asias millioner Organ for Evangelisk Orientmisjon Nummer 01-2007 www.eom.no 91. Årgang HIMMELVENDT JORDMOR DET SKJER I JAPAN
leder SE! JEG GJØR NOE NYTT Vi er vell inne i et nytt og spennende år for vår misjon, og i den forbindelse er det nærliggende å sitere fra Jesaia 43;19 Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer alle rede fram. Merker dere det ikke? Disse ordene blir ofte brukt når vi ser fremover og har store forventninger til hva Herren vil gjøre, og det er alltid godt å basere fremtidsmålene på Herrens Ord. 2006 var et godt og interessant år for Evangelisk Orientmisjon. Som landets eldste Kinamisjon fikk vi startet opp nye prosjekter i Kina, sammen med våre samarbeidsorganisasjoner. Vi har vært inne med teltmakere tidligere, men prosjektene vi startet opp i 2006 har vært nye opplevelser for oss, og til stor inspirasjon. Vi regner med å kunne utvide vårt arbeid på dette feltet i inneværende år I forbindelse med prosjektene har våre inntekter økt vesentlig, noe vi gleder oss over. I Japan har vi arbeidet med nye kontakter, men noe av det mest gledelige er oppstart av vårt nye prosjekt Lighthouse, et lavterskel kaffeprosjekt, hvor vi satser på å nå ungdom som ellers ikke er så enkle å nå. I desember hadde vi vårt første arrangement her, med godt oppmøte. Lightouse er en videreføring av East Street Club, som i fem år fikk være et sted hvor unge mennesker fikk høre evangeliet om en levende Frelser, og hvor mange liv ble berørt og forvandlet. Men så gjør Herren noe nytt! Det spirer frem, merker dere det ikke? Vi tror at det nye stedet skal være et Fyrtårn i byen og et redskap til ny giv, og det Herren holder på med i Iwaki og utover hele Japan. Det er viktig for oss å gå nye veier når Herren sier: Se jeg gjør noe nytt! Da svarer vi: Jo, vi merker det, og vil være med! Herren den allmektige gjør også noe nytt av det gamle. Det er nye strømninger i det Japanske samfunn, og vi tror at det våre gamle misjonærer sådde i mange år spirer fram. Merker dere det ikke? Våre misjonærer merker det, og gleder seg over det! Må deres glede og forventing smitte over på oss, og dere som ber, gir og på annen måte støtter misjonen. For en tid tilbake ringte en eldre misjonskvinne meg fra Vestlandet. Hun og noen venninner møttes regelmessig til forbønn for Japan. For mange år siden hadde en gammel Japanmisjonær oppfordret dem til å holde ut i forbønn for dette landet, noe de trofast hadde gjort, men de hadde hørt få seiersrapporter på disse årene. Derfor var de blitt så oppmuntret av en artikkel av våre misjonærer Anniken og Akira Mori, i et av våre siste blad, hvor de gledet seg over at Herren virket i Japan, at hun ringte og ville gi oss en oppmuntring tilbake. Hun hadde sett at deres mangeårige forbønnsarbeid bar frukt! Vi ser fremover med glede, og håper å frembringe flere seiersrapporter fra Soloppgangens Land. 2 Evangelisk Orientmisjon Evangelisk Orientmisjon (EOM)- tidligere Den Norske Kinamisjon er en felleskristen misjonsorganisasjon grunnlagt i 1889, som i lydighet mot Jesu misjonsbefaling har som oppgave å utbre Guds rike blant Østens folkeslag og i andre områder Gud måtte lede til. Forsidebilde: Minoritetskvinner fra Mosu Kina/ Foto: Runar Dalholt Asias Millioner Organ for Evangelisk Orientmisjon Årgang: 91 Utkommer: 6 nummer i året Utgiver: Evangelisk Orientmisjon Abonnementspris: Gratis, basert på frivillige gaver Grafisk rådgivning: Figuru Trykk: Kristiansand Trykkeri Illustrasjonsfoto: istockphoto Ansvarlig redaktør: Andreas Håvik Theresesgt 46, 0168 Oslo Tlf: 22 60 94 40 e-post: andreas@eom.no Red.medarb og Layout: Sven Ludvigsen Sannidalsveien 613, 3766 Sannidal Tlf: 928 81 346 e-post: sven@eom.no Andreas Håvik
