Hvorfor varmepumpe?...7. Ordliste...7. Litteraturkilder...9. Tegn...9. Energiinnholdet i ulike drivstoffer...10. Omregningstabeller...

Innhold Innhold Hvorfor varmepumpe?...7 Ordliste...7 Litteraturkilder...9 Tegn...9 Energiinnholdet i ulike drivstoffer...10 Omregningstabeller...10 1 Velge og dimensjonere varmepumper...11 1.1 Dimensjonere eksisterende varmeanlegg varmepumper for oppgrading av bygninger... 11 1.1.1 Aktuelt varmeforbruk i enebolig... 11 1.1.2 Fastsette den nødvendige turtemperaturen... 11 1.1.3 Hvilke oppgraderingstiltak må iverksettes for en energibesparende varmepumpedrift?... 12 1.1.4 Velge varmekilde (oppgradering)... 13 1.2 Varmepumper for nye systemer... 13 1.2.1 Undersøke bygningens varmeforbruk... 13 1.2.2 Dimensjonere turtemperaturene... 13 1.2.3 Velge varmekilde... 13 1.3 Ekstra effektbehov... 13 1.3.1 Leverandørenes avstengningstider... 13 1.3.2 Varmtvannsberedning... 14 1.3.3 Oppvarming av svømmebasseng... 14 1.3.4 Fastsette varmepumpens ytelse... 15 2 Luft-til-vann-varmepumpe...18 2.1 Luft som varmekilde... 18 2.2 Luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs... 18 2.2.1 Tilkobling til oppvarming... 19 2.2.2 Gjennomføring gjennom vegg... 19 2.3 Luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs... 21 2.3.1 Krav til installasjonsstedet... 21 2.3.2 Luftinntak eller -utblåsning gjennom lysbrønner... 22 2.3.3 Regndeksel for varmepumper... 22 2.3.4 Isolere veggåpninger... 22 2.3.5 Luft-til-vann-varmepumpe i kompakt konstruksjon (for installasjon innendørs)... 22 2.3.6 Slangesett luftkanal for luft-til-vann-varmepumper (installasjon innendørs)... 23 2.3.7 GRC-luftkanaler for luft-til-vann-varmepumper (installasjon innendørs)... 24 2.4 Prosjektere luftkretsen med kanaler av glassfiberbetong... 25 2.4.1 Mål for gjennomføringer i vegg ved bruk av kanaler i glassfiberbetong... 26 2.4.2 Installasjon i hjørne... 27 2.4.3 Installasjon på vegg... 28 2.5 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs 230 V... 29 2.5.1 Lavtemperaturvarmepumper LA 11MS til LA 16MS... 29 2.6 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs - 400V... 30 2.6.1 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 9TU til LA 12TU... 30 2.6.2 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 17TU til LA 25TU... 31 2.6.3 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 40TU... 32 2.6.4 Lavtemperaturvarmepumpe LA 8AS... 33 2.6.5 Lavtemperaturvarmepumper LA 11AS til LA 16AS... 34 2.6.6 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer LA 20AS til LA 28AS... 35 2.6.7 Middelstemperaturvarmepumpe LA 9PS... 36 2.6.8 Middelstemperaturvarmepumpe LA 11PS... 37 2.6.9 Middelstemperaturvarmepumpe med to kompressorer LA 17PS til LA 26PS... 38 2.6.10 Høytemperaturvarmepumper LA 22HS til LA 26HS... 39 2.7 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs 230 V... 40 2.7.1 Kompakt lavtemperaturvarmepumper med luftkrets via hjørne LIK 8ME... 40 2.7.2 Lavtemperaturvarmepumper med horisontal luftkrets LI 11ME... 41 2.8 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs - 400V... 42 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 1

Innhold 2.8.1 Kompakt lavtemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LIK 8TE... 42 2.8.2 Kompakt middelstemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LIKI 14TE... 43 2.8.3 Lavtemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LI 9TE... 44 2.8.4 Lavtemperaturvarmepumper med horisontal luftkrets LI 11TE til LI 16TE... 45 2.8.5 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer LI 20TE til LI 28TE... 46 2.8.6 Høytemperaturvarmepumpe med to kompressorer LIH 22TE til LIH 26TE... 47 2.8.7 Lavtemperaturvarmepumpe med to kompressorer LI 40AS... 48 2.9 Karakteristikker for luft-til-vann-varmepumper - 230V... 49 2.9.1 Karakteristikker LIK 8ME... 49 2.9.2 Karakteristikker LA 11MS / LI 11ME... 50 2.9.3 Karakteristikker LA 16MS... 51 2.10 Karakteristikker for luft-til-vann-varmepumper - 400V... 52 2.10.1 Karakteristikker LA 9TU... 52 2.10.2 Karakteristikker LA 12TU... 53 2.10.3 Karakteristikker LA 17TU... 54 2.10.4 Karakteristikker LA 25TU... 55 2.10.5 Karakteristikker LA 40TU... 56 2.10.6 Karakteristikker LA 8AS... 57 2.10.7 Karakteristikker LA 11AS / LI 11TE... 58 2.10.8 Karakteristikker LA 16AS / LI 16TE... 59 2.10.9 Karakteristikker LA 20AS / LI 20TE... 60 2.10.10 Karakteristikker LA 24AS / LI 24TE... 61 2.10.11 Karakteristikker LA 28AS / LI 28TE... 62 2.10.12 Karakteristikker LA 9PS... 63 2.10.13 Karakteristikker LA 11PS... 64 2.10.14 Karakteristikker LA 17PS... 65 2.10.15 Karakteristikker LA 22PS... 66 2.10.16 Karakteristikker LA 26PS... 67 2.10.17 Karakteristikker LA 22HS / LIH 22TE... 68 2.10.18 Karakteristikker LA 26HS / LIH 26TE... 69 2.10.19 Karakteristikker LIK 8TE / LI 9TE... 70 2.10.20 Karakteristikker LIKI 14TE... 71 2.10.21 Karakteristikker LI 40AS... 72 2.11 Mål for luft-til-vann-varmepumper... 73 2.11.1 Mål LA 9TU... 73 2.11.2 Mål LA 12TU... 74 2.11.3 Mål LA 17TU... 75 2.11.4 Mål LA 25TU... 76 2.11.5 Mål LA 40TU... 77 2.11.6 Mål LA 8AS... 78 2.11.7 MålLA 11MS / LA 11AS... 79 2.11.8 Mål LA 16MS /LA 16AS / LA 11PS... 80 2.11.9 Mål LA 20AS / LA 17PS... 81 2.11.10 Mål LA 24AS / LA 28AS / LA 22PS / LA 26PS... 82 2.11.11 Mål LA 9PS... 83 2.11.12 Mål LA 22HS / LA 26HS... 84 2.11.13 Mål LIK 8ME /LIK 8TE... 85 2.11.14 Mål LIKI 14TE... 87 2.11.15 Mål LI 9TE... 89 2.11.16 Mål LI 11ME / LI 11TE... 90 2.11.17 Mål LI 16TE... 91 2.11.18 Mål LI 20TE... 92 2.11.19 Mål LI 24TE / LI 28TE / LIH 22TE / LIH 26TE... 93 2.11.20 Mål LI 40AS... 94 2.12 Lydutslipp fra varmepumper installert utendørs... 95 2.13 Lydutslipp fra høyeffektive luft-til-vann-varmepumper... 95 3 Brine-til-vann-varmepumpe... 96 3.1 Varmekilde grunn... 96 3.1.1 Dimensjoneringsinformasjon varmekilden grunn... 96 3.1.2 Byggtørke... 96 3.1.3 Brine-væske... 96 3.2 Grunnvarmekollektor... 97 3.2.1 Installasjonsdybde... 98 3.2.2 Installasjonsklaring... 98 3.2.3 Kollektorflate og rørlengde... 98 3.2.4 Installasjon... 99 2 PHB Wärmepumpen für Heizung und Warmwasserbereitung 07.2009 www.dimplex.de

Innhold 3.2.5 Installere brinekretsen... 99 3.2.6 Standarddimensjonering av grunnvarmekollektorer... 100 3.3 Varmevekslere i borehull... 101 3.3.1 Dimensjonere varmevekslere i borehull... 102 3.3.2 Bore hull til varmevekslerne... 103 3.4 Andre varmekildesystemer for utnyttelse av grunnvarme... 103 3.5 Varmekildeabsorberingssystemer (indirekte bruk av luft- og solenergi)... 104 3.6 Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumpe - 230V... 105 3.6.1 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIK 11ME til SIK 16ME... 105 3.6.2 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIKH 9ME... 106 3.6.3 Lavtemperaturvarmepumper SI 5ME til SI 9ME... 107 3.6.4 Lavtemperaturvarmepumper SI 11ME til SI 14ME... 108 3.6.5 Høytemperaturvarmepumper SIH 6ME til SIH 11ME... 109 3.7 Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumpe - 400V... 110 3.7.1 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIK 7TE til SIK 14TE... 110 3.7.2 Kompakte høytemperaturvarmepumper SIKH 6TE til SIKH 9TE... 111 3.7.3 Lavtemperaturvarmepumper SI 5TE til SI 11TE... 112 3.7.4 Lavtemperaturvarmepumper SI 14TE til SI 21TE... 113 3.7.5 Lavtemperaturvarmepumper SI 24TE til SI 37TE... 114 3.7.6 Lavtemperaturvarmepumper SI 50TE til SI 130TE... 115 3.7.7 Høytemperaturvarmepumper SIH 6TE til SIH 11TE... 116 3.7.8 Høytemperaturvarmepumpe SIH 20TE... 117 3.7.9 Høytemperaturvarmepumpe SIH 40TE... 118 3.8 Karakteristikker for brine-til-vann-varmepumpe - 230V... 119 3.8.1 Karakteristikker SIK 11ME... 119 3.8.2 Karakteristikker SIK 16ME... 120 3.8.3 Karakteristikker SIKH 9ME... 121 3.8.4 Karakteristikker SI 5ME... 122 3.8.5 Karakteristikker SI 7ME... 123 3.8.6 Karakteristikker SI 9ME... 124 3.8.7 Karakteristikker SI 11ME... 125 3.8.8 Karakteristikker SI 14ME... 126 3.8.9 Karakteristikker SIH 6ME... 127 3.8.10 Karakteristikker SIH 9ME... 128 3.8.11 Karakteristikker SIH 11ME... 129 3.9 Karakteristikker for brine-til-vann-varmepumper - 400V... 130 3.9.1 Karakteristikker SIK 7TE... 130 3.9.2 Karakteristikker SIK 9TE... 131 3.9.3 Karakteristikker SIK 11TE... 132 3.9.4 Karakteristikker SIK 14TE... 133 3.9.5 Karakteristikker SIKH 6TE... 134 3.9.6 Karakteristikker SIKH 9TE... 135 3.9.7 Karakteristikker SI 5TE... 136 3.9.8 Karakteristikker SI 7TE... 137 3.9.9 Karakteristikker SI 9TE... 138 3.9.10 Karakteristikker SI 11TE... 139 3.9.11 Karakteristikker SI 14TE... 140 3.9.12 Karakteristikker SI 17TE... 141 3.9.13 Karakteristikker SI 21TE... 142 3.9.14 Karakteristikker SI 24TE... 143 3.9.15 Karakteristikker SI 30TE... 144 3.9.16 Karakteristikker SI 37TE... 145 3.9.17 Karakteristikker SI 50TE... 146 3.9.18 Karakteristikker SI 75TE... 147 3.9.19 Karakteristikker SI 100TE... 148 3.9.20 Karakteristikker SI 130TE... 149 3.9.21 Karakteristikker SIH 6TE... 150 3.9.22 Karakteristikker SIH 9TE... 151 3.9.23 Karakteristikker SIH 11TE... 152 3.9.24 Karakteristikker SIH 20TE... 153 3.9.25 Karakteristikker SIH 40TE... 154 3.10 Mål for brine-til-vann-varmepumpe... 155 3.10.1 Mål SIK 11ME, SIK 16ME, SIKH 9ME, SIK 7TE, SIK 9TE, SIK 11TE, SIK 14TE, SIKH 6TE, SIKH 9TE... 155 3.10.2 Mål SI 5ME, SI 7ME, SI 9ME, SI 11ME, SI 14ME, SIH 6ME, SIH 9ME, SIH 11ME... 156 3.10.3 Mål SI 5TE, SI 7TE, SI 9TE, SI 11TE, SI 14TE, SI 17TE, SIH 6TE, SIH 9TE, SIH 11TE... 157 3.10.4 Mål SI 21TE... 158 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 3

Innhold 3.10.5 Mål SI 24TE og SI 37TE... 159 3.10.6 Mål SI 30TE... 160 3.10.7 Mål SI 37TE... 161 3.10.8 Mål SI 50TE... 162 3.10.9 Mål SI 75TE... 162 3.10.10 Mål SI 100TE... 163 3.10.11 Mål SI 130TE... 164 3.10.12 Mål SIH 20TE... 165 3.10.13 Mål SIH 40TE... 166 4 Vann-til-vann-varmepumpe... 167 4.1 Varmekilden grunnvann... 167 4.2 Krav til vannkvaliteten... 169 4.3 Koble til varmekilden... 170 4.3.1 Direkte utnyttelse av vann med konstant god kvalitet... 170 4.3.2 Indirekte utnyttelse av varmekilden vann... 171 4.3.3 Varmeveksler som beskytter varmepumpen... 171 4.4 Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper 230 V... 175 4.4.1 Lavtemperaturvarmepumper WI 9ME til WI 14ME... 175 4.5 Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper - 400V... 176 4.5.1 Lavtemperaturvarmepumper WI 9TE til WI 27TE... 176 4.5.2 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer WI 40CG til WI 90CG... 177 4.6 Karakteristikker for vann-til-vann-varmepumper 230 V... 178 4.6.1 Karakteristikker WI 9ME... 178 4.6.2 Karakteristikker WI 14ME... 179 4.7 Karakteristikker for vann-til-vann-varmepumper - 400V... 180 4.7.1 Karakteristikker WI 9TE... 180 4.7.2 Karakteristikker WI 14TE... 181 4.7.3 Karakteristikker WI 18TE... 182 4.7.4 Karakteristikker WI 22TE... 183 4.7.5 Karakteristikker WI 27TE... 184 4.7.6 Karakteristikker WI 40CG... 185 4.7.7 Karakteristikker WI 90CG... 186 4.8 Mål vann-til-vann-varmepumper... 187 4.8.1 Mål WI 9ME, WI 14ME, WI 9TE, WI 14TE, WI 18TE, WI 22TE og WI 27TE... 187 4.8.2 Mål WI 40CG... 188 4.8.3 Mål WI 90CG... 188 5 Lydutslipp fra varmepumper... 189 5.1 Strukturlyd... 189 5.2 Luftlyd... 189 5.2.1 Lydtrykknivå og lydnivå... 189 5.2.2 Emisjon og imisjon... 189 5.2.3 Lydforplantning... 191 6 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper... 192 6.1 Varmtvannsoppvarming med oppvarmingsvarmepumpe... 192 6.1.1 Krav til varmtvannssylinderen... 192 6.1.2 Varmtvannssylinder for oppvarmingsvarmepumper... 192 6.1.3 Oppnåelige temperaturer i varmtvannssylinderen... 194 6.1.4 Enhetsinformasjon for designvarmtvannssylinder WWSP 229E... 195 6.1.5 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 332... 196 6.1.6 Enhetsinformasjon for designvarmtvannssylinder WWSP 442E... 197 6.1.7 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 880... 198 6.1.8 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 900... 199 6.1.9 Enhetsinformasjon for kombinasjonsbereder PWS 332... 200 6.1.10 Enhetsinformasjon kombinasjonsbereder PWD 750... 201 6.1.11 Nasjonale krav... 202 6.1.12 Kobling av flere varmtvannssylindere... 202 6.2 Luft-til-vann-varmepumpemodul LI 2M for utnyttelse av overskuddsvarme... 203 6.2.1 Bruksområde... 203 6.2.2 Enhetsinformasjon... 204 6.2.3 Karakteristikker LI 2M... 205 6.2.4 Mål LI 2M... 206 6.2.5 Integrasjonsskjema... 207 4 PHB Wärmepumpen für Heizung und Warmwasserbereitung 07.2009 www.dimplex.de

