ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER

ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER

Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO Telefon: 22 05 48 15 Telefaks: 22 17 65 85 E-post: postnbk@bygdekvinnelaget.no Hjemmeside: www.bygdekvinnelaget.no Utgitt: September 2002 Illustrasjoner forside og side 1, 14, 17, 23, 28, 53, 69 og 72: Ragnhild G. Steineger Illustrasjoner side 9, 47, 68 og 80: Lene Kirkegaard Illustrasjon på bakside: Eli Tangen Eggum Produksjon: www.kursiv.no

ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G

Forord Håndboka for Norges Bygdekvinnelag (NBK) er laget for tillitsvalgte i organisasjonen og spesielt med tanke på lokallagene. Boka tar blant annet for seg hvordan NBK er bygd opp og beskriver ansvarsområder og arbeidsmåter. Håndboka må sees i tilknytning til annet materiell fra NBK, for eksempel årsmelding, arbeidsplan, strategidokument, brosjyremateriell og rundskriv. Den første håndboka i NBK ble gitt ut i 1929. Håndboka er godkjent for studiering. Bak i boka finnes opplegg for en studiering og spørsmål til diskusjon. Her finnes også spørsmål til strategidokumentet som er en del av studieringopplegget. Få med deg andre i laget, les, diskuter og praktiser kunnskapene i lokallaget ditt! Selvsagt kan du også lese håndboka som ei vanlig bok. Norges Bygdekvinnelag vil arbeide videre i tråd med formålsparagrafen, vedtekter og strategidokument. Vi vil ta opp nye og aktuelle saker som melder seg og fortsette arbeidet for organisasjonens velkjente merkesaker. Dette vil skje gjennom faste utvalg, i styret og sekretariatet i NBK. Likevel er det hvert enkelt lokallag og du som enkeltmedlem som danner grunnlaget og er den bærende kraft i organisasjonen. Det er dere som bidrar til å gi organisasjonen liv, vekst og økt handlekraft. Tanken er at håndboka skal gi innsikt og kunnskap om organisasjonen, og at den vil gi inspirasjon, tiltakslyst og engasjement for frivillig arbeid framover. Lykke til med håndboka! Oslo, september 2002 Norges Bygdekvinnelag 3

Innhold FORORD 3 1 HISTORIKK 8 1.1 Begynnelsen 8 1.2 Selvstendig organisasjon 9 1.3 Oppgavene 10 1.4 Arbeidsform 13 1.5 Enkelte faste utvalg og fond 13 2 OM NORGES BYGDEKVINNELAG 15 2.1 NBKs mål 15 2.2 Generelt 15 2.3 Hvordan NBK er bygd opp 16 3 KVINNER 17 4 VI STIFTER ET BONDE- ELLER BYGDEKVINNELAG 20 4 5 LOKALLAGENE 22 5.1 Generelt 22 5.2 Styrets oppgaver 23 5.3 Lederen 24 5.4 Nestlederen 24 5.5 Sekretæren 24 5.6 Kassereren 24 5.7 Studielederen 25 5.8 Styremedlemmer 25 5.9 Utvalg/komiteer/nemnder 25 5.10 Representasjon og mandat 27

5.11 Hvordan være aktive - NBK i farta på bygda 27 5.12 Medlemsverving - Rekruttering 28 5.13 Protokoll 28 5.14 Regler for protokollføring 28 5.15 Saksbehandling 29 5.16 Årsmelding 30 5.17 Regnskap 30 5.18 Budsjett 31 5.19 Kontingent i NBK 31 5.20 Arbeidsplan 31 5.21 Arkiv 32 5.22 Retningslinjer for navnebytte i lokallagene 32 5.23 Sammenslåing/oppløsning av lag 33 5.24 Økonomisk støtte 33 6 FYLKESLAGENE 34 6.1 Generelt 34 6.2 Arbeidsoppgaver 34 6.3 Styrets oppgaver 35 6.4 Lederen 35 6.5 Nestlederen 36 6.6 Sekretæren 36 6.7 Kassereren 36 6.8 Studielederen 37 6.9 Styremedlemmer 37 6.10 Utvalg/komiteer/nemnder 37 6.11 Representasjon og mandat 37 6.12 Medlemsverving - Rekruttering 37 6.13 Protokoll 37 6.14 Regler for protokollføring 38 6.15 Saksbehandling 38 6.16 Årsmelding 38 6.17 Innhold i årsmelding 38 6.18 Regnskap 39 6.19 Budsjett 39 6.20 Kontingent i NBK 39 6.21 Arbeidsplan 39 6.22 Arkiv 39 6.23 Møter/kurs i regi av fylkeslagene 39 6.24 Økonomisk støtte 40 5

