Vår nye fabrikk i Skien er starten

Erstatter regnskogtømmer: Kebony åpnet ny fabrikk i Skien Det norske treteknologiselskapet Kebony åpnet i januar sin nye fabrikk i Skien og går med det fra pilotproduksjon til fullskala industriproduksjon av selskapets modifiserte trevirke som kan erstatte regnskogtømmer. Med det nye anlegget, som i første omgang vil produsere Kebony-trevirke for det norske markedet, øker selskapet sin kapasitet 10 ganger. Vår nye fabrikk i Skien er starten på en ny tidsalder for miljøvennlig trevirke, sier administrerende direktør Christian Jebsen. Kebony-prosessen gir lokalt trevirke, som furu, bøk og ask, minst like gode egenskaper som tropisk trevirke både med hensyn til utseende og slitestyrke. Med vårt topp moderne og skalerbare produksjonsanlegg har vi nå den nødvendige kapasiteten på plass til å møte et stadig mer miljøbevisst og kresent byggvaremarked. Godt mottatt i markedet Kebony-trevirke er allerede møtt med begeistring hos ledende arkitektmiljøer og byggherrer både i Norge og i utlandet. Til tross for at Kebony inntil nå kun har hatt en begrenset prøveproduksjon, er det spesialbehandlede trevirket allerede tatt i bruk i en rekke bygg og anlegg, som bl.a. Kragerø Spa, Oslo Sporveier, restaurant Le Canard, Marine Harvest og flere skoler og barnehager. Også internasjonale båtprodusenter viser stor interesse for selskapets produkter som et alternativ til regnskogtømmer. Gjennom en spesiell, patentbeskyttet herdingsprosess omdannes alminnelig trevirke, som norsk furu, til et unikt, vedlikeholdsfritt materiale med spesielt gode tekniske og estetiske egenskaper. Prosessen gjør tre- Av Karl J. Gurandsrud Styreleder Knut Brundtland ønsket velkommen til fabrikkåpning. Foto: Danny Twang/Kebony. Den nye fabrikken til Kebony er bygget på Røra industriområde utenfor Porsgrunn, der man har overtatt et eksisterende industrilokale fra Kontorbygg (Skien kommune). Foto: Danny Twang/Kebony S K O G I N D U S T R I N R. 1 / 2 0 0 9 1

Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge har vært med på å finansiere Kebony-fabrikken, og trykket også på den symbolske startknappen. virket svært sterkt og bestandig mot vær, vind og annen slitasje, tilsvarende egenskapene til tropiske harde tresorter. Dagens globale utfordringer i forhold til avskoging av den tropiske regnskogen gjør Kebonys miljøvennlige materialer ekstra aktuelle. Med en unik teknologi, sterke referanser og langsiktige eiere, er vi nå godt posisjonert for vekst, sier Christian Jebsen. Selskapet har fem patenter på teknologien, og har tatt ut disse i strategiske land rundt om i verden. Høvleri og impregnering Den nye fabrikken er bygget på Røra Høvleriet er plassert i et lyst og trivelig produksjonslokale. industriområde utenfor Porsgrunn, der man har overtatt et eksisterende industrilokale fra Kontorbygg (Skien kommune). Produksjonskapasiteten blir ca. 25.000 m 3 i året. Investeringene i fabrikk og markedsutvikling beløper seg til mellom 150 og 200 millioner kroner. I dag arbeider 40 personer i selskapet. Kebony har internasjonale ambisjoner, og vil utvikle lisensieringspakker for merkevaren og teknologien. Anlegget omfatter i praksis to separate prosesser, et høvleri med dobbel kløvlinje og kamerabasert kvalitetssortering, og selve impregneringsanlegget (se flytskjema). I høvleriet avstrøes trelastpakkene, før bitene går gjennom kløvsag (Stenner) og/eller høvel (Leadermac) for dimensjonsjustering, overflatejustering eller profilering. Ferdig høvlet last