M U L T I C O N S U L T

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser for teknisk sentral - Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Utførte undersøkelser... 3 3. Grunnforhold... 3 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser Tegninger 119388-0 Oversiktskart -2 Borplan -40 Totalsondering 3-41 Totalsondering 4-42 Totalsondering 5 Vedlegg Vedlegg 1: Stikningsdata fra Scansurvey AS 119388/jaf 19. oktober 2012 Side 2 av 4

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser for teknisk sentral - Datarapport M U L T I C O N S U L T 1. Innledning I forbindelse med vanntilførsel til Vardåsen skisenter planlegges et borhull gjennom berg fra skisenteret og ned til Bondivannet. En vannledning skal legges i borhullet, og ved skisenteret avsluttes vannledningen i teknisk sentral. Sentralen er plassert inn i en kløft i berget, og slik at det må sprenges for bakre del av bygningen. Bergoverflaten i området er imidlertid bratt, og faller sterkt av fra bakre til fremre del av bygget. Ved fremre del er det derfor ikke synlig berg i dagen, og undersøkelsen er gjennomført for å avdekke dybde til berg ved fremre del. 2. Utførte undersøkelser Det er foretatt boringer i til sammen 3 punkter, og boringene er utført som totalsonderinger. Plassering av punktene fremgår av borplanen, tegning nr 119388-2, mens borprofiler er vist på tegning 119388-40 tom 42. Det ble satt ut stikk for boring i alle 4 byggets hjørner, men terrenget var for bratt til at bormaskinen kom til på de bakre punktene. Punktene er satt ut og høydebestemt av Scan Survey AS. 3. Grunnforhold Terreng i borpunktene varierer mellom +153,2 til +154,4, og terrenget skrår bratt i nordlig retning. Boringene viser dybder til berg varierende mellom 0,4 til 4,7 m, tilsvarende kote +154 til +148,3. Det er boret 1-3 m i berg for sikker påvisning av fjelloverflaten i to av borpunktene, i det tredje punktet (borpunkt 4) var forholdene slik at borkrona gikk tett og man fikk ikke boret i berg. Bortsett fra vegetasjonsdekket i toppen er løsmassene faste, og borleder angir massene som stein/grus. Massene forventes å bestå av forvitret berg som har rast ned (tilsvarende som over terreng oppover i skråningen). Figur 3-1, Figur 3-2 og Figur 3-3 viser bilder av skråningen. Figur 3-1 Bilde av skråning 119388/jaf 19. oktober 2012 Side 3 av 4

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser for teknisk sentral - Datarapport M U L T I C O N S U L T Figur 3-2: Bilde av skråning Figur 3-3: Bilde av området, beliggenhet driftssentral grovt skissert Kommentar til vedlegg 1. Borpunkt 2 er vist med 6 m feil i y-retning (for høy verdi) 119388/jaf 19. oktober 2012 Side 4 av 4

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Qo = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm skjøtbare borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) γ w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

OSLO E16 E6 Sandvika Lillestrøm E18 Ski E6 E18 Rev. Beskrivelse OVERSIKTSKART HJELLNES CONSULT AS VARDÅSEN SKISENTER M U LT I C O N S U LT Av d e l i n g G E O Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato Original format A4 Tegningens filnavn Tegning 0.mxd Målestokk 1:50 000 Dato 03.07.09 Oppdrag nr. 119388 Kontrollert Konstr./Tegnet MS Tegning nr. Tegn. Fag 0 OAR Kontr. Godkj. GEO i form A4 Godkjent JAF Rev. N50 Raster Statens Kartverk

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

1 2 3 4 NR N E H 1 6631280.483 580238.500 158.705 2 6631278.833 580246.998 161.314 3 6631274.616 580233.236 154.443 4 6631267.019 580241.696 153.193 Malerhaugveien 25 0661 Oslo Tel.: 22 08 68 00 www.scansurvey.no Multiconsult Vardåsen Skisenter Borepunkt NE: Euref89 UTM32 H: NN54 1:300 Dato: 19.09.2012 Sign: AB Tegn: 3591-BOR-20120919

