Forbundsstoff Radikal profil Skriftestolen 4 religioner om fasten TEMA: F A S T E
akt (Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året. Omslagsbilder: www.sxc.hu Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Andreas Ihlang Berg Redaktør: Ida M. H. Gilbert Redaksjon: Oda Helen Evje Mina Berg Håvard Tveit Ihle Sindre Punsvik Heidi Sævareid Layout: Finn Jesper Strandberg Kontaktinformasjon: akt Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo www.forbundet.no e-post: akt@forbundet.no Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn. Trykk: Flisa Trykkeri Innhold: Leder s. 3 Temadel s. 4 Fire om fasten s. 6 Fasten i den katolske kirke s. 10 Fasten i perspektiv s. 11 Kirkens nødhjelp om fasten s. 12 Skråblikk på presterollen s. 14 Til saken s. 16 Alien or pilgrim s. 18 Radikal profil s. 20 Bokanmeldelser s. 22 Forbundets leder s. 25 Forbundsstoff s. 26 Skriftestolen s. 32 Bidragsytere: Opplag: 1000 Løssalg: 30,- Abonnement: 110,- Støtteabonnement: 250,- Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse. ISSN: 0801-9975 Forlagsredaktør i Cappelen-Damm og frilanser, Heidi Sævareid Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp, Arild Isaksen Stipendiat i teologi, Anders Martinsen Sogneprest i Røst, Gaute Granlund Sogneprest, Thore Wiig-Andersen
Et fastesøkende tankespinn LEDER Jeg har lav toleransegrense for folk. Spesielt irriterende folk. Enda verre: irriterende fremmende som snakker om irriterende ting inn i mobiltelefonen på offentlig transport. Min tålegrense er lik null hvis jeg er utmattet. Av å stadig jage; sjekke mail, svare på melding, sende melding om ting jeg stadig kommer på: «Husk å kjøpe ost også!» På t-baneturen til jobb om morgenen gjør jeg meg klar for dagen. Noe som slettes ikke er lett når man omgis av påtrengende reklame på alle kanter. Reklame med slagord for forgjengelighet og forfengelighet slagord som borrer seg inn og setter seg på hjernen som en grand prix-vinnende låt fra 1995. Slagord om gode kjøp, om ting som er bedre enn det man allerede har. Som hyler om stadig grønnere gress på den andre siden. av gjerdet man aldri kommer over uten å oppdage nok en side av gjerdet. Med enda grønnere gress. Det er opp til oss selv å slå av og stenge ute. Kall meg gjerne nihilist, men lar man det være opp til andre, så graver man seg ned i endeløs håpløshet. Før man aner ordet av det, har man hvilt litt for lenge. Ofte trenger man overskudd for å få dette til. Overskudd for å orke å trene opp viljen. Fasten er en periode som synes å måtte komme med et overskudd. Vi bør ha fylt oss opp på forhånd, for å klare å ville stenge ute alt det som avbryter, avleder, irriterer oss grenseløst. Uten grunn. For i det hele tatt ligger det jo i fastebegrepet at faste er noe man gjør fra noe man har overskudd av. Et overskudd som fort kan bli, eller har blitt, for mye. Det er godt å få bestemt seg, men pokker så vanskelig. Så, dette nummeret av Akt søker den som lurer på om hun eller han skal bestemme seg for noe å ta steget over grensen til å bestemme seg: Å være i bestemmelsen. Å kunne hvile i bestemmelsen. Og dermed forbli i bestemmelsen. Og hvorfor i all verden det faktisk er en dynamisk hensikt med Skriftens fasteoppfordring. Fasten behøver ikke å være en lidelse, hvor lidelsen er målet. Snarere kan det virke frigjørende. Tenk deg om: Hva stykker opp dagene dine? Hva står i veien for refleksjon og kontemplasjon? Hvilke behov vokser seg sterkere og sterkere? Hvilke begjær blir stadig mer bunnløse, finn ut hva dette er for noe: Og slå av. Du må ville og bestemme deg. Er det facebook, som stadig stjeler tankene dine, slik at hjernen mister evnen til å fordype seg i det du vil fordype deg i? For du vil noe, ikke sant? Bestem deg så for å kutte ut facebook i en måned, om så bare en uke, om så bare en dag. Hjernen nullstilles fort. Forsøk å komme tilbake på det nivået hvor det å gå inn og sjekke facebook igjen blir noe hyggelig, en hyggelig pause. Og ikke lenger noe du bare må gjøre, sjekke svare skrive være synlig under trykket av avhengighetens rastløshet. Fastetiden kan kanskje gi deg det nødvendige overskuddet til ikke å komme i fristelse til å kverke den høyttalende fjortisen på t-baneturen hjem fra jobb. Ida M. H. Gilbert 3
TEMA: Bilder: sxc.hu
FASTE
FIRE TROSRETNINGER om fasten Bilde: sxc.hu 6
I fjor gjennomgikk forbunder, teologistudent og protestant Christian Øien en grundig hard core faste. Her deler han sine erfaringer og grunner med oss. Tekst: Ida Marie Gilbert Haugen Inspirert av Frans av Assisi Hva var hovedårsaken til at du gikk så strengt inn for å faste i fjor? Det kan være mange grunner til å faste. Jeg har alltid vært opptatt av miljø, og det i kombinasjon med at jeg ville se hvor vanskelig det var å følge de gamle faste tradisjonene. I hovedsak som de ortodokse fortsatt ønsker å følge. Hvor lenge fastet du, og på hvilken måte fastet du? (F.eks. er det folk som kutter ut én ting, men tillater seg andre ting) Jeg skulle jo forsøke å faste en god del lenger enn det jeg faktisk fastet. Før jul og før påske skal man faste i førti dager (man faster dog ikke på søndager). Jeg måtte gi opp etter fjorten dager. Øien nevner Frans av Assisi som hovedinspirasjonen til fasteavgjørelsen. I tråd med Frans av Assisi, som vi hadde fått inn via