Årsrapport 2015 side 1
For studenten fra Narvik i sør til Svalbard i nord ved administrerende direktør Hans Petter Kvaal I 2014 fusjonerte Studentsamskipnaden i Tromsø med Studentsamskipnaden i Finnmark. Den nye organisasjonen fikk navnet Studentsamskipnaden i Finnmark og Tromsø Norges arktiske studentsamskipnad (Samskipnaden). Også 2015 var preget av fusjon. 1. juli 2015 fusjonerte Samskipnaden med Studentsamskipnaden i Harstad, og parallelt forberedte bedriften fusjonen med Student i Nord, avdeling Narvik, som fant sted 1. januar 2016. Det nye offisielle navnet er forkortet til Norges arktiske studentsamskipnad. Fokuset har ligget på å få organisasjonene til å bli én samlet Samskipnad for studentene, slik at Samskipnaden gir gode velferdstilbud til studentene i Alta, Hammerfest, Harstad, Longyearbyen og Tromsø samt Narvik fra 2016. I tillegg til fusjoner, har året har vært preget av byggeaktivitet og planer for videre utbygging. Den vanskelige boligsituasjonen i Tromsø, som over tid har rammet både studentene og omdømmet for Tromsø som studentby, gjør at dette har hatt et spesielt fokus. Byggetrinn I på Dramsvegen studentboliger, som hadde byggestart våren 2015, vil gi 199 nye campusnære studentboliger i Tromsø til studiestart i 2016. Parallelt planlegges byggetrinn II på samme sted, som vil gi ytterligere 240 nye studentboliger til studiestart i 2017. Totalt er området regulert for 1000 studentboliger fordelt på fire byggetrinn. Det har i tillegg vært arbeidet med planer for utbygging av ytterligere et område for 1500 studentboliger, Isrenna i gangavstand fra campus. Også på treningssiden har det vært et stort behov for videreutvikling av studenttreningssenteret Kraft. Det har vært jobbet strategisk med eksterne partnere som UiT og Tromsø kommune som leietakere for å kunne tilby et komplett helsetilbud for studentene. Det nye bygget planlegges ferdigstilt høsten 2017 og vil øke det totale studentidrettstilbudet fra 2500 m2 til 7900 m2. Kundetilfredsundersøkelsen, som ble gjennomført av TNS Gallup i ti av landets studentsamskipnader høsten 2015, viser at studentene stort sett er fornøyd med oss. For eksempel har vi hele fire av de åtte serveringsstedene med høyest kundetilfredshet blant alle serveringsstedene. Resultatene mellom campusene varierer til en viss grad, men hovedtrekkene er i stor grad like og gjør at Samskipnaden har besluttet tre felles hovedområder for forbedring: studentkafeer, studentboliger, samt informasjon inkludert nettside. Disse områdene har egne planer for å imøtekomme studentenes ønsker og forventninger. Spesielt kafeene jobber konseptuelt med videreutvikling, og etableringen av street foodkafeen M.A.T. på Campus Tromsø i november er et eksempel på dette. I Harstad har planleggingen og utbyggingen av hovedkafeen på campus tatt mye tid gjennom hele året. Det er ingen tvil om at Samskipnaden har gjennomgått store endringer i 2015. Visjonen For studenten ligger fremst i alt vi foretar oss, og vi jobber målrettet med å bli én samskipnad med likhet i tilbudet på de ulike campusene. Vi jobber med mange store ting som til sammen vil gjøre velferdstilbudet til studentene fra Narvik i sør og Svalbard i nord enda bedre. side 2
side 3
side 4
side 5
side 6
side 7
Organisering av virksomheten LEDELSE Administrerende direktør: Økonomisjef: Kommunikasjonssjef: HR-sjef: Forretningssjef: Tjenestesjef: Eiendomssjef: Hans Petter Kvaal Vibeké Larsen Isabell Bjørkli Larsen Randi Danielsen Ellen Appelbom Eline Stenseth Leif Tore Hanssen AVDELINGSLEDELSE Eiendom Tjeneste Forretning Leif Tore Hanssen Eline Stenseth Ellen Appelbom Studentboligene Studentbarnehagene Studentkafeene Guri Anne Nilsen Kjerstin Carlson Svein Johansen Drift Eiendom Studentrådgivinga Utvikling studentkafeene Roger Jenssen Ola Otterlei Bård Nordtømme Vedlikehold og utvikling Morten Mo Vik Studentidretten Bjørn Brækkan Datterselskap: Studentsamfunnet Driv AS Stine Trondsdatter / Emma Lindhult Datterselskap: Studenthuset City AS Torgeir Ekeland Tilknyttet selskap: Akademika Ingunn Møllebakk side 8
