:Skandinavisk arkitektur Skandinavisk ark Naturlig, harmonisk, funksjonelt og varmt. I etterkrigstidens optimistiske år ble skandinavisk design og arkitektur for første gang lagt merke til internasjonalt. En stil som tok vare på tradisjoner samtidig som den var moderne, og gjenspeilte nordiske demokratiske verdier, slo sterkt an, særlig i USA. Today there is no group of people who have designed better objects than the Scandinavians, uttalte museumsdirektør for Museum for Modern art i New York i 1956. En menneskeliggjort modernisme Funksjonalismen hadde på 20- og 30-tallet snudd opp ned på alt som var av konvensjoner innenfor arkitektur og design i hele vesten. Men da etterkrigstiden kom, ble dens strenge linjer og renskrapte uttrykk forbundet med fattigdom og dårlige tider, og arkitekter og designere begynte så smått å myke opp stilen, gjøre den mer levende og vennlig i formen. Den finske arkitekten og designeren Alvar Aalto var blant de første til å introdusere en organisk modernisme, hvor Fra Arne Korsmos hjem i Planetveien i Holmenkollen. 26
itektur myke, bølgende former og bruk av blandede tresorter ble tatt i mot som en kjærkommen kontrast til den strømlinjeformede funksjonalismen. Aaltos suksess viste seg å få stor betydning ikke bare for Finland, men hele Skandinavia, og 50- og 60- årene kom til å bli en blomstringstid for design og arkitektur i Danmark, Sverige og Finland og også i Norge. Scandinavian design Da den anerkjente dansken Arne Jacobsen tegnet SAS-hotellet i København designet han også alt interiøret. Et typisk trekk i tiden var nemlig at arkitekter også designet møbler og bruksgjenstander. Mange Den verdensberømte stolen «Egget», signert danske Arne Jacobsen. Interiører med enkel skandinavisk design, (Bonytt, 1958 og 1959). 27
av arbeidene derfra, blant annet stolene Egget og Mauren, er blant hans mest populære og ettertraktede møbler. I kjølvannet av personligheter som Aalto og Jacobsen, ble Scandinavian design etablert som et begrep, ikke minst som et PR-konsept rettet mot Amerika. Der ble det skandinaviske kjent for å være av høy kvalitet, naturlig, eksotisk og alternativt. Utover å være en stil mente man at designen reflekterte en nordisk livsstil og ideologi, basert på demokratisk tankegang og likhetsidealer - det sosiale, men ikke det sosialistiske. I perioden 1954-57 vandret utstillingen Design in Scandinavia fra museum til museum i USA, og viste møbler og designprodukter fra Danmark, Sverige, Finland og Norge. Utstillingen ble ansett som en stor suksess, og var med på å bygge opp Scandinavian design begrepet. Hjemmets lune rede Scandinavian design omfattet hovedsaklig kunstindustri og interiørdesign. Det er neppe tilfeldig at det var akkurat på disse områdene det slo igjennom. Med det skandinaviske klima og fraværet av det tette urbane fellesskapet, får hjemmet en naturlig viktig posisjon, og de kalde fargeløse vintre gir behov for varme og trivelige interiører. Til tross for at variasjonene er store, ble skandinavisk design nærmest oppfattet som en egen stil, med mange felles trekk. Gjenstandene hadde enkle former, og materialene var gjerne av tre, mens stål ble brukt i langt mindre grad enn ellers i verden. Særlig brukte designerne mye laminert tre, som gav samme mulighet for buede linjer som stål, men som gir et mye mykere og vennligere uttrykk. Lerretstoff og duse ullstoffer gav også møblene et lyst og naturlig preg. Komfort og enkelhet var viktig, med lave møbler som lett kunne stables eller flyttes på. I Norge ble det særlig populært med lave sittebenker langs veggene, gjerne med ildsted i midten - tydelig inspirert av gamle tradisjoner, men likevel moderne. Mange av de funksjonalistiske idealene levde dessuten fortsatt (slik de gjør i dag), som tydelige konstruksjoner, funksjonalitet og rasjonell og enkel produksjon. Tias Eckhoff, Grete Prytz, Arne Hiorth og Hans Bratterud er noen norske designere som gjorde seg særlig bemerket. Den moderne norske arkitektur Samtidig som skandinaviske og norske designere nærmest dannet et eget formspråk av høy kvalitet, ble perioden en glanstid for norske arkitekter. Særlig to arkitekter hadde stor betydning for hvordan norsk arkitektur utiklet seg fra 50- og 60-tallet. Den ene var Knut Knutsen og den andre Arne Korsmo. Disse to kan sies å representere to hovedtrender i arkitekturen, nemlig den organiske og den teknologiske. De var dessuten de første lærene på den nyoppstartede arkitektutdannelsen på Kunst og Håndverkskolen (senere Arkitekthøyskolen i Oslo), og hadde dermed sterk innflytelse på en rekke kjente arkitekter på 60-70-tallet. Arne Korsmo, som representerte den teknologiske trenden, hadde levd i Sverige under krigen hvor han mottok internasjonale Landsted ved sjøen tegnet av Wenche Selmer, harmonisk plassert inn i landskapet.