spiritualitetsseminaret fjerde semester, forsøkte jeg ikke bare å avstå fra mat, men fra de fleste ting som «tar fokus fra Gud». Det innebar sosiale medier, TV og diverse andre småting. Jeg drakk bare ellers vann i løpet av fasten. Ja, fikk du noe mer tid til Gud da? Uten spisetid, TV-titting og slikt, fikk jeg litt FOR mye tid. Det gjorde at jeg bare lengtet mer etter mat. Etter noen dager fylte jeg tiden med lesing. Det gikk ganske bra. Når jeg avbrøt fasten var det i utgangspunktet ikke fordi jeg var sulten. Sultfølelsen forsvant ca. fjerde dagen. Det var mest fordi venner begynte å bli bekymret, og mente at jeg ikke hang helt med når vi hadde forelesninger og snakket sammen. Hva tenker du er hovedformålet med fasten? Er det for eksempel å komme nærmere Gud? Øve opp evnen til å motstå fristelser? Jeg tenker nok ikke teologisk at man kommer nærmere Gud, hvis man faster. Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom. Man reduserer forbruket i noen uker pr år. Jeg tror nok at det er den internasjonale solidaritetsmotivasjonen som veier tyngst for fasting i mitt tilfelle, selv om det alltids er gøy å teste sin egen disiplin. Kan du si noe om hvilke erfaringer du gjorde deg under fasten? Hvordan var opplevelsen? Jeg følte nok ikke selv noen nevneverdig kognitiv forandring. De første dagene er man selvsagt sulten. Etter at man kommer i ketose, undertrykkes den følelsen, og da fungerer man stort sett normalt. Jeg ble ikke noe særlig mer sliten eller trøttere. Jeg var liksom bare helt jevn. Det eneste jeg selv merket, var at jeg måtte være mer forsiktig enn vanlig med veldig anstrengende aktiviteter. Jeg kunne heller ikke reise meg fra liggende/sittende stilling fort uten å bli svimmel. Så må det jo nevnes at mine venner og studentkamerater hevdet at jeg var mindre på hugget enn vanlig i faglig sammenheng. Det kan jo hende at man reduseres litt når hjernen fyrer på ketoner, ikke vet jeg. Hvordan var opplevelsen i sin helhet? Opplevelsen som sådan var ganske positiv. Jeg var overrasket over at det så lett lot seg gjøre, og at man ikke ble særlig redusert. I vårt samfunn har vi en tendens til å overdrive betydning av mat; som om man dør etter noen døgn uten liksom. Det er nok Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom en opplevelse jeg kan gjenta. Bare ikke så veldig ofte. Er det noen andre aspekter ved fasten som du opplevde som verdifullt? Jeg leste mye om kroppslige prosesser da jeg fastet, for jeg var jo nysgjerrig på hva jeg hadde begitt meg ut på. Mye av kunnskapen der sitter jeg igjen med. Har du tenkt å gjennomføre fasten også i år? Jeg har nok tenkt å gjennomføre en faste i år også, men den får vente til etter sommeren. Det er nok en god idé å gjøre det når man har litt mindre å gjøre. Øien avslutter med et annet aspekt på fasten, som synes karakterstyrkende i et overflodssamfunn. Det er også deilig å vite at jeg behersker det, og har selvdisiplin nok. Ironisk nok er det hovedmotivet (miljø og solidaritet) som har gitt meg minst etter fastingen. Følelsen av at man kan gjøre mer forsvinner ikke, og samvittigheten roper fortsatt om stadige tiltak. Derfor har jeg innledet det man kan kalle en seksdagers kjøttfaste hver uke. Da tillater jeg meg bare å spise kjøtt én gang i uken. 7
Hengiven askese Hare Krishna-tilhenger Sanatani-devidasi (30), forteller om matofring, faste og sølibati. Det er ikke bare, bare. Tekst og Foto: Heidi Sævareid Kvinnen jeg møter i hjemmet hennes på Skullerud, heter opprinnelig Cecilie Herrem. Det var før hun gikk inn i Hare Krishna-bevegelsen. Nå heter hun Sanatani-devidasi, som betyr Eternal Maid Servant of Lord Krishna. Ja, det meste i samtalen vår foregår på engelsk Sanatani preges av at hun er del av en internasjonal bevegelse. stimuli, som kaffe, te, alkohol, nikotin og narkotika. Melkeprodukter kan inntas Krishna selv elsker visstnok melk. På spørsmål om hvordan man forholder seg til å innta noe som er produsert av kjøttindustrien, ofte under diskutable forholddyrevelferds- og klimamessig diskutable forhold, forklarer og gravide er unntatt. Fasten er til for å komme nærmere Krishna, å tilbringe tiden man ville brukt på matlaging i bønn og meditasjon. Krishna sier at den som overholder fasten er nærmest ham, sier Sanatani, og forteller om stort velvære både fysisk og åndelig i det året hun overholdt ekadasi fullstendig. Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. Harde bud? Når man blir med i International Society for Krishna Consciousness, må man slutte seg til fire hovedprinsipper Sanatani lister dem opp på engelsk: Vi kaller oss hengivne. Etter en åndelig inspirert kunstpause mani - fisteres forklaringen: Krishna er en personlig Gud, og vi søker å nærme oss ham. Dette gjør vi blant annet ved å chante hans navn dette er den raskeste veien. Åndelige kyr Hare Krishna Hare Krishna Krishna Krishna Hare Hare Hare Rama Hare Rama Rama Rama Hare Hare..., står det på en remse som er hengt opp over det lille alteret som finnes i stuen. Her er det også Krishnafigurer, tente lys, friske blomster og et bilde av Sanatani, ektemannens åndelige mester. På dette alteret ofres all mat som inntas i husstanden. Mat som er velsignet av Krishna, kalles prasada. Det betyr dog ikke at alt kan spises. Kjøtt og egg er utelukket, samt purre, løk og hvitløk. Løkvekster går rett i blodbanene, og påvirker meditasjonen, sie Sanatani. Vi unngår selvsagt også alle andre former for Sanatani at dette må sees i et større perspektiv. Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. Faste for hengivne Faste er en viktig del av de hengivnes liv. To dager i måneden er det såkalt ekadasi dette er fastedager som følger månefasene i den vediske kalenderen. Ved nymåne og fullmåne må korn, ris, bønner og linser unngås denne typen mat er nemlig ladet med negativ energi under ekadasi. Dagen etter brytes fasten med at man spiser ett korn fra en av sortene man unngår under fasten. Sanatani forteller at en del faster fullstendig, og verken drikker eller spiser. Dette gjorde jeg et helt år da jeg bodde i Danmark. Men da jeg flyttet tilbake til kalde Norge, frøs jeg av å gå uten mat, så nå kutter jeg bare ut korn. Fasten er ikke et firkantet krav, og syke, barn No eating of meat or eggs No illicit sex No gambling No intoxication Illicit sex, hva er det? Jo, all sex som fore - går utenom det formål å lage barn. Ektepar skal dermed ikke ligge med hverandre når de har fått barna de skal ha, og man skal ingenlunde ha sex utenfor ekteskapet. Sanatani rister på hodet til at dette er harde krav. Man bør ikke ha sex dersom man ikke er klar til å ta konsekvensene. Dessuten er det befriende å slippe alle krav og forventninger som følger med et aktivt sexliv, sier hun, og understreker at mennesker står i en særstilling når det gjelder evnen til selvbeherskelse. Alle levende entiteter sover, spiser, parer seg, forsvarer seg. Mennesket er i stand til å kontrollere livet. Gjør vi ikke det, blir vi ikke noe annet enn dyr. 8
Faste i Bahá i Zekrullah Ettehadulhagh (56), student ved Universitetet i Oslo, faster som en del av sin tro. Han ser også fasten som en måte å vekke sovende talenter. Tekst og Foto: Oda Helene Evjen Hvor viktig del av din tro er faste? Hvordan overholdes den? -Det er obligatorisk å faste i nitten dager i mars, fra soloppgang til solnedgang når dag og natt er like lange, eller fra seks om På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol. morgenen. til seks om kvelden. Fasten begynner den 2. Mars og varer til 21. Mars. Siste dagen markeres med stor fest og regnes også som nyttårsdagen i Bahá i. Noen er imidlertid fritatt fra fasten, som gravide, ammende, de over sytti år, de under femten år, reisende (ni timer med transport og to timer til fots er minstetiden for reising for å bli regnet som reisende) og syke. Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, det gjør jeg. Jeg har fastet siden jeg var femten år, bortsett fra de gangene jeg har vært syk eller av andre grunner ikke har kunnet delta. I Bahá i-fasten, som jeg nevnte, avstår jeg da i fra mat og drikke i tolv timer. Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Fasten er for meg et symbol på lydighet til Gud på grunn av Hans kjærlighet. Vi sier at selv om behovet for mat og drikke er ufravikelig, så kan vi likevel klare å avstå fra disse. For hva annet enn Guds kjærlighet er virkelig umistelig? I dagens samfunn bruker mennesket mat og drikke mer enn noen gang til å undertrykke depresjoner, misnøye, angst eller andre psykologiske behov. Det blir en form for avhengighet. Man bedøver ubehag med mat og drikker for umiddelbar tilfredsstillelse, heller enn å finne hjelp i bønn og meditasjon. I mellomtiden forblir andre kapasiteter, gode egenskaper, talenter og evner liggende og sove, heller enn å brukes og styrkes. Han forklarer at under fasteperioden må likevel Bahá i arbeide og fungere som normalt. Hvis noen ikke kan, er det fordi de har en spesiell tilknytning til mat og drikke, og dårlige vaner ved å konstant ha en flaske i hånden eller å spise snacks vaner som blir et slags «handicap» når de tas vekk. Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol. Alt dette er sant også for sex dens funksjon er anerkjent og verdsatt mellom kone og mann i Bahá i-troen. Likevel, den overdrevne fremhevelsen og dyrkingen av sex som vi ser i det moderne samfunn kan vi ikke akseptere. Selv ikke innenfor ekteskapet.! FAKTA Bahá i er den yngste av dagens selvstendige verdensreligioner Religionen ble grunnlagt i Persia, av han som regnes som den nyeste profet i rekken fra Abraham, Bahá u lláh Sentralt i Bahá i er ideen om én felles menneskehet som nå skal forenes i et globalt samfunn, som en reversert Babels tårn-prosess der en universal sivilisasjon vil fødes ut av en verden splittet mellom nasjoner, klasser og kulturer Kilde: Bahá i Topics, http://info.bahai.org/ 9