7 HOVEDORGANISASJONEN 41 7.1 Generelt 41 7.2 Arbeidsoppgaver 41 7.3 Styrets oppgaver 41 7.4 Lederen 42 7.5 Nestlederen 42 7.6 Styremedlemmer 42 7.7 NBKs faste utvalg 43 7.8 Medlemsverving 43 7.9 Årsmelding 43 7.10 Regnskap 43 7.11 Budsjett 43 7.12 Kontingent 43 7.13 Arbeidsplan 43 7.14 NBK-nytt 43 7.15 NBKs hjemmeside 44 7.16 Sekretariatet 44 8 RETNINGSLINJER 45 8.1 Retningslinjer for tildeling av ærestegn og diplom for lands- og fylkesplan (gull- og sølvmerke) 45 8.2 Retningslinjer for ærestegn på lokalplan (diplom) 45 8.3 Retningslinjer for utdeling av hustavle med nål på lokal- og fylkesplan 45 8.4 Retningslinjer for valgnemnda i Norges Bygdekvinnelag 45 9 BONDEKVINNENES HJELPEFOND 46 9.1 Generelt 46 9.2 Hvordan støtte Hjelpefondet 46 9.3 Hvem får støtte fra fondet og hvordan 46 6 10 MØTER 48 10.1 Generelt 48 10.2 Årsmøte 48 10.3 Styremøte 49 10.4 Medlemsmøte 50 10.5 Åpent eller lukket møte 51 10.6 Møte i de fem faste utvalgene 51 10.7 Programformer 51 10.8 Tale 54

10.9 Diskusjon og diskusjonsteknikk 55 10.10 Tekniske hjelpemidler 56 10.11 Møteleder og møteledelse 58 11 VOTERING/VALGKOMITÉ/VALG 60 11.1 Voteringsuttrykk 60 11.2 Voteringsrekkefølge 61 11.3 Valgkomité 62 11.4 Valg 63 12 INFORMASJON OG PR 65 12.1 Generelt 65 12.2 Kontakt med media 67 13 STUDIEARBEID OG KURS 69 13.1 Studiearbeid 69 13.2 Kurs 71 14 STUDIEPLAN 72 15 OPPGAVER TIL DISKUSJON 75 15.1 Organisasjonshåndbok 75 15.2 Strategidokument 77 16 SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER 79 17 FYLKESLAGENES STIFTELSE 80 18 MILEPÆLER I NBKS HISTORIE 81 7

1 Historikk 1.1 Begynnelsen Det begynte i 1917. Bondekvinner i Spjelkavik på Sunnmøre slo seg sammen og dannet det aller første lokallaget av det som skulle bli Norges Bondekvinnelag. Hovedoppgaven var klar. De skulle støtte Norsk Landmandsforbund og få bøndenes og bygdas mann, Rasmus Langeland, inn på Tinget. To år etter var målet nådd, men laget hadde forlengst tatt på seg flere oppgaver. De arrangerte skogplanting, basarer, koke- og bakekurs. De samlet inn penger til folkebad, og inviterte til bygdefest med foredrag om tannstell og ga tannbørster til alle skolebarna. De arbeidet med bunadspørsmål og holdt kurs i plantefarging, spinning og veving. Bakgrunnen for dannelsen av kvinnelag var ønsket om å få kvinnene med i det økonomiske og kulturelle reisingsarbeidet som bøndene hadde tatt opp etter dannelsen av Norsk Landmandsforbund i 1896. I årene rundt århundreskiftet hadde kvinnene fått lovfestet rett til deltakelse i samfunnslivet på flere områder: Begrenset stemmerett og valgbarhet til kommunestyrer i 1901, alminnelig kommunal stemmerett i 1910 og alminnelig statsborgerlig stemmerett i 1913. Den første kvinnen kom på Tinget i 1911. Året etter fikk kvinner adgang til embeter unntatt de geistlige, militære, diplomatiske og statsrådsembeter. Ny ekteskapslov i 1888 gjorde den gifte kvinne myndig, og i 1920 ble I Kvinder være eders Mænd underdanige tatt ut av vielsesritualet. 8 I åra som kom ble det gjort flere famlende forsøk på å stifte lokale bondekvinnelag. I 1921 ble Skjeberg Kvinnelag av Norsk Landmandsforbund dannet etter et foredrag av Elias Wiee. Han var en ivrig forkjemper for å få kvinnene med i bondeorganisasjonen. For å få fart på arbeidet med å få kvinnene med, satte arbeidsutvalget i Norges Bondelag (NB) i 1925

