LVSH S LANDSKONFERANSE Harstad 1. april 2011 Ulike utfordringer i arbeid i forhold til LOST Kap. 4A Ulike utfordringer i forhold til brukermedvirkning Tilrettelegging av ledsagertjeneste Jan Gunnar Berg Ridderne AS
Opplæring / kurs og temadager Undervisningsmateriell Veiledning, rådgivning og observasjon www.ridderne.no Ridderne as Saksbehandlingskurs Kap. 4A
FORMÅL 4A-1 Hindre at utviklingshemmede utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade Forebygge og begrense bruk av tvang og makt Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte
VILKÅR FOR BRUK AV TVANG - 4A-5 Kun for å hindre eller begrense vesentlig skade Andre løsninger skal som hovedregel være forsøkt Forholdsmessighet mellom mål og tiltak Skal være faglig og etisk forsvarlighet Skadeavvegende tiltak i nødsituasjoner Vedtak om tiltak med tvang
Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner i perioden 2007 2010 (hele landet) 2007 2008 2009 2010 Antall meldinger 31 533 33 805 20 313 19 569 Antall personer 1148 1152 1089 1076 Kilde: Tilsynsmelding fra Helsetilsynet - 2007, 2008, 2009 og 2010
Vedtak om tiltak med tvang i perioden 2007 2010 (hele landet) 2007 2008 2009 2010 Overprøvde vedtak 1318 1421 902 Ingen data Godkjente vedtak 1268 1369 886 902 Ikke godkjente vedtak 50 52 16 Ingen data Personer med godkjente vedtak 679 696 788 835 Dispensasjoner fra utdanningskravene 536 601 872 773 Kilde: Tilsynsmelding fra Helsetilsynet - 2007, 2008, 2009 og 2010
Landsomfattende tilsyn Landsomfattende tilsyn i 2005 og 2006 viste svikt i ca. 80 prosent av de undersøkte kommunene Tvang og makt ble brukt uten at det forelå vedtak eller ble sendt inn melding om skadeavvergende tiltak Kommunene manglet egenkontroll med meldinger Varierende og manglende kunnskap om og forståelse av begrepet tvang Kommunene sikret ikke i tilstrekkelig grad at ansattes opplæringsbehov ble kartlagt og gjennomført
Kapittel 4A - utfordringer Behov for økt tilsyn med kommunenes oppfølging og etterlevelse av lovreglene Fylkesmannen har ingen sanksjonsmyndighet Fortsatt stort behov for opplæring og veiledning - lovreglene - løsninger uten tvang - om utviklingshemning, holdninger - selvbestemmelse Rekruttering / utdanningstilbud for å få ned antall dispensasjoner fra utdanningskravene
Kapittel 4A - utfordringer Forankring av arbeidet med Kap. 4A i ledelsen er en forutsetning for å lykkes Utvikle gode systemer for melding og oppfølging av meldinger om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner - internkontroll Ingen felles maler vanskeliggjør korrekt utfylling både av meldinger og vedtak ingen felles veiledning Verdifull informasjon om andre løsninger og gode forebyggende tiltak blir ikke systematisert og brukt
Kapittel 4A - utfordringer Arbeidet med vedtakene tar ofte svært lang tid ingen tidsangivelse av saksbehandlingstid i vedtakene Nye tiltak med tvang som for eksempel ift medisinske og pleiemessige forhold utfordrer grensene for tvang og makt og forholdet til annet lovverk som omhandler bruk av tvang og makt - helsehjelp - overvåkning, bruk av GPS - tvungen omsorg Tvang som ikke fyller lovens vilkår foregår men, blir ikke rapportert fordi den ikke fyller vilkårene
Kapittel 4A - utfordringer Opplæring for pårørende og hjelpeverger Behov for evaluering av innholdet i lovet? (F.eks. virkeområde)
Vi har jevnlige diskusjoner rundt hva som ligger i tvangsbegrepet. Det må holdes varmt hele tiden. Jeg føler at vi har fått et godt grep rundt dette nå Vi har vel en ide om at vi skjønner hva som er tvang og hva som ikke er er tvang, vi er ikke handlingslammet lengre Deltakelse på kurs og jevnlige diskusjoner har bidratt til at vi har fått en felles forståelse av hva som er tvang - vi har blitt mye mer bevisste Kilde: Informanter fra kommunene Kapittel 4A en faglig revolusjon? Evaluering av Sosialtjenesteloven Kap. 4A (NF-rapport nr. 1/2008)