sorteres automatisk i en WoodEyeskanner, før den pakkes og kjøres til lageret i impregneringsavdelingen. Her strølegges lasten i passende pakker og gjøres klar for impregnering. Bergsli har vært hovedleverandør for høvleriet, med blant annet Woodtech endekapp- og endefresutstyr og System TM som underleverandører av selve høvleriløsningen. Selve impregneringen skjer i en autoklav, der trelasten tilføres furfurylalkohol og tilleggskjemikalier under høyt trykk. Deretter tørkes den i en vakuumtørke ved ca. 75 grader- For furu benyttes også Høytemperaturtørking hvor tørkefasen gjennomføres under atmosfæriske betingelser ved temperatur i området 100 140 grader. Begge tørkesekvensene avsluttes med en herdefase hvor temperaturen er over 100 grader og kjemikalieblandingen omdannes til en polymer i vedstrukturen. Impregneringsanlegget er levert av WTT. Interntransport besørges av tre Combilift trucker levert av Material- Annbjørg Lien med støttespillere sørget for at fabrikkåpningen også ble en musikalsk opplevelse. 2 S K O G I N D U S T R I N R. 1 / 2 0 0 9

håndtering. Hovedleverandører til Kebony Siemens AS Elektro og Automasjon WTT (Wood Treatment Technology, DK) Autoklav Buffertanker (4 stk, 80m 3 ) Vakuumtørke (2 stk) Høytemperaturtørke (2 stk) Rangeringsvogn Styresystem Bergsli Treteknikk AS System TM (DK) Stenner (UK) Båndsag Leadermac (Taiwan) Høvel Innovativ Vision AB (SE) Skanner Woodtech Endefresing/Kapp bord og Tredata system for måling, merking, regstrering Maskinson (SE) Pakkemaskin Aagaard/Finnrose (DK) Flissilo og redlerfilter Nessco AS Kompressoranlegg Materialhåndtering Combilift trucker Privat finansgruppe Etter en refinansiering i 2007 er det nå en privat finansgruppe under navnet Wood AS som er hovedeier i Kebony ASA, tidligere Wood Polymer Tecnology. Grupperingen består av forskjellige selskap tilknyttet Høeghfamilien, Dyvi Invest AS (Dyvi), Flette AS (Skaugen Gleichman), Hektor AS (Halvor Svartdal), MP Pensjon og Giotto AS (Knut Brundtland). Styreformann er Knut Brundtland, som har 15 års erfaring som advokat i advokatfirmat BAHR. Han har de seneste årene arbeidet utelukkende med å utvikle selskaper gjennom styreverv. Brundtland gikk ut av styret i to børsnoterte selskaper i forbindelse med styreformannsvervet i Kebony ASA. Mange års forskning og utvikling Kebonys modifiseringsmetoder er utviklet gjennom flere års forskning og utvikling i Norge, Sverige og Canada, i utstrakt samarbeid med universiteter og institutter i Tyskland, Nederland, USA og i Sør-Afrika. Teknologien er tildelt Svanemerket og har allerede vunnet flere miljøpriser. Ved fremstilling av produktene benyttes furfurylalkohol, som fremstilles av biologisk avfall fra sukkerørsproduksjon. Innsatsvæsken er reaktiv og trenger inn i treverkets porer. Gjennom oppvarming polymeriseres væsken inn i treet. Treet omdannes i denne prosessen til et nytt materiale med lang holdbarhet og økt styrke og hardhet. Produktene fremstilles hovedsakelig av furu, bøk og ask og brukes både ute og inne. Bruksområdet spenner fra brygger, terrasser, kledning og tak til innegulv, møbler og vindusrammer. Regnskogen viktig for miljøet Markedet for regnskogtømmer i Norge er på ca. 100 millioner kroner, mens det ellers i Europa ligger på rundt 50 milliarder kroner. Den tropiske regnskogen anses som jordens rikeste naturtype. Regnskogen dekker 6 prosent av jordens landareal og inneholder mellom 50 og 90 prosent av jordens plante- og dyrearter Det antas at 20 prosent av verdens klimagassutslipp i dag kommer fra rasert skog. Hvert år antas det at 150.000 km 2 tropisk skog forsvinner og 80 100.000 kmav dette er tropisk regnskog. Dette tilsvarer halve Norges areal. Tørkingen av Kebonylasten skjer i store tørkesylindre, her med Yngvar Undall som målestokk. Interntransporten besørges av tre Combilift trucker. Foto: Danny Twang/Kebony. S K O G I N D U S T R I N R. 1 / 2 0 0 9 3

