Lund Prestegjeld 3 4-6 7 8 9 10-11 12 13 14 15 16 17 18-19 20-21 22 23 24 25 26-27 28-29 30 31 Innhold: Biskopens juletanker Han innante Tiende Frykt og glede i Burma Linda Jorud i Burma Anja Birkeland i Bolivia Fellesmøter 07 Barnas Juletreet Nattverd Møter Slekters gang Gudstjenester Annonser Det skjer i Heskestad Konfirmanter 2007 Idol-Maren konsert mm Hva skjer i UK? Bara - Der barn føder Bildekavalkade Frivillighet Fredsfyrsten 2 Stoff til neste nummer må leveres innen 8. februar Se også kjøreplanen på side 23.
biskop Juletank uletanker er ved Ernst Baasland Jeg hører av og til at mennesker sier: Da jeg kom til tro. Men kanskje er det rettere å si: Da troen kom til meg. Vi kan saktens søke Gud. Mange søker Gud. Lengselen etter et siste ankerfeste i livet for tid og evighet sitter dypt i oss. Men til sjuende og sist må vi bli oppsøkt. Vi greier aldri å finne Gud. Vi må bli funnet av den Gud som var villig til å bøye seg ned helt ned. Så er ikke det vi gjør avgjørende, ikke det vi vet eller mestrer. Bare det Gud gjør, avgjør vår nåtid og framtid. Den Gud som i julenatten bøyde seg helt ned til oss i Jesus Kristus, han er det òg som fortsatt kommer helt ned og tenner troen i våre hjerter. Søke og bli oppsøkt Slik blir julebudskapet nettopp evangeliet om den nære Gud. Jul innebærer at Guds verden og vår ikke er atskilt med lysårs avstand. Jorden er gjort landfast med himmelen. Jesus har vist oss hvor Gud er: I vår hverdag er vår fest.i våre små gleder og store sorger. Fra Jesu fødsel av, er Gud sammenfiltret med vår historie. Jo mer vi grunner på julens mysterium, jo mer aner vi hvor uendelig dypt det er. Den Gud som favner kosmos kommer til vårt vesle støvkorn av en klode som et sårbart barn på mors fang. Han som all verden er for trang, her ligger han på moders fang, sang Martin Luther i sin store julesalme. Slike mysterier skal en ikke tukle med, men lovprise. Slik englene lærte oss å synge: Ære være Gud i det høyeste! Biskopens juletanker 3
Han innante Tekst: Arne Lindland. Han innante 4 Torolf Nordbø, bedre kjent som Han innante fra Indre Erfjord, har besøkt Lund i mange ulike sammenhenger. Moi var hans første ferieparadis. En av hans tanter tok han som liten gutt med på ferie til sine to venninner, Gudrun og Magda Tjøtta. De bodde over snopebutikken og det var midt i smørøyet for gutten. Her fikk han et av sine første møter med noen av Norges største komikere. Søstrene hadde mange kristne plater, men også plater med store revyartister som Rolf Just Nilsen. Han har også gode minner fra Lundheim: -Det var et fantastisk miljø her med Johan Sandstad, Kjell Erfjord og andre. Det mest fantastiske konsertlokalet i Rogaland, blant alle musikere, var på Lundetun på Moi. Jeg har spilt her to ganger med gruppa Notlaget og har gode minner herfra. I fjor spilte vi revy og i september i år var jeg med på NMS sin misjonscafe på Lundetun Hvem er Torolf Nordbø? Jeg er oppvokst på Finnøy. Far var leder i pinsemenigheten, men han tok oss mye med i kirka og andre kristne sammenhenger. Som ungdom spilte jeg i rockeband, men venner fikk meg med inn i det kristne skolelaget. Jeg reiste hjemmefra som 15 åring og følte etter hvert behov for å komme tilbake til Finnøy sammen med kamerater. Jeg gikk derfor et halvt år på husmorskolen hvor jeg lærte veldig mye og har også tatt husstellskole som en av to privatister i Norge! Jeg har fått en enorm respekt for husmoryrket og deres strevsomme hverdag. Seinere tok jeg lærerutdanning med personaladministrasjon. Jeg har praktisert som lærer på videregående skole med allmennfag i 10 år. Men jeg har også arbeidet med oljeboring, anleggsarbeid og som misjonsarbeider. Nå er jeg artist på heltid. Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 // 2006
Torolf Nordbø Foto: S.R. Er Han innante og Torolf Nordbø en og samme person? -Nei. Han innante er en slags kloning mellom mine negative sider og min fars positive egenskaper. Jeg er veldig forsiktig med å blande Jesus inn i personen Han innante. Men han har en onkel som er sangemissær som er flinkere til å treffe hjertene enn tonene. Hva betyr Jesus for Torolf Nordbø? Jesus betyr veldig mye for meg. Etter hvert har jeg fått mer og mer tro på han, og mindre og mindre tro på Torolf. Evangeliet er grunnlaget for det meste positive på jorda: For eksempel demokrati, likeverd og barmhjertighet. I Afrika opplevde jeg på nært hold hvordan evangeliet frigjorde folk. De fikk en enorm selvfølelse og ansvar for hverandre fordi alle mennesker er like verdifulle for Gud. Den viktigste kraften i verden har vært vekkelser. I Colombia som er et av verdens mest kriminelle land, har de gjort vitenskapelige undersøkelser som viser hvordan vekkelser kan forandre samfunnet. Mennesker får møte kjærligheten gjennom Jesus som person og kan begynne å bli glade i seg selv, fordi de selv kan få tilgivelse og gi slipp på selvforakten. I tillegg gir det håp å vite hvor vi er og hvor vi skal. Det er kraft i nåden og Guds ord, og Bibelen er jo også en fullkommen bruksanvisning for menneskene. Er