Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet



Like dokumenter
Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra brønn 34/7-A-10 H på Snorre UPA

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Date of Issue Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Tillatelse til utslipp av brønnvæsker fra brønn A-48 som skal plugges på Heidrun

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Tillatelse etter forurensningsloven

Sammendrag Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp... 12

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- M-1 H og 33/9-K H på Statfjord Øst

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

UTSLIPP FRA BORING...

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Tillatelse etter forurensningsloven

PL420 brønn 35/9-11 S/A Titan Appraisal PP&A R

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse med pluggeoperasjon

Tillatelse etter forurensningsloven

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Årsrapport Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 7

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven for Troll Vest

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Tillatelse etter forurensningsloven

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse etter forurensningsloven

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN

Grane - Søknad om endring av rammetillatelse

Utslippsrapport for HOD feltet

Tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for avvikling og oppkobling av nytt stigerør og bytte av undervannspumpe på Draugen

Tillatelse etter forurensningsloven

Martin Linge boring 2013

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg

Tillatelse etter forurensningsloven

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst - Statoil ASA

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

Tillatelse til forbruk og injeksjon av vaskekjemikalier for Gullfaks A

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Statoil Petroleum AS*

Tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Tillatelse etter forurensningsloven

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun

Tillatelse til plugging av brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis -

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Tillatelse etter forurensningsloven

Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP

Tillatelse etter forurensningsloven

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Tillatelse etter forurensningsloven

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Tillatelse etter forurensningsloven

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Årsrapport R ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R

Tillatelse til forbruk og utslipp av stimuleringskjemikalier på Gullfaksfeltet (brønn 34/10-C-32 A)

Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet

Tillatelse etter forurensningsloven

Transkript:

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet 1

Side 2 av 29 Tittel: Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: AU-TPD DW MU-00094 Gradering: Åpen Distribusjon: Fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: 17.03.2015 Forfattere / Kilder: Eivind Ølberg, Linda-Mari Aasbø Omhandler (fagområde/emneord): Utslippssøknad; PP&A, Huldra, Nordsjøen, produksjonsbrønn 30/2-A-4, A-5,A-6, A-8, A-9 og A-11, letebrønn 30/2-1 Ansvarlig for utgivelse: TPD D&W SSU ENV Myndighet til å godkjenne unntak: Iht. Regelverk Utarbeidet: Navn: Dato/Signatur: TPD D&W SSU ENV TPD D&W SSU ENV Eivind Ølberg Linda-Mari Aasbø Verifisert: Navn: Dato/Signatur: TPD D&W MU NOR, Supt D&W Ops Scarabeo 5 TPD D&W MU HPHT, Supt D&W Ops West Epsilon Arna Hugdahl Geir Aase Anbefalt: Navn: Dato/Signatur: TPD D&W SSU ENV, SSU leader TPD D&W MU HPHT, VP Ops Hilde Igeltjørn Per Brekke Foldøy Godkjent: Navn: Dato/Signatur: TPD D&W MU, SVP Ops Petter Leon Kostøl

Innledning Side 3 av 29 Statoil ASA ønsker med dette å søke aktiviteten PP&A (permanent plugging og forlating) på Huldrafeltet inn som en del av Veslefrikk og Huldra rammetillatelse. Dette gjelder for produksjonsbrønn 30/2-A-4, A-5,A-6, A-8, A-9 og A-11, samt letebrønn 30/2-1. En gjennomgang av planlagt kjemikalieforbruk og utslipp av disse i forbindelse med PP&A av seks produksjonsbrønner og en letebrønn, viser at dette i all hovedsak er grønne/plonor-produkter med mindre andel av gule produkter. Forutsatt at PP&A er inkludert som en aktivitet i rammetillatelsen for Veslefrikk og Huldra, vil denne rammetillatelsen dekke planlagt kjemikalieforbruk og utslipp. Det planlegges å sende oljebasert borevæske til land for videre håndtering for de seks produksjonsbrønnene. Seksjonene der det står vannbasert borevæske vurderes det å slippe dette til sjø ettersom alle kjemikaliene har gyldig HOCNF, og vil være dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldra. I forbindelse med PP&A av letebrønn 30/2-1 vil det være risiko for utslipp av røde og svarte kjemikalier (kap. 4.6) dersom H 2 S-nivå i arbeidsatmosfæren overskrider 10 ppm. Den gamle borevæsken fra letebrønn 30/2-1 planlegges sendt til land for videre avfallsbehandling.

