Halvard Kårstein. Flåbygd-målet. slik eg hugsar det frå 1930- og 1940- åra. a --- å. Ord og vendingar.

Halvard Kårstein Flåbygd-målet slik eg hugsar det frå 1930- og 1940- åra. a --- å Ord og vendingar.

- 1 - Innhald. 2 Føreord. 3 Litt tjuvtrening i uttalen 4 Alfabetisk ordna oppslag. 294 Dialekt i forandring. 297 Munnleg tradisjon 297 Ordtak og uttrykk. 312 Bildebruk i daglegtalen. 317 -ans, -ande, -ende. 320 Ordpar. 325 Eigeforma. 327 Ord om tid og stund. 331 Standard-replikkar. 334 Med på kan du få sagt så mangt. 336 Ein liten i kan vere god å ha. 340 Slik me snakka til dagleg. 344 Ord som fortel. 346 Nokre døme på flittig bruka lånord. 349 Endingane -ug og -ute. 350 Litt om vokalane i Flåbygd-målet. 358 Au og øy. 359 Ord som forandrar seg. 360 Dialektar møtest. 362 Vokaljamning. 363 Kløyvd infinitiv. 364 Sterke verb. 368 Den uryddige l-lyden. 370 kv-lyden. 370 Ein tydeleg g-lyd i orda. 371 Mn eller vn. 371 Austnorsk påverknad. 372 Mange ord for mest det same. 373 Veit du hått? 374 Bustadnamn i Øvre Flåbygd. 375 Nokre av dei mest brukte personnamn i Øvre Flåbygd. 376 Slik omtala me kvarandre. 379 Flåbygdmålet litt etterrakst

- 2 - FØREORD. Flåbygd-målet er tenkt som ei lita, uhøgtideleg påminning om bygdedialekten vår, om lag slik eg og andre i bygda opplevde han rett før midten av førre hundreåret.. Det er ikkje noko samlararbæid, og heller ikkje nokon freistnad på fagkunnig språkgransking. Det er helst å rekne for ei samling nyoppfriska språkminne frå ei tid da lesnad, radio og fjernsyn enno ikkje hadde greidd å einsrette talemålet i småbygdene. Mange av desse mimrestundene fekk eg lov å dele med Agnes i Kårstæin, faster mi, som hugsa mykje av det gamle bygdemålet. Oppslagsorda heilt til venstre på heftesidene er langt på veg haldne i vanleg normert rettskriving, henta anten frå nynorsk eller bokmål, alt etter som det høver med dialekten vår.såleis blir oppslagsorda ei temmeleg fargerik blanding av nynorsk, bokmål og dialekt, og tener mest som påskot til å leite fram Flåbygd-variantane (mimring på bygdemålet). Nest etter oppslagsorda følgjer ei kort og omtrentleg stadfesting av ordklasse. Forkortinga a-v indikerer at dialekt-verbet får a-ending i fortid, medan e-v indikerer at verbet får -te / -de-ending. Det viktigaste dinest blir så å finne ut kva form og uttale oppslagsordet kan / kunne ha i bygdemålet. Det er ikkje alltid like lett, med di det ofte fanst fleire konkurrerande variantar, både når det gjeld form og uttale. I somme høve fell det så vidare naturleg å syne korleis sentrale ord blir bøygde i tid eller tal. Det gjeld til dømes uregelrette gjerningsord. Vanskelegaste oppgåva blir likevel å finne og praktisere ein tilpassa lydskrift-variant, som kan fortelje noko vesentleg om uttalen utan å gjere ordbilda for kryptiske og uleselege. Dei tjukke l-lydane har eg fræista å gje att med feit bokstavtype, noko som dessverre ikkje alltid visest like tydeleg. Dei andre tjukke (retroflekse) konsonant-gruppene Rn, Rt, og Rs er tydeleggjorde ved hjelp av ein stor R. Kolon-teiknet (:) i etterkant av enkel vokal er meint å skulle fortelje noko om vokallengd og stavingstrykk. Mange av døme-setningane ville i munnleg tale kunna seiast og uttrykkast på ulike måtar, og med ulik vektlegging. Slik blir dei oppførde trykk-markeringane helst som mogelege forslag å rekne. Døme-setningane vil truleg i rikt monn syne kor mykje vakling det alt for seksti år sidan var mellom konkurrerande ordformer og uttalevariantar. (fluge - flyge, sjøl - sjav, sjå - se, slik - sånn, vatn vann) Visseleg hadde hundretals av det me reknar for bymålsord eller bokord alt den gong fått sin trygge plass i bygdedialekten. Ei vidare dialektgeografisk definering av Flåbygd-målet får me kan hende komme tilbake til ved eit anna høve. Døme-setningane, som elles er noko av hovudsaka i denne framstillinga, er så langt mogeleg, knytte til daglegdagse samtale-situasjonar, utan å pynte på korkje ord eller meining. Det er det folkelege kvardags-målet eg gjerne vil minne om, med dei sosiale fargeleggingane det også måtte indikere. Elles kan ein knapt seie at dialekten byr på mange eller store overraskingar. Det er rett og slett ein lokal variant av det norske folkemålet. Rett nok med visse særkjenne, men vel utan språklege sensasjonar av noko slag. Det som imponerer er korleis folk i kvardagslaget tok seg tid og bry med å leite fram nettopp det ordet eller uttrykket som best kunne gje utsegna fullgod og tilsikta meining. Språkleg nyansering og ordrikdom fortel om eit vel utvikla samtalemål, der folk ikkje rasjonerte på orda. Det var nok ei hovudsak å få sagt meininga si både klårt og rimeleg nyansert. Mykje av dette målet er no på veg ut, og finn nok litt etter kvart vegen inn både i den personlege og den sams gløymeboka. For oss som levde opp med dette målet, og som var eitt med desse menneska, kan det lett kjennast som eit sakn og tap. Visst finst det aller meste nedteikna og tatt godt vare på i både litteratur og trygt arkiverte ordsamligar; men folka attmed Stræumen vil etter denne tid knapt ha same del i den lokale ordkunsten som før dei hadde. Mai 2011.

- 3 - Litt tjuvtrening i uttalen. De va kje fy:ri da, om me konne få litt regn på påte:trane (sterkt ønske). De va mykkji gjort a o å sjå: te den stakkær*n (prisverdig). De va nå væ:l fø:r æu om eg ikkje skulle hjølpe te litt (en selvfølge). Eg vi kje kåmmå te færtrengsel færr nokkon (oppta plass). De skull ikkje færondre meg de minste granne. Han rådd ikkje rektig me: seg på slutten (uklar). Denna vesle skryllen e kje nokko å regne færr (ubetydelig). Færr me:g kvittær de ett me hæile græia (likegyldig). Eg kåmmer te såmmår n, viss eg e la:ig te å le:va (lever og har helsa). De har gjinge ha:lt på ve:en i vinter (lite igjen). Brennvin skjy:r n som pesten. De får ikkje hjølpe at pressen har gjinge or buksune. De va kje de granne færr mykkji om n to:k seg litt a gamlingane somtir. Ja, dær sprakk jammen ma:ttrølle æu (barn som raper). De hadd ikkje vorre ma:kan te litt go:væ:r nå æi bæite (ønske). Jæu, Gaml -O:la va æin ha:l æitill da n va: i sin bra:gje. Ka:rane ho:la i: seg så lenge de va: nokko ( ete grådig). Hæime gå:r n jamnast båtte langhæ:lt å skjeggut (uklipt). Me får vel bæ:ra å:ver me n denna gången æu (vise forståelse). Har du vont færr å hø:re lite? (spøk). D*e ræint nokko ra:rt å sjå: så fi:ne bøllær n må:lær. Ja, så hendug å væ:lhent me ell den skapte ting. Han e et ri:vjønn i arbæie, et ekta arbæisjønn. Næi, nå har de visst gjinge fullstendig ront færr n. Denna ste:gan har eg ba:re te lå:ns nokka da:gær. Eg tru:r nå min santen n gå:r på lå:na te jamnan. Mannvonne bikkjur e ille, men mannvonne kjærringær e kje sto:rt li:kære. Ja, d e akkoratt som du se:r Gaml -Ola lifs le:vans. Han har nå slikt å te:li:kas på begge si:ur / kantær (ligner på begge foreldrene). Eg ville ikkje sja:ve meg så vont færr nokkon pris. Ja, da kan o ha: de så gått æu, den tøtta (til pass). Ho vi nå næimen ikkje bæ:re ha: de heller (selvforskyldt). Me va kje på de ræine me at det va så: ri:v ruskene gæ:le fatt. Hæ:r sprang me på do: i eninga elle sammen (omgangssyke). De va nå ræint færr gæ:le æu at du skulle gå ennsless den lange ve:gen. Takk ska du ha, å gjift ska du bli: (spøk). De gjærr eg nå som eg vi: me færr de:g. De sto så på: færr o å pra:ta me den ny:e presten (sjenert). Me hølt kånn me ma:ten sja:ve vi:ko te ennes (egen nistemat). Eg blir jamt så oppsett å vinnfull a denna stampegræuten. Mørkredde følk gjekk heller å kni:pte seg mang æin gång (do i uthuset). Somme ha:r te færvi:s å ø:se seg så opp færr aller så li:te (stresse). D e vel ingen ve:g omkring denna gången (ikke til å unngå). De gjekk ha:lt inn på o detta bygdesnakke. Næi, detta må eg sæi eg tru:r som eg vi: om (skepsis). Den færske rå:ve: n lå:g u:te skværr hønnkla:ken. Dom sa:e n te ti:er konne rå:kå te værra litt ha:l på flaska. Ka:ri e sand læg ut å fi:ngå:r me den nye fjeggen sin. På to:ne va elt i ett æinaste ro:t. Fiskegå:na lå:g dærr i ett uss.