Fasten i Den katolske kirke Katolikk og organist Sara Brødsjø forklarer hvorfor fasten i katolisismen har en historisk og tradisjonelt viktig plass i det katolsle trosliv. Tekst og Foto: Redaksjonen - Hvor stor og viktig plass har fasten i katolsk tro? Og hva er hensikten med faste i katolsk tradisjon? Fasten har historisk og tradisjonelt sett alltid hatt en viktig plass i det katolske trosliv. Bakgrunnen for de 40 dager med faste som Kirken pålegger frem til påsken, er at Jesus Kristus selv fastet 40 dager i ørkenen. Den katolske fastetiden innebærer mindre mat, mer bønn og almisse. Man skiller mellom faste- og abstinensdager: Fasten i ordets rette betydning handler om å begrense matinntaket. Dette består i at man kun en gang om dagen spiser et mettende måltid, og nøyer seg med to mindre mettende måltider resten av dagen. Abstinens består i at man på bestemte dager avstår fra å spise kjøtt. Det er kun askeonsdag og langfredag som er både faste- og abstinensdager. Ellers er alle fredager i året abstinensdager. Katolikker faster, dvs. avstår fra all mat, i én time før de mottar Herrens legeme i messen. Ellers kan andre typer botsøvelser inkluderes i fasten, som f.eks å avstå fra andre materielle goder man kanskje er ekstra knyttet til i hverdagen. fristelser, har Kirkens øvrighet, helgener og Kristus selv oppfordret til å disiplinere kroppen på denne måten for å oppnå hellighet. - Er det vanlig at mange overholder fasten? Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. Situasjonen varierer også fra land til land. - Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, jeg faster slik som beskrevet overfor, med kjøttabstinens på alle fredager, faste og abstinens på de påbudte dager, og ellers er mitt fasteforsett for denne fastetiden å avstå fra søtsaker og å besøke Kristus i sakramentet en gang hver dag. ham. Siden vi tror at Den katolske kirke ble stiftet av Kristus selv for å ivareta hans lære og formidle den til alle mennesker, stoler vi på at den vei til helliggjørelse som Kirken foreskriver, er til sjelenes beste. Helgeners liv er en viktig inspirasjon til dette, fordi de viser at en slik vei er mulig å gå. - På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? Kan det f.eks. være en måte å bevisstgjøre alt som stjeler tid - alle lystene som løper løpsk og stjeler fokus fra viktigere ting? - Eller er faste noe som bare har som formål å styrke den troendes forhold til Gud? Jeg har forsåvidt skrevet litt om dette over; en side av saken er at faste som selvfornektelse kan være gunstig for dagens vestlige samfunn Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. Formålene med faste og abstinens er følgende: - å minnes Kristi lidelse og etterfølge ham - å styrke viljen slik at fristelser blir lettere å overvinne - å bli herre over kroppens lyster, og dermed lettere følge de åndelige bud - å gjøre bot for synder. En viktig trossannhet er at menneskets natur (og dermed vilje) er svekket pga. arvesynden, slik at vi lettere lar oss friste til synd, og lar kroppslige og sanselige behov styre livet vårt. For å bli mindre avhengig av verdens timelige - Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Jeg opplever at man altfor ofte blir distrahert av verdens materielle goder, som i seg selv ikke nødvendigvis er syndige eller skadelige, men som likevel bare er timelige og derfor bare kan gi begrenset lykke. Derfor er det verdifullt med en viss askese, for å få et riktig perspektiv på ting man gjør i hverdagen og bruke tiden til å forberede seg til livets mål - det evige liv - ved å leve livet slik Kristus ønsker at vi skal det, og bli mest mulig like i rent menneskelig og naturlig forstand. For eksempel kan det føre til en bevisstgjøring av hva man bruker tid og penger på, og endring av prioriteringer. Men i en katolikks perspektiv bør en slik bevisstgjøring være et skritt på veien til å forstå at frelsen etter døden er målet med hele livet, og at våre valg i dette livet avgjør hvordan evigheten vil bli. Slik blir motivasjonen for fasten og botsøvelsene en annen og mer konkret enn om man kun har for øye å forandre eller forbedre livsvilkårene i det korte livet man har på jorden. 10
Illustrasjonsfoto: www.sxc.hu Kirkens nødhjelps fasteaksjon er en moderne tolkning av fastens budskap og tradisjon. Slik minner den om frigjøringsteologi og andre nyforståelser av religiøse tekster og praksiser. Hvorfor og hvordan tenker vi om faste i dag? Faste Økonomisk, åndelig og kroppslig dugnad? Tekst: Oda Helene Evjen Å sette kjente hellige dager, steder og per - soner inn i nye sammenhenger har vært viktig for de fleste religioner. Som kristne adopterte skikker, tekster og steder som tilhørte jødene, som igjen kanskje bygget på hedenske tradisjoner, trenger vi også i dag å tilpasse det gamle til nye virkeligheter. Prosessen kan kalles hybridisering, der blandinger av uttrykk og inntrykk former nye fortellinger. I dag er ikke som i går, og morgendagen byr på atter nye utfordringer og muligheter. Fasten var i utgangspunktet en tradisjon som ikke tilhørte noen spesifikk religion. Fasten, på engelsk, lent, var en fest og skikk i sammenheng med årstidene, som et vårtegn. Samtidig kommer den til uttrykk i mange av dagens religioner: gjennom kristnes, til muslimers, hinduers og bahaiers tro og handling, som intervjuene i bladet er tydelige eksempel på. Å faste er ikke nødvendigvis religiøst i dag heller. En kan for eksempel faste av helseårsaker. Det er sunt å faste skriver yog a - senteret.no. Også nye spisevaner gir en aktuell kontekst for fasten. I det moderne samfunnet lever vi ikke lenger så sesongbetont, og slik de tidligere spiste ved Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? høytidene, slik spiser de fleste hver dag fortsetter nettstedet og oppfordrer til selvransakelse. Her settes fasten og matkulturen i sterk sammenheng, også historisk. Mens en tidligere om vinteren ofte spiste fetere mat og fasten var en måte å kvitte seg med disse avfallstoffene på, hevder de at også