Innhold 6.3 Varmtvannsoppvarming med varmtvannsvarmepumpe... 207 6.3.1 Luftføringsvarianter... 209 6.3.2 Enhetsinformasjon for varmtvannsvarmepumper... 210 6.3.3 Varmtvannsvarmepumper for varmekilden romluft... 211 6.4 Boligventilasjonsenheter med varmtvannsberedning... 212 6.5 Grunnlag for anleggsplanleggingen av boligventilasjonssystemer... 212 6.5.1 Beregne luftmengden... 212 6.5.2 Anbefalt installasjon for boligventilasjonsenheter og posisjonering av friskluft- eller avtrekksluftventiler... 213 6.5.3 Registrere det totale trykkfallet... 214 6.6 Kompaktenhet for boligventilasjon avtrekksluft LWP 300W... 215 6.7 Enhetsinformasjon for kompaktenhet for boligventilasjon avtrekksluft... 216 6.8 Komfort- og kostnadssammenligning ved ulike muligheter for varmtvannsoppvarming... 217 6.8.1 Desentral varmtvannsforsyning (f.eks. gjennomstrømningsovner)... 217 6.8.2 Elektrisk varmtvannssylinder (nattstrøm)... 217 6.8.3 Varmtvannsvarmepumpe... 217 6.8.4 Boligventilasjonsenheter med varmtvannsberedning... 217 6.8.5 Sammendrag... 217 7 Varmepumpeleder...218 7.1 Betjening... 218 7.1.1 Temperatursensor (oppvarmingsregulering N1)... 219 7.2 Varmemengdemåler WMZ... 221 7.2.1 Hydraulisk og elektrisk integrasjon av varmemengdemåleren... 221 7.2.2 Innstillinger på varmepumpelederen... 222 7.3 Generell menyoppbygging... 222 7.4 Koblingsskjema for veggmontert varmepumpeleder WPM 2006 plus... 224 7.5 Koblingsskjema WPM EconPlus... 226 7.6 Tilkobling av eksterne anleggskomponenter til varmepumpelederen... 229 7.7 Varmepumpelederens tekniske data... 229 8 Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet...231 8.1 Krav til hydraulikken... 231 8.2 Garantere frostsikkerheten... 231 8.3 Sikre gjennomstrømningen av oppvarmingsvann... 231 8.3.1 Matematisk beregning av temperaturspredningen... 232 8.3.2 Temperaturspredning avhengig av varmekildetemperaturen... 232 8.3.3 Overstrømningsventil... 232 8.3.4 Manifold uten differansetrykk... 233 8.3.5 Dobbel manifold uten differansetrykk... 233 8.4 Manifoldsystem for varmtvann... 233 8.4.1 Kompakt manifold KPV 25... 234 8.4.2 Kompaktmanifold KPV 25 med ekspansjonsmodul EB KPV... 235 8.4.3 Dobbel manifold uten differansetrykk DDV... 236 8.5 Hydraulikktårn... 237 8.5.1 Generelle egenskaper... 237 8.5.2 Utbyggingsmuligheter... 237 8.5.3 Enhetsinformasjon HPK 200S... 238 8.5.4 Mål HPK 200S... 239 8.6 Buffertank... 239 8.6.1 Oppvarmingssystemer med enkeltromregulering... 240 8.6.2 Oppvarmingssystemer uten enkeltromregulering... 240 8.6.3 Buffertank for overbygging av avstengningstider... 240 8.6.4 Ekspansjonstank / sikkerhetsventil i varmepumpekretsen... 242 8.6.5 Tilbakeslagsventil... 242 8.7 Begrensning av gulvvarmeturtemperaturen... 242 8.7.1 Turtemperaturbegrensning med blanderendebryter... 242 8.7.2 Turtemperaturbegrensning via blanderbypass... 243 8.8 Blander... 243 8.8.1 Fireveisblander... 243 8.8.2 Treveisblander... 243 8.8.3 Treveis magnetventil (bryterarmatur)... 243 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 5

Innhold 8.9 Steindannelse i vannvarmesystemer... 243 8.10 Smuss i oppvarmingssystemet... 244 8.11 Integrasjon av ekstra varmegenerator... 244 8.11.1 Konstant regulert varmekjel (blanderregulering)... 244 8.11.2 Glidende regulert varmekjel (brennerregulering)... 244 8.11.3 Fornybare varmegeneratorer... 245 8.12 Oppvarming av svømmebasseng... 245 8.13 Konstant regulert berederoppvarming... 245 8.14 Hydraulisk integrasjon... 246 8.14.1 Integrere varmekilden... 247 8.14.2 Enverdig brine-til-vann-varmepumpe... 248 8.14.3 Varmepumper i kompakt konstruksjon... 250 8.14.4 Varmepumper med hydraulikktårn... 251 8.14.5 Monoenergetisk varmepumpesystem for oppvarming... 252 8.14.6 Kombinasjons- og combotank... 255 8.14.7 Bivalent varmepumpesystem for oppvarming... 256 8.14.8 Integrasjon av fornybare varmekilder... 258 8.14.9 Svømmebassengoppvarming... 260 8.14.10 Parallelltilkobling av varmepumper... 261 9 Driftskostnadskalkulator på nettet... 262 10 Planleggings- og installasjonshjelp... 263 10.1 Mal for eksperimentell registrering av den faktisk nødvendige systemtemperaturen... 263 10.2 Elektriske tilkoblingsarbeider varmepumpe WPM 2006 plus... 264 10.3 Elektriske tilkoblingsarbeider varmepumpe WPM EconPlus... 267 10.4 Minstekrav varmtvannssylinder/sirkulasjonspumpe... 270 10.5 Oppdrag oppstart varmepumpe oppvarming/avkjøling... 272 6 PHB Wärmepumpen für Heizung und Warmwasserbereitung 07.2009 www.dimplex.de

Hvorfor varmepumpe? Hvorfor varmepumpe? Andelen av fossilt brensel i energiforsyningen vår, har alvorlige konsekvenser for miljøet. Under forbrenningen frigis skadelige stoffer som svoveldioksid og nitrogenoksid i store mengder. Oppvarming med fossilt brensel bidrar vesentlig til utslippet av skadelige stoffer. Grunnen er at det ikke er mulig å iverksette avanserte rensetiltak her som for eksempel i moderne kraftverk. På grunn av de begrensede olje- og gassressursene er den store andelen av fossilt brensel i energiforsyningen vår et problem. Måten elektroenergi produseres på kommer til å gå mer i retning av av fornybare og nyutviklede fremstillingsmetoder i fremtiden. Delta i denne utviklingen. Elektrisitet er nemlig en fremtidsrettede energi for drift av varmepumper. Hva gjør en varmepumpe? Varmepumpen er en transportenhet som får den vederlagsfrie varmen fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå. Hvordan gjør varmepumpen varme med lavere temperatur om til varme med høyere temperatur? Den henter solvarme som er lagret i omgivelsene fra grunnen, vannet (f.eks. grunnvann) og luften (f.eks. uteluften) og avgir denne i form av varme til varme- og varmtvannskretsløpet. Varmen kan ikke gå fra et kjøligere til et varmere legeme av seg selv. Den strømmer alltid fra et legeme med høy temperatur til et legeme med lav temperatur (andre hovedsetning i varmelæren). Derfor må varmepumpen får varmeenergien fra omgivelsene opp på det temperaturnivået som kreves for oppvarming og varmtvannsbereding ved hjelp av høyverdig energi f.eks. strøm til motoren. Egentlig virker varmepumpen som et kjøleskap. Det vil si med den samme teknologien, men med omvendt nytte. Den henter varme fra kalde omgivelser, som igjen brukes til oppvarming og varmtvannsbereding. Ordliste Avriming Regelmessig rutine for fjerning av rim og is på fordamperne i lufttil-vann-varmepumper og varmetilførsel. Luft-til-vann-varmepumper med omkobling av kretsløpets retning utmerker seg med en behovstilpasset, rask og energieffektiv avriming. Bivalent-parallell drift Den bivalente driftsformen (i våre dager vanligvis kalt bivalentparallell drift) fungerer med to varmekilder (to energikilder), dvs. at varmepumpen dekker varmeeffektbehovet inntil den registrerte grensetemperaturen, og blir deretter støttet parallelt med et ekstra energikilde. Bivalent/fornybar drift Den bivalent-fornybare driftsformen gjør det mulig å koble til fornybare varmekilder som tre eller termisk solenergi. Hvis energi fra fornybare energikilder er tilgjengelig, sperres varmepumpen, og det aktuelle varme-, varmtvanns- eller svømmebassengbehovet betjenes fra en fornybar bereder. Carnot-ytelseskoeffisient (COP) Den ideelle sammenligningsprosessen for alle varmearbeidsprosesser er Carnot-prosessen. For den ideelle (tenkte) prosessen fremgår den teoretiske effektiviteten eller den sammenlignet med varmepumpen, teoretisk største ytelseskoeffisienten. Carnotytelseskoeffisienten angir kun den rene temperaturforskjellen mellom den varme og den kalde siden. D-A-CH godkjenningsmerket Et sertifikat for varmepumper i Tyskland, Østerrike og Sveits som oppfyller bestemte tekniske krav, gir en garanti på to år, garanterer at reservedeler er tilgjengelige i ti år og produseres av produsenter som har et utstrakt kundeservicenett. Dessuten sertifiserer dette godkjenningsmerket at varmepumpeserien serieproduseres. EnEV (Tysk bestemmelse om energieffektivitet) EnEV (Tysk bestemmelse om energieffektivitet) trådte i kraft den 1. februar i 2002 i Tyskland og er en forskrift om energieffektivitet. Den avløser forskriften om varmebeskyttelse og varmeanlegg. I tillegg til prinsipielle krav til nye bygninger, fastsettes også frister for utskiftning av utdatert varmeteknologi. Leverandørblokktider Bruk av spesialtariffer for varmepumper fra ulike, lokale leverandører forutsetter levering av elektroenergi som kan slås av av leverandøren. Strømforsyningen kan f.eks. avbrytes i 3 x 2 timer i løpet av et døgn. Derfor må oppvarmingen på dagtid (dagvarmemengden) utføres i løpet av den tiden som elektrisk energi står til rådighet. Ekspansjonsventil En komponent i varmepumpen som befinner seg mellom kondenseringsmiddel og fordamper for å senke kondenseringsmiddeltrykket på fordampingstemperaturen så det samsvarer med fordampingstrykket. I tillegg regulerer ekspansjonsventilen mengden av kjølemedium som sprøytes inn, avhengig av fordampereffekten. Grensetemperatur/bivalenspunkt Den utvendige temperaturen ved behov som kobler inn en ekstra varmegenerator i monoenergetisk (elektronisk varmeelement) og bivalent parallelldrift (f.eks. varmekjel), og dermed betjener husets varmebehov i fellesskap. Årlig ytelsesfaktor Forholdet mellom den termiske energien som avgis fra varmepumpesystem og den elektriske ytelsen som tilføres i løpet av ett år. Den er basert på et visst system og avhenger av varmeanleggets konstruksjon (temperaturnivå og -differanse). Faktoren skal dessuten ikke settes likt ytelseskoeffisienten. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og

Ordliste Årlig ytelse Den årlige ytelsen tilsvarer den inverse verdien av ytelsesfaktoren. Den årlige ytelsen indikerer hvilket forbruk (f.eks. elektrisk energi) som er nødvendig for å oppnå en bestemt nytte (f.eks. varmeenergi). Den årlige ytelsen omfatter også energien for som går med til tilskuddsvarme. VDI-forskriften VDI 4650 regulerer beregningen av den årlige ytelsen. Kjølekapasitet Varmestrømning, der hentes fra omgivelsen gjennom en fordamper i varmepumpen. Kompressorens varmeeffekt er resultatet av det elektriske strømforbruket og den tilførte kjølekapasiteten. Kjølemedium Kjølemedium er en betegnelse for arbeidsmediet i et avkjølingssystem eller en varmepumpe. Kjølemediet karakteriseres som en væske som brukes til å øke avkjølingssystemets varmeoverføring. Videre tar det til seg varme ved lave temperaturen og lavt trykk, og avgir varme ved høyere temperaturer og høyere trykk. Sikkerhetskjølemedier er kjølemedier som ikke er giftige, og som ikke er antennelige. Ytelseskoeffisient Forholdet mellom varmeeffekten som varmepumpen avgir, og strømforbruket uttrykkes i ytelseskoeffisient. Den måles under standardiserte randbetingelser (f.eks. for luft A2/W35, A2= luftinntakstemperatur +2 C, W35= turtemperatur oppvarmingsvann 35 C og andel pumpeeffekt) i laboratorier iht. EN 255 / EN 14511. En ytelseskoeffisient på 3,2 betyr her at det 3,2-doble strømforbruket står til rådighet som utnyttbar varmeeffekt. Ig p,h-diagram Grafisk fremstilling av arbeidsmedienes termodynamiske egenskaper (entalpi, trykk, temperatur). Drift med monoenergi I prinsippet er drift med monoenergi en bivalent-parallell driftsform, der det kun brukes en energikilde, vanligvis elektrisitet. Varmepumpen dekker størsteparten av den nødvendige varmeeffekten. Noen få dager i året supplerer et elektrisk varmeelement varmepumpen når temperaturen utendørs er svært lav. Varmepumpen dimensjoneres som regel til en grensetemperatur (også kalt bivalenspunktet) på cirka -5 C for luft-til-vann-varmepumper. Enverdig drift Denne driftsmodusen dekker bygningens varmeforbruk hele året gjennom helt alene. Denne bruksmåten bør prioriteres i størst mulig utstrekning. Vanligvis drives brine-til-vann- eller vann-til-vann-varmepumpe enverdig. Buffertank Det anbefales uansett å installere en buffertank for oppvarmingsvann, slik at varmepumpens driftstid kan forlenges ved lavere varmebehov. Det er absolutt nødvendig med en buffertank for luft-til-vann-varmepumper, slik at en minstedriftstid på ti minutter garanteres ved avrimingsdrift (regelmessig rutine for fjerning av rim og is på fordamperen). Lyd I bunn og grunn skjelnes det mellom to former for lyd: luftlyd og strukturlyd. Luftlyd er lyd som spres via luften. Strukturlyd spres via faste stoffer eller væsker, og utstråles delvis som luftlyd. Støynivået ligger mellom 16 og 16 000 Hz. Lydtrykknivå Lydtrykknivået, målt i omgivelsene, er ikke en maskinspesifikk størrelse, men en størrelse som avhenger av måleavstanden og målepunktet. Lydnivå Lydnivået er en spesifikk, maskinbasert og sammenlignbar parameter for varmepumpens utstrålte, akustiske effekt. De forventete lydutslippsnivåene ved bestemte avstander og akustiske omgivelser kan vurderes. Standarden forskriver et lydnivå som beskrivende lydverdi. Brine/Brine-væske En frostsikker blanding av vann og frostvæske på glykolbasis til bruk i grunnvarmekollektorer eller varmevekslere i borehull. Fordamper En varmepumpes varmeutveksler, der en varmestrømning hentes ut ved at et arbeidsmedium i varmekilden (luft, grunnvann, grunn) fordamper ved lav temperatur og lavt trykk. Kompressor Maskin for mekanisk transport og komprimering av gasser. Komprimeringen gjør at trykket og temperaturen på kjølemediet øker betraktelig. Kondenseringsmiddel Varmeveksleren i en varmepumpe, der en varmestrømning avgis ved at et arbeidsmedium gjøres flytende. Beregning av varmeforbruk I varmepumpesystemer er det absolutt nødvendig med en nøyaktig dimensjonering, siden overdimensjonerte systemer øker energikostnadene og påvirker effektiviteten negativt. Varmeforbruket registreres i henhold til nasjonalt gjeldende standarder: Det spesifikke varmeforbruket (W/m 2 ) multipliseres med boarealet som skal varmes opp. Resultatet er det samlede varmeforbruket, som omfatter både overførings- og ventilasjonsvarmeforbruket. Oppvarmingssystem Oppvarmingssystemet har en avgjørende innvirkning på effektiviteten til varmepumpesystemet for oppvarming, og bør klare seg med lavest mulige turtemperaturer. Det består av en innretning for transport av varmeoverføringsmiddel fra den varme siden av varmepumpen til varmeforbrukerne. I en enebolig består den f.eks. av røropplegget for varmefordeling, lavtemperaturoppvarming eller radiatorer inkludert alle tilleggsinnretninger. 8 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Litteraturkilder Varmepumpesystem Et varmepumpesystem består av varmepumpen og varmekildesystemet. Brine-til-vann- eller vann-til-vann-varmepumper skal kobles separat til varmekildesystemet. Varmepumpesystem for oppvarming Komplett anlegg som består av varmekildesystemet, varmepumpen og oppvarmingssystemet. Varmekilde En kilde som brukes til å hente varme ut fra varmepumpen. Varmekildesystem (WQA) Innretning som henter varme ut fra en varmekilde og transporterer varmeoverføringsmediet mellom varmekilden og varmepumpen inkludert alle tilleggsinnretninger. Varmeoverføringsmiddel Flytende eller gassformet medium (f.eks. vann, brine eller luft), som det transporteres varme med. Paneloppvarming Paneloppvarmingen, som gjennomstrømmes med vann, virker som en stor radiator og har de samme fordelene som gulvvarme. Som regel er 25 C til 28 C nok til varmeoverføringen, som overveiende tilføres rommene i form av strålingsvarme. Litteraturkilder RWE Energie Bau-Handbuch (12. Ausgabe), VWEW VLG U. Wirtschaftsgesellschaft, ISBN 3-87200-700-9, Frankfurt 1998 Ramming, Klaus: Bewertung und Optimierung oberflächennaher Erdwärmekollektoren für verschiedene Lastfälle, ISBN-13 978-3- 940046-41-3, 2007 Breidert, Hans-Joachim; Schittenhelm, Dietmar: Formeln, Tabellen und Diagramme für die Kälteanlagentechnik A. MUELLER JUR.VLG.C.F., ISBN 3788076496, Heidelberg 1999 DIN Deutsches Institut für Normung e.v., Beuth Verlag GmbH, Berlin. VDI-Richtlinien Gesellschaft technische Gebäudeausrüstung, Beuth Verlag GmbH, Berlin. Tegn Greske bokstaver Størrelse Symbol Enhet Andre enheter (definisjon) Masse M kg Tetthet kg/m 3 Tid Volumstrømning m 3 /s Massestrømning t s h kg/s 1h = 3600s Kraft F N 1 N = 1kg m/s 2 Trykk p N/m 2 ; Pa Energi, arbeid, varme (-mengde) E, Q J kwh Entalpi H J (Varme-)effekt Varmestrømning Temperatur Lydstyrke Lydtrykk P, T L WA L PA W kw K C db(re 1pW) db(re 20Pa) Effektivitet - 1 Pa = 1 N/m 2 1 bar = 10 5 Pa 1 J = 1 Nm = 1 Ws = 1kg m 2 /s 2 1 kwh = 3600 kj = 3,6 MJ 1 W = 1 J/s = 1 Nm/s Absolutt temperatur, temperaturdifferanse Temperatur i Celsius Lydtrykknivå, lydnivå Ytelseskoeffisient (COP) - Ytelsessiffer Ytelsesfaktor ß f.eks. årlig ytelsesfaktor Spesifikt varmeinnhold c J/(kg K) alpha iota rho beta kappa sigma gamma lambda tau delta mu ypsilon epsilon nu phi zeta xi chi eta omicron psi theta pi omega www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og

