruke tiden klokt, har plass til å høre Ordet, til å knele ved bordet og til å be, utholdende. Den som vil bruke den dyrebare tiden og leve klokt, må fatte mot og ta de dristige skrittene når det kreves, men også holde våkent fast på troens skatt. Bare dårlige forvalterne gravde pundet ned, eller gav en god dag i forvaltningen og prioriterte egen nytelse og velvære. Guds tid er ikke endeløs. Jo, hans egen tid er uten ende, men ikke tiden han gir jorden og oss som bor på den. Han har målt den ut. En dag er de siste nyttårsrakettene avfyrt, og det er tid for regnskap. Da spørres det om forvalteren var tro. Nå er det tid for tro forvaltning. Vi har fått et nytt år. Thor Henrik With, ass. generalsekretær

4 Samenes Venn nr 1 08 Samenes Venn Rohkos «---ÁIDNA DUOHTA IPMIL ---!» Joh. 17, 1-8 Ovddeš suohkanbáhppa Magne Gudvangen, Mosvik Sámás: Rávdná Turi Henriksen Ill: Frode Kalleland Min teaksta Joh. 17, 1-8 lea váldon Jesusa earrusártnis. Moatti beaivvi geah en galgá Jesus guoππit dán máilmmi ja mannat albmái. Sus ii leat ªat olu áigi ustibiid luhtte eatnamis. Sus liv ii nu olu sidjiide muitalit. Muhto mii diehtit: Go mis lea unnán áigi, de ferte ollet bargat ja dadjat dan mii lea BUOT eanemus dárbbaªlaª. Gullot maid Jesus dadjá earrusártnistis! Mun áiggun erenoamáωit muittuhit Joh. 17,3 dadjá Jesus (Dat lea rohkos su ÁH ÁI): «Dát lea agálaª eallin ahte sii DOVDET DU, ÁIDNA DUOHTA IPMILA ja SU GEAN DON LEAT VUOLGGAHAN, JESUS KRISTUSA!» Go mii lohkat historjjá Norggaja Máilmmi-historjjá de gullat OLU ipmiliid ja oskkoldagaid birra. Dutkkit geat leat guorahallan ja suokkardan, dadjet: Buot olbmuin leat álohii leamaª sin ipmilat. Mii dárbbaªit juoidá masa rohkadallat ja man bálvalit. Miªunárat muitalit: Sii deaivvadedje olbmuiguin geat bálvaledje muoraid ja geπggiid, máddariid vuoi aid, dola ja beaivváωa---. Nu lei min riikkas maiddái. Muhto de máhcce vikii at ruoktot ja sis lei BIIBBAL fárus ja das daddjo earret eará ná: Dát lea agálaª eallin ahte sii dovdet DU, ÁIDNA DUOHTA IPMILA, ja SU GEAN DON VUOLGGAHIT, JESUS KRISTUSA--! DÁT uodjá midjiide álggugeah en oππa jagi maid eat dieπe maid dat buktá. Amma hal mii de berret BISÁNASTIT ja GIITIT! Mun dárbbaªan maid seammaládje go earát IPMILA geasa dorvvastan, vai dieπán GOSA MUN GALGGAN MANNAT! Ii leat gallii ahte mus lea sahte gii ipmil geasa dorvvastan. Mun dárbbaªan ipmila guhte LEA IPMIL! Dakkár Ipmil guhte sáhttá munnje addit maid mun dárbbaªan dál ja agálaª áigái! Ja dakkár Ipmila gii ATNÁ FUOLA mus ja earáin. Amma dán sáni dihte mun dalle berren bisánit! Ja dovddastit: O JESUS KRIST, MUN ÁNUN DUS. DU ÁRPMOT ATTE DON--! SUTNJE gii cealká: MUN lean dat ÁIDNA gii máhtán addit maid don dárbbaªat, dál ja agálaª áigái! Son guhte dan dahká, dovddasta roahkkatvuoπain ja iluin: Mun lean geah alan oskut JESUSII, ja lean gávnnahan dan vejolaωωan! Dan maid earát eai sáhttán máilmmis, dan sihke dáhtui ja máhtii SON! Ja mii beassat dovddastit ovttas singuin geat leat uvvon JESUSA guhkes dahje oanehis áiggi. Dáidit mii geah alan oskut duosa ja dása, muhto leat