skjæring forbi Holmestrand kirke. Jernbanen går generelt på fylling gjennom den midtre og søndre delen av sentrum. Fra jernbanen faller terrenget mot sjøen i øst. Grunnen i sentrum består generelt av et topplag av sand, tørrskorpeleire/silt og fyllmasser til varierende dybde. Det relativt faste topplaget er for det meste 2-3 m tykt, men er enkelte steder opptil 5-6 m. Under topplaget er det bløt og meget bløt siltig leire. Omrørt skjærstyrke i leira er flere steder så liten at leira er beskrevet som kvikk. Enkelte steder, og spesielt i syd, er det påvist innskutte sandlag i leira. Sandlagene/lommene kan ha høyt artesisk vanntrykk. Under leira er det stedvis en tynn og fast bunnmorene over fjell. Grunnforholdene er mer detaljert beskrevet i grunnundersøkelsesrapporter. Nedenfor er grunnforholdene i Holmestrand sentrum beskrevet for tre typiske delområder. Plasseringen av områdene er vist i vedlegg -1. 2.1 Holmestrand nord Det aktuelle området omfatter stasjonsområdet til Jernbaneverket og området langs sjøen fra Tvillingbro og sydover forbi Holmestrand hotell fram til Tranberghaugen. Grensen for fjell i dagen mot vest går tilnærmet langs traséen for tidl. E-18. Fjellet faller generelt mot sjøen i øst. Ved Tranberghaugen syd for hotellet kommer fjellet opp i dagen før det igjen faller bratt videre mot øst og ut i sjøen. Nord for stasjonsområdet og hotellet kjenner vi ikke til boringer som indikerer at fjellet kommer opp igjen mot sjøen. Boringer i strandsonen tyder på bløte masser til 15-30 m. Det er påvist bløt kvikkleire flere steder, mens enkelte boringer viser middels sensitiv leire. For stabilitetsvurderinger bør man generelt regne med at leira er kvikk på store deler av dette området. 2.2 Midtre del Det aktuelle området strekker seg fra Tranberghaugen til kvartalene nord for torvet og Dr.Graaruds plass. I dette området er det noe bebyggelse i skråningen vest for jernbanen som går på 2-3 m fylling nordsyd. I denne midtre delen av sentrum er fjelldybdene generelt mindre enn lenger nord og syd. Innenfor bryggeområdet går det en fjellrygg tilnærmet nord syd. Fjellet kommer opp i dagen under bebyggelsen lengst øst i Bekkegata og ved Tranberghaugen. Vi er ikke kjent med detaljert fjellforløp langs sjøen. Mellom jernbanefyllinga og havneområdet varierer fjelldybdene for det meste mellom 10 m og 20 m. Opprinnelig grunn består av et 2-3 m tykt topplag av sand og tørrskorpeaktig leire/silt over bløt og meget bløt siltig leire til fjell. Leira er generelt sensitiv og det er påvist kvikkleire flere steder. 2.3 Holmestrand syd Området omfatter sentrumsområdet ved torvet og videre sydover fram til Hydro og Shelltomta /Tårngården. I dette området faller fjellet bratt ned rett vest for jernbanefyllinga som går på 3-4 m høy fylling gjennom sentrum. Under et fast topplag av fyllmasser, sand og tørrskorpeaktig leire/silt, består grunnen av bløt og meget bløt siltig kvikkleire. Flere steder er det påvist lag/lommer av sand i leira. Sandlagene er vannførende og kan ha høyt artesisk overtrykk. Under den bløte leira er det et fast lag av ant. morene/moreneleire til fjell. Fjellet faller bratt fra terreng i vest til 40-45 m dybde mellom jernbanen og Langgata. Videre ut mot sjøen og havna varierer fjelldybdene stort sett fra 40 m til 50 m. Det er generelt noe grunnere nord for torvet enn lenger syd. Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4
3. Stabilitet Stabilitetsforholdene i Holmestrand sentrum er generelt dårlige. Dette gjelder spesielt områdene nord og syd i byen. På det midtre partiet er det en stabiliserende fjellrygg ut mot sjøen. 3.1 Erfaring fra tidligere prosjekter Tidligere stabilitetsberegninger utført av vårt firma (NOTEBY AS), NGI, Jernbaneverket og Statens vegvesen viser at områdestabiliteten i den søndre delen av sentrum er dårlig. Stort sett ligger jernbanefyllinga med meget lav sikkerhet, og lange, dype potensielle glideflater fra Langgata og ut i havna ved Fiskebrygga viser lav sikkerhet. Tidligere beregninger utført av NGI på 70-tallet i forbindelse med mulig omlegging av E-18/Langgata, konkluderte med behov for stabiliserende tiltak i havneområdet. Det ble anbefalt å bedre lokalstabiliteten i bryggeområdet ved å fylle opp i deler av havnebassenget. Vi har forstått at det ble utført noe stabiliserende oppfylling i etterkant av dette. Risikoen for brudd og større, bakovergripende ras er hovedsakelig betinget av et innledende, mindre brudd ute ved