Energiinnholdet i ulike drivstoffer Energiinnholdet i ulike drivstoffer Drivstoff Oppvarmingsverdi 1 H i (H u) Brennverdi 2 H s (H o ) maks. CO 2 utslipp (kg/kwh) basert på Oppvarmingsverdi Brennverdi Steinkull 8,14 kwh/kg 8,41 kwh/kg 0,350 0,339 Fyringsolje EL 10,08 kwh/l 10,57 kwh/l 0,312 0,298 Fyringsolje S 10,61 kwh/l 11,27 kwh/l 0,290 0,273 Naturgass L 8,87 kwh/m n 3 9,76 kwh/m n 3 Naturgass H 10,42 kwh/m n 3 11,42 kwh/m n 3 Flytende gass (propan) ( = 0,51 kg/l) 1. Oppvarmingsverdi Hi (tidligere H u ) Oppvarmingsverdien H i (også kalt nedre oppvarmingsverdi) er den termiske energien som frigjøres ved fullstendig forbrenning, når vanndamp som oppstår under forbrenningen siver ut før den kan utnyttes. 2. Brennverdi Hs (tidligere H o ) Brennverdien H i (også kalt øvre oppvarmingsverdi) er den termiske energien som frigjøres ved fullstendig forbrenning, når vanndamp som oppstår under forbrenningen kondenseres, og dermed kan utnyttes i form av fordampingsvarme. Omregningstabeller Energienheter Ytelsesenheter Trykk Lengde Potenser 12,90 kwh/kg 6,58 kwh/l 14,00 kwh/kg 7,14 kwh/l 0,200 0,182 0,200 0,182 0,240 0,220 Enhet J kwh kcal 1 J = 1 Nm = 1 Ws 1 2,778 * 10-7 2,39 * 10-4 1 kwh 3,6 * 10 6 1 860 1 kcal 4,187 * 10 3 1,163 * 10-3 1 Spesifikk varmekapasitet vann: 1,163 Wh/kg K = 4.187J/kg K = 1 kcal/kg K Enhet kj/h W kcal/h 1 kj/h 1 0,2778 0,239 1 W 3,6 1 0,86 1 kcal/h 4,187 1,163 1 bar pascal torr Vannsøyle 1 100.000 750 mm HG 10,2 m Meter Tommer Fot Yard 1 39,370 3,281 1,094 0,0254 1 0,083 0,028 Forstavelse Forkortelse Betydning Forstavelse Forkortelse Betydning Deka da 10 1 Dezi d 10-1 Hekto h 10 2 Centi c 10-2 Kilo k 10 3 Milli m 10-3 Mega M 10 6 Mikro 10-6 Giga G 10 9 Nano n 10-9 Tera T 10 12 Piko p 10-12 Peta P 10 15 Femto f 10-15 Exa E 10 18 Atto a 10-18 10 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Velge og dimensjonere varmepumper 1.1.2 1 Velge og dimensjonere varmepumper 1.1 Dimensjonere eksisterende varmeanlegg varmepumper for oppgrading av bygninger 1.1.1 Aktuelt varmeforbruk i enebolig I eksisterende varmeanlegg må varmeforbruket til eneboligen som skal varmes opp, fastsettes på nytt. Varmeeffekten til den eksisterende varmekjelen er nemlig ikke noe mål for varmeforbruket. Varmekjeler er som regel overdimensjonert og ville i så fall gi for stor varmepumpeeffekt. Det nøyaktige varmeforbruket beregnes iht. nasjonale standarder (f.eks. EN 12831). Det er mulig å beregne et overslag med utgangspunkt i det tidligere energiforbruket, boarealet som skal varmes opp, og det spesifikke varmeforbruket. Det spesifikke varmeforbruket i ene- og tomannsboliger som ble bygget i perioden fra 1980 til 1994, ligger på cirka 80 W/m 2. Hus som er bygget før 1980, og som fortsatt ikke har blitt etterisolert, ligger på 100 W/m 2 til 120 W/m 2. I eksisterende systemer skal det tas hensyn til systemets faktiske tilstand. MERKNAD Er forbruksvanene uvanlige, kan overslagsberegningene gi betraktelige avvik fra beregninger som foretas etter standarden. 1.1.2 Fastsette den nødvendige turtemperaturen I de fleste olje- og gassystemer er kjeltermostaten stilt inn på en temperatur mellom 70 C og 75 C. Denne høye temperaturen er som regel nødvendig for varmtvannsberedningen. Etterkoblede reguleringssystemer i varmesystemet som blander- og termostatventiler, forhindrer at bygningen varmes opp for mye. Hvis det ettermonteres en varmepumpe, må alltid den faktisk nødvendige tur- og returtemperatur registreres for å fastsettes riktige oppgraderingstiltak. Det finnes to måter å gjøre dette på. a) Varmeforbruksberegningen og varmeforbruket i hvert rom er kjent. I radiatorens varmeeffekttabell står effekten oppgitt avhengig av tur- og returtemperaturen (se Tab. 1.1 på s. 11). Rommet som krever den høyeste temperaturen, er dermed veiledende for den maksimale turtemperaturen i oppvarmingssentralen. Radiatorer av støpejern Høyde mm 980 580 430 280 Dybde mm 70 160 220 110 160 220 160 220 250 50 C 45 83 106 37 51 66 38 50 37 Varmeeffekt per ledd i W, 60 C 67 120 153 54 74 97 55 71 55 ved middels vanntemperatur T m 70 C 90 162 206 74 99 129 75 96 74 80 C 111 204 260 92 126 162 93 122 92 Stålradiatorer Høyde mm 1000 600 450 300 Dybde mm 110 160 220 110 160 220 160 220 250 50 C 50 64 84 30 41 52 30 41 32 Varmeeffekt per ledd i W, ved middels 60 C 71 95 120 42 58 75 44 58 45 vanntemperatur T m 70 C 96 127 162 56 77 102 59 77 61 80 C 122 157 204 73 99 128 74 99 77 Tab. 1.1: Varmeeffekten i radiatorleddene (ved en romtemperatur på t i =20 C, iht. DIN 4703) b) Eksperimentell registrering i kuldetiden (se Fig. 1.1 på s. 12) Under kuldeperioden blir tur- og returtemperaturene redusert så lenge termostatventilene er helt åpne og romtemperaturen stilles seg inn på cirka 20 22 C. Når ønsket romtemperatur er nådd, blir den aktuelle tur- og returtemperaturen, samt utetemperaturen, notert, og ført opp i diagrammet nedenfor. Ved hjelp av diagrammet kan den oppførte verdien leses av som det faktisk nødvendige temperaturnivået (lav, middels og høy temperatur). MERKNAD Gjennomføres en hydraulisk utjevning, kan den maksimalt nødvendige turtemperaturen reduseres! www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 11

1.1.3 Velge og dimensjonere varmepumper Fig. 1.1: Diagram for eksperimentell registrering av de faktisk nødvendige systemtemperaturene 1.1.3 Hvilke oppgraderingstiltak må iverksettes for en energibesparende varmepumpedrift? Lav temperatur Turtemperaturen for alle rom maks. 55 C Hvis den nødvendige turtemperaturen ligger under 55 C, er ingen ekstra tiltak nødvendige. Det kan brukes lavtemperaturvarmepumper for turtemperaturer på opptil 55 C. Middels temperatur Turtemperaturen i enkelte rom over 55 C Hvis den nødvendige turtemperaturen kun ligger over 55 C i enkelte rom, bør det iverksettes tiltak for å redusere den nødvendige turtemperaturen. Her er det kun nødvendig å skifte ut radiatorene i rommene det gjelder, for å gjøre det mulig å ta i bruk en lavtemperaturvarmepumpe. Middels temperatur Turtemperaturene i nesten alle rom ligger mellom 55 C og 65 C Hvis det er nødvendig med temperaturer mellom 55 C og 65 C i nesten alle rom, må radiatorene i nesten alle rom skiftes ut, eller man tar i bruk en middelstemperaturvarmepumpe. Høy temperatur Turtemperaturene i nesten alle rom ligger mellom 65 C og 75 C Er det nødvendig med turtemperaturer på 65 C til 75 C, må hele oppvarmingssystemet omstilles eller tilpasses. Er ikke denne omstillingen mulig eller ønsket, må det brukes en høytemperaturvarmepumpe. Varmeforbruket kan reduseres ved å skifte ut vinduer, redusere ventilasjonstap, isolere etasjeskiller, takstoler eller fasader, noe som gjør at oppgradering av et varmesystem ved hjelp av en varmepumpe, reduserer kostnadene på fire ulike måter. a) Når varmeforbruket reduseres, kan det installeres en mindre, og dermed biligere, varmepumpe. b) Et lavere varmeforbruk fører til at årsforbruket for oppvarming reduseres, som må leveres av varmepumpen. c) Det reduserte varmeforbruket kan dekkes med lavere turtemperaturer, noe som dermed forbedrer den årlige ytelsesfaktoren. d) Forbedret varmeisolering øker den middels overflatetemperaturen i flaten som omgir rommet. Dermed oppnås den samme behagelige følelsen også ved lavere romtemperaturer. Eksempel: En enebolig med et varmeforbruk på 20 kw og et årlig energiforbruk på cirka 40 000 kwh varmes opp med varmtvannsoppvarming ved turtemperaturer på 65 C (retur 50 C) De ekstra varmeisoleringstiltakene reduserer varmeforbruket med 25 prosent til 15 kw og det årlige strømforbruket med 30 000 kwh. På denne måten kan den gjennomsnittlige turtemperaturen reduseres med cirka 10 K, noe som igjen reduserer energiforbruket med ytterligere 20 25 prosent. Hele energikostnadsbesparelsen ligger i så fall på cirka 44 prosent med et varmepumpesystem for oppvarming. MERKNAD Generelt gjelder for varmepumpesystem for oppvarming: For hver grad turtemperaturen senkes, oppnås en kostnadsbesparelse i energiforbruket på cirka 2,5 prosent. 12 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Velge og dimensjonere varmepumper 1.3.1 1.1.4 Velge varmekilde (oppgradering) Ved oppgradering av eksisterende hus og hager, er det kun sjelden mulig å opprette grunnvarmekollektor, varmevekslere i borehull eller brønnanlegg. I de fleste tilfeller er uteluften den eneste mulige varmekilden. Luft som varmekilde er tilgjengelig overalt og kan alltid utnyttes uten å søke om tillatelse. Forventet årlig ytelsesfaktor er lavere enn ved vann- og grunnsystemer, men det er enklere å koble til varmekildesystem. Hvordan varmekildesystemet dimensjoneres for brine-til-vannog vann-til-vann-varmepumper, fremgår av de relevante kapitlene. 1.2 Varmepumper for nye systemer 1.2.1 Undersøke bygningens varmeforbruk Det maksimale timebaserte varmeforbruket h beregnes nøyaktig i henhold til nasjonale standarder. Det er mulig å gjøre et overslag av varmeforbruket basert på det boarealet A (m 2 ) som skal varmes opp. = 0,03 kw/m 2 Lavenergihus iht. tysk energieffektivitetsforskrift 95 eller = 0,05 kw/m 2 minsteisoleringsstandarden EnEV (Tysk bestemmelse om energieffektivitet) = 0,08 kw/m 2 ved normal varmeisolering av huset (f.o.m. cirka 1980) = 0,12 kw/m 2 ved eldre murhus uten spesiell varmeisolering. Tab. 1.2: Overslagsberegning av spesifikke varmeforbruksverdier 1.2.2 Dimensjonere turtemperaturene Under dimensjoneringen av varmefordelersystemet i varmepumpesystemer er det viktig at det nødvendige varmeforbruket overføres ved så lave turtemperaturer som mulig. Det er nemlig slik at for hver grad temperaturen senkes, reduseres energikostnadene med cirka 2,5 prosent. Generelt 1.2.3 Velge varmekilde Valget av varmekilde, luft, brine (grunnvarmekollektor, varmevekslere i borehull) eller vann (brønnanlegg) bør avhenge av følgende påvirkningsfaktorer: a) Investeringskostnader Investeringskostnadene påvirkes ikke bare av utgiftene for varmepumpe og oppvarmingssystem, men også av i høy grad av hvor mye det koster å installere varmekilden. bør den nødvendige turtemperaturen maksimalt ligge på 55 C for å muliggjøre bruk av lavtemperaturvarmepumper. Hvis det er nødvendig med høyere turtemperaturer, må det tas i bruk middels- eller høytemperaturvarmepumper (Kap. 1.1.3 på s. 12). b) Driftskostnader Den forventede årlige ytelsesfaktoren til varmepumpesystem for oppvarming har en avgjørende innvirkning på driftskostnadene. Disse påvirkes i første rekke av varmepumpetypen, den gjennomsnittlige varmekildetemperaturen og de nødvendige turtemperaturene i varmesystemet. MERKNAD Forventet årlig ytelsesfaktor for luft-til-vann-varmepumper er riktignok lavere enn for vann- og grunnsystemer, men det er enklere å koble til varmekildesystemet. 1.3 Ekstra effektbehov 1.3.1 Leverandørenes avstengningstider De fleste energileverandører tilbyr en spesialavtale med rimeligere strømpris for varmepumper. Av den grunn må leverandøren iht. nasjonalt fastsatte tariffer, være i stand til å koble ut og sperre varmepumpene ved belastningstopper i strømnettet. I løpet av avstengningstidene er ikke varmepumpen tilgjengelig for å varme opp huset. Derfor må det tilføres energi i varmepumpens frigivningstider, noe som fører til at varmepumpen må dimensjoneres tilsvarende større. Det er vanlig at leverandørene har avstengningstider på opptil fire timer om dagen, som tas med i beregningen med en faktor på 1,2. Dimensjonering De beregnede varmeforbruksverdiene for oppvarming og varmtvannsberedning skal legges sammen. Hvis det skal gis avkall på innkoblingen av en ekstra varmegenerator i løpet av avstengningstiden, må summen av varmeforbruksverdiene multipliseres med dimensjoneringsfaktoren f. Beregningsgrunnlag: www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 13