vásihan: JESUS don bassámus, vuosttamus, ma imus namma leat hearvámus, suttolaωωii. Vuoi alaª uovggahus, almmálaª vuoi adus, árbmu ja jeππehus leat midjiidii! Dát sálbmavearsa heive dasa maid JESUS cealká! Ja mii diehtit: Ii oktage eará Ipmil leat guoππán su almmi, eallán váivv᪠olmmoωin min gaskkas ja addán su heakkas min beastin dihtii! Maid dat muitala dutnje ja munnje? DAKKÁR IPMILA mii dárbbaªit! Go oaneha at galgá muitalit mii Biibbalis daddjo, de fertet ná dadjat: Dasgo nu lea IPMIL ráhkistan máilmmi, ahte SON attii su BÁRTNIS, dan áidnuriegádan, AMAS OKTAGE GUHTE SUTNJE OSKU, MANNAT GÁ OHUSSII, MUHTO VAI AGÁLA EALLIMA SON OA U! Iigo leat buorre álggahit oππa jagi, na juohke beaivvi dáinna: Dát lea agálaª eallin ahte sii DOVDET DU, ÁIDNA DUOHTA IPMILA, ja SU GEAN DON VUOLGGAHIT, JESUS KRISTUSA! Eahcálaª mieldeolmmoª: Oskkut go don DÁN IPMILII? Leago JESUS DU BEASTI?

Samenes Venn Samenes Venn nr 1 08 5 Andakt «---den ENESTE SANNE GUD ---!» Joh. 17, 1-8 Ved tidligere sokneprest Magne Gudvangen, Mosvik Ill: Frode Kalleland Teksten vår Joh. 17, 1-8 er tatt fra Jesu avskjedstale. Det er bare noen få dager før Jesus skal forlate denne jord og fare til himmelen. Han har lita tid sammen med vennene sin her på jord. Det er så mye han skulle ha sagt dem. Men vi veit: Når vi har kort tid til rådighet, gjelder det å få gjort og sagt det MEST nødvendige. La oss merke oss hva Jesus sier i sin avskjedstale! Jeg må peike spesielt på Joh. 17,3. Jesus sier (det er ei bønn til hans FAR): «Dette er det evige liv, at de KJEN- NER DEG, DEN ENESTE SANNE GUD og HAN DU UTSENDTE, JE- SUS KRISTUS!» Når vi leser historia Norges- og Verdens-historia hører vi om MANGE guder og religioner. Forskere som har undersøkt og gransket, slår fast: Alle mennesker til alle tider har sine guder. Vi må ha noe å tilbe og dyrke. Misjonærer forteller: Folkene de møtte, tilba stokk og stein, fedreånder, ild og sol ---. Slik var det her i vårt land også. Men så kom vikingene heim og hadde med BIBELEN der det bl.a. står: «Dette er det evige liv, at de kjenner DEG, den ENESTE SANNE GUD og HAN DU UT- SENDTE, JESUS KRISTUS --!» DETTE lyr til OSS nå ved begynnelsen av et nytt, ukjent år. Og det bør vel få oss til å STANSE OPP og TAKKE! Jeg like ens som alle andre trenger en GUD å gå til, og jeg får høre HVOR JEG MÅ GÅ! Det er ikke nok å ha en gud som jeg tyr til. Jeg må ha en gud som ER GUD! En som er i stand til å gi meg det jeg trenger - for tid og evighet! Og en Gud som HAR OMSORG for meg og andre. Bør ikke da et slikt ord få meg til å stanse opp! Og bekjenne: «O JESUS KRIST, JEG FLYR TIL DEG --!» Til HAN som sier: JEG er den ENESTE som kan gi deg det du trenger, for tid og evighet! Den som har gjort dette, bekjenner frimodig og glad: «Jeg har prøvet å tro på JESUS, og jeg har funnet at det går an! Hva ingen andre i verden kunne, det både ville og kunne HAN!» Og vi kan bekjenne sammen med andre som har fulgt JESUS lenge eller kort. Vi prøvde kanskje å tru på mangt og mye, men har erfart dette: «JESUS det eneste, helligste, reneste navn som på menneskeleper er lagt. Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt!» Det samsvarer med det JESUS sier! Og vi veit: Ingen andre guder har forlatt sin himmel, levd som et fattig menneske mellom oss og ofret livet for å frelse oss! Hva sier dette til deg og meg? En SLIK GUD er det vi trenger! Når vi kort skal uttrykke innholdet i vår Bibel, må vi si: «Så høgt har GUD elsket verden, at HAN ga sin SØNN, den enbårne, FOR AT HVER DEN SOM TRUR PÅ HAN, IKKE SKAL FORTAPES, MEN HA EVIG LIV!» Er det ikke fint å kunne begynne et nytt år, ja, hver dag med: «Dette er det evige liv, at vi KJENNER DEG, den ENESTE SANNE GUD, og HAN DU UTSENDTE, JESUS KRISTUS!» Kjære medmenneske: Trur du på DENNE GUD? Er JESUS DIN FRELSER?

6 Samenes Venn nr 1 08 Det har vært rikt og meningsfullt Tekst: Jon Amundal Det er Dagfinn Nese som sier dette i forbindelse med at han 31. januar slutter som kretssekretær i Sørlandet krets - etter 6 år i stillingen. Dagfinn har mer å si når vi tar en prat med han. Dagfinn er jo en ung mann enda, så jeg stusser litt når han sier at han vært i stillingen i 6 år. Nei, det stemmer det, sier han, og før den tid var jeg 3 ½ år som ungdomssekretær i Stavanger krets. Jeg får også høre at han på forhånd kjente lite til Norges Samemisjon, utenom det at misjonen har et par foreninger i hans hjembygd Erfjord i Ryfylke. Grunnen til at jeg havnet i Samemisjonen var at mens jeg gikk på Bibelskolen på Bildøy kjente jeg på et kall til å gå inn i en slik tjeneste i Guds rike, og det var nettopp fra Samemisjonen jeg fikk en forespørsel, sier han. Møtet med misjonsfolket har vært inspirerende. Når jeg ber Dagfinn trekke fram det som har gledet han mest i tjenesten, kommer svaret ganske spontant: Det er møtet med misjonsfolket rundt om i kretsen! En møter så mange flotte mennesker, og blir ofte møtt av et sterkt engasjement. Og trofastheten er kanskje varemerket som er aller mest framtredende. Dagfinn har mye annet som han også vil trekke fram: Dette at mange er kreative i sitt engasjement, og at en opplever en veldig arbeidsglede når en står sammen i større arrangement. I det hele har han lite negativt å bringe på banen, utenom det at en skulle ønske at rekrutteringen av støttespillere til misjonen skulle vært bedre. Guds ord inspirerer og fornyer. Dette er noe Dagfinn er opptatt med og brenner for. I sin tjeneste som kretssekretær har han både vår og høst hatt ca 14 dagers virke i Finnmark. Jeg har jo forkynt Guds ord i tjenesten på Sørlandet, sier han, men i mitt virke i Finnmark har jeg kommet til steder hvor det er sjelden at det kommer noen som forkynner Guds ord. Der har jeg møtt mennesker som hungrer etter Guds ord. Og da har jeg fått se at Ordet inspirerer, fornyer og gir liv. Guds ord gir trøst, det tenner håp og det bygger opp mennesker som har ligget nede. Det har vært godt å være vitne til dette på nært hold. Trosstyrkende har det vært å møte igjen mennesker en samtalte med et år eller to senere og se at Ordet fortsatt gir dem trøst og kraft det er i funksjon. Kombinasjon av