Side 4 av 29 Innhold 1 Omsøkt aktivitet... 5 1.1 Permanent tilbakeplugging av letebrønn 30/2-1, samt seks produksjonsbrønner på Huldrafeltet... 5 1.2 Ramme for aktiviteten... 5 2 Beskrivelse av feltet... 6 2.1 Lokasjon og beskrivelse av Huldrafeltet... 6 2.2 Biologiske ressurser... 7 3 Beskrivelse av pluggeoperasjonene... 7 3.1 Plugging av seks produksjonsbrønner på Huldra... 7 3.2 Plugging av letebrønn 30/2-1 på Huldra... 8 4 Utslipp til sjø av bore- og brønnkjemikalier... 10 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 10 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 11 4.3 Forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier for produksjonsbrønner og letebrønn... 11 4.4 Valg av borevæskesystemer... 13 4.5 Gamle væskevolum fra produksjonsbrønnene på Huldrafeltet... 13 4.6 Gamle væskevolum fra letebrønn 30/2-1 på Huldrafeltet... 15 4.7 H 2 S-utvikling... 17 4.8 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 17 5 Planlagte utslipp til luft... 20 5.1 Generelt... 20 5.2 Utslipp ved kraftgenerering... 20 5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 20 6 Avfallshåndtering... 21 6.1 Næringsavfall og farlig avfall... 21 6.2 Annet avfall... 21 7 Miljørisiko og beredskap... 21 7.1 Operasjonsspesifikke risikovurderinger... 22 7.1 Miljørisikoanalyse... 22 7.2 Beredskap... 23 8 Referanser... 24 9 Vedlegg... 25 Vedlegg A Beredskapskjemikalier... 25 Vedlegg B Gamle brønnvæskevolum... 27

Side 5 av 29 1 Omsøkt aktivitet 1.1 Permanent tilbakeplugging av letebrønn 30/2-1, samt seks produksjonsbrønner på Huldrafeltet Formålet med aktivitet fra rigg Scarabeo 5 er permanent tilbakeplugging av letebrønn 30/2-1. Tidligst oppstart for Scarabeo 5 på letebrønn 30/2-1 vil være 1. juli 2015. Formålet med aktivitet fra rigg West Epsilon er permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønn 30/2-A-4, A-5,A-6, A-8, A-9 og A-11 på Huldrafeltet. Tidligst oppstart for West Epsilon vil være 1.juli 2015. I forkant av PP&A-operasjonene på produksjonsbrønnene vil det bli utført intervensjonsoperasjoner (vår ref. AU-DPN OW MF- 00445 Oppdatering av rammetillatelse for Veslefrikk og Huldra, sendt 21.11.2014) fra Huldra plattform. Intervensjonsperasjonene er søkt inn og dekket av eksisterende rammetillatelse. Fjerning av konduktor vil utføres av et eget mobilt fartøy etter at de mobile riggene har utført selve PP&A-operasjonene på Huldrafeltet. Det søkes om forbruk av diesel for denne aktiviteten (ref. kap. 5). Felles for pluggeoperasjonene (produksjonsbrønner og letebrønn) planlegges utført i henhold til NORSOK D-010 [1] og Statoils styringssystem (ARIS), og inkluderer; installasjon av permanent primær og sekundær sementbarriere mot reservoar, trekking av fôringsrør, installasjon av grunnsatt sementplugg under havbunnen, fortrenging av brønnvæske til sjøvann over grunn plugg, trekking av lederør, som frittstående operasjon i etterkant av avsluttet operasjon. Omfang og utførelse av PP&A operasjonene vil bli beskrevet i aktivitetsprogram som utarbeides for brønnene. Aktivitetsprogrammet vil inkludere risikovurderinger og detaljerte operasjonsplaner for å sikre at operasjonene kan utføres med et akseptabelt risikonivå og at permanente barrierer etableres i samsvar med krav. Det omsøkes å inkludere aktiviteten permanent plugging og forlating for Huldrafeltet i eksisterende rammetillatelse for Veslefrikk og Huldra [2] for alle de omsøkte permanente pluggejobbene. 1.2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Side 6 av 29 Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standard for minimering av negativ påvirkning på miljøet. 2 Beskrivelse av feltet 2.1 Lokasjon og beskrivelse av Huldrafeltet Produksjonsbrønnene befinner seg på Huldra som er et gasskondensatfelt. Feltet ble oppdaget i 1982, og tilhører lisensene 051 og 052 B i blokk 30/2. Huldra ligger om lag 16 km nord for Oseberg, 10 km nordvest for Veslefrikk, i den nordlige delen av Nordjøen. Det er om lag 110 km fra nærmeste land som er Ytre Sula. Vanndyp på lokasjonen er ca. 125 meter. Sjøbunnen består av sand. Letebrønn 30/2-1 ligger ca. 16 km vest for Veslefrikkfeltet, i blokk 30/2 og 30/3. Letebrønn 30/2-1 ble boret i 1982 med Statoil ASA som boreoperatør. Gass og kondensat ble funnet i Brent Gruppen på 3645m TVD MSL dyp. Figur 1: Oversiktskart over området hvor Huldrafeltet er lokalisert Reservoaret ligger i en rotert forkastningsblokk, og er i sandstein i Brentgruppen av mellomjura alder. Reservoaret ligger på 3500-3900 meter dyp, og hadde opprinnelig høyt