1.3.2 Velge og dimensjonere varmepumper Avstengningsvarighet (total) Tab. 1.3: Dimensjoneringsfaktor 2 h 1,1 4 h 1,2 6 h 1,3 Dimensjoneringsfaktoren f ved medberegning av avstengningstider For massivt bygde hus, spesielt ved gulvvarme, er vanligvis den eksisterende varmebufferkapasiteten tilstrekkelig til at mindre komfortsvikter også ved lengre avstengningstider, kan brokobles, slik at det kan gis avfall på tilkobling av en ekstra varmegenerator (f.eks. varmekjel). Det er imidlertid nødvendig å øke varmepumpens ytelse fordi buffermassen må varmes opp på nytt. 1.3.2 Varmtvannsberedning Ved normale komfortbehov må det regnes med et maksimalt varmtvannsbehov på 80 100 liter per person og dag, basert på 45 C. I så fall beregnes varmeeffekten per person til 0,2 kw. MERKNAD Under dimensjoneringen bør man gå ut fra et maksimalt mulig antall personer og dessuten ta hensyn til spesielle brukervaner (f.eks. boblebad). Det er ikke nødvendig å legge varmtvannsstrømforbruket til oppvarmingsstrømforbruket, når varmtvanns-oppvarmingen beredes med flensvarmer på tidspunktet for dimensjoneringen (f.eks. midt på vinteren). Sirkulasjonsledninger Sirkulasjonsledninger øker varmeforbruket for varmtvannsoppvarmingen i anlegget. Det økte forbruket avhenger av lengden på sirkulasjonsledningen, og det skal tas tilsvarende hensyn til godset i ledningsisoleringen. Kan det ikke gis avkall på sirkulasjon på grunn av de lange ledningsavstandene, bør det brukes en sirkulasjonspumpe som aktiveres av en strømningssensor ved behov. Sirkulasjonsledningens varmeforbruk kan være stort. MERKNAD I henhold til den tyske energibesparingsforskriften 12 (4) skal sirkulasjonspumper i varmtvannssystemer utstyres med automatiske innretninger for inn- og utkobling. Det arealbaserte varmetapet i forbruksvannsfordelingen avhenger av nytteflaten og hvilken type og plassering den aktuelle sirkulasjonen er og har. For en nytteflate på 100 til 150 m 2 og en fordeling på innsiden av den termiske isoleringen blir det arealbaserte varmetapet som følger iht. EnEV, tysk forskrift om energieffektivitet: med sirkulasjon 9,8 [kwh/m 2 a] uten sirkulasjon 4,2 [kwh/m 2 a] 1.3.3 Oppvarming av svømmebasseng Friluftsbad Varmeforbruket for oppvarming av svømmebasseng i friluftsbad avhenger veldig av bruksvanene. I størrelse kan oppvarmingen sammenlignes med varmeforbruket i en enebolig, og skal i slike tilfeller beregnes separat. Blir bassenget imidlertid bare varmet opp av og til om sommeren (oppvarmingsfri tid), er det ikke nødvendig å ta hensyn til varmeforbruket som nevnes ovenfor. Beregningen av et overslag av varmeforbruket avhenger av bassengets beliggenhet i forhold til vinden, bassengtemperaturen, de klimatiske forholdene, bruksperioden og om bassenget kan dekkes til. Med tildekning 1 Uten tildekning Beskyttet beliggenhet Uten tildekning Delvis beskyttet beliggenhet Uten tildekning Ubeskyttet (vindutsatt) Tab. 1.4: Vanntemperatur 20 24 28 100 W/m 2 150 W/m 2 200 W/m 2 200 W/m 2 400 W/m 2 600 W/m 2 300 W/m 2 500 W/m 2 700 W/m 2 450 W/m 2 800 W/m 2 1000 W/m 2 1. Reduserte verdier for basseng med tildekning gjelder kun for private svømmebasseng som brukes opptil to timer om dagen. Referanseverdiene for varmeforbruket i friluftsbad som er i bruk fra mai til september Svømmehall Romoppvarming Rommet varmes vanligvis opp via radiator- eller gulvvarme og/eller et oppvarmingsregister i avfuktings-/ ventilasjonssystemer. I begge tilfeller skal varmeforbruket alltid beregnes avhengig av den tekniske løsningen. Oppvarming av svømmebasseng Varmeforbruket avhenger av vanntemperaturen i bassenget, differansen mellom vanntemperaturen og romtemperaturen og bruken av svømmebassenget. Romtemperatur Tab. 1.5: Vanntemperatur 20 24 28 23 90 W/m 2 165 W/m 2 265 W/m 2 25 65 W/m 2 140 W/m 2 240 W/m 2 28 20 W/m 2 100 W/m 2 195 W/m 2 Referanseverdier for varmeforbruket i svømmehaller I private svømmebasseng som kan dekkes til, og som brukes maksimalt to timer om dagen, kan disse effektene reduseres med opptil 50 prosent. MERKNAD Ved bruk av en brine-til-vann-varmepumpe for oppvarming av svømmehallen må varmekilden dimensjoneres for et høyere antall brukstimer i året. Første gang bassenget varmes opp til en temperatur på over 20 C, kreves det en termisk energi på cirka 12 kwh/m 3 i bassenget. Avhengig av bassengstørrelsen og den installerte varmeeffekten, krever dette oppvarming i en til tre dager. 14 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Velge og dimensjonere varmepumper 1.3.4.2 1.3.4 Fastsette varmepumpens ytelse 1.3.4.1 Luft-til-vann-varmepumpe (drift med monoenergi) Luft-til-vann-varmepumper drives hovedsakelig som monoenergetiske systemer. Varmepumpen bør i den forbindelse dekke varmeforbruket helt ved en utetemperatur på opptil cirka -5 C (bivalenspunktet). Ved lavere temperaturer og høyt varmeforbruk kobles det inn en elektrisk drevet varmegenerator ved behov. Dimensjoneringen av varmepumpens ytelse påvirker spesielt ved monoenergetiske systemer størrelsen på investeringen og de årlige oppvarmingskostnadene. Jo høyere varmepumpens ytelse er, jo høyere er investeringskostnadene for varmepumpen og desto lavere er de årlige oppvarmingskostnadene. Våre erfaringer tilsier at det lønner seg å velge en varmepumpeytelse som krysser en grensetemperatur (eller et bivalenspunkt på cirka -5 C). Denne dimensjoneringen gir iht. DIN 4701 T10 en andel fra ekstra varmegenerator (f.eks. varmeelement) på to prosent ved et bivalent-parallelldrevet system. Fig. 1.2 på s. 15 viser årskarakteristikken for utetemperaturen i Essen i Tyskland. I henhold til denne finnes det mindre enn ti dager i året da utetemperaturen ligger under -5 C. Fig. 1.2: Årskarakteristikk: Antall dager nå utetemperaturen ligger under den angitte verdien. Eksempel på Tab. 1.6 på s. 15: Ved et bivalenspunkt på -5 C er resultatet bivalent-parallelldrift av en varmepumpeandel på cirka 98 prosent. Bivalenspunkt [ C] -10-9 -8-7 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Dekningsandel [-] ved biv.-paral. drift Dekningsandel [-] ved biv.-altern. drift 1,00 0,99 0,99 0,99 0,99 0,98 0,97 0,96 0,95 0,93 0,90 0,87 0,83 0,77 0,70 0,61 0,96 0,96 0,95 0,94 0,93 0,91 0,87 0,83 0,78 0,71 0,64 0,55 0,46 0,37 0,28 0,19 Tab. 1.6: Varmepumpens andel ved et monoenergetisk eller bivalent drevet system avhengig av bivalenspunktet og driftsmåten (kilde: tabell 5.3-4 DIN 4701 T10) 1.3.4.2 Dimensjoneringseksempel for en luft-til-vann-varmepumpe Monoenergetisk driftsform: Varmepumpe med elektrisk varmeelement Oppvarmingssystem med en maksimal turtemperatur på 35 C Aktuelt varmeforbruk i bygningen 9,0 kw Ekstra varmeforbruk for varmtvannsberedning og eventuelt oppvarming av svømmebasseng (varmeforbruket i bygningen + ekstra varmeforbruk) x faktor f av Tab. 1.3 på s. 14 (ved f.eks. 2 h avstengningstid) = (9,0 kw + 1 kw) x 1,1 = = nødvendig varmeytelse i varmepumpen basert på standard utetemperatur iht. nasjonale standarder. 1,0 kw 11,0 kw Varmepumpen dimensjoneres ved hjelp av bygningens utetemperaturavhengige varmeforbruk (rett for enkelthets skyld) i varmeeffektdiagrammet og varmepumpens varmeeffektkurver. Her blir bygningens utetemperaturavhengige varmeforbruket av den valgte romtemperaturen (tilsvarende utetemperatur punkt 1) ført inn i på x-aksen som beregnet varmeeffekt (punkt 2) ved standard utetemperatur iht. nasjonale standarder. Fig. 1.3: Varmeeffektkurvene til to luft-til-vann-varmepumper med ulik varmeeffekt for turtemperaturer på 35 C og utetemperaturavhengig bygningsvarmeforbruk www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 15

1.3.4.3 Velge og dimensjonere varmepumper Prosessen illustreres med et eksempel fra Fig. 1.3 på s. 15 med et totalt varmeforbruk i huset på 11,0 kw ved en standard utetemperatur på -16 C og en valgt romtemperatur på +20 C. Diagrammet viser varmeeffektkurvene til to varmepumper for en turtemperatur i oppvarmingsvannet på 35 C. Skjæringspunktene (grensetemperatur eller bivalenspunkter) fra den rette linjen for utetemperaturavhengig bygningsvarmeforbruk og varmeeffektkurvene til varmepumpene ligger på cirka -5,0 C for VP 1 og cirka -9 C for VP 2. VP 1 skal tas i bruk for det valgte eksemplet. For at det skal være mulig å varme opp året rundt, skal differansen mellom utetemperaturavhengig bygningsvarmeforbruk og varmeeffekten til varmepumpen ved tilsvarende luftinntakstemperatur utjevnes med elektrisk tilskuddsvarme. Dimensjonering av den elektriske tilskuddsvarmen: Samlet varmeforbruk på den kaldeste dagen varmepumpens varmeeffekt på den kaldeste dagen = varmelementenes effekt Eksempel: For det valgte eksemplet skal VP 1 dimensjoneres med en elektrisk effekt i varmeelementene på 6,0 kw. 1.3.4.3 Vann-til-vann- og brine-til-vann-varmepumpe (enverdig drift) Registrert, samlet varmeforbruk = kw = Varmepumpens varmeeffekt ved W10 /W35 1 eller BO/W35 1 1. I enverdige systemer skal dimensjoneringen baseres på den maksimale turtemperaturen og den minimale varmekildetemperaturen! MERKNAD Den faktiske varmeeffekten til vann-til-vann-varmepumpen og brine-tilvann-varmepumpen ved de aktuelle turtemperaturene fremgår av varmepumpeinformasjonen. Eksempel: Enverdig drift med en maksimal turtemperatur på 35 C. Aktuelt varmeforbruk i enebolig 10,6 kw Varmeforbruk hus x faktor f av Tab. 1.3 på s. 14 (ved f.eks. 6h avstengningstid; f = 1,3) = fiktivt, samlet varmeforbruk. Samlet varmeforbruk= 10,6 kw x 1,3 = 13,8 kw = Varmepumpens varmeeffekt Fig. 1.4 på s. 16 viser varmeeffektkurvene til brine-til-vannvarmepumpen. Velg den varmepumpen som har en varmeeffekt over skjæringspunktet, for det nødvendige, samlede varmeforbruket og varmekildetemperaturen som står til rådighet. Fig. 1.4: Varmeeffektkurvene til brine-til-vann-varmepumper med ulik varmeeffekt for turtemperaturer på 35 C. Ved et samlet varmeforbruk på 13,8 kw og en minimal brinetemperatur på 0 C skal effektkurven til VP 5 velges ved en maksimalt nødvendig turtemperatur på 35 C. Disse leverer en varmeeffekt på 14,5 kw ved de ovennevnte randbetingelsene. 16 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Velge og dimensjonere varmepumper 1.3.4.7 1.3.4.4 Vann-til-vann- og brine-til-vann-varmepumpe (drift med monoenergi) Monoenergetisk brine-til-vann- eller vann-til-vannvarmepumpesystemer er utstyrt med en ekstra, likeledes elektrisk drevet varmegenerator, f.eks. en buffertank med elektrovarmeelement. Monoenergetiske brine-til-vann- eller vann-til-vann-varmepumpesystemer bør kun prosjekteres i unntakstilfeller, når en svært stor effektøkning er nødvendig på grunn av avstengningstider, eller når det måtte tas i bruk en varmepumpe med vesentlig større varmeeffekt i forhold til det samlede varmeforbruket, på grunn av et begrenset sortiment. Dessuten egner drift med monoenergi seg spesielt til den første kuldeperioden eller nå bygg skal tørkes om høsten eller om vinteren. 1.3.4.5 Luft-til-vann-varmepumpe (bivalent drift) Ved bivalent-parallell drift (eldre bygg) støtter en ekstra varmegenerator (olje- eller gasskjel) varmepumpen fra og med bivalenspunktet < 4 C. Ofte er der mer hensiktsmessig å dimensjonere varmepumpen mindre, siden dette knapt endrer andelen av varmepumpens årlige varmeeffekt. Forutsetningen er at det prosjektert en varig bivalent systemdrift. MERKNAD Våre erfaringer tilsier at eksisterende olje- eller gasskjeler av ulike grunner tas ut av drift etter et par års bivalent drift i oppgraderingstilfeller. Dimensjoneringen bør derfor alltid skje på samme måte som for det monoenergetiske systemet (bivalenspunkt ca -5 C), og buffertanken bør integreres i varmestrømningen. 1.3.4.6 Vann-til-vann- og brine-til-vann-varmepumpe (bivalent drift) Ved bivalent drift av vann-til-vann- og brine-til-vannvarmepumper gjelder prinsipielt de samme sammenhengene som for luft-til-vann-varmepumper. Avhengig av systemet i varmekildeanlegget må det også tas hensyn til andre dimensjoneringsfaktorer. Spør derfor alltid en av våre spesialister på varmepumpesystemer. 1.3.4.7 Byggtørke Under husbygging blir det vanligvis brukt store mengder vann til mørtel, puss, gips og tapeter. Vannet fordamper sakte i bygget. Dessuten kan regn øke fuktigheten i bygget betraktelig. Den høye fuktigheten i hele bygget gjør at husets varmeforbruk er større i de to første kuldeperiodene. Byggtørke bør utføres med spesielle maskiner på byggplassen. Hvis varmepumpens varmeeffekt er knapt dimensjonert og det skal utføres byggtørke om høsten eller vinteren, anbefales det å installere et elektrovarmeelement i tillegg spesielt hvis det brukes brine-til-vann-varmepumper. Denne bør i så fall kun aktiveres i den første kuldeperioden ved bruk av brine-til-vannvarmepumper avhengig av brine-turtemperaturen (cirka 0 C) eller via grensetemperaturen (0 C til 5 C). MERKNAD Ved bruk av brine-til-vann-varmepumper kan økte kompressordriftstider føres til av varmekilden superkjøles, og at varmepumpen derfor må slås av av sikkerhetsmessige grunner. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 17

2 Luft-til-vann-varmepumpe 2 Luft-til-vann-varmepumpe 2.1 Luft som varmekilde Luft-til-vann-varmepumpens bruksområde -25 C +35 C Tilgjengelighetsgraden til varmekilden uteluft ubegrenset Bruksområder drift med monoenergi bivalent-parallell drift (eller delparallell) bivalent-alternativ drift bivalent-fornybar drift Buffertank Tilkoblingen av luft-til-vann-varmepumpen krever en rekkebuffertank, slik at fordamperen avrimes (lamellvarmeveksler) ved at kretsløpet snus. Dessuten forlenger installasjon av en rekkebuffertank varmepumpens driftstider ved lavt varmeforbruk (se Kap. 8.6 på s. 239). Kondensatutstrømning Kondens som samles opp under driften, skal kunne avledes frostsikkert. Varmepumpen må stå vannrett for å sikre et velfungerende avløp. Kondensrøret skal ha en diameter på minst 50 mm og skal om mulig føres til avløpskanalen for regnvann, slik at også større vannmengder kan avledes sikkert. Avriming utføres opptil 16 ganger daglig. Her kan det samles opp opptil tre liter kondens. OBS! Når kondens føres ut i rensebassenger og avløpssystemer, skal det monteres en sifong som beskytter fordamperen mot aggressiv damp. Anbefalt installasjonssted Luft-til-vann-varmepumpen bør helst installeres utendørs. Det er både enkelt og rimelig å installere denne varianten siden kravene til fundamentet er små, og det ikke er nødvendig med luftkanaler. Byggforskriftene på stedet skal følges under installasjonen. Er det ikke mulig å installere varmepumpen utendørs, skal det tas hensyn til at det kan dannes kondens i luftkanalene og i veggåpningene når varmepumpen installeres i rom med høy luftfuktighet. OBS! Luften som suges inn, skal ikke inneholde ammoniakk. Bruk av avtrekksluft fra staller er derfor ikke tillatt. 2.2 Luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs Tilkoblingsarbeidet ved installasjon utendørs Frostsikkert grunnet fundament Legging av varmeisolerte varmeledninger for tur og retur i grunnen Legging av elektrisk tilkoblingsledning og hovedkabel i grunnen Gjennomføringer i mur for tilkoblingsledninger Kondensatutstrømning (frostsikker) Eventuelle lokale forskrifter skal følges. Installasjon Varmepumper til installasjon utendørs er utstyrt med spesiallakkerte plater og er dermed værbestandig. Varmepumpen skal alltid installeres loddrett på en permanent plan og vannrett flate. Belegningsstein eller fundamenter, som legges frostsikkert, egner seg som sokkel. Rammen skal ligge tett inntil underlaget rundt hele veien. Dette sikrer lydisolasjon og forhindrer at vannførende deler avkjøles. Er det ikke slik, skal eventuelle åpninger tettets igjen med værbestandig isolasjonsmateriale. MERKNAD Ved installasjon nær vegger kan det oppstå forsterket smussavleiring på grunn av luftstrømmen i inntaks- og utblåsningsområdet. Den kalde uteluften bør blåses ut slik at den ikke øker varmetapene når tilgrensende rom også varmes opp. Fig. 2.1: Eksempel på fundamentplan for en varmepumpe med fire plenkantsteiner og fire belegningssteiner Minsteavstander Det skal være enkelt å gjennomføre vedlikehold. Problemfritt vedlikehold sikres ved å overholde en avstand på 1,2 m til massive vegger. Lydisolerende tiltak De laveste lydutslippene oppnås når det ikke oppstår lydrefleksjoner på grunn av harde overflater (f.eks. fasade) i en omkrets på tre fem meter på utblåsningssiden. I tillegg kan fundamentet dekkes til med lydabsorberende materiale (f.eks. bark) over hele høyden til forkledningsplatene. Lydutslippene avhenger av installasjonsbetingelsene og det aktuelle lydnivået til varmepumpen. I Kap. 5 på s. 189 gir vi en nærmere forklaring på sammenhengene mellom faktorene som påvirker lydutslipp, lydforplantning og lydimisjon. 18 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.2.2 Luftkortslutning Varmepumpen må installeres slik at avkjølt luft blåses fritt ut når varme hentes fra omgivelsene. Ved installasjon nær vegger skal ikke luften blåses ut i retning veggen. Installasjon i groper eller innestengte gårdsplasser er ikke tillatt, siden den avkjølte luften samles på bakken og kan suges inn igjen av varmepumpen ved lengre tids drift. Fig. 2.2: Anbefalte minsteavstander ved vedlikehold MERKNAD Minsteavstandene for vedlikeholdsarbeider fremgår av de ulike monteringsanvisningene. 2.2.1 Tilkobling til oppvarming Tilkoblingen til oppvarmingen i huset skal etableres med to varmeisolerende rør. Det anbefales forkonfeksjonerte ledninger for oppvarmingsvann som består av to fleksible rør for tur og retur i et mantelrør med en integrert varmeisolering av PE-skum inkl. forkonfeksjonerte 90 -bender, som gjør det enkelt og raskt å koble til varmepumpen. Mantelrøret legges frostfritt ned i grunnen, og føres inn i oppvarmingskjelleren gjennom en åpning i veggen. MERKNAD Dybden på rørgrøften tilpasses bruken av terrenget! Det anbefales å dekke rørene med 80cm (frostsikring). I belastede, trafikkerte områder skal belastningsklasse SWL 60 garanteres. Strømtilførselen (styre- og hovedkabelen) legges i ett eller to separate beskyttelsesrør (f.eks. VA-rør, minstediameter DN 70). MERKNAD Avstanden mellom bygningen og varmepumpen påvirker trykkfallet og varmetapet i forbindelsesledningene. Det skal tas hensyn til dette under dimensjoneringen av sirkulasjonspumpen og isolasjonstykkelsene. Ledninger som er mer enn 30m lange, skal ikke brukes! Tilkoblingene til varmepumpen føres nedover gjennom varmepumpen. Oppvarmingsledningene og kondensavløpet plasseres i henhold til målskissene i de aktuelle fundamentplanene (se Kap. 2.11 på s. 73). MERKNAD For å gjøre monteringen enklere, anbefales det ved bruk av isolerte fjernvarmeledninger å la disse slutte på varmepumpens grunnramme og koble dem til varmepumpen med fleksible slanger. Rørledningene legges inn i bygningen med isolering og mantelrør. Bygningen kan tettes med en gjennomføring som er tilpasset ledningen for oppvarmingsvann. Direkte rørledning i tørt område. Tetningskrage mot ikke trykkende vann (DIN 18337) Murtetningskrage mot trykkende vann (DIN 18336) MERKNAD Er veggene av mur, skal slanger som legges inn i bygningen, tettes mot vann som trenger inn med et bituminøs beskyttelseslag. Flensen skal dessuten stabiliseres med et beskyttelsesrør for å tette den mot trykkende vann. 2.2.2 Gjennomføring gjennom vegg Direkte rørledning i tørt område: Indirekte rørledning med tetningskrage mot ikke trykkende vann Fig. 2.3: Skisse direkte gjennomføring i mur Fig. 2.4: Skisse gjennomføring i mur mot ikke trykkende vann www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 19

