Innholdsfortegnelse 2 of 13 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer for aktiviteten... 3 1.3 Foretaket... 3 2 Beskrivelse av virksomheten... 4 2.1 Lisensforhold og beliggenhet... 4 2.2 Utbyggingsløsning og produksjonsperiode... 5 2.3 Reserver og reservoar... 5 2.4 Prosessanlegget og produsert vann... 6 2.5 Skjerming og sikkerhetsutstyr... 7 2.6 Håndtering av radioaktivt avfall... 7 3 Kompetanse og internkontroll... 8 3.1 Kompetanse... 8 3.2 Internkontroll... 8 4 Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning... 9 4.1 Produsert vann profil for Ivar Aasen-feltet... 9 4.2 Radioaktive stoffer i formasjonsvann... 9 4.3 Radioaktive stoffer I produsert vann fra feltet... 10 4.4 Reinjeksjon og utslipp av radioaktive stoffer... 11 4.5 Forebygging av forurensning... 12 4.6 Miljø- og konsekvensvurderinger... 12 4.7 Miljøovervåking... 12 5 Referanser... 13
3 of 13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, søker med dette om tillatelse til utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra Ivar Aasen-feltet, produksjonslisens PL001B. Søknaden er den siste i en serie av søknader før oppstart av feltet som er planlagt i fjede kvartal 2016. Øvrige søknader i sammenheng med utbyggingen av Ivar Aasen-feltet er: Søknad del 1 produksjonsboring, rørlegging, flotell [1] Søknad del 2 kvotepliktige utslipp (alle aktiviteter på feltet frem til 2020) [2] Søknad del 3 Ferdigstilling og utprøving av Ivar Aasen-installasjonen [3] Søknad del 4 drift av feltet [4] Søknad del 5 utslipp av radioaktive stoffer (denne søknaden) Søknad nummer 4 og 5 sendes samtidig til respektive myndigheter. 1.2 Rammer for aktiviteten Utvinning av olje og gass fra Ivar Aasen-feltet omfatter flere produksjonslisenser, men lokaliseringen av plattformen er i PL001B hvor alle brønnene vil bli boret og plattformen vil stå. Foruten generelle fiskeri- og miljøvilkår som er spesifisert i tildelingsrunder, er aktivitetene på Ivar Aasen omfattet av Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak [5]. Det er ingen særskilte vilkår som er gitt for det området eller de blokkene som er omfattet av Ivar Aasen-utbyggingen. I Stortingsproposisjonen for godkjenning av Ivar Aasen-utbyggingen er det kun gitt vilkår som er knyttet til unitisering, utvinningsstrategi og kraft fra land løsning [6]. 1.3 Foretaket Navn på virksomhet Det norske oljeselskap ASA Foretaksnummer 989 795 848 Besøksadresse Føniks, Munkegata 26 Postadresse 7011 Trondheim Telefon +47 90 70 60 00 Internett Kontaktperson www.detnor.no Nina Aas ninaas@detnor.no
4 of 13 2 Beskrivelse av virksomheten 2.1 Lisensforhold og beliggenhet Ivar Aasen (PL001B), Hanz (PL028B) og West Cable (PL242) er tre adskilte petroleumsforekomster lokalisert i den sørlige Vikinggraben, ca 175 km vest for Karmøy. Lisensene befinner seg I midtre del av Nordsjøen, og vanndypet her er rundt 110-112 m. De tre forekomstene utgjør samlet Ivar Aasen-feltet (figur 2.1-1), som beskrevet i Plan for utbygging og drift (PUD) [7]. Ivar Aasen og West Cable ligger i blokk 16/1, ca 3 km fra hverandre, mens Hanz ligger i blokk 