UNIVERSITETET I OSLO KJEMISK INSTITUTT SIKKERHETSREGLER VED KJEMISK INSTITUTT FOR ANSATTE, MASTERGRADSTUDENTER OG PhD-STUDENTER Innhold: Forord til 3. utgave s. 2 Formålet med sikkerhetsreglene s. 2 Ansvar s. 2 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) s. 2 Internkontroll s. 2 Verneombud s. 2 Generelle sikkerhetsregler s. 3 Branninstruks s. 4 Sikkerhetsregler i laboratoriet s. 5 Avfallsprosedyrer s. 7 Elektriske faremomenter s. 8 Enkel førstehjelp s. 9 Kjemikaliesøl s. 10 Evalueringsarbeid etter ulykker s. 10 Viktige telefoner s. 11 Vedlegg s. 12 Sikkerhetsreglene er utarbeidet av Vidar Blekastad 1996. Sist revidert 2009.
2 FORMÅLET MED SIKKERHETSREGLENE Formålet med sikkerhetsregler, som alle må gjøre seg kjent med og følge, er å unngå skader på personer, bygning/utstyr og omgivelser. Virksomheten ved Kjemisk institutt er av en slik art at det er helt nødvendig at alle kjenner og følger de regler som finnes, og at alle tenker sikkerhet når de arbeider på laboratoriet. Dessuten er forståelsen for sikkerhet en viktig del av utdannelsen som studentene skal bringe med seg når de senere skal ut i arbeidslivet som kjemikere. Sikkerhetsreglene er tilpasset de krav myndighetene stiller og rutinene i MN-fakultetets HMS-håndbok, se www.matnat.uio.no (Internsider/HMS). ANSVAR Ledelsen ved Kjemisk institutt har ansvaret for at virksomheten ved Kjemisk institutt drives forsvarlig og at lover og forskrifter blir fulgt. Verne- og driftsansvarlig ved instituttet koordinerer vernearbeidet. Verneombudene (de ansattes tillitsvalgte i arbeidsmiljøsaker) skal medvirke til at ledelsen følger opp ansvaret. Alle ansatte og studenter har ansvar for at regler og rutiner følges og å bidra til et sikkert arbeidsmiljø. Alle ansatte og studenter har også ansvar for å melde fra om farlige situasjoner eller ulykker. Veilederne har ansvar for at eksperimentene som mastergradstudentene utfører, er forsvarlige. LOKALT ARBEIDSMILJØUTVALG (LAMU) Saker som vedrører sikkerhet og arbeidsmiljø, kan tas opp i det lokale arbeidsmiljøutvalget ved Kjemisk institutt. Verne- og driftsansvarlig er sekretær i utvalget. Ledelsen, ansatte, stipendiater og studenter har representanter i LAMU. INTERNKONTROLL Ansvaret for HMS-arbeidet ved instituttets enheter (seksjonene, verkstedene, sentrallageret og administrasjonen) er lagt til lederne av enhetene. Dette er i tråd med Forskrift for HMS-arbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften). Enhetene utarbeider lokale sikkerhetsrutiner for virksomheten der dette er aktuelt. Enhetene foretar årlig miljø- og sikkerhetsvurdering av sitt område i henhold til et skjema som undertegnes av leder og verneombud. Skjemaene oppbevares ved enhetene. Kopi sendes LAMU og verne- og driftsansvarlig som følger opp foreslåtte tiltak for å rette opp feil som blir avdekket. VERNEOMBUD Verneombud skal ivareta de ansattes interesser i arbeidsmiljøsaker og er representert i LAMU. De skal påse at virksomheten ved instituttet er innrettet og arbeidet utføres på en forsvarlig måte etter forskriftene. Det er 10 verneombud ved Kjemisk institutt (se vedlegg).