ikke kristendommen bare for mislykkede mennesker? Nei, absolutt ikke. Det er storartet å ha kontakt med Skaperen. Vi trenger denne kontakten. Statistikken sier at ca. 40 % av menneskene vil før eller seinere komme i en alvorlig livskrise. Det å ha kontakt med Jesus er en slags oppladning. Det har med tilgivelse å gjøre og å få bort alt det negative. Et av menneskets største problem er at vi ikke gjør opp med oss selv, andre og Gud. Det fører til at problemene fortrenges og lett skaper store psykiske problemer for oss. Vi må gå til han som døde for syndene våre og få rettledning. Jeg hadde selv en stor nedtur. Jeg levde på et enormt overskudd en tid med nesten to jobber. Så opplede jeg plutselig Consemulykka 1985 der 10 arbeidskamerater plutselig ble drept og blant dem en av de beste kameratene mine. Jeg hadde ikke lært hvor svak og skjør jeg var. Rett etterpå reiste jeg til Afrika som misjonsarbeider og søkte ikke sjelesørger eller psykolog. Jeg opplevde angst i 2 år til jeg begynte å søke hjelp hos kristne psykologer og»» Han innante 5 Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 // 2006
»» sjelesørgere. Gjennom hjelp fra menigheten og gjennom mosjon kom jeg meg tilbake uten sykemelding. Jeg mener vi har et ansvar for ånd, sjel og legeme. En del kristne har lite fokus på legemet som er vårt åndelige tempel, men jeg tror at alle tre delene henger av dette som gjennom Det norske Misjonsforbundet førte oss til Kongo Brazzaville (Fransk Kongo) der jeg arbeidet som lærer og engasjerte meg som ungdomsarbeider. Jeg har opplevd veldig mye i Afrika og det er et fantastisk folk. Jeg spilte blant økonomisk, men de må få se kraften i at folk møter Jesus som sann Gud og sant menneske. Dette frigjør enorme krefter. Hvordan er du engasjert i misjonen i dag? Jeg har mine personlige misjonsprosjekt som jeg støtter. I tillegg har vi gitt bort 10 % av aksjene i revyselskapet vårt. Det er enormt viktig å støtte misjonen. Det beste vi har å gi videre er imidlertid Jesus. Hvorfor skal vi ikke gi dem det beste vi har i tillegg til materiell hjelp? Den treenige Gud har ansvaret for ånd, sjel og legeme. Hvordan reagerer folk på at du er en kristen moromann? Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på at de synes det er så kjekt å kunne le skikkelig uten slibrigheter og banning. Alle liker nok ikke min stil, det vet jeg, men jeg har fått mange trivelige tilbakemeldinger. Han innante 6 Foto: S.R. sammen. Idrettslag gjør en kjempejobb og fysisk aktivitet kan også være en slags form for gudstjeneste. Nå går jeg i Normisjon sin menighet og jeg må få si hvor viktig menigheten er. Jeg har arbeidet i mange røffe miljø, og ser mer og mer hvor viktig kontakten med menigheten er. Du nevnte at du hadde vært misjonsarbeider. Hva slags forhold har du til misjonen? Jeg har vokst opp i misjonen. Far min tok oss med i mange misjonssammenhenger og det har alltid bodd mye utlendinger hjemme hos oss. Verden har derfor alltid vært ganske liten. Jeg er veldig interessert i forholdet mellom iland og uland. Vi dør av overforbruk og i uland av for lite. Det var nok litt annet i et band i kirka der og jeg lærte dem Country og de lærte meg Afrikansk pop. Er ikke misjon kulturimperialisme? 90 % av det norsk misjon har gjort i utlandet er et fantastisk arbeid. De vestlige bedriftene som gikk best, handlet med alkohol og tobakk og presset på dem en kloakkultur. Jeg er enormt stolt av norsk misjon. Selv ateister som har reist en del har sett hvilken positiv betydning misjonen har hatt. Presidenten i landet ga i en samtale med Gro Harlem Brundtland klart utrykk for den positive betydningen misjonen hadde for han selv og landet. Det er viktig at vi hjelper dem Har du blitt respektert hjemme for humoren? Ikke alltid. Jeg har gjort mye dumt opp gjennom tidene og derfor har jeg også fått mange gode kritiske tilbakemeldinger. Hvis jeg er usikker på noe jeg har tenkt å framføre, kontakter jeg pastoren og får en vurdering. Har du noen ønsker når du skal underholde folk? Det skal være kjapt med poeng, en viss originalitet og akustisk musikk. I tillegg har vi alltid en seriøs Det beste vi har å gi videre er Jesus tone. Den ene revyen tar for seg det pysiske som går på hvor skjøre og forskjellige vi er som mennesker. Den andre revyen I to-takt med tiden tar mer for seg det pillesofiske med spark mot postmodernismen og overfladiske trender. De tre grunnleggende Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 44 / / 2006