25/10, ca 12 km nord-øst for Ivar Aasen. Figur 2.1-1 Produksjonslisenser på og beliggenheten av Ivar Aasen-feltet Siden juni 2014 da avtale om unitisering av utbyggingen ble signert er også lisensene PL338 og PL457 inkludert i Ivar Aasen-feltet. Det norske er operatør for utbygging og drift, og sammensetningen av partnerskapet inklusive eierandel er vist i tabell 2.1-2. Unitiseringen omfatter ikke Hanz-forekomsten. Det norske er operatør for Hanz med 35% eierandel. Hanz skal bygges ut i fase 2 av Ivar Aasen-utbyggingen og er ikke omtalt her. Tabell 2.1-2 Oversikt over partnerskapet I Ivar Aasen-feltet Rettighetshavere Eierandel i % Det norske oljeselskap 34,7862 Statoil Petroleum 41,4730 Bayerngas Norge 12,3173 Wintershall Norge 6,4651 VNG Norge 3,0230 Lundin Norway 1,3850 OMV Norge 0,5540
5 of 13 2.2 Utbyggingsløsning og produksjonsperiode Ivar Aasen-feltet blir bygget ut med én plattform bestående av stålunderstell og plattformdekk (prosess- og boliganlegg), som vist i figur 2.2-1. Den bemannede plattformen vil være plassert over selve Ivar Aasenreservoaret. West Cable dreneres ved en brønn boret fra plattformen. Hanz er planlagt bygget ut med én havbunnsmanifold med rørledninger til Ivar Aasen-plattformen, men denne delen av utbyggingen vil bli besluttet senere. Det vil kun være anlegg for delvis prosessering av brønnstrømmen, og olje og gass vil transporteres i 2 flerfaserørledninger til Edvard Grieg-feltet som ligger 10 km unna (også vist i figur 2.2-1). På Edvard Grieg vil olje og gass prosesseres ferdig for så og sendes i separate olje- og gasseksportrørledninger. Oljeeksport fra Edvard Grieg-feltet går via Grane oljerør og deretter inn til Sture-terminalen, mens gasseksport rørledningen er knyttet opp mot SAGE-systemet (Scottish Area Gas Evacuation) på britisk sektor. Edvard Grieg-plattformen vil forsyne Ivar Aasen-feltet med løftegass og også med kraft noe som innebærer at Ivar Aasen er elektrifisert fra oppstart. Boring av produksjonsbrønnene gjennomføres fra den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor. Det er planlagt å bore 13 brønner over en periode på omlag 3 år. Borekampanjen startet i juli 2015, etter at installering av stålunderstell og flerfaserørlegginger var avsluttet. Det planlegges med produksjon fra Ivar Aasen-feltet over de neste 20 årene [7]. Figur 2.2-1 Illustrasjon av planlagt utbyggingsløsning på Ivar Aasen-feltet (midten) hvor bunnrammen på Hanz er vist i forkant til venstre; Edvard Grieg-plattformen er vist til høyre i bakgrunnen 2.3 Reserver og reservoar Ivar Aasen-reservoaret består i all hovedsak av kanalsander av Jura og Trias alder med god til moderat kvalitet. De påtrufne reservoarenhetene er Sleipner/Hugin- (Jura) og Skagerrak- (Trias) formasjonene. Mellomliggende skiferlag og sementerte sandsteiner begrenser vertikal kommunikasjon. Oljen i Ivar Aasen er mettet og har gass-olje forhold (GOR) på ca 178 Sm 3 /Sm 3 ved gass-olje kontakten, mens gasskappen har GOR nær 5 600 Sm 3 /Sm 3. Tilstedeværende ressurser i Ivar Aasen er estimert til ca 35 mill. Sm 3 olje og 9,1 mrd. Sm 3 gass.