reisevirksomhet og familieliv. Dette har jo både positive og negative sider, sier Dagfinn. Positivt er det med all den varme og omtanke som en møter fra misjonsvennene. Ikke sjelden får en høre dette: Dere står på vår bønneliste. Men det er jo ikke alltid enkelt. I vår situasjon er det slik at både kona mi og jeg har hatt uregelmessig arbeidstid (Agnes er sykepleier og jobber i turnus). Da kan det skjære seg med barnevakt når det kommer på et ekstra møte, eller det blir forandringer i turnusen. Men det er jo mange flere som sliter med slike utfordringer. Men jeg må jo si at jeg ser fram til å få mer normal arbeidstid, tilføyer Dagfinn. Misjonsengasjementet ikke avhengig av å stå på lønningslista. Dagfinn og familien flytter til Erfjord der han har fått arbeid på en trevarebedrift (hans gamle yrke). Det blir nok ikke heltidsengasjement for meg i misjonen i den nærmeste framtid, sier han, men jeg er åpen for å kunne reise noe med Guds ord. Det har jeg også avtalt med min nye arbeidsgiver så jeg vil nok kunne ta noen turer. Ellers er det vel slik at enhver kristen har et kall til å være et vitne for Jesus. Det er ikke først og fremst de som står på misjonens lønningslister som utfører arbeidet. I vårt yrke er vi vitner for dem vi arbeider sammen med, og alle er vi lys der vi er i vårt nabolag og ellers. La oss stå sammen i tjenesten! avslutter Dagfinn.

Samenes Venn nr 1 08 7 Lys i en mørk tid Blågrå ligg fjorden, himmelhvelvet likeså. Trolsk og vakkert er det. Mørketid gir fred. For noen kanskje mere tid til å takke og å be. Bønn for land og folk er viktig i vår tid. Vantros mørke skygger legger, og de hurtig vinner frem, både i vår kirke og omkring i mange hjem. I brytningstider trenger vi et ståsted trygt og godt. Det har vi i vår Bibel, og det vern som den har fått. Tro imot Guds ord er best av alt på jord. Det andre bønneemne eg også her vil nevne er sterk fornyet bønn om stor åndelig vekkelse i vårt land. Det tredje bønneemne som Gud minner meg å nevne er at Bibelens sannhet, Jesu ord, må bli forkynt og etterfulgt, til blomstring for Guds rike. Når vi mottar bønnens ånd vår takk først kommer frem. Takk for fritt ord, og de mange andre goder som vi har her i vårt land! Fra takken ofte tanken går til ting vi stundom knapt forstår. Det at vi i Norges land har en lov som ikke verne kan om det lille barn som er på vei å vokse fram for å bli norsk kvinne eller mann. De mange tusen som hvert år livet ikke eie får forteller om en synd så stor. De kunne, hver av dem blitt en mor, en mann, til glede for vårt folk og land. Herre, la det under skje, at ny lov vi snart får se! Det første vi nok da får se er nye mål av Guds velsignelse Bønnekvinne eller mann, barn og unge med, vær glad, vær modig med! I tro på Jesu ord Guds rike kommer til vår jord. Sluttelig minner eg om et Bibelord, der eg stadig kraft av Herren får: Matt. 7, 7 8: Be, så skal dere få! I takk og tro eg da kan vente nye svar. Gud er jo vår gode Far! Hans Røkenes, Lavangen NY ADRESSE OG NYE TLF.NR Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax 73 51 25 05 Kolafest I Misjonssalene, Sommerveiten (Trondheim) fredag 8. februar kl. 19.00 Andakt ved Jon Amundal Sanggruppen Brør fra Melhus deltar. Glimt fra Kola Vinterstevnene i Finnmark i gang Karasjok tirsdag 22. mandag 28. januar Hovedtaler gen.sekr. Magne Gamlemshaug Møter rundt om i Karasjok på dag- og ettermiddagstid Fra onsdag til lørdag møter på DSF-anlegget Søndag blir det gudstjeneste og møte i kirken Kautokeino tirsdag 4. febr søndag 24. febr. Søndag 10. februar - Maze Søndag 17. februar - Suosjavri og Lappoluoppal Søndag 24. februar - Kautokeino Det blir ellers husmøter rundt om i hele Kautokeino Tana og Nesseby mandag 3. mars søndag 16. mars Vær med og be for disse møtene

Farvel til Sommergård 8 Samenes Venn nr 1 08 Tekst: Jon Amundal Foto: Thor Henrik With og Jon Amundal Vi hadde visst det noen måneder nå, men likevel var det rart å venne seg til tanken. Vi skulle ikke være i Sommergården fra 1. januar 2008. Gården ble jo solgt i mai 2007, og det ville bli for dyrt for misjonen å fortsette å leie der. Litt ut på høsten bestemte vi oss til å flytte til Vestre Kanalkai nr 20 (ved kanalen ca 500 meter vest for Trondheim sentralstasjon), og etter hvert ble første uka i desember fastsatt som flytteuke. Flyttingen et stort arbeid Alle som har flyttet, vet at det er krevende. Trine Lernes og Randi Solberg la planer og administrerte det meste av forarbeidet. Både kjeller og loft ble gjennomgått, og det ble tatt stilling til hva vi skulle gjøre med de forskjellige saker vi hadde. Og også på det enkelte kontor ble arkiv og inventar gjennomgått. Hva må vi ha med og hva får vi ikke plass til? Det var spørsmål vi stilte oss ofte underveis. For det er jo opplagt at når en flytter til et lokale som har mindre enn halvparten av det arealet en flytter fra, så blir det en del en må kvitte seg med. Noe må kastes, og noe får andre overta. Så ble det også tatt stilling til hvordan flyttingen skulle skje. En fant ut at en måtte leie flyttebyrå, og i samråd med dem ble de siste planer lagt. Flyttedato ble satt til onsdag 5. des. I dagene på forhånd var det hektisk pakkevirksomhet. Arkiv, bibliotek og andre kontorsaker ble pakket i hundrevis av esker og merket. Det er jo også viktig at det en pakker kommer på riktig sted dit en flytter. Så startet flyttingen. Flyttefolkene utførte det hele på god og profesjonell måte. Eskene ble tatt med lift fra et vindu og ned på flyttebilene, mens de større tingene ble båret ned trappene og på samme måte opp og inn i de nye lokalene. Så var vi på plass på det nye stedet med pappesker overalt! Utpakking og innredning på nytt sted. Nå er vi kommet inn i 2008, men alt er ikke på plass enda. Noe pga. av innkjøp av nye møbler og alt tar jo tid!!! Men vi tror det skal bli bra. Det er nye og greie kontorlokaler. Utsikten fra kontorvinduene er nok noe Den Indre Sjømannsmisjon vil misunne oss kanalen badet i vintersol med massevis av flotte seilbåter! Og avstanden til Trondheim sentrum er overkommelig ca 15 min. spasertur. Jo, vi tror dette skal bli bra!

