Familien Width i Molde

Familien Width i Molde Av Finn Gjerde Tidlig på 1800-tallet dukket Henning Bastiansson Settem With opp og bosatte seg i Molde. Han fikk en stor familie etter seg, og i 100 år var de toneangivende i byens og forretnings- og selskapsliv. I dag er sporene etter dem så godt som borte. Hvem var de, og hvor kom de fra? Henning B. With ble født på gården Settem på Nordmøre i 1779. Han var etterkommer etter Sebastian White, en engelsk trelasthandler som kom til Norge under dramatiske omstendigheter i 1614. Historier vil ha det til at både flukt og forlis, kjærlighet og død var ingredienser i Sebastians ankomst til Norge. I 1617 giftet han seg med Ingeborg Audensdatter Aspen av Tryggeslekta, og hun fikk flere gårder med seg som medgift. En av gårdene var Åsgård, og senere makeskiftet Sebastian også til seg Settem. Fra disse gårdene har etterkommere av Ingeborg og Sebastian spredd seg utover hele landet og enda videre, og de ulike grenene har gjort seg sterkt gjeldende særlig innen kultur og kirkeliv, handel og vandel. Familienavnet ble først forenkla til With, senere ble det føyd til en «d» i enkelte grener av familien, blant annet den i Molde. Tippoldebarnet Henning var i 1801 22 år gammel, ugift korporal og bodde på gården Settem. I 1810 giftet han seg med Karen Malene 242

Øwne, datter av smeden Michel Øwne i Kristiansund, og i september samme året fikk de sin førstefødte. Henning kan ikke ha vært helt ubemidlet, for i 1813 kjøpte han bygård nr. 26 i Molde av major Darre. Gården var en av byens største, og lå omtrent der Hotell Molde ligger i dag. I 1815 fikk han borgerskap som innenlandshandler, og i 1819 som kjøpmann. Forretningen drev han under eget navn, H. B. Width, og en tid hadde han også herberge. Henning og Karen Malene fikk 11 barn: Bastian Michael, født 7. september 1810 Marie Magdalene, født 12. april 1812 Caroline Elisabeth, født 1814 Jens, født 1816 Michael Henrik, født 6. januar 1817 Hendriette Barbara, født 8. august 1819 Biatha Antonette, født 27. mai 1821 Ole Edvart, født 2. juli 1822 Anton Christian, født 6. september 1823 Lars Bernhart, født 29. mai 1825 Carl Magnus, født 23. februar 1829 Hvor ble det av dem? Flere av disse søsknene og deres etterkommere fikk stor innflytelse og betydning for byen og distriktet. Vi skal her se hvor og hva det ble av dem, og de tre som gjorde mest av seg i byen og distriktet får nærmere omtaler. 1. Bastian på Nøisomhed Bastian fikk merkantil utdannelse i Bergen og tok handelseksamen der. Ved farens død i 1831 var Bastian bare 21 år gammel, men han tok over eiendommen og forretningen og fortsatte driften under navnet B. M. Width. Han drev forretningen i Storgata opp til et betydelig omfang, med eksport av fisk og trelast, og import av korn. En periode eide han de tre fiskeværene Søre Bjørnsund, Ona og Lyngværet, og han hadde et mindre skipsrederi og var partsreder i en rekke Molde-skuter. Sammen med broren Michael kjøpte han i 1854 skonnertbriggen Eidsvold, og i 243