Styremedlem Mai-Lill Ibsen i Kebony ASA var svært interessert i produksjonsprosessen, her med produksjonsdirektør Yngvar Undall som kyndig omviser. (Undall-Ibsen) Doktorgrad dokumenterer furfurylering av tre FoU-sjefen ved Kebony ASA, Stig Lande, avla sist sommer doktorgrad om furfurylbehandling av tre på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Han fastslår at i de seneste tiårene har to av de viktigste grunnene for forskning innen tremodifisering vært å finne metoder for å skape alternativer til tradisjonelle trebeskyttelsesmidler og tropisk tømmer fra truede regnskoger. Arbeidet i studien hans er gjennomført over flere år og utført dels i et akademisk miljø og dels i et industrielt miljø. Det overordnede målet har vært å utvikle, beskrive og forstå furfurylert trevirke. Furfurylert trevirke har forbedrede egenskaper og er mindre miljøbelastende enn mange andre bygningsmaterialer, slik som f.eks. impregnert trelast og truede tropiske treslag, hevder Lande. Modifisering og kjemiske bindinger Furfurylering er en modifisering av tre som baserer seg på å polymerisere furfuryl alkohol (FA) inne i trevirket. Bruk av FA til å modifisere tre har vært kjent siden tidlig på 1950-tallet. Siden midten av 1990-tallet har det vært en fornyet interesse for denne metoden. Fra tidlig på 2000-tallet er det blitt produsert kommersielle produkter basert på metoden. Bedre forståelse for metoden og dens potensial i å forbedre trevirke, har vært en drivkraft i doktorgradsarbeidet. Tidligere har man trodd at furfurylering bare sveller celleveggen og polymeriserer med seg selv. Arbeidet til Lande viser imidlertid at FA har mulighet til å danne kovalente kjemiske bindinger til trevirkets ligninstruktur. Dette har gitt ny innsikt i kjemien knyttet til furfurylering, noe som kan føre til at furfurylering kan karakteriseres som en kjemisk modifisering av trevirke og ikke bare en fysisk modifisering. Unntatt fra biociddirektiv Det er også gjennomført øko-toksiske tester for furfurylert tre. Som et resultat fra disse undersøkelsene, er furfurylert tre unntatt bestemmelsene i EUs biociddirektiv (98/8/EC). Konklusjonen fra kommisjonen var at bestandigheten til furfurylert trevirke skyldes at materialet er biologisk inert og ikke at bestandigheten skyldes en biocid effekt. Materialet skal derfor ikke omfattes av biociddirektivet. Dette var imidlertid forventet fordi FA-polymerer ikke er giftige på noen måte. Resultater fra laboratorieforsøk bekrefter at furfurylert tre er råtebestandig. Massetap som skyldes råteangrep for middels (30 40 %) og høyt (>50 %) behandlingsnivå er mindre enn massetap fra prøver behandlet med CCA beregnet for jordkontakt. Prøver behandlet med en lav konsentrasjon har noe høyere massetap enn CCA- prøver. Konklusjonen er at bestandigheten mot brun- og hvitråte er høy for furfurylert tre behandlet til et nivå på 35 % vektøkning eller høyere. Felttester bekrefter at furfurylert tre har potensial for god råtebestandighet også i jordkontakt. Fra disse testene fant vi at furu behandlet med FA til 50 % vektøkning, klarte seg bedre enn CCA-behandlet virke i flere ulike jordtyper. Ikke bare råtebestandighet, men også bestandighet mot termitter og marine borere er vesentlig forbedret for trevirke som er furfurylert. 4 S K O G I N D U S T R I N R. 1 / 2 0 0 9