pillesofiske spørsmålene er: 1. Hvem er jeg? 2. Hvor ofte? 3. Hvem betaler? Er du moromann privat? Jeg trives godt sammen med folk og trives også godt alene. Jeg leser kristen litteratur og det trenger jeg. Tidligere følte jeg nok presset mer på å være morsom i sosiale sammenhenger. Men en positiv følge av den meningsløse Consemulykka var nok at jeg fikk lagt denne rollen mer av meg. Jeg tror nok jeg blir sett på som gladlynt, men er nok også en del melankoliker. Hvordan ville et liv uten tro på Jesus vært for deg? Det ville vært fryktelig meningsløst. Jeg har opplevd en del vanskelige ting i livet, men jeg synes likevel livet på jorda er storartet. Det er viktig at vi identifiserer oss med Jesus sine interesserer på jorda. Men jeg tror vi har det beste i vente når vi en dag skal forlate jorda og treffe Jesus. Tiende bare av pengene? Bibelen oppfordrer oss til å gi 1/10 av vår inntekt til Guds rike. Mange har opplevd velsignelsen med å gi tilbake noe av vår overflod og dele med de som trenger det mye mer enn oss. Aksjon Håp konserten i Lund kirke mandag 30. oktober ga oss noen sterke glimt fra menneskers livssituasjon i andre land. Det som for oss er småpenger er forskjellen mellom liv eller død for mange mennesker, et liv uten håp eller et liv med håp. Tenk hva vi kunne utrettet hvis alle mennesker i Norge ga 1 /10 av inntekten til gode formål! Tenk på all den velsignelsen de som trenger det går glipp av og velsignelsen vi går glipp av ved å ikke gi litt av vår overflod tilbake! Nå nærmer det seg jul, en tid der vi i verdens rikeste land bruker mer penger på oss selv enn ellers i året. Hva om vi omfordelte litt av godene fra oss selv til noen som ikke trenger all verdens juggel, men mat og medisiner for å overleve? Vi har muligheten, de har håpet! Vi er Guds hender i verden! I oktober ble det arrangert Frivillighetsseminar over to dager i Gand kirke. Noen av oss var så heldige at vi fikk være med på dette og bli inspirert. Tonje Haugeto Stang, som vi kjenner fra andakter i radioen og menighetsweekend på Audnastrand for noen år siden, var en av foredragsholderne. Hun kastet fram en ny dimensjon av å gi tiende. Hun oppfordret oss til å tenke på tiende i andre sammenhenger også. Hva om vi ga tiende av vår fritid til menigheten eller tiende av vårt arbeid? En snekker kunne for eksempel bruke noen timer hver uke til praktiske formål. En personalsjef kunne bruke noen timer til personaladministrasjon av lønnede og frivillige medarbeidere i menigheten, en barnehagelærer kunne bruke noen timer på råd og vink til frivillige som driver barnearbeid. Vi er Guds hender i verden, vi har muligheten! A.L. Tiende 7 Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 // 2006
Ed Brown Frykt og glede i Burma Frykt og glede i Burma 8 Vi har fanget opp noen radiosendinger fra militærbrigaden noen kilometer unna oss. Det ser ut til at en av de fire landsbyene i området skal bli angrepet i løpet av de neste tre dagene. Tekst: Ed Brown Foto: Christian Solidarity Worldwide Det er Paul som forteller meg det, han er leder i en liten landsby i Burma. Jeg er på reise for Norsk Misjon i Øst og er i landsbyen på en snarvisitt. Paul sier: I løpet av de 10 siste årene har denne landsbyen blitt angrepet en håndfull ganger, og befolkningen har måttet flykte og starte helt fra scratch. Vakkert land De som reiser til Burma som turister, forteller ofte at de blir møtt med vennlighet av befolkningen og blir trollbundet av den vakre naturen og den eksotiske kulturen. Burma er tilsynelatende et paradis på jorden. Men dykker man litt under overflaten, vil man oppleve en helt annen side av dette vakre landet. For Burma er et diktatur, en politistat, ledet av en militærjunta SPDC (State Peace and Development Council). Etter annen verdenskrig ble Burma et selvstendig land. Fra 1948 ble det holdt demokratiske valg, men i mangel på en samlende leder for alle de etniske gruppene vokste det frem en sterk mistillit dem imellom. Diktatur Tiden ble moden for coup d etat statskupp. I 1962 tok general Ne Barn leker foran kirken i en av de truede landsbyene Win makten og innførte militærdiktatur som styresett. Under Ne Wins ledelse ble Burma mer og mer isolert fra verdenssamfunnet. Burma gikk fra å være et av Asias rikeste land (landet var eksempelvis verdens største riseksportør før annen verdenskrig) til å være et av verdens ti fattigste, med matmangel i mange regioner. Konstant overvåkning av befolkningen, redsel for at naboen skal angi deg for å være illojal mot regjeringen, forsvinninger, tortur og frykt er en del av hverdagen for burmesere flest. Og situasjonen er verst for de etniske minoritetene. Søndag De mange minoritetsfolkene lever i konstant frykt for at alt skal bli tatt fra dem at landsbyen og hjemmet skal bli ødelagt, noen bli drept, voldtatt eller tvunget til å arbeide for soldatene. Men, til tross for denne frykten er gleden aldri langt unna. Den samme Paul som nettopp har fortalt meg at landsbyen hans kanskje vil bli angrepet snart, inviterer meg noen minutter senere med på gudstjeneste. Skulle de ikke heller forberede seg på en mulig flukt, lurer jeg på? Men nei, dette er i Guds hender: Nå er det søndag, så vi skal til kirken for å lovsynge Herren og ha felleskap med hverandre. Å lytte Det er vanskelig for oss i Vesten å fatte at frykt og glede kan leve så tett på hverandre. Men den lidende kirke er også den seirende kirke. Og vi i Norge kan lære mye når vi lytter til stemmene til våre lidende og seirende trossøsken. (Artikkelen stod opprinnelig i Ropet fra Øst 6/2006, magasinet til Norsk Misjon i Øst. Les mer på www.nmio.no)
