Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør-Norge Forslag til avlsplan for Nordlandshest/Lyngshest Innledende om arbeidet knyttet til ny plan og vårt høringssvar Nordlandshestlaget i Sør-Norge vil bemerke at høringsfristen har vært for kort til at vi har kunnet ha en bred lokal prosess i laget. Vi har derfor valgt å legge ved enkeltuttalelser fra medlemmer som innspill til videre drøfting sentralt. Vi mener også at det har vært utilstrekkelig informasjon om hvordan prosessen rundt revisjon av avlsplanen egentlig skal foregå i avlsorganisasjonen. Det er i alles interesse at en har stor offentlighet i slike saker, og at det er tydelige linjer hvem og hvilke instanser som har forslagsmulighet, innstillingsmyndighet og vedtaksmyndighet. Vi opplever at det er uklarhet rundt dette og mener hovedstyret bør lage et forslag (til landsmøtet) for hvordan slike saker skal behandles samtidig som en forholder seg til rollefordelingen gitt i avlsplanens generelle del ( Norsk hestesenter avlsplan del 1). Styret har hatt noen drøftinger på mail, på lukket styreside på facebook, og har generelt fulgt med i innspill som er drøftet blant annet på sosiale medier. Den foreslåtte planen har med mange elementer og vedlegg av historisk art. Vi spør oss om det er vesentlig i en slik plan? Det bør absolutt være dokumenter som ivaretar det historiske arbeidet og begrunnelser for innsatser som har vært gjort. Men kan kanskje oppbevares andre steder? Vi mener avlsplanen i første rekke skal være en faglig fundert plan som balanserer populasjonens avlsmessige standard/ egenskaper/ utsatthet i dag mot fremtidige mål om en rasetypisk, sunn, allsidig hest med tilstrekkelige egenskaper innenfor alle sports-/ bruksområder og for både voksne og barn. Styret har ikke kommet til enighet om alle momenter i planforslaget, men på følgende områder hvor vi kommenterer forslaget har vi felles holdning til tematikken. Overordna avlsmålsetning for nordlandshest/lyngshest Styret støtter det som er skrevet i dette punktet, men vil understreke at målretta avl krever ressurstilgang som bedre understøtter avl i perioder med nedgangstider i marked/ omsetning. Vi har fått innspill på at økonomien er så vanskelig når det gjelder omsetning av hest, at dersom en har slike mål for avlen- må dette også henge sammen med en betydelig innsats for å motivere avlere gjennom f.eks. økonomiske insentiver. Styret i Sør støtter ikke den foreslåtte inndelingen i A-B-C register dersom det ikke blir en generell føring fra sentrale myndigheter. Det er også noe uklart hva som er meningen at skal bli bedre / hva man vil oppnå med dette forslaget. Dersom slik registrering skulle bli innført mener vi at elitestambok er unødvendig. Stamboken bør kunne romme typegodkjente /DNA testede dyr. 1
I tillegg vil vi kommenter dette med elitebegrepet. Det gir ingen mening å ha en eliteinndeling som også omfatter 3.premierte dyr. Dersom elite begrepet skal brukes og utgjøre en forskjell fra andre individer må slik definering henge høyt og nært det nye forsterkede standard idealet som beskrives i avlsmålet «neseryggen... ikke for lang,...god lengde på hals,... krysset bør ha god lengde og være noe hellende,... og bevegelsene skal være veivinnende, lette, ledige og korrekte med god takt. Bevegelsene skal også være gjennomgripende. Det vil si god bruk av alle ledd og bevegelse i overlinja i alle gangarter». Disse nye avlsmålene vil styrke bruk av hest, både under rytter og kusk, men vurderes som nokså krevende sett opp mot hva som er mulig - og som beskrives under «Status for rasen» og det generelle inntrykk av rasen pr i dag. Vi oppfatter at utfordringene nettopp knytter seg til halslengde, -og hvordan denne er ansatt, fasongen på krysset og bevegelsenes korrekthet/ bruk av ledd og