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Utførte undersøkelser... 3 3. Grunnforhold... 3 4. Ingeniørgeologisk kartlegging... 4 4.1 Ved skisenteret... 6 4.2 Ved Bondivannet... 9 Tegninger 4000-1d og -2d: Geotekniske bilag 119388-0 Oversiktskart -1 Borplan -20 Totalsondering 1-21 Totalsondering 3-22 Totalsondering 4-23 Totalsondering 5-24 Totalsondering 7-25 Totalsondering 8-26 Totalsondering 9-27 Totalsondering 10-28 Totalsondering 11-29 Totalsondering 12-30 Totalsondering 13-31 Totalsondering 14-32 Totalsondering 15-33 Totalsondering 16 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Skisse fra Asker kommune etter boringer med håndholdt utstyr Grunnundersøkelser utført i 1964, Norges Statsbaner, Geoteknisk kontor 119388/OAR 7. juli 2009 Side 2 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T 1. Innledning I forbindelse med vanntilførsel til Vardåsen skisenter planlegges et borhull gjennom fjell fra skisenteret og ned til Bondivannet. I den sammenheng er det utført grunnundersøkelser ved og syd for Bondivannet for å avklare gunstig utslagssted for borhullet. Undersøkelsene har primært hatt som formål å avdekke gunstig plassering med hensyn til gjennomboring under jernbanen samt avklare om det er steder med lite løsmasseoverdekning på motsatt side av jernbanen. I tillegg er det foretatt en geologisk kartlegging som underlag for utførelse av selve boringen. 2. Utførte undersøkelser Ved Bondivannet har Multiconsult utført boringer i til sammen 15 punkter. Boringene har bestått i 14 totalsonderinger og 1 sondering med håndholdt utstyr (borpunkt 2). Plassering av punktene fremgår av borplanen, tegning nr 119388-1, mens borprofiler er vist på tegning 119388-20 tom 33. For ordens skyld påpekes at borpunkt nr 6 var planlagt, men kunne ikke utføres på grunn av forholdene (steinur). Borpunkt 6 er derfor ikke vist på borplanen. Ni av borpunktene er utført på jernbanesporet, en boring er utført på høyre side (med ryggen mot Oslo) mens fem boringer ligger på venstre side. Borpunkt 14, 15 og 16 er boret 0,4 m på høyre side av senterlinje spor, mens punktene 1, 4, 7, 9, 11 og 13 er boret 1,2 m på venstre side av senterlinje spor. Punktene er satt ut i forhold til skiltet km 26,4, og med unntak av punkt 3 er det boret i profiler for hver 20. meter regnet fra dette merket. Punkt 3 ligger 11 m fra profilen i borpunkt 4 og 5. Høyde på terreng ved borpunktene er målt i forhold til nivået på nærliggende skinne, og høyde på sporet er tatt ut fra kart. Mer korrekt høydebestemmelse og lokalisering foreligger ikke. Videre har Asker kommune utført supplerende boringer med håndholdt utstyr på venstre side i et område hvor Multiconsults boringer indikerte lite løsmasse over fjell. Plassering av borpunkter og resultat av boringene fremgår av skisse i vedlegg 1. Fra tidligere foreligger en grunnundersøkelse utført i 1964 av Norges Statsbaner ved Geoteknisk kontor. Det ble den gangen utført dreiesonderinger og vingeboringer i 3 profiler, samt tatt opp en prøveserie ned til 10 m dybde. Plassering av borpunktene for de to profilene nærmest Asker er vist på borplanen, og resultat vist i vedlegg 2. Kjedingen langs linja er endret fra 1964 til i dag med 830 m slik at for eksempel km 25.624 i 1964 tilsvarer km 26.454. Det fremgår at prøveserien fra 1964 ligger mellom borpunkt 8 og 10. 3. Grunnforhold Sporet varierer mellom ca kote 102,3 til 103,3 langs det undersøkte området. På høyre side stiger terrenget (blottlagt fjell), mens på venstre side ligger en fyllingsskråning ned mot det flate myrområdet syd for Bondivannet. Terrenget i dette området ligger på ca kote 100. Undersøkelsene i jernbanesporet viser dybde til fjell varierende mellom ca 2 til 9 m, mens boringene på venstre side viser dybde opp til 13,5 m. På høyre side er det kun boret i ett punkt da terrenget her er bratt og ulendt, og i stor grad består av blottlagt fjell eller grov blokkrøys. Denne ene boringen på høyre side viste 4,3 m til fjell, og borleder registrerer at det antagelig ligger leire i tykkelse ca 1,5 m nærmest fjell. I denne sammenheng understrekes at totalsonderinger er en egnet bormetode for å påvise dybde til fjell samt angi relativ fasthet på massene det bores igjennom, men den er lite egnet til spesifikk angivelse av massetype. Borleders registrering er basert på motstand mot penetrering av boret, farge på spylevann samt lyd i borstanga, og er kun av orienterende art. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 3 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Fyllingen for jernbanen ligger dels på fjell, og dels på løsmasser. Ved større bordybder kan det til dels også ligge bløte masser under fyllingen, og dette fremgår tydeligst ved borpunkt 7. Dybde til fjell er her 9,4 m og boret har møtt liten motstand i store deler av profilet. Borleder angir da også myr fra 3,5 m dybde og ned til fjell med unntak av antatt stein i ca 7,6 m dybde. Med unntak av punkt 5 viser boringene på sletta relativt stor dybde til fjell (> 10 m), og løst lagrede masser. Det er ikke tatt prøver av massene i denne omgang, men undersøkelsene fra 1964 anses som relevante og representative for forholdene fortsatt. I området ved borpunkt 8-10 ble det den gang utført en vingeboring, samt foretatt laboratorieundersøkelser på opptatte prøver. Prøveserien viste torv med trerester ned til ca 3 m dybde (terrenghøyde ved prøveserien er angitt med kote 100), og derunder et lag med gytje og kvistrester. Videre ned ligger siltig, sandig leire som går over til leirig silt mot fjell. Udrenert skjærstyrke på leira målt i laboratoriet ligger på 12-16 kn/m 2, og vingeboringen på samme sted viser tilsvarende verdier. Vanninnhold (w = vektprosent) i gytje og torv ble registrert i området 300-650 %, mens leira har vanninnhold i området 40-50 %. Løsmassene karakteriseres som meget bløte og kompressible. Borpunkt 2 er som nevnt utført med håndholdt utstyr, og man klarte her å penetrere til ca 5 m dybde. Der ble det påtruffet fastere masser, men dette er sannsynligvis ikke fjell. I borpunkt 5 ble det registrert fjell 0,8 m under terreng, tilsvarende ca kote 99,9. I borpunkt 8 registreres fjell på kote 87,9, og det er med andre ord en fjellrabbe som stikker ut i myra i området rundt borpunkt 5. Denne fjellrabben er kartlagt noe mer i detalj med håndholdte sonderinger, og resultat er vist i vedlegg 1. Det er sondert sydover til 10 m avstand fra borpunkt 5, og ut fra registreringene ligger fjell innenfor 2 m dybde. Mot nord er det tilsvarende dybde fram til ca 5 m fra borpunkt 5, og settes grensen til 2 m løsmasse, synes rabben totalt å strekke seg over en ca 15 m lengde langs sporet. Borprofilen ligger ca 11,5 m fra senterlinje spor, og fjellforløp videre utover fra sporet er ikke avklart. Asker kommune utførte en sondering 7 m lenger bort fra sporet enn borpunkt 5, og registrerte her en dybde til fjell på 4 m. 4. Ingeniørgeologisk kartlegging Vardåsen og Bondivannet ligger på hver sin side av en ujevn bergartsgrense mellom biotittgranitt i vest og hornfels i øst. Hornfels er en kontaktmetamorf bergart som er svært hard og motstandsdyktig. Hornfelsen ved Bondivannet er en skifer med tynne lag av siltstein og kalkstein. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 4 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Bondivannet Vardåsen Figur 1 Utsnitt av kart fra NGU; Berggrunnskart 1:50 000, Asker 1814 I. Oransje farge angir granitt, grønn farge angir hornfels. Sort pil angir planlagt borhulls-trasé. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 5 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T 4.1 Ved skisenteret Borhullet er planlagt å starte i en steil bergvegg like ved heishuset, i granitt. Kotehøyden er ca 155 m. Her er det målt inn tre sprekkesett. Flata som borhullet vil få ansett mot, som heller mot heishuset, har orienteringen N138/56V, og parallelt med denne flata er det observert sprekker med avstand på 0,1 0,5 meter, med et gjennomsnitt på nærmere 0,5 meter. Et steiltstående sprekkesett er målt til N014/90, og har en sprekkeavstand på 1 3 meter. Et tredje, svakthellende sprekkesett er målt til N125/24NØ, med en sprekkeavstand på 1 2 meter. Vi har ikke observert noe mht selve bergmassen og oppsprekkingen som skulle tilsi at det vil bli problematisk rent boreteknisk ved ansettet. Det presiseres imidlertid at tilbyder må befare stedet og gjøre sine egne vurderinger rundt dette. Det planlagte borhullet mot området rett sør for Bondivannet vil gå i østlig retning. Dermed vil borhullet gå med vinklene ca 45, 60 og 65 grader med strøket til de observerte sprekkesettene i granitten. Generelt gjelder at jo mer normalt på et plan, jo lettere er det å ha kontroll på borretningen. Bergartsgrensene langs hulltraséen mellom granitten og hornfelsen er usikker. Generelt for området ved skisenteret gjelder at det bør renskes i og ovenfor skråningen vis-àvis skibakken. Blokker av forskjellig størrelse kan skli ut og ned. Dette gjelder også ovenfor planlagt borhull-ansett. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 6 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Figur 2 Bergvegg der borhullet er planlagt å starte, like ved heishus. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 7 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Figur 3 Området ovenfor start borhull, avløste blokker. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 8 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Figur 4 Noen av de avløste og helt løse blokker i området mellom heishus og varmestue. 4.2 Ved Bondivannet Borhullet er planlagt å komme ut ved jernbanens km ca 26,480. Hornfelsen har en skifrighet som har en strøkretning mot NØ, og i skjæringen langs jernbanen er fallet fra steilt til ca 75 grader mot nord. Lokale foldinger i cm- og meterskala er observert, se Figur 6. Et sprekkesett med strøkretning mot NV faller med omtrent 30 grader mot SV, og har en sprekkeavstand på 0,1 0,4 meter. I tillegg opptrer noen steile sprekker med strøk ca NV, sprekkeavstand ca 2 3 meter. Ytterligere et sprekkeplan observeres nede ved vannet, med strøk omtrent parallelt jernbanen og med fall bratt mot V. På andre siden av vannet observeres dette sprekkesettet med sprekkeavstander nede i 0,05 meter. En markert svakhetssone med bredde ca 0,5 meter observeres ved km ca 26,410. Nede ved jernbanen ser sonen ut til å gå i retning omtrent ØV. I hornfelsen må en være forberedt på at det kan finnes flere soner og dårlig berg. Den harde hornfelsen har en skifrighet med strøk i NØ-retning. Borhullet vil gå med en vinkel på omtrent 35 grader i forhold til denne skifrigheten. Det er en risiko for at borkrona i noen grad vil bli styrt av hornfelsen. Entreprenøren må være oppmerksom på dette og iverksette nødvendige korrigerende tiltak. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 9 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T De resterende observerte sprekkeplanenes strøkretning går med vinklene ca 50, 55 og 80 grader til det planlagte borhullet. Figur 5 Hornfels langs jernbanen nede ved Bondivannet, km ca 26,430. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 10 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Figur 6 Hornfels på østsiden av Bondivannet. Stedvis sterkt foldet. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 11 av 12

Vardåsen skisenter Grunnundersøkelser - Datarapport geoteknikk og geologi M U L T I C O N S U L T Figur 7 Svakhetssone ved km ca 26,410, strøkretning omtrent ØV. 119388/OAR 7. juli 2009 Side 12 av 12

OSLO E16 E6 Sandvika Lillestrøm E18 Ski E6 E18 Rev. Beskrivelse OVERSIKTSKART HJELLNES CONSULT AS VARDÅSEN SKISENTER M U LT I C O N S U LT Av d e l i n g G E O Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato Original format A4 Tegningens filnavn Tegning 0.mxd Målestokk 1:50 000 Dato 03.07.09 Oppdrag nr. 119388 Kontrollert Konstr./Tegnet MS Tegning nr. Tegn. Fag 0 OAR Kontr. Godkj. GEO i form A4 Godkjent JAF Rev. N50 Raster Statens Kartverk