Møte # 23 i CEN Workshop on Learning Technology, 16. og 17. juni 2005

Like dokumenter
Internasjonal standardisering. Erlend Øverby

Endrer standarder til spesifikasjoner fra ikke-iso organisasjoner. Tar opp Language capabilities? KvalitetsCWA-ene.

Notater fra CEN/ISSS Workshop on Learn Technologies møte i Berlin 4. og 5. april 2005

Paris WS-LT

Hva skjer internasjonalt?

Nasjonale aktiviteter. Oslo,

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge

Standarder med relevans til skytjenester

Geomatikkdagene 2018 Stavanger

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Rapport fra kvartalsmøte i IMS

Europeisk standardiseringsprosjekt CEN/TC 461 Public Procurement

Ledende land: Norge. Stockholm 25.november Formann Even Myhre

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Veikart Standardiseringsrådet

Orientering om E-ARK4ALL. Et pågående delprosjekt av CEF earchiving buildingblock

standardiseringsprosjekter

Standard Norge og standardisering innen helse Temamøte

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

IoT standardiseringsarbeid i ISO/IEC

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

ISO standard for vurderingssprosesser

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Trondheim, SEMINAR: TA GREP OM ENERGIEN MED NS-EN ISO 50001:2018

Hvor går veien videre nasjonalt Standard Morgen

«Standard for begrepsbeskrivelser»

EG-leder konferanse 2017

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett

Lukkede pasientgrupper på sosiale medier en utfordring for personvernet. Hvor er løsningene?

Starship SOSI versjon 5?

estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning

Endringer i revidert ISO 50001

EHF Faktura 3.0 og nytt europeisk standardformat

Standard for beskrivelse av datakataloger og datasett

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser

Web Service Registry

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Interessentforum for e-handel - EXEP

SOSI standard - versjon Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

Standardisering stillas

Praktisk bevaringsmetodikk - prosesser, rutiner, metoder, verktøy. v/sigve Espeland

ISO standardisering for leveranser av informasjon. BIM => En måte å tenke på. TEMA - Informasjon

Monitoring water sources.

Internasjonal standardisering GIS-BIM

Mobilitet / godkjenning

Elektronisk fakturering mellom bedrifter

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST>

Hva kan vi lære av andre som omse0er forskning 3l nye (undervisnings)tjenester?

Stillasdagene Norsk Standard for stillas

God praksis på personalutvikling i TTO/KA. Presentasjon FORNY Seminar Sommaroy

Workshop NGIS-API Risikovurderinger

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

Bruk av standarder og verktøy innen elæring

Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen

From a table based Feature Catalogue to GML Application schemas

CORBA Component Model (CCM)

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Internasjonale standarder - Rammeverk for felles informasjonsmodeller

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

av 10. oktober 2008 Sertifikat for godkjent frigivelse EASA-skjema 1

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger. Møte i Standardiseringsrådet

Standarder. grunnlag for vekst og utvikling, 5. juni Erik Winther, Direktør markeds- og forretningsutvikling

Distributed object architecture

Hva er en harmonisert standard?

GeWare: A data warehouse for gene expression analysis

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Internasjonalisering og standardisering. Ingvild Gisken Mathisen

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE

NORSI Kappe workshop - introduction

KIS - Ekspertseminar om BankID

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

ORIGO. Robert Engels. Hvordan plassere oss for fremtiden - endrede krav til interne systemer for å imøtekomme fremtidens behov

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Håvard Strøm Senior Technical Consultant

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Standarder og universell utforming

Arbeidet i en working group. Charlotte Grøntved

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

TEMA. Bakgrunnen for opprettelse av komiteen SN/K 161 Brannbil. Litt om Standard Norge og kommiteen. Hvorfor en Norsk standard for brannbiler?

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED!

Hvorfor er standardisering så viktig for å lykkes med innovasjon?