ned den første kvinnelagsnemnda med Olga Bjoner som formann. I forordet til den første håndboka i 1929 skrev statsråd Johan E. Mellbye: Jeg har jo så ofte fremholdt at vi aldri kan tenke oss en bondeorganisasjon med de langsiktige mål for øie uten at bondekvinnene er med i dette arbeidet. Det er jo det særegne og lykkelige ved bondehjemmene, og det som gir disse sin store og nasjonale betydning, at her arbeider far og mor og barn sammen på samme arbeidsplass og mot samme mål. Og derfor vil også en bondeorganisasjon uten kvinnenes hjelp og innsats aldri helt makte sin store oppgave. Historikk Det var stor oppslutning om bondekvinnelagsarbeidet før krigen, og ved krigsutbruddet var 486 lokallag i arbeid. I krigsårene 1940-1945 ble arbeidet i bondekvinnelagene lagt ned, samtidig med at Norges Bondelag innstilte sin virksomhet. Etter krigen ble mange av de gamle lagene raskt organisert på nytt, og nye lag og medlemmer kom til. Det var rik grobunn for organisasjonsarbeid. 1.2 Selvstendig organisasjon På møtet i Norges Bondelags landsstyre i Trondheim i 1946 ble det vedtatt at Norges Bondekvinnelag skulle være en selvstendig organisasjon i nær tilknytning til Norges Bondelag. Som en følge av dette ble egne lover for NBK utarbeidet og vedtatt på utsendingsmøtet i november 1946. Det første representantskapsmøte etter vedtaket om de nye lovene ble holdt i Bergen i november 1947. Senere er det en rekke ganger foretatt mindre endringer i vedtektene. På NBKs årsmøte i 2002 ble det vedtatt å endre navnet til bygdekvinnelag både på hovedorganisasjonen og fylkeslagene. Tilknytningen til Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag (NBU) er markert ved gjensidig styrerepresentasjon på alle plan i organisasjonen.

Historikk Norges Bygdekvinnelag har fylkeslag i alle fylker utenom Oslo. Sist ute med eget fylkeslag var Finnmark i 1978, etter at det første lokallaget der ble stiftet i 1976. Tallet på medlemmer i NBK er i 2002 ca 17.000 fordelt på 628 lag. 1.3 Oppgavene Fra starten var hovedoppgaven til bondekvinnelagene å samle inn penger til Norsk Landmandsforbunds politiske kamp. Men ettersom bøndene lyktes i kampen og fikk 17 menn på Tinget i 1921, kastet kvinnene seg ut i andre oppgaver. Saker knyttet til familie og hjem og bondekonas arbeidsforhold dominerte. I 1946 ble det sendt en protest mot proposisjonen angående Barnetrygden. NBK påpekte det urettferdige i at bare lønnsmottakere skulle nyte godt av trygden. Det ble påpekt at det måtte finnes en ordning hvor alle familier med barn ble tilgodesett, en barnetrygd som omfattet hele folket. Som kjent ble saken om barnetrygd senere lykkelig løst. NBK tok fra starten av opp bondekonas arbeidsforhold. Andelsvaskerier var det aller første. Deretter gjaldt det å få funksjonelle kjøkkenløsninger. Alt 7. november 1946 ble rasjonaliseringsutvalget oppnevnt. Arkitekt Ingeborg Krafft var formann inntil hun ble boligkonsulent i NBK. Det ble blant annet laget flere typer modellkjøkken som ble utstilt på forskjellige steder i landet. Alle tekniske hjelpemidler ble utstilt etter hvert som de kom på markedet. Ønskehuset i to modeller, med interiør og eksteriør, gikk rundt i hele Norge. Boligkonsulenten utarbeidet videre blant annet kjøkkentegninger som NBK solgte, samt standardtegninger til typehus. Hagearkitekt Karen Reistad (kirkegårdskonsulent) utarbeidet et foredrag illustrert med plansjer om Hagen på landsbygda. Sammen med henne ble prosjektet Bedre kirkegårdskultur også utarbeidet. I 1947 ansatte NBK to husstellærere som reiste rundt i lagene med opplysningsforedrag og demonstrasjoner. 10 NBK gikk sterkt inn for innsamling og registrering av gamle tekstiler. Interessen for å samle og stille ut begynte utover i enkelte bygder, og den første utstillingen fant sted i Oppland fylke. Virksomheten økte år for år, og sommeren 1952 arrangerte Norges Bondekvinnelag en landsutstilling

