ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5058 Bergen MUSEUM VEST NORGES FISKERIMUSEUM TLF +47 02694 WWW cowi.no MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 2324 OPPDRAGSNR. HOS COWI A034420 UTGIVELSESDATO 04.12.12 SAKSBEHANDLER HOS COWI Disa Hovland KONTROLLØR Erik Grønningsæter OPPDRAGSANSVARLIG Erik Grønningsæter
Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse og miljøfarlige stoffer for Sandviksboder nr 23 og nr 24. Kartleggingen ble foretatt 12.11.2012. Kartlegging og prøvetakningen viser at bygningen inneholder: Bly i soilrør Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i cellegummi CCAimpregnert trevikre/kreosotimpregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg Klorparafiner i isolerglassruter Metaller og PCB i maling Metaller i maling på trevirke Oljeforurenset betongdekke og oljeforurenset vegg Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 5 INNHOLD 1 Innledning 7 1.1 Kontaktinformasjon 7 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 8 2.1 Om bygningene 8 2.2 Kartleggingens omfang 8 2.3 Merking av helse= og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 9 3 Helse= og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 10 3.1 Asbest 10 3.2 Bly i kabelskinner 11 3.3 Bly i soilrør og avløpsrør 12 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi 13 3.5 CCA=impregnert trevirke/kreosotimpregnert trevirke 14 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE=avfall) 15 3.7 Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg 16 3.8 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer 18 3.9 Metaller og PCB i maling/puss/betong 19 3.10 Metaller og PCB i maling på trevirke 21 3.11 Oljeforurenset betongdekke og vegg 23 4 Oppsummering 24 4.1 Observerte helse= og miljøfarlige stoffer 25 5 Vedlegg 26 O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 7 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 12.11.2012. Tilstede ved kartleggingen var COWIs rådgivere Disa Hovland og Kristine Utengen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse og miljøfarlige stoffer Sandviksboder nr 23 og 24 i forbindelse med at bygningene skal rehabiliteres. Bod nr 23 er fra ca 1737 med påbygg fra 1808 og arealet er på ca 1500 m² pluss loft. Bod nr 24 er fra midten av 1700 tallet og arealet er på ca 650 m² pluss loft. Begge bygningene ble opprinnelig brukt som lagerplass for tørrfisk. Senere har de vært brukt til forskjellige formål før de nå skal rehabiliteres og tas ibruk som fiskerimuseum. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter bygningskonstruksjonen innendørs i de områder som er aktuelle for riving i forbindelse med rehabiliteringen, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var ikke museumsdrift i bygningene ved kartleggingstidspunktet, men det var folk i arbeid i bygningene. Miljøkartleggingen omfatter ikke fasader eller utvendige konstruksjoner (unntak av broer mellom bygningene). Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Det gjøres oppmerksom på at mengder oppgitt i rapport er veiledende. Miljøsaneringsbeskrivelsen vil kunne brukes under utarbeiding av avfallsplan. Bygningene er vernet. For nærmere informasjon om verning og bestemmelser henvises det til arkitekt for rehabiliteringsprosjektet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: For Fiskerimuseet: H2 Byggeteknikk AS ved Håkon Hjartnes, telefon 55286820 Miljøkartlegger: Disa Hovland, dhov@cowi.no, telefon 40554797 Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, telefon 69005200 O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 8 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningene Sandviksbod nr 23 består av en opprinnelig bod med et påbygget nøst. Boden er fra ca 1737, mens påbygget er fra ca 1808. På 1950 tallet ble deler av nøstet revet og det ble satt opp diverse skillevegger og anlagt garderober. Vegger ble hvittet. Mellom 1975 og 1997 er det også foretatt diverse ombygginger. Søyler og bjelker er sannsynligvis malt i dette tidsrommet. Det samme er påstøp på gulv. Mellom 1997 og 2000 ble det gjennomført restaureringsarbeider for å tilbakeføre boden til situasjonen før 1956. De fleste vinduer er fra perioden 1903 til 1925, noen vinduer er fra 1998. Bod nr 24 er fra midt på 1700 tallet. I 1903 ble det bygget bro mellom bod nr 23 og 24, og hjørnet på bod nr 24 ble knekket. Overflater er hvittet med kalk på 1950 tallet. På 1980 tallet ble det gjort omfattende innredningsarbeider. Også her ble det gjennomført restaureringsarbeider mellom 1997 og 2000. Vinduer fra ca 1903. Bod nr 23 inkludert nøst har en grunnflate på ca 490 m². Boden har 3 etasjer og loft. Bod nr 24 har en grunnflate på ca 215 m². Også denne boden har 3 etasjer og loft. Begge boder er opprinnelig bygget som lagerplass for tørrfisk fra Nord Norge, med Bergen og hanseatene som transitthavn. Etter hanseatene har bod 23 vært eid av en malermester, blitt brukt som transileri, mølleanlegg for