Bastian og Marie Width. (Romsdalsmuseets fotoarkiv) 1861 fikk han bygget skonnerten «White» hos Lars Hammerås på Vestnes. På slutten av sekstiårene var han med på å kjøpe det til da største Molde-skip, barken «B.M.Width», og i 1870 bygget han skonnerten «Oscar» hos Lars Hammerås, som da hadde flyttet til Hovdenakken. Han var også drivkraften bak da interessenter skaffet byen sitt første lastedampskip «Frey». Bastian ble gift med Marie Handberg, og han var en av de absolutte forgrunnsfigurene i byen, trolig også den rikeste. Han hadde allsidige interesser, og i 1841 var han byens ordfører, og ble også valgt inn i en komite som kom med utkast til «Lov om fiskerierne langs rigets kyster». Ellers var han mangeårig formann i styret for Molde Sparebank, aksjonær og styremedlem i I/S Moldegårds Skipsverft, satt flere perioder i formannsskap og bystyre og var også tysk konsul. Han var en ettertraktet deltaker i byens forenings- og selskapsliv, og var mangeårig medlem i både byselskapet og klubbselskapet «Harmonien». Midt på 1860-tallet solgte han bygården og forretningen, og trakk seg tilbake til et roligere liv på gården Nøisomhed på Fannestranda som en formuende mann. Han var aktet og elsket, og kjørte daglig inn til byen for å betjene konsulatet og kjøpe fisk. En dag det var lite torsk ville 244

Nøisomhed i 1890-åra. Foto Kirkhorn, utlånt av Helge Mowinckel. en fisker ikke selge det han hadde fordi han ventet gamle Width. «Er ikke mine penger like gode som Width sine?» skal kunden ha spurt. Fiskeren så på ham og svarte: «Trur du dù skal spise torsk, og han Bastian Width maule pale?» Dermed var dét avgjort. Bastian bodde på Nøisomhed i over 30 år til han døde 26. juni 1897. Han ble gravlagt 1. juli fra Molde Kirke på kommunens bekostning. Kisten ble båret av kommunestyrerepresentanter, og Romsdals Tidende berettet at «deltakelsen i begravelsen var overmåte stor». I nekrologen i samme avis ble det berettet at han året før sin død hadde tildelt byen legater for omkring 50.000 kroner, i tillegg til støtte til enkeltpersoner. Til sammenligning kan nevnes at etter hans død ble Nøisomhed ble solgt for 30.000 kroner. Bastian og Marie hadde ingen barn. I Banehaugen i Molde finner vi i dag Bastian Widths gate som et minne om den innsatsen han gjorde for byen. I heftet «Nøisomhed gjennom 200 år» står det mer utførlig om Bastian Width og det han har betydd for gården og byen. 2. Marie Magdalene og hennes to sakførere. 26 år gammel giftet Marie seg med Knud Andreas Bjørseth. Han hadde begynt sin karriere som visergutt hos sorenskriver og byfogd Ingelbrecht Knudssøn, og fikk senere hjelp av den nye sorenskriveren fra 1822, Hans Ib Møller på Årønes, til å få seg juridisk utdannelse. Han fortsatte på sorenskriverkontoret og fikk senere en karriere i 245

departementene. Da han giftet seg med Marie den 28. august i 1838 var han fullmektig i Revisjonsdepartementet. I 1841 ble Bjørseth utnevnt til underrettsprokurator i Romsdal, og Marie kunne flytte tilbake til Molde med familien. Bjørseth ble fort vel ansett og opparbeidet en god praksis. Han var aktivt med i styrer og foreningsliv, og var ordfører i 1843, 1844 og 1846. I 1852 døde han etter langvarig sykdom, knapt 45 år gammel. I Romsdal Sogelag sitt årsskrift for 1980 har Nils Parelius en omfattende omtale av Bjørseth. Marie og Knud Andreas fikk fem barn: Henrik Bastian ble født i 1839. I elevmatrikkelen av 1862 blir han omtalt som handelsbetjent, og han døde ugift i Molde i 1877. Karen Maria Magdalena (Kaja) ble født i 1842. Hun var i årene 1881 til 1892 bestyrer for Molde Pikeskole og byens småbarnskole, som ble kalt «Tante Kaja Bjørset-skolen» etter den populære bestyrerinnen. Hun døde i Oslo i 1918. Knud ble født i 1843. Også han begynte som handelsbetjent, og var ansatt i forskjellige firma i Ålesund før han startet sin egen fiskeforretning. Denne drev han frem til en av de største i byen, og han var medlem av kommunestyret og sterkt samfunnsinteressert. Slik ble han en av forgrunnsfigurene i partiet Venstre i 1880-årene, og en tid eide og redigerte han avisen Sunnmørsposten. Beate Antonette ble født i 1845, og giftet seg med Ole Jørgen Christopher Randers som var sakfører og ble politimester i Bodø. Beate fikk syv barn med Randers, og blant annet er den kjente fjellmannen fra Romsdal, Arne Randers Heen, ett av oldebarna til Marie Magdalene. Betsy var oppkalt etter onkelen på Nøisomhed, og ble lærer på en pikeskole i Horten. I 1848 var Knud Andreas Bjørseth allerede sykelig, og hadde tatt inn sakfører Gunder Paulsen ved kontoret. Han var fra Grue i Solør og videreførte praksisen etter Bjørseth. I 1852 døde Bjørseth, og samme året giftet Marie Magdalene seg med den 9 år yngre Paulsen. Også han drev en god praksis, og ble underrettssakfører i 1856. Han var ordfører i Molde i flere perioder og var i 1859 60 vararepresentant til Stortinget. 246