Side 7 av 29 trykk og høy temperatur (HPHT). Det er mange små forkastninger i reservoaret. Produksjonshistoren indikerer to hovedsement uten trykkommunikasjon. Huldra er blitt produsert med trykkavlastning. Lavtrykksproduksjon startet i 2007 etter at en gasskompressor ble installert på feltet. Lav-lavtrykksporduksjon startet i 2013. Etter førstestegseparasjon blir våttgassen transportert til Heimdal for videre prosessering og eksport. Kondensatet går til Veslefrikk for prosessering og eksport. Rørledning fra Huldra til Heimdal vil også bli brukt av Valemon fra 2014. Produksjonen på Huldra ble avsluttet i 2014. 2.2 Biologiske ressurser Feltet er lokalisert i den nordlige del av Nordsjøen som er et velutbygget område med lang petroleumshistorie. I området finnes det hverken koraller eller svamp. Sedimentundersøkelser gjennomført gjennom en årrekke viser at bunnen består av sand, fra fin til grov. Huldra ligger nord for området hvor det er registrert tobisforekomster i nordlige Nordsjøen. 3 Beskrivelse av pluggeoperasjonene 3.1 Plugging av seks produksjonsbrønner på Huldra For intervensjonskampanjen på Huldra planlegges det for å kutte tubing like over produksjons packer (3700 5100 m MD), og sirkulere ut gammel brine på A-annulus til ny brine. Gammel brine vil rutes til Veslefrikk for behandling via blow down manifold og temporære rørledninger. Man vil ikke komme i kontakt med B- eller C-annulus under intervensjonskampanjen. I den separate intervensjonskampanjen vil det installeres temporære barriereplugger og klargjøre for trekking av XMT (juletre). Det er planlagt å benytte jack-up riggen West Epsilon for permanent plugging av de seks produksjonsbrønnene på Huldra i perioden juli 2015 juli 2016. Estimert varighet på borekampanjen, inkludert mobilt fartøy til trekking av konduktor, er forventet til rundt 350 dager. Følgende operasjoner skal utføres fra West Epsilon: Trekke XMT, kjøre BOP og stigerør Fortrenge brønn til vannbasert borevæske gjennom produksjonstubing Trekk ut produksjonstubing fra kuttedyp over production packer Logge for sement/formasjonskollaps bak 9 5/8" casing Base case barrierenivå #1 (Primær og sekundærbarriere): Sette ~200 m MD sementplugg i 9 5/8" casing (Dersom 2x30 m god sement/formasjonskollaps bak casing) Contingency barrierenivå #1: Utfør perforate/wash/cement i 9 5/8" casing (Dersom utilstrekkelig barriere bak casing) Verifisere sementplugg ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn Repeter siste 3 pkt for barrierenivå #2 og 3.

Side 8 av 29 Kutt 9 5/8" casing innvendig i 13 3/8" casing, ved påkrevd dyp for barrierenivå #4. Fortreng ut gammel borevæske i B-ringrom. Trekke 9 5/8" seal assembly Trekke 9 5/8" casing fra kutt Utfør clean out run innvendig i 13 3/8" casing Sett mekanisk 13 3/8 plugg over casing kutt Logge for sement/formasjonskollaps bak 13 3/8" casing Base case barrierenivå #4 (Primær og sekundærbarriere): Sette 150-200 m MD sementplugg i 13 3/8" casing (Dersom 2x30 m god sement/formasjonskollaps bak casing) Contingency barrierenivå #4: Utfør perforate/wash/cement i 13 3/8" casing (Dersom utilistrekkelig barriere bak casing) Verifisere sementplugg ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn Repeter siste 3 pkt for barrierenivå #5 Kutt 13 3/8" casing innvendig i 20" casing, ved påkrevd dyp for «open hole to surface» sementplugg. Fortreng ut gammel borevæske i C-ringrom. Trekke 13 3/8" seal assembly Trekke 13 3/8" casing fra kutt Utfør clean out run innvendig i 20" casing Installer mekanisk 20 plugg og pump «open hole to surface» sementplugg Verifiser «open hole to surface» sementplugg Trekk BOP 3.2 Plugging av letebrønn 30/2-1 på Huldra P&A operasjonen vil blant annet inkludere følgende delaktiviteter: Fjerning av trawl-beskyttelse struktur Kjøring og trekking av BOP og stigerør Utboring av tre sementplugger og rensking av brønn for gammel vannbasert borevæske med å fortrenge brønn til ny vannbasert borevæske Trykkteste 9 5/8" foringsrør, 7" liner og tidligere satt reservoarplugg Logge foringsrørsement i 9 5/8" og 13 3/8" foringsrør Setting av max. 5 ganger 2 x 50 m MD sementplugger i 7", 9 5/8", 13 3/8" og 20" foringsrør. Mulig perforering av foringsrør og sementering av ringrom basert på evaluering av foringsrørsementlogger. Verifisering av sementplugger ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn Fjerning av 9 5/8" foringsrør fra 13 3/8" foringsrørsko Fjerning av 13 3/8" foringsrør fra 20" foringsrørsko Trekke av 9 5/8" og 13 3/8" seal assembly og utsirkulering av gammel vannbasert borevæske fra bakk foringsrørene Fjerning av conductor og brønnhode til 5m under havbunn.

