Automatisert filetproduksjon i hvitfisknæringen. Hamn i Senja, 5. mai Frank Jakobsen, FHF.

Like dokumenter
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

FHF Automatisert produksjon av hvitfiskfilet. Strategiske valg for Norway Seafoods AS. FHF program 22 oktober

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Automatisering av foredlingsprosesser

Kvantesprang for hysalevendelevering

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 24,6 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

1. Pelagisk konsumindustri, inntil 3,0 mill. kr til: «Utvikling av ny teknologi for fjerning av pin-bone (tykkfiskbein) i makrellfilet».

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon

Feste av pinnebein i torsk og laks - bindevevets rolle og prosesser involvert i nedbrytning av dette Sluttrapport

Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter

Tørrfisksamling FoU aktiviteter i konvensjonell Lorena Gallart Jornet

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Pilotprosjekt; Filét i Norge

Evaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Tykkfiskbein i torskefilet Antall, plassering, dimensjoner, trekkraft og bruddstyrke

en unik og nødvendig konstruksjon

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Fjerning av tykkfiskbein i laks

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Bløt hyse Spalting av hysefilet etter skinning

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

European supply and demand for Cod and Haddock

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

HAVBRUK en næring i vekst. Kvalitet

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene Per Dag Iversen

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

1 million tonn laks, - og hva så?

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009

Fangstskader på råstoffet og kvalitet på fersk filet

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus

Markedet for torsk i EU

Automatisk Kvalitetssortering

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Kvalitetskontroll av blåskjell

Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011

Utviklingen på Island -> mer ferske varer

Marine næringer i Nord-Norge

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

FishTech FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi

2015 Planer Nofima. Levende på trål Levende fra teiner Mottak Weaning og fôring Tilpasninger til nytt regelverk Andre arter Andre redskap

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet

Rapport. Automatisk etterkontroll av restpinnebein i pre-rigor laksefileter. Bruk av lavenergirøntgen (LER) Forfatter(e) Harry Westavik Ekrem Misimi

Marin næring Innovasjon Norge

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

FISKERI- OG HAVBRUKS- NÆRINGENS FORSKNINGSFOND. Handlingsplan og budsjett 2015

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Transkript:

Automatisert filetproduksjon i hvitfisknæringen. Hamn i Senja, 5. mai 2015. Frank Jakobsen, FHF.

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

FoU-strategi hvitfisk 2014 og 2015 Strategi automatisering 2014 Utvikle kosteffektive metoder for automatisk fjerning av tykkfiskbein. Strategi automatisering 2015 Utvikle fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilet. Automatisk fjerning av tykkfiskbein. Automatisert kvalitetskontroll. 3

Automatisk fjerning av tykkfiskbein FHF-workshop 2. mars 2012 på Gardermoen Forskere fra SINTEF, Nofima og Matis presenterte «State-og-the-art» for automatisk fjerning av tykkfiskbein. Teknologileverandørene (Baader, Trio, Marel og Valka) presenterte sine tekniske løsninger. Prioritering av FoU-aktiviteter på området. Ressursgruppe etablert Per Gunnar Hansen (Norway Seafoods AS), Kjell-Olaf Larsen (Båtsfjordbruket AS), Kurt Olav Oppedal (Marine Harvest AS), Arild Holmeset (H. P. Holmeset AS) og Atle Vartdal (Vartdal Seafood AS).

Ny workshop for tykkfiskbein 27.11.13 Ble arrangert på Gardermoen med 30 deltagere fra forskning, leverandørindustri, sjømatnæring og virkemiddelapparat. Presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter på området. Status i teknologibedriftenes arbeid med løsninger for automatisk fjerning av tykkfiskbein. 5

Gjennomførte og pågående prosjekter Apricot Anatomy (900814) Feste av tykkfiskbein i torsk og laks (900872) Teknologi for automatisk fjerning av tykkfiskbein i hvitfisk (900877) Automatisk etterkontroll av restpinnebein i pre-rigor laksefilet (900832) Utlysning automatisk fjerning av tykkfiskbein (IN) Automatic pinbone cutting for cod, saithe, haddock and salmon 900991 (Valka) Pinbone pulling 900995 (Marel) 3D pinbone detection 900994 (Marel) Pilotprosjekt filet Norge (901122) Beinfrie ombordproduserte fileter og loin (PIB 901096) Planlagt utlysning 2015 automatisk kvalitetskontroll av hvitfiskfilet i en produksjonslinje 6

Utvikling av vision-systemer Voldsom utvikling av vision-systemer de senere år Har gitt grunnlag for å utvikle høyoppløselige sensorer for påvisning av tykkfiskbein med røntgen. Kan gi mer presis utskjæring av tykkfiskbein med økt utbytte på 2-5% sammenlignet med manuell utskjæring. Kan gi økt nøyaktighet ved plukking av bein, slik at utbytte og andel beinfrie fileter øker. Maskinleverandørene arbeider nå med å utvikle vision-systemer for deteksjon av tykkfiskbein i 3D. 7

Apricot Anatomy I samråd med teknologileverandørene finansierte FHF prosjektet Apricot Anatomy (900814) Gjennom prosjektet er det fremskaffet kunnskap om lokalisering, orientering og størrelse på tykkfiskbein i ulike fiskeslag. Filetene er scannet i en CT-maskin for 3D avbildning (Rikshospitalet i Oslo). Kunnskapen benyttes for å velge optimale sensorer for avbildning av tykkfiskbein med røntgen, samt beregne skjærebredde og vinkel for best mulig utbytte. 8