Tekst: Linda Jorud I tjeneste for Burmeser mesere Mange vet at Linda Jorud reiste fra Moi til Myanmar (tidligere Burma) i høst. Vi har bedt henne fortelle litt, og her er svaret fra Yangon Det første møtet 24 august reiste ei ung jente ut i det store ukjente utland. Jeg skulle reise til Myanmar, til et folk som lever under dårlige forhold og er utelukket av resten av verden. Det skulle bli en lang reise og en reise alene. Det var skummelt, men jeg hadde en ro inni meg, for jeg visste at det var her Far hadde en plan for meg. 1 September satte jeg mine bein på burmesisk jord, og jeg var så glad for at nå var jeg endelig her. Du gikk ut av flyplassen og der møter du vennlige fjes, menn som går i skjørt, og røde munner som tyder på mange års tygging av beatel-nøtter. Jeg gikk ut på markedet og der er det aromatiske dufter, fargerike grønnsaker og vakre ting og kjøpe. Du møter på munker i orange dakter, som samler inn offergaver til Buddah, og de går i lange rekker for å gjøre dette. I bakgrunnen hører du en stemme som leser opp vers fra buddah-bibelen, og du ser folk som sitter og tilber en budda-statue. Dette folket er sterkt buddistisk, og de prøver og leve et godt liv uten å gjøre feil. Mitt hjerte blir trist når jeg ser dette, for jeg vet at de egentlig søker etter noe annet, etter den levende Gud. Myanmar Compassion Project. Eller MCP som det heter her. De har doktorer, tannleger og apotek. De har et medisin-team som reiser rundt på barnehjem for å sjekke barna og sjekke forholdene der. MCP hjelper 6000 barnehjemsbarn rundt i Myanmar, eller 175 barnehjem. De fleste er i Yangon, men også noen andre steder i Myanmar. Jeg reiser rundt med medisin-teamet på frivillig basis, og hjelper dem med behandling, og jeg Du kjenner tårene presse på, og alt du vil er å gråte. er også en oppmuntring til barna. Leker med dem og bruker tid med dem. Du møter på mange hjerteknusere, og du møter også situasjoner du ville vært foruten. Mange barn er syke, og mange er det ikke håp for. Å gå fra et barn som ser på deg med uskyldige øyne, med en bønn om hjelp og vite at snart kommer han/hun til og dø, er helt grusomt. Du kjenner tårene presse på, og alt du vil er å gråte. Men det positive er at du kan hjelpe mange barn som trenger det, og de fleste blir friske. Og det er ikke noe annet enn det som gleder mer. Foto: privat De er fra 16-30 år, så det er et vidt spektum. De er gløgge, og jeg har fått god kontakt med dem. Og det er et mål vi har. Ikke bare undervise, men også skape vennskap, for å få en mulighet til og fortelle om Far til dem. Språket Ellers så er jeg opptatt med å lære Burmesisk, og det tar tid, men det går bedre og bedre for hver dag. Språk er utrolig viktig, og burmeserene syntes det er så gøy at en utlending kan snakke deres språk. Det skaper kontakt med folk, og du viser at du er interessert i deres liv og kultur. Gleden Jeg blir så velsignet av å være her nede, og jeg elsker dette folkeslaget. Jeg møter på så mange folk som virkelig velsigner meg, og jeg blir også minnet på hvor fantastisk Far har skapt hvert enkelt individ. Alle har sin egen personlighet, forskjellige kulturer, forskjellige språk, ser forskjellige ut, har forskjellige gaver, og Far ser hver enkelt. Det gjør at jeg blir så takknemlig, at Han har tid til meg, at han vet alt om meg og at jeg kan komme til Han med alt. Og Han har alt under kontroll, hvor enn vi er i verden. Linda Jorud i tjeneste for Burmesere Prosjektet MCP Etter et par dager, begynnte jeg med arbeidet mitt her nede. Jeg jobber med et omsorgs-prosjekt som heter Jeg jobber også på et bibliotek som heter Christian Media Center, eller CMC. Her er jeg engelsklærer 2 dager i uken, og har 18 studenter. Dersom du ønsker å støtte arbeidet til Linda Jorud kan du gi en gave til kontonummer : 3213 20 20891 Red. 9 Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2006
Anja Birkeland i Bolivia 10 Tekst: Anja Birkeland Praksis i ett helt annerledes land? Høres det spennende ut? Min venninne Maren Tveit Christiansen og jeg er utsendt fra Høyskolen i Bergen for å ha vår tredje års praksis i Bolivia. Høyskolen vår tilbyr utenlandspraksis og utenlandsstudier, så da vi så Bolivia som en av mulighetene på en korketavle i Bergen bestemte vi oss for, dit skal vi! Og sånn ble det... Noe helt annerledes enn hva jeg noengang har gjort tidligere.. 3 måneder i Sør- Amerikas fattigste land...midt oppi kulturbarrierer, språkvansker og få økonomiske ressurser, jobber vi med barna på Hogar Sucre i Bolivias hovedstad. Foto:Privat Sucre og oss Nå sitter vi i Sucre, Bolivias hovedstad. Mange tror at La Paz er hovedstaden i Bolivia fordi regjeringen sitter der, men slik er det altså ikke. Sucre har ca 180.000 innbyggere og er på størrelse med Bergen. Byen er riktig nok noe annerledes. Den ligger på hele 2800 meters høyde, noe som er høyere enn ethvert fjell i Norge. Vi er litt stolte av at vi driver høydetrening hver dag!..riktignok kompenserer vi kaloritapet med lett tilgjengelig godteri, men dog. Bolivia har ingen kyst, men allikevel variert landskap som består av Andesfjellene og en liten del av Amazonas. Bolivia har dessuten den høyeste prosenten indianere i verden, hele 60%! 