Skandinavisk arkitektur og design på 50-60 tallet Denne perioden innebar ikke én stil, men mange varierte uttrykk med noen felles trekk og ideer. Perioden var sterkt preget av funksjonalismen, men hadde et mykere og mer menneskelig uttrykk. Arkitekter og designere la vekt på lokale nordiske materialer (tre fremfor stål), og lot seg inspirere av tradisjonell byggeskikk. Perioden ble sagt å gjenspeile den moderne skandinaviske livsstil ogdemokratiske verdier. Kjente arkitekter fra perioden: Alvar Aalto, Arne Jacobsen, Arne Korsmo, Knut Knudsen, Sverre Fehn, Wenche selmer, Geir Grung. Brygge tilpasset svaberget rundt, tegnet av Wenche Selmer (Fotograf: Frode Larsen, fra Wenche Selmer omtankens arkitektur). impulser, og reiste senere til USA og Japan. Som Aalto og Jacobsen var Korsmo opptatt av foreningen mellom design og arkitektur. Han er blant annet kjent for et fleksibelt boligsystem bestående av tre sammenkjedete hus i Holmenkollen, hvor han selv bodde sammen med kona Grete Prytz Korsmo. Husene er like i konstruksjon og ytre utforming, men innvendig er de helt forskjellige, etter beboernes ønsker. Han mente at innredingen bør være fleksibel, slik at boligene kan endres etter behov. Knut Knutsen skilte seg mer fra modernismen, og var opptatt av arkitekturens tilpasning i norske omgivelser. Hans bygninger er lite selvhevdende og autonome, men underlegger seg naturens rytme og bevegelse. Sommerstedet som han tegnet for sin egen familie i Portør utenfor Kragerø er et glimrende eksempel: Huset er tegnet inn i Plakat for utstillingen Design in Scandinavia, (Bonytt 1954). Knut Knutsens sommersted ved Portør så og si helt i ett med omgivelsene. 29
landskapet og kan nesten ikke sees fra sjøen, i motsetning til andre hytter hvor målet kanskje er å synes mest mulig. Knutsen var opptatt av at arkitekturen skulle gi uttrykk for menneskelig innhold, og rive seg løs fra alt som heter ismer og stiler. Tradisjon, funksjon, harmoni. Blant Korsmo og Knutsens elever finner vi blant annet arkitektene Sverre Fehn og Wenche Selmer. Typisk for det norske på denne tiden var å kombinere tradisjonell byggeskikk med moderne, funksjonelle planløsninger. En bevisst bruk av det nordiske lyset spilte en viktig rolle i arkitekturen, særlig kombinasjonen av direkte og indirekte sollys. Lokale materialer (tre), tydelige konstruksjoner og tradisjonsbaserte løsninger var også typisk. Det kan virke som om de norske arkitektene var mer opptatt av å videreutvikle og tilpasse, enn å revolusjonere og finne opp noe helt nytt. For mange vil 50-60-årene slett ikke gi assosiasjoner til spennende arkitektur og harmoni med naturen. Det var på denne tiden at de første drabantbyene dukket opp på Veitvet, Bøler og Lambertseter, med langstrakte lamellblokker i mur eller betong. Disse boligene gav imidlertid mulighet for en langt høyere teknisk bostandard for bredere lag av befolkningen, i en tid da det var rasjonalisering av materialer og liten tilgang på byggekraft. Noen av idealene for perioden, som enkelhet og rasjonalitet, ble kjapt brukt som påskudd for å spare penger, dessverre ofte på bekostning av kvaliteten på det som ble bygget. Slik kommer muligens en ny trend eller retning til syne; der mye av arkitekturen ikke lenger styres av arkitektoniske idealer, men av økonomiske og politiske interesser. Stueinteriør som viser fargerik skandinavisk design, (Bonytt 1965). Bildene er hentet fra Bonytt 1954 1965, euklides.no, samt private bilder. Kilder og anbefalt litteratur. Elisabeth Tostrup; Wenche Selmer Omtankens arkitektur en biografi. 2002. Foto brukt i denne artikkel: Frode Larsen og Jens Selmer. Charlotte &Peter Fjell; Scandinavian Design. 2002. Gunvor Øverland Bergan og Trine Lise Dythe; Tingenes Århundre 1900-2000. 2003 Fredik Wildhagen; Norge i Form. 1988. Widar Halén (red); Art Deco, Funkis, Scandinavian Design. 1996 Christian Nordberg-Schulz; Modern Norvegian Architecture. 1986 Bonytt, 1954 1965. www.euklides.no 30