- 4 - Alfabetisk ordna oppslag A abc s abbese, Abbesea kånses hadde æin sto:r, gvi:t hana på ba:ksi:a. Abbesea var den fysste bo:ka som va mi:, å som eg egde hæilt færr meg sjø:l. ablegøye s O:la fant jamt på: så mange ablegøyur at du vi kje tru: de sant (morsomhet). absolutt adv Konne nå detta vorre så appsolutt på:kre:vd i kvell da? (helt nødvendig). adskillig adv Me hadde nåkk fonne adskjillig meire ty:tebær i fjo:l ve detta be:l (betydelig). I å:r få:r me visst adskjillige settapåte:ter te å:vers æu, ser de u:t te. Følk på So:lsi:a hadde adskjillig å u:tsetta på den gamle kjø:reve:gen te Lonne. advare a-v a:dva:ra, Hugs at nå: ha:r eg a:dva:ra deg, å de: innstendig æu. Me ongane blæi jamt så a:dva:ra, væit du, mot den stygge drekkinga. agg s Hadde lissom æin liten agg te n, trur eg, ifrå ti:lægære æu (uvilje). agn s Måtte fyst gra:va egnemakk. Men eg li:ka klæint å setta æi le:vans agn på kro:ken. agn s egnir ell. så:ir e de ysste ska:le på kønne. Sli:ke egnir e kje go:e å få i hællsen. ake a-v a:ka, Me a:ka kånn på ma:gan inn onner lå:ven å fant dæi ny:føtte kattongane. Rant på spark, å me rant på kjølke; men me a:ka kånn på ba:ken æu ne: dæi bratte ufsa. akke a-v Følk sutrær å akkær seg færr ell værdens skafte ting som e: æu (syte). akkedas s akkeda:s, De enna jamnast me æin dra:belæg akkeda:s dom imellom (trette). akkedere e-v akkede:re, Detta vesle dæ:r e nå plukkene li:te å akkede:re om (trette). Akkede:Rte gjo:le me visst, så busta fæuk mang æin gång, om elt å ingenting. akkord s a:kort, Ka:rane fekk æin tem læg go: a:kort på denna ve:ahøgsten da de læi på. akkurat adv De stemte akkoratt på kro:na å ø:re. Ja:, de: va: nå akkoratt likt o æu (typisk). D e akkoratt som å hø:re mo:r hennærs, nårr ho la:e u:t i de vi:e å det bræie. aks s Nårr kønne gu:lnær å stå:r me fulle aks, si:er me gjønne at å:ker n e skjæ:r (moden). aksel s åksel ell. aksel, aksla, akslir, aksline (skulder). Dro:g bare på aksline så vitt de va:. Dæi onge aksline har fått tongt å bæ:ra. Bræie akslebla:. O:la ba:r kønnstæurane hæim på åksla, å la:e dom fi:nt teba:rs onner lu:go. Heng aksla som Ferdinan i Varden. BøRsa hang ikkje på: n. aksje s aksi, aksi n, aksiær, aksiane, Me hadde æin æinaste aksi i Handelsla:ge. aksle a-v Denna sko:gmesteren akslær seg fram over elt. Sto: bar å aksla seg (viste uvilje). akte v Eg akta ikkje på dekkan i farten Ta: deg i akt færr denna hællgjefylla! al s a:l Gri:sea:l e vel rett å slett den tingen å a:la / å fo:re opp slaktegri:sær. aldeles adv allde:les, Jenta va allde:les ifrå: seg a sårgj å skuffels den fyste ti:a etterpå. Detta va: nå ræint færr gæ:le æu,- allde:les færr gått. Å: eg e: nå kje allde:les to:kig heller. alder s elder, De kommer gjønne me elderen, væit du, båtte de æine å de andre. Må vel sæi at Vesl-O:la e tem læg sto:r færr elder n. Elstemann i syskjinflåkken. Følk sa:e ho hadde te færvi:s å lu:ge litt på elder n sin. Kåmmå te skjells å:r å elder. Men du væit d e nå kje annsless, me dra:r på elder n nokkon hvæ:r a kånn. O:la bæ:rer elder n sin gått. Søtti e: nå kje nokkon elder færr følk i da:g. aldri adv aller ell. eller, Aller i værden. Aller a flekken (nekting). Du ska aller sæi aller. De blæi ingenting te å:vers a hæimesmø:re,- aller æin be:ta heller. O:la sma:kær ikkje stært, aller æin drå:på. De knatt ikkje i: n, aller et o:l. Eller som n så:g meg æin gång (hoven). Hadde aller æin helseda:g mæire. Har aller i mine le:veda:gær hø:rt værre. Har eller i mitt sønduge li:v sett på ma:kan. Aller de skapte granne. Aller de minste fnugg att i sekken, aller de spøtt /et plukk. Aller i li:ve at eg gje:r meg på detta. Dæ:r blæi me sittans å vente aller så lenge. Eller så gæ:le at de ikkje e gått færr nokko. Eg kan aller tru: dom kåmmer i kvell. Huff slikt stell!, - d e nå vel aller Vesl-Ola som har slefft ut tuppune igjen? De bli:r lissom aller nokko me: n, nokkon ting (titaksløs). Aller ta:l om (umulig).

- 5 - Ka:ri sa:e eller et knyst hæile kve:len. Detta gå:r eg ikkje me: på, aller ta:l om. Detta skjiller ikkje me:g de granne, aller filla heller. Bæ:re sæint heller aller. ale v a:la, a:lær, a:la, har a:la. Bli:r fårm læg a:la opp te la:tsabbær,- æiger ikkje te:ta:k. Onner kri:gen a:la følk opp villagri:sær å:r om a:na (år etter år). aleine adv alæine, Dæ:r satt o att alæine me fi:re små:. Mo:n spe:k alæine om elt sammen. Gu:d alæine væit håsse detta vi gå:. Måtte græie seg alæine. Eg e lu:ta læi hæile kjå:ke. Ja:, de: e du kje alæine om, må du tru:. Å ligge alæine bestandig e nå så si: sa:k æu de (ikke så greit). alen s æi æln, ælna, ælnir, ælnine, Sette opp æin ry:eve:v på tredve ælnir å væ:l så de:. Ta:r eg ikkje mykkji fæil, e vell syst ra æi æln a samre sla:ge (stor likhet). alke a-v I fylla ælkær n seg lissom innpå ell n kåmmer innatt, eller i næ:rheten a( terge). alkove s allkå:ve, Asken me ju:letrepynten stå:r på hjellen i allkå:ven (lite loftsrom). all adj ell, ellt, elle, Eg la:r de bero: innte vi:ære,- ell den ti: eg ha:r så eg græier meg. Næi, Ikkje færr elt i værden. Elt i elt har me hatt æin go: såmmår hæ:r sø:rpå. Bygdefølke stillte opp, elle som æin. De va ba:re Anne de færr elle pengane. Pengær e kje elt i denna værden. Ja, nå vå:ras de ell fort, da:g færr da:g. aller adv e:ller ell. a:ller, Hæimeko:ka pri:m e de eller beste eg væit på ka:keskji:va. De: va: nå de eller siste eg ville ønske nokkon i denna værden. Eller mest de regner, så kåmmer de æi sku:l. Detta va den eller siste venne eg så:g n. allereie adv Næi, har fuggel n elleræie flu:ge da? D e visst elleræie sengeti: færr små:trøll. allslags adj ellslaks, Pønskær u:t ellslaks reme:liær / fanteri du kan tenke deg. alltid adv (lite brukt) bestandig, jamt, Bestandig ska nå e:g sitta hæime å ku:re. D e kje jamt de går så: smærtefritt færr seg. Æingång bonne, allti bonne. Sja:va få:r nå jamnast siste o:le, nårr de e: nokko. Jamt å støtt. Jamt å trutt. alltids adv elltiss, Eg kan nå elltiss bli me: dekkan et stykkji på ve:gen (saktens). Nokko e elltiss bæ:re heller ingenting. Eg ha:r nå elltiss slikt å gjærra. allting pro ellting, Du tenker nå på ell ting æu du. Ellting kle:der den smukke. Intrese:rær seg færr ell den ting som finns. Blannær seg opp i ell ting. La:r lissom ell ting gå: innåver seg (følsom). Snokær opp ell den ting ront i bygda. alm s alm ell. ælm, almebårk, De va mange som møttas me Den store almen (møtested). Hadde fattigfølk æin alm eller to:, va dom i u:år aller rektig ma:tlæuse. almanakk s ællnakka, Ællnakka va lissom hværdagsbi:bel n te følk de. alminnelig adj allmind læg, Hæilt allmind læg å sjå: te. Ja:,i allmind læghet e de så:. Me pra:ta ba:r om allmind læge ting. Gjekk hæilt allmind læg kledd. alskens adj På dynga kasta følk allskens subb å a:fall hulter te bulter. Allskens fantepakk. I etterkant kåm de opp allskens vidderværdigheter alt etter som adv D e nå elt etter som de rå:kår me de: da, sær du. Elt etter som ti:a gå:r. alter s elter, eltre, De va gjønne dæi samre følka som gjekk te elters hvæ:r gång. Va: de åfring i kjørka, gjekk følk fram å ront eltre med pengane. alterert adj antere:rt, Satt dær så spent å antere:rt å venta på tu:ren sin (nervøs). altfor adv eltfær, Du e nå så e:ltfær go: i: deg, ska eg sæi deg (dumsnill). Du ska: nå kje værra så e:ltfær sikker på de: da. Me kåm så eltfær ti:læg. altså adv ellså ell. allså. Ja, så si:er me de sli:k da ellså. Ellså, i må:rå klåkka elve presi:s. alvor s ållvår, Nå må: de sna:rt bli ållvår me denna ny:ve:gen. Snakke ållvår. Me får nå sna:rt gjærra ållvår a denna møltetu:ren æu. Nå bynnær kri:gen færr ållvår. Eg tru:r n mente de på ramme ållvår. alvorleg adj allvå:rlæg, D e nåkså allvå:rlæge græiur detta, ska eg sæi deg. Ta:r de døssens allvå:rlæg, den minste ting. Gra:v allvå:rlæg som i kjørka. ambolt s Ambølten stå:r lissom planta i gølvet mitt i smi:o, stø: som fjell. ampe s ampe, Knåtten va den værste ampa me hadde på hæile tu:ren (plage).