takt. Skal slike mål være gjeldende, må det være tydeligere hvordan en selekterer og hjelper gode dyr og linjer frem i en rase som ellers er utrydningstruet. Kåring/premiering Forslag om at kåringsgrad ved kåring av treårshingster varer i to år støttes. Likeledes at hingster som ikke stiller i klasse 2a til andregangs individbedømmelse med godkjent brukstest, kan ikke samme år stille til ny ordinær kåring i klasse 2b. Vi støtter også delvis at hingster som ikke stiller til andregangsbedømmelse mister avlsgodkjenninga fram til ny gjennomført brukstest og eventuell premiering. Her er styret ikke helt sams, men vil legge vekt på at det er viktig å tenke på sammenheng mellom kostnader ved utstilling/brukstest/bruk av ukåra hingster. Vi mener at kostnadene ved utstilling er for store. En god del av hestene som ellers kunne hatt en lenger «løpebane» avlsmessig går ut av bruk grunnet økonomien på brukstest. Selv om den nå blir rimeligere, bør alle obligatoriske førstegangs utstilling og senere brukstest- krav være understøttet økonomisk eller gratis. Slik vil en unngå bruk av hingster som har mistet kåringsgrad og mye av diskusjonen rundt bruk av ukåra hingst på egen hoppe faller bort. Vi mener at bruken av ukåra hingst på gen hoppe utgjør en veldig liten andel og behøver ikke taes helt bort slik forslaget er i dag. Det er heller ønskelig å vri denne tenkningen mot at hester som får 0.premie på utstilling ikke skal brukes. Vi støtter forslaget om målet om å registreringer av klapphingst. Avkomstinformasjon Vi mener dette området kan utvikles mer enn det som nå står i planforslaget. Vi vil ha større fokus på og bruk av avkomstgranskning i avlsarbeidet. Det kan gi bedre og realistiske avlsverdier og være verdifullt bidrag til å påvirke avlen i gitt retning. Vi foreslår at en formulerer målsetting om å innenfor et gitt tidsaspekt gå over til å bruke BLUP- indekser i avlen. BLUP (Best Linear Unbiased Predictor) eller andre faglige funderte verktøy til vurdering av avlsverdier vil ta bort behovet for klassifiseringsforslaget (A, B, C) i dag, samtidig som det vil kunne stimulere til en friere avl, men i retning av avlsmålet. 2
Det vil gi alle fødte individer en status, men også mulighet for forbedring gjennom prestasjon. Etter en overgangsperiode vil det gjøre krav om utstilling/ brukstest unødvendig, men samtidig stimulere til det samme, ved at man kan «klatre» på stigen av verdier. Vi mener at denne type retning i avlsarbeidet krever et nært samarbeid mellom avisorganisasjonen, sentrale myndigheter og de forskningsmiljøer som allerede er aktive på feltet norske hesteraser. Annen økonomisk støtte til avlsarbeid Vi mener at økonomisk støtte til avlsarbeidet bør formuleres tydeligere og gjøres mer spesifikt kjent enn i dag. Vi mener at Landslaget for nordlandshest/lyngshest bør ha større selvråderett over midler avsatt fra sentrale myndigheter til stimulering av tiltak innenfor vår rase. Og at det er et tydeligere triangelsamarbeid mellom sentrale landbruksmyndigheter, Norsk Hestesenter og raseorganisasjonen. Oppfølging av avlsplanen Sett i forhold til at det blir knapp tid på høringer og muligens lite offentlighet rundt revisjonsarbeid, foreslår vi at oppfølging av planen skjer fortløpende. Avlsutvalget i Landslaget har et hovedansvar og det opprettes en referansegruppe bestående av ulike aktører (aktive i rytter/kjøresporten, avlere, dommere, hest i terapifolk etc) som har som formål å drøfte den reelle utviklingen opp mot avlsmåla i planen. Og i tillegg være en faktor inn mot avlsrådet på Norsk hestesenter sammen med representanten for de særnorske rasene. Vi mener i tillegg at de særnorske rasene bør ha hver sin representant i Norsk hestesenters avlsråd. På vegne av styret for Nordlandshestlaget i Sør- Norge Anne Chr. Moberg Kirkevegen 44 2383 Brumunddal anne.chr.moberg@gmail.com tlf. 95904914 3