vi kan ha behov for å faste i blant av helseårsaker. Ikke alle vil være enig i at faste er helsefremmende og det er utvilsomt ikke noe som passer for alle. Tross sine ulike fokus finnes det noen fellestrekk ved fasteaksjonen, religiøs eller helserettet faste. For det første er et viktig stikkord for alle tre renselse enten det er av ånd, kropp eller lommebok. Et annet er samvittighet. Ofte appellerer fastens budskap til den delen av oss som føler at vi skylder noe, til Gud, til oss selv, til andre. Jeg tror på motivasjon som kommer av glede, som gleden av å bidra. Det er ikke vanskelig å påvise at motivasjon ved hjelp av dårlig samvittighet og skyldfølelse ikke er en bærekraftig strategi på lang sikt. Hver gang jeg assosiere faste med disse følelsene, hemmer jeg min evne til medfølelse og minsker sannsynligheten for at fasten vil komme meg selv eller andre til gode. Så jeg spør: Hvorfor ikke gjøre fasten til noe attraktivt, morsomt, vakkert gøy? Min gave til fasteaksjonen i år er å spørre meg selv følgende: Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? Det sies at det dufter av en hånd som har gitt en rose. Kanskje må jeg først bli mer materialistisk, som min venn satte som sitt nyttårsforsett. Som kvinnen som ga det lille hun hadde og likevel var den største giveren: Ved å verdsette penger som midler til våre liv anerkjenner vi samtidig hvor verdifulle og livsviktige våre gaver kan være for andre. 11
Tekst og Foto: Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelps fasteaksjon en norsk dugnad på sitt beste! Bøsser, kon rmanter, engasjement, innsamling, underskrifter og nestekjærlighet er stikkord for fasteaksjon, slik mange kjenner den i Norge. Målet er å samle inn penger til dem som trenger det mest, og å forandre årsaker til nød gjennom beslutningspåvirkning. Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Bibelen, både i det nye testamente som i det gamle testamente, har fortellinger om forhold og hendelser som ikke er så forskjellige fra det som Kirkens Nødhjelp arbeider med i dag. Vi husker alle jødenes kollektive flukt (gjennom 40 år!) fra Egypt til det lovede land, historien om den barmhjertige samaritan, Jesus som metter (5000) sultne i ørkenen og Jesu harme over urettferdighet. Diakoni er en viktig del av kirkenes arbeid over hele verden og i Norge eier de viktigste kirkesamfunn sin egen bistandsorganisasjon; Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice Kirkens Nødhjelp. Vi jobber integrert, med katastrofehjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning for å oppnå varige resultater i arbeidet med en mer rettferdig verden. Derfor går Kirkens Nødhjelps landsomfattende fasteaksjon av stabelen 25-27. mars, en tradisjon vi har hatt siden 1967! Først og fremst gjennomføres Kirkens Nødhjelps fasteaksjon av frivillige fra menigheter over hele Norge. De sørger for bøssebærere og gjennomfører en rekke lokale markeringer for å samle inn penger og skape engasjement. Det er også mange menigheter og kirker som gir offer fra gudstjenester i fastetiden til aksjonen. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 handler om rettferdighet! Ifølge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. Nelson Mandelas har sagt at "Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 setter fokus på økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania, men midlene vil ikke være øremerket, men benyttes der de trengs mest. Jeg har arbeidet i Kirkens Nødhjelp i snart 30 år og vært med på nødhjelpsoperasjoner over hele verden. Uten fasteaksjonen og den dugnad unge og gamle i Norge har vært med på gjennom fasteaksjonen i alle disse årene ville Kirkens Nødhjelps Kirkens Nødhjelps innsats ikke vært så betydningsfull og viktig og nådd ut til så mange mennesker som organisasjonen har maktet. Og når jeg tenker på noen av de enkeltmenneskene jeg har truffet gjennom besøk i katastrofeområder, i Pakistan og Haiti etter jordskjelv, i Zambia etter tørke og matmangel, i Bosnia mens krigshandlingene forgikk så vil jeg utfordre alle til å bidra i årets fasteaksjon. Dere gjør nemlig en forskjell!! FAKTA Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er fra 25.-27. mars Fasteaksjonen begynte i 1976 Årets aksjon har tema på økonomisk rettferdighet i Tanzania og Guatemala Den er en av Norges største dørtil-dør-aksjoner, og hvert år samler 40 000 bøssebærere inn penger til organisasjonens arbeid. 12
KULTUR OG FORBUNDSSTOFF
Radikal profil Fra bistandstopp til kirketopp Atle Sommerfeldt mener at man ikke bør blande politikk og presteembete. Tekst: Gaute Granlund, forbunder og sogneprest i Røst DET FØLES LANGT UNNA, Den norske kirkes geistlige og administrative ledelse. Her finnes bare det paddeflate landskapet, den enorme himmelen som strekker seg mot horisonten og de få menneskene som lever sine liv på denne øya langt ut i havet. Jeg taster nervøst nummeret til Sentral - bordet på Borg Bispedømmekontor. Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, er jeg ikke bekymret for å snakke med. Men det er mine ferdigheter som journalist jeg stiller meg smått tvilende til. Jeg blir satt over til en lun røst som tilhører den nye Biskopen. God formiddag, Atle Sommerfeldt. Og gra - tulerer som Biskop i Borg. Hvordan er livet som nyvigslet Biskop? Det er spennende og stimulerende - og hektisk! TRIVES PÅ GØLVET Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. Så jeg trives altså, «på gølvet»! Fra Bistandstopp til kirketopp; du trives kanskje best et stykke unna «gølvet»? Bistand handler om å mobilisere men - nesker og organisasjoner for forandring. Kirkens Nødhjelps strategi er å mobilisere nedenfra både i Norge og ute. Det er grunnlaget for endring i folks liv i lokalsamfunnene i fattigere land og for arbeide med å skape politiske endringer. Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. SÅ jeg trives altså «på gølvet»! Etter som jeg kan forstå din CV har du ikke så mye presteerfaring. Hvordan ser du på å skulle lede prestene i Borg bispe dømme? Jeg har begrenset erfaring som menighetsprest, men har sett min tjeneste i Mellomkirkelig Råd, Botswana og Kirkens Nødhjelp som en del av mitt ordinasjonsløfte. I tillegg bringer jeg med meg mye menighetserfaring. Så må jeg lytte meg inn til de konkrete erfaringene menighetsprestene i Borg her. Den konkrete ledelsen av prestetjenesten skjer gjennom prostene - og jeg har betydelig erfaring i å lede ledere. Denne spalten heter Radikal profil. Hva legger du i begrepet Kristenradikal, og er det i tilfelle et begrep som du er komfortabel med å knyttes til? Jeg er ikke spesielt komfortabel med merke lapper. Men jeg forstår radikal profil som et engasjement for å levendegjøre den kristne tro i vår tid, forankret i kirkens grunnfortellinger i bibelen og inspirert fra kirkens historie. Det betyr et engasjement som hele tiden utfordrer de med makt og som misbruker denne til å umyndiggjøre mennesker. POLITIKK OG PRESTEEMBETE I forkant av din vigsling til Biskop i Borg kunne vi lese i avisen Vårt Land at du er skeptisk til prester som er politikere. Det finnes det jo en del av i ditt bispedømme. Hva er grunnen til at du tenker at prester ikke bør være politikere? Vårt Lands oppslag var ikke spesielt presist. Jeg har for min del valgt ikke å engasjere meg i et bestemt politisk parti, men har full respekt for de som gjør det. Din kone, forstandinne Marianne Uri Øverland, er nestleder i Kristne Arbeidere, som er en del av arbeiderbevegelsen. Er du selv tilknyttet noe politisk parti? 14 Jeg er medlem av Kristne Arbeidere og vedkjenner meg tilhørighet til arbeiderbeve - gelsen, men er ikke medlem av noe politisk parti. I min prestetjeneste både i Mellomkirkelig Råd og i Kirkens Nødhjelp har det vært nødvendig å utfordre alle politiske partier og tradisjoner, og å skape allianser med alle politiske partier. F.eks. har vi i Kirkens Nødhjelp hatt store glede av samnr. 1-2012
arbeidet med alle politiske partier, også FrP. VIL LÆRE AV ERFARINGENE Gjennom media har jeg hørt historier om arbeidskonflikter i Kirkens Nødhjelp. I en avisartikkel fra Vårt Land leste jeg følgende; Flere tidligere ansatte i Kirkens Nødhjelp har tatt til orde for at Sommerfeldt bør gå fordi de mener han har vanskjøttet arbeidsmiljøet i organisasjonen. Ikke en særlig god attest for deg som skal være arbeidsgiver i en krevende organisasjon som kirka? Jeg lærte svært mye av arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp i samarbeid med de ansattes organisasjoner og ledelsen. Erfaringene fra dette arbeidet er svært viktige i min lederoppgave som biskop. Med egne ord, og ikke hentet fra kirkebyråkratene i kirkens hus, hvordan vil du formulere dine visjoner for Den norske kirke? Den norske kirke må være et sted og et fellesskap som bekrefter menneskers til - hørighet til kirken og Gud, samtidig som vi utfordrer til et ansvarlig liv i vår verden. Et mangfoldig og forsonet livets og håpets fellesskap, tilstede i menneskers liv og med et robust grunnlag i Jesu inkarnasjon, liv, død og oppstandelse. 15
Presterollen nå og fremover Tekst: Thore Wiig Andersen JEG BLE UTFORDRA av redaktøren i Akt til å dele noen tanker om presterollen, med utgangspunkt i det å være ung prest i Agder og Telemark bispedømme. Det må med en gang sies at gjennomsnittsalderen her er langt passert 50-åra, og svært mange vil gå av med pensjon i åra som kommer. I tillegg skaper skille stat-kirke usikkerhet om framtidas arbeidsbetingelser for prester i Den norske kirke. Bekymra Mange kolleger på min alder er bekymra. Bekymra for hvilken kirke vi får i framtida. En bekymring om det i det hele tatt vil være bemanning og rammevilkår gode nok i by og bygd, til å kalle oss en folkekjerke, som er til stede der folk bor. Selv er jeg 32 år, har jobba som prest i snart seks år. Vikarprest i Brummundal, Hamar bispedømme, kapellan i Olsvik, Bjørgvin bispedømme, og har nå endt opp på det blide Sørland, Øyestad menighet i Agder og Telemark bispedømme. Alle bispedømmer har noe fint ved seg. Men jeg trives nok best der jeg har kommet nå. For prestejobben er flott. Kjempeflott. Og det er rom for ulike typer i prestejobben. Jeg er selv politisk aktiv SV-er og prest i det myteomspunne "bibelbeltet". Ikke vært noe problem å snakke om. Sørlandet er ikke som før. I hvert fall ikke Arendal. Hektisk, givende prestehverdag Ellers har jeg nok runda den fasen, der jeg nå kan lene meg noe på erfaringen jeg har bak meg. En prestehverdag veksler fra sorg til glede, fra dåp og vigselsamtale til begravelser. Konfirmanter. Kontraster. Hektisk, men flott. Utrolig givende. De aller