Noen forskjeller mellom de to lovene (1) Sosialtjenesteloven Kap. 4A Krav om diagnosen psykisk utviklingshemning Regulerer bruk av tvang som ledd i tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven (avhengig av arena) Gjelder uavhengig av alder Skiller mellom beslutning om skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner og vedtak om tiltak med tvang Vedtak fattes av den som er overordnet faglig ansvarlig for Kap. 4A Definisjon av tvang; subjektiv og objekt Pasientrettighetsloven Kap. 4A Omfatter alle pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen Gjelder hele kommunehelsetjenesten, også pleie- og omsorg, tannhelsetjenesten, spesialisthelsetj. Gjelder også i pasientens bolig. (uavhengig av arena) Gjelder personer over 16 år Alle tiltak om tvungen helsehjelp skal hjemles i vedtak Vedtak fattes av den som er ansvarlig for helsehjelpen Forventet motstand likestilles med uttalt motstand
Noen forskjeller mellom de to lovene (2) Sosialtjenesteloven Kap. 4A Vilkåret om vesentlig skade kan innebære fare for skade på 3. person Gir adgang til bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning som skadeavvergende tiltak og planlagte skadeavvergende tiltak, samt tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, drikke, påkledning, hvile, søvn og personlig trygghet, herunder opplærings og treningstiltak Pasientrettighetsloven Kap. 4A Vilkåret om vesentlig helseskade omhandler kun fare for skade på pasienten selv Gir adgang til å yte tvungen helsehjelp overfor personer med psykisk utviklingshemning som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen Bruk av tvang og makt som helsehjelp i form av pleie- og omsorg som ikke dekkes av 4A-5 i sosialtjenesteloven
Noen forskjeller mellom de to lovene (3) Sosialtjenesteloven Kap. 4A Vesentlig skade: Mat (underernæring, overspising) Drikke (dehydrering, overdrikking) Påkledning (forfrysning) Hvile, søvn (søvnmangel) Hygiene (negleklipp, barbering, hårklipp, kroppsvask, urin/avføring, tannpuss) Epilepsialarmer Dersom hovedformålet er pleie- og omsorg (tilsyn, tilstedeværelse, trygghet, personlig hygiene o.l.) NB! Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser kan bare skje med hjemmel i Lov om psykisk helsevern! Pasientrettighetsloven Kap. 4A Tannbehandling (tannpleie, tannlege) Prøvetaking (blodprøver) Bruk av medikamenter Undersøkelse, diagnostisering Oppfølging etter behandling, operasjon, og lignende Fysioterapi omfatter også transport til ovennevnte behandling. Epilepsialarmer Dersom hovedformålet er å sikre tjenestemottakeren mer omfattende medisinsk helsehjelp enn pleie- og omsorg i forbindelse med anfall
Det verste er å ikke bli regnet med
Selvbestemmelse og brukermedvirkning Selvbestemmelse handler om den individuelle retten man har til å ta beslutninger i eget liv Brukermedvirkning brukes tradisjonelt både på individnivå og systemnivå kan være uheldig! Ved å bruke begrepet brukermedvirkning om individuelle rettigheter er det fare for at den suvereniteten hvert enkelt menneske besitter forminskes til medvirkning Tilsvarende kan man redusere betydningen av brukermedvirkning i demokratiske prosesser dersom man anser brukermedvirkningen som ivaretatt gjennom individuell medvirkning i saker som angår en
Brukermedvirkning - utfordringer Store forskjeller i hvor mye penger som brukes på brukermedvirkning Mange melder om korte tidsfrister for forberedelser av innspill Behov for økt kompetanse Ivaretakelse av brukermedvirkerne
Selvbestemmelse - utfordringer Behov for å utvikle kunnskapen om hvordan denne retten kan ivaretas på en god måte Kan føre til handlingslammelse fra tjenesteyterne Mange har behov for tilrettelagt informasjon for å kunne foreta reelle valg De aller fleste utviklingshemmede trenger god tid tid kan være mangelvare