Aktivitetsrapport 2005

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend Webdesign 17. januar Monica Strand

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Standardiseringsarbeidet

Norsk LOM-profil NORLOM. Versjon 1.1

Transkript:

Møte # 23 i CEN Workshop on Learning Technology, 16. og 17. juni 2005 Møtenotater ved Knut Lindelien Deltakelse og ledelse Møtet ble holdt hos den franske standardiseringsorganisasjonen, AFNOR, i Paris. Det var vel omtrent 30 deltakere. Mange har sine egne prosjekter, noen representerer andre organisasjoner innen elæring og mange har lang erfaring med arbeidet med elæring i skole-, universitet-, firma- eller myndighetssammenheng. Læringsteknologikomiteen har arbeidet så lenge at formann og nestformannsoppgavene, som har vært hos Mike Collett, UK og Frans van Assche, BE, har vært på ny utlysning blant medlemmene. Det var ingen ny kandidater. Begge har sagt seg villige til å fortsette. Dermed har vi en fortsatt erfaren ledelse. Nye arbeidsoppgaver sendt Kommisjonen To er oversendt. De består av innholdsbeskrivelse og økonomisk overslag. Det tar sin tid i Kommisjonen. En vil i alle fall ikke se noen start før i oktober. Problemet er også her mangel på ressurser i en av komiteene som skal vurdere dette i Kommisjonen. Kan håpe på oppstart omtrent som planlagt 1. oktober. Hjelp til å lage elæringsanvendelser Noen ganger får en følelse av at workshopen er noe vel universitetsorientert. I arbeidet med å presentere ideer, som mer vitenskaplige artikler, papers, som forsøker å gi råd for eksempel om bruk av applikasjonsprofiler ser en at alt ikke er på plass. Her kan flere hjelpe til med å få bestemme hvilke valg som bør gjøres. Det er mer forsøk på å få satt noen regler for hvordan en kan finne fram til et sett av måter å løse de problemene en har på ved å gjøre utvalg blant alle muligheter. Nettopp drøftingen av hvordan dette bør gjøres er interessant. Dermed blir drøftingen av et paper en oppgave flere bør kunne beskjeftige seg med enn de opprinnelige ganske universitets- og forskningsorienterte forfatterne. Workshopen har nå et paper for drøfting, Guidelines and support for building Applications in elearning, (Veiledning og støtte for å gjøre anvendelser og anvendelsesprofiler i elæring). Dette ble presentert av Erik Duval og de øvrige forfatterne av dokumentet Marc van Collie og Neil Smith. Dette er et første utkast til et dokument og forfatterne ber om hjelp til å fylle store hull i framstillinga. En ønsker også sterke, gode og klare eksempler og vil gjerne ha slike. Det vil legges opp til muligheter for å gi kommentarer. Dokumentet drøfter ganske inngående hva profiler er. Bare det kan være opplysende. Det synes som om arbeidet kan styrke noe av arbeidet som er gjort i andre sammenhenger. Et eksempel er API-bygging på bakgrunn av IS 10303, eller STEP-standarden. Her har en en rekke API-er for skip, piping, geometri osv, osv. Ideen er å få dokumentet ferdig før oktobermøtet i workshopen, men en vil ha et utkast til kommentar ute i juli. Tilgjengelig programvare