Nøkkeltall Nøkkeltall 1972-2015 Omsetning i mill. (uten datterselskap) 1972 1980 1991 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 2,3 18,2 55,9 109,7 153,9 184,4 201,8 220,9 285,6 300,7 Antall ansatte 8 88 157 197 210 214 220 223 270 277 Antall tilknyttede studenter 341 1717 3998 9055 9026 8489 9091 9779 11715 11924+ 1515* Antall boenheter totalt 250 482 883 1452 1476 1506 1821 1824 2324 2463** Antall barnehageplasser 23 126 277 314 340 357 355 364 420 420 Antall serveringssteder 1 6 11 19 17 16 18 18 22 23 * 1515 høst 2015 Harstad (11924 er gjennomsnitt for gamle NAS i 2015) ** 2463 er tall pr 31.12.15 dvs. inkl. Harstad Eiendom Eiendom har totalansvaret for utleie av studentboligene og for forvaltning og utvikling av Samskipnadens eiendomsmasse. Eiendomsmassen er sammensatt av studentboligene, studentbarnehagene, studenthuset City Scene i Alta, og studentidrettshallen Kraft i Tromsø. Til sammen forvalter, drifter, vedlikeholder og utvikler Samskipnaden 97 000 kvadratmeter bygningsmasse. Boligeiendommene er i Longyearbyen, Hammerfest, Alta, Tromsø og Harstad. Til sammen leier Samskipnaden ut 2463 boenheter som til sammen huser over 3200 studenter Det planlegges nye studentboliger i Harstad, i Tromsø og på Svalbard, samt nytt idrettsbygg, KRAFT II, i Tromsø. Eiendom er organisert med eiendomssjef og tre avdelingsledere for henholdsvis Studentboligene, Drift, Vedlikehold og utvikling. Fusjon har ført med seg drift av et større geografisk område, og eiendomsavdelingen har arbeidet mye med overgang til en mer moderne driftsform og andre tiltak som følge av dette. NYE STUDENTBOLIGER I PRESSOMRÅDER Boligsituasjonen for studenter har vært spesielt utfordrende i Longyearbyen, i Tromsø og i Harstad, der det er stor etterspørsel i markedet etter utleieenheter. I Tromsø opplevde Samskipnaden høsten 2015 side 9
opp mot 1100 søkere på 400 tilgjengelige hybler og leiligheter. Samskipnaden har høy prioritet på å øke andelen studentboliger i pressområdene. I Longyearbyen ble brakke 10 med 22 hybelenheter satt ut av drift på permanent basis som følge av naturskade i desember 2015. Disse er planlagt erstattet med neste byggetrinn på Sjøskrenten. I Tromsø er to større prosjekter under utvikling på Dramsveien og på Isrenna. Begge områdene er ferdig regulert til studentboliger. Dramsveien har en kapasitet på 1 000 utleienheter. Byggetrinn I med blokk B6 og B9 startet opp i april 2015 og ferdigstilles 10. august 2016. Til sammen gir første byggetrinn 199 utleieenheter. Isrenna ligger nord for Universitetssykehuset, området har en kapasitet på 1 500 framtidige utleieenheter. TILSKUDD TIL BYGGING AV STUDENTBOLIGER Samskipnaden søkte i 2014 om 500 hybelenheter til Dramsveien i Tromsø. I februar fikk 2015 Tromsø tilsagn om tilskudd til bygging av 200 hybelenheter og i juni ytterligere 30 hybelenheter. Det ble i desember 2014 søkt tilskudd for nye 160 hybelenheter for andre byggetrinn på Sjøskrenten i Longyearbyen. I februar 2015 ble det gitt tilsagn om tilskudd for bygging av 80 hybelenheter i Longyearbyen. I desember 2015 ble det søkt om 120 hybelenheter til Harstad og 300 hybelenheter til Tromsø. REHABILITERING OG OPPGRADERING REHABILITERING OG OPPGRADERING AV STUDENTBOLIGENE Samskipnaden arbeider videre med en større rehabilitering og oppgradering av vår eksisterende boligmasse. Målet er å tilpasse denne bedre til studentenes fremtidige behov. Hovedtyngden av eksisterende bygningsmasse er mellom 15 og 45 år gammel. Det er gjennomført en tilstandsregistrering av hele bygningsmassen som viser at det vil være et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på ca. 175 millioner kroner frem til og med år 2020. Det er videre utarbeidet en vedlikeholdsplan som viser nødvendige oppgraderings- og vedlikeholdstiltak på kort og lang sikt. Det er generelt et noe større vedlikeholdsetterslep i Finnmark. I 2015 gjennomførte Samskipnaden vedlikehold og utvikling av eksisterende eiendomsmasse for 36 millioner kroner, noe som er mer enn noen gang tidligere, og har resultert i at det mest kritiske vedlikeholdsetterslepet er unnagjort. BYGNINGSMESSIG REHABILITERING OG OPPGRADERING AV BARNEHAGER Det har tradisjonelt vært utført løpende vedlikehold på barnehagene, som er i god stand. Det vil allikevel være nødvendig med en del aktivitet for å holde standarden. Dette bestemmes av levetid på materialer. En del oppgradering er også nødvendig for å få en effektiv og rasjonell drift. Det største tiltakene var tak på Breivika barnehage. side 10
