Finansreglement for Kvitsøy kommune (i hht. ny finansforskrift) Gjeldene fra 1. juli 2010 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet gir en samlet oversikt over de rammer og avgrensinger som gjelder, og tilhørende fullmakter/instrukser/rutiner skal være hjemlet i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler regnet til driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjeld for Reglementet gjelder for Kvitsøy kommune. Reglementet gjelder også for virksomheter i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11, og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. I den grad disse virksomheter har en egen finansforvaltning skal denne utøves i samsvar med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et avtalt finansreglement som er godkjent av kommunestyret. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning fastsett av KRD 9. juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med 1. juli 2010. Finansreglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Kvitsøy kommunes finansforvaltning. Finansreglement side 1
3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med instruksen i forskriften om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, skal reglementet omfatte forvaltning av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og andre finansieringsavtaler. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 4. Formålet med kommunen sin finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning, samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette ønsker en oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert kassekreditt) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hvor en har tatt hensyn til tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hvor en har tatt hensyn til behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel og målbar risiko, som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. Finansreglement side 2
5. Generelle rammer og avgrensinger Kommunestyret skal selv gjennom fastsetting av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal bygge på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, under her hva som skal regnes som langsiktige finansielle aktiva. Rådmannen har en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som er av prinsipielle art. Rådmannen skal fortløpende vurdere om de forskjellige rammene og avgrensningene i reglementet er egnet, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen blir utøvd forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det er tillagt rådmannen å inngå avtaler i tråd med dette reglementet. Finansielle instrumenter og/eller produkt som ikke er eksplisitt nevnt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Konkrete rammer for forvaltning av kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (under her også ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd og aksjefond. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse, stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker. Bankene som brukes skal være medlem i Bankenes sikringsfond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunen sin løpende forpliktelser, trukket fra estimerte innbetalinger, de nærmaste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: 6.1 Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: Bindingstid kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder Et enkelt innskudd med bindingstid kan ikke utgjøre mer enn 2 mill. Finansreglement side 3
6.2. Andel i aksjefond Det gis anledning til å plassere en liten del (se p. 6.4) av driftslikviditeten i norske og/eller internasjonale aksjefond. Det opprettes et kursreguleringsfond for regnskapsmessig utjevning av urealiserte gevinster og tap. a) Midler kan bare plasseres i fond forvaltet av anerkjente selskap med bred verdipapirforvaltning. Krav til rating for fondene er 3 stjerner på Morningstar rating. (Morningstar er et selskap som rangerer fondene fra 1 til 5 stjerner, hvor 5 er best.) b) Det kan ikke plasseres midler direkte i enkeltaksjer, bare i fond. Krav/ mål med plasseringene skal være bedre avkastning enn 3 mndr. Nibor, dvs. bedre enn bankinnskudd. c) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fond som blir benyttet, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. 6.3. Felles plasseringsbegrensninger utenfor hovedbankavtalen Kommunens samlede innskudd i bank/kredittinstitusjon skal ikke overstige kr. 4 mill. Kommunen sin eierandel i aksjefond skal ikke overstige kr. 1,5 mill. totalt. 6.4. Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativene/typene aktiva i kroner (markedsverdi) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Egne rentebetingelser sammenliknet med markedsrenten. Rådmannens kommenterer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens utredning og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Finansreglement side 4
Rapporteringstabell: (brukes alltid ved rapporteringen) 31.12.2009 30.04.2010 31.08.2010 31.12.2010 Innskudd i Sparebank 1 SR-Bank Innskudd i andre banker Aksjefond mill. % Samlet kortsiktig likviditet 100% 100% 100% 100% Avkastning siden 31.12.2009 Avkastning benchmark (Nibor 3 mnd) Bekreftelse av at enkelt eksponering i andre banker er < 4 mill. Bekreftelse av at total andel i aksjefond er < 1,5 mill. Største tidsinnskudd mill mill mill mill Største enkeltplassering mill mill mill mill 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og andre finansieringsavtaler 7.1. Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i egne vedtak om årsbudsjett. Slike vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Nedbetalingstid Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, under her godkjenning av lånevilkår, og for annen forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som fremgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelser i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Finansreglement side 5
7.2. Valg av låneinstrument Det kan bare tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskap. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (kun Husbanklån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 7.3. Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om framtidig renteutvikling og generelle forhold i markedet. 7.4. Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets mest gunstige vilkår. Det skal normalt hentes inn minst 3 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet kan også unnlates å følge ved låneopptak i statsbank (f.eks startlån i Husbanken). 7.5. Valg av rentebindingsperiode Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere netto rentebelastning, låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om framtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om et forventet resultat og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal leggest opp i tråd med følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld (1) skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), mens 2/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Netto rentebærende gjeld er definert som: langsiktig gjeld lån til VAR området lån til videreutlån startlån lån til videreutlån andre, lån med rentekompensasjon fra staten c) Delen av gjeldsporteføljen som eventuelt har fast rente, bør deles i 1 til 5 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. 7.6. Størrelse på de enkelte lån - spredning av låneopptak Forvaltningen blir lagt opp med bakgrunn i følgende; Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men likevel slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall blir lavest mulig. Under elles like forhold kan det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere, men dette er ikke noe krav. Finansreglement side 6
7.7. Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang utarbeide en egen finansrapport til kommunestyret med tanke på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. For gjeldsforvaltninga skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl, avtaler om finansiell leasing) så langt i året Refinansiering av eldre lån så langt i året Sammensetning av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva (i og %) Rådmannen sine kommentarer i forhold til endring i risikoeksponering, i gjenværende rentebinding og rentekrav i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings/refinansieringsbehov. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Rapporteringstabell: (brukes alltid ved rapporteringen) 31.12.2009 30.04.2010 31.08.2010 31.12.2010 Lån med PT-rente Lån med NOBOR basert rente Lån med fast rente mill. % Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld 100% 100% 100% 100% Lån relatert til selvkost Lån relatert til startlån Lån med rentekompensasjon Lån til andre videre utlån Netto lånebelastning Effektiv rentekostnad Kostnad Antall løpende enkeltlån mill mill mill mill Største enkeltplassering mill mill mill mill 8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Kvitsøy kommune har langsiktige finansielle aktiva. Dette er eiendeler i: KLP, IVAR, Lyse og Rogaland Revisjon IKS. Finansreglement side 7
9. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende separate risikovurderinger: Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng. En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i ved for eksempel 1 % - endring i 3 mnd. Nibor (pengemarkedsrenta). 9.2 Kvalitetssikring Finansforskriften krever at kommunestyret lar uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen får ansvar for at slike eksterne vurderinger blir innhentet. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. Det skal bli rapportert for utført kvalitetssikring av rutinene som del av den rapporten som viser utviklinga gjennom siste kalenderår og status ved utgangen av året. Finansreglement side 8