95% er katolikker, men manges tro er en blanding av katolisime og indiansk tro. Pacha mamá (moder jord) betyr like mye for dem som Jomfru Maria. Det resulterer i en del uvante, men spennende tradisjoner. Barnehjemmet Barnehjemmet vi jobber på heter Hogar Sucre. Hogar betyr hjem på spansk. Barnehjemmet er ett av 19 under organisasjonen Sedeges som er en barne og familie organisasjon. Denne jobber med forebygging og diverse tiltak, deriblant barnehjemmene. Barnehjemmet har 42 barn mellom 5 og 18 år. Guttene er der av forskjellige grunner, men hovedårsaken i nesten hver sak er fattidom og manglende økonomiske ressurser. De fleste barna går på skole, men på barnehjemmet får de også muligheten til å lære seg et yrke som gir dem bedre muligheter til å klare seg etter fylte 18, når de må forlate hjemmet. Guttene har mulighet til å tilegne seg yrker som: agronom, metallmekaniker, snekker eller baker. Barnehjemmet har flere ansatte, blant annet sosionomen vi følger i Studiepraks arbeidet, men også pedagog, psykolog, tannlege, lege, vaskerikjøkkenansatte og en administrator som i tillegg til å ha ansvar for det administrative fungerer som en husmor. Barna har daglige oppgaver som skal utføres: skole, verksted og lekser, men det er også tid til å leke. Våre oppgaver på barnehjemmet I begynnelsen, siden vi ikke pratet noe særlig spansk, lekte vi mye. Etterhvert som språket gradvis festet seg, ble arbeidet vårt mer og mer sosialfaglig. Det er utrolig
spennende å jobbe her og vi blir møtt med helt andre problemstillinger enn hjemme. Mest på grunn av ressursmangel, men også annet lovverk og organisering av tilbudene som eksisterer. Jobben is i Bolivia består i oppfølging og inntakssamtaler med familier og barn, men også mye annet. Vi drar på hjemmebesøk, besøker sykehus, deltar på seminarer, møter, organiserer journaler, verksted og leker. Akkurat nå jobber vi i tillegg med en messe om adopsjon og forsømmelse. Håpet er at denne skal forebygge forsømmelse, samtidig som en ønsker at flere mennesker i Bolivia skal adoptere egne barn. Det og fosterfamilier er det ikke kultur for her. Bolivia har ikke ressurser til å betale fosterforeldre og de som adopterer er de som ikke selv får barn. Å være sosionom i Bolivia er hardt arbeid. Her får man ikke betalt for overtid, selv om en hver dag jobber over 8 timer, og en deler ett 20 kvm kontor med 11 andre. De har ansvar for flere brukere enn hver sosionom i Norge og de har færre effektive hjelpemidler. Den politiske organiseringen her fører til inneffektivitet og hyppige utskiftninger. De ansatte skal være presidentens menn. Akkurat nå jobber vi med sisteårs studenter fra Potosi. De har praksis på samme kontoret. Mer tålmodige mennesker skal en lete lenge etter, de tar seg tid til å forklare det vi ikke forstår, og har betydd masse for meg. FotoAnja Birkeland Utfordringer. En vil alltid møte utfordringer i praksis, om en er i Norge eller i Bolivia. Den største hindringen har vært språket. Vi gikk på spanskkurs før vi dro, men går også her. Allikevel kan man støte på mennesker som ikke forstår hva en sier, nettopp fordi de prater quechua eller aymara. Dessuten, prøver vi å tilpasse oss en helt annerledes kultur og en annen humor. Her er det ingen som ler av vitsene fra norsk tv!..vi går også med fattigdommen tett innpå oss, barn og eldre som tigger, og som jeg vet ikke har penger, løshunder som synes norske hvite legger ser ut som ett nydelig måltid, andre lyder når en skal sovne om natta, annen mat og bare ett supermarked til 180.000 mennesker. Selvfølgelig savner jeg også familie, venner og kjæreste. Men samtidig... Gleder... Det beste med å være i Bolivia er de nydelige menneskene jeg omgir meg med! Før vi kom hit hadde Høyskolen ordnet oss en kjempehyggelig kontaktperson. Han kom hit som misjonær på midten av 90 tallet, og nå har han slått seg ned her med sin bolivianske kone. Han var med å starte menigheten vi er en del av. Jeg er så heldig at jeg får være med i menighetens ungdomsgruppe. Hver søndag møtes en gjeng på nærmere 20 stk til en liten samling og boliviansk volleyball. Ungdommene og ungdomslederne har omsluttet oss med kjærlighet, og vi kunne ikke vært mer velkomne. Gudstjenestene i menigheten vår er veldig lik gudstjenestene hjemme, men den største forskjellen er at menigheten samles hjemme hos hverandre. Det gjør gudstjenesten mer personlig og intim. Mennesker som gjør inntrykk Det er mange mennesker som gjør inntrykk på meg. Kollegaene på Sedeges støtter oss og er tålmodige, menneskene i menigheten tar vare på oss som om vi alltid har vært en del av livet deres, ungene på barnehjemet har gitt oss en tillitt som er beundringsverdig og spansklæreren vår lærer oss om boliviansk kultur som ingen andre. Hvis vi lurer på hvorfor ingen går i Calle Potosi om natta, hvorfor ingen kaster ting til hverandre og hvorfor en kan se skjelettbiter i jordhusmursteinene er hun den en skal spørre. Det blir rart å dra, jeg har det jo fint, også her. Det er en utfordring å klare meg uten mine nærmeste, uten kjøttkaker og ferdigposer, men samtidig så lærerrikt. Å måtte kaste seg ut i ett nytt språk, en ny kultur og måtte takle det fordi vi ikke har noe annet valg, er skremmende, men jeg kunne ikke lært mer. Vennlige Bolivia, omtenksomme mennesker, fargerike klær, brune daler, spansk og løshunder er blitt en del av»» Anja Birkeland i Bolivia 11