fiskemel og diverse annen mølleaktivitet, motorverksted, kontorer og atelier. Bod 24 fikk på 1980 tallet innredet trykkeri og tekstilverksted. Første etasje ble utleid til et skipsagenturfirma. Begge bodene er i laftet tømmer, fundamentert på bolverk. Det er påstøp på gulv i 1. etasje i begge boder, og deler av 2. etasje i bod 23. Under påstøpen er det originalt tregulv. Ellers er vegger, gulv og himlinger i tre. I noen etasjer er det satt opp lettvegger av trestendere med sponplater. Noen er kledd med panel, noen har malt miljøstrie. I 2. etasje i bod 23, i «kontordel» er noen yttervegger pusset bak trepanel. Tømmerveggene er malt hvite. Noen søyler er malt brune, eller rosa. Vinduer er ikke vurdert i denne omgang da de ikke kommer inn under rehabiliteringen. Unntak er innvendige isolerglassvinduer i 2. etasje i bod 24, som er fra 1980. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 9 Tabell 1 gir en oversikt over helse og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra trapper og gulv innvendig. Kartlegginen omfatter ikke fasade og utvendig tak. Beskrivelsen omfatter deler av bygningene innvendig. Det er fulgt riveplan under kartlegginen. Områder som ikke omfattes av riving er ikke vurdert i denne rapporten. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Hvis det oppdages helse og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse= og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 10 3 Helse= og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Oversikt over prøvetakingspunkter ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1980. Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Det er ikke observert asbest i bygningene. Det er tatt 7 materialprøver av puss og avrettingsmasse. Ingen av prøvene inneholdt asbest. Asbest kan være skjult i konstruksjonen. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest. Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farget. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Gulv, bygg 23, rom 118 Avretting 2 Gulv, bygg 23, rom 110 Påstøp 9 Gulv, bygg 23, rom 109 Påstøp 10 1 Gulv, bygg 23, rom 213 Påstøp 12 Vegg, bygg 23, rom 217 Puss 13 Gulv, bygg 23, rom 210 Påstøp 14 Gulv, bygg 24, rom 102 Påstøp 17 Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilder: Bilde 1: Fra rom 109, påstøp O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 11 3.2 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Kabelskinner er observert i 2. etasje i nøstet nr 23. Omfang ca 18m. Kabelskinner er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Levering: Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 2: Kabelskinner langs gulv O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 12 3.3 Bly i soilrør og avløpsrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Levering: Ved eventuell riving av soilrør skal blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 13 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: Cellegummi er observert som rørisolasjon. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Dersom cellegummi rives/fjernes skal det behandles som farlig avfall. Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Bilder: Bilde 3:Svart cellegummi som rørisolasjon. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 14 3.5 CCA=impregnert trevirke/kreosotimpregnert trevirke CCAimpregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCAimpregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Kreosotimpregnert trevirke er farlig avfall på grunn av at kreosoten inneholder PAH. Kreosotimpregnert trevirke lukter ofte tjære og er noe sort på farge. Det ble ikke tatt prøver av trevirke da en slik prøvetaking, med analysekostnader, ofte er dyrere enn å levere avfallet som farlig avfall. Funn: Deler av trevirket i begge bygningene er sannsynligvis impregnert, eller påsmurt impregnering i ettertid. Dersom impregnert trevirke skal rives, skal det behandles som farlig avfall. Levering: CCAimpregnert og kreosotimpregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 4: CCAimpregnert trevirke Bilde 5: CCAimpregnert gangbro O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 15 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE=avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EEavfall. Det er viktig at alt EEavfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert ca 2800 kilo med EEavfall i de etasjer som berøres av riving (basert på veiledningstall). I tillegg til alt synlig EEavfall gjøres det oppmerksom på at alt skjult elektrisk anlegg, og anlegg som har vært brukt til å lede fram strøm er å regne som farlig avfall. For eksempel kan man nevne trekkerør som blant annet kan inneholde bromerte flammehemmere. Røykvarslere, brannmeldere og selvlysende rømningsskilt/nødskilt kan ha radioaktivt innhold (sinksulfid og tritium). Levering: EEavfall leveres helt til godkjent mottak for EEavfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EEavfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Røykvarslere, brannmeldere