andakt JEG ER MED DERE... «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Misjonsbefalingen Misjonsbefalingen reiser ikke mange teologiske spørsmål. Det er de praktiske og metodiske spørsmål som tar førersetet. Misjonsbefalingen finner vi i alle evangeliene. Mk. 16. 15-16, Lk. 24. 47-48, Jh. 20.21-23. Av det kan vi også lese at dette er en usedvanlig viktig tekst. Det er en av de siste ting Jesus sa til sine disipler og den sier noe viktig óm hvordan dette disiplene hadde fått av Jesus skulle forvaltes. De hadde fått verdenshistoriens beste utdanelse av den beste pedagog og lærer som verden noen gang hadde sett. All makt Disiplene som Jesus hadde hatt rundt seg natt og dag i tre år hadde sett det tydelig: Det fantes ikke grenser for Jesu makt. Han befalte vind og bølger å bli stille, han lagde vann til vin, mettet 20, 000 (?) mennesker med kun fem brød og to fisker, gikk på vannet, helbredet syke, oppstod fra de døde. Jesus slår det fast en siste gang: Meg er gitt all makt i Himmel og på jord. Og her, i hans makt ligger grunnlaget for det Jesus nå skal befale dem. Om han ikke hadde hatt all makt kunne han ikke bedt dem om det som følger. Gjøre hva? Meg er gitt all makt... Gå derfor ut! Gjøre hva? Gjøre disipler!. Hvordan gjør vi disipler? Teksten vår nøyer seg med denne korte annvisningen: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Du finner ikke mange teologer, prester eller pastorer i verden i dag som bestrider at vi er kalt til å gjøre disipler. Jesu ord er så alt for klare på dette punktet. Ubehagelig klare? Men, på tross av dette klare Jesus ordet bruker vi en utrolig liten del av vår energi på å gjøre disipler i våre menigheter og trolig også i våre liv. Det er ett negativt missforhold mellom det Jesus kaller oss til å gjøre og det vi faktisk gjør. Dette er noe av det som frustrerer meg aller mest som menneske, som kristen og ikke minst som en arbeider i Guds rike. Lære dem å... Lærer dem å holde alt jeg har befalt dere sa Jesus til siste disipler. Jeg har i løpet av årene som har gått blitt mer og mer sikker på en ting. Det er at om jeg hadde forstått så mye av Jesus som jeg ofte hevder å gjøre så ville jeg ha vært en mye bedre Jesus etterfølger. Med andre ord: kan det være noe jeg ikke har forstått. Det blir jeg mer og mer sikker på. Og konsekvensen av denne inrømmelsen må bli å trykker på re-set og igjen går å setter meg ved mesterens føtter for å lære han og kjenne. Jeg overgir mitt liv til han enda en gang. Jeg vil følge Jesus! Jeg vil se han kraft bli synlig i mitt liv. For han har all makt i Himmel og på jord. Da skulle det vel være mulig å se noe mer av denne kraften i mitt liv. Og som alltid når man begir seg uti det som kan være ukjent terreng så kan man kjenner på utryghet og engstelse. Naturlig, men Jesus har aldri sagt at det er terrenget og tradisjonene våre som skal være vår trygghet. Jesu ord er igjen helt enkle og klare til oss: Se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende Kontor og ekspedisjon Slemdalsveien 1 Postboks 5369 Majorstua 0304 Oslo Tlf; 22 60 94 40 andreas@eom.no Bankgiro: 3000 15 76719 Hovedstyret Styreformann: Trygve Jordan Margot Sjøen Anniken J. Borchsenius Jens Måge Åge Ånensen Doris Brekkå Morten Holmquist(vara) David Husvik (vara) Øyvind Haraldseid 3
jubileum EN HIMMELVENDT SYLVI GRAVKLEV født: 20/4-1927 i Skien artium lærer i 2 år/ Vråliosen og Høydalsmo. barnearbeider i Telemark sykepleier/jordmorutdannelse opphold ved C.I.M misjonærhjem i London/Red cliffe College/England Indremisjonene bibelskole i Oslo Utreise til Japan i 1957 Arbeidet i Haramachi, Nakamura i Fukushima fylke, Takahagi og Isohara i Ibaraki fylke, og i Miyako i Iwate fylke. Ansvarshavende på feltet i ca 5 år. Hjem til Norge i 1987 4 FRA GJERPEN Sylvi Gravklev vokste opp på Gjerpen like utenfor Skien. Familien var sterkt engasjert i misjonsforbundets menighet i Skien, likevel hadde de nok ikke tenkt seg at Sylvi skulle velge å leve så radikalt for Herren. Hun var ferdig med gymnaset like etter krigen, og på den tiden var det stort behov for lærere og de med fullføt gymnas kunne hjelpe til i