av gamle tekstiler i Kunstnernes Hus i Oslo under Norges Bondelags landsmøte i hovedstaden. Alle fylker var representert. Selve registreringen av tekstilene foregikk i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Historikk Da Folketrygden kom i 1967, fikk alle rett til sykepenger, barselspenger og pensjon med inntekt som beregningsgrunnlag. Men for den annen part i felles næring, som nesten overalt i landbruksnæringa var kvinnen, satte skatteloven en begrensing. Dette var et tak på hva den annen part kunne ta ut i inntekt. Med kamp for rettferdighet klarte en i løpet av de 20 første årene å heve taket fra kr 12.000 til 40.000. Endelig i 1987 kunne bondekvinner på lik linje med andre yrkesaktive kvinner ta ut sin andel av inntekten og dermed få den som beregningsgrunnlag for sykepenger med mer. Det ble brukt mye tid og krefter på denne saken og den fortsatte i ettertid. En forsøkte å rette opp den urett bondekvinnene hadde lidd gjennom 20 år ved å gjøre krav på pensjonspoeng. På grunn av den gamle skatteloven var bondekvinnene dømt til å bli minstepensjonister. Mot slutten av 1990-tallet slo retten fast at skattelovens bestemmelse om et tak på den inntekten som den annen ektefelle i felles bedrift kunne tjene, var i strid med likestillingsloven. NBK har arbeidet videre med å få til en ordning som kunne gi de som hadde blitt rammet av denne lovbestemmelsen en mulighet til å få en frivillig omfordeling av pensjonsgivende inntekt fra felles bedrift for perioden 1967-1986. Saken ligger nå i Sosial- og helsedepartementet som skal fremme forslag om dette. Forslaget om adgang til omfordeling er dermed ikke vedtatt og krever fortsatt oppfølging av NBK. Skulle det fattes et vedtak i positiv retning, betyr det en klar oppreisning for de som ble rammet av skattebestemmelsene tidligere. Midt på 1970-tallet gikk NBK i bresjen for å gi kvinnene rett til å stemme og stå i produsentregistrene i bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner. I 1988 gjorde Produsentregisteret de nødvendige endringer slik at to navn kunne registreres på ett produsentnummer. Bygdenes ve og vel har ligget bondekvinnene på hjertet helt fra de første lokallagene ble stiftet. Den landsomfattende kampanjen Bygda vår - ditt ansvar i 1986 gav støtet til bevisst bygdeutvikling i organisasjonen. I løpet av ett år var 400 studieringer i gang. To år senere fulgte kampanjen Ny giv for bygdeliv i regi av NB og i samarbeid med NBU og NBK. Oss mennesker imellom, et studieopplegg om mellommenneskelige forhold i bygdene, kom i 1995, og i 1999 var studieopplegget Det gode 11