BYGNINGSMESSIG REHABILITERING OG OPPGRADERING AV BOLIGER De største vedlikeholdsprosjektene som ble igangsatt. - Nyland blokk A i Alta: Nye vinduer og innvendig rehabilitering av bad, dører og overflater - Internatet Hammerfest: Renovering tak med etterisolering og ny taktekking - Internatet Hammerfest: Renovering av 3. etg. samt ventilasjon for hele bygget - Prestvannet i Tromsø: Rørfornying og avløpspumpe, rehabilitering av leiligheter og felleskjøkken, varmepumpe til blokk - Ørndalen i Tromsø: Takspyling, rehabilitering felles kjøkken og leiligheter - Storskogåsen i Tromsø: Etterisolering utvendig og nye fasader - Øvre Breivang i Tromsø: Ombygging til 2 nye hybler, rehabilitering leiligheter - Mortensnes i Tromsø: Innvendig rehabilitering av leiligheter, bytte vinduer og dører PLANER FOR UTBYGGING AV NYTT STUDENTIDRETTSSENTER - KRAFT II Treningskapasiteten til Studentidrettssenteret Kraft har de siste årene vært sprengt, det er igangsatt arbeidet med skisseprosjekt Kraft II som skal danne beslutningsgrunnlag for eventuell bygging av ny Idrettshall. Det er bevilget tippemidler på til sammen 16 mill. Samskipnaden har fått positivt svar under forutsetning av at prosjektet med fysisk byggestart igangsettes våren 2016. Forprosjekt var ferdig i november, ny idrettsfunksjonell godkjenning ble gitt basert på forprosjekt. Anbudsforespørsel ble sendt ut i desember 2015. DRIFT AV BYGNINGSMASSEN Som følge av fusjon der tre samskipnader ble til en, har driftsorganisasjon fått driftsansvar for et større geografisk område. Drift har organisert seg deretter og tatt en overgang til mere moderne driftsform der håndholdt utstyr tas i bruk. Dette for å lette registrering og kommunikasjon. Generelt sett nevnes at systematisk verdibevaring av bygningsmassen minsker skadeomfang og letter driftsmessige arbeidsoppgaver på eiendommene. Områder som har et spesielt fokus i 2015 har vært organisering av drift i Finnmark, energi bruk og innkjøp, brannvern, renovasjon, vakt og sikkerhet. UTLEIE AV STUDENTBOLIGER I Tromsø ligger Servicesentert i administrasjonens lokaler, Teorifagbygget hus 2. Alle henvendelser angående velferdstilbudene skal skje her, unntatt studentrådgiving. I Alta er boligformidling lokalisert på Nyland studentboliger. I Longyearbyen er boligformidlingen lokalisert på UNIS. Det legges vekt på at alle skal føle seg velkommen når de besøker oss. Boligformidlingen yter service til alle studenter enten de leier hos samskipnaden eller andre. BOLIGFORMIDLING FOR DET PRIVATE MARKEDET Studenter får også hjelp til å finne bolig på det private markedet. For å få flere tilgjengelig private utleieboliger, gir vi bistand gjennom bolighjelpa.no og servicesenteret til utleiere og leietakere om kontraktsforhold, husleieloven og annet som er viktig i et leieforhold. Bolighjelpa gjelder foreløpig for Tromsø, men vurderes for de øvrige byene. side 11
HUSVERT OG BOMILJØKOORDINATOR Ved utgangen av 2015 er åtte studentboligområder tilknyttet husvertordningen. Husvertene er studenter som bor i studentbolig og i deltidsstilling arrangerer ulike arrangementer og sosiale tiltak for beboerne. Dette bidrar til bedre bomiljø og bedre kommunikasjon mellom beboerne og Samskipnaden. Husvertordning vil utvides til flere boområder i 2016. Bomiljøkoordinator-ordningen har vært prøvd ut og gjøres nå permanent. Denne ordningenen bidrar til bedre kontakt med studenten, bedrer bomiljøet og øker sikkerheten. REKORDMANGE BOLIGSØKERE Samskipnaden opplevde stor etterspørsel etter boliger og hadde kontinuerlig pågang gjennom hele 2015. Høsten 2015 var det nesten 1800 søkere til boliger i Tromsø. Ved hovedopptaket frigjøres ca. 300 til 400 hybler og leiligheter i Tromsø. Av de leieforholdene som frigjøres for hovedopptak settes det etter avtale med UiT av 250 hybler i Tromsø til utenlandsstudenter. Det har ikke vært behov for slike ordninger i Alta, Hammerfest eller Longyearbyen. Kriseinnkvartering var nødvendig også ved semesterstart høsten 2015 for Tromsø. I samarbeid med Tromsø kommune, Universitetet og private aktører, ble det opprettet 100 midlertidige botilbud i Tromsø. Samtidig ble