Hvilke programvare er tilgjengelig i forhold til Open Source-prinsippene? Her har en undersøkt ulike plattformer, som UDDI og ebxml. En kom til at en ville ha større muligheter ved å benytte ebxml. Med en Java API for ebxml skulle en visst stadig holde seg innenfor Open Source-betingelsene. Oppgaven er å få til et register som bare er et register. Drøftingene går på hvordan en skal fylle inn i registeret, hvordan en skal varsle om endringer osv. Sett fra mitt ståsted ser det ut som om det er ganske langt fram til noe register i operativ bruk. Om noen har innspill så er prosjektlederen rob.tice@k-int.com Teknisk komité Formannen har sendt ut et dokument for å drøfte muligheten for en teknisk komité. Dette er rettet til CEN ISSS-Forum 21. juni. Kravet om overgang viser antakeligvis at nå begynner området å bli ganske modent. Den store forskjellen er avstemning ved nasjonale organisasjoner. En annen hovedforskjell er at en EN skal gjøres til nasjonal standard, mens en teknisk rapport eller spesifikasjon ikke må gjøres nasjonalt. Noen av landene har problemer med at en ikke skal gjøre parallelt arbeid i forhold til pågående internasjonalt arbeid. Det finnes opplagte europeiske arbeidsoppgaver i dag, som europeisk curriculum. En må også se på problemene en har med at CWAer skal behandles etter tre år. I tillegg er det viktig om en kan internasjonalisere nasjonale standarder i Europa, særlig om ISO ikke er hurtig nok, eller får en for vid ramme. Hovedfordelen er at dokumenter kan få større betydning, at konflikterende nasjonale standarder skal trekkes, at vi får nye deltakere og at standardiseringen får mer respekt på internasjonalt nivå. Et problem er at standarder koster noe, mens CWAer er frie for brukerne, i alle fall fra denne komiteen. Bør foreslå at riktige versjoner foreligger gratis (?). Det foreslås change-over-periode på to til tre møter. Finansiering er nødvendig for å holde et sekretariat og fortsette med pågående arbeidsoppgaver og foreslår en teknisk komité, ber om innspill/støtte fra nasjonale organisasjoner. Samarbeidende organisasjoner (liaison-organisasjoner) ISO/IEC JTC1 SC36 IT for Learning, Education and Training (Rolf Lindner, DE) Få medlemmer og mange er inaktive. Dermed er det vanskelig å få nok oppslutning om arbeidsområder. Det er det samme problemet med output fra komiteen. Noen nye dokumenter har tilkommet etter siste rapport ble avgitt i Berlin for vel to måneder siden. Det har ikke vært SC 36 møter siden. Tre aktiviteter ser greie ut; deltakeridentifikasjon, profiler på rettighetsidentifikasjon og kvalitetsstandarder. Så finnes det noen helt ny arbeidsområder, mens alt det andre det arbeides med (hele WG2) er på risk og noe er allerede lukket. Strategi ad hoc-gruppa skulle bøte på denne vanskelige situasjonen. Hovedrisikoen er at nasjonale medlemmer kan trekke seg fordi en ikke har nok tiltro til at komiteen gir resultater og at de reelle interessentene (stakeholders) ikke finner grunn til deltakelse. Storbritannia og Korea drøfter fortsatt hvem som skal ta på seg sekretariatsoppgavene for komiteen. Culture, Language & Human-Functioning Activities er nå det offisielle navnet på WG7. Denne arbeidsgruppa ledes av Erlend Øverby, NO.