Vedlegg: Innspill fra medlemmer til Høringsuttalelse fra Nordlandshestlaget i Sør- Norge Uttalelse nr 1 Flere gode forslag som går i riktig retning. Flere av dem ble riktig nok satt fram for 10 år siden, men det går framover. Min kjepphest har vært avkomstgransking, da jeg tror at det er det eneste som sier noe om foreldrenes arveegenskaper med liten arvelighet. Det kapitlet synest jeg er noe magert, og kunne tenke meg å føye til 2 setninger : Alle avkom som har vært på utstilling,registreres med tall. Det gjøres også forsøk på åregistrere deltagelse i konkurranser ( sprang, dressur osv), slik at en etterkvart kan få til en slags avlsindeks. Det hadde jo vært ønskelig at alle hingster som ble brukt, var kåra. Etter det jeg forsto om ulike farge på pass, kom avkom etter egen hingst og egen hopp som kvitt pass, dvs at det var lavest av alle og vanskelig å komme oppover. Vet ikke om jeg har forstått det riktig. Det viktigste er at 3 års kåra hingster får 2 avlssesonger. før UTvida At det blir bare ett år for de som blir kåra første gang som 4 og 6 åringer, synest jeg er ok. Det stimulerer til bedre foring av ungdyra. Jeg synest og det er ok at klapphingster får et strengere regelverk. Nå må steinene være nede det året hingsten fyller 2 år 1. september. Jeg tror at klapphingst skyldes et ressesivt arveanlegg og da er de vanskelig å påvise i enkel dose,. Uttalelse nr 2. Symboliserer at teksten beholdes som i utkastet. SIDE 5 Overordna avlsmålsetning Meget bra, la stå alt fram til: Stambokføring (Strykes.) Stambok skal føres som tidligere. Inndeling av stambok for nordlandshest/lyngshest Alle avkom av individ med rødt pass skal føres i A-stamboka og få rødt pass som før, uavhengig av premiegrad. Godkjent premie må gjeninnføres. 4
Amnesti Dokumentert reinrasa individ i B-stamboka skal få amnesti og føres i A-stamboka. (Typegodkjenning? ) Det skal ikke være noe C-register. Egen hingst på egen hoppe (2 hopper i året) skal føres i A-stamboka som før. SIDE 9 Rasetype og preg i både rasetype og kjønnspreg, og individets størrelse er viktig for fenotypen, og vil bli tillagt vekt ved helhestvurdering.. Farge og avtegn (Sløyfer første setning) Farger og avtegn som forekommer på avkom etter foreldredyr med rødt pass, skal godkjennes. SIDE 11 Kåringsbestemmelser Utstillingsrett Utenlandske hingster kan vises til kåring dersom de fyller krav til avstamning etter opprinnelseslandets regler eller er dokumentert reinavla. Obligatoriske visninger Første gangs individbedømmelse En hingst kan møte til første gangs kåring som 3-åring eller eldre. Ved kåring.... Kvalitetsrangering. Kåringsgrad kvalifiserer til avlsbruk for inntil 15 hopper for hopper opp til 20 år. Hopper etter fylte 21 år regnes ikke med til kvoten. Frivillige visninger Andregangs individbedømmelse En kåra hingst kan møte til ny individbedømmelse etter gjennomført frivillig bruks/lynnetest. Den stilles da i klasse 2a (se gjeldende utstillingsreglement). De premiegradene hingstene kan få...kvalitet. (resten sløyfes) SIDE 12 Avvik fra ordinært kåringsforløp Sløyfes 5
SIDE 14 Bruks-/lynnetest For hingster som har fylt hoppekvoten sin (15 hopper ) er testen obligatorisk for videre avlsgodkjenning. Hingsten kan vises frivillig fra og med året etter førstegangskåring og testen er obligatorisk for videre premiering og avlsgodkjenning. Testen skal utføres av eier eller den han velger til å utføre testen., med unntak av kortere økter med fremmedrytter/kusk. Ellers: as is! SIDE 15 Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper er tillatt for inntil 2 hopper per avls-sesong. Hingsten må vises for veterinær og få attestert at den ikke lider av diskvalifiserende arvbare lidelser. Avkom får rødt