Samenes Venn nr 1 08 9 en, Kongens gt. 14B 34 år i Sommergården Det var i januar 1974 at Samemisjonen flyttet inn i Sommergården i Kongens gt 14 B, kloss inn til torget i Trondheim. Grunnen til at misjonen flyttet da, var at Trondhjems Sparebank den gang var interessert i misjonens daværende lokaler i Søndre gt. (til riving og bygging av nytt bygg), og tilbød misjonen sin eiendom Sommergården i nyoppusset stand i bytte. Et godt bytte for misjonen, tror vi. Det var stor festivitas da med både banksjef og biskop, foruten misjonens øverste ledelse, leser vi i Samenes Venn nr 5 / 74. Ved flyttingen nå var det ikke noen slik fest. Det er vel heller med litt vemod vi har flyttet. I 34 år har Sommergården vært et tjenlig redskap som base for misjonens virke. Nå er den epoken slutt, og vi tror at lokalene i Vestre Kanalkai 20 nå vil være tjenlige. Farvel med vårt gamle hovedkontor Tekst: Magne Gamlemshaug Hva tenker en når en forlater et kontorlokale etter 28 ½ år? Det er klart at det kommer mange slags tanker. Her hadde jeg hatt min lengste arbeidsperiode som yrkesaktiv. Her hadde jeg sett Kong Olav V spasere ned over Munkegata i forbindelse med 950-års jubiléet for slaget på Stikelstad i 1980. Her hadde jeg opplevd både gleder og skuffelser, tunge dager og glade dager. Og her hadde jeg mange dager foldet mine hender i bønn for arbeidet og enkeltpersoner mange steder i landet, - ja også i Russland. Da vi hadde pakket våre esker og tatt ned alle bildene fra veggene, kjentes det greitt å innstille seg på et nytt sted. Personlig opplevde jeg det positivt at salget av Sommergården og etablering i et vesentlig mindre lokale ville bety et pluss for Samemisjonens økonomi både på kort og lang sikt. Og etter hvert som høsten gikk mot vinter, ble jeg rolig for at våre nye lokaler i Vestre Kanalkai 20 ville bli en tjenlig og god base for Hovedkontorets videre virke. 2 dager før Nyttår gikk jeg inn i mitt gamle kontorrom og så meg om for siste gang. Og da jeg gikk, sa jeg: Adjø, du mitt kjære og trofaste kontorrom! Så fikk jeg på nytt legge flyttesaken i Guds gode hender, i tillit til at Han som viste oss omsorg i Kongens gt. 14 b, også vil omslutte oss med omsorg og kjærlighet i våre nye lokaler i Vestre Kanalkai 20.

10 Samenes Venn nr 1 08 Glimt fra et kirkejubileum Helgen 1. 2. desember inviterte pastor Alexander og menigheten i Murmansk til kirkejubileum. Menigheten, som er en del av den lutherske Ingermannlandske kirke i Russland, fylte 15 år, og hva kan vel da være bedre enn å rette takken til Gud og feire dette sammen med kristne venner fra inn- og utland! Mens finnene med sin betraktelige kortere reise enn oss stilte med 13-14 personer, var det Spr. Otto Odland fra Mariakirken i Bergen, assisterende generalsekretær Thor Henrik With og kretssekretær Ronny Heimli som representerte Norge og Samemisjonen. Ellers kom det tilreisende både fra St. Petersburg, Karelen, Lovozero og Revda. En komité med pastor Alexander i spissen hadde lagt opp et forholdsvis stort og rikholdig program hvor både kirkens historie og russisk kultur var sentrale. Lørdag morgen startet med besøk på kirkegården, en 20 minutters reise fra Murmansk sentrum. Mange nordmenn bosatt på Kola ble ofre for mistenksomhet og drap på 1930- og 40-tallet. For å minnes disse og deres skjebne, ble det for et par år siden, etter et initiativ fra Sigfred Giskegjerde, satt opp et verdig og fint minnesmerke på kirkegården. I gryende morgenlys var vi vel 30 stykker som tok del i denne minnesmarkeringen som