skolene. Turen gikk opp i Telemarks bygder, og hun startet som lærer både i Vråliosen og i Høydalsmo. BARNEARBEIDER Etter et par år som lærer kjente hun at hun ville gjøre noe for barn og ungdom i bygdene, og gikk fra trygg og god lærerstilling til å bli barnearbeider på heltid. Det var kun en liten utfordring med det, nemlig at hun måtte reise på eget initiativ og hun forteller at det var på denne tiden hun lærte seg å stole helt og fullt på Guds omsorg. Familien i Gjerpen var ikke like begeistret for at jeg skulle reise uten at noen hadde ansvar for meg. Jeg kan huske første julen jeg kom hjem, og jeg hadde bedt Gud om å gi meg penger slik at jeg kunne kjøpe julepresanger, og på forunderlig vis fikk jeg penger til å kjøpe julepresanger til hele familien forteller Sylvi. En bonde på Mo hadde laget et rom for arbeidere og der fikk jeg bo, samtidig som jeg reiste rundt og hadde barnemøter på forskjellige bedehus. Gud lærte meg tidlig å stole på Hans omsorg! SYKEPLEIER&JORDMOR Etter 3 år som barnearbeider, begynte hun på Ullevål og tok sykepleierskolen og jordmorskolen, hele denne tiden tenkte hun på å reise ut til Kina. KALLET Mens jeg gikk på jordmorskolen kom jeg i kontakt med EOM. Jeg hadde lagt merke til at pasientene på stua som jeg hadde ansvaret for hadde snakket om at de trodde jeg skulle bli misjonær, men når de spurte om jeg hadde tenkt på det så sa jeg at det vet jeg ikke. En stund etter ble jeg bedt hjem til en av dem, og hun sa. Jeg vet at de trenger misjonærer i Orientmisjonen I denne tiden etter krigen var det mange kandidater og jeg hadde ikke helt tro på det. Følgende lørdag var jeg igjen invitert hjem til denne damen, som forresten bodde her på Bislett ikke langt fra hvor jeg bor nå. På veien hjem igjen hørte jeg klart og tydelig en stemme som sa de trenger misjonærer i EOM, jeg var sikker på at det var inne i hodet mitt, men 3 ganger hørte jeg stemmen, sterkere og
JORDMOR sterkere for hver gang. Til slutt sa jeg, Gud hvis det er du som snakker til meg nå, så er jeg villig til å gjøre det du vil, men du må vise meg det på en annen måte også for at jeg skal skjønne det. Neste dag leste jeg i Aftenposten og der sto det at EOM skulle ha årsmøte og jeg Gud, hvis det er du som snakker til meg nå? Så er jeg villig til å gjøre det du vil! bestemte meg for å gå og se hva dette var. Misjonshuset i Møllergaten var fyllt til randen og det var formann i misjonen Guldbrandsen som ledet møtet, han fortalte om hva Gud gjorde på feltet og sa men vi har nå ingen nye kandidater. Etter møtet hadde jeg bestemt meg for å skrive et brev og søke om å bli misjonærkandidat. Dette var på våren 1955, jeg gjorde meg ferdig med jordmorskolen etter jul 56 og reiste til England våren 56. Meningen var da at jeg skulle reist ut på høsten, men misjonærene ute hadde bedt om jeg ikke kunne ta bibelskole først. Og 56/57 gikk jeg på Staffeldtsgate før jeg reiste ut høsten 1957. Jeg var klar over at jeg ikke ville komme til å få direkte bruk for jordmorutdannelsen min. men opplevde likevel at det var en styrke og ballast å ha med seg. JAPAN Første stopp etter språkskolen var Haramachi. Vi opplevde vekkelse i Haramachi, og jeg har tenkt at det må ha vært fantastisk for Borghild Horgensom hadde mange år bak seg i Kina å få avslutte sin misjonærkarriere i japan... med så mye mennesker. Det var egentlig Asta Kvarme som jobbet sammen med Borghild, men da hun ble syk og måtte reise hjem til Norge, var det jeg som ble spurt om å reise til Haramachi. I begynnelsen kom det mye ungdom på møtene våre og vi hadde møter både for gynnasiaster og unger. På begynnelsen av 70 tallet var jeg i Takahagi på den tiden var det mange menn som kom til menigheten, dette var nok på grunn av dårlige økonomiske kår i Japan på den tiden. I 1977 reiste jeg til Miyako helt nord i Japan og startet arbeidet der, selv om jeg hadde trodd jeg skulle avslutte tjenesten der, ble det bruk for