pass. Dersom hingsten får mer enn 2 avkom i en sesong, får de overskytende blått pass. SIDE 17 Individregistrering og utgivelse av stambok Hingsteholder/eier i bedekningsåret. Ved for seint innleverte bedekningslister vil hingsteeier/holder bli pålagt ekstra behandlingsgebyr. Norsk hestesenter (Har sløyfa at hingsten kan risikere å bli avkåra om springsedler ikke er inne innen 1. Januar. - Resten er ok) Uttalelse nr 4 Landslaget kan få tilbakemelding om at de ga alt for kort frist og at dette har vært gjort alt for "stille". Det jeg reagerer mest på i den avlsplanen som er lagt frem nå, er dette med og bruke egen hingst (som har veterinærsjekk i orden og har søkt) på egen hoppe og at avkomma deres havner i c-register og får hvit pass. Det kan ikke bli vedtatt! Vi kommer til å miste utrolig mye avls materialet :-( syns det er unødvendig og ha så mange forskjellige registre. Uttalelse nr 5 s. 5: 6
Historikken om hvordan rasen ble reddet har mangler i forhold til det som historisk skjedde. s. 5 6: Vedr. Inndeling av stambok for NL-hest. Det er liten grunn til å innføre Elite-stambok særlig for ikke-levende dyr. A-register som før B-register: Alle hester i B-registeret, bør overføres til A-registeret uten videre formaliteter, da de i utgangspunktet allerede er registrert som renrasete. C-register. Bør ikke innføres, men evt. til et nytt B-register, av dyr med mangelfull avstamning. Ordningen med å bruke egen hingst på 2 egne hopper pr. år skal videreføres som før. Begrunnelse: De som ønsker å benytte denne muligheten er folk som er bevisste på avl, og ser gode grunner for disse bedekninger, for å bevare dyr med en stamme som er verneverdig. Det er ingen erfaring for at dette er avlere som ønsker en lettvint løsning. «Straffen» for bruk av egen hingst på egne hopper, er at de nå blir oppført i det eksisterende B-register, mens de bør overføres til A-registere. Dvs. at alle nl-hester med registrerte foreldre skal ha rødt pass. Vedr. Avlsmål for nl-hest. Foreslår at % for egenskaper endres til: Eksteriør: 40 % Bruksegenskaper: 20 % Lynne: 20 % Helse: 20 % Begrunnelse: Med en lavere koeffisient for eksteriør, vil avlen fokuseres mer mot de tre andre faktorene, som er de grunner for at folk ønsker seg en brukelig, snill og frisk hest. 7
s. 7-8: Vedr. Stamfedre. Rimfakse 2: ok Bamse 9: Dette er en hingstelinje som er i stor fare for å bli borte i dagens nl-hester, og både hingster og hopper med Bamse 9 i anene bør finnes og avles på. Viri 97: Den presenterte beskrivelse av viri medfører ikke riktighet. Denne hingsten ble i Finland avlet som renraset traver, men siden han var liten og ikke presterte i trav, ble han overført til småhest-typen, hvor han fikk noen få hopper. Etter fotografier å dømme lignet han mest på en Haflinger eller liten Døl. Viri ble avlivet i 1985 og flere avisartikler publiserte at det var pga. dårlig gemytt. På grunn av viri s store og vel premierte avkomsgruppe, har nå mer enn 1000 hester av rasen han som stamfar og som forekomst i stamtavler i stor og stadig større grad, siden hester med viri nå innavles i stor grad. Det er i dag er vanskelig å finne hingster som ikke har viri. Da han ble innført, var det som et eksperiment, og han skulle bare brukes i begrenset grad. Avkom i flere ledd skulle ikke avles sammen. Dette har ikke blitt overholdt, og i dag har hester med viri-bakgrunn øket, slik at enkelte unge dyr i dag har en viri-forekomst på opptil 3/5-deler når man legger sammen viri-andelene. Det er et faktum at enkelte nl-hester i dag kan ha en brøkdel av fjording, døl og shetlandshest, men dette er flere generasjoner siden, slik at andelen er 1/32-del, 1/64-del eller mindre, da det ikke er hester med andre raser som bevisst er tatt inn i avlen. s. 9: Rasetype og preg: Setningen (i blå skrift) som begynner med «Hesten skal være.» bør endres til: «Hesten skal være lett gjenkjennelig i både rasetype og kjønnspreg, der eksteriør og individets størrelse er viktig.» Farge og avtegn: Rasens vanligste farger er rød, brun, svart og skimmel, men også varianter av farger med gulgen og sølv er i dag så vanlige at de er godkjente. 8