Marie fikk tre barn med Gunder: Paul Martin ble født i 1852 og ble bare 18 år gammel. Johanne ble født i 1854. Lars Bernhard ble født i 1857 og døde 20 år gammel. Ved folketellingen i 1865 bodde familien Paulsen i Olsmedbakken 8. Døtrene Kaja og Betsy fra første ekteskap bodde fremdeles sammen med moren, Kaja livnærte seg med «Skræddersøm og Modepynt». Marie Magdalene overlevet også sin siste mann, og døde i Molde i 1881. 3. Caroline Elisabeth ble gift med lensmann Christian Lid i Surnadal. De fikk tre barn som alle «døde unge eller spede». 4. Jens reiste til Namsos og ble kjøpmann der. Han giftet seg med Charlotte Greger, og de fikk fem barn. Sønnen Sebastian Mikael (Bastian) ble kjøpmann i Namsos, senere i Kristiansund, og var direktør i Kristiansunds Privatbank frem til 1913. 5. Michael på Årønes Michael Henrik ble født i 1817, og også han gikk handelsveien og ble væreier og landhandler. 21 år gammel kom han til fiskeværet Viken i Bud og opparbeidet en solid forretning som gjorde ham til en formuende mann. Særlig hardt drev han det i fiskehandel, og sammen med broren Bastian i Molde var han en torn i øyet til de andre Moldekjøpmennene. I Viken hadde Michael fra gammelt av brennevinsrett, og denne ble det hevdet at han brukte for å tilrive seg handelen utasunds. Hans Thiis Møller i Molde hevdet i et klagebrev at fiskerne ble forvent og at det måtte serveres drammer så snart de kom inn på kontoret eller butikken, og at det ble holdt rene spiselag for hele båtbesetninger. Andre så på dette med mer positive øyne, og i en artikkel i Budstikka i januar 1851 kunne en lese: «Fredag 3. januar foranstaltet de herrer brødrene Bastian og Michael Width et meget hyggelig gilde for Bud fiskeværs sildefiskere, hvor over 100 fiskere var tilstede og bevertedes med varm mat, kaffe, øl og brennevin, og hvor der dansedes natten utover. Folkene 247