2.2.2 Luft-til-vann-varmepumpe Flens mot trykkende vann Hydrauliske og elektriske tilkoblinger ved legging i grunnen Fig. 2.5: Skisse gjennomføring i mur mot trykkende vann Det skal installeres påfyllings- og tømmeinnretningen i bygningen. Den plasseres rett etter tilkoblingene for oppvarmingsvann (ca. 0,8 m under bakkenivå) for tur og retur av oppvarmingsvann. I bygninger på bakkenivå skal det installeres en tilsvarende varmeisolert sjakt eller opprettes en mulighet for å drenere ved hjelp av trykkluft. 1) Hovedkabel varmepumpe 2) Kontrollpanel varmepumpestyrer 3) Varmepumpeleder WPM EconPlus 4) Styreledning styrer / varmepumpe 24V 5) Styreledning styrer / varmepumpe 230V 6) Strømledning (230V) for varmepumpeleder 7) Avstengnings- og dreneringsinnretning 8) Ledning for oppvarmingsvann 9) Veggåpninger for elektriske tilkoblingskabler 10) Veggåpninger for oppvarmingsledninger 11) VA-rør (minst DN 70) for strømtilkoblinger i styrer/ varmepumpe 12) Kondensatutstrømning 13) Regnvannsutløp/drenering 14) Varmepumpens fundament (følg varmepumpenes ulike fundamentplaner) Volumstrømnings- og trykkfallsdiagram ledning for oppvarmingsvann HVL Fig. 2.6: Trykkfall i ledningen for oppvarmingsvann avhengig av volumstrømningen for varmeoverføringsmiddelet i oppvarmingsvannet (rørruhet 0,007 mm) 20 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.3.1 Fig. 2.7: Eksempel på plassering av strømledninger MERKNAD For de høyeffektive luft-til-vann-varmepumpene i TU-serien kan den hydrauliske tilkoblingen enten legges nedover eller til siden (krever spesialtilbehør). Installeres varmepumpen nær vegger, er det dermed mulig å legge ledningen for oppvarmingsvann inn i bygningen gjennom en veggåpning over bakkenivå. Kondensatutstrømning Ved installasjon utendørs kan kondensen føres ut i regnvannskanalen. Kondensrøret (diameter minst 50 mm) skal legges mest mulig loddrett nedover, og først trekkes under frostgrensen. Sørg for at avløpet heller nok. Flyttemperaturgrense Via en innebygd frostsikringsføler aktiveres varmesirkulasjonspumpen automatisk for å forhindre at varmepumpen fryser til mens den står stille (Kap. 8.2 på s. 231). 2.3 Luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs Tilkoblingsarbeidet ved installasjon innendørs Luftkrets (f.eks. kanaler) Veggåpninger Kondensatutstrømning Generelt En luft-til-vann-varmepumpe bør ikke installeres i en bygnings boareal. I ekstreme tilfeller kan varmepumpen føre kald uteluft på inntil 25 C. Dette kan føre til kondensdannelse og dermed langsiktig til skader på bygningen, i rom med høy luftfuktighet (f.eks. i vaskerom) i veggåpninger og luftkanaltilkoblinger. Ved en omgivelsesluftfuktighet på over 50 % og utvendige temperaturer på under 0 C kan det ikke utelukkes at det dannes kondens til tross for god varmeisolering. Ikke oppvarmede rom, f.eks. kjeller, redskapsboder og garasjer, egner seg derfor bedre. MERKNAD Ved ekstra høye krav til lydisolering bør utblåsningen skje via en 90 bend. Ellers bør varmepumpen installeres utendørs (Kap. 2.2 på s. 18). Installeres varmepumpen på et loft, må det kontrolleres om gulvets bæreevne er tilstrekkelig. Det frarådes å installere varmepumpen på et tregulv. MERKNAD Installeres varmepumpen over bebodde rom, må det utføres byggmessige tiltak for isolere strukturlyd. Luftkrets Luft-til-vann-varmepumper som installeres innendørs, skal forsynes med en tilstrekkelig stor luftstrøm, slik at driften blir effektiv og problemfri. Dette gjelder i første omgang varmepumpens varmeeffekt, og et tilstrekkelig nivå ligger på mellom 2500 og 9000 m³/h (se Kap. 2.6 på s. 30). Minstemålene for luftkanalen skal overholdes. Luftkretsen fra inntaket via varmepumpen til utblåsningen bør legges mest mulig gunstig i forhold til strømningen, slik at unødvendig luftmotstand unngås (Kap. 2.4 på s. 25). 2.3.1 Krav til installasjonsstedet Ventilasjon Varmepumpens installasjonssted bør i størst mulig ustrekning ventileres med uteluft, slik at den relative luftfuktigheten holder seg på et lavt nivå og dannelse av kondens unngås. Spesielt ved byggtørke og under oppstart kan det oppstå kondens i kalde deler. OBS! Varmepumpen må ikke drives uten luftkrets. Det er nemlig fare for personskader på grunn av roterende deler (vifte). www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 21

2.3.2 Luft-til-vann-varmepumpe 2.3.2 Luftinntak eller -utblåsning gjennom lysbrønner Hvis gjennomføringene i vegg for luftkanalene ved inntak og utblåsning ligger under bakkenivå, anbefales det å legge luftkretsen gjennom strømningsgunstige lysbrønner i plast. Det skal brukes en luftledeplate i lysbrønner av betong. Lysbrønnen på utblåsningssiden bør utstyres med en lydabsorberende fôring. Værbestandige mineralfiberplater med en romvekt på ca. 70 kg/m³ eller skumstoff med åpne celler (f.eks. melaminharpiks) egner seg til det. Brønnenes minstemål er 1000 x 400 til 1000 x 650 mm Tette overgangen mellom lysbrønn og veggåpning (se Kap. 2.3.4 på s. 22) Lokk med gitter (innbruddssikring) Avløp for kondens må monteres Det bør dessuten motneres et gitter for å beskytte mot smådyr og løv (maskebredde > 0,8 cm). MERKNAD Minstemålene for luftkanalene fremgår av enhetsinformasjonen. Fig. 2.8: Minstemål lysbrønn 2.3.3 Regndeksel for varmepumper Regndekslet brukes til veggåpning og over bakkenivå som en estetisk dekkplate og for å beskytte luftkanalen for vær og vind. Det festes utvendig på muren og brukes uavhengig av luftkretstypen. Regndekslet, som er spesielt utviklet for varmepumper (spesialtilbehør) gir et betydelig mindre trykkfall enn vanlige værgitre. Det kan brukes både på inntaks- og utblåsningssiden. Det bør dessuten monteres et gitter mellom veggen og regndekslet for å beskytte mot smådyr og løv. Gitterets tverrsnitt skal være minst 80 % (maskebredde> 0,8 cm). Eventuell nødvendig innbruddssikring må installeres på bygningen ved behov. Pos. Betegnelse 500-700 800 1 Beskyttelsesgitter 1 stk. 1 stk. 2 Tapp 6x30 4 stk. 6 stk. 3 Skrue 5x70 4 stk. 6 stk. Fig. 2.9: Regndeksel for varmepumper 2.3.4 Isolere veggåpninger Nødvendige veggåpninger må lages i bygningen. De skal alltid fôres med varmeisolering på innsiden, slik at avkjøling og fuktdannelse i murverket forhindres. I Fig. 2.10 på s. 22 er det for eksempel vist en isolering med stivt polyuretanskum (isoleringstykkelse 25 mm). Overgangen mellom veggisoleringen og veggkoblingsboksen skal alltid slutte lufttett. Ved ugunstige værforhold (f.eks. slagregn) må vann som trenges inn, føres bort ved hjelp av en helling. MERKNAD For å forhindre av murverket utsettes for fukt, og at det dermed dannes mugg, må det legges en gjennomgående varmeisolering i luftkretsen, helt til ytterkanten av bygningsskallet. Fig. 2.10: Eksempel på variant av veggåpning 2.3.5 Luft-til-vann-varmepumpe i kompakt konstruksjon (for installasjon innendørs) Den kompakte luft-til-vann-varmepumpen omfatter i tillegg til varmekilden, også komponenter for direkte tilkobling av en ublandet varmekrets. 22 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.3.6 Luftkrets via hjørne eller installasjon på vegg Varmepumpen kan installeres i hjørner uten ekstra kanaler. I tilknytning til en luftkanlan på utblåsningssiden er det også mulig å installere varmepumpen på vegg. Grunnrammen må ligge helt inntil på en plan, glatt og vannrett flate. Varmepumpen skal installeres slik at serviceteknikere lett kan komme til. Dette er garantert når en avstand på cirka 1 m foran og på venstre side av varmepumpen overholdes. Varmepumpens luftinntaksåpning er konstruert for direkte tilkobling til en veggåpning. Dette gjøres ved å skyve varmepumpen lett mot veggen etter å ha limt på den medfølgende, selvklebende rintetningen. Veggåpningen skal alltid fôres med varmeisolering på innsiden (se Fig. 2.11 på s. 23), slik at avkjøling og fuktdannelse i murverket forhindres. (Bruk f.eks. plater av stivt polyuretanskum.) Utblåsningssiden kan valgfritt monteres direkte ved en veggåpning eller ved en GFB-kanal som kan leveres som tilbehør (se Fig. 2.11 på s. 23 og Fig. 2.12 på s. 23). Følgende luftkretskomponenter fås for den kompakte varianten av luft-til-vann-varmepumpen Regndeksel RSG 500 Luftkanaler (LKL, LKB, LKK 500) Tetningskrage DMK 500 Vær oppmerksom på anvisningene i Kap. 2.3.5 på s. 22 ved bruk av GRC-luftkanalene, som leveres som tilbehør. Grunnenhet Varmepumpen omfatter allerede følgende viktige komponentgruppere i varmekretsløpet: Varmepumpeleder Ekspansjonstank (24 liter, 1,0 bar adgangstrykk) Varmesirkulasjonspumpe Overstrømningsventil og sikkerhetskomponenter Buffertank Elektrisk tilskuddsvarme 2 kw 1) Fordamper 7) Tilkoblingsskap 2) Ventilator 8) Filtertørker 3) Kondenseringsmiddel 9) Seglass 4) Kompressor 10) Buffertank 5) Varmesirkulasjonspumpe 11) Ekspansjonsventil 6) Ekspansjonstank 24 l 12) Overstrømningsventil Installasjonseksempler Fig. 2.11: Hjørneinstallasjon 500 med isolerte veggåpninger i bygningen. Isoleringen kan også utføres med et passtykke (kanaldel) (Fig. 2.11.13.1 på s. 86). Fig. 2.12: Vegginstallasjon 500 med GRC-luftkanal 2.3.6 Slangesett luftkanal for luft-til-vann-varmepumper (installasjon innendørs) Til luft-til-vann-varmepumpene LI 11TE og LI 16TE tilbys fleksible slanger for lufttilførsel som tilbehør. Slangesettet for luftkanal egner seg til bruk i rom med lave temperaturer og lav luftfuktighet. Det består av en 5 m lang, varme- og lydisolerende luftslange som kan deles inn vilkårlig for inntaks- og utblåsningssiden. Luftinntaket og utblåsningen kan legges via en lysbrønn eller gjennom et regndeksel. Installasjonsmaterialet for tilkobling til varmepumpen og veggjennomføringen som skal isoleres i bygningen, medfølger. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 23