Siden gulgen er vel kjent i rasen, og også at det i gamle skrifter om nl-hesten er beskrevet hester som «gulblakke med glasauge/fiskeauge», er det sikre tegn på at blåøyd hvite har forekommet i rasen i lange tider lenge før stambok ble opprettet. Det er derfor en gammel og kjent farge. At det tilfeldigvis - ikke forekom hester med denne farge mellom 1969 da stamboka ble opprettet - og 1986, da første registrerte blåøyd hvite igjen ble født, betyr ikke at fargen ikke var typisk for rasen, og at den ikke kan godkjennes. Avlere i dag er vel kjent med at gule og borka hester avlet sammen har 25-50-75-100% sjanse for å få blåøyd hvite og det forekommer, etter «flaks og uflaks-varianten» av forekomst. Disse hestene er like renrasete som alle andre nl-hester, og bør ha like stor rett til å bli stambokførte i A-register, hvis foreldrene er det. Både hingster og hopper som er blåøyd hvite bør bedømmes på lik linje med andre nl-hester. At hingster ikke kan godkjennes til avl, får så være, mens hopper kan bedekkes med hingster av «ren» farge, dog helst ikke med hingster med gulgen. Avtegn på hode og bein uansett størrelse og plassering bør heller ikke være diskvalifiserende. Det finnes mer enn nok beviser fra gamle fotografier av tidligere hester i nord at de hadde både sokker og bles, uten å være relatert til annen rasen enn nl-hest. Hvordan og hvorvidt det kommer avtegn på en nl-hest kan ikke dokumenteres med at det ikke er rasetypisk, og bør derfor tas ut av avlsplanen. Kan nevne et eksempel: To 1.pr.-foreldre, som ikke hadde det minste avtegn, fikk et føll med kubles og sokk på hhv et forbein og et bakbein. Registrert etter alle regler og så skulle avtegnene være diskvalifiserende? s. 11: Utvalg av hingster kåring: Det bør endres til at: «I avlsdyrutvalget legges stor (ikke størst) vekt på hingster. Eiere av renrasete hopper har også et stort og viktig ansvar for å føre gode avlshopper til hingst, for å føre rasen videre. Kåringsbestemmelser: Utstillingsrett: Alle hingster og hopper uansett register kan meldes til utstilling. 9
Det er fordi hester i B-register er like «rene» som de i A-register, og derfor bør bedømmes likt uansett hvilken liste de i utgangspunktet kommer fra. I en rase som er utrydningtruet, bør alle avlsføre dyr bedømmes på lik linje, for å ta vare på det allerede skjøre avlsgrunnlaget. Det er i dag stor fare for at bevaringsverdige gener blir borte, og det har man ikke råd til å tape. s. 12: Setningen «Hingster som ikke» - bør endres til: «Hingster som ikke stiller til andregangsbedømmelse kan miste godkjenninga hvis den ikke vises til brukstest ved første mulige anledning.» s. 13: Avkomsinformasjon. Teoretisk avkomsinformasjon har ingen funksjon, og kun hester som har møtt med avkomsgruppe kan få premiering for sine avkom i levende live. Å rangere dem som A eller «Elite» har ingen betydning, særlig ikke hvis individet er dødt, og det må gjelde for både hingster og hopper.hvis «post mortem-premiering» skal innføres, vil Stambokkontoret få en stor og ny oppgave, ved å vurdere alle de hingster og hopper som har fått avkomspremie, samt at man må studere og vurdere et stort antall avkomslister etter nå avdøde hester. Og i så fall vil det være mange kandidater til dette «A og elite-system». Da er det viktigere å ta vare på de hestene vi har i dag, avle på de gode dyrene, og håpe at så mange gener som mulig blir bevart, i en utrydningstruet rase. s. 