og selvlysende rømningsskilt/nødskilt leveres som farlig avfall. Bilder: Bilde 6: Trekkerør, div. EEavfall Bilde 8: Lysarmaturer Bilde 7: Bereder, kobberrør O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 16 3.7 Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Generelt kan man anta at vinyl gulvbelegg fra før år 2000 inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Funn: Vinylbelegg er observert i ett rom i 1. etasje (nr 112) i nr 23, samt i «kontordel» i 2. etasje (rom nr 217 og 218). Belegget finnes også i trapp mellom 1. og 2. etasje i «kontordel». I bod nr 24 er det observert vinylbelegg i rom nr 104. I tillegg finnes vinylbelegg på toaletter og baderom. Vinylbeleggene er ikkje analysert for ftlater, da man grunnet alder med sikkerhet kan anta at de inneholder det. Det er tatt en prøve av vinylbelegg i rom 218 i bod 23 for anslyse av PCB og metaller. Resultater viser et innhold av PCB over normverdi (0,01 mg/kg), men under grensen for farlig avfall (50 mg/kg). Det er ikke funnet metaller over normverdi. Tabell 3 viser en oversikt over hvor det er tatt prøver, et anslag for omfanget og prøveresultater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Se kommentar. Sted Materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Rom 218A, bod 23 Vinylbelegg Ca 70 kg Prøve 11 PCB: 0,028 mg/kg Metaller: ingen over normverdi Bilde 11 Farlig avfall grunnet ftalater. Over normverdi for PCB. Tabell 4 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Rom 112, bod 23 Vinylbelegg Ca 130 kg Bilde 9 Rom 217 og 218B, bod 23 Vinylbelegg Ca 35 kg Trapper rom 223, bod 23 Vinylbelegg Ca 10 kg Bilde 12 Toaletter 1. etg, bod 23 Vinylbelegg Ca 40 kg Toaletter 2. etg bod 23 Vinylbelegg Ca 55 kg Rom 104, bod 24 Vinylbelegg Ca 145 kg Bilde 10 Levering: Vinylbelegg deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Det opplyses om at vinylbelegget i tillegg inneholder PCB over normverdi. Alt gulvbelegg som ikke kan dokumenteres at er fri for ftalater skal leveres som farlig avfall med ftalater. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 17 Bilder: Bilde 9: Vinylbelegg i rom 112, nr 23. Bilde 11: Vinylbelegg i rom 218, nr 23 Bilde 10: Vinylbelegg i rom 104, nr 24 Bilde 12: Vinylbelegg i trapp, bod 23 O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 18 3.8 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer Isolerglassvinduer fra ca 1975 til slutten av 1980tallet kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassvinduen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Nyere isolerglassvinduer fram til i dag kan inneholde ftalater i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Funn: I bod 24 i 2. etasje er det innvendige isolerglassvinduer som skal fjernes. Disse er fra 1980, og man skal anta at de inneholder klorparafiner. Vinduene er ikke prøvetatt grunnet lite omfang. Dersom man ønsker kan vinduene prøvetas for eventuell friskmelding fra klorparafiner. Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det er observert klorparafiner, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge viser hvilke prøver/steder/materialer som inneholder klorparafiner. Sted Produsent og årstall Omfang Prøve Bilde Kommentar 2. etasje, bod 24 Hole 1980 2 stk Bilde 13 Levering: Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og ftalater. Bilder: Bilde 13: Isolerglassvinduer i nr 24 O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 19 3.9 Metaller og PCB i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (0,01 mg/kg, jf forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall (50 mg/kg) når den fjernes. Funn: I 1. etasje i begge bygg er det lagt påstøp på eksisterende treplank. I bygg 24 er det noen rom i 2. etasje som også har påstøp, i tillegg til puss på innside av yttervegg. Noen av gulvene med påstøp er malt. Det er tatt 12 prøver av puss/påstøp eller maling på gulv. Oljeforurenset dekke i rom 111 og grå maling på gulv i rom 109 inneholder PCB over normverdi. Ellers er det ikke funnet PCB over normverdi i påstøp og puss. Ingen av prøvene viser verdier over grensen for farlig avfall. Tabell 6 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Dersom metallet er angitt i fet skrift, er konsentrasjonen over grensen for farlig avfall. Tabell 6 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB Metaller (mg/kg) Bygg 23, rom 118 1 Nei Malt påstøp Bygg 23, rom 118 2 Nei Nei Malt påstøp Bygg 23, rom 118 4 Nei Påstøp Bygg 23, rom 111 Ca 10 7 0,25 Se kapittel 3.10 tonn Bygg 23, rom 110 9 Nei Bilde 16 Påstøp Bygg 23, rom 109 10 Nei Påstøp Bygg 23, rom 213 Nei Nei Bilde 15 Malt påstøp Bygg 23, rom 217 13 Nei Malt veggpuss Bygg 23, rom 210 14 Nei Nei Påstøp Bygg 24, rom 102 17 Nei Bilde 17 Påstøp Bygg 24, rom 101 18 Nei Påstøp Bygg 23, rom 109 Ca 15 tonn 21 0,096 Nei Bilde 14 Maling på gulv (betong inkludert) O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 