2.3.7 Luft-til-vann-varmepumpe Fordelen ved luftslanger er en individuell tilpasning på stedet, som gjør at høyde- og lengdeforskjeller kan utjevnes raskt og enkelt. Dessuten virker luftslangene både lyd- og varmeisolerende og forhindrer at installasjonsrommet avkjøles. Gittere på tilkoblingstappen på veggen forhindrer at smådyr eller løv og smuss trenger inn. Mål i mm DN 500 DN 630 A 560 652 B 585 670 ØC 495 625 D 100 100 MERKNAD Minsteluftgjennomstrømningen skal kontrolleres ved en luftdreining på mer enn 90 på inntaks- og utblåsningssiden. Tab. 2.1: Mål slangesett luftkanal Leveransens omfang 1) Tilkoblingstapp til varmepumpen 2) Sekskantskrue 3) Oppspenningsklemme 4) Sekskantskrue 5) Hullbånd 6) Spikerplugg 7) Forbindelsesslange Isoleringstykkelse 25 mm 8) Skrue 9) Tilkoblingstapp på veggen 10) Tapp Minimal bøyeradius LUS 11: 300 mm Minimal bøyeradius LUS 16: 400 mm Plassbehov for 90 -bend: ca. 1 m Fig. 2.13: Slangesett luftkanal 2.3.7 GRC-luftkanaler for luft-til-vann-varmepumper (installasjon innendørs) Disse luftkanalene av glassfiber, som fås som tilbehør, er fuktbestandige og diffusjonsåpne. De tilbys i passende diametrer som 90 -bender samt som forlengelse på 625 mm og 1250 mm. Isoleringen på innsiden av mineralull og kasjert glassfiberfleece gjør at det ikke dannes svette og at lydutstrålingen reduseres merkbart. Endene er innfattet med rammer av forsinket stål. Kanalene kan ved behov males med vanlig dispersjonsfarge. Mindre skader på den utvendige mantelen har ingen effekt på funksjonsevnen, og kan utbedres med vanlig gips. Fig. 2.14: Luft-til-vann-varmepumper med GRC-luftkanaler og buffertank bygd inn under Monterings ved standardinstallasjon: Velges en standardmessige installasjonsvariant (se Kap. 2.4.1 på s. 26), kan kanalstykkene monteres ubehandlet. Når luftkretsen posisjoneres, skal de påkrevde minsteavstandene til veggene overholdes (se Fig. 2.15 på s. 25). 24 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.4 Luftkanaler og bender monteres med vanlig byggeskum som vist på målskissene. Kanalstykkene festes frittbærende med en egnet underkonstruksjon fra gulvet eller ved hjelp av gjengestanger fra taket. MERKNAD Luftkanalene skrus ikke fast til varmepumpen for å unngå overføring av strukturlyd. Mellom varmepumpen og kanalen holdes det en avstand på cirka 2 cm, slik at det blir lettere å demontere varmepumpen på et senere tidspunkt. Varmepumpen tettes med tetningskragen som fås som tilbehør (se Fig. 2.16 på s. 25). Skjøtforbindelsen mellom to kanaldeler: Kanaldelene er utstyrt med en metallramme som gjør det enkelt å sette dem sammen. Forbindelsen som oppstår ved hjelp av denne rammen forebygger luftturbulens og dermed trykkfall. Telene tettes mot hverandre ved hjelp av vanlig mosegummi som er limt inn mellom metallrammene, eller ved hjelp av silikonmasse. Opprette passlengder: Eksisterende luftkanaler kan forkortes eller tilpasses på stedet ved bruk av behandlingssettet, som fås som tilbehør. Skjærekantene som oppstår, påføres en egnet limmasse (f.eks. silikon) og innfattes med en forsinket U-profil. Når skjæreposisjonen fastsettes, er det viktig at det kun finnes en festetapp på den ene siden av rette kanaler. Kanaldelene skjæres til ved hjelp av vanlige treverktøy, som f.eks. sirkel- eller stikksag. Det anbefales å bruk hardmetall- eller diamantbesatte verktøy. Tetningskrage Tetningskragen brukes for å tette igjen luftkanaler av glassfiberlettbetong på varmepumpen. Luftkanalene selv skrus ikke fast rett på varmepumpen. I driftsklar tilstand er det bare tetningsgummien som berører varmepumpen. Dette gjør det enkelt å montere og demontere varmepumpen, dessuten oppnås på denne måten av god isolering av strukturlyd. Fig. 2.16: Tetningskrage for luftkanaler Fig. 2.15: Minsteavstander for installasjon av luft-til-vann-varmepumpen for installasjon innendørs 2.4 Prosjektere luftkretsen med kanaler av glassfiberbetong Under prosjekteringen av luftkretsen (lunftinntak og luftutblåsning) er det viktig å huske at det maksimale trykkfallet (maks. komprimering) i enkeltkomponentene ikke skal overskride verdiene som angis i enhetsinformasjonem (se Kap. 2.8 på s. 42). For små tverrsnittflater eller for sterke vendinger (f.eks. regndeksler) gir utilrådelig høye trykkfall og fører til en ineffektiv drift eller til og med drift med mange forstyrrelser. Luftkretskomponenter Luftkanal rett Luftkanal buet Regndeksel Lysbrønn luftinntak Lysbrønn luftutblåsning Trykktap 1 Pa/m 7 Pa 5 Pa 5 Pa 7 10 Pa Tab. 2.2:Veiledende verdier for systemtilbehør til luftkretsen MERKNAD For å overholde de maksimalt tilrådelige trykktapene bør luftkretsen i rommet maks. inneholde to 90 -vendinger. det ikke nødvendig å kontrollere det totalte trykkfallet. Inntaket og utblåsningen kan etter valg legges via en lysbrønn eller gjennom en veggåpning med regndeksel. Det totale trykkfallet som som av de enkelte trykkfallene fra luftinntak til luftutblåsning skal ikke overskride verdien som angis i enhetsinformasjon (se Kap. 2.8 på s. 42). Det skal tas hensyn til blant annet deksler, lysbrønner, vendinger og luftkanaler eller luftslanger. OBS! Ved avvik fra standardutstyret eller ved bruk av eksterne luftkretskomponenter skal minste luftstrømning kontrolleres. Velge luftkretskomponenter Følgende luftkretskomponenter fås i fire forskjellige størrelser og er tilpasset de tilgjengelige ytelsesnivåene: Regndeksel Luftkanaler (kanal/ bue) Tetningskrager Komponentene som kan leveres som spesialtilbehør til luftkretsen, ligger under den tilrådelige komprimeringen i den viste standardinnstillingen (se Kap. 2.4.1 på s. 26). Dermed er www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 25

2.4.1 Luft-til-vann-varmepumpe Modell Luftkretskomponenter LIK 8ME / LIK 8TE / LI 9TE Modell 500 LI 11ME / LI 11TE Modell 600 LI 16TE / LI 20TE Modell 700 LI 24TE / LI 28TE Modell 800 LIH 22TE / LIH 26TE Modell 800 LI 40AS Modell 900 Tab. 2.3: Tilordne luftkretskomponenter 2.4.1 Mål for gjennomføringer i vegg ved bruk av kanaler i glassfiberbetong Fig. 2.17: Frontvisning 600-800 Fig. 2.18: Frontvisning 900 Buffertank bygd inn under For varmepumpene LI 11TE, LI 16TE og LI 20TE som monteres innendørs, tilbys en buffertank på 140 liter, som bygges inn under, siden varmepumpens samlede konstruksjonshøyde økes så mye at luftkanalene installeres rett under taket. Modell varmepumpe A (i mm) m. buffertank A (i mm) u. buffertank Tab. 2.4: Måltabell for frontvisning 600 800 (LIK 8TE / LI 9TE se Kap. 2.3.5 på s. 22) B (i mm) C (i mm) H (i mm) m. buffertank H (i mm) u. buffertank 500 LIK 8ME / LIK 8TE 1328 550 2100 1911 500 LI 9TE 678 550 2100 1261 600 LI 11ME / LI 11TE 1282 672 650 2200 1981 1371 700 LI 16TE / LI 20TE 1340 730 745 2400 2191 1581 800 LI 24TE - LI 28TE / LIH 22TE - LIH 26TE 762 820 2000 1721 900 LI 40AS 955 1320 2400 2110 Målene for installasjon av varmepumpe og plasseringen av veggåpningene fastsettes som følger: 1. Trinn: De nødvendige luftkretskomponentene velges avhengig av luft-til-vann-varmepumpen som skal installeres iht. Tab. 2.3 på s. 26. 2. Trinn: Velge den nødvendige installasjonsvarianten 3. Trinn: Relevante verdier fremgår av måltabellene for de respektive installasjonsvariantene. 26 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.4.2 2.4.2 Installasjon i hjørne Fig. 2.19: Installasjon i hjørne(lik 8TE / LI 9TE se Kap. 2.3.5 på s. 22) Modell Varmepumpe B (i mm) D1 (i mm) E (i mm) 600 LI 11ME / LI 11TE 650 301 852 700 LI 16TE / LI 20TE 745 254 852 800 LI 24TE - LI 28TE / LIH 22TE - LIH 26TE 820 291 1002 Tab. 2.5: Måltabell for installasjon i hjørne Fig. 2.20: Installasjon i hjørne med passtykke (LIK 8TE / LI 9TE se Kap. 2.3.5 på s. 22) Modell Varmepumpe B (i mm) D3 (i mm) E (i mm) 600 LI 11ME / LI 11TE 650 301 852 700 LI 16TE / LI 20TE 745 254 852 800 LI 24TE - LI 28TE / LIH 22TE - LIH 26TE 820 291 1002 Tab. 2.6: Måltabell for installasjon i hjørne med passtykke MERKNAD Installasjon i hjørne for LIKI 14TE Fig. 2.11.14.1 på s. 88 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 27

2.4.3 Luft-til-vann-varmepumpe Fig. 2.21: Installasjon i venstre hjørne (LI 40AS Kap. 2.11.20 på s. 94) 2.4.3 Installasjon på vegg Fig. 2.22: Installasjon på vegg (LIK 8TE / LI 9TE se Kap. 2.3.5 på s. 22) Modell Varmepumpe B (i mm) E (i mm) 600 LI 11ME / LI 11TE 650 852 700 LI 16TE / LI 20TE 745 852 800 LI 24TE - LI 28TE / LIH 22TE - LIH 26TE 820 1002 Fig. 2.23: Installasjon på vegg LIKI 14TE MERKNAD For å unngå luftkortslutning skal utblåsningen skje via en lysbrønn og et regndeksel monteres. Tab. 2.7: Måltabell for installasjon på vegg 28 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.5.1 2.5 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs 230 V 2.5.1 Lavtemperaturvarmepumper LA 11MS til LA 16MS Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode LA 11MS LA 16MS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 55 / f.o.m. 18 t.o.m. 55 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A2/W35 7.8 7.8 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 7,6 / 2,9 9,8 / 2,6 ved A2 / W35 2 kw / --- 9,1 / 3,4 12,7 / 3,2 ved A2 / W50 2 kw / --- 9,0 / 2,5 12,2 / 2,4 ved A7 / W35 2 kw / --- 10,9 / 4,1 15,4 / 3,7 ved A10 / W35 2 kw / --- 12,0 / 4,6 16,1 / 3,8 3.3 Lydnivå db(a) 63 64 3.4 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) db(a) 33 34 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 1,0 / 3000 1,4 / 4500 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Luftstrømning m³/h / Pa 2500 4000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,5 R404A / 3,1 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 Polyolester (POE) / 1,9 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 136 x 136 x 85 157 x 155 x 85 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig G 1'' utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 219 264 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 25 230 / 32 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 2.65 3.95 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 38 45 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 14,4 / 0,8 21.5 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 1 7.4 Regulering internt/eksternt eksternt eksternt 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utetemperatur 2 og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 3 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 29

2.6 Luft-til-vann-varmepumpe 2.6 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon utendørs - 400V 2.6.1 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 9TU til LA 12TU 1 Modell og bestillingskode LA 9TU LA 12TU 2 Utforming 2.1 Konstruksjon/regulering Universal/ekstern Universal/ekstern 2.2 Varmemengdetelling Integrert Integrert 2.3 Installasjonssted/beskyttelsesgrad iht. EN 60529 Utvendig/IP24 Utvendig/IP24 2.4 Frostvæske kondensatkar/oppvarmingsvann Oppvarmet/ja 1 Oppvarmet/ja 1 2.5 Ytelsesnivåer 1 1 3 Driftsgrenser 3.1 Tur/retur oppvarmingsvann C til 58 ± 2 / fra 18 til 58 ± 2 / fra 18 Luft (varmekilde) C -25 til +35-25 til +35 4 Ytelsedata/strømningshastighet 4.1 Strømningshastighet oppvarmingsvann / internt trykkdifferensial A7/W35/30 m³/h / Pa 1,6 / 7300 2,0 / 2900 A7/W45/38 m³/h / Pa 1,0 / 3000 1,3 / 1300 Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann A7/W55/45 m³/h / Pa 4.2 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient 2 0,6 / 1100 0,9 / 600 EN 255 EN 14511 EN 255 EN 14511 ved A-7/W35 kw / --- 5,4 / 2,9 5,2 / 2,8 7,8 / 3,0 7,6 / 2,9 ved A2/W35 kw / --- 7,6 / 3,7 7,5 / 3,6 9,5 / 3,8 9,4 / 3,7 ved A7/W35 kw / --- 9,2 / 4,2 11,6 / 4,3 ved A7 / W55 kw / --- 7,1 / 2,7 10,0 / 2,7 ved A10/W35 kw / --- 10,5 / 4,7 10,2 / 4,5 11,9 / 4,7 11,7 / 4,6 4.3 Lydnivå db(a) 60 61 4.4 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) 3 db(a) 30 32 4.5 Luftstrømning m³/h 2500 4100 5 Mål, tilkoblinger og vekt 5.1 Enhetsmål uten tilkoblinger h x b x l mm 1460 x 910 x 750 1810 x 1250 x 750 5.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" flatetettende G 1 1/4" flatetettende 5.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 208 280 5.4 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,4 R404A / 4,2 5.5 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,3 Polyolester (POE) / 1,45 6 Strømtilkobling 6.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 6.2 Startstrøm m. mykstarter A 17 18 6.3 Nominelt strømforbruk A2 W35 / maks. forbruk 2 kw 2,0 / 3,5 2,6 / 3,8 6.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,9 / 0,8 5,5 / 0,8 6.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse (per kompressor) 7 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 8 Andre modellegenskaper 1. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. W --- 70, termostatisk regulert Avrimingsmetode (behovsstyrt) Snu kretsløpet Snu kretsløpet 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 (10K ved A2) eller EN 14511 (5K ved A7) uten regnhette. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A7/W35: Utetemperatur 7 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 3. Det oppgitte lydtrykknivået samsvarer med driftsstøyen fra varmepumpen ved drift av oppvarming ved en turtemperatur på 35 C. 4. Se CE-samsvarserklæringen 4 30 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.2 2.6.2 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 17TU til LA 25TU 1 Modell og bestillingskode LA 17TU LA 25TU 2 Utforming 2.1 Konstruksjon/regulering Universal/ekstern Universal/ekstern 2.2 Varmemengdetelling Integrert Integrert 2.3 Installasjonssted/beskyttelsesgrad iht. EN 60529 Utvendig/IP24 Utvendig/IP24 2.4 Frostvæske kondensatkar/oppvarmingsvann Oppvarmet/ja 1 Oppvarmet/ja 1 2.5 Ytelsesnivåer 2 2 3 Driftsgrenser 3.1 Tur/retur oppvarmingsvann C til 58 ± 2 / fra 18 til 58 ± 2 / fra 18 Luft (varmekilde) C -25 til +35-25 til +35 4 Ytelsedata/strømningshastighet 4.1 Strømningshastighet oppvarmingsvann / 3,4 / 9900 4,5 / 8300 internt trykkdifferensial A7/W35/30 m³/h / Pa A7/W45/38 m³/h / Pa 2,3 / 5000 3,1 / 4000 Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann A7/W55/45 m³/h / Pa 4.2 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient 2 1,7 / 2900 2,2 / 2100 EN 255 EN 14511 EN 255 EN 14511 ved A-7/W35 kw / --- 3 11,2 / 3,0 10,3 / 2,9 17,0 / 3,1 16,7 / 3,0 kw / --- 4 5,5 / 3,1 5,4 / 3,0 9,3 / 3,1 9,1 / 3,0 ved A2/W35 kw / --- 3 14,7 / 3,8 14,6 / 3,7 19,7 / 3,8 19,6 / 3,7 kw / --- 4 8,4 / 3,9 8,2 / 3,8 11,4 / 3,9 11,3 / 3,8 ved A7/W35 kw / --- 3 19,6 / 4,4 26,1 / 4,4 kw / --- 4 10,0 / 4,5 13,9 / 4,5 ved A7 / W55 kw / --- 3 18,8 / 2,9 25,0 / 2,9 kw / --- 4 9,2 / 2,8 12,4 / 2,8 ved A10/W35 kw / --- 3 20,9 / 4,9 20,5 / 4,8 28,4 / 4,9 28,2 / 4,8 kw / --- 4 11,1 / 5,0 10,5 / 4,9 15,3 / 5,0 15,0 / 4,9 4.3 Lydnivå db(a) 65 67 4.4 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) 5 db(a) 37 40 4.5 Luftstrømning m³/h 5500 7500 5 Mål, tilkoblinger og vekt 5.1 Enhetsmål uten tilkoblinger h x b x l mm 1940 x 1600 x 955 (750) 1940 x 1600 x 955 (750) 5.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" flatetettende G 1 1/2" flatetettende 5.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 436 510 5.4 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 8,2 R404A / 10,2 5.5 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 2,9 Polyolester (POE) / 3,8 6 Strømtilkobling 6.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 25 6.2 Startstrøm m. mykstarter A 17 22 6.3 Nominelt strømforbruk A2 W35 / maks. forbruk 2, 3 kw 3,9 / 7,5 5,3 / 9,2 6.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,6 / 0,8 11,8 / 0,8 6.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse (per kompressor) 7 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 6 8 Andre modellegenskaper W 70, termostatisk regulert 70, termostatisk regulert Avrimingsmetode (behovsstyrt) Snu kretsløpet Snu kretsløpet 1. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 (10K ved A2) eller EN 14511 (5K ved A7) uten regnhette. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A7/W35: Utetemperatur 7 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 3. Drift med to kompressorer 4. Drift med én kompressor 5. Det oppgitte lydtrykknivået samsvarer med driftsstøyen fra varmepumpen ved drift av oppvarming ved en turtemperatur på 35 C. 6. Se CE-samsvarserklæringen 6 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 31