Deresdato Deresreferanse Side9 av 29 Figur 3.2.1viserbrønndesignfør og ettertilbakeplugging. WELL BARRIER SCHEMATIC Current status WELL BARRIER SCHEMATIC Permanent P&A 30" @ 216m MD 216m TVD 30" @ 216m MD 216m TVD (Utsira Formation) (Utsira Formation) (Sandy Hordaland) 20" @ 1015 MD 1015m TVD LOT @ 20" shoe 1.70 sg (Sandy Hordaland) 20" @ 1015 MD 1015m TVD LOT @ 20" shoe 1.70 sg TOC 13 3/8" @ 1215m MD/1215m TVD (Green Clay) (Green Clay) (Rogaland Formation) (Rogaland Formation) LOT @ 13 3/8" shoe 1.94 sg 13 3/8"@ 2146,5m MD 2146,5m TVD 13 3/8"@ 2146,5m MD 2146,5m TVD TOC 9 5/8" @ 2570 m MD TOC 9 5/8" @ 2570 m MD (Shetland Formation) (Shetland Formation) 9 5/8" @ 3486m MD 3483m TVD LOT @ 9 5/8" shoe 2.0 sg 9 5/8" @ 3486m MD 3483m TVD LOT @ 9 5/8" shoe 2.0 sg Top Reservoir Top Reservoir 7" liner @ 3486m MD 3483m TVD LOT @ 7" shoe 2.05 sg 7" liner @ 3486m MD 3483m TVD LOT @ 7" shoe 2.05 sg TD @ 4238m MD/ 4232m TVD TD @ 4238m MD/ 4232m TVD Figur 3.2 1 Skjematiskfremstilling av letebrønnhuldra 30/2-1 før og etter permanent tilbakeplugging. TheRegisterof BusinessEnterprises

Side 10 av 29 4 Utslipp til sjø av bore- og brønnkjemikalier 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen NEMS Chemicals. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes skal miljøklassifiseres med hensyn på HOCNF-skjema og vurderes for substitusjon etter iboende miljøfare. Bruk av kjemikalier med svart, rød, eller Y2 miljøfare, kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Store deler av utslippskjemikaliene for disse operasjonene er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Kjennetegn ved PLONORkjemikalier er at de er vannløselige, bio-nedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

Side 11 av 29 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med tilbakeplugging av brønnene. Rapportering av forbruk og utslipp utføres av den enkelte leverandør. Kontroll, måling og rapportering av kjemikalier og oljeholdige utslipp beskrives i riggens og operatørens måleprogram. 4.3 Forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier for produksjonsbrønner og letebrønn I forbindelse med de permanente pluggeoperasjonene av produksjonsbrønnene samt letebrønn lokalisert på Huldrafeltet, vil det benyttes vannbasert borevæske og/eller brine i brønnene ved gjennomføring av operasjonene. Væskene består i hovedsak av grønne PLONOR-kjemikalier med noe forbruk av gule produkter. Disse vurderes som dekket av eksisterende rammetillatelse[2] for Veslefrikk og Huldra med tanke på forbruk og utslipp av kjemikalier for Huldrafeltet, og søkes dermed ikke inn. Utslipp til sjø i forbindelse med pluggingene på Huldra vil i all hovedsak bestå av bore- og brønnkjemikalier, samt dreneringsvann. Bore- og brønnkjemikalier inkluderer: Bore- og pakningsvæsker Sementkjemikalier Riggkjemikalier (riggvaskemidler, BOP-væsker og gjengefett) Gamle borevæsker (fra produksjonsbrønnene) Det planlegges ikke for utslipp av gammel borevæske fra letebrønn 30/2-1 eller utslipp av oljebasert borevæske fra produksjonsbrønnene. 4.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.1 og 4.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Side 12 av 29 Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For West Epsilon er Shell Tellus S2V46 identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. For Scarabeo 5 er Shell Tellus S2V32 identifisert til å være hovedhydraulikkvæsken og omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning. I tillegg kan hydraulikkoljene Shell Tellus S2V100, Shell Tellus (T46) S2V46 og Shell Tellus S3M22 ha et forbruk på over 3000 kg per år for Scarabeo 5. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk for West Epsilon og Scarabeo 5, samt en opsjon på ytterligere forbruk som kan benyttes ved utskifting av systemer. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 4.1 Omsøkte årlige forbruksmengder av stoff i lukkede systemer på West Epsilon Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (l) Estimert forbruk ved utskiftning av system (l) Shell Tellus S2V46 Hydraulikkolje Shell 11,6162 88,3838 15 000 5 000 Sum 15 000 5 000 Tabell 4.2 Omsøkte årlige forbruksmengder av stoff i lukkede systemer på Scarabeo 5 Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (l) Estimert forbruk ved utskiftning av system (l) Shell Tellus S2V32 Hydraulikkoljer Shell 6,4 93,6 0 0 20000 25000 Shell Tellus S2V100 Hydraulikkoljer Shell 100 0 0 0 5000 8000 Shell Tellus (T46) S2V46 Hydraulikkoljer Shell 11,6 88,4 0 0 3000 5000 Shell Tellus S3M22 Hydraulikkoljer Shell 0,7 99,3 0 0 3000 5000 Sum 31000 43000