meg på hovedfeltet vårt og Reidun og Kjell Harjo kom og tok over etter meg. Det ble også noen år som ansvarhavende før jeg reiste hjem for godt i 1987. Japan forandret seg enormt på kun få tiår, når vi kom ut var det f.eks vanlig å ha hushjelp som avlastet oss slik at vi kunne bruke mer tid i menigheten, og jeg husker at det var mye nød blandt mennesker. Jeg må få fortelle at jeg allerede tidlig på 60 tallet drømte om å starte opp et arbeid som Lighthouse, foran stasjonen i Haramachi var det et lokale som alle skoleelever gikk forbi på veien til skolen, og jeg drømte ofte om å få leie de, men tiden var annerledes og det lot seg ikke gjøre. Derfor er jeg spesiellt glad for det som nå skjer i forbindelse med Lighthouse. Vi gratulerer med 80 års dagen den 20 april og takker for den store innsats Sylvi har lagt ned for det japanske folk og utbredelsen av Guds rike. Og håper at vi kan lære av den måten hun i praksis har vist at det går an å legge sitt liv i Guds hånd. For EOM/ Andreas Håvik 5
iroiro Ordet for litt av hvert, iroiro består av 2X tegnet for farge. ÅRSMØTE I EVANGELISK ORIENTMISJON Vi ønsker alle velkommen til årsmøte i Evangelisk Orientmisjon. Tradisjonen tro samles vi i Misjonskirken på Majorstua. Datoen for årsmøtet er 21 april, vi starter med registrering klokken 11.00 og selve årsmøteforhandlingene tar til kl 11:30. Videre program for årsmøtet kommer senere, følg også med på www.eom.no. 2 DØPTE I NAKOSOKIRKEN BIBEL & MISJON 2 døpte i Nakoso i mars: Den ene er 34-årige Nobuhiro Sato, sønn til ekteparet Sato som er blant støttene i menigheten fra gammelt av. Den andre er frk Michiko Saito på 57. De to ble døpt av pastor Kuroda like etter han gikk av som pensjonist. Bibel & Misjonsmøtet 2007 finner sted på Birkeland Folkehøyskole, 12-15 juli. Sett av datoen allerede nå! Vi kommer tilbake med mer informasjon senere. Følg også med på våre hjemmesider www.eom.no for oppdatert misjonsinformasjon. POSITIV UTVIKLING I TAIRAKIRKEN 6 De er i snitt ca 40 som har kommet en eller flere ganger i uken til Tairakiken gjennom 2006. En dame på 34 har nylig kommet til tro, fru Atsuko Saito og her har hun fått med seg sin engelsklørerinne fra Syd Afrika for første gang: Tandi viste seg å ha vært en aktiv døpt kristen som var kommet på avstand, men nå ville hun bli en levende kristen igjen. Atsuko hadde forleden med seg sin ektemann. Han uttrykte glede for å ha kommet og sa han ville komme igjen.
HOVEDSTYRETS ÅRSRAPPORT 2006 HOVEDSTYRET Hovedstyret har i 2006 hatt 4 møter og behandlet 28 saker ÅRSMØTET Årsmøtet ble avholdt i Misjonskirken 29.april. De tilstedeværende representerte 113 stemmer. Det var tre av styrets representanter som sto på valg i 2006: Lars Jacob Moe, Margot Sjøen og Doris Brekkå, de to siste fra Karmøy. Lars Jacob Moe stilte ikke til gjenvalg, mens de to andre tok gjenvalg, og ble valgt inn i styret for tre nye år, sammen med Jens Måge fra Asker. Varamenn velges hvert år, og Morten Holmqvist ble valgt til 1. varamann og David Husvik til 2. varamann. JAPAN Det har vært store endringer i Japan 2006. Da arbeidet ved vårt ungdomssenter var kommet til et punkt hvor det var behov for fornyelse, ble dette avviklet i sin daværende form i løpet av første halvår, og et nytt prosjekt satt i gang under tittelen Lighthouse. Lighthouse har japansk ledelse, men med vår misjonær, Nina Tesaker som aktiv deltaker. Det var viktig å få startet opp arbeidet før Hilde og Øyvind Haraldseid avsluttet sin tjeneste i Japan ved utløp av første halvår. Et egnet lokale ble funnet og arbeide med istandsetting og oppussing startet i sommer. Det første offisielle møtet ble holdt i julehelgen. Stedet er tenkt som et lavterskel kafétilbud, med mulighet for konserter og Gudstjenester søndag ettermiddag. Nina Tesaker, som var ute på et ettårig engasjement, ble etter ferien sendt ut igjen til Japan på ubestemt tid Den Japanske Organisasjonen (DJO) som