- 6 - amper adj amper, Gubben sja:v kan te si:ne ti:er værra båtte amper å lo:nute (brysom). Å:vertrøtte ongær kan værra litt ampre å ha me å gjærra. AmpeRt væ:r hæile vi:ko. an adv a:n ell. ann, De kåmmer nå a:n på håsse detta vi gå: i de lange lø:p. De gå:r ikkje a:n å stelle seg sli:k me / imot følk i grannla:ge (uhørt). Legge ann på nokkon (klynge seg til). Me får sjå: væ:re ann te i må:rå (avvente). anbefale v anbefa:le, De: vi eg nå allde:les ikkje te:rå på denna å:rsens ti:. D e kje terå:d læg å gå: fjo:li:sen på æi go: stonn enda. and s ann ell. ånn, anna, ennær, ennane, Ånnedo:n, men annedam. andføttes adv Dæi to: minste lå:g annføttes i den sma:le sla:gbenken. To: jamlange ståkkær va lagt annføttes å:ver den stri:e ælva. andlet s annlett, Færskre:mt, så o va hæilt grå:gvi:t i annlette. Smilte åver hæile annlette (glad). Va som dri:gen i annlette (trist). Gre:lane kåm å gjekk i annlette på n (svært sint). Ba:re ledd n bæint opp i annlette (frekk). Skuffelsen kåm som et sla:g i annlette. Lang i annlette (skuffet). Skrukkur i annlette. Små:lett. Bræilett. Langlett. Ræulett. Po:sen i annlette. Annlettsfi:n som æi dåkke. andpusten adj annpusten, Blir fort annpusten i dessa bratte knæikane / klæivane. ane e-v Me a:nte ingen ting om detta på få:rhånn. A:nte fre: å ingen fa:re. De a:nte meg æu at de konne gå: sli:k Næi, eg a:ner ikkje hått n mente. anelse s a:nels, Suppa e æin a:nels færr selt. Ha kje den minste a:nels / a:ning om detta. Ha kje minste pæiling på sli:ke ny:mo:tens reme:liær. angående adv anngå: ne, Nem te O:la nokko færr de:g anngå: ne denna gamlefesten? Anngå:ne drekkans va:rur va visst flå:bygningane lenge henvi:st te Kångsbærr. (I farten kunne ordet flåbygding bli til flåbygning) Færr så vitt me:g anngå:r, så e den sa:ka opp å a:gjort færr lengst. ank s Anne gjekk ront me æin ank i seg da:gen te ennes (uro). Den anken ta:r o me: seg hårr o gå:r nårr nokko ekstra står på:. anke a-v Du ankær deg nå færr ell værdens ting æu (bekymret). Ligger nåttesti: å ankær seg færr dessa pappera i banken æu. anledning s De konne vel by: seg æin anle:dning sæinære æu æin gång. Eg tru:r me ska benytte denna annle:dningen mens me ha:r n. I sli:ke anle:dningær ta:r gjønne karfølka på seg gvi:t sti:vskjurte. anlegg s Må regne me litt svinn på så: sto:re anlegg,væit du (helst spøk). Eg ha:r ikkje anlegg færr dans å slikt nokko,- ikkje kortspell heller. anlegge e-v O:la si:er n vi anlegge kneblær eller fippskjegg te vå:ren. anmarsj s annan pro annenhver annmars, D e visst to:levæ:r i annmars æu. At sto:rkri:gen va i anmars tenkte me li:te på: i påsk hælhja nittenførti. æin a:en, æi a:na, ett a:na, nokka andre. De va kje a:na å vente heller. Anne hadde følgje me æin a:en æin fy:ri O:la,- æin ne:shærring va de visst. De gå:r vel i gløymebo:ka de: som elt a:na. De: va andre ti:er de (nostalgi). De blæi kje nokka a:na rå:, dom blæi nøtt te å selja den æine ku:a. Nå: tenker eg de blir andre bullur. Da: bli:r de nåkk æin a:en dans, ska du sjå:. pro A: enværr æin hadde i denna begra:velsen fått litt i hu:e utåver kve:len. Detta konne ta: seg oppatte a:navært å:r, færr ikkje å sæi hvætt bi:dige. annleis adv annsless, D e nå aller annsless, væit du, me sli:ke framslengur (helt naturlig). Hæilt grett færr min de:l,- de kan vell ikkje annsless værra me den tingen. Dessa tu:rfølka som lå:nte prå:men, fo:r så fi:nt fram, - konn ikkje ansless ha vorre. D e annsless færr følk langs me Fjo:len, væit du, som e henvi:st te i:sen vintersti:. anse s anse, Eg ansa ikkje på: detta ve:gskjelte i færbi:farten. Ansa seg ikkje i elt stå:ke. anstrenge e-v Å:verannstrengte æugune sine me denna sti:ringa. Et annstrengans fi:narbæi. D e anstrengans å snakke med tonghø:rte følk færr lenge a gången.

- 7 - anten k enten ell. anten, Men du e pokka nøtt te å ræise, enten du vi: eller æi. De va enten eller de,- ingen ve:g omkring. Fram ska: me, anten de stuppær eller stå:r (ganske nødvendig). Bru:ra va kje anten fi:n eller stygg, ba:re nokko sånn mitt imellom. antydning s De va kje minste anty:dning te myggel på små:ka:kune ifrå jul. Tru: som æin tre:sko;- så:g aller anty:dning anten te smi:l eller tå:rir. anvendelig adj Tøljekni:ven e æin anvend læg resskapp, båtte færr sto:re å små:. Anvend læg te hått de ska værra, båtte inne å u:te (brukelig). ap s a:p, Du ska kje dri:ve a:p me ånd læge ting, gutt! Høller a:p ba:kafærr ryggen på følk. apal s a:pal, Den gamle su:ra:pal n har på de nærmaste slutta å bæ:ra (ingen frukt). Va: nå aller nokkon sø:ta:pal nettopp, denna megga ne:ate by:n (ganske streng). ape v a:pe, Følk a:pær nå etter elle ny:mo:tens på:fonn æu, om dom e bønnær eller så mykkji. apotek s U:lefåss appete:k lå:g tett attme Sto:rve:gen, langt oppme Lanna. appelsin s appelsi:n, appelsi:na, appelsi:nur, appelsi:nune. (Uttalen abbelsi:n kunne også forekomme). april s a:prill, Gå a:prillsnarr. Påska kåmmer somtir i mars å somtir i a:prill. arbeid s O:la ligger jamt borte på arbæi hæile vi:kune. Gå:r på arbæi. Sånt arbæi gjærr seg ikkje sjø:l. Arbæi på spreng. Et arbæisjønn. Slontre onna i arbæie. Dri:tarbæi. Sja:vilsarbæi (unødig arbeid) Innearbæi. Fi:narbæid. Gro:varbæi. Anne li:kær best u:tearbæi. Arbæisgjærruge følk onner seg mest ikkje ma:tro: æin gång. Arbæisløsten å ma:tløsten føljas sto:rt sett hæ:r på lannsbygda. Arbæiskle:a hadde aller nokka skåm a seg (reine og heile). Arbæishestær få:r sjella stå på stellen å homre, enten d e hælgj eller værke. arbeide v arbæi, arbæir, arbedde, har arbedd, I ånnine arbedde følk te langt på kve:len. O:la arbæir seg snuft i hæ:l me denna vræitinga. Æin ekta gnu:l te å arbæi. Arbedde på spreng te langt på nått mang æin gång. Arbæir færr ma:ten (uten lønn). Anne arbæir meste færr to: ho, nårr o fyste klemmer i ve:g. Arbæisskjy: la:tsabb. arbeider s arbæider, arbæider n, arbæid rær, arbæid rane. Æin ekta arbæismæur. Arbæisfølk hadde sitt æige partti å stemme på. Skogsarbæider i sinn å skjinn. ard s a:l, Æin a:l e mest å regne færr æin liten lettsty:rt plo:g. arda v a:la, Me må visst sna:rt få a:la ti:lægpåte:trane kånses æu (rauke). arg adj ærg, Eg se:r meg så ærg på dessa hærsens læusbikkjune (irritert). argens adj, argens, De va et argens ma:s på / me dessa uli:dlæge ongane. arm adj arm, Arm som æi lu:s. Arme seg u:t te ingen ting. Følk visste mest ikkje sine arme rå: (opprådd). Etterpå va o så arm at o slang. arm s arm, armen, armær, armane. Langarma skjurte. Stuttarma kjo:le. O:la ba:r nå gjønne Anne på armane, væit du, visst n fekk lå:v. Detta to:k n på stra:k arm, uten vi:ære (grei sak). Me oppbretta skjurt armær. De: te:bå:e ta:r sikkert følk imo:t me åpne armær. Gått å så:vå på armen te nokkon. armbåndsur s Armbånnsu:re e lissom kåmme i sta:en færr lommeklåkka. armkriken s Vesla li:kær seg i armkro:ken te mor si. armlengd s Æi krå:ke sette seg på slette bærgje ba:r et par armlengdur onna kånn. armod s arrmo, De va: ba:re svarte armoa fystons. Dom bygger seg ræint i armoa. I tredveå:ra græin armoa imo:t deg elle sta:ær (synlig fattigdom). armodsleg adj De så:g tem læg armos(k)læg u:t elt sammen, båtte u:te å inne. armodslune s Få:r eg æi armoslo:ne, må eg jamt setta meg ende ne: æi stonn (slapphet). armstaup s Eg kjenner svetten piplær i armstæupa (armhule). arte v a:rte, Eg væit ikkje håssen detta vi arte seg nårr de li:r på litt. Håssen artær denna sjugdommen seg færr de:g?

- 8 - arv s ærv ell. arv, Ma:ri hadde fått den vesle stu:go i arv etter færeldra sine. Mo:Rsarven. Men den arven va visst fort oppe:ten. Jo:la gå:r jamt i arv ifrå fa:r te sonn. arve v ærve ell. arve, arvær, arva, har arva, Håkke har n nå arva det ræue hå:re etter? arveleg adj Æin ærvelæg ell. arvelæg skavank e kje go: å bli kvitt. arving s ærving ell. arving, Jentongen hadd ikkje brø:ær, å va æinaste arving te gå:len. as s Et evind læg a:s å kja:s ifrå vøgga te gra:va, ba:re færr å hølle skattane a: seg. ase a-v a:sa, Bygdegølk a:sær seg støtt så opp færr denna ællgjjakta om høsten (stresse). Eg vi kje a:sa meg fullstendug u:t te inga nytte heller. ask s ask, asken, askær, askane, Æin tom fy:rask me ba:re svarte stikkur / negrær. aspekte s Du skulle sjå: færr æi aspekte nårr o rektig få:r sta:sa seg opp (underlig syn). at prep a:t, Som du fa:rer a:t dæi go:e kle:a dine (stelle stygt med). Me gå:r a:t færr hværr da:gen som gå:r (ser forskjell). k At du værk læg vi gjærra deg te kjeltring færr så li:te. atgåeleg adj attgå:læg, De e: vel attgå:læg me rennans springvatten i hu:se (merkbart). De veldig attgå:læg nårr dæi vaksne ongane fløttær hæimate færr godt. atskillig adv adskjillig, Presten har nå fått et adskjillig romsklægære hu:s å bu: i (betydelig). att adv Att å fram e li:ke langt. De: får du att færr slæivkjeften din. Fekk ikkje lå:v te å setta att ma:t om me va aller så mette (må spise opp). Ta att (forsvare seg). Gå att (spøke). Gje att (svare med samme mynt). Æin da:g måtte Jens sitta att færr n hadde spru:ta vatten på jentongane (straff). atte adv Nå bli:r du så fi:n atte. Me hadde de så snå:lt atte (koselig). attafor prep attafærr, Sett ifrå deg kjærra attafærr ellhu:se å sett inn hesten i stellen (bak). Anne har la:ga te blomstersengir båtte frammafær å attafær hu:se. attegrodd adj No:ljo:le e på de nærmaste attegrodd me melleståkk å gjessko. attende adv (Lite brukt ord, oftere teba:rs.) Vesla stå:r kje teba:rs i nokkon ting. Fram å teba:rs e li:ke langt. Kan du gje: teba:rs på hondrekro:ning? atterbod s atterbå, Hugs å gje: atterbå: om så: skulle værra. De kåm atterbå: i siste li:ta. attergløyme s Gu:ro blæi te slutt sittans hæime som æi attergløyme (ugift jente). atterønt adj Brattræinbakkane e meste atterønt me o:rekjærr å siljopiskur (tilvokst). attigjen adv Låkk attigjen dynna etter deg! Å:, guttetraven kåmmer nåkk attigjen, ska du sjå:. De stå:r attigjen ba:re tri: fårrir me mariussær (poteter). attkjennande adj Ka:ren va mest ikkje attekjennans me de sto:re, si:e skjegge. attmed prep attme, Kåm å sett deg hæ:r attme ømmen du æu! Bu:r tett attme Stræumen. D e tørrsamt å e:ta gammal stomp færuten nokko attme. attover adv Besta hella seg færsiktig attåver / ba:kover i ruggesto:len sin. Ba:kåversvæis. attpåtil adv Attpåte: fekk me fri: skjuss hæim att utpå må:råsi:a. Attpåte: e: n visst søkkri:k æu. attpåklatt s Vesl-O:la kåm nå visst som æin attpåklatt han, som ingen hadde regna me:. Den vesle attpåklatten brå:na fort i vå:rso:la (nysnø). attre a-v Næi gutt, nå: e de færr sæint å attre seg (ombestemme seg). atvare a-v Eg a:dva:ra o på de innstendigste på få:rhånn. Ba: så innstendig eg konne. au k æu Du må bli me: kånn på bæ:rsjæu i må:rå du æu. Lu:ger du æu, din tusenlu:gær.? Me ha:r a skjyllfølk på by:kanten me: æu, - ikkje så få: heller. aud adj De så:g så ø:de å færlatt u:t eller sta:ær me kåm stu:lshu:sa. De bli:r så øtt å stille nårr følk fløttær, å hu:sa blir stå:ans atte tomme. aue a-v Detta vesle dæ:r e vel ikkje nokko å æue / øye seg så fæ:lt færr (ynke). auge s æugæi æugæie, æugur, æugune. Da: gjo:le følk sto:re æugur, kan du tru:. Måtte mest ha æugur i nakken. Satt me æugune på stølkær (nysgjerrig). Ikkje mæire heller du kan legge på æugestæinen min (svært lite). Vill ikkje sjå: n mæire færr æugune sine (uvilje). Himle me æugune (uskyldig mine).. Gjærra opp onner fi:re æugur. Måtte rektig gnu: meg i æugune (forundra).