Example cod Technology for a better society 9

Example saithe Technology for a better society 10

Plukking av tykkfiskbein Næringen ønsker at det utvikles metoder for automatisk plukking av tykkfiskbein i pre-rigor filet. Ved plukking får man en hel filet med langt flere markedsmuligheter Bedre utbytte enn ved utskjæring av tykkfiskbein Kan totalt sett få bedre betalt for fileten MEN, for å plukke bein av superferskt råstoff må vi øke kunnskapen om hvordan tykkfiskbein er festet og mekanismen for at de løsner. 11

Feste av tykkfiskbein i torsk og laks bindevevets rolle og prosesser involvert i nedbryting 900872 Målsetningen var å karakterisere strukturen der tykkfiskbeinet er festet i muskelen og skinnet, og hvilke prosesser som inngår i nedbrytingen av disse festene ved ulike postmortem tidspunkter fra slakt. Prosjektet ble finansiert av hvitfisk ind., flåte og kvalitet laks. Tykkfiskbein fra torsk og laks ble dissekert ut fra filéter lagret på is ved ulike tidspunkter etter slakt (dag 0 (slakt), og etter 12t, 24t, 3 dager og 5 dager. Studien viser at festet av tykkfiskbein i torsk og laks er forskjellig Torsk (muskel-bindevev-bein) Laks (fett-bindevev-bein) 12

Bone Muscle tissue Connective tissue

Feste av tykkfiskbein i torsk og laks 900872 Nedbrytningen av festestrukturen skjer i bindevevsdraget innerst mot tykkfiskbeina. Sammenheng mellom enzym-aktivitet og graden av nedbryting Forskjellig enzym-profil mellom torsk og laks Denne kunnskapen bør man prøve å utnytte til å løsne beina ved hjelp av naturlige prosesser, med minimal påvirkning på muskelmasse i fiskefiléten. 14

Teknologi for automatisk fjerning av tykkfiskbein i hvitfisk (900877). Forprosjekt i regi av Optimar Stette AS der målsetningen har vært å utvikle teknologi for automatisk fjerning av tykkfiskbein ett-for-ett. Deltagende sjømatbedrifter har vært Norway Seafoods AS og Fjordlaks AS. Gjennom prosjektet er det utviklet et konsept basert på deteksjon av bein med fluorescensavbildning og fjerning av bein med rørkniv. Basert på prosjektets resultater ønsker Optimar å utvikle konseptet videre til et kommersielt produkt gjennom et BIA-prosjekt. FHF vurderer å bidra med midler til en industri-relevant test og optimalisering av denne pinnebeinfjeringsteknologien. 15

Automatisk pinnebeinfjerning fra fersk og tint filet Målsetting: Utvikle teknologi som egner seg i en automatisk prosesseringslinje for fjerning av ett-og-ett pinnebein i hvitfisk med maksimalt utbytte Partnere: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Optimar Stette AS Norway Seafoods AS Prosjektfinansiering: FHF: Forprosjekt kr. 0,86 mill. BIA prosjekt 2015-2018 : Forskningsrådet: kr. 4,00 mill. Skatte-FUNN kr. 1.00 mill. Sjømatbedrift: kr. 1,80 mill. Utstyrsleverandør kr. 3,20 mill. Sum: kr. 10,86 mill.

Experience of the cutting machine cod A machine for cod was installed at HB Grandi in Akranes in August 2013 Throughput in the factory has increased by c.a. 50% The throughput is from 1.500-6.000 kg/hour of fillets depending on the fillet size The ratio of loins from fillets has increased by 6-8% primarily because the machine always cuts in an identical way The pin bone percentage is a little bit better than with manual cutting Less than 1 bone / 10 kg Very relieable

FleXicut - Marel 18

Automatic pinbone cutting for cod, saithe, haddock and salmon (900991) Målsetning Bedre deteksjon av bein. Påvisning av tykkfiskbein i 3D. Testing av utstyr med fisk av ulik beskaffenhet. Definering av en komplett prosesslinje. Identifisere grunnen for at det dannes et hvitt lag i skjæreflaten på laks, og eliminere dette. Automatisk sortering av porsjoner etter kutting. 19

Pilotprosjekt filet i Norge (901122) Målsetningen er å dokumentere effekten av et «state of the art» filetanlegg for torsk og hyse ved å kombinere siste teknologi innenfor filetering, trimming, og automatisk fjerning av tykkfiskbein og porsjonskutting Effektivitet på linjen Utbytte Kvalitet Ytelsen til pilotlinjen skal benchmarkes mot tradisjonelle linjer i Norge og de mest moderne linjene på Island. Prosjektet vil gi et meget godt beslutningsgrunnlag for næringsaktørene med hensyn til investering i nytt utstyr. 20

Automatisk kvalitetsmåling filet Målsetningen er å utvikle tekniske system for automatisk kvalitetskontroll av hvitfisk filet Kveis, blodflekker, svarthinne, spalting, bein Prosjektet vil fokusere på kvalitetskontroll og grading av produkter basert på Kvalitetsfeil på overflaten (1. kontrollpunkt) Blod, spalting, svarthinne, kveis i buk og overflatebein (ikke pinbone) Kvalitetsfeil i muskel (2. kontrollpunkt etter fjerning av pinbone og porsjonering) Kveis Bein 21

www.fhf.no