det formidlet et betydelig antall private boliger. I Alta har det de senere år vært boligoverskudd. I Longyearbyen er tilgang på hybler en flaskehals for UNIS da det ikke er et oppgående utleiemarked og derav er det til en stor grad Samskipnadens kapasitet som regulerer opptak. For å hjelpe de yngste studentene, besluttet styret i 2013 å endre botid fra 7 til 5 år. Studenter med nedsatt funksjonsevne, studenter under 23 år dernest studenter under 35 år prioriteres i nevnte rekkefølge. EIENDOM - NØKKELTALL FOR 2015 (2014 I PARENTES) LEIEPRISER* Hybler Kr 2890 4700 Hybelleiligheter og 1-roms leiligheter Kr 4140 6220 2-roms leiligheter Kr 5570 7240 3-roms leiligheter Kr 6510 7200 4-roms leiligheter Kr 7140 7800 Antall hybler og hybelleiligheter UiT** 1606 (1606) Antall leiligheter UiT** 487 (487) Antall hybler UNIS *** 218 (230) Antall utleieenheter Harstad (fra 01.07) 139 Belegg (utleiegrad) **** 89,1 % (91,2 %) Leieinntekter boenheter 114 mill (106,2 mill) Resultat avdeling 7,25 mill (3,5 mill) Antall årsverk 40,2 (36) side 12
* Leieprisene inkluderer strøm, internett, parkering, bod og møblering der det finnes. ** Samlet for Tromsø, Alta og Hammerfest. *** Brakke 10 Nybyen i Longyearbyen ble kondemnert som følgje av naturskade **** Boligoverskudd i Alta gir tomgang. I tillegg var det tomgang som følge av reparasjon, renovering og oppgradering. side 13
Tjeneste Tjeneste omfatter studentbarnehager, studentidrett, studentrådgiving og studenthelsestasjon. Tjeneste er organisert med tjenestesjef og tre avdelingsledere. Studenthelsestasjonen er direkte underlagt tjenestesjefen. Alle avdelingene har jobbet med å få gode og funksjonelle samarbeidsformer på tvers av geografi, og skape et helhetlig tilbud til studentene. STUDENTBARNEHAGENE Studentbarnehagene skal gi studenter med barn et godt pedagogisk tilbud slik at de kan gjennomføre sine studier ved UiT. Norges arktiske studentsamskipnad driver seks studentbarnehager, en i Alta og fem i Tromsø. Vi tilbyr blant annet friluftsbaser og samiske avdelinger. STUDENTRETTEDE TILBUD For å gjøre studiehverdagen enklere for studentforeldre tilbyr Studentbarnehagene ulike studentretta tilbud tilpasset studenters særegne behov: Eksamensgaranti: Dersom eksamen faller sammen med eller nært opp til en av barnehagens fagdager, stiller vi opp med vikar i barnehagen. Syke barn kan komme i barnehagen på eksamensdager slik at studenter får avviklet eksamen. Utvidet åpningstid for studenter i praksisperioder Plass fra fylte 6 måneder for studentbarn Full kost til lavere pris for studenter Nettverksbygging mellom studentforeldre i regi av barnehagene Studenter beholder barnehageplassen etter endt utdanning for å lette situasjonen i overgang studie til arbeid FAGLIG FOKUSOMRÅDE Studentbarnehagenes felles faglige fokusområde i 2014-15 var «Barns trivsel voksnes ansvar». Personalets ansvar for å skape trivsel og glede gjennom lek, læring, fellesskap og vennskap har stått på dagsorden i det faglige arbeidet. Studentbarnehagenes fokusområde i 2015-16 er «Hundre gleder! Danning og kulturelt mangfold i barnehagen»; studentbarnehagene skal være interkulturelle. Studentene speiler et mangfold av kulturer inn i barnehagen som vi vil ta del i. Vi har i tillegg en samisk, arktisk og nordnorsk kultur som vi ønsker å dele og utvikle. Nyland studentbarnehage i Alta har i 2015 hatt et fokus på friluftslivets år. Den vakre naturen rundt campus og i Alta er brukt til et mangfold av utendørsaktiviteter for barn og voksne. Alle studentbarnehagene har hatt spesielt fokus på forebygging seksuelle overgrep. Det har vært gjennomført samtaler og opplæring gjennom seminarer og nettkurs for ansatte. AKTIVITETER OG PROSJEKTER Studentbarnehagene har aktiviteter som følger året i studielivet, livet på campus og livet i byene. Her er noe av mangfoldet i studentbarnehagene: side 14