Den såkalte «Width-bollen» ble laget samme år som familien flyttet fra Bud til Årønes. Dette eksemplaret tilhører Romsdalsmuseet, R. 10342. var glade og mundtre, neppe en eneste beruset», ifølge Budstikka. Dagen etter skal brødrene ha traktert omlag 40 fattige fra Bud som ikke hadde fast fattighjelp med middag og kaffe, og sendt med dem mat hjem i tillegg. Michael kom gjennom krisen i 1850-årene med formuen i behold, og i 1860 kjøpte han handelsstedet Nordre Bjørnsund. Tre år senere solgte han hele forretningen i Viken og kjøpte gården Årønes på Fannestranda og flyttet dit. Nordre Bjørnsund beholdt han, men under utskiftingen i 1889 ble mesteparten av grunnen solgt til oppsitterne. Det året de flyttet fikk Michael og Marthine laget en serie stentøysboller med motiv og teksten «Erindring af Michael og Marthine Width», trolig en gave til forbindelser og kjente i forbindelse med at forretningen ble nedlagt. Michael var gift med Marthine Sophie Sommerschield, datter av Johan Støren Sommerschield, som var oberst og sjef for Romsdalske Korps og som ble Moldes andre ordfører i 1839. Marthine var en meget nøysom og rettskaffen kvinne, og tiden i Bud ga henne et godt innblikk i økonomi og familieliv i mange fiskerfamiler. Hun visste at ofte var det ikke mer enn fra hånd til munn. Det fortelles at noen år etter at de var flyttet til Årønes spurte Michael sin nøkterne kone hva hun ønsket seg til jul. Til svar fikk han at hun ville ha protokollen fra handelsforretningen i Bud der Michael hadde ført opp de som ennå skyldte penger. Julaften lå protokollen innpakket under treet. Noen uker ut i det nye året kom imidlertid Michael og ville låne protokollen en stund, og det fikk han mot løfte om å levere den tilbake. Så satte han seg til å skrive kvitteringer, og ble sittende i flere dager og avslutte protokollen før han ga den tilbake med all gjeld slettet. Trolig hadde fru Marthine med dette gitt den største julegaven i distriktet i lang tid. Denne historien skal skrive seg fra en av husjomfruene som var i tjeneste på Årønes på den 248

Årønes sett fra sjøsida. Michael Width på trappa ca 1870. (Fotograf Kirkhorn/privat) Under: Michael og Marthine Width. (Romsdalsmuseet fotoarkiv) tiden. Michael gjorde store forbedringer på gården Årønes etter at han overtok, blant annet ble hovedbygningen istandsatt og ombygget til det utseendet den har i dag. Også de andre bygningene, tunet og hagen satte han i en stand som de ikke har vært i verken før eller siden. I skatteligninga for 1907 ble Årønes, M. Widths dødsbo, oppført med en formue på 115000 kroner. Dette var den fjerde største formuen i Molde og Bolsøy tilsammen, overgått bare av søstrene Johnsen på Retiro og Molde Sparebank! 249

Michael og Marthine døde begge på Årønes, 90 og 91 år gamle. Hun døde den 10. august i 1907, han knapt 5 måneder senere. De ligger begravet på familiegravstedet på Røbekk kirkegård. Michael og Marthine fikk ni barn: Dorothea ble født i 1841, og ble gift med Andreas Severin Høyem, kjøpmann og tysk visekonsul i Ålesund, senere agent og skipsmegler i Bergen. De fikk ett barn. Karen Maline (Kaja) ble født i 1842. Da Årønes ble solgt etter farens død kjøpte hun sammen med søsteren Bastiane et jordstykke på Fuglset. Der bygget søstrene det staselige huset som senere ble kalt Rangnes-huset etter den neste eieren. Huset endte som kommunalt ungdomshus og brant ned 17. mai 1993. Kaja var ugift, og hun er begravet på familiegravstedet på Røbekk. Mathilda Henriette ble født i 1844. Hun var sykelig, og døde i 1921. Johanne ble født i 1845 og døde samme året. Johanne ble født i 1846 og døde ugift på Årønes i 1880. Henninge Bastiane ble født i 1848, og ble gift i Molde med telegrafist Edvard Endresen. De fikk fire barn. Bastiane Marie ble født i 1853, og bodde sammen med foreldrene på Årønes. Hun var ugift, døde i 1939 og er begravet på Røbekk. Michael Henrik ble født i 1855, og var 8 år da familien flyttet fra Mathilda, Johanna og Michael Henrik Width. (Romsdalsmuseets fotoarkiv) 250

Søstrene Kaja og Bastiane. I 1910 fikk de kjøpe tomt på Fuglset og bygde der et staselig hus. (Foto utlånt av Romsdalsmuseet) 251