6 of 13 Hanz består av sandsteiner i Draupneformasjonen av sen Jura alder. Reservoaret består av to adskilte enheter. Den grunneste enheten inneholdt gass i funnbrønnen, mens den nederste enheten inneholdt mettet olje med en GOR på ca 166 Sm 3 /Sm 3. Gasskappen har GOR nær 5 500 Sm 3 /Sm 3. Reservoartykkelsen varierer fra 0 til 25 m. En konservativ vurdering av ressursene her tilsier ca 4,0 mill. Sm 3 olje og ca 1,0 mrd. Sm 3 gass. West Cable består av sandsteiner i Sleipnerformasjonen av midtre Jura alder. Reservoaroljen i West Cable har omtrent samme innhold av løst gass som de to andre med GOR på 177 Sm 3 /Sm 3. Det er ikke gasskappe i West Cable. Oljen har 26 bar undermetning. Reservoarsanden har gode strømningsegenskaper. Tilstedeværende ressurser er estimert til å være ca 3,2 mill. Sm 3 olje med ca 0,6 mrd. Sm 3 gass. Produsert vann vil bli injisert sammen med sjøvann for å opprettholde trykket i reservoaret og produsere så mye som mulig av oljen. Estimert utvinningsgrad for olje er 39 % i Ivar Aasen og 50 % i West Cable [7]. 2.4 Prosessanlegget og produsert vann En skjematisk oversikt over prosessanlegget på Ivar Aasen er vist i figur 2.4-1. Produsert væske fra hver produksjonsbrønn strømmer via produksjonsstrupeventil til enten testmanifold eller produksjonsmanifold. Testmanifold og produksjonsmanifold ruter væskeblandingen til henholdsvis testseparator og innløpsseparator hvor separasjon av brønnvæsken i fasene olje, gass og vann gjennomføres. Utskilt gass rutes til eksportkompressor og videre til eksportrørledningen, hvor den mikses sammen med oljen før eksport til Edvard Grieg. Olje fra separatorene rutes til oljeeksportpumper og så til eksportrørledningen. Det utskilte produserte vannet rutes til produsert vann renseenhet som består av en 4-trinns kompakt flotasjonsenhet (compact flotation unit, CFU). Denne bruker flotasjonsgass for å separere olje og gass fra produsert vann ved en kombinasjon av trykkreduksjon som fører til utslipp av oppløste gasser, og injeksjon av ekstra flotasjonsgass. Flokkulant injiseres så oppstrøms produsert vann renseenheten for å møte kravet til vannkvalitet som er 30 mg/l dispergert olje-i-vann. Produsert vann ledes så videre til vanninjeksjonspumpen for injeksjon i reservoaret. Det er planlagt med reinjeksjon av 95 % av vannet, men det er også mulighet for å slippe renset produsert vann til sjø. Vannrenseanlegget er dimensjonert for å håndtere 20 000 Sm 3 /dag. Det er installert et prøvetakingskabinett som tar prøver av produsert vann inn, rejekt linjer og behandlet produsert vann ut.
7 of 13 Figur 2.4-1 Skjematisk oversikt over hovedprosessene på Ivar Aasen; generell produksjonsbrønn og forenklet prosess 2.5 Skjerming og sikkerhetsutstyr Denne søknaden gjelder utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra formasjonsvann i reservoaret. De radioaktive stoffene vil følge brønnstrømmen opp på plattformen og gjennom prosessanlegget, for så å følge produsert vannstrømmen enten tilbake til formasjonen via reinjeksjonsanlegget eller alternativt gå til utslipp til sjø. Det vil ikke være behov for skjerming eller sikkerhetsutstyr i forbindelse med utslippet. Utslippet vil heller ikke påvirke arbeidsmiljøet siden det produserte vannet er i lukkede system. 2.6 Håndtering av radioaktivt avfall Denne søknaden omhandler håndtering og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer I produsert vann. Radioaktivt avfall genereres ikke, og det inngår derfor heller ikke her. Håndtering av eventuelle lavradioaktive avleiringer ved vedlikehold eller modifikasjoner i fremtiden vil bli omsøkt og behandlet i henhold til Statens Strålevern sine regler og veiledninger.