20 Levering: Maling, puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilder: Bilde 14: Grå maling på gulv i rom 109 Bilde 16: Påstøp, rom 110 Bilde 15: Malt påstøp, rom 213 Bilde 17: Påstøp rom 102 O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 21 3.10 Metaller og PCB i maling på trevirke Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Flere av treveggene og tresøylene inne i bygget er malt. Malingen er fra ulike tidsepoker. Noen av veggene er hvite, noen har rester fra gammel dekormaling. I bod 23 i 1. etasje er søyler malt brune eller rosa. Trapp i bod 23 og bod 24 er malt. Yttervegger og søyler skal ikke rives, men det er tatt to kontrollprøver for å få en indikasjon på hva malingen inneholder dersom noe likevel skal fjernes. Tabell 7 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingsprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Gul farge angir prøver med konsentrasjoner over normverdi, men under grensen for farlig avfall Tabell 7 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Rom 112, bod 23 Brun maling på søyle Rom 109, bod 23 Hvit maling på vegg Rom 206, bod 24 Rød maling på trapp Rom 118, bod 23 Rosa maling på søyler PCB Metaller (mg/kg) Rives ikke 5 0,45 Sink Bilde 18 Rives ikke 8 0,10 Bilde 21 Ca 1 tonn Rives? 16 1,10 Kobber, sink, bly, kadmium Rives ikke 20 1,00 Bly Bilde 20 Levering: I den grad trevirke skal rives må malt trevirke som har konsentrasjoner av metaller og PCB under grensen for farlig avfall men over normverdi leveres til godkjent mottak. Dersom én eller flere verdier overskrider grensen for farlig avfall, skal treverket leveres som farlig avfall. Malt trevirke som ikke er prøvetatt antas å inneholde konsentrasjoner over normverdi. Dersom malt trevirke saneres skal det leveres til godkjent mottak. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 22 Bilder: Bilde 18: Brunmalte søyler Bilde 20: Søyler malt rosa Bilde 19: Hvitmalt lettvegg i trapperom Bilde 21: Hvitmalte vegger i gang O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 23 3.11 Oljeforurenset betongdekke og vegg Dersom det har forekommet oljesøl eller oljelekkasje, vil betongdekket være oljeforurenset. Olje kan for eksempel ha lekket fra oljetanker, eller det kan være lekkasje eller oljesøl i forbindelse med maskiner. Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Grensen for forurensning (over normverdi) for PCB er 0,01 mg/kg. Funn: I bygg 23 rom 111 er det observert oljeforurenset påstøp. Laftede vegger er delvis blitt svarte, noe som kan komme av oljeforurensning. Det er tatt prøve av oljesøl på gulv og på vegger, og det er påvist PCB og PAH verdier over normverdi både på gulv og vegg. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det er observert oljeforurenset betongdekke eller oljeforurensning på vegg. Gul farge angir prøver med konsentrasjoner over normverdi. På gulv i rom 111, bygg 23 Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB PAH (mg/kg) Ca 10 7 0,25 Flere PAH Bilde 23 tonn forbindelser over normverdi Ca 90 kg 6 0,06 Nei Bilde 22 På vegg i rom 111, bygg 23 Levering: Dersom påstøpen skal fjernes skal toppen av påstøpen, eller hele påstøpen leveres som egen fraksjon til mottak som kan motta oljeforurenset betong med innhold av PCB og PAH. Ved fjerning av svart belegg/søl som inneholder PCB fra vegger skal dette samles opp og leveres til godkjent mottak. Bilder: Bilde 22: Svart belegg/søl på vegger Bilde 23: Oljeforurenset påstøp O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 24 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) når det skal fjernes, videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse og miljøskadelige stoffer. Oversikt over prøvetakingspunkter ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til godkjent avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 25 4.1 Observerte helse= og miljøfarlige stoffer Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål eller målt på tegning. Mengder er veiledende. Tabell 9 viser sammenstilling over funn av helse og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Bly i kabelskinner CCA-impregnert trevirke Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg Klorparafiner i isolerglassvinduer Metall og PCB (verdier over Klifs normverdi) i maling på betong Metall og PCB (verdier over Klifs normverdi) i maling på trevirke Oljeforurenset betongdekke og vegg Lokalitet Materiale Mengde 2. etasje kontorfløy i kabelskinner ca 18m nr 23 Utvendige broer Impregnert trevirke Rives Flere dekker i begge bygg ikke? Begge bygg, alle etasjer EEavfall Ca 2,8 tonn Rom 218, 217, 112, 223, 104, toaletter og garderober Vinylbelegg Ca 0,6 tonn 2. etasje bod 24, rom 204 Hole isolerglass 1980 Rom 109, bod 23 Grå maling på gulv (inkludert betongen) 2 stk Ca 15 tonn Rom 206, bod 24 Malt trapp Ca 1 tonn (rives ikke?) Rom 111, bod 23 Rom 111, bod 23 Oljeforurenset betong Forurenset belegg på vegg Ca 10 tonn Ca 90 kg O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR SANDVIKSBODER NR. 23 OG 24 26 5 Vedlegg A. Faktaark om helse og miljøskadelige stoffer B. Oversikt over prøvetakingspunkter C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering O:\A030000\A034420\Miljø Bygg\3_Prosjektdokumenter\3_4 Rapportar\Miljøsaneringsbeskrivelse Sandviksboder.docx