- 9 - Rusk i æugæie. Fekk ikkje svevn / sømn æugune hæile nåtta (søvnløs). De kan nå elle sjå: me et halt æugæi. De: må me nåkk sjå: i æugune (innse). De kåmmer a:n på æugune som se:r. Kan ikkje låkke æugune færr de: (overse). Ha et gått æugæi te nokkon (like). Slu:ke me æugune (stirre grådig). Kaste glo:r i æugune på nokkon (narre). Æi tå:re i æugekro:ken / øgnekro:ken.. Du: som har så gått øgnemå:l (vurdere avstand). Glippe me æugune. Følk ha:r ikkje rektig fått æugune opp færr detta enda (innse). Jens fekk ikkje æugune ifrå: denna ly:shæ:lde krulltåppen i bu:na (betatt). Du kan ikkje sleppe æugune a: n (må passes). To:k æugune te: seg (blikket veik). Blæi stå:ans så færglodd, at æugune spratt mest or hæusen på n. Næi, nå: se:r o kje på n me bli:e æugur lenger, ska eg sæi deg. Da sett o et par æugur i meg, kan du tru: (ublid mine). Den skjønna kan me somtir sjå: me (de) blåtte æuga (godt synlig). De har eg sjø:l sett me egne æugur. Gjekk me på detta me åpne æugur. Brillune dine ligger rett frammafær æugune på deg (har blingsen). Hæ:r må følk ha æugune me: seg,- å de: te gagns æu (være obs). Mitt i æugesy:na på hæile bræie bygda (så alle kan se). Ma:gan bli:r mett før æugune. Rulle me æugune. De svartna færr æugune. Sto:røgd. Blå:øgd (naiv). Skjæ:løgd. Ho:løgd, Ku:løgd. Gvassøgd. Sti:røgd. Ti:røgd. Små:øgd. Sma:løgd. augefare st-v øgnefa:ra, Eg så:g n øgnefo:r elle som va te sta:es (granske nøye). augestein s Ikkkje så mykkji som du vi legge på æugestæinen min (slett ingenting). Hansemann e: å bli:r æugestæinen te Besta håkke som (gromungen). augne v øgne, Kan du øgne ti:ur n utpå my:ra? (få øye på). Næi, dom gå:r ba:re etter øgnemå:l; å de: e nå kje se:tans bestandig. auke a-v æuke, æukær, æuka, har æuka, De æukær sæint i bæ:rspanne i da:g. Vinnen bare æuka på: utåver kve:len. Ma:tæuk hadde mest gjinge i blo:e på kånn. aule a-v æule, De æula a gvi:te makkær i dæi u:tskjemte kjøttbe:tane. aure s æure, Æuren va:ker jamt å samt nå om kvellane (hopper). På vinnstille kvellær kan me sjå: små:fisken håppær etter knått / hygg / my:hank. Æin si:k å fi:re æurær va hæile fangsten. Færsmå:r ikkje stekt æure te du:gul. ause e-v æuse, æuser, øsste, har øsst, Ska me kje kåste på å æuse prå:men litt fyst (ta bryet). De regner så de æuser ne. Æi vassæuse. Kjeftæuse. Æuse o:r seg (bruke munn). Glæi, å datt på fu:a mitt i æusen. Æusekåppen va helst ba:re ein rusta pø:s. av prep a: Hårre blæi de a: kni:ven min? Slikt vi me kje vetta a: hæ:r i bygda! (godta). Me va: meste a: i ryggen etterpå. Øksa har gjinge a skafte ell. skjefte. Eg vill ikkje værra a: me denna bikkja færr elt i værden (gi fra seg). Onner kri:gen va de lett å færr bønnane bli a: me hæimesmø:re sitt (få solgt). Besta ga: seg a li:ve færr kleggen på krøttura værste so:lda:gene. Ho va a: seg kåmmen me elt å:te (stikkinsekt) på ku:ine i såmmårværmden (opprådd). Dæi ongane hadde aller visst a: nokko li:kære hæimifrå: heller (kjenne til). Blå:bæ:ra e fæ:le te å le:ta a: seg på gångkle:a (misfarge). Me setter / legger a: nokka kro:nur hvæ:r må:na te et nytt vinnfang (spare). Jens e somtir litt sæin a: seg om må:rå n (treg). Legge a: æin u:va:na. Dæi følka ha:r nå jamnast li:te å ingenting å værra a: me (gjerrig). Konn du værra a: me prå:men din nokka da:gær te vi:ko? (låne bort). Eg har kåmme så a ma:ten etter denna ma:gasjæuen (dårlig appetitt). Du kan vel skju:le a: deg på ne:vane onner ta:kdrå:pe. Så: ba:r de a ga:le me: dom åver ståkk å stæin så fort bæina ville lystre. Me får vente æi stonn te n har gjinge værste sinne a seg (roe seg ned).

- 10 - Hæile hurven sto: på: å arbedde, så de va æi ræin løst å sjå på. Så ståppa de pluss læg opp, å me kåm ikkje a tværre stikka. Ta: / ha: gjønne a: dekkan på bæina uti bi:sla:ge. Næi, de hadd ikkje vorre a ve:gen me æin ma:tbe:ta nå: (på høy tid). (Dialekten har mange ord på av-, uttalt med ell. uten -v.) Eksempler uten uttalt -v kan være: a:bry:te, a:fall, a:li:ve, a:ta:, a:kjø:le, a:ly:se, a:fø:ring, a:setning, a:skaffe, gje a:kall på, a:sla:g, a:slutte, a:ta. avat adv avatt, Pass deg, så du ikkje plompær rett avatt! (ut i vannet). avbakleg adv Detta besø:ke kåm så aba:klæg mitt i tra:vlaste slåtten (upraktisk). Dæ:r lå:g skjy:teba:nen så aba:klæg te: mitt i svarte sko:gen. avbrekk s De blæi et tem læg langt a:brekk i arbæie,- de va:ra å rakk te frampå vå:ren. avdanka adj Fekk kjøft kånn nokka a:danka møblær på æin akksjonn på Uvdæ:l. av garde adv a ga:le, De ba:r a ga:le i full fart. Ska du elt a ga:le igjen da? avhengig adj Eg vi: nå kje gjærra meg a:hengig a hjølp te den minste ting heller. De a:henger nå litt håsse lo:ne n e: i den da:gen. avlegge e-v De to.r eg nå a:legge æi på,- høgt å hellig æu (sverge). av og til adv a:våte:/ a:vnåte:, O:la kikkær innom te kånn a:vnåte: nårr n e: på dessa kantær. avensere v avense:re, Eg li:kær å avense:re litt hvæ:r da:g (bevege seg). avertere e-v avente:re, Dom hadde avente:rt så mykkji om denna akksjonn i avi:sune. avfeie v a: fæie, Gubben ba:re a:fæiær elt o si:er u:ten vi:ære (ignorere). avfinne seg st-v Me må nåkk bare a:finne kånn me tinga sli:k som dom e: (godta). avgjere v a:gjærra, a:gjærr, a:gjo:le, a:gjort. Me får a:gjærre detta nærmære åver hælgja. Detta e opp å a:gjort færr lenge se:a færr kånses de:l. De kåm så kort å a:gjort. avgjerd s (Lite brukt, heller bestemmels ). Æin dom bestemmels. Må ta: æin bestemmels. avgjort adj a:gjort, Skogsstu:gune va enkle å li:te a:gjort (uten stas). avhol s a:vhå:l, Dom bu:r nå i et fæ:lt a:vhå:l æu, etter mi mæining (isolert). avkom s Gæuken passær ikkje sto:rt på a:kåmme sitt. A:kåm etter skji:re ta:ter. avkrok s Æin a:vkro:k a bygda. Fanten gjøymer seg helst bort I værste a:vkro:kane. avl s avl, smi:avl, Hessko n lå:g ræuglø:ans mitt i smi:avlen. avle a-v avle, avlær, avla, har avla, Somme avla sin æigen tobbakk onner hæile kri:gen. avleggar s Kjæringane de:lte jamt me: seg a a:vleggærane sine (stikling). avleggs adj Slikt fjo:sstell e hæilt a:vleggs nå: te dags (umoderne). avleta adj a:le:ta, Tøye har a:le:ta i so:la (falma). Bikkja måtte a:li:vas på flekken avlåten adj Den vå:rbæ:re ku:a e på de nærmaste a:lå:ten nå (uten melk). Du få:r ikkje sto:rt mjølk a æi a:lå:ten ku:. avmålt adj a:må:lt, O:la e somtir så a:må:lt i pra:ten (knapp, formell). Sva:re kåm så kort å a:må:lt. Men dæi små: rasjo:nane va nøyaktig te:må:lt. avse st-v a:se, Skulle nokkon værra færlæien færr nokko, har o sjella nokko å a:se. (gi bort). Skulle dekkan ha: æi tunne påte:ter å a:se te høsten? (selge). avsides adv Gå:len ligger nåkkså a:vsi:es te: innpå ville hæia. Et ve:gløst å a:si:esliggans:bru:k. avskapeleg adj Nokko så: aska:p læg ska du læite lenge etter (lite pent). Aska:p læg på la:ge (dårlig fassong). avskjed s Få a:vskje:d på grått papper (kort prosess). avskrekke a-v De blæi kje så a:skrekkans dy:rt heller. Ikkje så a:skrekkans langt å gå:. avsmak s Fattigfølk flest har fått sli:k a:vsma:k på denna kni:pne bonnepollitikken (uvilje). avspise e-v Konne jamt bli a:spi:st me takk færr hjølpa å æin-to-tri egg i æin papperpå:så. avstand s a:vstann Somme ting (jentur æu) ta:r seg fi:nast u:t på a:vstann. Mange li:kær å hølle seg på avstann så fort de bryggær opp te nokko. avstikkar s Me gjo:le æin liten a:vstikkær bortom den gamle stu:go på Vesle-Ve:nem.