8 of 13 3 Kompetanse og internkontroll 3.1 Kompetanse Sentral strålevernskoordinator i Det norske er Leder for Arbeidsmiljø og ytre miljø avdelingen, Bror T. Wik. Kompetanse: kurs i strålevern fra Blindern (3 dager) Lokale strålevernskoordinatorer på Ivar Aasen-plattformen er ikke utpekt enda. Dette vil bli bestemt og tilrettelagt i løpet av året og før oppstart av oljeproduksjonen i fjerde kvartal. Det norske vurderer at kompetansekravet i strålevernforskriften er oppfylt når de lokale strålevernskoordinatorene er utpekt og opplært. 3.2 Internkontroll Det norske har utarbeidet skriftlige prosedyrer og styrende dokument. Prosedyrene er tilgjengelige i styringssystemet på Det norske sitt intranett. Hva internkontroll angår, så er følgende prosedyre relevant: S-21 Styring av HMS Hva radioaktivitet angår, så er følgende prosedyrer relevante: S-303 Miljøstyring S-315 Strålevern S-338 Avfallshåndtering Det norske har erfaring med håndtering av radioaktive stoffer i produsert vann på Alvheim, samt lavradioaktive avleiringer og radioaktive kilder. Erfaringsoverføring til Ivar Aasen er planlagt og vil ivareta etterlevelse av myndighetskrav. Det vil bli utarbeidet innretningsspesifikke prosedyrer i god tid før oppstart av plattformen. Prosedyrene vil inneholde retningslinjer for prøvetaking av produsert vann for analyse av radioaktive stoffer og rapportering, og dette vil inngå i laboratoriehåndboka på plattformen. Det utarbeides for tiden arbeidsprosess beskrivelser i APOS hvor kravene fra de styrende dokumentene inngår. En arbeidsprosess har tittelen Håndtere farlige stoffer og omhandler blant annet kontroll og mottak av radioaktive kilder og lavradioaktive avleiringer.
9 of 13 4 Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning 4.1 Produsert vann profil for Ivar Aasen-feltet Produsert vann profilen for Ivar Aasen-feltet er hentet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2016,) og den er vist i figur 4.1-1. Ved oppstart i 2016 vil det ikke bli produsert vann. Vannproduksjonen vil starte i 2018 og så øke på fra 2019 og stabilisere seg rundt 6,3 Mm 3 per år. I figuren er det tatt høyde for at reinjeksjonen vil håndtere 95 % av produsert vannet (vist i blått) og at bare 5 % av vannet vil gå til utslipp til sjø (vist i rødt). Det er planlagt i injisere alt produsert vann, men erfaring tilsier at det er teknisk vanskelig å gjennomføre 100 % reinjeksjon. Med en antatt regularitet på reinjeksjonsanlegget på 95 % betyr det at utslippene av produsert vann vil være veldig små. 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0,000 Produsert vann mengder (Mm3) Injisert produsert vann Utslipp til sjø Figur 4.1-1 Prognoser for produsert vann mengder over Ivar Aasen-feltets levetid fordelt på årlige utslipp og på reinjeksjon 4.2 Radioaktive stoffer i formasjonsvann Utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann er estimert basert på forventete mengder produsert vann, som vist ovenfor, og analyser av formasjonsvann fra avgrensningsbrønn 16/1-21S. Analysene av naturlig forekommende radioaktive nuklider i formasjonsvann er koordinert av Intertek og utført av Institutt for energiteknikk (IFE). Metoden som er brukt er IFEs standard metode basert på gammaspektrometri, og hvor de radioaktive isotopene Ra (226), Ra (228) og Pb (210) er detektert. Resultatene som er vist i figur 4.2-1 nedenfor er hentet fra Intertek sin analyserapport [8].
