Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen
ØKONOMISK HISTORIE Det store tulipankrakket I 1600-tallets Nederland kunne én enkelt tulipanløk koste det samme som en villa. Blomsten var blitt statussymbol, og hollenderne solgte eiendom og arvesølv for å investere i løk. Da prisene falt ble flere tusen ruinert.
I Amsterdams travle havn anløp skip med varer fra hele verden bl.a. Konstantinopel, der de første tulipanløkene ble importert fra på slutten av 1500-tallet. En løk kostet en formue Da tulipanhysteriet var på sitt høyeste, gikk én enkelt løk av sorten 'Viceroy' for 2500 floriner. For det samme beløpet kunne man få: 5200 kilo hvete 448 floriner 10 400 kilo rug 558 floriner 4 fete okser 480 floriner 8 fete svin 240 floriner 12 sauer 120 floriner 2 store fat vin 70 floriner 4 tønner øl 32 floriner 2 tonn smør 192 floriner 1000 pund ost 120 floriner En seng med lintøy 100 floriner Et antrekk 80 floriner Et drikkebeger av sølv 60 floriner 2500 floriner NEDERLAND/1637 Nederland eller Holland, som det også kalles blomstret bokstavelig talt på begynnelsen av 1600-tallet. Hollenderne var ivrige handelsfolk og landet var en stor sjøfartsnasjon som handlet både med egne kolonier og andre. I Amsterdam fikk man kjøpt fine varer: krydder, klær og keramikkfliser, men også luksusvarer som utstoppede AMSTERDAM fugler og det aller fineste tulipanløk. Det trakk en hel industri til landet. AV LARS BANGERT STRUWE En ettermiddag i Amsterdam høsten 1636, kunne forbipasserende overvære et drama som utspant seg i et av byens velstående kjøpmannshus. Personalet fór paniske rundt og endevendte sekker, skuffer, skap, kommoder og hyller. Midt i kaoset sto kjøpmannen selv og rev seg fortvilet i håret. Omsider ble han nødt til å innse at det var nytteløst å lete. I dag kan man nok undre seg over at en rik og mektig kjøpmann kunne bli så fortvilet over at det manglet en tulipanløk. Det var nemlig en slik en som hadde forsvunnet denne dagen. Datidens forbipasserende hadde derimot ingen problemer med å sette seg inn i katastrofens omfang. Løken var nemlig verd 3000 floriner, som tilsvarer ca. fem millioner kroner i dag. Vi kjenner ikke navnet på kjøpmannen, men det refereres til historien i flere kilder som omhandler den store tulipanboblen eller tulipanmanien, som den hektiske perioden i hollandsk historie også kalles. Syke blomster var vakrest Som så mange andre nederlendere hadde kjøpmannen tjent en formue på rederivirksomhet. I Amsterdam blomstret handlen på begynnelsen av 1600-tallet, og handelen med eksotiske steder som Kina og Japan var svært innbringende. Tulipanmanien startet i 1570-årene. Det begynte med at velstående hollendere og tyskere importerte tulipaner fra LIBRARY WAGENINGEN Tulipanen var det absolutte statussymbolet. Historie 1 2006 43
BRIDGEMAN PAVORD Hollandske tulipangartnere hadde gode tider frem til 1637. Da tulipanmanien sto på som verst, kunne en spesielt fin løk bli omsatt for noe som tilsvarer fem millioner kroner i dag. Handelen var livlig, og det ble utgitt prislister (t.v.) og kataloger der kjøperne kunne studere plantene. FRANS HALS MUSEUM Kunstnere hånet tulipanfanatikere Både under og spesielt etter tulipanmanien, lo kunstnere og kritikere godt av de ivrige løkhandlerne. Allerede i 1614 ga en kunstner bildet sitt av to tulipaner tittelen En tåpe og hans penger blir raskt skilt. En prest tordnet mot manien: Alt tåpene ønsker seg er løk fra tulipaner. Han skrev til sammen 1600 strofer i sitt antitulipan-dikt. Maleren Jan Brueghel d.y. fremla også sitt standpunkt på en tydelig måte da han fremstilte tulipanhandlere som forvirrede aper i sitt maleri. Konstantinopel i Tyrkia. I de mange tyske hoffenes