- 11 - To:k æin kort a:vstikkær innom butikken på hæimtu:ren. avstompe a-v Følk blir bare a:stompa a dessa billige fillebla:a / rø:værbla:a (sløve). avtrekk s Sæin i a:(v)trekke (somlete). Men dæi vå:te støvlane e trånge i på:trekke. avund s a:vonn, Nå e:ter eg a ba:re a:vonn (grådighet). avundsjuk adj D e vont å værra a:vonnsju:k (misunnelig). A:vonnsju:ken ku:rerær du ikkje me drå:pår eller smørjo. avveda adj Avve:a emne e kje go:e å få la:g på (ugrei vokster). B bable a-v Hått e: de du bablær om? (snakke utydelig). Nokko babbel ingen færsto:. bade a-v ba:de, ba:dær, ba:da, har ba:da, Læuge seg. Ba:destamp. Dæ:r lå:g bygda framfær kånn, som o va ba:da i må:råso:la. Skråttevasken om lu:dagen va nå jamgått me ba:ding de: æu, kan du sæi. Stræumvatne e jamt i kellaste laget te ba:ding å sømming. badstu s bastu ell. bastæu, Beste græutemjø:le va jamt bastæutørka byggmjø:l. Varmt som i æi bastæu. Men hoss kånn va bastæua långe gjinge a bru:k. bagatell s Tåll ongær på samre ræiken va visst færr hennær æin ræin baggatell. Men lu:ka du vekk elle baggatellane i li:ve, blæi de vell li:te att å fa:ra me. bajas s O:la li:ka å spella bajjass, nårr n va: på den lo:na (finne på tull å moro). Men følk ville ha: de te de: at værste bajjassane hølt te: på Må:såsi:a. bak s Hente ri:s te æigen ba:k. Kjyss deg ba:k! Da: kan du ta: deg ba:k (avvisende). Få: tre:sma:k i ba:ken (hard stol). Den skreppa snudde jammen ba:ken te meg. Kjo:len strammær åver ba:ken (trang). Eg så:g o ba:re på skrå: ba:kate (bakfra). Vå:t i ba:ken. Kåmmå i ba:kleksa (i etterhanda).gå: på ba:ke me nokko (sladre). Vent te du få:r nokka flæire å:r på ba:ken (blir voksen). Få: et spark i ba:ken (avvist). Me dæi ba:kglatte tre:skji:a kom eg ingen veg i dæi bratte knæikane. Vesla fekk jamt sitta ba:kpå me nokkon, nårr ongdommen va u:te i ve:gen (på sykkel). Følk sette seg helst ba:ki, nårr de va le:dig på ba:ktåfta (rotur). Ronn åver ba:ken. Ingen sta: voks nåsla bæ:re heller ba:kafærr den gamle u:tedo:en. Kåm u:t dynna me ba:ke:en fy:ri (hivd på dør). Ba:re sitter på ba:ken (passiv). Håss du snu:r deg, har du fu:a ba:k. Fattigfølk hadde plassane sine ba:k i kjørka. bak fram adv Du har tatt ba:k fram på genser n i da:g. Satt å skre:va fram på grinnsto:len. Ka:rane snudde gjønne sikspensen ba:k fram i mo:tvinn. baka a-v ba:ka, De ba:kær gått hæ:r i so:lveggen. Hæimba:ka gvæiteka:ke. Ba:ka søyleka:kur. Kjærringane va gjønne ti:læg u:te me å ba:ka te ju:l. Å ba:ka fattigmann va inga sa:k nårr me så mange le:vans modellær. bakafor prp ba:kafær, Ba:kafær elle blå:nær. Bygdefølk le:r ba:kafær ryggen på n. Vesla har jamt te færvi:s å gjøyme seg ba:kafær dynna. Skri:vans følk gjekk somtir me bly:anten attafær ø:ræie. Å pisse ba:kafær veggen va kje hæilt som de skulle, om de nå va eller så mørt. bakar s æin ba:kær, ba:kær n, ba:kærær, ba:kærane. D e sønn å gje ba:kær n brø:. bakaromn s ba:kærøm, De hente æu at rå:veen måtte æin tu:r innom ba:kærømmen fysst. Ka:kune blæi grondig langstekte i den gamle ba:kærømmen etter langbesta. Ba:kærbi:len hadde bræi dynn ba:k; å dæ:r lå:g grislestompen i æi sto:r kasse. bakbeina s Da: sette n seg ræint på ba:kbæina (protest). Bro:na reste seg på ba:kbæina (steile). bakende s ba:ke:en. Blitt vå:t i ba:ke:en. Ro:sno:ra lå:g i ba:kskåtten på prå:men. Så:g bare ba:ke:en a: n ide: n forsvant. Dåbbraø:le sette visst ingen i ba:kru:s. Kjærringa satt helst på ba:ktåfta å pe:ka ve:gen mens gubben sja:v rodde.

- 12 - baketter adv D e ba:ketter å kåmmå me detta nå:(for seint). Ba:ketter ba: n så tunt færr seg. D e ba:ketter å danse nårr festen e slutt. Pass opp, hingsten kan sparke ba:ketter / -ut! Ba:ketter brygga n tunt øl (gråte). bakhand s D e bestandig gått å ha: nokko (omframs) i ba:khånna (i reserve). bakke s Hæ:r i bygda e de bakke opp å bakke ne: hæile ve:gen (bakkete). Me hadde onnabakke ne: færbi: kjørka. Ne:færbakke. Oppfærbakke. Etter detta sto: dom skværr på ba:rbakke att (uten midler). Håppa lukt i bånn a bakken. Sitta på gra:sbakken. Gjekk boms i bakken me et bra:k. Hengebratt u:tfærbakke. Me håppa a lasse i dæi tyngste mo:tbakkane. Rant ne: Sku:lussbakken. Ta: æin pust i bakken. Da: mått n i bakken (gi seg). Sjå: i bakken (motløs). bakkekam s Fyst måtte me å:ver æin liten bakkekam. Bakkeknæik. Bakketåpp. baklasta adj Pass læg ba:klasta prå:m e lettast å sty:re i mo:tvinn. Ba:ktongt lass. bakleksa s I å:r e eg kåmmen så ræint i ba:kleksa me vinterve:en (forsinka). bakpå prp Du kan gått sitta ba:kpå me me:g hæimåver (på sykkelen). bakse a-v Dæ:r baksa ka:rane me nokka di:gre kampestæinær aller så lenge (streve). bakst s Besta e fæ:lig me klingbaksten færr denna gången. Bakstekjærring. baksterfjøl s Strøyer fi:nsikta gvæitemjø:l på bakstefjø:la gång på gång. De tre:le:ta, bæinlæuse bakstebo:le va me:o i prå:men bygda på ront. Små:høggen grå:nve: e go: baksteve:. Flabbrøbakst. Ju:lebakst. bakstuss s Fekk seg æin åntlæg dult i ba:kstussen (bakende). baksøle s Sno:gen gå:r sæint hæ:r i ba:ksø:le. På Strengesi:a e de heller ba:ksø:lt. baktanke s Den lu:ringen hadde nåkk æin ba:ktanke me dæi ræue blommane sine. Gubben fekk seg æin re:all ba:ksmell da de læi på litt (uventa problem). bakveg s Eg høller meg færr go: te å gå ba:kve:gær me sli:ke sa:kir (fare med lureri). bakvendt adj Næi, nå: snakkær eg ba:kvent æu. Å bakke snakkvent (spøk). No:l å su: blæi hæilt ba:kvent færr meg i den tjukke skødda. Eg hadde tatt på meg sko:a ba:kvent,- eller på gæ:lne bæin. I Ondusdæ:lane hadde me tatt skværr ba:kvente ve:gen vi:ære. Denna du:gna n kåm nå litt ba:kvent færr meg (passa dårlig). Satt så ba:kvent te: de, - fekk lissom ikkje ållbå:gå meg som eg ville (forkjært). bal s bø:l, Dom har hatt så mykkji bø:l me mottorr n nå: på si:kasten (plunder). balansere e-v balangse:re, Pi:nlæg nøye, særdu,- som å balangse:re på æin kni:vsegg. bale a-v bø:la, Hått e de guttongane bø:lær me? De gå:r så bø:lute færr meg i da:g (ugreit). ball s ball, ballen, ballær, ballane, men fu:bellane. Spratt som æin viskleball. Sno:gballane sjo:ga ront ø:rune på kånn somtir. Pressa høyballær. Jentongane hy:sa ball imot skul usveggen (leik). Slå: langball. balsam s Æin da:g på hæia e ræine balsam færr båtte kråpp å sje:l. balure a-v O:la li:kær å sty:re å balu:re nårr de e: nokko omframs på gang (sjaue). band s Pæ:Rlebann. Klåkkebann. Såkkebann. Men armbånnsu:r. Følk vi kje ha nokko bann på seg, væit du, - te nokkon ting (ingen forpliktelse). Legge bann på seg (beherske seg). Bikkja står i bann. Prå:mbanne. bane a-v Me måtte ba:na kånn ve:g igjønnom følkestimmel n. bane s æin ba:ne, ba: en, ba:nær, ba:nane. Skjyttærla:ge sty:rte me den ny:e skjyttærba: en. Detta e nåkk i lange ba:nær færr me:g (flust). Skjæiseba:ne. Ma:ri va aller vant te å tenke i dæi ba:nær. Ongane sja:ve sty:rte me skjæiseba: n. Flæire a ka:rane hadde vorre me: å arbedd på Ba: en (jernbanen). bange adj Mange hadde nåkk gjinge me bange a:nelsær dessa a:prillda:gane i nittenførr. bank s Sikker som banken. Setta pengær i banken. O:la Bank va bankkasse:ræren kåns. banke a-v De bankær på dynna. Så: banka o a: seg sno:gen u:te på trammen. Kjente hjærtæie banka som et treskevæk. Fekk aller banka inn denna ni:gangen.