10 of 13 Figur 4.2-1 Utsnitt fra Intertek sin analyserapport som viser radioaktive isotoper i formasjonsvann fra avgrensningsbrønn 16/1-21S og deres aktivitet 4.3 Radioaktive stoffer i produsert vann fra feltet På bakgrunn av analysedata fra avgrensningsbrønnen 16/1-21S og produsert vann profilen er det beregnet hva det totale innholdet av radioaktive stoffer i vannet på årsbasis er, og disse tallene er gjengitt i tabell 4.3-1. Det er her antatt at innholdet av radioaktive stoffer i formasjonsvannet vil være representative for det som også vil finnes i produsert vann i fremtiden. Tabell 4.3-1 Radioaktive stoffer i produsert vannet på Ivar Aasen og deres aktivitet, på årsbasis og over hele feltets levetid År Total aktivitet / GBq Ra (226) Ra (228) Pb (210) 2016 0,00 0,00 0,00 2017 0,02 0,02 0,00 2018 0,31 0,40 0,07 2019 3,70 4,67 0,79 2020 11,06 13,95 2,37 2021 15,51 19,57 3,32 2022 19,61 24,74 4,20 2023 23,08 29,13 4,95 2024 24,98 31,52 5,35 2025 26,10 32,93 5,59 2026 26,62 33,59 5,70 2027 26,88 33,92 5,76 2028 27,23 34,37 5,84 2029 27,36 34,52 5,86 2030 27,57 34,79 5,91 2031 27,66 34,91 5,93 2032 27,72 34,98 5,94 2033 27,66 34,91 5,93 2034 27,66 34,91 5,93 2035 27,64 34,88 5,92
11 of 13 4.4 Reinjeksjon og utslipp av radioaktive stoffer Da det er planlagt for reinjeksjon på feltet vil produsert vann i all hovedsak bli injisert i formasjonen mens en mindre vannstrøm vil gå til utslipp til sjø. Under forutsetning av at anlegget har en regularitet på 95 % er det beregnet hvor stort utslippet blir og tilsvarende hvor stor andelen av radioaktive stoffer som blir reinjisert er. Dette er vist i tabell 4.4-1. Tabell 4.4-1 Radioaktive stoffer og deres aktivitet i produsert vann som blir reinjisert og som blir sluppet til sjø, på årsbasis og over hele feltets levetid År Reinjeksjon / GBq Utslipp til sjø / GBq Ra (226) Ra (228) Pb (210) Ra (226) Ra (228) Pb (210) 2016 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2017 0,02 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00 2018 0,30 0,38 0,06 0,02 0,02 0,00 2019 3,52 4,44 0,75 0,19 0,23 0,04 2020 10,50 13,25 2,25 0,55 0,70 0,12 2021 14,73 18,59 3,16 0,78 0,98 0,17 2022 18,63 23,51 3,99 0,98 1,24 0,21 2023 21,93 27,67 4,70 1,15 1,46 0,25 2024 23,73 29,95 5,09 1,25 1,58 0,27 2025 24,79 31,29 5,31 1,30 1,65 0,28 2026 25,29 31,91 5,42 1,33 1,68 0,29 2027 25,54 32,22 5,47 1,34 1,70 0,29 2028 25,87 32,65 5,54 1,36 1,72 0,29 2029 25,99 32,79 5,57 1,37 1,73 0,29 2030 26,19 33,05 5,61 1,38 1,74 0,30 2031 26,28 33,16 5,63 1,38 1,75 0,30 2032 26,33 33,23 5,64 1,39 1,75 0,30 2033 26,28 33,16 5,63 1,38 1,75 0,30 2034 26,28 33,16 5,63 1,38 1,75 0,30 2035 26,25 33,13 5,63 1,38 1,74 0,30 Tabell 4.4-1 viser at toppåret for vannproduksjon er 2032 da vil også utslipp av radioaktive stoffer være på et maksimum, og det er gjengitt i tabell 4.4-2. Tabellen viser også det estimerte utslippet av radioaktive stoffer hvis anlegget skulle prosessere produsert vann i henhold til anleggskapasitet et helt år. Tabell 4.4-2 Radioaktive stoffer og deres aktivitet i produsert vann som blir reinjisert og som blir sluppet til sjø i år 2032, og for et år med maksimal vannproduksjon gjennom anlegget Isotop Toppår 2032 Estimert topp* Reinjeksjon Utslipp Reinjeksjon Utslipp Ra (226) 26,33 1,39 29,13 1,53 Ra (228) 33,23 1,75 36,76 1,93 Pb (210) 5,64 0,30 6,24 0,33 * antatt maksimal produksjon av produsert vann hele året.