symmetriske prakthager fikk tulipanen en sentral plassering ved hagedammene for at de dyre blomstene skulle vise godt igjen. På begynnelsen av 1600-tallet var det nærmest en selvfølge at en respektert borger kunne vise frem tulipaner i hagen sin. Hadde man først reist en kopi av et gresk tempel i hagen, var det naturlig å følge opp med et tulipanbed. Overklassens mote smittet over på middelklassen, og i løpet av 1620-årene var tulipanløken ikke bare et skjørt statussymbol, men også et spekulasjonsobjekt. Enkelte svært verdifulle løker ble solgt for 1000 nederlandske floriner gjennomsnittslønnen lå på 150 floriner i året og den enorme avkastningen lokket raskt til seg horder av spekulanter. Både på de offisielle børsene og markedene begynte man å handle med tulipaner, men også i kroer og på vertshus gikk handelen med de dyrebare tulipanløkene livlig for seg. De ensfargede blomstene var de billigste, mens flerfargede blomster med linjer og flammer på kronbladene ble solgt til astronomiske priser. En del av de mest sjeldne og eksotiske sortene var resultatet av mosaikkvirus et plantevirus som ga tulipanene spesielt flotte farger og former. Det var hollenderne lykkelig uvitende om, og de sykdomsbefengte plantene fikk eksotiske navn eller ble kalt opp etter berømte hollandske admiraler. Løk ble solgt som kveg Det tar en tulipan seks år å sette blomst hvis den skal vokse frem fra frø, men tulipandyrkerne fant raskt ut at de skulle utnytte blomstens sideløk. Sideløken kunne skilles fra den opprinnelige løken og selges for seg etter å ha vokst en stund i LIBRARY WAGENINGEN Svindlere tjente seg søkkrike på mirakelmidler som angivelig skulle få løken til å blomstre i flere farger. 44 Historie 1 2006
LIBRARY WAGENINGEN Selv et maleri av den dyreste hollandske blomstermaleren kostet det samme som en fin løk. jorden. Hvis blomsten i tillegg ble smittet av virus slik at sideløken ga flerfargede og spesielle blomster i stedet for ensfargede, var det for alvor penger å tjene. De skyhøye løkprisene gjorde at spekulantene begynte å forhandle løk før løkene i det hele tatt eksisterte. Ivrige hollendere begynte å handle på fremtidige forventninger ved å inngå en type intensjonsavtaler. Avtalen innebar at tulipandyrkerne satte ut løk om høsten og at oppkjøperne kjøpte løk de forventet skulle komme til våren. I kontrakten fastsatte de to partene prisen for løken som kom til våren. Hollenderne kjente godt til denne formen for salg fra f.eks. kveg. Den sikret bøndene avsetning og oppkjøperne muligheten for å presse prisen noe ned. Samtidig så oppkjøperne en fordel i å betale for løken i forhold til vekten den hadde før den ble plantet ut og før den vokste. Det innebar at de betalte for en lavere vekt enn hvis løken var ferdig utviklet. De ivrigste forhandlerne solgte ikke bare neste års løk, men også sideløk av løk som enda ikke hadde begynt å spire. Hus ble byttet mot løk Tulipaneventyret foregikk mens trettiårskrigen herjet i Europa. I 1636 så det likevel ut til at de nordtyske, svenske og danske protestantene skulle tape og at freden skulle senke seg. Det ga håp om at markedet for luksusvarer skulle vokse. Den hollandske tulipanfeberen ble nå til en manisk tulipansyke alle prøvde å få kjøpt opp løk slik at de kunne delta i vårens lukrative handel. Mange solgte alt sølvtøy, malerier, hus for å komme seg inn på tulipanmarkedet. Kontrakter som allerede var inngått ble nå handlet videre flere ganger og til stadig høyere priser. F.eks. kunne verdien på en Semper Augustusløk stige 20 ganger på få dager. Men det oppblåste prisnivået kunne ikke vare, for markedet var basert på håp mer enn realiteter. De mest forsiktige begynte å høste god fortjeneste