- 13 - Me kjente kånn mest som møyrbanka etter ve:asjæuen. Ja, bank i bo:le! (magi). Dæ:r fekk n såmenn bank,- å de: re:alt æu. Banketre:. banne a-v Den styrvillen bannær å sværtær hårr n gå:r. Ja, de: kan du banne på. Bannær så de ly:ser. De to:r eg banne på. Bannær å stæiker værre. D e banna bæin detta (ingen spøk). Læusbikkjur skulle bannly:sas. bar adj Nå: sto: n skværr på ba:rbakke att, uten så mykkji som æin skjilling i lomma. De blir ti:læg ba:rt i å:r, ser de u:t te. KjøRte ve:en fram på ba:rmark. Ba:rfråst. bar s Me la:e jamt grå:nba:r frammafær trammen hæime. Ba:rstikkune drø:ser fort vekk. barbeint adj barrbæina, SåmmåRsti: e de gått å gå barrbæina i gra:se. bardus adv barduss, Så ba:r de barduss asta: te dåkter n. De kåm så barduss på kånn detta (plutselig). bare adv De gå:r som ba:re de: (tempo). D e nå ba:re blå:bæ:r detta (ikke noe å snakke om). Stå:r på: som ba:re tu:san døgne ront (sterk innsats). Ba:re te pønt. Ba:re te brydd ri. Ba:re bå:ne (ikke voksen). Ba:re te å le: a elt sammen (useriøst). Gå: læus på nokko me ba:re (tørre) ne:vane. Stillte opp i ba:re netto n (naken). Ba:re så vitt de gjekk. D e kje ba:re, ba:re me denna ståkkmæuren (ingen spøk). Ja, du kann ba:re prø:ve deg! Me gjo:le de ba:re på lissom, ba:re færr mo:ro skull. Ba:re så vitt du væit de te æin a: en gång (streng advarsel). Ba:re nokko tunt skvi:p. D e va som ba:re rakkær n æu da! Ba:re denna kulla ville slå: seg nå: så (ønske). bare seg v Eg konn ikkje ba:re meg færr å le: dær eg sto: (holde tilbake). barhovda adj ba:rhu:a, Du må kje gå ba:rhu:a i denna sprengkulla. barka adj De va ha:lbarka ka:rær elle sammen (tøffe). Bro:nbarka a so:l å vinn. barke a-v Ondras håsse detta vi barke i ve:g (utvikle seg). D e visst så vitt de barkær. Dessa stu:tepæisane barkær isammens te jamnan (slåss ofte). barn s bå:n ell. ba:rn, (barn heiter ellers oftest onge / ongær). Ræivonge (spebarn). Heldig færr de:g de at eg e så bå:nekjæ:r (spøk). Sli:k æin bå:nsonge da (stakker). Anne gjekk visst bå:ntong på den ti:a (gravid). Måtte u:t på te:neste ba:re bå:ne. Li:ke bå:n læikær best. Kjæ:Rt bå:n har mange namn. Uskuldig som bå:ne i mo:rs li:v. Minstebå:ne. Du får værra bå:ngjø:le færr bro:r din du mens e:g går te fjo:se (barnepike). Bå:nsull (voggesang). Bå:nsonge (spebarn). Bå:nlæikur. Glatt som æi bå:nerompe. Bå:nestreker (umodenhet). barnsbein s bå:nsbæin, Ongane måtte hjølpe te: hæime hæilt ifrå bå:nsbæin a. barndømme s bå:ndømme, Næi, nå: tru:r eg du gå:r i bå:ndømme (husker feil). barnsleg adj bå:nsklæg, De hø:rtas så bå:nsklæg u:t at eg mest måtte le: dær eg sto:. Denna fy:rasken e kje nettopp nokka bå:nlæike heller. Bå:nklæin. barrøyte s Ræumæuren myldrær å kry:r hæ:r i ba:rrøyta (visne barnåler). barselseng s ba:rseng, Ka:ri har visst ny:læg ligge i ba:rseng (fødsel). barsøl s gå i ba:rsø:l, (gratulasjonsbesøk etter fødsel). Ba:rsølskjærring. bas s O:la li:kær å værra ba:sen (sjef). Han e nå sjølve ba:sen, sær du, te å årdn opp. base a-v ba:sa, Ongane li:kær å ba:sa å ka:va i læussno:gen da:gen lang (boltre seg. basere e-v De li:te å base:re seg på slikt klatt arbæi i lengda. basse s Æin sto:r, tjukk basse. Æin ekta villbasse. Bromlebasse. Basselusk. baste a-v På denna må:ten e: me båtte basta å bonne (ufri). Å dærme basta! bate a-v ba:ta, Tru:r knapt nokkon vi ba:ta nokko større på detta (tjene). bate s Fekk li:ten ba:te a den sto:re arven sin (nytte). Fly:tebru:ine va te sto:r ba:te færr hæile bygda. a-v Ingen ba:tær på sli:kt e:vig kjekkel. baug s A:en-plass va hæilt frammi bæugen på Telemarken. De tårna seg opp færr n på elle bæugær å kantær (alt ble vanskelig).

- 14 - baus adj Ka:ri e jamt båtte bø:s å bæus nårr o kåmmer ansti:ganes (dominerende). baute a-v Me måtte bæute kånn fram i issørpa hæile ve:gen,- båtte fram å teba:rs. (kave). be st-v be:, be:r, ba:, har bett. Ma:ri ba: seg fri: ifrå fjo:se den kve:len. Jammen ba: den tra:ven så tunt færr seg at de va ræint sønd læg å hø:re. Han e eller træu / vonn å be: på nårr nokko stå:r på (straks villig). De gjo:le nå aller de granne heller at kjensfølk kåm sjø:lbett te gå:ls. Anne gløymer aller å be: færr se:g å si:ne nårr da:gen e slutt. Fø:r ba: følk båtte te brølløpp å begra:vels. Men kjø:gemester n ba: kånn te bo:ls. Ba:fi:nt om færla:dels. Måtte be: på sine ba:re kne:. Ba: seg fri: ifrå fjo:se den kve:len. Da O:la bynna å morske seg, måttte kjekkassen sand læg be: om gått væ:r æu. bed s bedd, Vesla har sådd så fi:nt et blomsterbedd uttafærr stu:goveggen. bededag s be:dagen, Om be:dagen gjekk mest elle te kjørka hæ:r i bygda. bedelag Etter gammalt hø:rer ikkje Kå:sa me: te detta be:ærla:ge (distrikt). bederve a-v Gammal å bedærva Stræumfisk luktær dø: å færdærvels lang ve:g (råtten). bedra st-v Ja:, han bli:r kje bedri:gen den som få:r Anne te kjærring. Kjø:per du katta i sekken, kan du fort bli bedri:gen. Skjinne bedra:r. bedre adj go:, bæ:re, best. Jau de har nåkk i si: ti: sett bæ:re da:gær detta kvennhu:se. Ikkje bæ:re heller eg væit. Eg tru:r ikkje jentongen visste bæ:re, stakkær. De kan gå: bæ:re heller du tru:r. Best å slutte mens læiken e og:. De va kje bæ:re da å la detta bero: nokka da:gær? Ingenting va bæ:re heller de:, væit du. Bæ:re fy:ri va:r heller etter sna:r. Jens vi: nå kje bæ:re ha: de heller, nårr n tu:rær fram på denna må:ten. bedrite st-v Dom to: va: sli:ke stend rær fø:r, men nå: e: de blitt så gårr bedri:te (uforsonlig). bedrøvelse s De va: nå me sju: sårgjir å åtte bedrø:velsær detta kåm i stann. bedugga adj Jens blæi nåkk litt bedugga da de læi utpå nåtta (berusa). befaren adj befatte a-v Gje:r seg nå u:t færr å værra så befa:ren i sli:ke ting. Væ:l befa:ren i elt. Eg vi kje befatte meg me slikt fanteri,- næimen om eg de: vi:.. Jens hadde visst aller nokkon befatning me sty:re å stell i bygda. Håssen va: de nå (be)fatt me dessa tomtepappera? (korrekt utført?). befengt adj Nokka samvittighet va: visst aller denna gubben befengt me, tru:r eg (plaget av). befippelse s Denna va:s kølla må: vel ha kåmme seg att etter værste befippelsen. begeistre a-v Jens e så begæistra færr denna ny:e butikkjenta at de e kje me må:te.. Eg kan nå sty:re mi begeistring færr denna jassmusikken. begje st-v Eg måtte begje: meg da de pluss læg bynna å pø:sregne (fallere). Me får begje: kånn på detta færr i da:g. End læg konne me begje: kånn på hæimve:g. beglo e-v Somme li:kær å bli beglodd,- andre kan ikkje færdra: de (stirre på). begrava st-v Fa:r hennærs ligger begra:ven ne:st ne:e på kjørrgå:len. Han e nå dø: å begra:ven færr mange hærrens å:r sea. begravelse s begra:vels, Me e bett te begra:vels i neste vi:ko,- hæile grannla:ge te: å me:. De va æin sto:r begra:vels me flæire bo:lsetningær te meddagen. begredeleg adj Æi tværs igjønnom begre:delæg sa:k, vi eg sæi (trist). begrep s Ma:ri har lissom ikkje de minste begre:p om pengær å slikt (forstand på). begripe st-v Kan du fatte å begri:pe deg på sli:ke følk? D e hæilt ubegri:pelæg håsse slikt kan gå te: / gå: færr seg. begynne a- ell.e-v bynna ell. begjynna, bynnær, bynnte ell. bynna, har bynna ell. har bynt. Detta bynnær å gjærra seg gjellans hæ:r på lansbygda æu. Dom si:er n har bynna å drekke. Ba:re du får bynna, e de værste gjort. Me ha:r visst bynna ifrå gællne e:en. Bynna ba:katte. Bynna i de små:. De va litt stre:vsamt te å bynna me. Me hadd ikkje fø:r bynna, så pø:srengte de. Nå: bynnær de jammen å hjølpe seg på ty:tebæ:ra æu (snart modne).

- 15 - Me må: visst bynna framatte a ny:om. Bynna på nytt la:g. Bynna på sku:len. begynnelse s bynnels, I bynnelsen så:g elt så åverkåmmelæg ut, reint lå:vans, vi eg sæi. Ba:re som æin liten bynnels. De mille væ:re ga: kånn æu æin go: bynnels. behag s Ja, hvæ:r sin tyss - sma:k å beha:g kan ingen diskute:re. behjelpeleg adj Eg ska: nå værra behjølpelæg me detta så langt eg færmå:r. beholde st-v behølle, O:la har behølt de go:e humø:re sitt fram te denna da:g. Behøller ikkje ma:ten (magebesvær). Dæi kro:nune kan du ba:re behølle. s Eg ska sørgje færr å ha mine o:l i behøll (være pålitelig). Me li:ve i behøll. Me mo:te i behøll. Kåm seg nå hæim att i go: behøll. behøve e-v Du behø:ver aller bry: deg. Detta behøfs ikkje færr min de:l. bein adj, adv E: detta så appsolutt behø:velæg i kvell da? (nødvendig). Jens gjekk bæine ve:gen hæim att,- å så: bæint inn å la:e seg. Eg sa:e de bæint i hå:le på n, uten å fi:ne på det (uten omsvø:p). O:la e så endete å bæintfram som nokkon kan få blitt (ukomplisert). De va: kje fullt så bæintfram detta, som eg fysst hadde tenkt meg (enkelt). Prø:v nå å sitta bæint i prå:men da ongær! Sikta bæint på: å brente a:. Å ro: bæint etter Stræumen kjentes mest som æi æ:ressa:k de færr vaksne ka:rær. Den rakkærfanten to:k de bæint færr æugune / ne:sa på meg. bein s Me få:r vell kåmmå kånn på bæina igjen. De kriblær i bæina. Ha bæin i ne:sa (stø). Besta kan mest ikkje setta bæin onner seg mæir (gikt). Stable nokko på bæina. Eg ny:ter ikkje a: detta vonne bæine (skade). Va ti:læg på bæina i da:g. E du elt på bæina igjen? (frisk). Så:g rett innpå gvi:te bæine (dypt sår). I kjørka ha:r n visst eller sett sine bæin. Fekk ti:læg læ:re å stå: på egne bæin. Går du barrbæina, kan du lett bli så:rbæina. Slå: bæina onna (styrte). Da: gjeller de å hølle hu:e kelt å begge bæina på jo:la (være sindig). To:k te bæins de fortast n konne. Rebba te skjinne. Ska:va te bæine. Så: gjekk de hurra meg ront me bæina i væ:re (stor festivitas). Satt på bryggekanten å dingla me bæina. Vesla e kell på bæisane sine. Måtte inn å skjifte på bæina (bytte sko). Gjekk på sine egne bæin ratt te U:lefåss. Eller at eg setter mine bæin innafærr dynnståkken dæ:r mæir (uvennskap). Då:lig te bæins. Setta seg på ba:kbæina. Setta bokkebæin (protestere). Setta bæinkro:k Jente som har bæin i ne:sa (sterk vilje). Hø:ge kja:kabæin. Langbæina. Hju:lbæina. Kælvbæina. Snublebæina. Stomlebæina (ustø). Tunn som et bæinrangel. Ba:re æi bæingrinn (skjelett). Æivinn Bæinlæus (vinden). Dra: bæina (treg). Legge / ta: bæina på nakken. Hesten reste seg på to:- bæin (steile). E du så ti:læg på bæina? Nå må du sjå: å få: me deg bæina (gå fortere). Den flåksa flu:ger meste bæina a seg. Da: to:k n te bæins de fortast n konne. Dæi små: bæinstubbane gå:r som trommestikkur. Ba:re ho:le bæinpipune. Trång imellom bæina (går seint). Sjå: nå å få: me deg bæina da! Me gjekk meste bæina a kånn i dæi blæute my:rane (strev). Nå:såbæin. De va mange om bæine.ta: me vengebæine (stagge). Satt bæine sitt då:ve. Stikke rompa imellom bæina å ta: u:t (være feig). To:bæining. Fi:rbæining. beine seg a-v Eg e kje så go: te å bæine meg i u:lenne lenger. beingind s Gamla tvesslas lissom bort; - de ba:re bæinginna att a o (avmagret). beinke s benke, Eg ska vel elltiss få gjort n æi benke igjen (gjenydelse). a- v Me får benke kånn etter hina: n så gått me kan (lempe, se gjenke). De benkær seg vel nårr de får sta:e æi stonn (rette seg). beinkjørt adj Den ka:ren e: kje så bæinkjø:rt som n ser u:t te. Bæinkløvd ve:. beinlag s Vesl-O:la får just samre bæinla:ge som far sin. beinrangel s Tunn å innskrompa,- se:r mest u:t som et beinrangel (skjelett).