Historikk bygdemiljø ferdig. Målet var, er og vil være å inspirere og bidra til utvikling av levende og attraktive bygdemiljø. Allerede på 1930-tallet var bondekvinnelagene engasjert i internasjonalt hjelpearbeid gjennom Finlands-hjelpen og ved medlemskapet i den største internasjonale kvinneorganisasjonen for bondekvinner og husmødre, (ACWW) Associated Country Women of the World, fra 1935. NBK har hatt flere egne hjelpeprosjekt. NBK gikk eksempelvis i 1986 inn for å støtte et grønnsaksprosjekt i Gambia. Prosjektet gikk ut på at kvinnene selv skulle få jord og stå for dyrking og salg. Det fantes 13 slike prosjekter i Vest-Gambia og disse omfattet 3.000 kvinner. NBK støttet to av prosjektene, Bakau og Lamin, med bortimot 700 medlemmer. Målet var blant annet å øke sysselsettingsmulighetene og inntektene for kvinnene, øke forbruket av grønnsaker og dermed bidra til et mer variert kosthold, videreutvikle markedsførings- og omsetningsledd samt bedre kvaliteten og dermed gjøre hoteller og restauranter mindre avhengig av import. I 1993 startet NBK opp et samarbeid med estiske bondekvinner. Utfordringen her lå i å hjelpe kvinner i tidligere østblokkland til å bygge opp igjen sine organisasjoner for igjen å bli nyttige redskaper i den demokratiseringsprosessen som foregår, slik at også kvinnene skal ha innflytelse. Et år etter oppstart dro medlemmer i NBK til Estland for å holde kurs i organisasjonskunnskap for bondekvinner. Norges Bondekvinnelag bestemte i 1995 å gå inn med midler i et samvirkeprosjekt for kvinner i Mellom-Amerika. Støtten fra NBK rettet seg spesielt mot Guatemala. Dette prosjektet hadde nesten samme type målsetting som samarbeidet med estiske bondekvinner. Gjennom opplæring og ved å fremme kvinners interesser, skulle prosjektet motivere kvinnene til å påta seg tillitsverv og være med i beslutningsprosesser i sine organisasjoner. Det siste hjelpearbeidet NBK har engasjert seg i er Senegal-prosjektet. Prosjektsamarbeidet med UNCAS-CF-kvinnenemnd i Senegal startet opp i 1999 og skal vare i fem år. Den sentrale Kvinnenemnda administrerer opplæring av lokale kvinnegrupper og låner dem penger til tiltak som sikrer en bedre tilværelse. NBKs ønsker og mål for prosjektet er at det skal bygge på respekt og at det skal utvikles kulturforståelse på begge sider, der utveksling og gjensidige besøk er en viktig del av programmet. 12

1.4 Arbeidsform Alt fra de første år av ble det i Norges Bygdekvinnelag nedsatt nemnder, styrer og utvalg som fikk sine spesielle oppgaver. Som følge av utvalgsmodellen, en organisasjonsmodell som ble vedtatt oktober 1989, deles nå arbeidet sentralt opp i fem faste utvalg: Internasjonalt utvalg, kvinnepolitisk utvalg, landbrukspolitisk utvalg, miljøutvalg og profileringsutvalg. Av permanente utvalg/fond opp gjennom årene kan en nevne Kvinnenes Nybrottsfond, Bondekvinnenes Feriefond og Norges Bondekvinnelags Rasjonaliseringsutvalg. Ellers har NBK hatt en rekke engangsutvalg, det vil si utvalg som har hatt konkrete oppgaver over en tidsbestemt periode. Strategiutvalget som arbeidet fram organisasjonsmodellen og styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosessen som ble gjennomført i 1999 2001 er to eksempler på slike engangsutvalg. NBK har også hatt flere fellesutvalg med Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og andre organisasjoner og sammenslutninger opp gjennom årene (eksempelvis Odelsjenter 1990 og Ny giv for bygdeliv ). Historikk 1.5 Enkelte faste utvalg og fond Bondekvinnenes Hjelpefond (før Kvinnenes Nybrottsfond) ble opprettet i 1931, og er fortsatt i aktivt arbeid. Formålet med fondet er å hjelpe (opprinnelig bureisere) medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere som grunnet sykdom, uhell eller ulykke er kommet i økonomiske vanskeligheter. Det aller meste av fondets inntekter ble og blir fortsatt skaffet til veie av lokallagene. Tidligere støttet Norsk Hydro Nybrottsfondets arbeid med en pengegave tilsvarende 10 tonn fullgjødsel! Vedrørende søknad og mer informasjon om Bondekvinnenes Hjelpefond se kapittel 9. Bondekvinnenes Feriefond ble opprettet i 1948. Fondet ble finansiert ved blant annet gaver fra organisasjoner og bedrifter. Lokal- og fylkeslag arrangerte ferieuker. Statstilskudd ble benyttet som rammebeløp, og det resterende av ferieoppholdet ble dels dekket av Bondkvinnenes Feriefond (ga et beløp pr. deltaker) og dels av det enkelte fylkes- og lokallag. I 1996 ble fondet nedlagt etter at det i flere år hadde arrangert ferieuker hvor deltakerne betalte det meste av oppholdet selv. Fortsatt arrangerer flere av fylkes- og lokallagene ferieturer for medlemmene til steder i inn- og utland. 13