Side 13 av 29 4.4 Valg av borevæskesystemer Til plugging av alle brønnene vil det benyttes et vannbasert borevæskesystem, i grønn og gul miljøklasse. Det vurderes at valgt borevæskesystem vil være dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldra [2]. 4.5 Gamle væskevolum fra produksjonsbrønnene på Huldrafeltet Dette kapittelet omtaler væskene som står i produksjonsbrønnenes ringrom (annulus) B og C. Tabell 4.3-4.4 gir en oversikt over sammensetningen av gammel borevæske, miljøklassifisering og konservativ estimering av mengder av hvert produkt i forbindelse med PP&A operasjonene. Det utføres også en miljøvurdering av produktene som står i de ulike ringrommene. Mengdene er konservativt estimert basert på volum i de ulike ringrommene. Det er ikke tatt hensyn til at tyngre forbindelser, som for eks barytt og bentonitt, med stor sannsynlighet kan antas å ha sedimentert på bunnen av ringrommene og dermed vil bli værende i brønnen. Da dette er vanskelig å anslå er det konservativt estimert at det fulle volum barytt og bentonitt vil sirkuleres ut av brønnene som skal plugges. Ved kutting av fôringsrør planlegges det å sirkulere ut gammel borevæske som står i ringrom bak fôringsrør. Statoil planlegger å ta væsker som ikke anses som miljømessig akseptable til land som avfall så fremt det ikke oppstår sikkerhetsmessige problemer relatert til H 2 S gass. 4.5.1 Berørte volum Enkelte borevæskevolumer vil bli berørt i forbindelse med PP&A av produksjonsbrønnene. Det er planlagt å sirkulere ut gamle væsker fra ringrom B og C ved kutting av fôringsrør. Utsirkulering fra ringrom A ble utført i forbindelse med planlagte intervensjonsoperasjoner fra Huldra, som er tidligere blitt søkt inn. Borevæske bak B-ringrom Totalt volum bak 9 5/8" casing for alle seks brønner er estimert til 700 m 3 inkludert 50% contingency, dvs. 117 m 3 per brønn. For samtlige 9 5/8 casing står det VersaPro oljebasert borevæske. Dette er oppsummert i tabell 4.3. Borevæske bak C-ringrom Totalt volum bak 13 3/8" casing for alle seks brønner er estimert til 700 m 3 inkluidert 50% contingency, dvs. ~117 m 3 per brønn. Man har kommet fram til at følgende væsker står bak 13 3/8 -casing for de ulike Huldrabrønnene: For brønn A-11 er det VersaPro OBM (inkl. i tabell 4.3) For brønn A-4, A-5, A-6, A-8 & A-9 ble det benyttet Glydril vannbasert borevæske