organiserer de fleste av misjonens tidligere menigheter, er ikke formelt knyttet til EOM, men vi ønsker å ha samarbeid på områder hvor det er naturlig. Misjonens formann, Trygve Jordan, var således invitert til deres årsmøte i april. Etter 12 aktive år i Japan kom Hilde og Øyvind Haraldseid, med barna Frida og Carina, hjem til Norge i mai. De har bosatt seg i Drammen, hvor Hilde jobber i en flerkulturell barnehage og Øyvind er pastor i Drammen Misjonsmenighet. Anniken og Akira Mori er våre offisielle representanter i Japan, og har stått aktivt i tjenesten hele året. KINA Vi har heller ikke dette året hatt egne folk inne i Kina, men vi har via våre samarbeidspartnere startet opp prosjekter som vannboring, trykking av nytestamenter, jordbruk og hjelp til trengende barn. Noen av de prosjektene vi er inne i karakteriseres som bistandsprosjekt, og vi deltok derfor i Aksjon Håp som gjennomførte en innsamlingsaksjon 10.12. Penger fra denne aksjonen går inn i de godkjente prosjektene. HJEMMEARBEIDET Våre støttegrupper og enkeltgivere har trofast gitt og vært med i forbønn for misjonsarbeidet også i 2006 Flere givere har gått over til avtalegiro, noe som gir oss mer faste inntekter. I 2006 har misjonen hatt 2 helttidsansatte og en i 80% stilling. Roald Føreland startet som vår nye informasjonsleder, og har besøkt menigheter og våre grupper i løpet av året. Sammen med Sven Ludvigsen har han vært med å videreutvikle vårt blad Asias Millioner, som i løpet av året har fått mange nye abonnenter. Også vår hjemmeside EOM.no er blitt videreutviklet dette året. I juli avholdt vi vårt Bibel- og Misjonsstevne på Birkeland Folkehøyskole, med noe bedre oppslutning enn året før. Forkynnere var, for det meste, egne krefter, men vi fikk også en tankevekkende bibeltime av pastor Jan Gossner, om diakoni i menighet og misjon. ØKONOMI Det gledelige dette året er at våre gaveinntekter har økt, ikke minst til våre prosjekt i Kina. Dessuten fikk vi et a kontobeløp fra Aksjon Håp, på omtrent kr 140 000. Dette beløpet er øremerket våre bistandsprosjekt. Også i 2006 har det vært en positiv utvikling for våre fondsmidler, noe vi er takknemmelig til Herren for For hovedstyret Trygve Jordan 7
det skjer i japan EN JAPANSK KUNSTNER F For hvem og hvorfor maler jeg? For ham er lyden ikke noe som forsvinner inn i en tom sky, men det løftes opp som en æresprisning til Gud. Sommeren 1990 leste jeg dette som Albert Scweitzer hadde skrevet om Bach. Ideen var ny og interessant for meg. Inntil da hadde malingen kun vært et middel til å konfirmere min egen eksistens, noe jeg gjorde for min egen skyld. Hva betydde det å ikke skape kun for seg selv? Ideen om å male for noe større en meg var veldig interessant. Likevel kunne jeg ikke forestille meg hva den noe eller noen var. Etter mye tanke bestemte jeg meg for å dedikere mine eksamenskunstverk til min familie som hadde fostret meg med mye kjærlighet og omsorg. Katastrofen 17 november 1990 dro jeg til mitt studio som vanlig, men når jeg kom så fant jeg et nedbrent studio. Dagen da studioet mitt brant vill for alltid være etset fast i minnet mitt, jeg sto der uten helt å forstå hva som hadde skjedd. Alle mine favorittpensler og verktøy som jeg hadde brukt helt siden gymnastiden, alle bildene, alle tegningene, alt hadde blitt til aske, også de verkene som jeg skulle levere som min eksamensoppgave. Med deadline snart forestående sto jeg der uten noen ting. Sjokket, fortvilelsen, sorgen og sinnet som jeg følte inne i meg var noe som jeg den dag i dag ikke kan beskrive. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre. Lysene hadde sluktes og jeg så ikke engang et glimt av håp. For første gang i livet mitt, forsåt jeg den bitre realiteten av at selv ting som er blitt laget med den største omtanke kan forsvinne på et øyeblikk. Og alt virket håpløst. Midt i følelsen av en uforklarlig tomhet og smerte som jeg ikke hadde noen kontroll over så ba jeg for første gang i mitt liv. Gud, hvis du virkelig er der ute så vær så snill og hjelp meg. Etter hvert klarte jeg å fullføre de eksamensoppgavene jeg trengte og ble opptatt på universitetet. Likevel følte jeg at noe manglet. Min vei gjennom mørket En dag fortalte en kristen venn meg om en bok, Min vei gjennom mørket ( Ayako Miura. Jeg følte ikke for å lese den, men min venn insisterte og jeg startet halvhjertet men ble fort fanget inn i boken. Det virket som om det et eller annet sted fantes en kjærlighet som var 8 NYE FORMER GIR MEN Jesus er populær Resultatet av Gallup undersøkelsen som viste at over 6% av japansk befolkning kaller seg kristne var overraskende og sjokkerende. Enda mer overraskende var det at undersøkelsen viste at 7% av tenåringsbefolkningen i Japan kalte seg kristne. Hva betyr denne undersøkelsen.i et land hvor mindre en 1 % av befolkningen går til en kristen kirke? For misjonærer og andre som kjenner Japan, så synes det som om 6 % og 7 % er altfor høyt. Det er for små beviser i Japan på at så mange mennesker har tatt imot Jesus som Herre og Frelser. Tim Boyle som er misjonær for den presbyterianske kirke skriver; Hva disse tallene forteller oss er at Jesus er ganske populær i Japan, selv om kirken ikke er det. Det er mange historiske og kulturelle årsaker til at det er slik, og selv om vi kan bli overrasket av resultatene er de også samtidig veldig oppmuntrende fordi det viser at det er en ganske stor åpenhet for evangeliet om Jesus Kristus i Japan. Store mengder japanere er interessert i kristendommen, men kirken som sådan vokser ikke. Men det er likevel lyspunkter, Misjonerende menigheter og forskjellige typer tjenester som formidler evangeliet på en troverdig og aktuell måte vokser frem. En av karakteristikkene til disse stedene er at de har lagt stor vekt på kunst og formidling. Nakano Baptist Church Et av disse stedene er Nakano Baptist Church i Tokyo. Når pastor Kazumi Saito begynte sin tjeneste i denne 50 år gamle menigheten så var stort sett alle i menigheten over 60 år. 7 år sendere så begynner Nakano Baptist Church mer å ligne på en musikk kafé en en typisk japansk menighet. Saito bruker video og lydutstyr for det det er verdt. Og for å skape en vennlig, avslappet atmosfære, så har han og hans kone satt opp en liten kafé i et hjørne av kirkerommet. Nå har de en voksende gruppe
INNER JESUS! trofast og sann. Alt jeg kunne se rundt meg var andre som meg, med en selv sentrert overfladisk kjærlighet. Etter å ha fullført boken bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle kreve trofasthet av andre, men fokusere på å bli en trofast person selv. Til tross for dette klarte jeg allerede neste dag å få en venn av meg til å gråte, han hadde kommet til meg med en vanskelig situasjon og ønsket sympati, noe jeg ikke gav ham. Det var da han sa til meg Klarer du ikke å forstå?, da forsto jeg hvordan jeg hadde forsøkt å forandre ham med mine ord, når alt han ønsket var forståelse. Så arrogant jeg var. Jeg hadde plassert meg selv på Gud plass, og så ned på min venn. I det øyeblikket forsto jeg realiteten av synd i mitt hjerte. Jeg som hadde bestemt meg for å være en trofast person en dag og dømte en annen den neste. Det var det mennesket jeg var. Det føltes som om jeg falt ned et stort stup og inn i et bunnløst helvete. Kvelden ble jeg ført frem til å ta en avgjørelse av noen jeg ikke kunne se. En stemme talte til meg i mitt hjerte. Hvis du bekjenner din synd, og ønsker å motta tilgivelse for din synd, stå opp nå og bekjenn din synd og motta tilgivelse ved Jesus Kristus. Jeg viste ikke hva jeg skulle svare, det eneste jeg viste var at jeg kjente på min egen synd og at jeg ikke klarte å leve med den lenger. Tårene begynte å renne og den dag tok jeg imot Jesus som min frelser og gav mitt liv til ham. Fra den dagen ble mitt liv forvandlet. Fumie Ando har holdt flere utstillinger i gallerier over