Historikk NBKs rasjonaliseringsutvalg (Utvalget for Hus og Heim fra 1957) ble opprettet blant annet fordi de første oppgavene etter frigjøringen var tiltak for å lette husmødrenes arbeidsforhold. En rekke henstillinger ble sendt til myndighetene om innlegging av vann og elektrisk kraft til hjemmene på landsbygda. For å få materiale til å belyse arbeidsforholdene i landskjøkkenet ble det utsendt et spørreskjema til alle bondekvinnelagene. Over 800 svar kom inn, og svarene representerte over 30.000 hjem. Med grunnlag i dette materialet ble det utarbeidet et mønsterkjøkken, Det moderne landskjøkken. Fordelingen av vaskemaskiner og symaskiner, så lenge de var rasjonert, ble neste oppgave. Over 500 vaskemaskiner og 500 symaskiner ble fordelt gjennom organisasjonen. Etter navnendring tok utvalget seg av alle de sakene som vedkom hus og hjem. I stedet for selv å utarbeide eksempelvis kjøkken, gikk en over til nært samarbeid med de instanser som hadde dette som sitt spesialfelt som eksempelvis Statens Opplysningskontor i Husstell, Norges Standardiseringsforbund og husmorskolene. Nå kom hjemmets ramme inn i arbeidsfeltet, møblering, belysning, valg av tekstiler, farger og så videre. 14

2 Om Norges Bygdekvinnelag 2.1 NBKs mål NBKs mål kommer til uttrykk gjennom formålsparagrafen: Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn. 2.2 Generelt Norges Bygdekvinnelag er en kvinneorganisasjon som arbeider for kvinners og bygdesamfunnets interesser. Medlemmene rekrutteres fra bygdemiljøet, tettsteder og byer. Det er med basis i bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser organisasjonen har sitt hovedarbeidsområde. Bygdesamfunnet har imidlertid endret seg betydelig siden NBK ble en selvstendig organisasjon i 1946. Færre sysselsatte i landbruket har vært en av flere faktorer som har ført til økt avfolkning i bygdene. Kravet til effektivisering er stort og kvinnene er i dag ofte både dobbelt- og trippelarbeidende. Menneskene lever ofte isolert både innenfor den enkelte familie, som enslige og på arbeidsplassen. Dagens raske utvikling krever et sterkt engasjement av den enkelte i samfunnet. Økt aktivitet i lokalmiljøet må være et krav for alle lag. Innenfor våre egne kommuner bør vi være med på å bestemme i de saker som angår vårt nærmiljø, det være seg skoler, veger, bomiljø, barnehager, daghjem, eldreomsorg og kulturtiltak. De frivillige organisasjonene har i dag en naturlig plass mellom offentlige styringsorganer og yrkesrettede interesseorganisasjoner. Organisasjonen har en viktig oppgave i å skolere kvinner til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. NBK samarbeider med andre organisasjoner og instanser i ulike spørsmål som angår kvinne- 15

Om Norges Bygdekvinnelag ne i samfunnet. Det er i organisasjonene nye folk læres opp til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. Det ideelle framtidsbildet, slik det er beskrevet i strategidokumentet fra 2001, innebærer at NBK framstår som en selvstendig bygdeorganisasjon og en synlig kultur- og forbrukerorganisasjon med bakgrunn i primærnæringene. Hovedsatsingsområdene ligger innenfor kultur, mat og miljø. Fellesskapstanken er et av organisasjonens fortrinn, og miljøet skal inspirere til idéutvikling og nyskaping. Til grunn for alt arbeid i organisasjonen ligger tanken om likeverd og like muligheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, alder og bosted. Organisasjonen er generasjonenes møteplass. 2.3 Hvordan NBK er bygd opp Norges Bygdekvinnelag en medlemstyrt organisasjon ca. 17 000 medlemmer Styrende organ 628 lokallag Styret i lokallaget Årsmøtet i lokallaget 18 fylkeslag Styret i fylkeslaget Årsmøtet i fylkeslaget Styret i NBK m/arbeidsutvalg Årsmøtet i NBK Sekretariat 16

3 Kvinner Primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst har tradisjonelt vært basis for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det har vært bred politisk enighet om landbrukets betydning for å opprettholde levende bygder. De siste årene er imidlertid denne holdningen sterkt svekket. Overgangen til et tollbasert importvern og økt internasjonalisering av handelen gjennom WTO, har blant annet ført til store krav om effektivisering og press på næringen. Årlig (pr. 2002) legges det ned om lag 3.000 bruk, noe som også gir negative ringvirkninger til annen distriktsnæring. Stadig flere kvinner presses ut av næringen, ofte inn i andre yrker og i verste fall til arbeidsløshet og tvangsflytting. Det er store regionale forskjeller i kvinnesysselsettingen. I svært mange kommuner er derfor kvinneunderskudd en realitet. Spesielt er dette tilfelle i aldersgruppen 20 29 år. Dette synes alarmerende med tanke på reproduksjon og opprettholdelse av bosettingen i distriktene. Utfordringene framover er store. 17