12 of 13 4.5 Forebygging av forurensning Den valgte løsningen med produsert vann reinjeksjon minimerer utslipp til sjø og er et miljøtiltak, ikke bare med henblikk på utslipp av olje til sjø men også med tanke på utslipp av radioaktive stoffer. Løsningen er ansett som beste tilgjengelige teknikk for håndtering av produsert vann. 4.6 Miljø- og konsekvensvurderinger Alt produsert vann som slippes ut på norsk sokkel inneholder radioaktive stoffer. I henhold til en rapport fra 2013 er det store forskjeller i både mengder og konsentrasjoner av radioaktive stoffer fra de forskjellige plattformene. Mens de totale mengdene sluppet ut er høye i absolutte tall, er den tilsvarende økningen i total radioaktivitet ikke målbar i Nordsjøens økosystem [9]. OSPAR har et mål om å forhindre forurensning av miljøet generelt. Hva radioaktive stoffer angår er målsetningen her at konsentrasjonen av disse skal være nær bakgrunnsnivå. Produsert vann reinjeksjon er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi for å forhindre forurensning av havet og redusere alle utslipp til sjø. Basert på tallene presentert her er utslippet av radioaktive stoffer fra Ivar Aasen relativt små og vil videre raskt fortynnes i vannmassene. Miljørisikoen knyttet til utslipp av radioaktive stoffer i produsert vannet er derfor vurdert å være minimal. Siden denne vurderingen er basert på en enkel analyse av formasjonsvann fra en avgrensningsbrønn, vil det bli tatt en prøve av produsert vannet når dette er tilgjengelig og en ny analyse vil bli gjennomført. 4.7 Miljøovervåking Det norske følger myndighetenes krav og veiledninger med henblikk på prøvetaking av produsert vann, analyse og rapportering [10,11]. Utover det stiller myndighetene vanligvis bare krav til måling av radioaktivitet i miljøet offshore ved utvalgte plattformer som har relativt store produsert vann utslipp. Siden Det norske ikke planlegger å slippe ut store volum av produsert vann, er det heller ikke planlagt med offshore miljøovervåking av utslipp av radioaktive stoffer.
13 of 13 5 Referanser 1. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og komplettering av produksjonsbrønner på Ivar Aasen-feltet, DN02-DN-S-GA-0003, desember 2014. 2. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser etter forurensningsloven, med tilhørende overvåkingsplan, januar 2015. 3. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til utslipp i forbindelse med ferdigstilling og utprøving av Ivar Aasen-installasjonen, DN02-DN-S-GA-0005, januar 2016 4. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for drift av Ivar Aasen-feltet, DN02-DN-S-GA-0006, mars 2016 5. Miljøverndepartementet, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan). Meld. St. 37 (2012 2013) 2013. 6. Proposisjon 98 S (2012-2013), Proposisjon til Stortinget, Utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet 7. Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen, Del 2 Konsekvensutredning, september 2012 8. Intertek Laboratorierapport 2015-04995, 27.8.2015 9. K. Hylland and D.Ø. Eriksen, Naturally occurring radioactive material (NORM) in North Sea produced water: environmental consequences, 2013 10. Norsk olje og gass, 085 - Anbefalte retningslinjer for prøvetaking og analyse av produsert vann, 2013 11. Statens strålevern, Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten, 2014