fleste prester stortrives i jobben, men samtidig opplever svært mange at arbeidssituasjonen er svært krevende, med tanke på forhold arbeidfritid. Selv jobber jeg i en relativt stor menighet med tre kjerker, alle med "sitt" miljø. Jeg har gudstjenester stort sett hver søndag, og har hver fjerde søndag fri, som bygdeprester flest. Jeg har den glede å jobbe med en fantastisk flott prestekollega, som er en nær og rutinert folkekjerkeprest. Det er viktig å gå godt sammen med de en jobber med. Blir usynlig Et av de grunnleggende spørsmål, blir kanskje ikke stilt, kanskje fordi det er blitt tabubelagt i dagens kirkevirkelighet: "Hva skal vi egentlig med presten? Hva er prestens sted og spesielle oppgave? Hva trenger samfunnet presten til?" Uten at kirka anno 2012 klarer å svare på dette, vil ikke en framtidsgenerasjon av unge gidde å bruke over seks år på en slik fagutdanning. Mye av arbeidet presten gjør er usynlig for store deler av samfunnet. Hoveddelen av arbeidet er ikke søndag klokka elleve, som mange faktisk tror, men sorg-, dåps- og vigsels- eller sjelesorgsamtaler uka gjennom. Disse møtene er ikke synlig for det store lag av samfunnet. Det skjer mellom den enkelte og presten, og er helt unikt. Det kan ikke måles inn i BI-tenkingen som har begynt å infisere kirka vår, gjennom bl.a. kommunesektoren. Store utfordringer for presterollen Presterollen står etter min mening overfor fire store utfordringer i framtida. For det første å overleve. Ved å skille stat og kirke, vil økonomi og rammevilkår med all sannsynlighet bli dårligere. Hvilket kan bety at distriktspresten, som bor på hvert nes nær bygdefolket, kan være borte om ti år. Det blir trolig færre som arbeider i kirka i framtida, grunnet dårligere økonomi, men med samme forventninger hos vanlige medlemmer om kirkens tjenester i lokalsamfunnet og kanskje samme arbeidsmengde. Folkekjerka KAN reelt bli ei frikjerke for de spesielt interesserte. Uten tilstedeværelse og ressurser dør den. Rekrutteringa til prestetjenesten har gått noe opp igjen, etter svært dårlige tall. Det er gledelig. Men enda er situasjonen kritisk for antall prester som går av, i forhold til nye i arbeid. Det kan bli en mer sentralisert prestetjeneste. Kan hende vil bispedømmer "resignere" i forhold til å klare å dekke kirkelige tilbud, og hurtigkurse lekfolk til presteoppgaver. Det har en begynt med i vårt bispedømme, som t.o.m har en normalsituasjon enkelte 16
Skråblikk Skråblikk på presterollen, fra en såkalt "radikal" prest på Sørlandet. steder i distriktene. Unge som tar presteutdannelse ti-femten år frem i tid, får kanskje ikke fagmiljøer å arbeide i, dvs null fag- og profesjonutvikling, som er en selvfølge i andre profesjoner, som f.eks. lege og lærer. Den andre utfordringa består i om presten gjennom den massive reformiveren i kirka blir overflødig, og ikke verdsatt for den faglige komptansen en innehar. Prestens særkunnskap i utdanninga neglisjeres, i iveren etter at "alle skal være med og bestemme like mye overalt". Presten blir ikke selvstendig fag - person, men en som bare skal være "toast - master", og "guide" gjennom en kirkelig handling. En tredje svært alvorlig fare, som allerede er en virkelighet, er at presten blir byråkrat gjennom byråkratiseringen av kirka, slik at mer og mer tid går med til rapportering osv. Vi ser klare tendenser i kjerka, til at førstelinjetjenesten (lokalmenighetenes ansattressurser) svekkes, til fordel for store byråkratstabsutvidelser på kirkeverge- og bispedømmekontorer, i alle mulige fancy byråkratstillinger. DnK styres mer og mer som et AS med markedslogikk, gjennom fellesrådstrukturen. Som fjerde og siste utfordring vil jeg nevne at presterollen gir en krevende arbeidssituasjon, som ikke er tilrettelagt for et moderne samfunns- og familieliv. Den tradisjonelle presterollen må endres. I den nye verden har både presten og ektefellen fulltidsjobber. Tidsklemma er formidabel. Helgejobbing er en stor familiær belasting på sikt, samt jobbing i alle høytider. Svært mange prester som meg har bare fri en helg i måneden. Dette må forandres, hvis prestetjenesten skal overleve på lang sikt. Unge mennesker finner seg ikke i et slikt arbeidsmønster i vår tid. Håp, for folkets skyld Jeg velger likevel å ha håp for framtidas prest. For folkets skyld. Behovet vil være der. Kan hende "ordnær ting seg." Jeg håper at kjerka skal bli overstrømt av engasjerte unge prester, menn og kvinner, som vil utvikle, utfordre, og ikke minst klare å stå i hverdagen i tjeneste for kjerke og folk. Men som også har en jobb de kan bli gamle i. Jeg er heldig å jobbe i et prosti, med gode (om enn mye eldre enn meg) kolle gaer. Det er en usedvanlig raushet her. Agder og Telemark bisp e d ø m m e har rom for mye. Så herved utfordrer jeg radikale prestespirer i Forbundet om å kikke sørover, hvis de tenker prestetjeneste i framtida. Foto: Thore Wiig Andersen 17