Kvinner Tidligere ble kvinner tradisjonelt rekruttert til landbruket gjennom ekteskap. Gården var for mange både hjem og arbeidsplass. I 1970-årene skjedde det en eksplosjonsartet vekst i kvinnenes deltagelse i yrkeslivet utenom gården. Mange kvinner gikk samtidig fra ulønnet arbeid til lønnet. I dag finner vi distriktskvinnene i deltids- og heltidsarbeid. Dagens kvinner ønsker ikke å tilpasse seg mannens yrke. Den jevne stigningen av kvinnelige søkere til fagskoler og universitet viser at kvinnene i mange tilfeller utgjør over 50% av studentmassen. De har innsett behovet for utdanning for om mulig å oppnå bedre økonomi, sosiale goder, status og medinnflytelse. Etter endt utdanning er det viktig å få ungdommen tilbake til distriktene, men dette krever at kommunene legger til rette slik at det blir attraktivt å flytte tilbake. Variert arbeidsmarked, god infrastruktur og skole- og barnehagetilbud er viktige elementer i denne sammenheng. Det synes derfor nødvendig: å styrke kvinnesysselsettingen i mange distrikter/kommuner. at det i større grad foreligger muligheter til å ta utdannelse og kompetansegivende kurs i distriktene. at samfunnet fortsatt motiverer og kvalifiserer kvinner til å skape egen virksomhet. at barnehage- og omsorgstilbudene økes. at omsorgslønn for dem som steller syke og tungt pleietrengende blir en realitet for alle. å styrke den kvinnelige bondens mulighet til egen inntekt, sosiale goder med mer. Flere lover har i de senere år bidratt til å gi kvinnene i landbruket større formell likestilling, eksempelvis Lov om odelsrett og åsetesrett fra 1974, Likestillingsloven fra 1979 og Skatteloven fra 1986. Lov om odelsrett og åsetesrett inneholder regler som gir kvinner og menn født etter 1964 lik rett til odel. Fra og med inntektsåret 1987 kunne brukerparet dele inntekten etter faktisk arbeidsinnsats, noe som var en kvinnepolitisk seier. Inntekten ga dermed kvinnene i landbruket rett til sykepenger, lønn under svangerskap og pensjonspoeng på lik linje med andre kvinner i samfunnet. 18 Dagens odelslov åpner i prinsippet for at halvparten av framtidens bønder vil være kvinner. Men det endelige valg av utdanning og yrke skyldes

foruten egne interesser også påvirkning fra hjem, venner, media, skole og samfunn. NBK arbeider sammen med landbruksorganisasjonene for å skape positive forhold til rekruttering generelt og spesielt rundt odelsjenta slik at hun fritt kan velge. En ting er sikkert, vi vil trenge jentene i bygde-norge. Det har vært og er fremdeles et tankekors at kvinnene og deres interesser for en stor del mangler representasjon der beslutninger tas. Det gjøres imidlertid en innsats fra landbruksorganisasjonens side for å få kvinnene med. Kvinner Distriktspolitikken har lenge vært svært mannsdominert, likestillingspolitikken har i stor grad vært sentrumsdominert og kvinneperspektivet har manglet i regionalforskningen. NBK har lenge arbeidet sammen med en rekke kvinneorganisasjoner for å få flere kvinner inn i politikken. Kvinneandelen utgjør i dag (2002) 36% på Stortinget, 42% i Regjeringen og 34% i kommunestyrene. Dette er ikke tilstrekkelig. For å få reell innflytelse må kvinnene være der beslutningene fattes. Kvinner har til alle tider tilført kulturlivet og samfunnet store ressurser gjennom tradisjoner, opplysningsvirksomhet, miljø- og omsorgsvirksomhet. Med ulike erfaringer, utdanning, holdninger og verdier vil dagens kvinner i framtiden bety mye for bygdeutviklingen og gi lokalsamfunnet, næringslivet og politikken en ny dimensjon. Det vil til sist være politikerne som avgjør hva slags Norge vi vil få. Som kvinner og enkeltmennesker må vi slutte å tro at andre skal skape noe for oss. Det er ikke rom for likegyldighet. Vi må være med, engasjere oss, ta utfordringer og ansvar. Vi må derfor bidra til utvikling og åpne for forandringer, men ikke glemme vår kulturarv som distriktskvinnene er bærere av. Dette er en viktig ballast å ta med seg. I distriktene er det ennå lang vei fram til likestilling. Det må arbeides målbevisst for at kvinnene skal få det de rettmessig fortjener: Et jobbtilbud i distriktene, et akseptabelt inntektsnivå og sosiale goder på linje med andre. 19