ble ledet av pastor Alexander. Etter felles middag i kirken, var det foredrag og film som stod på programmet på et av byens museer. En historiker fra universitetet i Murmansk gav et innblikk i hvordan den lutherske kirke har en lang tradisjon på Kola, og at den har levd i fredelig sameksistens med den ortodokse kirke. Noe av det samme temaet, men da også med glimt fra arbeidet i den nye menigheten i Murmansk, fikk vi gjennom en forkortet visning av den nylagde filmen Av støvet. Filmen som i full lengde tar ca. 35 minutter, er laget flerspråklig, slik at man også kan få den med norsk tekst og tale. Et jubileum må også ha sin konsert, og den var lagt til byens konsertlokale, Philharmonien. I et program på knappe to timer, med innlagt pause, fikk vi høre byens ungdomskor sammen med profesjonell sanger og pianist, et stort balalaikaorkester, sang med representanter fra aldershjemmet, og sang av noen av menighetens ungdommer. Stor bredde og entusiasme gjorde det til en flott konsert for de ca. 150 som var tilstede. Så var det mat! I foajeen utenfor konsertsalen, var det laget til et langt bord med salt- og søtmat, og en kjempestor festkake. For en tilreisende var det fint å se den fine aldersblandingen på deltakerne, slik det også gjenspeiler seg i den ferske menigheten i Murmansk. Festen sluttet relativt tidlig lørdag kveld, for den største hendelsen var enda ikke avholdt, nemlig festgudstjenesten. Vår felles samling om Ord og sakrament. Søndag formiddag trengte vi oss sammen i det lille kirkelokalet, der et par av de finske prestene og alle vi tre fra Norge skulle delta på forskjellig vis. For sokneprest i Mariakirken i Bergen ble det på slutten av gudstjenesten mulighet til å overbringe en hilsen fra vennskapsmenigheten i Bergen. I løpet av oppholdet ble det også anledning til en reise til våre venner i Lovozero og Revda, hvor vi fikk sammen dele Guds Ord til oppreisning og glede. Uansett hvor vi bor, i Bergen, Trondheim, Murmansk eller Revda, er det ikke noe som kan velsigne våre liv mer og gjøre oss mer lykkelige enn det dette Ord fra Gud kan gi oss. Samtidig ble vi igjen også minnet om det ansvaret vi kristne har for å hjelpe den bror og søster som har nød. Ronny Heimli Kretssekretær Bergen Foto: Thor Henrik With

Samenes Venn nr 1 08 11 Bli med Samemisjonen til Kola i 2008 Generell informasjon: Turene starter 1. mars, 12. april eller 27. september fra Karasjok. Turen avsluttes torsdag kveld i påfølgende uke ved ankomst Karasjok. FOR REISENDE FRA KARASJOK OG OMEGN: Turen går fra DSF-anlegget i Karasjok kl. 8.00. FOR REISENDE FRA ANDRE STEDER I NORGE: Dere sørger selv for transport til og fra Karasjok eller Alta/Lakselv. VISUM er nødvendig. Skjema med veiledning sendes ut ved påmelding. Deretter må passene sendes til Sørlandet krets slik at vi kan sende dem samlet til Kirkenes. Passene fåes tilbake ved avreise. PASSET må være gyldig i 6 måneder etter utreise fra Russland. RUBLER kan veksles på grensen eller taes ut i minibank på hotellet i Murmansk. Påmelding snarest eller senest en måned før avreise til: Sølvi Endresen mobil 48895747, solvi.endresen@samemisjonen.no Alle deltakere må ha privat reiseforsikring. Avbestilling inntil 4 uker før avreise uten ekstra kostnad, bortsett fra visumbestillingen (kr 600). Avbestilling etter 4 uker før avreise kan medføre noe tap for den reisende, men vi vil tilbakebetale utgifter som blir refundert fra våre samarbeidspartnere. Pris for turene ca kr 4200,- pr person. Pris ved 2 overnattinger på DSF-anlegget: ca kr 4600,- Giro tilsendes, turen må betales 4 uker før avreise. Prisen inkluderer visum, buss, hotell m/frokost i Murmansk, full kost og losji i Lovozero, enkel standard i dobbeltrom i Russland. Enkel standard også på DSF-anlegget. Arrangementet forutsetter nok påmeldte. Arrangør: Norges Samemisjon, kortkurs ved Øytun Folkehøgskole Medarrangør: Intourist Murmansk BLI MED SAMEMISJONEN TIL KOLA I 2008 HJELPESENDING OG OPPLEVELSESSTURER TIL MURMANSK, LOVOZERO OG REV- DA 1. 