Transport av farleg gods Foto: Leif Beckstrøm Kursdagene NTNU 2010 Sivilingeniør Terje Norddal
INNHALD Definisjon av farleg gods (FG) Nokre hendinger internasjonalt og i Norge Regelverket Transport- og trafikkmengder Uhellstatistikk og eit par avisoverskrifter FG transport og regularitet/pålitelighet Konklusjonar frå forskningsprosjekt om FG innan RISIT Mine konklusjonar Referanseliste
FARLEG GODS DSB sin definisjon Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, stoffblandinger, produkter, artikler og gjenstander, som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved et akutt uhell.
Farane ved farleg gods Eksplosjon Brann Miljøskade/ utslepp til luft, jord eller vatn Helseskade (forurensing, gift, radioaktivitet m m) Materielle skade/økonomisk skade
Brann og eksplosjon, litt fysikk/kjemi BRANN treng blanding av brennbar gass og luft/oksygen BRANN avgir varme/stråling Brennbar gass (og fordampa væske/fast stoff) kan gi: Brann - i friluft Deflagrasjon - i friluft Eksplosjon i (delvis) lukka rom Detonasjon i (heilt) lukka rom DEFLAGRASJON, EKSPLOSJON, DETONASJON, BLEVE gir auka trykk Væske med temperatur betydeleg over kokepunktet ved atmosfæretrykk, kan gi: BLEVE - boiling liquid expanding vapor explosion
ALLE har høyrt om katastrofane Los Alfaques-katastrofen. Tankbil med propan som køyrde utanfor vegen i Spania i 1978. Brann i Mont Blanc-tunnelen 1999. Tog mot tog med propan (LPG) på Lillestrøm stasjon i 2000. Tog mot tankbil med bensin/diesel på Sjursøya i Oslo i 2003.
Los Alfaques-katastrofen i 1978 Tankbil med propan (LPG) som køyrde utanfor vegen i Spania i 1978. Lekkasje og brann/eksplosjon/bleve. 217 omkomne Overfylling Korrodert tank Mangla tryggingsventil Ikkje utdanna sjåfør Dårleg veg nær campingplass/tettstad
Brannen i Mont Blanc-tunnelen 1999 Lastebil med margarin. Starta som motorbrann? 39 omkomne. Sjåføren overlevde. Brannalarmanlegget ute av drift. Dårleg kommunikasjon Frankrike Italia. Grove feilvurderingar
LILLESTRØM april 2000. Tog - tog. LPG. Ingen omkomne. Nær BLEVE.
SJURSØYA februar 2003. Tog bil. Bensin/diesel. Ingen omkomne.
To andre tilfelle frå Norge Brann i last etter utforkøyring. Tankbil med bensin/diesel Dunderlandsdalen, juni 1997. Brann i last etter utforkøyring. Tankbil med bensin/diesel Smøla, juli 1998.
VIKTIGE REGELVERK VED TRANSPORT AV FG United Nations Economic and Social Council utgir UN Recommendations on the Transport of Dangerous Goods ADR (Accord européen relatif au transport international des marchandises dangereuses par route) for transport på veg, forvalta av DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) RID for transport på jarnbane, forvalta av DSB IMDG for transport på sjø, forvalta av Sjøfartsdirektoratet IATA Dangerous Goods Regulations manual for fly Regelverket stiller krav til emballering og hantering av FG ved transport mellom land, og eventuelt innan land
ADR/RID inneheld informasjon om ca 2700 ulike stoff, bok på 1230 sider
ADR/RID innhaldsliste Del 1 Alminnelige bestemmelser Del 2 Klassifisering. Del 3 Liste over farlig gods, unntak for begrensede mengder og unntatte mengder Del 4 Emballasje, gassflasker og tanker - bruk Del 5 Klargjøring for forsendelse Del 6 Emballasje, gassflasker og tanker - konstruksjon og periodisk kontroll Del 7 Diverse bestemmelser som gjelder ved transport Del 8 Utstyr, dokumenter og opplæring Del 9 Konstruksjon av tankbiler, EX-biler og MEMUer.