havnebassenget. Alle grave- og fyllingsarbeider i dette området bør generelt utføres slik at det ikke påføres tilleggslaster på grunnen. Spesielt gjelder dette området ned mot havna. Stabilitetsforholdene må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig for hvert enkelt prosjekt. I bilag -2 er det vist et notat som vårt firma utarbeidet for Holmestrand kommune vedr. stabilitet i dette området. Til orientering kan også nevnes de tiltak som ble iverksatt i forbindelse med utbyggingen på Shelltomta/Tårngården. På denne tomta var sikkerheten for eksisterende jernbanefylling meget liten, og det ble satt krav om at eksisterende sikkerhetsnivå ikke skulle reduseres verken i anleggsfasen eller permanent. I permanent fase var det krav om at sikkerheten skulle forbedres med 10-15%. For å oppnå dette ble det valgt følgende løsninger; 1. Det ble utført kalk/sementstabilisering av grunnen. 2. I forkant av kalk/sementstabiliseringen ble det satt ned vertikaldren for å unngå poretrykksoppbygging og redusert sikkerhet. Poretrykket i grunnen ble kontinuerlig overvåket av geoteknisk sakkyndig. 3. Etter at grunnen var stabilisert, ble bygget fundamentert på peler til fast grunn/fjell. Vi er ikke kjent med prosjekter de siste årene nord i sentrum hvor områdestabiliteten mot sjøen er undersøkt. Vi er imidlertid kjent med at det har gått grunnbrudd langs sjøen i nord ved grave- /utfyllingsarbeider. Videre har vi forstått at stabilitetsforholdene mot sjøen ble vurdert av Statens vegvesen i forbindelse med sprengningsarbeidene da Paven skulle tas ned. Vi kjenner ikke resultatene fra dette. 3.2 Stabilitetsforhold for ny jernbanetrasé gjennom Holmestrand I utgangspunktet må man anta at stabilitetsforholdene mot sjøen nord for Tranberghaugen er dårlige. Som syd i sentrum vil områdestabiliteten i nord være avhengig av lokalstabiliteten ut mot sjøen. Lokale brudd i kvikkleire ved utfylling eller andre anleggsarbeidet i sjøkanten kan få omfattende konsekvenser med bakovergripende ras/glidninger. Alle grave- og fyllingsarbeider bør generelt utføres slik at det ikke påføres tilleggslaster på grunnen. Stabilitetsforholdene må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig for hvert enkelt prosjekt. For beskrivelse av terrenginngrep og foreslåtte geotekniske tiltak gjennom Holmestrand sentrum viser vi til rapport nr V21201_Fagrapport Geoteknikk. Denne viser at banen generelt skal gå i skjæring i dagsonen ved Holmestrand stasjon, og derved representerer en avlasting av terrenget. Lokal stabilitet er foreslått ivaretatt med kalk/sementstabilisering, spunt og jetpeler. Det er også lagt opp til å påskynde utjevning av poreovertrykket ved å sette ned vertikaldren i grunnen på forhånd. Videre er det foreslått å følge opp poretrykket med målinger i anleggsfasen. Byggherren er gjort kjent med at det kan bli ventetid og restriksjoner på hvor man kan jobbe på grunn av høye poretrykk. Notat G11 Stabilitet.doc Side 3/4
Det kan nevnes at vårt firma nå er i dialog med Holmestrand kommune v/kristian Ottesen om stabilitetsvurderinger i området nord for hotellet i forbindelse med en eventuell utfylling i sjøen. Det kan bli aktuelt med supplerende undersøkelser våren 2008 i tillegg til stabilitetsberegninger og gjennomgang av eksisterende arkivmateriale for dette området. 4. Oppsummering Terrenginngrep og planlagte tiltak i forbindelse med ny jernbanetrasé vil forbedre den globale stabiliteten på lang sikt. Stabiliteten lokalt og i anleggsfasen er planlagt løst med nødvendige tiltak som kalk-/sementstabilisering, spunt og jetpeler. Dette er i samsvar med prinsipper som er benyttet i tidligere prosjekter i Holmestrand sentrum. Stabilitetsforholdene i søndre del av sentrum er godt dokumentert fra tidligere. Vi kjenner ikke til at det er utført stabilitetsberegninger ut mot sjøen i nord ved jernbanestasjonen og hotellet i samme grad som syd i sentrum. Det er mulig at gjennomgang av arkiver i NSB og/eller Statens vegvesen kan gi mer informasjon om stabilitetsforholdene i dette området. Som nevnt er vårt firma i dialog med Holmestrand kommune om dette nå. Eventuelle vurderinger/beregninger for Holmestrand kommune våren 2008 vil gi mer informasjon om stabilitetsforholdene lengst nord i byen. 5. Vedlegg -1 Situasjonsskisse -2 Notat 21.09.2006 vedr. stabilitet og sammenstilling av grunnundersøkelser i sentrum Udarbejdet: Verifikation: Review: Validering: - Godkendt: Notat G11 Stabilitet.doc Side 4/4