6. mars og 12. 17. april Familie- og ungdomstur 27. sept. 2. okt. Kortkurs v/øytun Folkehøgskole Reiseledere fra Samemisjonen

12 Samenes Venn nr 1 08 Julesalget i Trondheim 1. desember Det er er godt over 50 år siden Samemisjonen hadde sitt første julesalg i Trondheim starten fant sted i 1951. Og det er godt å stå i en gammel - og god tradisjon. Og både når det gjelder julesalg og andre lignende arrangement kan følgende sangstrofe gjelde for misjonsfolket: Kjærlighet oppfinnsom gjør! Vi har en kjerne av ivrige støttespillere både i Trondheim og andre steder i kretsen som setter seg i sving når arrangementet går av stabelen. Ca 20 personer må til enhver tid være i aksjon for at alt skal gå greitt unna på kjøkken, i kafeteria, ved salgsdisker og til lodd- og åresalg. Og på en lang salgsdag kan ikke alle stå på helde tiden, slik at med innbyttere trengs bortimot 30 villige hjelpere. Og vi er heldige som har misjonsvenner som lar seg engasjere. Årets salg samlet godt med folk, dvs ved åpningen kl 11 var det heller glissent ved bordene i Misjonssalene, Sommerveiten. Men bare en halv time senere begynte det å bli kø ved de forskjellige salgsbord og ikke minst i kafeterian. Julebaksten ble utsolgt ganske fort, og baker Rigmor Hølmo tok opp bestilling og leverte for flere tusen kr i tillegg. Og uten å trekke sammenligningen med baker og smed for langt, kan en vel si at hun smidde mens jernet var varmt. Folk strømmet fortsatt på, og da vi samlet oss til sangstund kl 13.00 var det fullt ved alle bord, ja, flere stoler måtte bæres inn. Det er oppmuntrende! Inderøy musikk-kor sang, og Jon Amundal hadde en kort andakt. Noen fellessanger måtte vi også ha. Så var det å fortsette salget på nytt igjen. Køen ved finnbiffen var lang, men de aller fleste fikk. Årer ville også de fleste ha i og vi solgte omgang på omgang. Mange av de som kom tidlig på dagen dro nok heim etter hvert, men mange holdt ut. Og fram mot avslutningsmøtet strømmet nye til, slik at det også da var ganske fullt i salene. Nå skulle vi få høre julemusikk. Et prosjektkor fra Betania (NLM,s forsamlingslokale i Trondheim) framførte Arne Dagsviks julekantate. I denne søte juletid. Og på et julesalg passet jo det utmerket. Julens glade og gode budskap ble presentert for oss på en fin måte. En kan vel si at julestemningen tok litt tak i oss. Gen.sekr. Magne Gamlemshaug hadde andakt for oss ved avslutningen, og ga oss også sterke og levende glimt fra Samemisjonens arbeid både i Finnmark og på Kola. En sitter igjen med stor takknemlighet etter er slikt arrangement. Takknemlighet over at så mange vil engasjere seg og vil ta et tak for misjonen. En kjenner at en står sammen med mange, og at det er godt å løfte i flokk. Og dagen gav også et godt økonomisk resultat noe over 50 000 kr. Så kjenner en enda engang takknemlighet for Julens og Frelsens budskap. Det er det som er grunnlaget for hele vår tjeneste. Og der Frelseren blir tatt imot, finner takken for Frelsen alltid nye veier: Kjærlighet oppfinnsom gjør! Jon Amundal Inderøy musikk-kor.