Selvbestemmelse - utfordringer Forutsetter ofte god kjennskap til tjenestemottakeren og hennes/hans interesser, ønsker, behov uttrykksformer Personalets holdninger Arbeidstid / turnus
De fleste av oss ønsker vel helst å få styre mest mulig med vårt eget liv. Det er ikke godt for noen å få tredd en bøtte med hjelp nedover hodet. Det hadde i hvert fall ikke gitt min selvtillitt noen veksthormoner. Fra boken Mitt liv som utviklingshemmet av Wenche Jensen
Utviklingshemmede arrangerte sin egen konferanse, Stemme-Høring, i november 2009 Innslag fra empotv
RGB Rådgivningsgruppen i Bærum Inspirert av tilsvarende grupper i Sverige og Danmark Forløperen i Norge var Stjerneklubben, et brukerstyrt fritidstilbud for utviklingshemmede Vedtatt i formannskapet i Bærum kommune i 1991 Etablert i 1993 med hjelp av Lars Ole Bolneset som som tilrettelegger Fra 1998 har gruppen hatt to tilretteleggere da Lars-Ove Nordnes ble med
RGB Rådgivningsgruppen i Bærum I begynnelsen jobbet gruppen med: - forståelse av og kunnskap om egen funksjonshemning - kommunal forvaltning - media - politiske systemer - lover og regler - bruk av overhead, lage plakater, skrive brev - snakke i forsamling - utarbeide møteregler RGB fulgte med på saker som var aktuelle for utviklingshemmede, saker der de ble bedt om å uttale seg og saker der de ønsket å uttale seg
RGB Rådgivningsgruppen i Bærum Medlemmene rekrutteres ut fra interesse og engasjement 5 6 medlemmer, men ingen leder Tilretteleggerne skriver referat på PC m/ projektor Medlemmene kan be tilretteleggerne om å utføre enkle oppgaver som f.eks. skrive brev, sjekke ut en sak o.l.
RGB Rådgivningsgruppen i Bærum Arbeidsområder / saker som RGB har jobbet med: - tilgjengelighet til informasjon / lett lest - fremtiden på Emma Hjorth navn på stedet - tilgjengelighet i Sandvika buss/tog, post, bibliotek, valglokaler - deltakelse på politiske møter - politikerstafett - enkeltvedtak tildelingskontoret i kommunen - temakvelder (-helger) bla. Emmas historie og Brukerråd - utenlandsturer (Inclusion International 1998, ULF i Danmark, Grunden i Sverige) - arrangert tre egne konferanser med tema selvbestemmelse - bidragsytere på SOR-konferanse i 2005 Fått i oppdrag å kvalitetssikre BLD s lettlest utgave av Informasjons- og utviklingsprogrammet (BLD)
Tilrettelegging av ledsagertjeneste Personer med funksjonshemninger har generelt et større behov for bistand til behandling, bistand til daglige gjøremål og bistand til reiser enn gjennomsnittet av befolkningen. Flere studier som ble gjennomført de senere årene har vist at personer med store bistandsbehov har langt dårligere levekår enn befolkningen i gjennomsnitt. (NOU 2001:22 Fra bruker til borger og St. meld. nr. 50(1998-99) Utjamningsmeldinga)
Tilrettelegging av ledsagertjeneste St. meld. nr. 40 (2002-03) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer ECON (2005) undersøkelse om behov for offentlig støtte til ferie for personer med store bistandsbehov Rapporten dokumenterer at de som mottar hjelpestønad: - reiser mindre på ferie - har større behov for økonomisk og praktisk bistand for å reise - har begrenset utvalg feriesteder pga manglende tilrettelegging - får begrenset kommunal støtte til økonomi og organisering
Tilrettelegging av ledsagertjeneste ECON konkluderer med at det er behov for en økonomisk støtteordning finansiert av staten og knyttet til trygdesystemet Kommunene må ta ansvar for arbeidet med den praktiske organiseringen og tilrettelegging av feriereiser for funksjonshemmede SOR-prosjekt Ferie for mennesker med psykisk utviklingshemning
Tilrettelegging av ledsagertjeneste Felles for alle de nordiske landene: stor interesse for problemstillingen, men lite konkret Ikke lovpålagt å yte denne tjenesten i dag Relativt stille fra brukerorganisasjonene Har rettighetsfesting av BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) fått all oppmerksomheten?