Istitutt for iformatikk Pesum litteratur : Arkitektur mm Forelesig 18.03.2003 - Mathiasse et al OOA&D, kap. 8-11 - Skagestei : Are use cases ecessarily the best start of a OO system developmet process -Se ellers: //www.ifi.uio.o/in265/grupper/2/arkitektur.pdf //www.cs.auc.dk/~pa/ooad/dk-slides/ Versjo 17.3.2003/ajj Ark 1 av 11
Istitutt for iformatikk Litt om metodebruk og otasjoer (det vises til kap. 18, og spesielt figur 18.1-3) Metode i dette kurset er OOA&D, som mage fellestrekk med UP (Uified Process), me også e del forskjeller (Rike bilder, FACTOR-kriteriee, distiksjoe mellom problemområdet og applikasjosområdet). Et viktig fellestrekk er bruk av UML (Uified Modellig Laguage), som brukes i både aalyse- og desigfase, dvs. (logisk) utformig av kompoeter- og prosess-arkitektur, tilpasset tekisk plattform mm. Tau-UML støtter dette. OOAD&D bruker 7 diagrammer (klasse-, deploymet, sekves, tilstads, bruksmøster, avigasjo og vidu-diagram+ rike bilder, jf figur 18.3) Vi abefaler der å bruke OOA&D-otasjo i obligatorisk oppgave og til eksame, me aksepterer avvik dersom det er kosistet og forståelig, (som f eks. bruk av sekvesdiagrammer mm) UML er ikke et programmerigspråk og ka ikke brukes til implemetasjo, som derimot f eks. C++, JAVA, Smalltalk, SIMULA (alle objekt-orieterte språk). Ark 2 av 11
Istitutt for iformatikk Desig av arkitekture Kompoet-arkitektur - Klasser - Stabile aspekter - relaterte kompoeter - Logiske ivåer - Beskrivelsesstruktur Prosess- arkitektur - Objekter - Dyamiske aspekter - Koordierig av prosesser - Fysisk ivå, struktur for utførig Ark 3 av 11
Istitutt for iformatikk Geerisk Arkitektur. Kompoet gresesitt Kompoet Brukergresesitt Kompoet Systemgresesitt Kompoet Fuksjoer Kompoet Model Kompoet tekisk plattform Kompoet Kompoet Brukergresesitt Databasesystem Kompoet Nettverksprogram Ark 4 av 11
Istitutt for iformatikk Desig-kriterier Tekisk Bidiger til eksisterede ifrastruktur og utstyr og/eller programvare Vurdere gjebruk av relevate møstre og kompoeter Kjøp av stadard utstyr Stadarder vedr. utvikligsmetodikk, verktøy mm Ekstere bidiger,... Orgaisatorisk Ege utvikligsavdelig (hvis oe ) eller samarbeid med adre Plaer for videre utvikligsarbeid Persoellressurser Iter SU-kompetase Erfariger med tilsvarede systemer, tekisk plattform,.. Ark 5 av 11
Istitutt for iformatikk Desig kriterier (oe utvalgte) Kriterier Mest Viktig Viktig Midre viktig Lett å oppfylle Fusjoalitet A. B, C Brukervelighet B A C Sikkerhet C B A: Effektivitet B, C A Stabilitet B, C A Fleksibilitet A, B C Gjebruk/flytbar A, C B Vedlikeholdbar A, C Irrelevat A: Koferasesystem, B: Hår-salog, C: Redigs-kotroll Ark 6 av 11
Istitutt for iformatikk De tradisjoelle 3-delte kompoetarkitekture Kompoetlag : Brukergesesitt Kompoetlag: Fuksjoer Kompoetlag: Modelle Ark 7 av 11
Istitutt for iformatikk Kompoet : Samlig av programmer som utgjør e helhet og har veldefiert asvar Gresesitt kompoete : Represeterer gresesittet mot brukere, fortolker meyer, kapperader,. Fuksjo-modelle: Represeterer fuksjoalitete: oppdaterig, lesig, sigallerig, beregiger Modell-kompoete :, - Represeterer problemområdet, dvs. dataee og deres struktur Defiere Delsystemer Uavhegige systemer som kommuiserer med hveradre, me ikke bygger på hveradre. Hver delsystem ka ieholde model, fuksjo og gresesittskompoeter. - f eks Kliet-tjeer arkitektur, eller likeverdige systemer Ark 8 av 11
Istitutt for iformatikk Prosess arkitektur: E struktur for hvorda systemet utfører hadliger, beståede av uavhegige prosesser Arbeidet med å defiere prosess-arkitekture består av Fordelig av programkompoetee på systemprosessoree Strukturere samspillet mellom objektee ute utførige Eksempel : Cruise-kotroll systemet, figur 11.1-11.4 og kap. 22, Litt om distribusjo og desetraliserig av programkompoeter (figur 11.5-11,7) Ark 9 av 11
Istitutt for iformatikk Hvorda idetifisere (del)kompoeter: Kompoeter ka være parter (moduler) eller lag Modelle: Skal represetere tilstader og edriger i problemområdet, og skal kue lagre og frambrige data til fuksjoskompoete og brukergresesitts-modelle Bør deler opp i samsvar med adskilte deler i PO, eller for å redusere kompleksitet (modulariserig). Ulike klyger i modeller er slike kadidater. Eks: ulike databaser; I legekotorcaset: pasietdatabase adskilt fra legeliste Fuksjo: Skal represetere fuksjoalitete til systemet. Deles opp basert på kompleksitet eller klart adskilte deler (fuksjosområder). Naturlig oppdelig er mellom modell-ære lag og brukergesesitt-moduler, eller kompoeter for å hådtere sikkerhetsfuksjoer ( f eks. kryptografi) Gresesitt: Skal hådtere kommuikasjo med aktøree: brukere eller adre systemer. Naturlig oppdelig ut fra ulike typer aktører, eller gresesitt mot ulike fuksjostyper. Ark 10 av 11
Istitutt for iformatikk OOA&D-aalyse- hvorda går vi fram? Skal fylles ut - øvelse til forelesige 1.4 Faser i SU Smart kjøkke Frisørsalog Koferasesystem Systemdefiisjo (kap 2) PO-aalyse-kap 3): Klasser Strukturer (kap. 4) Adferd (kap. 5) AO-aalyse Bruksmøstre (kap. 6) Fuksjoer (kap. 7) Gresesitt (kap. 8) Arkitektur desig Kriterier (kap. 9) Kompoeter (kap. 10) Prosesser (kap. 11) Modellkompoet (kap. 12) Ark 11 av 11