En glødende samtidskunstner Av Anne Eriksdatter Bye 22.02.2012 09:49 Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss, forfatteren bak biografien "Vi lever på en stjerne" (2002). Hun har arbeidet i 20 år med å forsøke å sette seg inn i billedkunstnerens liv og kunst, og få kjenner Hannah Ryggen som henne. Museumsnytt tok henne med til Salhus for å drøfte teppets fremtid, men la først veien om Trondheim og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum som i sin Hannah Ryggen-sal huser 12 av kunstnerens tepper. I denne store salen tar Inga E. Næss oss med på en reise i tid og tanker om Ryggens kunst. Inntrykket er mektig. (/file/thumb/file/4/ 412191&width=688&height=521&zwidth=688&zheight=521&x=344&y=261.jpg)
HANNAH RYGGEN: Billedkunstneren som fant sitt uttrykk i veven. Foto: Nordenfjeldske kunstindistrimuseum (/file/thumb/file/4/ 412190&width=700&height=595&zwidth=700&zheight=595&x=350&y=298.jpg) INTENS: Med kvitmaure, krapp og cochenille og ikke minst sterke meninger skapte Hannah Ryggen en intens glød. Foto: Anne E. Bye Ryggen løfter ustanselig sin knyttneve mot krig og urettferdighet. Hennes fortvilelse, raseri og politiske engasjement er alltid tilstede i verden gjennom bildene som hun skapte i det lille huset på Ørlandet, på veven som hennes mann, billedkunstneren Hans Ryggen, bygget til henne. Inga E. Næss beskriver hvordan Hannah Ryggen som opprinnelig var fra Malmö og var utdannet som lærer og maler kom og slo seg ned på Ørlandet sammen med mannen sin. Hun hadde prøvd seg litt på veving, på en liten flamskvev. Med seg i bagasjen hadde hun også en liten svensk bok om fargelære. Provoserer mange På Ørlandet var det kvinner som drev med husflid, vev, spinning. Hannah begynte først å veve om de nære ting. Om livet på husmannsplassen Ryggaunet, Hans og Hannah og om datteren Mona. Snart begynte hun også å veve om verden utenfor det vesle
(/file/thumb/file/4/ 412192&width=555&height=744&zwidth=555&zheight=744&x=278&y=372.jpg) BIOGRAF: Inga Elisabeth Næss. Foto: Anne Eriksdatter Bye huset på Ørlandet. Hannah Ryggen vever replikker til det som skjer. Å vandre blant hennes tepper er som en vandring i hennes samtidshistorie. Billedveversken på Ørlandet farget garnet sitt selv med planter som krapp og kvitmaure og potteblått, en blanding av indigo og urin, helst fra menn som hadde fått noe sterkt å drikke, vel å merke. Fargene gløder mot oss i et vell av nyanser. Like glødende kunne Ryggen provosere med sin kunst. Var man uenig med henne politisk, tok man henne gjerne på formen og teknikken, sier Inga E. Næss. I sin samtid høstet hun dermed ikke bare heder for sitt arbeid, men ble også kritisert for å være naivistisk. Viktigste ved siden av Munch I dag ser vi på Hannah Ryggen som det forrige århundrets viktigste billedkunstner, ved siden av Edvard Munch, forteller Jan-Lauritz Opstad, direktør ved Nordenfjeldske kunstindus- trimuseum. Vi har i alt 25 tepper fra Hannah Ryggens hånd, 12 av