KLASSIFISERING AV FARLEG GODS Klasse 1 - eksplosive stoff og gjenstandar Klasse 2 - gassar: komprimerte, flytande eller oppløyste under trykk Klasse 3 - brannfarlege væsker Klasse 4.1 - brannfarlege faste stoff Klasse 4.2 - sjøltennande stoff Klasse 4.3 - stoff som utveklar brannfarlege gassar ved kontakt med vatn Klasse 5.1 - oksiderande stoff Klasse 5.2 - organiske peroksidar Klasse 6.1 - giftige stoff Klasse 6.2 - infeksjonsfremjande stoff Klasse 7 - radioaktivt materiale Klasse 8 - etsande stoff Klasse 9 - ulike farlege stoff og gjenstandar
DSB kartla FG-transport på veg og jarnveg i 2002. Eks. klasse 3
Transportmønster for gassar (2) og etsande væske (8) på veg
Farleg gods på jarnbane, inkl. klasse 3
Brannfarleg væske (3) Tankanlegg Blir transportert med skip frå raffineri til ca 19 ulike stader med tankanlegg. Frå tankanlegg til ca 1800 bensinstasjonar, distribusjon hovudsakleg med tankbil. Ca 3,5 mill m3 per år til desse stasjonane. Total omsetning ca 8 mill m3 drivstoff og fyringsolje per år. Tilsvarar ca 1000 billass 250 dagar per år (mest vogntog). Kjelde: Norsk petroleumsinstitutt
Trafikk med FG-køyrety på ferjer i 1997 og 2004 Representativ for 80% av FG-trafikk på ferje i 2004. Fareklasse n=521 n=844 1997 2004 Nemning 1 Eksplosive stoff 2 % 1 % 2 Gassar 23 % 26 % 3 Brannfarlege væsker 58 % 53 % 4,1 Brannfarlege faste stoff 0 % 1 % 4,3 Stoff som gir brennbar gass i vatn3 % 1 % 5,1 Oksiderande stoff 3 % 1 % 6,1 Giftige stoff 2 % 1 % 7 Radioaktivt materiale 1 % 2 % 8 Etsande stoff 6 % 12 % 9 Andre 0 % 2 % - Ukjend 1 % - - Sum 100 % 100 %
FG-mengder (vekt inkl emballasje) på ferjer i 1997 og 2004 Representativ for 80% av FG-trafikk på ferje i 2004. Fareklasse n=521 n=844 1997 2004 Nemning 1 Eksplosive stoff 1 % 0 % 2 Gassar 14 % 16 % 3 Brannfarlege væsker 73 % 62 % 4,1 Brannfarlege faste stoff 0 % 1 % 4,3 Stoff som gir brennbar gass i vatn7 % 3 % 5,1 Oksiderande stoff 3 % 1 % 6,1 Giftige stoff 0 % 1 % 7 Radioaktivt materiale 0 % 1 % 8 Etsande stoff 1 % 13 % 9 Andre 0 % 1 % - Ukjend 0 % - 0 0 100 % 100 %
Laststorleik Målt i tonn inkl emballasje på grunnlag av ferjeregistreringane Fareklasse Nemning 1997 2004 1 Eksplosive stoff 6,4 5,4 2 Gassar 6,3 10,2 3 Brannfarlege væsker 13,6 19,2 4,1 Brannfarlege faste stoff 0,0 6,5 4,3 Stoff som gir brennbar gass i vatn24,3 30,9 5,1 Oksiderande stoff 11,9 14,9 6,1 Giftige stoff 0,2 18,4 7 Radioaktivt materiale 1,9 9,9 8 Etsande stoff 1,6 18,3 9 Andre 21,1 14,8
Uhellstatistikk DSB 1990-2009 1086 registrerte hendingar Av desse er: 73 knytt til jarnbane 27 til ferjer, skip og ukjent 986 knytt til transport på veg 692 på veg 294 på terminal, bensinstasjon, bedrift ol 21 omkomne (derav 17 i trafikkul) 134 skadde År Brann Spill/- lekkasje Trafikk Anna/- ukjend Sum 1990 2 11 25 2 40 1991 0 9 13 0 22 1992 0 8 22 3 33 1993 1 10 23 0 34 1994 2 12 40 1 55 1995 2 11 25 1 39 1996 4 9 25 2 40 1997 4 11 31 2 48 1998 1 12 27 2 42 1999 2 8 42 2 54 2000 1 23 28 8 60 2001 4 30 45 6 85 2002 2 23 18 10 53 2003 1 26 24 6 57 2004 3 16 26 9 54 2005 1 25 16 3 45 2006 1 26 17 7 51 2007 1 32 25 8 66 2008 1 31 22 9 63 2009 1 22 15 7 45 SUM 34 355 509 88 986 Snitt 1,7 17,75 25,45 4,4 49,3
Brann ved transport av farleg gods i Norge 1991-2006 Ca 110 kollisjoner bil/bil har aldri resultert i både lekkasje og brann i farlig gods. Ca 330 utforkjøring/velt har resultert i lekkasje og brann i farlig gods i 4 tilfeller. Ca 450 tilfeller av spill/lekkasje har ført til brann i det farlige godset i 5 tilfeller, alle i forbindelse med fylling/tømming eller parkert bil. Ca 22 tilfeller med brann i bil/motor/førerhus har aldri resultert i brann i det farlig godset. Ett tilfelle med kollisjon bil/tog og ett tog/tog har ført til brann i det farlig godset. Vi har ikke bearbeidet materialet m t p å identifisere eventuelle kollisjoner bil/tog eller tog/tog som ikke har ført til brann. To tilfelle der anolit (dynamitt) er antent under transport, en gang av varme fra eksosrør på bil, den andre gangen av ukjent årsak
Viktige fysiske data for nokre vanlege brennbare stoff Metan (LNG, CNG) Propan (LPG) Bensin Etanol (Sprit 96%) Parafin (Jetfuel) Diesel UN nr 1972 1978 1203 1170 1223 1202 Flammepunkt, grader C -188-105 -40 12 40 >55 Kokepunkt, grader C -162-42 35 78 150 180-340 Tenntemperatur, grader C 580 450 450 425 210 340 Tetthet damp i f t luft 0,6 1,5 3,4 1,6 4 7
Uhell ved transport av farleg gods Overskrift NRK Nett 6. juni 2009: Kan fortsatt eksplodere Vi har fortsatt ikke kontroll på lekkasjen. Dermed er det fare for eksplosjon, selv om den er liten, sier politioverbetjent NN til NRK. (Tankbil lasta med flybensin fikk sleng på hengaren som slo inn i møtande buss. Køyrde deretter utanfor vegen. Mindre lekkasje.)