LilleUKA: et kulturarrangement for studentbarnehagene i samarbeid med StudentUKA, Tromsø Filmfestival i studentbarnehagene i forbindelse med TIFF. Denne festivalen presenterer egenproduserte filmer laget av barn og ansatte Vinterfestival og hundesledeløp, Alta Vennesamling for førskolebarna, felles for Tromsø «Inn i uterommet»: et utekunst-prosjekt «Mangfold, medvirkning og digital kompetanse» «Kompetanse for mangfold»: er et kompetanseløft på det flerkulturelle området initiert av kunnskapsdepartementet. Tromsø kommune deltar i dette prosjektet med kommunale og private barnehager i 2014 2015, og UiT er samarbeidspartner. Kompetansen barnehagen har opparbeidet i prosjektet er videreført til de andre studentbarnehagene. Prosjekt universitetsbarnehager, deltatt i referansegruppe. RENOVERING Det er gjort større utvendig renovering ved Storskogåsen og Breivika studentbarnehager i Tromsø. Ved Prestvannet er det gjort omfattende brannsikringstiltak i nybygg. Mindre utbedringer er også gjennomført i de andre barnehagene, blant annet sikret innsyn i oppholdsrom for barn gjennom kikkehull og vindu i dører. STUDENTBARNEHAGENE - NØKKELTALL FOR 2014 (2013 I PARENTES) Antall barn totalt 419 (428) Årsverk 106,0 (108,79) Resultat 0,1 mill (0,7 mill) STUDENTIDRETTEN Studentidretten skal gi et helhetlig treningstilbud som bidrar til å ivareta helse og trivsel for studentene ved UiT Studentidretten består av tre anlegg, Kraft Studentidrettssenter og Elverhøy Studenttreningssenter i Tromsø og Alta studenttreningssenter i Alta. Studentidretten tilbyr innendørs klatring, styrke- og kondisjonstrening, gruppetreningssal, sykkelsal og 900 m 2 parkett for ulike hallaktiviteter. Øvrige fasiliteter som garderober, kafe/møterom og resepsjon er også tilgjengelig. Studentidretten tilbyr studentene ved UiT et variert og godt treningstilbud. Det er et tett samarbeid med Tromsøstudentenes idrettslag. Det felles engasjement for å tilby en arena for idrett, trening og sosial tilhørighet er svært viktig i studentenes hverdag. 2015 har vært et år med fokus på utvikling av treningstilbud og fasiliteter. I mai åpnet Alta studenttreningssenter. En ny idrettsrådgiver tiltrådte stillingen 1. januar. side 15
KRAFT II I juni fikk Samskipnaden tilskudd på tippemidler til den nye studentidrettshallen, Kraft II, for andre gang. Det har vært jobbet videre med å konkretisere planene for utbygging og dialog med samarbeidspartnere. Målet er byggestart i juni 2016 med ferdigstillelse i september 2017 ALTA STUDENTTRENINGSSENTER Alta studenttreningssenter åpnet i mai 2015. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norges arktiske universitet ved BEA, Idrettshøgskolen og Samskipnaden. Allerede etter første sesong med drift viser tall og tilbakemeldinger fra medlemmer en positiv tendens og overgår studentidrettens forventninger. STUDENTIDRETTEN (inkl Alta) - NØKKELTALL FOR 2015 (2014 I PARENTES) Antall medlemmer 2506 (2346) Omsetning 7,31 mill (7,24 mill) Antall årsverk 8* (8) Resultat avdeling: -0,525-0,6 mill * 4 årsverk i 20-100 % stilling samt 4 årsverk fordelt på omkring 40 instruktører GRUPPETRENINGSTILBUD BasisBall 4x4, BasisBall Raw, Bosu 45, Corebar, Hardcore, Kraft styrke, Kraftpuls 30, Make Me Move, Poweryoga, Sirkel, Step, Step'n'dance, Sykkel 40, Sykkel 55, Sykkel intervall, Sykkel utfordring, TRX slyngetrening, Yoga, Yoga og meditasjon. 38 saltimer per uke 13 sykkeltimer per uke 8 klatrekurs i løpet av året Kraft Convention februar 2015 9 ulike workshops og eventer PRISER FOR TROMSØ 2015 Årskort studenter kr 2 000 Årskort Alta-ansatte kr 2 800 Årskort UNN-ansatte kr 3 350 Årskort ordinær kr 4 150 STUDENTRÅDGIVINGA OG STUDIER MED STØTTE Studentrådgivinga skal bidra til livs- og studiemestring slik at studenten kan gjennomføre studiet. Studentrådgivinga har kontor i Alta, Harstad (fra 01.07.16) og Tromsø. Studentrådgiver i Finnmark har også kontordag i Hammerfest en dag i måneden. side 16
Studentrådgivinga er et lavterskeltilbud. Det er en målsetning at studenter som ønsker samtale, får tilbud om dette så raskt som mulig, med maksimalt to ukers ventetid. I 2015 fikk alle studenter som tok kontakt et tilbud innen denne fristen. Studentrådgivinga har en aktiv utadrettet virksomhet og har et utstrakt utadrettet samarbeid. I 2015 ga Studentrådgivinga 941 studenter et tilbud om samtaler og gruppetilbud. Emosjonelle problemer er en hovedoverskrift for det studentene vil ha hjelp med. Det dreier seg om et bredt spekter av problematikk, fra eksamensangst, kjærlighetssorg, hjemlengsel, ensomhet til problematikk av tyngre, psykiatrisk art. Andre forhold