Side 14 av 29 Total mengde vannbasert borevæske er oppsummert i tabell 4.4. For brønner A-4 & A-8 har man injisert kaks og trolig slop i 13 3/8" x 20" ringrom. Det forventes derimot ikke at man vil komme i kontakt med disse mengdene kaks og slop ved utsirkulering av C-ringrom over kutt ettersom man har flushet med sjøvann etter injeksjon av disse mengdene. Dette medfører at det antas at det er en sjøvann eller en blanding av sjøvann og vannbasert borevæske bak 13 3/8 -casing for A-4 og A-8. Tabell 4.3 Oversikt over totale mengder oljebasert borevæske, Versapro, bak 9 5/8 -casing (brønn A-4, A-5, A-6, A-8, A-9 og A-11) og en seksjon for 13 3/8 -casing (brønn A-11) OBM bak 9 5/8'' casing (tonn) Mengde som sendes til land (tonn) Grønn Gul Rød Produkt Funksjon Miljø-klassifisering Baritt Vektmateriale Grønn 819 819 EDC 99 Baseolje Gul 409,5 409,5 Versapro P/S Emulgator Rød 24,57 23,00 1,57 Utgått HOCNF tidligere klassifisert som rødt* 9,83 9,83 Versavert Vis Viskositetsendrende kjemikalie Versatrol Fluid loss control Rød 16,38 16,38 Lime ph kontroll Grønn 16,38 16,38 CaCl2 Vektmateriale Grønn 16,38 16,38 SUM 851,76 432,50 27,78 * Utgått HOCNF tilgjengelig i NEMS Det vurderes at mengden for grønne og gule kjemikalier vil være dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldra. Det søkes tillatelse til å sirkulere ut totalt 27,78 tonn røde kjemikalier fra brønn til rigg i forbindelse med de permanente pluggeoperasjonene for de seks produksjonsbrønnene på Huldrafeltet. Ved utsirkulering av den oljebasert borevæske, vil alt samles på rigg og sendes til land for videre avfallsbehandling. Det er ikke planlagt utslipp av denne borevæsken. Miljøvurdering oljebasert borevæske (Versapro) Oljebaserte bore- og brønnvæsker vil under normal drift ikke slippes ut. Væskesystemet som er benyttet inneholder hovedsakelig kjemikalier i fargekategori grønn og gul, men har tre kjemikalier, Versatrol (hindre tapt sirkulasjon), Versavert Vis (viskositetsendrende) og Versapro P/A (emulgator) i rød miljøkategori. Brukt væske blir returnert til land for resirkulering eller destruksjon. Uhellsutslipp av de omsøkte væskene vil kunne kontaminere havbunnen eller flyte på overflaten. Uhell kan skade bunnfauna i det umiddelbare nærområdet, men produktene som inngår er lav-toksiske, og risiko for akutt giftighetseffekter for marint liv regnes som lav. Versavert Vis har utgått HOCNF, og var tidligere klassifisert 100 % rødt på miljø. Versavert Vis er en organoleire. Produktet er ikke akkumulerende, ikke giftig for marine orgnaismer og

Side 15 av 29 ikke biologisk nedbrytbart. Rød miljøfareklasse ihht OSPAR s kriterier. Kjemikaliet er fullstendig uløselig i vann og vil synke til bunns i brønner, tanker eller i det marine miljø. Mengde vannbasert borevæske bak 13 3/8'' casing (tonn) Utslipp av kjemikalier til sjø (tonn) Tabell 4.4 Oversikt over totale mengder vannbasert borevæsker, Glydrill, bak 13 3/8 - casing (A-4, A-5, A-6, A-8 og A-9) Produkt Funksjon Miljøklassifisering Grønn Gul M-I Barite Vektmateriale Grønn 234 234 KCl Brine Clay swelling inhibitor Grønn 485,55 485,55 Soda Ash ph-regulerende kjemikalie Grønn 1,17 1,17 Duotec NS Viskositetsendrende kjemikalie Grønn 2,34 2,34 Polypac ELV Tapt væske-kjemikalie Grønn 8,78 8,78 Glydril MC Clay swelling inhibitor Gul 26,33 26,33 SUM 731,84 26,33 Det er vurdert at de vannbaserte borevæskene bak 13 3/8 -casing vil være dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldra. Alle produktene i den vannbaserte borevæsken har gyldig miljøklassifisering (HOCNF), samt at mengden av utslipp av gule kjemikalier vil være godt innenfor rammen som er gitt på utslipp av gule bore- og brønnkjemikalier i Veslefrikk og Huldra tillatelsen. Det planlegges derfor å slippe ut den vannbaserte borevæsken bak 13 3/8 -casing. Miljøvurdering vannbasert borevæske (Glydrill) Glydrill vannbasert borevæske består i hovedsak av grønne PLONOR-kjemikalier, som har liten eller ingen påvirkning på miljøet. Glydril MC er gult produkt med lav miljøpåvirkning. Disse produktene anses å gi lav risiko for akutte giftighetseffekter for marint liv og bunnfaunaen i området. 4.6 Gamle væskevolum fra letebrønn 30/2-1 på Huldrafeltet Letebrønn 30/2-1 på Huldrafeltet ble boret så tidlig som i 1982 med et vannbasert borevæskesystem som ble benyttet på den tiden av nå Schlumberger avd. MI-SWACO. For kjemikalier som ikke har gyldig HOCNF, eller som er faset ut, argumenterer Statoil for miljøklassifisering i henhold til dagens produktnavn eller på basis av kjennskap til komponentinnhold og utdatert HOCNF. For kjemikalier med produktnavn som har tilhørende utdatert eller mangelfull HOCNF, har Statoil kontaktet leverandør for å verifisere produktnavn. Kjemikaliene er gitt i vedlegg B tabell 3. Det foreligger HOCNF-data for flere av produktene og for de øvrige er miljøevalueringer foretatt. 4.6.1 Berørte volum Brønnen ble forlatt i 1982 med vannbasert borevæske i 9 5/8" foringsrør (FR). Det er planlagt å bore ut sedimentert baritt og tre sementplugger (fra 982 1065 meter, 2115 2195 meter