- 16 - beinstig s Bæinsti:gen langs fjø:rune konne somtir værra fu:l å finne i mørkre. beintrakke a-v Me bæintråkka æi sma:l stølp i ny:sno:gen. Setta bæinkro:k (få til snuble). beinveg s De blæi visst æin bæinve:g me kro:k på. To:k bæinve:gen tværs åver my:ra. beis s Næi, e Vesla så kell på bæisane sine da? (barnespråk - føttene). beisk adj besk, Besk som åspebårk. De sma:ka bekst. (beskt blir til bekst). Nårr mu:sa e mett, bli:r mjø:le bekst. Ja, beska de:! (kraftuttrykk). beit s E du i bæit færr pengær? (mangel). Eg blæi så ille i bæit færr å le: (lattermild). Ka:ri e så i bæit me detta vonne bæine sitt (opprådd). Du trenger ikkje stå i bæit, væit du (hjelp å få). Nå må du kje gjærra deg i bæit sja:v da (ta fra deg selv). beite e-v å bæite, bæiter, bette, har bett, Ku:ine har snæubett hæile ekra. Gått bæite. beite s Ska me kje gvi:le æi lita bæite? (stund). Eg hadde æi lita bæite te å:vers (ledig). Detta to:levæ:re gje:r seg nåkk ikkje fyste bæita. De blæi kje lange fri:bæitune. Elt sammen va gjort onna på æi kvellsbæite. I meddagsbæita å:t me nista kånses. De sno:gær i bæitevi:s. He:tabæite. De va:ra nå æi go: bæite (lenge). bek s Sitta i be:ke (komme i knipe). SvaRt som be:k. Be:ksvaRt. Be:kengel. Nå sitter eg fi:nt i be:ke (i knipe). D e kje grett, sa mannen, han fekk be:k i hå:re. Tjy.ro å be:k høller ve:ta u:te. Sæuma sko:a me be:ktrå:. Be:ksæumstøvlær. Gjekk hæimatt i be:kmørkre. bekar s Be:kær n gå:r i hoppes me dæi andre sæuine (saubukk). Be:kærane stangas. bekende adv Den æine lammongen va be:kenne svart på le:t. Be:kenne mørt u:te. bekk s Me henta drekkevatten i bekken. (Bekk betyr enten lita elv ell. brønn). Fy:ri sno:gen kåmmer, ventær me gjønne bekkerensken (regnvær). Mjølka stå:r å kjø:ler ell. kjø:lnær seg a: i bekkhu:se (lite hus over brønn). beksel s beksel, beksle, beksel, beksla. Læie hesten i beksle. bekvemme seg a-v Tru:r du du konne bekvemme deg te å hente æi vassbytte? (gidde). belage a-v bela:ga Må nåkk bela:ga kånn på æin kell vinter i å:r æu (være forberedt). bel s I fjo:l ve detta be:l va me långe fæ:lige me slåtten (tidspunkt). Ve ju:lebe:l. belar s De va mange be:lærær pa farten da Anne va i sin bra:gje (frier). beleileg adv Denna sonnavinn kåm så belæilæg æu, mest som bestilt (medvind). Eg li:kær ikkje å kåmmå u:belæilæg, væit du (på galt tidspunkt). belemre a-v Han e kje belemra me då:lig samvittighet, den ka:ren (plaget). belesen adj Så bele:sen å bibelsprengt at d e ræint et mira:kel å hø:re. belgje a-v bælgje, Eg bælgjær i meg uståppelæg mykkji vatten i denna he:tan. belgmørkt adj bælgjmørt, I bælgjmørke høstkvellær e lyktelampa go: å ha: færr hånn. belje a-v Dessa stu:tepå:såne bu:rær å bæljær så du må gru:e deg.d e kje ø:rens ly: å få:. belme a-v bælme, Ikkje bælm i: deg elt detta skvi:pe nå: te kve:len (drikke mye). belte s Måtte akte på: de: o ba:r onner belte / bringa (foster). Løyse på belte (stappmett) belåten adj Takk å pri:s, men nå e eg væ:l belå:ten (godt forsynt). bend s Dæi lange ståkkane hadde kåmme i benn (klemmer). Fekk bæine mitt i benn. bende e-v Bøyge å benne (tvinge på plass). D e nokko som stå:r å benner (til hinder). benk s benk benken, benkær, benkane ell. benkir, benkine. Sku:lebenk. Kjørkebenk. Ha:gabenk. Færondringsbenk. Den gamle sla:gbenken sto: mitt imellom vønnæia på su:veggen. Strekke på pi:nebenken (plage lenge). Na:sipresten pre:ka færr tomme benkir. be(i)nke s Så fi:n æi benke du ha fått te i da:g (lage skill i håret). benke seg a-v Nå benkær me kånn ront de sto:re bo:le i stu:go (ta plass). bennil s (holder løse ting sammen). Æin fi:n bennill e mest færr et natu:rsmykke å regne. bere st-v bæ:ra, bæ:rer, ba:r ell. bo:r, har bo:re. Eg ha kje sto:rt å bæ:ra på (lite bagasje). Du må kje bæ.ra deg sli.k! (ståke). Den skreppa bæ:rer elt ho hø:rer på bygda (sladre).

- 17 - Bæ:ra utå:ver (sladre). Næi, trøste å bæ:re! (medfølelse). Detta bæ:rer gæ:le i ve:g. Somtir i fylla ba:r n seg som æin villmann. De bæ:rer ne: li.ke færhærda (snør). Du ska vel ikkje bæ:ra ut ju:la færr kånn heller (uten traktering). Bæ:ra elder n gått. Får bæ:ra å:ver me n så lenge me kan (tåle). Måtte tenke på de: o bo:r onner belte. Da:gro:s ska bæ:ra fystons i ma:i (kalve). Vi du bæ:ra inn ve: å vatten te kve:len? Me vi kje bæ:ra ve: te bå:le heller (gjøre vondt verre). Bæ:ra i fange. Bæ:ra på åksla. Næi, eg gå:r ikkje å bæ:rer på gammalt na:g. Nå: får de bæ:ra heller breste. berede seg e-v Me må nåkk bere:de kånn på æin ha:l tø:rn i må:rå (samle krefter). De gjeller å værra berett nårr den ti: kåmmer. Me va slettes ikkje berett på slikt åverhendig væ:r, kan du vetta. beretre s børtre, Eg så:g ikkje mange børtre i bru:k i mi: ti: (åk til vannbæring). berg s bærgj, Satt å gvi:lte på slette bærgje. D e løngt hæ:r innonner bærgje (fjell). Tru: kan fløtta bærgj. Bærgjekro:ken va lissom æi lita grenn færr seg sja:v. berge a-v bærgje, Følk måtte jamt bærgje seg som best dom konne (greie). Ska me kje bærgje i lann dessa ve:astranglane? (samle rekved) Nå: e me bærgja me ve: færr lange ti:er framåver. Fekk bærgja inn kle:a på sno:ra. Plentune har bærgja seg igjønnom dæi siste fråstnettane æu. De va kje værst at dom gredd å bærgje den skamfarne ku:a. Så: e me bærgja å:ver de værste færr denna gången æu. Bærgje skjinne sitt (redde æra). Bærgje høye tørt i hu:s. Sjø:lbærgja me elt. Æi bytte påte:ter ikkje sto:rt ba:re som æi lita næubærgjing (nødhjelp). berke a-v Dæi ny:bærka ståkkane skji:ner i vå:rso:la (fjerne bork). Bærkespa:e. bero e-v Me får la de bero: te sno:gen ræiser (utsette). De bero:r på så mykkji, båtte væ:r å fø:re (avhenge). s Me får la de i bero: få:rlø:big,- så få:r me sjå:. (utsette). berørt adv Eg tru:r dom kjente seg ille berø:rt elle sammen (lei seg). Me kåm sjella i berø:ring me dæi tyske soldatane (kontakt). besatt adj De va: da som besett æu me denna stri:e no:lavinnen. Følk e nå hæilt besett æu etter dessa stakkærs møltekortane. D e ræine besettelsen (mani). Dri:ver på: som besett allde:les. beskaffa adj Du må værk læg lu:re på håsse sli:ke følk e beskafne? (innretta). besinne a-v Da: besinna o seg visst i siste li:ta (ombestemte seg). besne a-v besne, Denna ryggkjinken besnær nå ell fort, da:g færr da:g (blir bedre). De besna litt me væ:re æu nå: på slutten a slåtten. Mange ting må lissom værsne før dom kan bynna å besne - så ra:rt de kan hø:ras. besparelse s D e som æin liten bespa:rels de: æu, nårr de kni:per. Sko:bespa:r(els ) (Robust stålstift til vern av sole og hæl). bespottelig adj Bespått læg snakk. D e ræin bespåttels å harsele:re me slikt. bestandig adv O:la e bestandig så gry:ti:læg på: n om må:rån (alltid er mindre brukt). Bestandig ska e:g sitta hæime me ongane, nårr de e: nokko. Li:ke bli: e: o bestandig, anten de gå:r mo:t eller me:. Me de: rest o lukst ifrå: n, å de: færr bestandig æu. besta s Den æine besta mi budde i de vesle stu:go oppå s. Så kella eg o Besta Oppå. beste adj Følk skjønner ikkje sitt æia beste. Te beste / ba:te færr hæile bygda. Ongane hadde jamt Jens litt te beste færr detta skjæive bæine (gjøre narr av). De beste e gått nåkk. Va: nåkk ikkje de: me kellær mo:rs beste bå:n nettopp. bestemme e-v D e nå kje du: som bestemmer hæ:r i hu:se. Nå: får du sna:rt bestemme deg. Besta hadde bestemt seg færr å sitta på stu:len den såmmår n æu. D e nåkk Anne som bestemmer hårre skå:pe ska stå:. Me må vel snart få tatt æin bestemmels om detta springvatne.