Strategi ad hoc gruppen ble presentert av Patrick Towell som leder denne gruppa. Den skal se på hva som er strategisk feil. Gruppen gjorde en foreløpig rapport i mars, arbeider med en ny rapport og skal legge fram endringsforslag til møte i september. Det er interessant hvordan arbeidet kan gjøres og samarbeidet kan være mellom JTC 1 komiteen og den nye TCen (technical committee) under CEN. Strategi ad hoc er nok den mest aktive SC36 gruppen. Det en må se på er hva visjonen er. Hva bidrar en med? Hvordan kjennes en igjen internasjonalt? Vil regjeringer og lignende være villige til å referere standarder fra SC36? Vi kan ikke godta at noen får bestemme over kultur, språk mv. i vår utdanning. SC36 har en mulighet til å levere til nasjonale og overnasjonale policyinitiativer. Nøkkelen til suksess er kontakt med stakeholders. En slags delegert ansvarsoppgave til nasjonale organisasjoner og speilkomiteer som må være klare til å representere sine nasjonale stakeholders. Road-map /Veikart er viktig for å se hva det er en arbeider med i komiteen, og forhold mellom disse. En bør også holde seg til standardisering og la andre bedrive forskning og utredning om emner. Dette har vel særlig adresse til en del av arbeidet i WG2 som er sterkt orientert mot å ta arbeid helt fra grunnen og gjøre det til standarder, en dag. Det kan sikkert være interessant, men har vel ikke akkurat vist seg som en god metode for å få fram standarder i rett tid og på rett nivå? Standardiseringsarbeidet bør være attraktivt nok til å tiltrekke seg stakeholders og nasjonale organisasjoner må arbeide for å få fram deltakere og ha ressurser å sette i arbeidet. Viktig at en har arbeidsprogramadministrasjon og ledelse. Det er ikke sikkert at alle tar like seriøst på dette for tiden. Ad hoc gruppen har også sett på hvordan en kan benytte WSIS (World Summit on the Information Society) i Tunis 16. og 19. november, og parallellaktiviteter, KRAM, med SC36 og AUF, i Tunisia i Tunis den 14. og 15. november Her hadde vi en interessant diskusjon på hvordan samarbeidet mellom CEN WS-LT og ISO/IEC JTC 1/SC36 kan være. Skal en bruke Vienna agreement å ha parallell voting, ha lead for arbeid i en av komiteene eller skal en mer arbeide for at arbeid som er modent i Europa, har en spesifikasjon, har minst en implementasjon, har eksistert i seks måneder og ikke står foran endring på minst et år skal fast-trackes inn i SC36 (forslaget fra UK mirror group). IEEE Learning Technology Standards Committee LTSC (Robby Robson, US) Ny webside: www.ieeeltsc.org Har en lang liste over standarder som er godkjent av standardakkrediteringen til IEEE. Ganske mange som er i arbeid og som snart er ferdige. Eks XML binding to CMI Data Modell, L,E & T Requirements for a Digital Rights Expression Language (til avstemming). Resource Aggregation Model for L, E & T (tidlig stadium) Reusable Competency Definitions (fra en IMS-spesifikasjon, som igjen kom fra IEEE) Noe av arbeidene blir nå sendt til CEN WS-LT for å se på muligheten for kommentarer. Oppdateringer:

- Metadata flyttes mot semantisk web perspektiv (samarbeider med DCMI) - SCORM 2004 og framtidig ADL arbeid basert på frivillig konsensus arbeid - Ny webside - Fellesaktiviteter med simulerings og spilleksperter - Har endret prisstruktur fra ca 200 USD per år til 25 USD. Komiteen samarbeider med svært mange andre komiteer. Arbeidet har fem prinsipper for standardiseringen sin: åpenhet, konsensus, balanse, due prosess og right to appeal. Fire arbeidsgrupper; LOM, CMI, DREL, Re-usable Competency Definitions Da det var en viss uklarhet på hva som er fast-tracking, hva som er parallelt arbeid osv., holdt også Robson en innledning om politikken IEEE har på bruk av fast-tracking. Det viktigste er vel kan hende at arbeidet med godkjenning av ferdig arbeid kan gjøres hurtigere enn om en skal starte alt fra grunnen. ARIADNE ved Erik Duval, BE Er et program som har ulike prosjekter. Fortsatt har en mange repositorier i produksjon. GLOBE som en interrelatert mekanisme for reprositorier. En annen ting en ser på er å integrere repositorier i andre mekanismer som power-point, black-bords osv. Dette kan en se på Ariadne websiden. Presentasjoner/demonstrasjoner på alt-i-lab, multimediakonferanse, Cambridge-arrangement, AI i utdanning-konferanse osv. Er en virkelig interessert i arbeidet, kan en få det her, sier Duval. Merkverdig nok, når vi nå faktisk er her, nå. Google LOMI-seminars (learning Object, Metadata and Interoperability), så ser en hvordan de har lagt opp til seminarer som en kan delta på over nettet. Interessert i å få bygd opp en liste over de viktigste arbeider på LOMI, så får en tilbake en fullstendig liste (i hovedsak slik at den bygges opp for PhD-studenter. IMS ved Lorna M. Campbell, UK Arbeider med en strategisk planlegging hvor de ser seg sjøl som en industrileder for arbeidet for å lage og vedlikeholde dokumenter. Vil få ny leder. Ikke så mye endring siden Berlin-rapporten. 15 spesifikasjoner. Eksisterende arbeidsgrupper; 1) Content packaging, 2) General Web Services, 3) Meta-data, 4) eportfolio, 5) Tools Interoperability Group og 6) Implementation Committee Skal ha alt-i-lab, som er IMS årlige møte, i Sheffield, uken 20. 24. juni. Europeisk modell for lærendes kompetanse (learner competencies) Cleo Sgouropoulou, GR Er ferdig med dette prosjektet. Vil vise hva hun la vekt på og ha noen hovedpoenger i prosjektet. Har vært på høring, og er som sådan ferdig. Dokumentet er nå på kort høring og vil vel være ferdig som CWA i midten av juli.