2.6.3 Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.3 Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper LA 40TU 1 Modell og bestillingskode LA 40TU 2 Utforming 2.1 Konstruksjon/regulering Universal/ekstern 2.2 Varmemengdetelling Integrert 2.3 Installasjonssted/beskyttelsesgrad iht. EN 60529 Utvendig/IP24 2.4 Frostvæske kondensatkar/oppvarmingsvann Oppvarmet/ja 1 2.5 Ytelsesnivåer 2 3 Driftsgrenser 3.1 Tur/retur oppvarmingsvann C til 58 ± 2 / fra 18 Luft (varmekilde) C -25 til +35 4 Ytelsedata/strømningshastighet 4.1 Strømningshastighet oppvarmingsvann / 6,2 / 3900 internt trykkdifferensial A7/W35/30 m³/h / Pa A7/W45/38 m³/h / Pa 4,3 / 1900 Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann A7/W55/45 m³/h / Pa 4.2 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient 2 3,0 / 950 EN 255 EN 14511 ved A-7/W35 kw / --- 3 24,3 / 3,1 23,8 / 3,0 kw / --- 4 13,8 / 3,2 13,5 / 3,1 ved A2/W35 kw / --- 3 30,4 / 3,9 30,0 / 3,8 kw / --- 4 17,1 / 4,0 16,8 / 3,9 ved A7/W35 kw / --- 3 35,7 / 4,4 kw / --- 4 20,0 / 4,6 ved A7 / W55 kw / --- 3 33,1 / 2,7 kw / --- 4 17,6 / 2,7 ved A10/W35 kw / --- 3 38,5 / 4,8 38,1 / 4,7 kw / --- 4 22,0 / 5,0 21,7 / 4,9 4.3 Lydnivå db(a) 70 4.4 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) 5 db(a) 43 4.5 Luftstrømning m³/h 11000 5 Mål, tilkoblinger og vekt 5.1 Enhetsmål uten tilkoblinger h x b x l mm 2100 x 1735 x 980 (750) 5.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/2" innvendig 5.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 585 5.4 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 11,8 5.5 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 4,1 6 Strømtilkobling 6.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 6.2 Startstrøm m. mykstarter A 30 6.3 Nominelt strømforbruk A2 W35 / maks. forbruk 2 3 kw 7,9 / 12,6 6.4 Nominell strøm A2 W35 / cos 3 A / --- 14,2 / 0,8 6.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse (per kompressor) W 70, termostatisk regulert 7 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 6 8 Andre modellegenskaper Avrimingsmetode (behovsstyrt) Snu kretsløpet 1. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 (10K ved A2) eller EN 14511 (5K ved A7) uten regnhette. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A7/W35: Utetemperatur 7 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 3. Drift med to kompressorer 4. Drift med én kompressor 5. Det oppgitte lydtrykknivået samsvarer med driftsstøyen fra varmepumpen ved drift av oppvarming ved en turtemperatur på 35 C. 6. Se CE-samsvarserklæringen 32 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.4 2.6.4 Lavtemperaturvarmepumpe LA 8AS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for installasjon nær vegger 1 Modell og bestillingskode LA 8AS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 8,9 5 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 5,1 / 2,5 4,9 / 2,4 ved A-7 / W45 2 kw / --- 4,8 / 2,0 ved A2 / W35 2 kw / --- 6,6 / 3,1 6,5 / 3,0 ved A7/W35 2 kw / --- 8,3 / 3,7 8,2 / 3,6 ved A7 / W45 2 kw / --- 7,9 / 3,0 ved A10/W35 2 kw / --- 8,8 / 3,8 8,7 / 3,7 3.4 Lydnivå db(a) 62 3.5 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) db(a) 32 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,8 / 2700 1,4 / 9000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning m³/h 2500 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 1,9 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 128 x 75 x 65 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 166 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 2,24 2,28 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 19.5 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 3,8 / 0,8 3,9 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Avrimingskar finnes 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Snu kretsløpet ja (oppvarmet) Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 33

2.6.5 Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.5 Lavtemperaturvarmepumper LA 11AS til LA 16AS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for frittstående installasjon 1 Modell og bestillingskode LA 11AS LA 16AS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 9,7 5,0 9,5 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 7,1 / 2,9 6,6 / 2,7 9,8 / 2,6 9,7 / 2,5 ved A-7 / W45 2 kw / --- 6,4 / 2,3 9,0 / 2,1 ved A2 / W35 2 kw / --- 8,8 / 3,2 8,8 / 3,1 12,2 / 3,2 12,1 / 3,1 ved A7/W35 2 kw / --- 11,3 / 3,8 11,3 / 3,6 15,4 / 3,7 15,1 / 3,6 ved A7/W45 2 kw / --- 9,6 / 3,1 14,8 / 3,0 ved A10/W35 2 kw / --- 12,2 / 4,1 12,1 / 3,9 16,1 / 3,8 15,9 / 3,6 3.4 Lydnivå db(a) 63 64 3.5 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) db(a) 33 34 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,0 / 3000 1,9 / 10900 1,4 / 4500 2,6 / 14600 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning m³/h 2500 4000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,5 R404A / 3,1 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 Polyolester (POE) / 1,9 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 136 x 136 x 85 157 x 155 x 85 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig G 1'' utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 219 264 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 2.74 2,84 3,81 3,9 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 23 25 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,9 / 0,8 5,2 / 0,8 6,9 / 0,8 7,1 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 3 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 1 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2/W35: Utetemperatur 2 og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 34 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.6 2.6.6 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer LA 20AS til LA 28AS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for frittstående installasjon 1 Modell og bestillingskode LA 20AS LA 24AS LA 28AS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 IP 24 IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs Utendørs Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,8 5,0 9,7 5,0 9,9 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 3 4 7,1/2,8 6,7/2,6 8,9/2,6 8,8/2,5 9,9/2,4 9,2/2,3 12,7/2,8 11,7/2,6 16,1/2,7 15,5/2,4 19,1/2,7 16,1/2,3 ved A-7/W45 2 kw / --- 3 6,2/2,3 8,4/2,2 8,7/2,0 4 11,1/2,2 14,4/2,1 15,0/1,9 ved A2/W35 2 kw / --- 3 9,3/3,2 8,6/3,1 10,9/3,0 10,5/3,0 12,8/3,0 12,6/3,0 4 14,9/3,1 14,6/3,0 19,2/3,2 18,7/3,1 22,3/3,0 22,2/3,0 ved A7/W35 2 kw / --- 3 10,7/3,7 10,4/3,5 13,1/3,4 12,6/3,3 14,2/3,1 13,9/3,1 4 17,1/3,5 17,0/3,4 24,8/3,6 24,2/3,4 25,8/3,4 25,1/3,3 ved A7/W45 2 kw / --- 3 10,1/3,0 12,1/2,9 12,8/2,9 4 16,6/2,9 23,7/2,9 26,6/2,8 ved A10/W35 2 kw / --- 3 12,8/4,0 12,6/3,8 14,1/3,5 13,8/3,4 14,7/3,1 14,3/3,2 4 20,0/3,8 19,5/3,7 26,6/3,8 25,4/3,6 29,1/3,6 28,7/3,5 3.4 Lydnivå db(a) 64 68 68 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand db(a) 37 41 41 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,8 / 3,3 / 2,3 / 4,5 / 2,3 / 4,6 / ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3700 12300 5900 22700 3100 12000 3.7 Luftstrømning m³/h 5500 8000 8000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,7 R404A / 4,2 R404A / 4,2 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt Polyolester (POE) / 3,0 Polyolester (POE) / 3,8 Polyolester (POE) / 3,8 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 157 x 155 x 85 171 x 168 x 100 171 x 168 x 100 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 284 351 355 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 20 T 400 / 25 T 400 / 25 T 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 4,80 4,89 6,05 6,11 7,40 7,44 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 23 24 25 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,7/0,8 8,8/0,8 10,9/0,8 11,1/0,8 13,4/0,8 13,4/0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 5 5 7.1 Avriming automatisk automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 2 2 2 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2/W35: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 3. Drift med én kompressor 4. Drift med to kompressorer 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 35

2.6.7 Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.7 Middelstemperaturvarmepumpe LA 9PS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for installasjon nær vegger 1 Modell og bestillingskode LA 9PS 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 2.3 Installasjonssted Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 65 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A2/W35 K 5.5 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 5,6 / 2,6 ved A-7/W50 2 kw / --- 5,0 / 2,2 ved A2 / W35 2 kw / --- 7,1 / 3,2 ved A7/W35 2 kw / --- 8,5 / 3,6 ved A10/W35 2 kw / --- 9,6 / 4,0 3.4 Lydnivå 3 db(a) 62 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,2 / 9000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Luftstrømning m³/h 2000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R290 / 1,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 132 x 77 x 66 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 168 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 2.2 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 28 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,0 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Avrimingskar finnes 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 5 Snu kretsløpet ja (oppvarmet) Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. De justerte lydnivåene er retningsvisende for installasjonen. 4. Se CE-samsvarserklæringen 5. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 36 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.8 2.6.8 Middelstemperaturvarmepumpe LA 11PS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for frittstående installasjon 1 Modell og bestillingskode LA 11PS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 65 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,2 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 7,3 / 2,5 7,0 / 2,5 ved A-7 / W45 1 kw / --- 6,4 / 2,2 ved A2 / W35 1 kw / --- 9,2 / 3,1 8,7 / 3,0 ved A7/W35 1 kw / --- 11,5 / 3,8 11,2 / 3,5 ved A7 / W45 1 kw / --- 10,5 / 3,0 ved A10/W35 1 kw / --- 13,1 / 4,1 11,8 / 3,9 3.4 Lydnivå db(a) 64 3.5 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) db(a) 34 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,1 / 2600 2,1 / 9500 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning m³/h 4000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R290 / 1,5 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 157 x 155 x 85 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 259 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,98 2,9 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 30 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 5,38 5,23 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 2 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Avrimingskar finnes 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 3 Varmgass ja (oppvarmet) Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Se CE-samsvarserklæringen 3. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 37

2.6.9 Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.9 Middelstemperaturvarmepumpe med to kompressorer LA 17PS til LA 26PS Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for oppvarming for frittstående installasjon 1 Modell og bestillingskode LA 17PS LA 22PS LA 26PS 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 IP 24 IP 24 2.2 Installasjonssted Utendørs Utendørs Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 65 / f.o.m. 18 t.o.m. 65 / f.o.m. 18 t.o.m. 65 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,3 5,0 9,5 5,0 9,4 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 3 4 6,7 / 2,5 6,4 / 2,4 7,7 / 2,4 7,5 / 2,3 8,7 / 2,4 8,4 / 2,2 11,4 / 2,6 10,8 / 2,5 13,6 / 2,6 13,1 / 2,5 14,4 / 2,6 13,9 / 2,5 ved A-7/W45 2 kw / --- 3 6,0 / 2,2 7,0 / 2,2 7,8 / 2,3 4 10,3 / 2,2 12,5 / 2,3 13,3 / 2,3 ved A2/W35 2 kw / --- 3 8,7 / 3,2 8,3 / 3,0 10,6 / 3,0 10,5 / 3,0 11,7 / 3,0 11,5 / 3,0 4 14,5 / 3,1 14,3 / 3,0 16,7 / 3,1 16,5 / 3,0 18,8 / 3,0 18,6 / 3,0 ved A7/W35 2 kw / --- 3 10,1 / 3,6 9,6 / 3,4 12,6 / 3,8 12,0 / 3,6 13,7 / 3,6 13,3 / 3,5 4 17,3 / 3,5 16,6 / 3,4 22,0 / 3,8 21,1 / 3,5 24,0 / 3,7 22,9 / 3,5 ved A7/W45 2 kw / --- 3 9,3 / 2,9 11,3 / 3,0 12,5 / 2,9 4 16,1 / 2,9 20,5 / 3,0 21,6 / 3,0 ved A10/W35 2 kw / --- 3 11,8 / 4,1 11,4 / 4,1 13,7 / 4,2 13,5 / 4,1 15,0 / 4,1 14,7 / 4,0 4 19,6 / 3,8 19,2 / 3,8 23,4 / 4,0 23,2 / 3,9 26,2 / 4,0 25,9 / 4,0 3.4 Lydnivå db(a) 64 68 68 3.5 Lydtrykknivå i 10 meters avstand (utblåsningsside) db(a) 37 41 41 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,6 / 3,0 / 2,0 / 2,2 / ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 2900 10000 4500 3100 3.7 Luftstrømning m³/h 5500 8000 8000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R290 / 1,8 R290 / 2,2 R290 / 2,5 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 157 x 155 x 85 171 x 168 x 100 171 x 168 x 100 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 330 360 371 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 20 T 400 / 20 T 400 / 25 T 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 4,74 4,76 5,4 6,2 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 19 25 30 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,6 / 0,8 8,6 / 0,8 9,8 / 0,8 11,2 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 5 5 7.1 Avriming automatisk automatisk automatisk Avrimingsmåte Varmgass Varmgass Varmgass Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 2 2 2 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Drift med én kompressor 4. Drift med to kompressorer 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 38 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.6.10 2.6.10 Høytemperaturvarmepumper LA 22HS til LA 26HS Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LA 22HS LA 26HS 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 24 IP 24 2.3 Installasjonssted Utendørs Utendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 75 / f.o.m. 18 t.o.m. 75 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A2/W35 K 7.1 8.4 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 11,0 / 2,6 13,0 / 2,8 ved A2 / W35 2 kw / --- 13,6 / 3,1 15,9 / 3,2 ved A-7/W75 2 kw / --- 16,1 / 1,7 18,1 / 1,8 ved A7/W35 2 kw / --- 15,4 / 3,4 19,8 / 3,8 ved A10/W35 2 kw / --- 16,5 / 3,5 20,4 / 3,9 3.4 Lydnivå db(a) - - 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,8 / 3000 1,8 / 3000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Luftstrømning m³/h 8000 8000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,3 R404A / 3,7 Modell/kg R134a/2,7 R134a/3,1 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde (R404A) modell/liter Polyolester (POE) / 1,9 Polyolester (POE) / 1,9 (R134a) modell/liter Polyolester (POE) / 1,77 Polyolester (POE) / 1,77 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 171 x 168 x 100 171 x 168 x 100 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 411 418 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25T 400 / 25T 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 4.4 5,0 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 25 30 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,0 / 0,8 9,0 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 3 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 2 2 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 39

2.7 Luft-til-vann-varmepumpe 2.7 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs 230 V 2.7.1 Kompakt lavtemperaturvarmepumper med luftkrets via hjørne LIK 8ME Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode LIK 8ME 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A7/W35 10,0 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 5,8 / 2,7 5,5 / 2,6 ved A-7 / W45 1 kw / --- 5,4 / 2,1 ved A2 / W35 1 kw / --- 7,5 / 3,3 7,4 / 3,2 ved A7 / W35 1 kw / --- 9,3 / 3,9 9,2 / 3,8 ved A7 / W45 1 kw / --- 8,8 / 3,2 ved A10 / W35 1 kw / --- 9,8 / 4,1 9,7 / 4,0 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 53 / 60 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 48,0 3.6 / Pa Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial 2 m³/h 0,8 / 2700 1,6 / 11900 3.7 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 45000 27000 3.8 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 2500 / 20 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,0 3.10 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 3.11 Ytelse elektrisk varmeelement (ekstra varmegenerator) kw 2,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 190 x 75 x 68 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' u 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 44 x 44 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 245 4.5 Innhold buffertank l 50 4.6 Nominelt trykk buffertank bar 6 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,27 2,33 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 30 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 12,3 / 0,8 12,7 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja 7.3 Ytelsesnivåer/regulering 1 / internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 og oppvarmingsvannets turtemperatur 55. 2. Varmesirkulasjonspumpen er integrert. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 40 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.7.2 2.7.2 Lavtemperaturvarmepumper med horisontal luftkrets LI 11ME Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode LI 11ME 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,4 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 7,6 / 2,9 7,7 / 2,7 ved A-7 / W45 1 kw / --- 6,9 / 2,3 ved A2 / W35 1 kw / --- 9,1 / 3,4 9,0 / 3,3 ved A7 / W35 1 kw / --- 10,9 / 4,1 10,9 / 3,9 ved A7 / W45 1 kw / --- 9,2 / 3,4 ved A10 / W35 1 kw / --- 12,0 / 4,6 11,9 / 4,4 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 55 / 61 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 50 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensialm³/ h / Pa 1,0 / 3000 1,9 / 10900 3.7 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 4200 / 0 m³/h / Pa 2500 / 25 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,5 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 136 x 75 x 88 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 50 x 50 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 200 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 25 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,65 2,71 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 38 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 14,4 / 0,8 14,7 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 2 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Avrimingskar finnes 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 3 Snu kretsløpet ja (oppvarmet) Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 7.4 Regulering internt/eksternt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Se CE-samsvarserklæringen 3. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 41