Bud til Årønes. Som 10-åring gikk han på skole i Molde, og bodde til leie hos fru Abelset i hus nummer 9 til hovedgata sammen med 3 andre skoleelever. Han fikk videre utdannelse ved Grüners Handelsakademi i København, og fra 1877 var han ansatt på et kontor i Køningsberg for å lære internasjonal handel. Senere bodde han på og drev forretning fra Nordre Bjørnsund, som han overtok etter faren. Han ble aldri forretningsmann av et slikt format som faren, og i begynnelsen av 1890-årene leide han bort fiskeværet till klippfiskfirmaet Christian Johnsen i Kristiansund, og ble ansatt på kontoret der som bokholder. I Kristiansund bodde han i 2. etasje i Storgata 19, og i folketellingen av 1900 er han oppført som «enslig, ugift, kontorbetjent i fiskeforretning og eier af fiskevær». I 1905 solgte han Nordre Bjørnsund, etter at han hadde utført store forbedringer der. Michael døde ugift i Kristiansund i 1947, nær 93 år gammel. Laura ble født i 1857 og døde året etter. 6. Hendriette Barbara ble født i 1819. Hun ble gift med Hans Jørgen Fyhn, som var tollbetjent i Molde. Han døde i Skien, og de hadde tre barn. 7. Biatha Antonette ble født i 1821. Hun ble gift med Ole G. Olsen, som var kjøpmann. De bodde en tid i Hamburg, men han ble senere skogs- og eiendomsbesitter i Namsos. Ved sin død bodde han i Christiania, og de hadde seks barn. 8. Ole Edvart ble født i 1822 og døde ung. 9. Anton Christian ble født i 1823. Han ble kjøpmann i Hull, og senere i Liverpool. Han var gift og hadde minst ett barn. 10. Lars Bernhart ble født i 1825. Han stod fadder på brordatteren Kaja i 1842, og ble da omtalt som handelsbetjent. Senere skal han ha blitt kjøpmann i Molde, 252

og døde ugift. 11. Carl Magnus ble født i 1829. Også han ble kjøpmann i Molde, og i 1865 bygslet han et stykke av Nordre Hamnevågen i Sandøy og bygde tranbrenneri der. Det ble imidlertid beskjedent med driften, som ble lagt ned fire år senere. Carl var gift med Barbara Christine, datter av postmester Arveschoug i Ålesund. De fikk to sønner, der bare den eldste levde opp. Henning og Karen Malene fikk altså 11 barn, minst 37 barnebarn og la grunnlaget for en av de mest innflytelsesrike familiene i byen gjennom hundre år. Gatenavnet Bastian Widths gate i Banehaugen er et minne etter et av familiemedlemmene. Ellers er familien i ferd med å gå i glemmeboka i Molde, og forfatteren har ikke funnet noen gjenlevende slektninger som har kunnet bidra med opplysninger. Artikkelen er derfor basert på de skriftlige kildene som er nevnt nedenfor. KILDER: «Folk og heimar i Åsskard» av Hans Hyldbakk «Bjørnsund i Bilder» fra 1985 «Sandøy i Romsdal» av Edvard Os Molde Bys Historie, bind 1 og 2, av Niels de Seve Thurn-Christensens samlinger på Folkebiblioteket i Kristiansund Kopier fra Collins samlinger på Romsdalsmuseet Notater i Romsdalsmuseets fotoarkiv Dokumentsamlinga på Årønes Gård Årsskrifta til Romsdals Sogelag, særlig fra 1980, -88 og -95 Heftet «Selskapet for Molde Byes Vel, 1842 1992» av Bolstad og Berg Heftet «Nøisomhed gjennom 200 år» av Bjørn Austigard og Signy Jakobsen Ordførererbiografier av Skule Tofte i Romsdals Budstikke i 1954 Artikkel av O.J.Ragnes i Romsdals Budstikke 21.12.1979. Artikkelen «Annaliatiske optegnelser fra det gamle Kristiansund» av Trygve Width Søk i folketellinger m.m i det digitale arkivverket Kirkebøker, særlig for Bolsøy, Bud og Molde 253