3 GENERELLE SIKKERHETSREGLER Alle må rette seg etter de regler som finnes, de beskjeder som foresatte gir og de oppslag/ skilt som er oppslått. Uhell og farlige situasjoner må snarest meldes til nærmeste foresatte, veileder, verneombud, eller seksjonsleder. Vakt- og alarmsentralen, linje 56666 er døgnbemannet og er behjelpelig ved uhell. Verne- og driftsansvarlig eller instituttledelsen må alltid varsles ved større uhell. Meld også fra til Vakt- og alarmsentralen. Ved alvorlige ulykker skal Arbeidstilsynet 2. distrikt og politi varsles. (se side 10). Akutt behov for legehjelp/ambulanse: Ring tlf. 113. Gjør deg kjent med oppslaget "Legehjelp ved ulykker" og nærmeste førstehjelpskap. Mangler meldes til verne- og driftsansvarlig eller verneombud. Skader skal meldes på internt skademeldingsskjema. Skjema fås på ekspedisjonskontoret, se også Helse-, miljø og sikkerhet (HMS) på instituttets hjemmeside ( for ansatte ) Lås alltid døra når du ikke er tilstede (for å hindre tyver og uvedkomne). Meld fra om mistenkelige personer. Benytt e-post. Det er ASBEST i alle lettvegger i Kjemibygningen. Beskytt deg selv og omgivelsene ved boring i vegg. Ta kontakt med verne- og driftsansvarlig. De grå laboratoriekranene kan avgi kadmium, spesielt når man begynner å tappe. Vannet fra disse kranene må derfor ikke benyttes til drikkevann.
4 BRANNINSTRUKS Alle må gjøre seg kjent med nærmeste rømningsveier, plasseringen av nærmeste brannslokkeutstyr og brannmelder. Gjør deg kjent med bruken av brannslokkingsutstyret. NB! Slokkeapparat og brannslange finnes i alle øst-vest korridorer i svarte skap merket med symboler for brannslokkeutstyr (se bilde nederst på siden). Bygningen er utstyrt med automatisk brannvarsling basert på røykdetektorer og varmedetektorer. Brannvesenet blir automatisk varslet. Ved branntilløp: Forsøk rask slokking, men ta ingen sjanser. Den som oppdager brann skal varsle andre i nærheten/naborom. Benytt manuell melder, om mulig straks ringe linje 56666, Vakt- og alarmsentralen, dersom alarmen ikke er utløst automatisk. Manuelle brannmeldere finnes ved skap for slokkeutstyr (se bildet) og noen andre steder. Merk deg hvor nærmeste manuelle brannmelder er plassert. Ved brannalarm skal bygningen straks evakueres av alle. Steng gasskran. Lukk, men ikke lås, alle rom- og korridordører. Se innom naborom. Hjelp bl.a. funksjonshemmede. Bruk nærmeste nødutgang, ikke bruk heiser. Brannvesen/brannansvarlig (Teknisk avdeling) avgjør når man kan gå inn igjen. Hold rømningsveiene frie og ryddige. Det er ikke tillatt å plassere skap eller andre møbler i korridorer som benyttes som rømningsvei. Alle svarte dører er branndører og skal holdes lukket.