hele Japan. Hun er også involvert i en gruppe med kristne kunstinteresserte kristne i noe som heter IAM ( International Arts Movement). Du kan lese mer om dette på www.iamny.org IGHETSVEKST! unge voksne som kommer, de har en gruppe med unge mødre og et dynamisk onsdagsmøte som de kaller for Power House. Menigheten går med planer om å bygge nytt lokale som rommer multifunksjonslokale, lys, lyd og videoproduksjon vil bli viktig og lokalet vil ha plass til 250 mennesker. De vil bruke stedet til møter, konserter og andre arrangementer. Jesus Life House Påskesøndag i 2006 var det 450 mennesker tilstede på Jesus Life Church sin gudstjeneste. JLC ble dannet i august 2002 med et ønske om å nå ut til ungdommer i nærmiljøet. Siden den gang har de døpt nærmere 90 mennesker hvert år, hvorav de fleste har vært i tenårene og begynnelsen av 20 årene. Musikkarrangementer har vært viktig for Jesus Life Church. Og det største de har vært med på til nå var å når Hillsong United fra Australia besøkte dem i november 2006, de arrangerte konsert i Aoyama Universitetet`s aula, billettene var utsolgt flere uker i forveien og 1900 mennesker kom, hvorav 200 sa ja til å følge Jesus.. Bildet til høyre er fra Elevate Church i Osaka menigheten ble startet i april. Inntil nå er 12 personer døt.pastoren øverst til høyre er kun 23 år. Akira Mori er mentor for ham. 9
lighthouse NYTT FRA LIGHTHOUSE 10 Hei alle dere der hjemme i Norge. Ja nå sitter jeg her da i Japan. Gud er fantastisk, helt utrolig fantastisk. Jeg har hatt noen tunge uker...mye valg å ta, mye tenking, mye arbeid,ikke bare med hendene, men spesielt med hjertet. Vil Lighthouse bli det som vi drømmer om?,vil folk komme?vil vi gå konk? Hva vis folk ikke trives?hva kan vi gjøre for at folk skal trives? Tusen tanker har surra rundt i hodet, det har dradd meg ned, de siste ukene har jeg ikke hatt noe inspirasjon til noe, har tilogmed ikke fått skrevet noe til dette bladet, for jeg hadde ikke noe bra å komme med, men igår skjedde det!!gud er fantastisk. J eg gav opp! Høres brutalt ut, men jeg gav opp, og gav byrden til Gud. Hadde en skikkelig snakk sammen på jobben, renska ut all som tynga, og bad, takka Gud for at det er hans vilje som skal skje. Og vips så kjente jeg skikkelig at det strømmet glede inn i hjertet mitt, jeg kjente det så herlig godt, og jeg vips kjente jeg at det kom et smil..jeg måtte bare smiiile, og skynde meg bort til platespilleren(djutstyret) og begynne å leke meg. Jeg kunne synge igjen. jeg kjente at jeg begynnte å elske denne plassen Lighthouse,jeg kjente at jeg fikk håp og forventing til tida fremover på Lighthouse. Så idag kom Gud med så utrolig mange overraskelser til meg, til oss:) Jeg fikk spredt masse glede til folk, jeg hadde plutselig noe å gi igjen. Jeg kom på jobb på Lighthouse med full glede og energi, og det første jeg ser er mine arbeidskollegaer som sitter og koser seg i sofaen og sier Coca cola companiet kom hit og vi skulle jo leie en brus automat av dem, vips så sier de at de liker denne plassen så godt at de vil låne oss tre automater gratis, kaffe, brus og te/kakao ol. Det var helt utrolig, sånn skjer ikke. DET ER BARE GUD. Vi gir han jobben, og han gjør den best. INGENTING ER UMULIG FOR GUD. Det har blitt så nydelig fint der, og idag da jeg jobba så var det ikke så mange folk, men si jeg stod der bak disken og kooooste meg, måtte bare smiiiile. og tulle og le og servere kaffe m/smil Guds glede og kjærlighet. Gud har alt i sin hånd. Takk for alle dere som sitter der og ber, ber for meg, ber for arbeidet her, Lighthouse, folkene i Iwaki, vennene mine her i Japan. Takk for at dere er med å støtter med penger og tanker. det er så utrolig godt å tenker på at vi her borte har sånne utrolig nydelige gode folk i Norge som er med oss. TAKK TAKK TAKK og masse bukking med hodet fra meg, Nina, misjonæren i Japan:)