studenter søker hjelp til er relasjon til foreldre, rus, samliv, seksualitet, søvn, tvang, økonomi, osv. Problemene gir ofte studiemessige konsekvenser som forsinkelser, angst for å gå på forelesninger/kollokvier, konsentrasjonsvansker, redsel for å ta ordet eller holde framlegg. Vi vil understreke sammenhengen mellom livsmestring og studiemestring. En forutsetning for god studiemestring og bedre gjennomstrømming er at studenter har det best mulig med seg selv og sine omgivelser, både i sosial og faglig sammenheng. INTERNASJONALE STUDENTER I tillegg til det individuelle arbeidet med internasjonale enkeltstudenter ved Studentrådgivingene gir tjenestene sammen med velferdskonsulenter et bredere tilbud til internasjonale studenter i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Et viktig arbeid gjøres ved felles mottaksprogram vår/høst for å gi studentene en god start. «International Coffee & Tea Hour» hver måned er også et slikt samarbeidsprosjekt. Rådgiving og velferdskonsulenter tilbyr også andre ulike sosiale tiltak og arrangementer som; solfest, «dagslyslampekafé», «Strikkekafé», tilrettelegging av julebesøk hos norske familier og formidling av sommerjobber. Det drives kontinuerlig informasjonsarbeid til internasjonale studentene gjennom e- post og Facebook for å gjøre de kjent med aktiviteter og annet på campus og i kommunen. KURS OG GRUPPER Gruppetilbud gis i størst omfang i Tromsø, andre campus er markert i oversikten. Ta-ordet-grupper - tilbud til studenter som sliter spesielt med å ta ordet i forelesninger/kollokvier KID-kurs - manualbasert kurs i depresjonsmestring Selvtillitsgruppe for studenter som trenger styrking av selvtillit/selvbilde Sorggruppe for studenter som nylig har mistet nærstående (samarbeid med studentpresten)* Yoga/meditasjon for studiemestring åpen gruppe 1 gang i uka i samarbeid med Idrett* Workshop i krysskulturell forståelse primært for internasjonale studenter * Samtalegrupper SMS: Åpen samtalegruppe og gruppe for studenter med Aspergers syndrom Trivsel i bolig gruppetilbud i studentbolig (Harstad)* *Tall disse gruppene inngår ikke i de samlede kurs/gruppetallene STUDIER MED STØTTE (SMS) Studier med støtte (SMS) er et tilbud til studenter med moderate til alvorlige psykiske helseplager. SMS er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Norges arktiske universitet og Samskipnaden. Tilbudet finansieres av NAV og driftes av Samskipnaden ved Studentrådgivinga. Studenter må søke om plass i prosjektet. SMS er samlokalisert med Studentrådgivinga og er et tilbud til studenter i Tromsø. Tilbudet gir en tettere oppfølging av studentene enn det Studentrådgivinga ellers tilbyr. SMS bidrar til at disse studentene klarer å stå i studiet og gjennomføre sine studiemål. side 17
ANNET Det er viktig at studenter som har behov for tilbudet kjenner til det. Studentrådgivingene synliggjør tilbudet på campusene. Hvert semester er ansatte ute og informerer alle nye studenter om tilbudet. Videre samarbeider rådgivingene med studentorganisasjonene, utdanningsinstitusjonene, studentprestene, studenthelsestasjonene og andre. Noen av aktivitetene gjennom 2015: AU i Studentparlamentet og Studentrådgiving faste møter hver måned Deltakelse på Campusmøter med UiT, Alta Utvidet ledergruppe ved UiT; informasjon om Studentenes helse- og trivselsundersøkelse og erfaringer ved rådgivingene «Den vanskelige samtalen»; undervisning til studieveiledere på Avd. for lærerutdanning Tromsø Undervisning om SMS på Helse Fak for masterstudenter Tromsø NAV sitt fagmøte: foredrag om SMS Dialogmøte med brukerrepresentanter og koordinator for psykisk helsearbeid i Tromsø kommune om recovery/tilfriskningsseminar Fellesmarkering av Verdensdagen for psykisk helse i Alta og Tromsø i samarbeid med Studentparlamentet Samarbeidsprosjekt boligavdelinga og rådgiving, Finnmark og Harstad Prosjekt «gjennomføring og trivsel» oppstartsmøte UiT og samskipnad, Harstad STUDENTRÅDGIVINGA OG STUDIER MED STØTTE - NØKKELTALL FOR 2015 (2014 I PARENTES) Antall studenter totalt, inkl. i SMS 941 (773) Antall studenter SMS 38 (36) Antall henvendelser (samtaler og grupper/kurs), inkl. SMS 3713 (3965) Antall årsverk fag Studentrådgivinga Alta(1) Harstad(0,136) Tromsø (5,4) 