4 Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag NBK som organisasjon er ikke fullt utbygd før alle kvinner i bygdesamfunnet får mulighet til å bli medlem i et bonde- eller bygdekvinnelag. Vi må derfor stadig arbeide for å stifte nye lag og få flere medlemmer. Større eller mindre grupper i ei bygd kan gå sammen og stifte et bondeeller bygdekvinnelag. Laget kan vedta normalvedtekter eller avvik fra disse. Formålsparagrafen må vedtas uendret. Avvik fra normalvedtekter må oversendes fylkeslaget og godkjennes av styret i NBK. En god start er avhengig av et godt forarbeid. Ta gjerne kontakt med andre lokallag for hjelp/støtte. Er det grunnlag for å starte et nytt lag, bør det inviteres til et forberedende møte. Møtet må gjøres kjent til alle interesserte med plakater, brev, annonser og lignende. En representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen bør inviteres til møtet for å orientere om organisasjonen. Det bør på forhånd være kontakt med sekretariatet for å få tilsendt vedtekter, håndbøker med mer. 20 Sakliste for møtet kan se slik ut: Åpning med orientering om formålet med møtet ved en av initiativtakerne. Orientering om NBK ved representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen. Anledning til spørsmål/svar. Stifting av laget og eventuelt tegning av medlemmer. Vedtak om navn på laget. Valg av tillitskvinner ifølge vedtekter. Arbeidet framover. Dersom det er vanskelig å få valgt et styre på det første møtet, kan det velges et arbeidsutvalg som forbereder saker til neste møte.

Når laget er stiftet, sendes det skriftlig beskjed til fylkeslaget og hovedorganisasjonen med opplysning om: Navn på laget, stiftelsesdato, liste over tillitskvinner og medlemsliste. Eventuelle avvik fra normalvedtekter må sendes inn til godkjenning til styret i NBK. Nye lag betaler ikke kontingent til fylkeslaget eller hovedorganisasjonen i stiftelsesåret, men kontingent bør innkreves og brukes som startkapital i laget. Etter at hovedkontoret har fått melding om laget, vil nødvendige papirer og materiell bli sendt styret og medlemmene. Medlemmene vil også få tilsendt medlemsbladet NBK-nytt. Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag 21

5 Lokallagene 5.1 Generelt Alle som slutter opp om NBKs formålsparagraf kan bli medlem i NBK. Medlemmene skal være organisert i lokallag. Dersom det ikke er noe lokalt bonde- eller bygdekvinnelag se vedtektene 3a. Medlemmene er den bærende kraft i organisasjonen. Organisasjonen er derfor avhengig av sterke og aktive lokallag der medlemmene engasjerer seg. Gjennom aktiv deltakelse i lokallagene får medlemmene innflytelse i organisasjonen. Samtidig er de pådrivere i bygdesamfunnet og arbeider til beste for lokalmiljøet. Oppgavene vil i første rekke gjelde medlemmene i laget og folk i bygda eller kommunen. Laget må også være seg bevisst sin deltakelse i et landsomfattende kvinnefellesskap. Saker fra fylkeslaget og hovedorganisasjonen må gis en grundig behandling i lokallaget. På den måten får medlemmene mulighet til aktivt å påvirke organisasjonens synspunkter i viktige saker. Det kan være enkelte oppgaver fra fylkes- og hovedorganisasjonen som ikke vil passe like godt i alle lag. Dette må det enkelte lokallag vurdere. NBK sentralt og på fylkesplan har som første oppgave å gi hjelp og impulser til arbeidet i lokallagene og videreføre de sakene som medlemmene tar opp gjennom lokallagene. Lagene arbeider i samsvar med formålsparagrafen og NBKs normalvedtekter. Videre er grunnlaget for aktiviteten arbeidsplaner og eventuelle retningslinjer som årsmøtene har vedtatt. Avvik fra normalvedtekter må godkjennes av styret i NBK. Hvert år skal det holdes årsmøte i lokallaget før 1. november. 22 På alle plan i organisasjonen er det gjensidig representasjon i bondelag og