15: Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper. At dette skal degraderes til «C-stambok» vil være et stort tilbakeslag for rasen. Denne muligheten til å bevare gener bør ikke falle bort, ei heller degraderes. Hvis begge foreldre står i A-stambok, er også avkommet kvalifisert til A-stambok, da føllet ikke er «mindre verdifullt». Av kjennskap til denne mulighet for å avle føll av foreldre som ikke har hatt mulighet til det tidkrevende og kostbare utstillings-systemet, så er dette den eneste mulighet noen bevisste avlere har hatt til å føre gener videre fra hester de mener har noe å tilføre avlen. 10
Det er ikke tilfelle at dette er en mulighet for useriøse avlere, tvert imot. Denne muligheten bør derfor videreføres, og siden det er NHS som godkjenner søknadene, vil de useriøse avlerne godt siles ut, ved avslag på søknadene. For avlere av slike avkom, vil det være viktig å stille dem ut, på likt grunnlag, og uten å ta hensyn til A- eller B-stambok. Hvis et avkom etter slik avl kvalifiserer til premiering, bør det automatisk føres inn i A-stambok. Styrelsen av en utrydningstruet rase bør stimulere, og gjøre alt, for at rasen skal oppformeres, ved at folk oppfordres til å avle på og stille dyra, og få en uhildet bedømming, uansett hvordan de er avlet. s. 16: Vedr. Ekstraordinære tiltak mot innavl Landslagets ansvar mot innavl bør tas på alvor. Det er i dag registrert at et stort antall innen rasen har stamdyr fra annen rase da bortsett fra de svært få dyr om har en liten andel av andre raser, som døl, fjording, shetlands og noen få andre. At en finsk hingst ble innført, har i dag ført til at et meget stort antall av nl-hest i dag har denne stamme. Intensjonen var et lite antall hester med finsk i seg, men har blitt til at minst 1/3 av nl-hester nå har finsk blod, i stor grad og da av en hest som ikke hadde noen tilknytning til norsk avl. Det er historisk sagt at det var utveksling av finske og norske hestegener i nord i tidligere tider men historien sier også at de finske handelsfolkene ikke hadde med seg hingster til markedene i Norge de hadde med seg hopper, som ble parra med norske hingster, som de anså som bedre enn de finske, før de dro hjem igjen før vinteren.det er ikke historisk sagt noe om at finske folk hadde med seg hingster som bedekka de norske hoppene.. s. 17: At en hingst kan miste sin avlsgodkjenning hvis HOPPE-eiere er slurvete og sendrektige skal IKKE ramme hingste-holder. Da bør det heller være slik at hoppe-eier blir holdt ansvarlig, og at hingste-eier får kompensasjon for useriøse hoppe-eiere. s. 18: Dommere innen NL-hest. 11
Det er blitt kjent at dette utkast til Avlsplan er skrevet av tre dommere av rasen i dag. Sikkert rasekyndige folk, men man kan stille spørsmål om uhildethet i forhold til tidligere Avlsplaner og viten om hva som foregår i avlen av nl-hest i dag. Det er snakk om EØS- og EU-regler men innhemsk norsk hesteavl bør vel være unntatt alle regler fra andre land selv om det visselig finnes nl-hester i andre land. s. 19 ut. Disse vedlegg er opplysende nok, men det mangler en vesentlig del av redningshistorien, som foregikk i regi av Christen Klefstad, Hans Tilrem m.fl. Samt at redningen av rasen i andre distrikter er lite belyst. Denne avlsplanen bør ikke føre til at iveren og interessen for rasen blir «kvalt» i nye og flere restriksjoner. Tvert imot! Man bør intensivere entusiasmen og iveren, få folk til å «ville ha NL-hest». Det er registrert at det i 2013 har syntes å ha blitt et nytt engasjement, at flere hopper er ført til hingst og at flere folk er blitt engasjert i rasens fremtid og videre utvikling. Dette er meget positivt, og bør ikke hindres av flere restriksjoner, flere hindere og økonomiske belastninger for å stimulere folk til å ønske å avle videre på denne unike rasen! 12