SAGAVOLL 1893-2013 120 år med Tid forliv
Asbjørn Knutsen (1842-1917) Rektor 1893-1909 Asbjørn Knutsen ville bygge en folkehøgskole med klar, kristen profil. Han hadde et åpent og romslig kultursyn, men i troen var han solid rotfestet i indremisjonsbevegelsen i Telemark. Han mente at skolen måtte ha som oppgave å utvikle og kanalisere de enkeltes evner inn i meningsfylt engasjement, og fremhevet ofte hvor viktig det var at fagene gav de unge mulighet til å utfolde seg i skapende virksomhet.
En innbydelse «For enhver som forstår å bedømme tidens tegn, vil det være klart at det ser alvorlig og vanskelig ut især for ungdommen i våre dager. Vi tror derfor å imøtekomme en dyp trang særlig hos kirkelig interesserte menn og kvinner i vårt land når vi herved utsender en innbydelse til opprettelse av et friseminar til utdannelse av dyktige og kristeligsinnede lærere og lærerinner. Dette seminar antar vi helst bør legges til et bekvemt og sentralt beliggende sted i Bratsberg amt. Seminaret, som i alle henseender bør være tidsmessig utstyrt, må besettes med dyktige og for kristendommen varmt interesserte lærere som likesom det i det hele må fullt ut stå på høyde med statens øvrige læreanstalter, selvfølgelig med sterk betoning av den kristelige karakter». Fra innbydelsen til stiftelse av Lærerseminar 8. juni 1893
«Ungdomsskolen Annonse i «Varden» i 1893: på Notodden i Hiterdal for voksne gutter og piker begynner 2. oktober og varer til utgangen av april. Undervisningsfag: bibellesning, norsk, regning, historie, tegning og håndarbeide, samt landmåling for gutter og matlagning for piker. I skolepenger betales kr. 5,00 pr. mnd., men ubemidlede får friplass. Innmeldelse til Asbjørn Knutsen»
Notoddens praktiske ungdomsskole 1893-1894 Av over 200 søkere til ungdomsskolen og lærerskolen, ble 62 elever tatt opp til det første skoleåret, 32 av disse ved ungdomsskolen.
Tidlige år Skolen var lokalisert på gården Heibø i Hiterdal (Heddal) fram til 1895, og ble da samlokalisert med lærerskolen (seminaret) på Skoland fram til 1914. Industrialiseringen av Notodden og det faktum at lærerskolen hadde vokst mye, førte til ønske om flytting, og ny skole stod ferdig på Gvarv i 1914. Den 12. november 1914 var det innvielsesfest, med 800 frammøtte! I 1916 sto gymnastikkbygget ferdig, og ny internatbygning sto klar i 1919. Skolen gikk nå under navnet. Rektor fra 1914 var Jens Vevstad.
Sagavoll Ungdomsskule
Glimt fra mellomkrigsårene
Ca. 1939
Andre verdenskrig satte sitt preg også på Sagavoll, men skolen avsluttet skoleåret i 1940 på vanlig måte. Sommeren 1940 rekvirerte tyskerne skolen i 3-4 måneder, men skolen kunne åpne igjen for elever i oktober samme år. Så fulgte to vanskelige år før skolen ble stengt mellom 1943 og 1945, da Arbeidstjenesten i regi av NS overtok skolen. Arbeidstjenesten fremmet ekspropriasjonskrav, men dette kravet ble frafalt 27. april 1945. 17. mai 1945 kunne rektor ønske «norske kvinner og menn og barn, velkomne attende til eit fritt Sagavoll!» Hellek Østtveit, rektor 1920-1947
Etterkrigsår med ny optimisme Mange skoler opplevde en alvorlig elevkrise etter krigen, og for Sagavoll var nedgangen merkbar, men de klarte seg. Innsamling av økonomiske midler gjorde det mulig å fornye Sagavoll bygningsmessig. I 1949/50 ble gymnastikkbygget omgjort til formingsbygg, og i 1956 sto et nytt bygg med moderne gymsal og undervisningsrom ferdig.
Nytt samarbeid I april 1949 ble det sendt ut invitasjon til Indremisjonsselskapet (dagens Normisjon) og Ungdomsforbundet (dagens Norges KFUM- KFUK) om samarbeid. Indremisjonsselskapet takket ja til dette, og fikk inn to representanter i forstanderskapet i 1950. KFUM/K har senere kommet inn og til sist KRIK i den selveide stiftelsen. Det var også viktig med fornyelse av skolen både når det gjaldt innhold, organisering og pedagogisk aktivitet. Man prøvde seg med toårige kurs, og dette var en styrke for videre skolegang for elevene. Mange kvalifiserte seg for opptak ved fagskoler, bl.a. lærerskoler og sykepleierskoler. Elevalderen var på denne tiden veldig lav, kun 15 elever var i 1954 over 17 år, og i 1960/61 var 60 % av elevene bare 16 år.