5 SIKKERHETSREGLER I LABORATORIET Generelle regler Uvedkommende har ikke adgang til laboratorier og tekniske enheter. Lås døra når det ikke er noen tilstede. Hold laboratoriet ryddig. Private laboratorieforsøk er ikke tillatt. Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriet. Dersom det er nødvendig å utføre laboratoriearbeid utenom vanlig arbeidstid, må man sørge for at det er en annen person i nærheten som kan hjelpe i tilfelle det skjer uhell. Sikkerhetsutstyr/verneutstyr Bruk laboratoriefrakk og øyevern når du jobber med kjemikalier. Bruk hansker når det er nødvendig (se også HMS-datablad). Merk deg hvor nærmeste brannslokker, nød-dusj, øyeskyller og førstehjelpsutstyr befinner seg og hvordan dette benyttes. Alt arbeid med kjemikalier som kan være helsefarlige, skal foregå i avtrekkskap. Bruk avtrekkskapet riktig: Når du arbeider i avrekkskap: Sett bryteren på 3, ha luka så lavt som mulig (helst ikke 30 cm). NB! Når du ikke arbeider i avtrekkskapet: Sett bryteren på 1 og lukk luka (da er det tilstrekkelig avtrekk for eventuelle kjemikalier som er i skapet). Lagring/transport Brannfarlige kjemikalier skal lagres i brannsikre skap. Ikke oppbevar flere kjemikalier enn høyst nødvendig på benken. Bruk ikke større flasker/pakninger med kjemikalier enn nødvendig. Kanner med løsemidler og løsemiddelrester skal lagres i brannsikre skap. Transport av kjemikalieflasker skal foregå på sikker måte. Benytt egnet bøtte når du skal bære flasker. Eksperimentelt arbeid Alle eksperimentelle prosedyrer skal være godkjent av veilederen. Skaff informasjon om kjemikaliene som skal benyttes, hvilken risiko det er forbundet ved bruken av dem og hva slags verneutstyr som er påkrevet. HMS-datablad finnes på instituttets HMS-side (ECO stoffkartotek), ellers skal det følge med stoffet ved anskaffelse. Merk deg også varselmerkingen på etiketten. Kjøp ikke større mengder enn det som skal benyttes. Planlegg hvordan du skal bli kvitt eventuelle rester. Ved bruk av spesielt brannfarlige kjemikalier må man ha riktig brannslokkemiddel i beredskap. Flasker, kolber, glass mm som brukes til oppbevaring av kjemikalier, skal være merket med innhold, dato, navn og evt. advarsel. Påse at elektrisk utstyr er sikkert og at isolasjonen er i orden. Gassflasker Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale. Transport skal skje med spesialtralle. Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på. Gassflasker skal stå fastspent slik at de ikke kan velte. Døren inn til rommet skal ha varselskiltet GASS UNDER TRYKK. Fjernes gassflaskene, skal varselskiltet også fjernes.
6 Avfall Gjør deg kjent med avfallsprosedyrene. Ikke hell i vasken kjemikalier som skader miljøet eller forårsaker lukt i bygningen. Se AVFALLSPROSEDYRER s. 7 Spesielle forholdsregler Påse at gassbrennere fungerer riktig. De må ikke brenne unødig, og de skal være avstengt når laboratoriet forlates. Ved bruk av flussyre: I tillegg til vanlig verneutstyr (hansker, goggles), ha kalsiumkloridløsning, og/eller HF antidote gel (spesialsalve) i beredskap. Ved bruk av brom: I tillegg til vanlig verneutstyr (hansker, goggles), ha et begerglass med rikelig mengde natriumtiosulfatløsning i beredskap. Ved bruk av rotavapor: Prøv å unngå at illeluktende damper går ned i avløpet (benytt ekstra kjølefelle eller membranpumpe). Vær forsiktig ved arbeid med/fylling av flytende nitrogen. Bruk øyevern og egnede hansker. Gjør deg kjent med eventuelle lokale sikkerhetsregler der du arbeider. For arbeid med radioaktive isotoper gjelder helt spesielle regler som din veileder vil informere om. Se også "Strålevernsforskriften (www.lovdata.no) og Veiledning til forskrift om strålevern og bruk av stråling, Statens stråleverner (www.nrpa.no). I laboratorier hvor pågående forsøk kan være en risiko for andre, skal det varsles om dette med "Forsøk pågår"-skilt. Skilt fås hos verne- og driftsansvarlig. Når det av sikkerhetsmessige grunner ikke bør foretas rengjøring på laboratoriet, må det varsles om dette med skilt på døra. Skilt fås hos verne- og driftsansvarlig.