- 18 - bestille e-v Hått bestiller du om da:gen? (drive med). Go:væ:re kåm som bestilt. besvære a-v Du hehø:ver ikkje besvæ:ra deg me detta du: (ha bry med). besøk s Nå: må du sna:rt kåmmå på besø:k te kånn. D e mo:ro å få besø:k a skjyllfølka. betakke seg a-v Den hjølpa / mo:roa tru:r eg eg vi: betakke meg færr (unngå). betale e- ell a-v Ja: vel, da beta:lær e:g (att) me samre mynt (gjengjelde likt). Eg vi: nå beta:le færr meg, væit du, så sant de finns rå:. Beta:le skulla si. Du få:r kje beta:la hannom færr nokko,- ikkj om du bry:ter n a: på mitten. betaling s De va kje ra:re beta:linga o fekk heller, ba:re nokka egg i æin på:så. betatt adj Eg tru:r Ma:ri va litt betatt a den stramme by:ka:ren, som dukka opp ifrå ti: te a:en. bete s be:ta, Ja, du: e meg æin fi:n be:ta, Jæu, dekkan e nokka fi:ne be:tær (lett bebreidelse). Så ho:l at n ta:r gjønne be:ta n or kjeften på følk (grådig). Setta i æin fjø:lbe:ta. Me å:t opp hvæ:r bi:dige be:tan. Dæ:r fekk du: siste be:ta n. Sukkerbe:ta te kaffe n. Hær stå:r att æin græutebe:ta ifrå igjå:r. Ba:re æin li:ten sma:kebe:ta, så vitt de e:. D e lenge te kve:len; så me får ta: æin bi:ebe:ta (mellommåltid). Smadra i små:be:tær. Tæ:ler du be:tane i meg æu? (gjerrig). Me hadde spa:ra æin go:be:ta te kve:len. Ka:ka har gjinge i be:tavi:s, skværr i fillebe:tær. Nå ta:r me kånn æin ma:tbe:ta. betenke e-v Næi, de vill eg nåkk betenke meg på, lenge æu. E: nå detta væ:l betenkt da tru? Betenkelæge græiur elt sammen i gronn (tvilsom). Eg bli:r betenkt nårr eg se:r håsse detta gjærr seg gjellans (skeptisk). betennelse s betennels, De har sett seg betennels i så:re. De har hissa seg. betids adv betiss, Du må prø:ve å værra betiss te må:lti:a. Kåmmå i betiss (rett tid). betruelse s Ho hadde æin betru:ls ho så gjønne ville de:le me meg (hemmelighet). betutta adj Så:g så betutta u:t at de va ræint vont. Satt så betutla å stræi me grå:ten. bety e-v Hått i klo:dens namn ska detta bety:? Pengær bety:r mykkji, men ikkje elt. Skjyllska:pen be:tyr mykkji færr gamle følk. Kri:gen betydde full ståpp på ny:vegen. beundre a-v Eg må: meste beondre Anne færr elt de: ho: rekker å:ver om da:gen. Beondre meg hæ:r å beondre meg dæ:r, vi vell andre sæi. Ne:segru:s beondring. bevare a-v De go:e humø:re sitt har O:la beva:ra te denna da:g. Beva:re kånn væ:l færr et væ:r! Beva:re meg væ:l som de sno:gær. Gullrøttane e kje så go:e å beva:ra vinter n åver. Næi, beva:re mitt sønnduge li:v! Fri: å beva:re meg færr å kåmmå u:t færr slikt nokko. Eg tru:r ikkje ho: kan værra væ:l beva:ra,- næimen om eg de: tru:r (litt smårar). bevares adv beva:rs, Kan eg bli me dekkan på festen? Ja, beva:rs, ba:re kåm du. bevendt adv De va heller smått bevent me tobbakk på denna ti:a (knapt). De va snøtt li:kære bevent me vette heller hos dæi som rådde i lanne. bidig adj Dåkter n e u:t å luftær bikkja si hvæ:r bi:dige da:g. Den bikkje snu:sær litt på hvæ:r bi:dige æin o mø:ter. bidra st-v D e kje ra:re græiune Jens ha:r å bi:dra me på dessa vennemø:ta (ingen taler). Dæi stramme rasjo:nane bi:dro:g te svartebø:rs å:ver æin lå:g sko: (ulovlig pris). bie a-v Nå må du nåkk bi:e i skjinne ditt du: æu (vente). Han bi:ær ingen sta: (ustadig). bie s I yngre å:r va o nå vill som æi bi:e. Bi:une sværmær. Høll dekkan onna bi:kubbane! biebeta s Eg tru:r eg må ta: æin bi: be:ta (mellommåltid). biff s Den sa:ka e biff færr lenge se:a (ordnet). Den biffen ska eg kla:re sjø:l, ba:re vent! bikke a-v Me måtte båtte bikke å benne før ennane gjekk i hoppes. Hæile lasse bikka å:ver på s:a å blæi liggans skværr i å:velta (vippe). bikkje s D e flæire flekkute bikkjur heller prestens. Læupærbikkjur trifs ikkje hæime. De enna i et re:alt bikkjeslagsmå:l. Gneldrebikkja stå:r å ni:gjøyr på æin tomsekk. Fli:rebikkja le:r a elt å ingenting. Læusbikkje. Somme pussa bikkja på fanten æu. Du vi: vell ikkje værra bikkje færr et bæin. Klæ:rebikkje (kresen person). bikse s Ma:ri har fonne seg æin ri:k bikse bortate Bøhærra æin sta:.

- 19 - bil s Mjølkebi:len hadde rom færr tri: stykkji i sty:russe. Men de: va: i trångaste la:ge. Ba:kærbilen konn du kjenne på den go:e lukta. Smø:rbi:len. Fiskebi:len. Plantebi:len. billig adj Fekk de færr æin billig penge, hæile sta:sen. Kåm i gronn billig ifrå: hæile græia. Ja, i da:g ska fisken bli billig (mye i garna). binde st-v binne, binner, bant, har bonne, Ka:ri har bonne seg ny:e tvi:bannsvåttær. Te:nesjenta vill ikkje binne seg te mæir heller denna eine vinter n. Binne li:mær. På denna må:ten e me bonne båtte på hennær å føttær (ufri). Binne prå:men. At vettuge følk kan bli så: binngælne. Detta e binnans færr tri: samfulle å:r. bi(t)sk adj Ho kan værra tem læg bisk nårr o e: på den lo:na (ilter). Se:r så bisk u:t (streng). bisk s Næi, så fi:n æin liten bisk (hund). Bissevov. Kåm da bisken! bisn s D e et bissen (under) å sjå: så mykkji dæi kvinnfølka elt hadde rokke å:ver (flittig). bisne a-v De va litt a hvært å bisne på i den gamle smi:o (undre seg over). Følk som bu:r så a:si:es, e gjønne litt bisnefulle nårr de e: nokko (full av undring). bit s Vesla to:k et sto:rt be:t a eple. Bikkja to:k mest hæile pølsa i ett æinaste be:t. Bikkjebe:t e kje hæilt uskuldig. Men høggårmbe:t e værre.fisken va kje på be:t i kvell. bite st-v bi:te, bi:ter, bæit, har bi:te, Eg vi kje bi:te meg u:t me grannane (bli uvenner). Eg hadde o:la på tonga, men bæit dom i: meg att. Dæi o:la bæit. Du får nåkk læ:re å bi:te ifrå: deg du: æu. Måtte bi:te i de su:re eple (finne seg i). De bi:ter ikkje på: n nokkon ting heller, hværken gått heller vont (ufølsom). Blei a:bi:ten som æin a:en sku:l onge. (avbrutt). Bi:tans su:r vinn bæint i gla:ninga. Bi:te isammens tennane å hølle u:t. Bi:te seg i lippa (i tvil). Bi:te hu:e a skåmma (late som ingenting). Hæ:r ska du få: litt å bi:te i (mat). Tre:ga så på dæi o:la at eg konne ha bi:te tonga a meg. Bi:te negglær. Bi:t nå kje å:ver meire heller du græier å svølgje. Øksa bi:ter ikkje lenger. Ba:re kåm inn vell, eg bi:ter ikkje. Kulla bæit i kja:kine. Eg bæit meg mærke i den bro:ne vorta på ho:ko hannoms / han hadde på ho:ko. Eg bi:ter ikkje på: hått som helst heller (godtar). Kleggen bi:ter som besett. bitol s Du får ha:bi:tå:l æi stonn enda (tålmodighet). bitt s Dom to:k me: seg rubbel å bitt (alt). De ska: så bitte li:te te: førr n furtær. Nokka bittene små: sukkermæur. Skjøtte ikkje te: de minste, aller de bitt (null). bivre a-v bevre, Eg så:g de bevra i monnvikine på o (skjelve). Fræus så o bevra. O:la bevra litt i må:le da n skulle legge på kransen. Æi aller så li:ta bevring i læuve. bjelle s Da:gro:s har fått ny: bjelle. Ku:bjelle. Sæu bjelle. Bjellelå:t. Henge bjella på katten. Da: blæi de æin a: en klang i bjella. De va bjelleku:a som sy:nte ve:gen te stu:len. bjugre a-v Hått e de du bjugrær me? Detta bli:r ba:re nokko elendig bjugger (plunder). bjørk s æi bjørk, bjørka, bjørkær, bjørkane. Bjørkenevver. Bjørkeri:s. Hengebjørk. bjørn s bjønn, Stærk som æin bjønn. Buksebjønn. Bjønnonge. Så:ver som æin bjønn. Bjønnebæina (klumpfot). Best å la bjønnen så:vå i fre:. bla e-v ble:, Du må ble: fi:nt i skjildrebo:ka! De va kje sto:rt å ble: på (velge i). O:la bledde opp tu:sen kro:nur på flekken. Me bledde u:t de li:kaste ju:letre:e me fant. Du må ble: etter dæi største påte:trane du finner (velge). blafre a-v Somtir sto: me lange stonner å så:g no:lly:se blafra på nåtthimmelen. Ju:lely:sa blafra å brant så lenge de va: nokko att a dom. blakk adj Blakk som æi kjørkeråtte (pengelens). Eg vi kje blakke meg hæilt heller. Dæi små: blakke hestane va lette å spre:ke, å gått skjikka på æin gå:l. blande a-v Eg vi kje blanne meg opp i denna akkeda:sen. Blanningsdråps. Dæi følka blannær seg lissom ikkje me håkke som helst. Fakta fo:rblanning. Dom sa:e så jamt færr spø:k de va blanning a høggårm å gjæit. Blanningsve:. Ikkje blann deg opp i detta du: da! Dæi fleste å:t blanna smø:r te hværrdags. blank adj Detta e blank løgn. Ri:s på blanke messingen. Utta blank å inna krank.