Side 16 av 29 og 2818 2950 meter innvendig i 9 5/8" FR). Under denne boreoperasjonen vil den gamle væske bli sirkulert ut av brønnen ned til 3400m MD. Den gamle borevæske skal bli skilt ut og oppbevart seperat for transport til land som avfall. Berørt volum i 9 5/8" FR er 105 m3. Ringrommet mellom 9 5/8" FR og 13 3/8" FR ble i 1982 forlatt med vannbasert borevæske med egenvekt 1,82 sg. Ringrommet mellom 13 3/8" FR og 20" FR ble i 1982 forlatt med vannbasert borevæske med egenvekt 1,60 sg. Begge FR skal kuttes og ringrominnhold skal sirkuleres ut av brønn. Berørt volum er 73 m 3 bak 9 5/8" FR og 88 m 3 bak 13 3/8" FR. Totalt vil det sirkuleres ut 266 m 3 borevæske fra letebrønn 30/2-1. Miljøvurdering gamle borevæsker fra letebrønn Macobar er baritt og det samme som Barite (All grades) som har HOCNF og er i grønn miljøklasse. Magcogel er en xanthan-gele og tilsvarende som Duo-tec NS som har HOCNF og er i grønn miljøklasse. Spersene er et krom-lignosulfat og er svart på miljø i følge dagens regelverk. XP-20 inneholder også krom og er svart på miljø. Resinex er lignitt og er vurdert som grønn på miljø. Drispac er det samme som Drispac R/REG/SL som brukes i dag og er i grønn miljøklasse. SE-11 består av petroleum nafta og er vurdert til rød miljøklasse. Caustic soda har HOCNF og er i gul miljøklasse Gypsum er vanlig gips og tilsvarende produkter i dag med HOCNF er grønn på miljø. CMC H.V er det samme som CMC Polymer All grades og er grønn på miljø. CMC L.V er det samme som CMC Polymer All grades og er grønn på miljø. Lime har HOCNF i dag og er grønn på miljø Soda Ash har HOCNF i dag og er grønn på miljø. Sodium bicarbonate har HOCNF i dag og er grønn på miljø Mica har HOCNF og er grønn på miljø.

Side 17 av 29 Nutplug har utdatert HOCNF fra 2013. Den var klassifisert som grønn. 4.7 H 2 S-utvikling Væskene vil sendes til land som avfall såfremt det ikke oppstår sikkerhetsmessige problemer relatert til H 2 S-gass. Ved måling av forhøyede konsentrasjoner av H 2 S vil det med hensyn til sikkerhet for personell vurderes å sirkulere væskene ut til sjø i henhold til gjeldende styrende dokumentasjon. I henhold til regelverk skal ikke personell eksponeres for H 2 S-verdier i luft over 10 ppm. Det kan også utvikles ytterligere H 2 S under transport og ved mellomlagring av volumene. Det er, som oppgitt i vedlegg A, planlagt å ha H 2 S -fjerner i beredskap dersom det oppstår gassutvikling. Justering av ph samt bruk av H 2 S-fjerner vil også blir brukt i borevæsken som sirkuleres i brønnene, som forebyggende tiltak mot frigjøring av H 2 S fra væskevolumer. Sikkerhetsmessige og operasjonelle tiltak ved fare for H 2 S vil bli implementert ihht Statoils styrende dokumentasjon. Worst-case scenario for letebrønn 30/2-1 innebærer et utslipp av fullstendig væskevolum. Ved helsefare for personell vil denne muligheten vurderes som et alternativ for å gjenopprette sikkerheten og normalisere situasjonen på riggen. 4.8 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier 4.8.1 Sementkjemikalier Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering for brønnene på Huldra. I tillegg til å velge mest mulig miljøvennlige kjemikalier ut i fra de tekniske, operasjonelle krav som gjelder for de planlagte operasjonene, planlegges og utføres operasjonene med så lite forbruk av kjemikalier som teknisk og operasjonelt mulig. Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 4-5 % av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Forbruk og utslipp av sementkjemikalier for gjennomføring av pluggeoperasjonene vurderes som dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldrafeltet.