7 AVFALLSPROSEDYRER Normalavfall (avfall som ikke kan skade miljøet eller de som håndterer avfallet) samles i vanlige papirkurver som tømmes av rengjøringspersonalet. Unngå skarpe gjenstander som kan skade personalet. Papiravfall samles i esker for returpapir på kontorene. Eskene tømmes i store plastcontainere som er plassert ved de store heisene i østfløyen (torsdager) og vestfløyen (fredager). Ildsfarlig papiravfall. Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes. Avfallsdunker for brannfarlig avfall (røde metalldunker som brukerne selv må tømme) kan skaffes. Pappemballasje samles i eget rom ved Sentrallageret (ved ildsfarlig-rom) hvor Teknisk avdeling komprimerer avfallet før det sendes bort. Glassavfall samles og bringes til spesiell container i verkstedgården. NB! Kjemikalieflasker må være helt tomme og rengjort før de kastes. Løsemiddelrester, mv. samles i grønne, blå og røde reste-kanner/flasker. Se vedlegg 2. Når de er fulle, bringes de til kummer i verkstedgården og tømmes der. Røde og blå kanner/flasker på venstre kum, grønne på høyre. Tomme kanner/flasker fås hos verne- og driftsansvarlig. Husk å noter i bøker som finnes i skap ved kummene det du tømmer. Bruk øyevern (finnes også i skapet). Nøkkel til kummene lånes på Sentrallageret eller hos verne- og driftsansvarlig. Slik ser buret med avfallskummer ut Sprøytespisser has i spesielle dispenserbokser (fås på Sentrallageret) eller tomme kjemikaliekrukker. Boksene (krukkene) lukkes godt og gis til verne- og driftsansvarlig.
8 Andre kjemikalierester: Destrueres på laboratoriet eller leveres til mottaksstasjon: 1. Destruksjon på laboratoriet: Benytt prosedyrer som er beskrevet i f. eks. "Kjemiske stoffer", Vita data A/S, 1991, eller konferer med veileder eller verne- og driftsansvarlig. 2. Levering til mottaksstasjon: Ta kontakt med verne- og driftsansvarlig. NB! Eksplosive, selvantennende, smittefarlige, radioaktive stoffer eller organiske peroksider mottas ikke. NB! Det er strengt forbudt å kvitte seg med kjemikalierester ved å sette dem på lure steder uten å si fra til noen ansvarlige personer. ELEKTRISKE FAREMOMENTER Ved bruk av elektrisk utstyr, påse at: 1. Nettledning og støpsel skal ikke ha varme-, korrosjon- eller mekaniske skader. 2. Nettledningens ytterkappe skal sitte fast i støpselet (i strekkavlasteren). 3. Feil skal meldes til ansvarshavende/nærmeste overordnede. 4. Er du i tvil om utstyret er sikkert, skal du kontakte elektronikkverkstedet. Nettspenningen i Norge er 220 volt. Ledningsnettet skiller seg fra andre lands ved at det ikke finnes direkte jordforbindelse. Hver enkelt av de tre lederne vil i regelen ligge på ca 110 volt i forhold til jord. Utenlandsk elektrisk utstyr kan derfor ikke uten videre tilkobles det norske nettet. NB! Vær oppmerksom på autotransformatorer (variacer) som ikke har galvanisk skille. Her vil ledere være berøringsfarlige selv ved lave utgangsspenninger. Førstehjelp ved elektrisk støt: Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestans: Sett straks i gang med kunstig åndedrett og hjertemassasje.