6,536 (6,4) Antall årsverk SMS 1,5 (1,5) Resultat SR 0,29 mill (0,13 mill) Resultat SMS 0 (0) STUDENTHELSESTASJONEN Studenthelsestasjonen er et helsetilbud som gir veiledning, samtale eller undersøkelse innen blant annet prevensjon og seksualitet. Studenthelsestasjonen er en del av Samskipnadens velferdstilbud, og driftes av Sosialmedisinsk senter og Tromsø kommune i samarbeid med Samskipnaden. Studenthelsestasjonen er et tiltak som drives med midler fra blant annet Handlingsplanen for uønsket svangerskap og abort (Fylkesmannen/Helsedirektoratet). Studenthelsestasjonen skal bidra til at studenter skal kunne ha mulighet for et godt seksualliv og ta vare på sin seksuelle helse gjennom å: side 18
Bidra til at studenter skal kunne ha mulighet for et god seksualliv og ta vare på sin seksuelle helse Gi lett tilgjengelig testing og behandling av SOI Redusere risiko for seksuelt overførbare infeksjoner Lett tilgjengelig prevensjon og veiledning om prevensjon Rådgivning med fokus på mestring og kommunikasjon i seksuelle situasjoner Studenthelsestasjonen har siden oppstarten i 2006 sett en jevn økning i antallet studenter som bruker tilbudet, og i 2015 hadde helsestasjonen konsultasjoner 1540 (2014:1390). Konsultasjon er personlig oppmøte med samtale med fagperson. I tillegg har mange studenter konsultasjoner over telefon, 481 konsultasjoner. Samlet antall konsultasjoner i 2015 inkludert telefonkonsultasjoner var 2021 konsultasjoner (2014:1835). 83 prosent av de som brukte tjenesten var i alderen 19-25 år. Studentene understreker i mange sammenhenger betydningen av og tilfredshet med tilbudet, og er sterke pådrivere for at tiltaket skal opprettholdes. side 19
Forretning Forretning har det overordnede ansvar for studentkafeene og datterselskapene Studenthuset Driv AS og Studenthuset City Scene AS. Forretning er organisert med forretningssjef, avdelingsleder for Studentkantinene, samt daglige ledere for hvert av datterselskapene Studentsamfunnet Driv og Studenthuset City Scene. Forretning har hatt fokus på flere områder i 2015. Blant annet fusjonen med Studentsamskipnaden i Harstad der det er en kantine, etablering av nytt spisested på campus Tromsø, økt bruk at teknologi, dialog mellom ansatte på de største stedene og studentene, i en strukturert form, nye tilbud til studentene mm. Begge studenthusene har hatt stor fokus på aktivitet og god økonomikontroll. Studenthusene tilbyr studentene en sosial arena med mye aktivitet, noe drevet av studentene selv og noe drevet av ansatte på huset. STUDENTKAFEENE Studentkafeenes serveringssteder skal dekke studentenes behov for et variert, smakfullt og næringsrikt kosthold, og skal bidra til gode sosiale arenaer for studentene ved UiT. Norges arktiske studentsamskipnad driver femten studentkafeer, to kaffebarer, en pub, catering og kiosk ved UiT på fem forskjellige campuser, samt fire kafeer for Troms fylkeskommune ved skoler i Tromsø og Harstad. Studentkafeene i Tromsø og Altafjord har samlet et overskudd på kr 1,0 mill, som er i tråd med budsjettet. Resultatene for Spiseriet (nå nedlagt) og Bok & Barista gir et samlet underskudd for 2015. Drift av videregående kantiner gjøres opp i balanse underskudd dekkes av Troms fylke. I juni 2015 ble Spiseriet i Alta avviklet og Studenthuset City Scene (CS) overtok lokalene for å utvide tilbudet til studentene i Alta. Tilbudet er godt mottatt og CS skåret godt på kundetilfredshetsundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015. I november 2015 åpnet vi et nytt spisested på Campus Tromsø, MAT. MAT. ligger i tilknytning til det nye Teknologibygget og tilbyr «street food» og pizza. I forbindelse med at det skal etableres ny kafé på Campus Harstad, ble det etablert en gruppe som arbeidet med hvordan det nye konseptet skal være. Gruppen besto av en student, kommunikasjonssjef og ansatte i Harstad. SAMARBEID Studentkafeene samarbeider med studentene og UiT på ulike områder, blant annet DebutUKA, Håp i havet, Studentlekene, medisinstudentenes humanitæraksjon (medhum), studentarrangementer på Bazinga (puben i Tromsø) mm. Det er et godt samarbeid med studenthusene og med UiT Norges arktiske universitet på ulike nivå og områder, både i Alta, Harstad og Tromsø. side 20