AVISOVERSKRIFTER Trailer veltet med propan Det var stor fare for eksplosjon etter at et vogntog lastet med propan veltet på E6 ved Åsen i Nord-Trøndelag i dag tidlig. 27.09.2005 Dagbaldet.no Eksplosjonen kommer aldri På amerikanske actionfilmer ser det unektelig tøft ut når helten løper fra en bil som står i full fyr. Akkurat idet helten kaster seg ned, eksploderer hele bilen. - Slik er det ikke i virkeligheten, forklarer brannmester Bjørn Rønning En bil som brenner, brenner godt. Men den eksploderer aldri. Adressa.no: april 2008
Totalrisikoen ved transport av farleg gods 1. Ordinær transportulukke/uhell. Avhengig av køyrde km Avhengig av vegstandard og andre trafikktilhøve Ulukkesfrekvens for FG-køyrety estimert til ca 1/3 av den for lastebil. 2. Farleg gods-uhell/ulykke Når det farlege godset er årsak til eller aukar konsekvensen av eit uhell eller ei ulukke. Er avhengig av stofftype, eksponering, emballasje, transportmiddelet, sjåføren, prosedyrane m m
Påliteleg FG-transport med god regularitet FG-transport på veg møter dei same hindringane som annan trafikk Dei store aktørane prøver å planlegge transportane for å unngå rushtid og tette bystrøk Restriksjonar i nokre få tunnelar gir relativt små ulemper Nytt regelverk gir rom for større restriksjonar bør eventuelt nyttast med STOR omtanke Restriksjonar på ferjer har skapt ein del problem, med lange omkøyringar i nokre situasjonar eller mistanke om ulovleg transport. Nytt regelverk for ferjer bør gi grei situasjon for det meste - untatt transprot emd nedkjølte gassar.
FG-transport og trafikale ulemper for annan trafikk Restriksjonar på ferjer kan gi redusert kapasitet på avgangar med FG-køyrety på ferja Maks 12 passasjerar når eksplosivar (klasse 1) Maks 25 passajserar når nedkjølte gassar Maks 25 passasjerar i mange tilfelle når FG-køyrety på lukka bildekk
KONKLUSJON 1 FRA RISIT
KONKLUSJON 2 FRA RISIT Professor Jørn Vatn, NTNU
MINE KONKLUSJONAR Transport av farleg gods i Norge er dominert av få store og seriøse industriell seriøse med god kunnskap om sine stoff og transportar. Dei har godt materielle og utvalde arbeidstakarar med status! Det er liten risiko for FG-ulukke med store konsekvensar. Ingen utelukkar ein restrisiko som kan måtte handterast av god (brann)beredskap. Store brannvesen har god kompetanse. Små brannvesen kan mangle elementær kunnskap. Risiko ved FG-transport kan reduserast ved kortast mogeleg køyrelengd. Men betre å køyre på god omveg enn kortaste rute på dårleg veg. Unngå planovergangar. Analyser indikerer at brann i ordinær last med stor brennverdi er ein potensielt større risiko i tunnelar og på ferjer, enn FGbrann.
Mine referansar innan farleg gods Kartlagt transport av farleg gods på ferjer i Norge Kartlagt transport av farleg gods på veg i Nord-Norge Risikoanalyse for transport av brannfarlege væsker på ferjer Risikoanalysar for transport av farleg gods i tunnelar Kvalitetskontrollert risikoanalyse av LPG-transport på ferje Risikoanalyse for transport av LNG på veg Deltakar i referansergruppa for RISIT-posjektet Transport av farlig gods