Lagvarig utviklingsarbeide Både Marc Schneider, University of New Brunswick (t. h.) og Mats Westin, SP Tretäk, som har hatt viktige roller i utviklingsarbeidet bak Kebony, var til stede ved åpningen av fabrikken. Grunnlaget for at det nå er igangkjørt en fabrikk for furfurylbehandlet trevirke, er at det i over 20 år ved University of New Brunswick, Canada, under ledelse av professor Dr. Marc Schneider, var blitt forsket på området miljøvennlig modifisering av trevirke for å forhindre forråtnelse og forbedre egenskapene og utseendet ved trevirke. Dr. Schneider var gjesteforeleser ved Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1996, og etablerte da kontakter med et norsk miljø som viste stor interesse for teknologien han hadde utviklet. I fellskap ble selskapet Wood Polymer Technologies (WPT) etablert for å kommersialisere teknologien. I forbindelse med stiftelsen av WPT ble det inngått en eksklusiv lisensavtale med Dr. Schneider. Sammen med Dr. Schneider startet WPT prosessen med å patentbeskytte teknologien, i tillegg til at teknologien ble videreutviklet gjennom forskning og testing av egenskaper ved uavhengige testinstitusjoner. Den teknologiske plattformen har kontinuerlig blitt videreutviklet for å møte markedsbehovene, oppnå et optimalt forhold mellom kostnader og ytelse, forbedre egenskaper og produktets konkurransekraft. I løpet av 2001 underskrev WPT og AB Trätek, Sveriges Institutt for Treforskning, en avtale angående kjøp av alle rettigheter til deres testing av WPTs teknologi og rettigheter til fremtidig forskning innen området tremodifisering med furfurylalkohol. På Trätek er det Mats Westin som har ledet dette arbeidet. Utviklingen av forretningsplanene for den første storskala produksjonsenheten ble påbegynt i 2003. Dette arbeidet ledet til finansieringen og etableringen av Kebony Products DA, som startet produksjon i pilotskala ved et anlegg på Herøya i august samme året. Våren 2003 mottok WPT internasjonal anerkjennelse for teknologien. Ved en forskningskonferanse i Gent, Belgia, ble flere testresultater for alternative tremodifiseringsmetoder presentert av uavhengige forskere. En av hovedkonklusjonene fra konferansen var at WPTs teknologi var den eneste som både forbedret egenskapene ved tre og som har et kommersielt potensial. I mai 2003 inngikk WPT en avtale med Dr. Schneider om å kjøpe eiendomsretten til teknologien, inklusive patenter og patentsøknader. Gjennom 2004 mottok WPT ved flere anledninger anerkjennelse for teknologiens miljøvennlighet. EU har evaluert teknologien og konkludert med at råtebeskyttelsen av materialene, Kebony Furu og Kebony, er et resultat av modifiseringen av trevirke, og ikke en konsekvens av toksiologiske effekter. Teknologien faller dermed utenfor biocid direktivet, i motsetning til tradisjonelle impregneringsmetoder. Materialene har mottatt det offisielle nordiske miljømerket, Svanen innefor kategorien «Holdbart trevirke utendørs», og den norske nasjonale prisen for bærekraftig konsum og produksjon Glassbjørnen i to klasser. Videre nominerte The European Environmental Press (EEP) WPT som en av ti bedrifter til den europeiske miljøprisen. Dette er en anerkjent pris, og WPT var den første norske bedriften som ble nominert til denne prisen. S K O G I N D U S T R I N R. 1 / 2 0 0 9 5