Fellesmøter 25.-28. januar 2007 Tema: Lær meg og Led meg I slutten av januar er det igjen duket for store fellesmøter i Lund. Det er et samarbeid mellom Pinsemenigheten Sion, og Lund og Heskestad Menigheter. Hovedtaler denne gangen er Knut Svein Dale. Knut Svein Dale er fra Øygarden vest for Bergen, men bor nå i Kristiansand og det har han gjort de siste 30 årene. Han har reist som barne- og ungdomsarbeider i Indremisjonen og siden som forkynner. Han begynte i Namdalen Foto:Privat og har fortsatt på Sørlandet. Han er gift med Grete og de har 3 gutter. Han preker for unge og gamle, og han tar også gjerne gitaren fatt med sang og spill. Ta med deg noen og kom på Fellesmøtene! Fellesemøter 2007 12 program»» Dag Torsdag Fredag Fredag Lørdag Lørdag Søndag Søndag Klokkeslett kl. 19.00 kl. 10,30 kl. 19.00 kl. 11.00 kl. 19.00 kl. 11.00 kl. 18.00 hverdagen min som jeg kommer til å savne. Turen og tiden med barna og Bolivia er noe jeg vil huske for resten av livet som en unik opplevelse. Mens jeg har vært her har jeg lært mye om å stole på Gud. Jeg kan ikke gå i egen kraft. Når vi blir bitt av skorpioner, besøker byer 4500 meter over havet, blir syke og tar taxi alene om natta, da vet jeg at Gud beskytter meg. Sangen Gud er så glad i meg.. fra den tiden jeg gikk i barnegospel har blitt flittig Sted Åpningsmøte Heskestad kyrkje Formiddagstreff Sion Møte Lund kirke Bibeltime Lund Menighetssenter Møte Sion Storfamiliemøte Sion Avslutningsmøte Lund kirke Bønn 30 min. før møtene begynner. Sang og kollekt på møtene brukt på dårlige veier og i andre kritiske situasjoner. Selvutviklingen har vært stor. Gud har gitt meg en mulighet Jeg innser også at Gud har gikk meg en kjempe mulighet, til å reise og til å lære, både om relasjoner, fag, språk, om kulturer og kulturmoeter. Bolivia er ett land som etterspør dine ressurser, også jeg har noe å bidra med. Det er en kultur jeg vil anbefale andre å besøke. Annerledes og Merknad Lær meg din kjærlighet. Sosialt fellesskap med andakt og mat. Lær meg dine veier. Etter møtet Åpent hus på Menighetssenteret for ungdommen. Formiddagsmat. Led meg på dine veier. Etter møtet Åpent hus i Sion for ungdommen. Rexkids, Kongebarna, Barnegospel og Lundbago. Enkel servering. Led meg til målet.gave til Bibelseskapet. Velkommen!! fremmed. Jeg reiser nok tilbake en dag, for å jobbe eller for å besøke, det vet jeg ikke. Å jobbe her har gitt meg innblikk i en fasinerende kultur og jeg har fått venner og kunnskap for livet. Det du setter deg fore skal lykkes, og lys skal skinne på dine veier. Job 22.28 Ønsker du å lese mer om oss i Bolivia? Sjekk ut bloggsiden vår: www.boliviapraksis.blogspot.com
Barnas 13
Kristne symboler v/ Fred Lyder Klungland Juletr uletreeteet- det grønne glitr litrende Jul og juletre hører sammen. Slik er det for de fleste. Ingen jul uten juletre. Slik har det ikke alltid vært. I 1605 fortelles det fra Strasbourg i Tyskland at folk stilte opp et grantre inne i huset under julefeiringen. De brukte forskjellig pynt, men ikke lys. Lysene kom mange år senere. Juletreet er blitt betraktet som en protestantisk skikk. Så sent som i 1896 ble protestantismen kalt juletre religionen. Skikken med juletrær spredte seg fra Tyskland via Danmark til Norge. Først omkring 1900 regner vi med at juletre er blitt alminnelig utbredt omtrent overalt i Norge. I dag er juletre vanlig i stua hjemme, i kirker og kristne forsamlingslokaler, butikksentra, gater og torg. Gustava Kielland forteller fra feiringen julaften i hennes hjem i Lyngdal prestegård i 1840 årene. Hun nevner at juletrepynten nok med tiden er blitt mer luksuriøs og gavene mer kostbare enn de var før, men tilføyer: Hva der har holdt sig uforandret, er den barnlige glade sang om Barnet i Betlehem under Vandringen Haand i Haand om det straalende Juletræ. Juletreet er en gran fra skogen som vi tar inn i stua et eviggrønt tre. Selve treet har noe å si oss. Det er et symbol på det evige liv som ble brakt til jorden av barnet i krybben. Juletreet står framfor alt for Livets tre i Guds paradis. Både på Bibelens første blad (1 Mos 2, 8 9) og Bibelens siste blad (Åp 22, 2) møter vi livstreet. Juletreet peker på Jesus Kristus som ble født for å gi menneskene evig liv. Mange pynter juletreet slik de er vant til, uten å tenke på hvorfor det pyntes akkurat slik. Det er store muligheter for å pynte treet, ikke bare vakkert, men slik at det står der som et meningsfylt symbol. F. eks. med flagg fra mange land som forteller at overfor barnet i krybben er vi ikke jøde eller greker, vi er alle ett i Jesus Kristus. Etter hvert ble det vanlig med lys på juletreet. Når juletreets lys er tent forteller det om Ham som sa: Jeg er verdens lys. Før i tida stod juletreet på en korsfot av grove planker. Livets tre og korsets tre, der Jesus døde, henger sammen. Både korsfoten og gavene viser at Gud er kjærlighet. Du grønne, glitrende tre, god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne! Ja, den må skinne for den skal minne oss om vår Gud. (Johan Krohn) Juletreet 14