Dette er et godt eksempel på at workshop-agreements kan virke som innspill til internasjonal standardisering eller spesifikasjonsutforming. Samtidig er det også en oversiktsframstilling av området kompetansekartlegging. Noe av det som pekes på, benyttes for å få fram et europeisk kompetansepass. Cleo har deltatt i flere workshops i CEN med HR og ICT-Skills og slikt som tema, arbeid i CEDEFOP og sammenligning av kunnskaper for å få fram bakgrunn for den kompetanse en har i Kommisjonen og EU ellers og hun har hatt samarbeid med IMS og IEEE. Rapporten har resultert i at noe av arbeidet er tatt opp til standardisering i IEEE. Også SC36 har tatt opp noe av arbeidet i sitt arbeid under WG3 (Participant Performance Information) Det er mange profiler, sier Cleo, ikke minst under Europass information systems. Dette bør en se på i forhold til de politiske målene og være forberedt på å levere tekniske spesifikasjoner og/eller standarder som står for utfylling av det tekniske grunnlaget for alle tilbydere av kompetansetjenester. System for sertifisering av dette gis i CIRIUS, se www.ciriusonline.dk. Harmonisering av vokabularer ved Franz van Assche VODEX. Presenterte arbeid siden forrige presentasjon i Berlin. Her er det antakeligvis best å gå til presentasjonsdokumentet. Siste endringer - Datatyper definert - SetOfLongString DateTime - Vocabulary Term - MediaDescriber - CharacterString Size as `0..* (100)` Improve the writing of the constraints Introduction of more characteristics of languages used (unique/not unique) - Finally decided to allow - Multiple Identifiers - Multiple Languages - Introduction of qualifier, history note, source - Rework of scope note - Use of a `Value Space Identifier` in the source scheme - Improvement of descriptions - Rework the binding for a vocabulary - Introduction of a conceptual model and binding.. - - Example Mapping

- - school NE compulsory education - - school NE special education - - training NE Levels of harmonization (Chapter 5) - Extensions - Mottatt kommentarer og spørsmål fra 5 til 6 personer. Alle kan håndteres. Et er navnet VODEX Lett å forveksle med FEDEX, men det må være V og X, DOVX (definition of vocabulary exchange sier Mike Collett). Planen er å gjøre dette ferdig i løpet av midten av juli. Skal importere noen tesaurer, CEDEFOP, Catalansk osv. Siden Berlin har det også kommet et arbeid fra den amerikanske standardiseringsorganisasjonen NISO (www.niso.org) om kontroll for enspråklige vokabularer. Sender ut draftet nå. Kommentarer inn i løpet av juni. Ny utgave for godkjenning per 15. juli.