kina MISJON FRA KINA I nesten 200 år har China vært mottager av misjonærer, men nå er Kina i ferd med å bli et senderland. Siden Robert Morrison kom til Macao i 1807, har tusenvis av andre misjonærer reist fra vest til øst. Nå begynner det å snu. Mange kristne i Kina har allerede blitt sendt ut som misjonærer til steder som Jordan, Pakistan, Afghanistan og Russland. For å forstå størrelsen på Kina kan vi sammenligne med USA. USA har 9 byer med en befolkning på over 1 million. Kina har nærmere 160 byer med en befolkning på over 1 million. Ettersom Kinas økonomi vokser, så vokser også sendemulighetene for den kristne kirke i Kina. Innen år 2020 vil Kina sende ut mer en 115 millioner turister årlig. Kina har nå verdens 4 største økonomi, og innen 2050 kan det godt være at Kinas økonomi vil være 75% større en USA s. Det er ingen tvil om at den kinesiske kirkes rolle i verdensmisjon vil vokse enormt over de neste 30 år. KINESISKE MISJONÆRER Kinesiske misjonærer har en større frihet i muslimske land en dem fra vesten. I januar 2005 dro flere team med kinesiske misjonærer inn i Pakistan for å hjelpe til etter det store jordskjelvet i desember 2004. De hadde med seg tepper, telt og mat, men også bibler og kristen litteratur på urdu. Når de kinesiske hjelpearbeideren kom i sine jeeper med kinesiske flagg, ropte lokalbefolkningen de kristne kommer. Årene med lidelse under kommunistregimet har gitt kinesiske kirkeledere en unik posisjon når det gjelder å hjelpe andre pastorer som møter utfordringer som fengsel og forfølgelse i Sentral Asia. Kirkeledere i Afghanistan, Tajikistan og Uzbekistan har bedt kinesiske pastorer og misjonærer om å komme og undervise om lidelse. Selv om vi ikke vet hvordan veien foran oss ser ut, så vet vi at Gud har plassert oss på denne veien og at Han vil vise oss. n.n Fritt gjengitt etter artikkel i Lausanne World Impact. 11
Nytt fra hjemmearbeidet I NORGE Fjoråret ble et usedvanlig godt år for EOM på hjemmefronten. Etter en årrekke med nedgang i gaveinntekter ble det i 2006 en økning på 64 % i forhold til året før. Vi må tilbake til 2000 for å se et liknende resultat. Først og fremst ser vi på dette som et bønnesvar og et tegn på at vi for lov til å gå i ferdiglagte gjerninger. Vi har satset på betydelig prosjekter i Kina og Gud har bekreftet disse skrittene i tro, ved å minne mange på å støtte arbeidet. Støtten kommer både fra gamle, trofaste givere så vel som nye givere. Vi har også hatt en betydelig økning i aktivitetsnivå i året som gikk. Over 90 møter, økende antall treff på vår hjemmeside på internett, økning i antallet faste givere, betydelig større mediedekning, både gjennom redaksjonelt stoff og annonsering i kristne aviser og blader. En del av økningen skyldes også at vi var med på Aksjon Håp i desember hvor vi ble tildelt 140.000 kroner. Vi opplever med andre ord en ny giv i misjonen både ute på feltet, gjennom nye prosjekter i Kina, og her hjemme med økt aktivitet og inntekter. Vi har således satt i gang en aksjon som vi har kalt Ny Giv. Målet for aksjonen er å rekruttere 100 faste givere og verve 500 nye abonnenter til bladet Asias Millioner. Tusen takk til alle som står sammen med oss i bønn og givertjeneste! 12 SLIK BLE PENGENE BRUKT! Menighetsarbeid og evangelisering i Japan 732.000,- Kina generelt 184.000,- Evergreen 36.000,- Vann 46.000 Bibler 215.000,- Barn 33.000,- Lighthouse 200.000 SUM 1.460.000 Alle pengene som ble gitt i 2006 ble brukt på prosjekter i Japan eller Kina. For nærmere forklaring av prosjektene henviser vi til oversikten midt i bladet. Det er også et viktig prinsipp for oss at alle øremerkede midler går uavkortet til det prosjektet det er gitt til. Når det gjelder Japan får vi ikke så mye øremerkede midler, men der bruker vi de genrelle gavmidlene. Hjemmearbeidet dekkes av fondsmilder og generøse sponsorer. *Samlebetegnelsen Kina generelt er øremerkede midler til Kina, som enda ikke er videreformidlet. Deriblant 140.000 fra Aksjon Håp.