9 ENKEL FØRSTEHJELP Se også: "Kartotek for Kjemiske stoffer, Vita-data" eller HMS-datablad på aktuelt stoff. Kjemikaliesprut i øyet: Vask med kaldt vann fra nærmeste spring eller øyeskylleflaske. Fortsett skylling til lege overtar. Se oppslag "Legehjelp ved ulykker". Brukere av kontaktlinser: Skyll først. Ta vekk kontaktlinsene. Fortsett skylling. Brannskader: Skyll skadestedet med kaldt vann fra nærmeste spring. Hold det så neddyppet i vann (15-20 C). Fortsett behandlingen også under transport til lege og under eventuell venting på sykehus. Kjemikaliesøl på huden. Skyll med mye kaldt vann, fjern tilsølte klær og skyll huden, vask med såpe og vann og bruk evt spesialrensemiddel til slutt. Fenol kan fjernes effektivt med Pyrisept-salve. Brom og flussyre: se egne punkter. Brom på huden. Vask med tiosulfatløsning og kaldt vann fra springen, så med 60 % etylalkohol og polyetylenglykol (evt pyriseptsalve). Flussyre på huden. Skyll øyeblikkelig grundig med vann. Skyll med kalsium-løsning (kalsiumklorid) eller sett inn det eksponerte hudområdet med HF-Antidote gel. Legebehandling. Kuttskader. Skyll med kaldt vann fra springen. Stans blødning, legg nødforbinding, bruk enkeltmannspakke eller blodstopper som finnes i førstehjelpsskapet. Søk evt. lege for sying. Gassforgiftninger. Frisk luft og fullstendig ro, tilkall lege/ambulanse. Gift i fordøyelseskanal. Drikk mye kaldt vann. Giftinformasjonssentralen, tlf. 22 59 13 00 kan gi ytterligere opplysninger vedr. aktuelle stoff. Ta kontakt med Ullevål sykehus, Medisinsk avd., akuttmottaket, tlf 22 11 80 80. Elektrisk støt. Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestans: Sett straks i gang med kunstig åndedrett og hjertemassasje. Besvimelse. Stabilt sideleie, sjekk puls og åndedrett. Tilkall lege. Sjokk (sirkulasjonssvikt). Skadede legges med bena høyt, berolig pasienten, tilkall lege. Ved sprut i øyet: Kontakt alltid lege: øyeavd. Ullevål sykehus Tlf: 22 11 80 80 Ved flussyreskade: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf: 22 93 22 93 Ved andre store skader: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf. 113 (akuttelefon) eller Tlf.: 22 93 22 93 Andre skader: Kontakt lege etter behov. Er du i tvil, kontakt lege (f. eks. Helsetjenesten, linje 53174).
10 KJEMIKALIESØL PÅ GULV ELLER LABORATORIEBENK. Generelt: 1) Uskadeliggjør stoffet (f. eks. syrer og baser ved nøytralisering, brom ved reduksjon med tiosulfat.) 2) Absorber væske/løsning i kiselguhr (finnes bl.a. i beredskaps-skap og sentrallageret) og sop opp i avfallsdunk. Avfallet bringes ut i container eller leveres som spesialavfall (kontakt verne- og driftsansvarlig). 3) Vask rent og tørk godt opp. Kvikksølv. Bruk Mercurisorb- sett som står i beredskaps-skap, kan også fås hos verne- og driftsansvarlig. Lett antennelige væsker. 1) Slå øyeblikkelig av alle gassbluss, varmeplater mv og hold brannslokningsapparat klart. 2) Absorber på kiselguhr, gjerne tilsatt litt natriumhydrogenkarbonat. 3) Overfør til et spann e.l. med lokk og ta kontakt med verne- og driftsansvarlig. EVALUERINGSARBEID ETTER ULYKKER. 1) Ved alle ulykker skal verne- og driftsansvarlig varsles og internt meldingsskjema for personskade eller internt meldingsskjema for uønskede hendelser utfylles, se http://www.uio.no/for_ansatte/drift/sikkerhet/skade_ulykker/. Ved alvorlige skader/ulykker skal alltid Arbeidstilsynet 2. distrikt (tlf. 23 08 05 05) og politi (tlf. 22 66 90 50) tilkalles. 2) Hvis verne- og driftsansvarlig finner det nødvendig, skal ansvarshavende skrive rapport om ulykken senest innen ett døgn etter at ulykken har inntruffet. 3) LAMU sammenkalles så raskt som mulig og gjennomgår rapporten. Ansvarshavende og verneombud der ulykken inntraff, må også innkalles. 4) Dersom årsaken ikke avklares på møtet, kan LAMU nedsette en gruppe som etterforsker saken. Gruppen skal bestå av verne- og driftsansvarlig, verneombud og representant(er) for ulykkesstedet, og en eller flere personer med kompetanse i det fag som er aktuelt for den enkelte ulykke.