og trekke seg ut. I tillegg tok trettiårskrigen en overraskende vending. Svenskene og det allierte Frankrike vant en rekke seire i oktober 1636. Krigen så likevel ikke ut til gå mot slutten, stikk i strid med tulipanhandlernes forventninger. FOTO: BRIDGEMAN Da boblen sprakk, var de fineste løkene fremdeles svært dyre. En Semper Augustustulipan som vist på tegningen, gikk for 1200 gylden i 1640. Sjømann fikk sitt livs dyreste måltid Boblen sprakk med et brak våren 1637. Flere tusen ble ruinert, for folk hadde inngått kontrakter om kjøp av løk som nå ble solgt på det åpne markedet til en pris som var ti ganger lavere enn kontraktens pris. Blant dem som ble hardt rammet var maleren Rembrandt. 31 år gammel holdt han på å gå under på grunn av tulipanmanien. Da tulipanboblen sprakk våren 1637, ble landets økonomi truet av sammenbrudd. Myndighetene bestemte derfor at alle kontrakter inngått etter 30. november 1636 ikke kunne være intensjonsavtaler. Det betydde at kjøperen ikke var tvunget til å betale på våren 1637, men han beholdt retten til å kjøpe den avtalte løken. Ville han ikke kjøpe, skulle han gi selgeren en mindre kompensasjon. På tross av de nye reglene lyktes det likevel ikke å få alle velberget gjennom prisfallet. Og kjøpmannen vi nevnte? Hvordan det gikk med ham etter krakket vet vi ingenting om. Men midt i den febrilske jakten på tulipanløken skal han, ifølge kildene, plutselig ha husket på en sjømann som hadde stukket innom for å fortelle at et av husets skip hadde lagt til kai. Som takk hadde sjømannen fått en fisk, og nå husket vår venn med gru at den kostbare løken da hadde ligget på disken. Han satte i et brøl og løp ut på gaten og ned mot kaien, med hele husholdningen på slep. På kaien fant de en mett sjømann som akkurat hadde spist fisken sammen med det han trodde var en løk uten tvil et av verdens dyreste måltider. LES MER: Mike Dash: Tulipomania, Random House, 1999 Anna Pavord: Tulipanen, Gyldendal, 1999 few.eur.nl/few/people/smant/m-economics/tulipmania.htm Illusjoner og bobler som brast Historien viser at tomme løfter og blind tro er en sikker oppskrift på krakk og konkurs. 1719-1720 Mississippiboblen I 1717 lovet den franske nasjonalbanken, Banque Royale, å innfri den franske statsgjelden ved å utstede aksjer i det kommende Mississippikompaniet. Aksjonærene ble lovet en gevinst på 120 %, men boblen sprakk da det ble oppdaget at kompaniet absolutt ikke hadde den verdien det var utskrevet aksjer for. 1720 Sydhavsboblen På samme måte som Mississippikompaniet lovet South Sea Company Sydhavskompaniet å innfri den britiske statsgjelden mot at kompaniet fikk enerett på handelen i visse deler av verden. Kompaniets aksjer ble utsolgt på en knapp time da de ble lagt ut for salg i april 1720. Den opprinnelige aksjeprisen på 300 steg til 1050 i juni, men kollapset i september med et kursfall på 75 %. 1929 Krakket på Wall Street I 1920-årene ble USA verdens økonomiske lokomotiv. Dette skyldtes i stor grad troen på nye oppfinnelser som radio og biler, og en meget stor kreditt til vanlige amerikanere. I 1928 steg radioaksjene med 400 %, og flere tusen amerikanere tok opp lån for å delta i aksje festen. Etter kort tid gikk det imidlertid galt. Et mindre fall i kursene i slutten av oktober 1929 satte i gang en spiral der alle solgte, og det endte med at folk måtte gå fra hus og hjem. 1996-2000 Dotcom-krakket Fra midten av 1990-årene slo det ene nettbaserte firmaet etter det andre opp cyberdørene. De bygde bare på en forretningsidé, men investorene pøste likevel på med milliarder alle ville ha en del av inntjeningen. I begynnelsen av 2000 ble tilliten til dotcomfirmaene svekket, og aksjene stupte. Historie 1 2006 45