Spørsmålskassen v/ kateket Rolf Eriksen Hvorfor feirer vi nattv ttver erd? Jesus selv ba oss feire nattverden. Gjør dette til minne om meg, sa han (Luk 22,19) Gud har gitt oss bestemte kraftkilder slik at vi kan vokse i troen og bære frukt til glede for våre medmennesker. Nattverden er en slik kraftkilde. Nattverden er et måltid av brød (oblat) og vin der vi mottar Jesus selv. Det er en konkret måte å ta imot Jesus på. Slik kroppen vår vet at den har fått i seg mat og drikke, slik skal vi vite at vi har mottatt Jesus selv i dette måltidet. Dette er mitt legeme, dette er mitt blod, sa Jesus. Nattverden ble innstiftet av Jesus i den natt da han ble forrådt. Den kvelden åt de det jødiske påskemåltid til minne om utgangen av Egypt. Måltidet var fullt av symbolikk, og Jesus overførte symbolikken til nattverdmåltidet. Påskemåltidet ble feiret som et oppbruddsmåltid som skulle minne folket om oppbruddet fra Egypt og ørkenvandringen. Det ble feiret som forsoningsmåltid hvor folket kunne spise påskelammet etter at Guds straffende engel hadde gått forbi de hus der blodet fra påskelammet var strøket på dørstolpene. Det var også et pakts- og samfunnsmåltid som skulle minne folket om den nye begynnelse som Herren gav dem etter utgangen av Egypt. Disse momenter finner vi igjen i nattverdfeiringen. Den minner oss om at vi er underveis, at vi skal leve i oppbrudd (være beredt) og se fram mot han som kommer. Nattverden er den nye pakts forsoningsmåltid der vi mottar det blod som utøses for mange til syndenes forlatelse. (Mt. 26,28) Jesus erstatter nå påskelammet. Han er Guds lam (Joh. 1,29), han er vårt påskelam som ble slaktet (1 Kor 5,7). Slik jødene ved oppbruddet fra Egypt ble skånet for dødsengelens straff da blodet ble strøket på dørstolpene, slik skånes vi for Guds vrede og straff ved troen på vårt påskelam: Jesus. Og Jesus møter vi på en spesiell måte i nattverden: Jesus er virkelig til stede Brødet og vinen vi mottar, er mer enn en illustrasjon av Jesu død. Dette er mitt legeme Dette er mitt blod. Vi mottar Jesus selv, vi får del i den oppståtte Kristus og hans liv. Dette forstår vi neppe med vår tanke, men vi tror på de ord Jesus sa da han innstiftet nattverden. Vi får syndenes forlatelse Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse, sa Jesus (Matt 26,28). Når vi i tro mottar nattverden, tilsies vi Guds tilgivelse i Jesu navn. Jesus har fullført frelsen, i nattverden møter han oss og gir oss del i alle sine gaver. Vi behøver ikke å prestere noe for å motta nattverden. Det er en misforståelse at vi skal gjøre oss fortjent til det. Gud ser ikke etter vår verdighet, bare om vi ønsker å motta tilgivelse og høre Jesus til. Vi får samfunn med Kristus og alle troende Når vi kneler rundt alteret og mottar Herrens legeme og blod, er vi alle på samme nivå. Alle er vi syndere i fellesskap om den samme Frelser. Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød (1 Kor 10,17). Fellesskapet går to veier: en vertikal og en horisontal. Vi får samfunn med Gud, og vi knyttes sammen med alle troende som lemmer på det samme legeme. Vi bekjenner Kristi navn Å delta i nattverden er en bekjennelseshandling. Vi forkynner Herrens død (1 Kor 11,26). Når vi går fram til alteret, er det i seg selv en måte å fortelle andre at vi bekjenner Jesu navn. Vi går ikke fram til alteret fordi vi er gode nok, men fordi vi har bruk for Jesus. Vær derfor frimodige og bruk nattverden. Vi ser fram mot målet Når vi samles rundt Herrens bord, er det en forsmak på det himmelske festmåltid, en forsmak på den fest og glede som en gang skal bli virkelighet på den nye jord. La oss derfor feire nattverden i glede og forventning til Jesus som snart kommer igjen. Spørsmålskassen 15
Lund Menighetssenter Møtene begynner kl. 19.30 Bønn kl. 19.00 Moi Bedehus Desember: 06.12. Delemøte 13.12. Advent/Julemøte 20.12. Evt. delemøte (Se etter plakat) Januar: 03.01. Utgår 10.01. Felles bønnemøte med Sion 17.01. Leser vi bibelen? v/ Tom Børge Frøvik 24.01. Utgår 31.01. Glimt fra Afrikatur v/ Ann Margret og Rolf Februar: 07.02. LEVEL v/ Anders Mathias Larsen 14.02. Tema-kveld v/ MR 21.02. Fastegudstjenestem/ skriftemål 28.02. Møte v/nms Mars: 07.03. Bibelundervisning. Maria Magdalena v/ Åsmund Steinnes 14.03. Møte v/ Israelsmisjonen og Per Larsen 21.03. Årsmøte Det tas forbehold om at visse endringer kan skje! Desember: Torsdag 14, kl. 19.30: Søndag 17, kl. 18.00: Torsdag 21, kl. 19.30: Fredag 29, kl. 18.00: Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Julefest Indremisjonen/ søndagskolen. Januar: Torsdag 4, kl. 