Ansvar og engasjement I 1966 åpnet Sagavoll for studenter med examen artium (fullført videregående skole), et skoletilbud som vekket oppmerksomhet over hele landet. Nye kjernefag var blant annet psykologi, idéhistorie, etikk og sosiologi. Dette året hadde Sagavoll 136 søkere med artium, og elevalderen gikk markant opp. For mange ble dette en mellomstasjon mellom artium og universitetsutdannelse, og det la grunnlaget for ny utvikling av Sagavoll. I 1968 var det 380 søkere til Sagavoll, men søknadstallet til skoleåret 1971-72 slo alle rekorder med hele 814 søkere! Det var dermed mange som med skuffelse mottok avslag fra skolen. Skolekoret 1966-1967
Nye tider En linje for avisjournalistikk, radio, TV, film, foto, PR og informasjon ble opprettet allerede 1968, og i 1984 fikk skolen konsesjon fra departementet til å drive øvingsradio i skoleåret 1984-85. I 1970 kunne Sagavoll tilby idrettslinje, og det ble også opprettet linjer for sangog musikkfag og kunst- og håndtverksfag, og i 1975 fikk skolen en Bibel- og lederlinje. Skoleåret 1982/32 fikk faget EDB (elektronisk databehandling) plass på timeplanen. I 1999 fikk skolen danselinje, som den første kristne folkehøgskolen i landet. Fra begynnelsen av 70-tallet ble linjesystemet myket opp, og dette gjorde at elevene kunne «smake» på andre fag i tillegg til sitt linjefag. Dette modulsystemet ble «profesjonalisert» og innført fra skoleåret 1997/98, med stort hell. Modulsystemet utgjør i dag nesten 50 % av undervisningen.
Glimt
Store forandringer gjennom 70-tallet: Større elevtall og strengere brannforskrifter gjorde det nødvendig med store endringer i bygningsmassen, og det gamle hovedbygget fra 1914, som på mange måter hadde vært Sagavolls «varemerke», måtte dessverre rives. Det ble kjøpt mer grunn, og fra 1970 og utover ble det bygget administrasjonsfløy, personalboliger, internatbygninger og ny, moderne matsal. TA, februar 1976
I mai 1973 kom følgende melding fra NTB: «En gruppe pensjonister som var ferdig med sin skolegang ved århundreskiftet, er i disse dager på Sagavoll folkehøgskole i Telemark, hvor de følger forelesninger, trimmer, dyrker musikk, lærer husstell og former i keramikk. Et fjorten dagers folkehøgskolekurs for pensjonister, det første i sitt slag i landet, startet 21. mai, og tegnet allerede i starten til å bli en suksess.» Disse populære kursene var svært vellykkede, og slike kurs ble avholdt hvert år helt til et stykke inn på 2000-tallet.
Internasjonale ambisjoner Fra 1980 startet et samarbeid med Luther College i Decorah, Iowa i USA. Mange amerikanske ungdommer med norske aner kom til Sagavoll for å lære om norsk språk og kultur. Dette ga studiepoeng for videre utdannelse i USA. Norske studenter reiste også til USA for å studere. Senere fulgte samarbeid med flere universiteter i Minnesota og North Dakota. Denne ordningen ble etter hvert avviklet, og det eksisterer ingen slike samarbeidsavtaler i dag. I 1980-årene var det en dramatisk økning av utenlandske søkere, samtidig som tallet på norske søkere gikk ned. Skoleåret 1990-91 hadde Sagavoll elever fra hele 10 nasjoner, inkludert Norge: Canada, USA, Japan, Danmark, England, India, Nigeria, Tanzania og Litauen. Varden, 9. desember 1980 USA-studentene 1982-1983
Dynamis I 1976 ble koret Dynamis startet, og det ble et supple- ment til det ordinære skolekoret. Dynamis betyr kraft på gresk, og i Sagavolls historie har sang og musikk vært en kraft som har skapt balanse mellom følelse, tanke og ferdigheter. Koret turnerte rundt om i Norge flere år på rad, og høydepunktet kom i april 1988 da koret vant NRKs korkonkurranse.
I 1992 så den gjennomsnittlige Sagavoll-eleven slik ut: (ført i pennen av Jan-Tore Saltnes, medieelev 1991-1992)
Solidaritet og engasjement Allerede tidlig på 1900-tallet var det elever fra Sagavoll som reiste ut for å forkynne og drive hjelpearbeid i andre verdensdeler, blant annet til Madagaskar for å misjonere og hjelpe. På 80-tallet hadde elevene U- landsdager eller U-landsuke hver vår. I 1994 startet Sagavoll med et fellesprosjekt for hele skolen, og prosjektet i 1995-1996 var en støtte til gatebarna i Brasil. Hensikten var å ta blikket bort fra seg selv og å bli bevisst på gatebarnas situasjon. Siden 1996 har Sagavoll-elevene drevet et solidaritetsprosjekt i samarbeid med Strømmestiftelsen, og store summer er samlet inn i løpet av den tiden. Skoleåret 2012-2013 ble det samlet inn nesten 1,2 millioner kroner til prosjektet CRO Jinja i Uganda. Imponerende!
Sagavoll anno 2013 I jubileumsåret er Sagavoll en livskraftig og ungdommelig 120-åring. Søkningen er god, til skoleåret 2013-214 var det 400 søkere til ni linjer. Skoleåret 2013-2014 startet opp med 127 elever og 6 stipendiater fordelt på disse linjene: KRIK KRIK Volleyball og ski Safari Kreativ Design FIX Friluftsliv Extreme Aktiv Bibel Villmark Musikk Dans
Gjennom 120 år: o har det gått ca. 9 000 elever på Sagavoll o har det blitt servert ca. 115 000 måltider o har det blitt fortært ca. 1 000 000 brød o har ca. 500 par funnet hverandre
120 år i bilder
Vi er klare for 120 nye år!