(/file/thumb/file/4/ 412194&width=518&height=660&zwidth=518&zheight=660&x=259&y=332.jpg) DIREKTØR: Jan-Lauritz Opstad. Foto: Anne Eriksdatter Bye dem her på kunstindustrimuseet, resten på Hannah Ryggen-senteret på Ørlandet. Ryggens kunst er ellers å finne i en rekke offentlige bygg både her til lands og utenfor Norge. På sine eldre dager hadde Hannah Ryggen atelieret sitt på Katta (Katedralskolen) som ligger rett på andre siden av gata for Kunstindustrimuseet. Hun var innom her hver dag før hun gikk opp dit for å veve. Stjerneteppet vevde hun i et rom i Sukkerhuset på E.C. Dahls bryggeri. Det tok to år. Det sies at da hun var ferdig i 1958, rullet hun teppet ut gjennom vinduet og hang det på utsiden av bygningen og gikk så ut på gata for å se det. Da var hun så spent at hun gråt. La flengen være I følge KORO er ikke stjerneteppet så skadet som man først trodde. Det var fullt av glass og gipsstøv og det hadde en stor flenge under jordkloden. Spørsmålet nå er om denne skaden skal repareres og i tilfelle: hvordan. Hva synes du? Jeg synes skaden skal få være der, sier Jan-Lauritz Opstad. Jeg tror ikke Ryggen ville ha dekket til det som har skjedd. Skaden kan, hvis den sikres så den ikke blir større, være et nytt og sterkt uttrykk i kunstverket. Men dette er det Statsbygg som bestemmer. Hannah Ryggen jobbet mot terror hele sitt liv, sier Jan-Lauritz Opstad. I "Vi lever på en stjerne" vever hun en hyllest til kjærligheten og til universets mysterier. At dette teppet ble rammet av terror gjør et enormt inntrykk. Når en
kjenner Hannah Ryggen godt gjennom kunsten er det utrolig at teppet ble ødelagt av skaden. Det er en del av Hannahs historie. Vi har søkt om å få bruke teppet til en utstilling om terror som skal arrangeres på Ørlandet. Men vi må vente til dette er avklart. (/file/thumb/file/4/ 412297&width=697&height=401&zwidth=697&zheight=401&x=349&y=202.jpg) PERSONLIG: Detalj fra Hannah Ryggens mest personlige teppe "Mors hjerte" 1947. 412298&width=696&hei EINAR GERHARDSEN: D Bye Hvor skal det ha sin plass når og hvis det blir reparert? Det må henge i Høyblokka, i huset hvor de som leder landet arbeider, sier Jan- Lauritz Opstad. Dette er et av de få teppene hennes som er laget på bestilling. Hun fikk ikke til spesialoppdrag. Men dette laget hun til en flott vegg. Tittelen er også flott. Det er et av de viktigste teppene som Hannah Ryggen vevde. Hvorfor er det viktig? Fordi det minner oss om at menneskene og deres lille liv skal tas vare på. Mannen og kvinnen og det lille barnet. Det å få alle som jobber i Høyblokka til å tenke på at dette er det viktigste. Menneskenes vilkår. Noe skjørt som vi skal ta vare på. Renessanse Mye tyder på at Hannah Ryggen får en renessanse nå, i følge Jan-Lauritz Opstad. Han kan fortelle at unge studenter på kunstakademiet i Oslo er veldig opptatt av kunstneren fra Ørlandet og hennes politiske engasjement. Tre av Hannah Ryggens tepper er forresten plukket ut til Documenta 13 i Kassel, sier Opstad. Teppene skal henge i hovedbygget sammen med verk av politiske kvinnelige kunstnere. Det er for øvrig bare én norsk kunstner som har vært på Documenta før: Olav Christopher Jenssen. Documenta er regnet for å være den mest prestisjefylte utstillingen for
moderne kunst i Europa. Den arrangeres hvert femte år, i år for 13. gang. Ryggen er den eneste norske billedkunstner som har jobbet så konsekvent mot krig, vold og terror, fremhever Opstad. Hun vevde også tre tepper mot atomvåpen. Hun hadde alltid noe hun skulle ha sagt. Les også artiklene Når kunstverket rakner (http://www.museumsnytt.no/ tema/nar-kunstverket-rakner) og Alltid et arr (http://www.museumsnytt.no/ tema/alltid-et-arr) Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr 1/2012). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (200 kr pr år) Kommentarer