19.30: Nattverdmøte Søndag 7, kl. 18.00: Søndagsmøte. Torsdag 11, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 14, kl. 18.00: Søndagsmøte. Tirsdag 16 Søn. 21: Møter Indremisjonen. Torsdag 25, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 28, kl. 18.00: Søndagsmøte. Februar: Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte. Søndag 4, kl. 18.00: Søndagsmøte. Torsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte. Fredag 9, kl. 19.30: Basar Indremisjonen Søndag 11, kl. 18.00: Søndagsmøte. Tirsdag 13 Søn. 18: Møter Indremisj. Torsdag 22, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 25, kl. 18.00: Søndagsmøte. Mars: Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte. Søndag 4, kl. 18.00: Søndagsmøte. Torsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 11, kl. 18.00: Søndagsmøte. Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 18, kl. 18.00: Søndagsmøte. 16 Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5 klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Hver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse Søndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30 Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 24 // 2006
Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til! Mark. 10.14 Jordfestet Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme 90.12 Lund: 15.10. Karina Magdalena Bilstad-Røyland 15.10. Mari Hamre 15.10. Vetle Navrestad 15.10. Tomine Omdal Stenberg 15.10. Thomas Surdal Heskestad: 19.11. Tonje Tuen Moi Lund: 12.10. Eivind Arvid Moi 13.10. Sverre Hamre 09.11. Sigrid Nysted Heskestad: 29.09. Vigg Sandsmark 17.10. Daniel Stene 20.10. Georg Grøssereid 17 Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 24 / 2006
Søndag er kirkedag 1. S. I ADVENT 03. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Matt 21, 1-9: «Inntoget i Jerusalem». Familiegudsteneste med utdeling av bok til 4-åringer. Offer til IKO 1. S. I ADVENT 03. DES. LUND KIRKE KL. 17.00 Lysmesse. Konfirmanter deltar 2. S. I ADVENT 10. DES. LUND KIRKE KL. 11.00 Matt 24, 1-14: «Templet skal ødelegges», «Trengslene begynner». Offer til «Aksjon Håp». Nattverd FREDAG 15. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 20.00 Julekonsert 3. S. I ADVENT 17. DES. BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL. 11.00 Matt 11, 2-10: «Jesu svar til døperen Johannes», «Jesus vitner om Johannes». Offer til Eik søndagsskole 3. S. I ADVENT 17. DES. LUND KIRKE KL. 18.00 Julekonsert 4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 12.00 Luk 2, 1-14: «Jesus vert fødd». Offer til Diakoniarbeidet i kyrkjelyden. Sang av Måndagsskolen og Heskestadkoret 4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL. 14.30 Luk 2, 1-14: «Jesus blir født». Offer til Kirkens Nødhjelp. Sang av Barnegospel og Lundbago Gudstjenester 18 4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL. 16.00 Luk 2, 1-14: «Jesus blir født». Offer til Kirkens Nødhjelp. Sang av Elvira, Emil og John JULEDAG 25. DES. LUND KIRKE KL. 11.00 Joh 1, 1-5(6-8)9-14: «Ordet ble menneske». Offer til Menighetsfakultetet. Sang av Lund menighetskor 2. JULEDAG 26. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Apg 6, 8-15: «Stefanus». Offer til Kirkens Nødhjelp SØNDAG ETTER JUL 31.DES HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Luk 2, 25-38: «Simeon og Anna i templet». Nattverd NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00 Sal 103, 1-4. 8-12: «Min sjel lov Herren». Offer til Menneskeverd
Søndag er kirkedag KRISTI ÅPENB.DAG 07. JAN. LUND KIRKE KL. 11.00 Matt 2, 1-12: «Vismennene hyller Jesus». Familiegudstjeneste. Offer til Menighetsarbeidet 1. S. E. KR. ÅPENB.DAG 14. JAN. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Luk 3, 15-17. 21-22: «Døyparen Johannes står fram» «Jesus vert døyp». Offer til kyrkjelyden 2. S. E. KR. ÅPENB.DAG 21. JAN. LUND KIRKE KL. 11.00 Joh 2, 1-11: «Bryllup i Kana». Offer til Bara-prosjektet. Nattverd SÅMANNSSØNDAG 04. FEBR. LUND KIRKE KL. 11.00 Luk 8, 4-15: «Lignelsen om såmannen». Offer til Bibelselskapet KR. FORKLARELSESDAG 11. FEBR. HESKESTAD SAMFUNNSHUS, UALAND KL. 11.00 Matt 17, 1-9: Læresveinane får sjå Jesu herlegdom». Offer til Bibelselskapet FASTELAVENSSØNDAG 18. FEBR. LUND KIRKE KL. 11.00 Luk 18, 31-43: «Jesus taler for tredje gang om sin død og oppstandelse», «Den blinde ved Jeriko». Familiegudstjeneste. Offer til Lund menighetssenter ASKEONSDAG 21. FEBR. LUND KIRKE KL. 19.30 Matt 6, 16-18: «Den rette faste». Fastegudstjeneste med skrifte 1. S. I FASTE 25. FEBR. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Matt 4, 1-11: «Jesus vert freista». Nattverd 2. S. I FASTE 04. MARS LUND KIRKE KL. 11.00 1. Mos 32, 24-30: «Jakobs kamp». Familiegudstjeneste/ Barnas Misjonsdag. Offer til NMS 3. S. I FASTE 11. MARS HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Luk 11, 14-23(-28): «Jesu makt over vonde ånder». Fam.gudsteneste/Barnas misjonsdag. Offer til Israelsmisjonen 3. S. I FASTE 11. MARS LUND KIRKE KL. 19.00 Tomasmesse. Nattverd Gudstjenester 19
20