Til Saken Anders Martinsen til orde for at vi slutter å romantisere Jesus. Et blikk på oversettelser av lignelser viser en annen side ved Jesus. Tekst: Anders Martinsen Bibel 2011 baserer seg på et konkordant oversettelsesprinsipp; det vil si at overset - telsene forsøker å ligge tett på de hebraiske og greske grunntekstene. Motsatt har man det man kaller for en idiomatisk oversettelse; der prioriterer man en oversettelse som gir god mening på norsk. Det betyr at man oversetter tekstens fremmede ord og uttrykk slik at de passer til dagens språk og uttrykksformer. Valgmuligheter En grunntekstnær (konkordant) overset - telse tilstreber en mer ord-ord oversettelse (en fullstendig tekstnær oversettelse er verken mulig eller ønskelig). Den idiomatiske oversettelsen forsøker å oversette ordene og uttrykkenes betydning (en gjennomført idiomatisk oversettelse er mulig, men neppe ønskelig). Det kan føre til at de bibelske tekstenes egenart og fremmedhet reduseres, og at de fremstår som mer gjenkjennelige. Det er vanlig å si at 1978/85 oversettelsen er mer idiomatisk, mens Bibel 2011 er mer idiomatisk. Det finnes ingen fasit for å avgjøre hva som er mest riktig. Bibelforskere vil antageligvis lene seg mer mot en konkordant oversettelse og det tyder på, i og med den nye oversettelsen, at man foretrekker en noe mer konkordant oversettelse. Antagelig kan vi være glade for at vi har flere valgmuligheter. Går man innpå www.bibelen.no kan man enkelt hoppe mellom oversettelsene. Det er et godt tilbud for den jevne bibelleser. Men det er noen valg i oversettelsene som har stått uendret, og som er problematiske. Oppmerksomhet om dette er viktig fordi man kan la seg forlede av bibelselskapets retorikk om en konkordant oversettelse. Det er ikke slik at denne linjen er konsekvent gjennomført. Utviskede slaver Hvis man leser for eksempel Lukas 12,42-48 og 17,7-10 eller Matteus 18,23-35 på norsk, vil man ikke finne noen slaver. Det er pussig, fordi vi er fullstendig klare over at slaver fantes i antikken. Faktisk kan man beskrive de greske og romerske kulturene som slavesamfunn. Mennesker var en handelsvare og det var ingen som reelt sett utfordret denne menneskehandelen. Men i mange steder i Bibel 2011 usynliggjøres disse menneskene. Nok et eksempel: i Luk 7,1-10 fortelles det om en romersk offiser som hadde en syk tjener. Han sender noen til Jesus for å be ham redde tjenestegutten. Som sagt så gjort, Jesus helbreder tjeneren. Det som skurrer her er at to ord på gresk brukes: doulos og pais. Det første er det vanlige ordet i Nt for slave (se 1 Kor 7,21, Kol 3,22 og 1 Tim 6,1). Det andre kan bety barn, gutt eller slave. Her er det opplagt at det må bety slave fordi personen allerede er omtalt som doulos. Det samme gjelder i lignelsen om den bortkomne sønn. Da sønnen har kommet ber faren slavene sine (doulos) å stelle sønnen (Luk 15,22). Den eldste sønnen stusser over oppstyret og kaller på en slave (pais). Bibel Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. 18
2011 har en av karene (1930 og 1978 har tjener). Dette blir villende fordi vi fort kan tenke at det er noen Alfred er som jobber på marken for en vennlig herre. Det er de ikke. De er enten kjøpt eller født/avlet fra egen husholdning. Rett nok er ikke dette en sann fortelling, men fiksjon. Likevel må man man forstå teksten ut fra den historiske konteksten og at de antikke samfunnene var slavesamfunn. Dette kunne gå tidvis hardt for seg. Slaven i Matt 18,23-35 blir overlatt til torturistene (Bibel 2011 har mishandlet av fangevoktere ), I Matt 24,51/Luk 12,46 skal slaven deles i to. Etiske konsekvenser Hvilken betydning har dette for hvordan vi forstår Gud, Jesus, Nt osv.? Vi kan koke det ned til tre punkter. a) Bibelselskapet er ikke alene om å fortrenge slavene fra lignelsene. Dette er en lang tradisjon innenfor forskning og oversettelser som inntil nylig har fått holde på temmelig fritt. Men dette er ikke historisk korrekt gjengivelse av forholdene på Jesu tid. b) Det blir gjerne anfektet at kristendommen plantet frøene for likhet og gjensidighet mellom slave og herre slik at slaveri som institusjon forvitret og slaveiernes hjerter mildnet overfor slavene sine. Dette argumentet er like gyldig som at kristendommen skulle avskaffe det patriar - kalske ekteskapet og husholdningen. c) I lignel sene ser man ofte på herren/kongen/ faren som et bilde på Gud, men denne autoriteten er også en slaveeier. Hva sier det om Jesu gudsbilde? Hvilken teologisk betydning har det? Det skal jeg ikke svare på, men mitt anliggende er at dette handler om forholdet mellom teksttolkning og etikk. Vi kan ikke forandre grunntekstene, den historiske konteksten eller Jesu og Pauli sinnelag. De vokste fram antikkens samfunn og sannsynligvis godtok de slaveri på lik måte som alle andre. Bibel 2011 ble lansert som en stor begivenhet, Bibelen ble den store boken kulturelt, historisk og litterært. På samme fremstilles Jesus gjerne som det store mennesket. Populært beskrives Jesus som grenseoverskridende, motkulturell, rebel, en som festet med syndere og lignende. Min mening er at vi må bryte disse forestillingene. Ved å få fram Jesu bruk av slaver i lignelsene og tilhørende mishandling de utsettes for, planter vi føttene på Jesus i antikkens kontekst. Dette trosser forsøkene på å rykke ham opp og kle ham i moderne idealer. Jesus var ingen rebell. Han opptrer snarere som en muggen fyr i evangeliene framfor en kul type du henger ut med. Mer seriøst handler det om å bryte ned forestillinger om kristendommens unike rolle i antikken. Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. 19
Alien or Pilgrim? Tekst og Foto: Pauline Nikola Fleischmann, Trodheimsforbundet 20