4.8.2 Beredskapskjemikalier Side 18 av 29 Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være høyt brønntrykk, tapt sirkulasjon i brønn, brønnkontroll-utfordringer, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene er ikke omsøkt. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg A, tabell A-1 og A-2. 4.8.3 Riggkjemikalier West Epsilon Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ansees som dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldrafeltet. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de riggkjemikaliene som BOP-væske BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). Komponentene i de BOP-produktene MEG og Pelagic GZ-18, er glykol i tillegg til miljøakseptable additiver. Begge er klassifisert som grønne på miljø, og vil være dekket av eksisterende rammetillatelse på Huldrafeltet. Forbrukt mengde BOP-væske går til lukket avløp på riggen West Epsilon, og vil ikke gå til utslipp. Vaske-/rensemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet som skal benyttes er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. West Epsilon bruker det gule vaskemidlet Microsit Polar, og vil være dekket i den eksisterende rammentillatelsen på utslipp av gule kjemikalier. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved plugging med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken. West Epsilon bruker det gule gjengefettet, Jet-Lube NCS 30, og vil være dekket i eksisterende rammetillatelse. 4.8.4 Riggkjemikalier Scarabeo 5 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ansees som dekket av eksisterende rammetillatelse på Veslefrikk og Huldrafeltet. Nedenfor følger en kort beskrivelse av riggkjemikaliene. BOP-væske BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). For Scarabeo 5 brukes Pelagic 50 BOP Fluid concentrate på BOP som står på havbunnen. Dette produktet er klassifisert som gult på miljø, og vil være dekket av

Side 19 av 29 eksisterende rammetillatelse på Huldrafeltet. Forbrukt mengde BOP-væske går til sjø siden Scarabeo 5 er en flyterigg og BOP står på havbunnen. Vaske-/rensemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet som skal benyttes er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. Scarabeo 5 bruker det gule vaskemidlet Microsit Polar, og vil være dekket i den eksisterende rammentillatelsen på utslipp av gule kjemikalier. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved plugging med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken. Scarabeo 5 bruker det gule gjengefettet, Jet-Lube NCS 30ECF, og vil være dekket i eksisterende rammetillatelse. 4.8.5 Wireline-kjemikalier Disse kjemikaliene ble omsøkt i tidligere søknad vedrørende intervensjonsoperasjoner for plugging på Huldra-produksjonsbrønnene. 4.8.6 Utslipp av oljeholdig vann og tørrbulk Drenasje- og kjemikalieholdig vann West Epsilon Drenasjevann fra rene områder på riggen West Epsilon vil bli rutet direkte til sjø. Alt drenasjevann fra forurensede områder vil renses via Halliburton BSS-enhet på West Epsilon før utslipp til sjø eller sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Drenasje- og kjemikalieholdig vann Scarabeo 5 Drenasjevann fra rene områder på riggen Scarabeo 5 vil bli rutet direkte til sjø. Alt drenasjevann fra forurensede områder vil renses via RENA drenasjevannrenseanlegg på Scarabeo 5 før utslipp til sjø eller sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom utluftingsline. Linene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement og utgjør ca. 2 % av totalt forbruk. Dette vil gjelde for begge riggene, West Epsilon og Scarabeo 5. Tørrbulk er vurdert til å ha miljøklassifisering grønn (PLONOR), og vurderes å være dekket av eksisterende rammetillatelse.

Side 20 av 29 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Generelt Utslipp til luft vil hovedsakelig være forbrent diesel fra mobil rigg ved gjennomføring av aktivitet. 5.2 Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering til pluggeoperasjonen er estimert til ca.18 m 3 per døgn for jack-up riggen West Epsilon, og til ca. 29 m3 per døgn for den mobile riggen Scarabeo 5. Det er estimert at den planlagte aktiviteten fra West Epsilon vil ha en varighet på 320 døgn, mens for Scarabeo 5 estimeres det at aktiviteten vil vare i 43 døgn. Standard faktorer fra Norsk Olje- og Gass er benyttet for å estimere utslippene av klimagasser som er gitt i Tabell 4.1. Det benyttes en standard dieseltetthet på 0,855 tonn/m 3. Tabell 5.2 -Estimert utslipp til luft for de planlagte operasjonene Motor Diesel mengde (tonn) Faktor (tonn/ tonn) CO 2 NO x nmvoc SO x Utslipp (tonn) Faktor (tonn/ tonn) Utslipp (tonn) Faktor (tonn/ tonn) Utslipp (tonn) Faktor (tonn/ tonn) Utslipp (tonn) West Epsilon, totalt (tonn) 4925 3,17 15612 0,07 345 0,005 24,6 0,0028 13,8 Scarabeo 5, totalt (tonn) 1247 3,17 3953 0,07 87 0,005 6,2 0,0028 3,5 Mobilt fartøy* 385 3,17 1220 0,07 27 0,005 1,9 0,0028 1,1 Total mengde boreperioden 6557 20785 459 32,7 18,4 (tonn) * Det vil benyttes et mobilt fartøy ved trekking av konduktere etter at permanent pluggeoperasjonene er utført. Dette fartøyet skal fjerne alle sju konduktere fra feltet (seks produksjonsbrønner + en letebrønn). Estimerer at dette vil ta ca. 30 dager etter at West Epsilon forlater feltet, og at fartøyet har et forbruk på 15 m3 per døgn. 5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.