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 Vedlegg A Faktaark om helse og miljøskadelige stoffer
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 Vedlegg A Faktaark om helse og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EALkoden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet. 1
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetolouxplater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb. 2
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCBvarianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960 1978) Isolasjons og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCBforurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EALkode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 5070 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCBholdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 31, er det merkeplikt for PCBholdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCBholdig farlig avfall når de skiftes ut. 3
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EALkode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EEavfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta, okta og dekabde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EEprodukter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. 4
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCAimpregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EALkode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EE avfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EE avfall. 5
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EEavfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv. 6
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE,avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EEavfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EEavfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 7
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C1013, mellomkjedete (MCCP) C1417 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EALkode 170903 Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 4.12 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVCplast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EALkode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVCisolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg 8
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2324 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 70517053 EALkode 170903 Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg. 9
Miljøsaneringsbeskrivelse for Sandviksboder nr 2314 Vedlegg B Oversikt over prøvetakingspunkter
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 1 Prøve 1, puss Prøven er tatt av puss på gulv i 1. etasje, rom 118. Betongen er malt med en grønnfarge. Analyse av puss for eventuelt innhold av PCB. PCB: Resultat analyse Ikke påvist Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 2 Prøve 2, Avrettingsmasse Prøven er tatt i 1. etasje, rom 118. Avrettingsmasse med grønn maling. Analyse for eventuelt innhold av PCB, metaller og asbest. Resultat analyse: PCB: <0,01 mg/kg Metaller: Under normverdi Asbest: Ikke påvist Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 4 Prøve 4, Gulvpuss Prøven er tatt ved ytterdør i 1. etasje, rom 118. Puss over rød maling på gulv. Analyse for eventuelt innhold av PCB. PCB: Resultat analyse Ikke påvist Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 5 Prøve 5, brun maling Prøven er tatt på søyle i 1. etasje, rom 112. Analyse av maling for eventuelt innhold av PCB og metaller. Resultat analyse PCB: 0,45 mg/kg Metaller: Sink 520 mg/kg Over normverdi Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 6 Prøve 6, bek Prøven er tatt i 1. etasje, rom 111. Sort belegg på laftet vegg. Analyse av belegg for eventuelt innhold av PCB og PAH. PCB: PAH (sum16) Resultat analyse 0,06 mg/kg Under normverdier Over normverdi Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 7 Prøve 7, Oljesøl gulv Prøven er tatt av oljesøl på gulv i 1. etasje, rom 111. Analyse av søl for eventuelt innhold av PCB og PAH. PCB: PAH (sum16): Benzo(a)pyren: Naftalen Fluoren Fluoranten Pyren Resultat analyse 0,25 mg/kg 48 mg/kg 0,17 mg/kg 3,3 mg/kg 4,5 mg/kg 3,2 mg/kg 5,8 mg/kg Over normverdi Prøvested
Utført Kontr DHOV Dato : ERG Dato : 03.12.2012 04.12.2012 VEDLEGG B Oversikt prøvetaking Prøver tatt 12.11.12 Side : 8 Prøve 8, Hvit maling Prøven er tatt i korridor i 1. etasje, rom 109. Hvit maling på laftet vegg. Analyse av maling for eventuelt innhold av PCB og metaller. PCB: Metaller: Resultat analyse 0,1 mg/kg Ingen over normverdi Prøvested