11 VIKTIGE TELEFONNR.: Nødtelefon, Vakt-og alarmsentralen l. 56666 Vakt- og alarmsentralen, vanlige meldinger l. 55007 Legevakt/ambulanse: tlf. 113 Brannvesen tlf. 110 Politi tlf. 112 Ullevål sykehus: tlf. 22 11 80 80 Helsetjenesten, øyeblikkelig hjelp tlf. 53174 Giftinformasjonssentralen: tlf. 22 59 13 00 Verne- og driftsansvarlig, Kjemisk inst. l. 55469, l. 31154 Mobiltlf. 91 33 71 73 Driftskontoret, Nedre Blindern l. 57293 Ekspedisjonen, Kjemisk inst. l. 55446 Taxi, også for syketransport Tlf. 02323 Spørsmål vedr. sikkerhetsreglene kan stilles til verne- og driftsansvarlig Vidar Blekastad, rom VU14, tlf. 55469. Se også HMS-siden på www.kjemi.uio.no.
12 VEDLEGG 1 VERNEOMBUD VED KJEMISK INSTITUTT 2008 Periode: 1/5 2008 til 1/5 2010 Verneområde Hele frembygg øst og ingaps lokaler i u.etg og laber i kjelleretg. (ØK24mv) Alle kurssalene Analytisk kjemis lokaler i 1. og 2. etg. Organisk kjemis lokaler i 1. 2. og 3. etg. + Tilset s lokaler i 3. etg.. Sentrallageret, administrasjonen og auditoriene med forberedelsesrom. Instrumentverksted, glassblåserverksted og e-lab og IT-rom Vestfløy u.etg (ikke adm og IT) og e-diffraksjon og polymer (1.etg.vestfløy) og miljøkjemi. Vestfløy 2. etg (CTCC) og CTCC lab i vestfløy 1. etg SAFE/kjernekjemi (Hele frembygg vest minus tidl. lokaler til teoretisk kjemi). Lokaler i forskningsparken Verneombud Per Fostervoll Hege Lynne Anne-Marie Skramstad Frode Rise Hilda Kvila Behzad Foroughinejad Per Olav Kvernberg Anne Horn Oddvar Dyrlie Ledende verneombud: Hilda Kvila 9/5-08 Vidar Blekastad Verneombudene er kontaktpersoner for ansatte og studenter i verne- og miljøsaker og skal ivareta deres interesser i slike saker.
13 VEDLEGG 2 BEHANDLING AV LØSEMIDDELRESTER HYDROKARBONRESTER - RØDE KANNER/FLASKER I de røde kannene/flaskene merket hydrokarboner fylles rester av alle slags usubstituerte hydrokarboner, f.eks. parafin, benzen, toluen, xylen, cyclohexan etc. HALOGENHOLDIGE LØSEMIDLER - GULE/GRØNNE KANNER I de gule/grønne kannene/flaskene fylles alle løsemidler som inneholder halogen, f.eks. karbontetraklorid, kloroform, metylenklorid, trikloretylen, klorbenzen etc., samt nitrobenzen. KETONER, ALKOHOLER M.V. - BLÅ KANNER/FLASKER I de blå kannene/flaskene fylles alle hydrofile løsemiddelrester, f.eks. aceton, metanol, alkohol, acetonitril, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, dioxan etc. Dette er også den eneste gruppe av ovennevnte løsemiddelrester som kan slippes ut i utslagsvask i små mengder under rikelig vanntilsetning. ETER-RESTER Små mengder kan inndampes i avtrekk uten tilføring av varme eller utendørs på et frittliggende sted. Større mengder deklareres og leveres som spesialavfall.
14 NAVN ANSATT MASTERGRADSTUDEN T DOKTORGRADSTUDENT Jeg har merket meg innholdet sikkerhetsreglene, revidert 09. Dato Signatur Denne side klippes ut og leveres ekspedisjonskontoret eller verne- og driftsansvarlig.