Studentsamskipnadenes innkjøpsordning ble etablert som et samvirkeselskap i 2013. Samarbeidet baseres på at det inngås fellesavtaler for samskipnadene i samarbeid med større leverandører innenfor mat, drikke og utstyr til kafédrift. Ved å samle alle samskipnadenes kjøpsvolum blir vi en større og mer attraktiv kunde for leverandørene. STUDENTKAFÉENE - NØKKELTALL FOR 2015 (2014 I PARENTES) Antall enheter 23 (22) Omsetning inkl fylkeskantiner 63,6 mill (62,3 mill) Antall årsverk 47,7 (44) Resultat -0,8 mil (-0,7 mill) STUDENTSAMFUNNET DRIV 2015 var det første hele driftsåret for Driv i de nye lokalene i Mack-kvartalet. Det ble solgt 11 173 konsertbilletter til 58 konserter, hvorav 10 var utsolgt. Driv er den største helårsarrangøren i Nord-Norge og en viktig kulturaktør i Tromsø. Det avholdes flere hundre arrangementer hvert år og flere store aktører i Nord-Norge bruker Driv til ulike arrangementer og konferanser. UiT er en av disse aktørene. Det arrangeres quizer, debatter, stand up, foredrag mm. Samarbeidet med Studentparlamentet, DebutUKA, StudenUKA, studentavisa Utropia og Hurradio, samt flere ulike studentorganisasjoner og Studentparlamentet er svært viktig. Driv samarbeider også med flere kulturaktører i Tromsø som for eksempel Buktafestivalen, TIFF og Insomniafestivalen. UiT Norges arktiske universitet, Norges arktiske studentsamskipnad og Troms fylkeskommune er eksempler på flere samarbeidspartnere Ca. 150 frivillige studenter driver huset i samarbeid med ansatte. STUDENTHUSET CITY SCENE - NØKKELTALL FOR 2015 (2014 i parentes) Omsetning 7,4 mill (4,6 mill) Antall årsverk 5 (3,1) Resultat -0,1 mill (-0,4 mill) side 21
Resultat og balanse RESULTATENE TIL MORSELSKAPETS DRIFTSAVDELINGER Alle tall i hele 1000 Studentboligene Studentbarnehager Studentkaféer VGSkantiner Studentrådgivinga Studentidretten Adm TOTAL Driftsinntekter 122 274 73 943 56 978 6 619 9 055 7 731 39 917 316 517 nto effekt dekomp/ utgiftsførte prosjekt 28 365 28 365 Driftskostnader -110 222-72 763-57 283-6 497-8 846-8 197-32 558-296 366 Driftsresultat 12 052 1 180-305 122 209-466 35 724 48 516 Finansresultat -4 799-1 061-496 -122 0-59 2 026-4 511 Årsresultat 7 253 119-801 0 209-525 37 750 44 005 RESUTATENE TIL MORSELSKAPET OG DATTERSELSKAPENE I hele 1000 Sum morselskap Studentsamfunnet Driv Studenthuset City Scene Driftsinntekter 300 745 12 418 7 365 Driftskostnader -252 228-12 397-7 464 Driftsresultat 48 517 21-99 Finansresultat -4 512-2 0 Resultat før skatt 44 005 19-99 Skattekostnad -49 0 Resultat etter skatt 44 005-30 -99 BALANSEN I hele 1000 Sum morselskap Studentsamfunnet Driv Studenthuset City Scene Anleggsmidler 689 290 2 603 62 Omløpsmidler 66 292 2 399 1 629 Sum eiendeler 755 582 5 002 1 691 Egenkapital 195 531 1 955 492 Avsetning for forpliktelser 229307 0 Langsiktig gjeld 282 155 502 0 Kortsiktig gjeld 49 966 2 545 1 199 Sum gjeld og egenkapital 755 582 5 002 1 691 side 22
Fordeling av semesteravgift 2015 Semesteravgiften er en lovpålagt avgift for studenter i Norge. Avgiften betales inn til en studentsamskipnad og brukes på tiltak som skal forbedre velferdstilbudet for de tilknyttede studentene. Beløpet og bruken av semesteravgiften bestemmes av styret i studentsamskipnaden, men endringer i beløpet skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet. En semesteravgift er ikke det samme som en materialavgift, studieavgift eller andre former for skolepenger som betales til utdanningsinstitusjonen. Ved UiT Norges arktiske universitet er det Norges arktiske studentsamskipnad som fordeler semesteravgiften. I 2015 kom det inn 11,7 millioner fra semesteravgiften. Omtrent 5 millioner settes av til Studentparlamentet, som så fordeler summen til studentorganisasjonene. Studentparlamentet har en hovedfordeling der de vedtar hvor mye de store organisasjonene får, etterfulgt av en fordeling der de disponerer midler til de mindre organisasjonene. Samtidig kan studentorganisasjoner ved UiT søke om tilskudd til arrangementer og til oppstart gjennom hele året. Det øvrige beløpet går til Studentrådgivinga inkl. helsestasjon, avsetning til studenthus og studentidrett (nye Driv og Kraft II), studentenes helsefond, barnehagetilskudd og medlemskontingent til NSO. side 23
side 24