2.8 Luft-til-vann-varmepumpe 2.8 Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs - 400V 2.8.1 Kompakt lavtemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LIK 8TE Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LIK 8TE 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A7/W35 10,0 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 5,8 / 2,7 5,5 / 2,6 ved A-7 / W45 1 kw / --- 5,4 / 2,1 ved A2 / W35 1 kw / --- 7,5 / 3,3 7,4 / 3,2 ved A7/W35 1 kw / --- 9,3 / 3,9 9,2 / 3,8 ved A7 / W45 1 kw / --- 8,8 / 3,2 ved A10/W35 1 kw / --- 9,8 / 4,1 9,7 / 4,0 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 53 / 60 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 48,0 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial 2 0,8 / 2700 1,6 / 11900 m³/h / Pa 3.7 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 45000,0 3.8 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 2500 / 20 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,0 3.10 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 3.11 Ytelse elektrisk varmeelement (ekstra varmegenerator) kw 2,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 190 x 75 x 68 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 44 x 44 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 245 4.5 Innhold buffertrank l 50 4.6 Nominelt trykk buffertank bar 6 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,27 2,33 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 19,5 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,1 / 0,8 4,2 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming / Avrimingsmetode / Avrimingskar finnes Automatisk/Snu kretsløpet/ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja 7.3 Ytelsesnivåer/regulering 1 / internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utetemperatur 2 og oppvarmingsvannets turtemperatur 55. 2. Varmesirkulasjonspumpen er integrert. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 42 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.2 2.8.2 Kompakt middelstemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LIKI 14TE Enhetsinformasjon luft-til-vann-varmepumpe for installasjon innendørs 1 Modell og bestillingskode LIKI 14TE 2 Utforming 2.1 Konstruksjon/installasjonssted Kompakt/ innendørs 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 20 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 65 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A7/W35 5 10 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 7,3 / 2,6 7,4 / 2,7 1 ved A-7/W45 7,2 / 2,2 ved A2 / W35 1 kw / --- 9,9 / 3,4 10,1 / 3,6 1 ved A2/W55 8,8 / 2,1 ved A7/W35 1 kw / --- 11,7 / 3,9 11,9 / 4,1 ved A7 / W45 1 kw / --- 11,6 / 3,3 ved A10/W35 1 kw / --- 12,5 / 4,1 12,6 / 4,2 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 52 / 58 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand/ db(a) 45 Innendørs, ved drift av oppvarming ved turtemperatur 35 C 3.6 Anbefalt strømningshastighet oppvarmingsvann Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann 2 2,0 / 3100 1,0 / 800 m³/h / Pa 3.7 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 50000 3.8 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa m³/h / Pa 3500 / 0 3000 / 25 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R417A / 4,8 3.10 Oljetype/-mengde Modell/l Polyolester (POE) / 1,89 3.11 Ytelse elektrisk varmeelement (ekstra varmegenerator) kw 3,0 / 6,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x d cm 96 x 210 x 78 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 726 x 726 / 552 x 355 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 4.5 Innhold buffertrank l 120 4.6 Nominelt trykk buffertank bar 3 4.7 Nominelt volum ekspansjonstank l 24 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 (felles innmating VP og VG2) 5.2 Sikring ved atskilt innmating: VP / VG2 A 16 / 10 5.3 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,91 2,80 5.4 Startstrøm m. mykstarter A 27 5.5 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 5,5 / 0,8 5.6 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse, 70 termostatisk regulert W 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser Se CE-samsvarserklæringen 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming / Avrimingsmetode / Avrimingskar finnes Automatisk/Snu kretsløpet/ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 3 Ja 7.3 Ytelsesnivåer/regulering 1 / internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2/W35: Utetemperatur 2 og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 2. Varmesirkulasjonspumpen er integrert. 3. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 43

2.8.3 Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.3 Lavtemperaturvarmepumpe med luftkrets via hjørne LI 9TE Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LI 9TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A7/W35 K 10,0 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 5,8 / 2,7 5,5 / 2,6 ved A-7 / W45 1 kw / --- 5,4 / 2,1 ved A2 / W35 1 kw / --- 7,5 / 3,3 7,4 / 3,2 ved A7/W35 1 kw / --- 9,3 / 3,9 9,2 / 3,8 ved A7 / W45 1 kw / --- 8,8 / 3,2 ved A10/W35 1 kw / --- 9,8 / 4,1 9,7 / 4,0 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 53 / 60 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 48,0 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,8 / 2700 1,6 / 11900 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 2500 / 20 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 1,9 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 3.10 Ytelse elektrisk varmeelement (ekstra varmegenerator) maks.kw 6,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 125 x 75 x 68 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1'' utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 44 x 44 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 177 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,27 2,33 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 19,5 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,1 / 0,8 4,2 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 2 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk Avrimingsmåte Avrimingskar finnes 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 3 Snu kretsløpet ja (oppvarmet) Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 7.4 Regulering internt/eksternt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Se CE-samsvarserklæringen 3. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 44 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.4 2.8.4 Lavtemperaturvarmepumper med horisontal luftkrets LI 11TE til LI 16TE Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LI 11TE LI 16TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 21 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,7 5,0 9,5 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- 7,1 / 2,9 6,6 / 2,7 9,8 / 2,6 9,7 / 2,5 ved A-7 / W45 1 kw / --- 6,4 / 2,3 9,0 / 2,1 ved A2 / W35 1 kw / --- 8,8 / 3,2 8,8 / 3,1 12,2 / 3,2 12,1 / 3,1 ved A7/W35 1 kw / --- 11,3 / 3,8 11,3 / 3,6 15,4 / 3,7 15,1 / 3,6 ved A7 / W45 1 kw / --- 9,6 / 3,1 14,8 / 3,0 ved A10/W35 1 kw / --- 12,2 / 4,1 12,1 / 3,9 16,1 / 3,8 15,9 / 3,6 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 55 / 61 57 / 62 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 50 52 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,0 / 3000 1,9 / 10900 1,4 / 4500 2,6 / 14600 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 4200 / 0 5200 / 0 m³/h / Pa 2500 / 25 4000 / 25 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 2,5 R404A / 3,1 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,5 Polyolester (POE) / 1,9 3.10 Ytelse elektrisk varmeelement (ekstra varmegenerator) maks.kw 6,0 6,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 136 x 75 x 88 157 x 75 x 88 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 50 x 50 57 x 57 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 200 235 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 400 / 32 5.2 Nominelt strømforbruk 1 A2 W35 kw 2,74 2,86 3,81 3,91 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 23 25 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 4,94 / 0,8 5,16 / 0,8 6,9 / 0,8 7,1 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 2 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 2 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 3 Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 1 1 7.4 Regulering internt/eksternt internt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Se CE-samsvarserklæringen 3. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 45

2.8.5 Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.5 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer LI 20TE til LI 28TE Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LI 20TE LI 24TE LI 28TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 21 IP 21 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 t.o.m. 58 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann A7/W35 K 9,8 5,0 9,7 5,0 9,9 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 3 4 7,1 / 2,8 6,7 / 2,6 8,9 / 2,6 8,8 / 2,5 9,9 / 2,4 9,2 / 2,3 12,7 / 2,8 11,7 / 2,6 16,1 / 2,7 15,5 / 2,4 19,1 / 2,7 16,1 / 2,3 ved A7/W45 2 kw / --- 3 6,2 / 2,3 8,4 / 2,2 8,7 / 2,0 4 11,1 / 2,2 14,4 / 2,1 15,0 / 1,9 ved A2/W35 2 kw / --- 3 9,3 / 3,2 8,6 / 3,1 10,9 / 3,0 10,5 / 3,0 12,8 / 3,0 12,6 / 3,0 4 14,9 / 3,1 14,6 / 3,0 19,2 / 3,2 18,7 / 3,1 22,3 / 3,0 22,2 / 3,0 ved A7/W35 2 kw / --- 3 10,7 / 3,7 10,4 / 3,5 13,1 / 3,4 12,6 / 3,3 14,2 / 3,1 13,9 / 3,1 4 17,1 / 3,5 17,0 / 3,4 24,8 / 3,6 24,2 / 3,4 25,8 / 3,4 25,1 / 3,3 ved A7/W45 2 kw / --- 3 10,1 / 3,0 12,1 / 2,9 12,8 / 2,9 4 16,6 / 2,9 23,7 / 2,9 24,6 / 2,8 ved A10/W35 2 kw / --- 3 12,8 / 4,0 12,6 / 3,8 14,1 / 3,5 13,8 / 3,4 14,7 / 3,1 14,3 / 3,2 4 20,0 / 3,8 19,5 / 3,7 26,6 / 3,8 25,4 / 3,6 29,1 / 3,6 28,7 / 3,5 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 58 / 64 62 / 68 62 / 68 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 54 58 58 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,8 / 3,3 / 2,3 / 4,5 / 2,3 / 4,6 / ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3700 12300 5900 22700 3100 12000 3.7 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 6600 / 0 9000 / 0 9000 / 0 m³/h / Pa 5500 / 25 8000 / 25 8000 / 25 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,7 R404A / 4,2 R404A / 4,3 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester / 3,0 Polyolester / 3,8 Polyolester / 3,8 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 157 x 75 x 88 171 x 75 x 103 171 x 75 x 103 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 65 x 65 72,5 x 72,5 72,5 x 72,5 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 255 310 314 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 20 T 400 / 25 T 400 / 25 T 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 4,80 4,89 6,05 6,11 7,40 7,44 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 23 24 25 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,7 / 0,8 8,8 / 0,8 10,9 / 0,8 11,0 / 0,8 13,4 / 0,8 13,4 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 5 5 7.1 Avriming automatisk automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer/regulering 2 / internt 2 / internt 2 / internt 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Drift med én kompressor 4. Drift med to kompressorer 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 46 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.6 2.8.6 Høytemperaturvarmepumpe med to kompressorer LIH 22TE til LIH 26TE Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LIH 22TE LIH 26TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 21 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann 1 C / C t.o.m. 75 / f.o.m. 18 t.o.m. 75 / f.o.m. 18 Luft C -25 til +35-25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A2/W35 7,1 5,0 8,4 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 2 kw / --- 11,0 / 2,6 11,0 / 2,3 13,0 / 2,8 12,9 / 2,6 ved A2 / W35 2 kw / --- 13,6 / 3,1 13,5 / 3,0 15,9 / 3,2 15,7 / 3,0 ved A-7/W75 2 kw / --- 16,1 / 1,7 16,0 / 1,6 18,1 / 1,8 18,0 / 1,7 ved A7/W35 2 kw / --- 15,4 / 3,4 15,2 / 3,2 19,8 / 3,8 19,5 / 3,6 ved A10/W35 2 kw / --- 16,5 / 3,5 16,3 / 3,3 20,4 / 3,9 20,2 / 3,7 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 62 / 68 62 / 68 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand (innendørs) db(a) 58 58 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,8 / 3700 2,3 / 6000 1,8 / 3700 2,7 / 8200 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 9000 / 0 9000 / 0 m³/h / Pa 8000 / 25 8000 / 25 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,3 R404A / 3,7 R134a/2,7 R134a/3,1 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,9 Polyolester (POE) / 1,9 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 171 x 75 x 103 171 x 75 x 103 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" utvendig G 1 1/4" utvendig 4.3 Luftkanalinntak og -uttak (innvendige mål min.) L x B cm 72,5 x 72,5 72,5 x 72,5 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 370 377 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25T 400 / 25T 5.2 Nominelt strømforbruk 2 A2 W35 kw 4,4 4,48 5,0 5,16 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 25 30 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos A / --- 8,0 / 0,8 8,1 / 0,8 9,0 / 0,8 9,3 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk automatisk Avrimingsmåte Snu kretsløpet Snu kretsløpet Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) ja (oppvarmet) 7.2 Oppvarmingsvannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja 7.3 Ytelsesnivåer 2 2 7.4 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern 1. Se driftsgrensediagram 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A2 / W55: Utvendig temperatur 2 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 3 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 47

2.8.7 Luft-til-vann-varmepumpe 2.8.7 Lavtemperaturvarmepumpe med to kompressorer LI 40AS Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LI 40AS 2 Utforming 2.1 Modell Universal 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 21 2.3 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Tur/retur oppvarmingsvann C / C til 58 ± 2 / fra 18 Luft (varmekilde) C -25 til +35 3.2 Temperaturspredning i oppvarmingsvann ved A7/W35 K 7,8 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A-7/W35 1 kw / --- kw / --- 2 3 24,3 / 3,1 23,8 / 3,0 13,8 / 3,2 13,5 / 3,1 ved A2/W35 2 kw / --- kw / --- 3 30,4 / 3,9 30,0 / 3,8 4 17,1 / 4,0 16,8 / 3,9 ved A7/W35 2 kw / --- 3 36,3 / 4,5 35,7 / 4,4 kw / --- 4 20,2 / 4,7 20,0 / 4,6 ved A7 / W55 2 kw / --- 3 33,9 / 2,8 33,1 / 2,7 kw / --- 4 18,0 / 2,8 17,6 / 2,7 ved A10/W35 2 kw / --- 3 38,5 / 4,8 38,1 / 4,7 kw / --- 4 22,0 / 5,0 21,7 / 4,9 3.4 Lydnivå enhet/utendørs db(a) 64 / 70 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 4,0 4 / 1700 3.6 Luftstrømning ved statisk trykkdifferensial m³/h / Pa 11000 / 0 6,2 5 / 3900 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 11,8 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 4,1 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger h x b x l mm 2100 x 1735 x 890 (750) 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/2" utvendig 4.3 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 590 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 5.2 Startstrøm m. mykstarter A 30 5.3 Nominelt strømforbruk A2 W35 2 3 kw 7,79 7,89 5.4 Nominell strøm A2 W35 / cos 3 A / --- 14,05 / 0,8 14,24 / 0,8 5.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse (per kompressor) W 70; termostatisk regulert 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 6 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk 7.2 Avrimingsmåte Snu kretsløpet 7.3 Avrimingskar finnes ja (oppvarmet) 7.4 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 7 Ja 7.5 Ytelsesnivåer 2 7.6 Regulering internt/eksternt ekstern 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til andre påvirkningsfaktorer, spesielt avrimingsprosessen, bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. A7/W35: Utvendig temperatur 7 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 35 C. 2. Drift med to kompressorer 3. Drift med én kompressor 4. Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann 5. Anbefalt strømningshastighet oppvarmingsvann 6. Se CE-samsvarserklæringen 7. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 48 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.9.1 2.9 Karakteristikker for luft-til-vann-varmepumper - 230V 2.9.1 Karakteristikker LIK 8ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 49

2.9.2 Luft-til-vann-varmepumpe 2.9.2 Karakteristikker LA 11MS / LI 11ME 50 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.9.3 2.9.3 Karakteristikker LA 16MS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 51

2.10 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10 Karakteristikker for luft-til-vann-varmepumper - 400V 2.10.1 Karakteristikker LA 9TU 52 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.2 2.10.2 Karakteristikker LA 12TU www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 53

2.10.3 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.3 Karakteristikker LA 17TU 54 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.4 2.10.4 Karakteristikker LA 25TU www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 55

2.10.5 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.5 Karakteristikker LA 40TU 56 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.6 2.10.6 Karakteristikker LA 8AS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 57

2.10.7 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.7 Karakteristikker LA 11AS / LI 11TE 58 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.8 2.10.8 Karakteristikker LA 16AS / LI 16TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 59

2.10.9 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.9 Karakteristikker LA 20AS / LI 20TE 60 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.10 2.10.10 Karakteristikker LA 24AS / LI 24TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 61

2.10.11 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.11 Karakteristikker LA 28AS / LI 28TE 62 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.12 2.10.12 Karakteristikker LA 9PS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 63

2.10.13 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.13 Karakteristikker LA 11PS 64 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.14 2.10.14 Karakteristikker LA 17PS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 65

2.10.15 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.15 Karakteristikker LA 22PS 66 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.16 2.10.16 Karakteristikker LA 26PS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 67

2.10.17 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.17 Karakteristikker LA 22HS / LIH 22TE 68 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.18 2.10.18 Karakteristikker LA 26HS / LIH 26TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 69

2.10.19 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.19 Karakteristikker LIK 8TE / LI 9TE 70 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.20 2.10.20 Karakteristikker LIKI 14TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 71

2.10.21 Luft-til-vann-varmepumpe 2.10.21 Karakteristikker LI 40AS 72 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.1 2.11 Mål for luft-til-vann-varmepumper 2.11.1 Mål LA 9TU X 4 1 2 5 X ( 1 : 5 ) 55 43 0 90 160 250 330 1 2 3 4 5 Gjennomføringsområde Strømkabler / kondens Alternativ rørledning Kondens Krever frostvæske 130 750 910 693 853 3 1 2 Hovedvindretning ved frittstående installasjon 0,4 m 2,0 m Støtteflate og minsteavstander Retning på luftstrømning 0,5 m 0,03 m 0,13 m 0,69 m 0,24 m 0,03 m 0,85 m 30 95 689 Ventilator Operatørside 490 52 70 1460 30 240 849 Oppvarmingsvanntur Utgang fra varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Oppvarmingsvannretur Inngang til varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Alternativ rørledning Strømkabler Koblingsskjema for alternativt rørsett krever ingen minsteavstander www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 73

2.11.2 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.2 Mål LA 12TU X 750 693 1250 1193 X ( 1 : 5 ) 0 90 160 250 330 43 55 0,4 m 1810 120 689 2m krever ingen minsteavstander 0,03 m 0,18 m 0,69 m 0,5 m 1,19 m 0,03 m 0,27 m 30 180 3 2 1 Støtteflate og minsteavstander 4 1 2 5 490 30 270 90 90 1189 1 2 3 4 5 Oppvarmingsvanntur Utgang fra varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Oppvarmingsvannretur Inngang til varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Gjennomføringsområde Strømkabler / kondens Alternativ rørledning Strømkabler Alternativ rørledning Kondens Krever frostvæske Retning på luftstrømning Koblingsskjema for alternativt rørsett Hovedvindretning ved frittstående installasjon Ventilator Operatørside 74 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.3 2.11.3 Mål LA 17TU X Retning 2,0 m på luftstrømning 0,8 m X ( 1 : 5 ) 0,4 m 160 40 240 750 690 686 1541 1,54 m 0,35 m 0,03 m 1940 716 30 350 74 90 1537 822 1050 1331 181 3 2 1 0,03 m 0,25 m 0,69 m 4 2 1 5 0 90 160 250 330 1600 70 1359 955 739 510 1 2 3 4 5 Oppvarmingsvanntur Utgang fra varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Oppvarmingsvannretur Inngang til varmepumpen 1 1/4" utvendig gjenge Gjennomføringsområde Strømkabler / kondens Alternativ rørledning Strømkabler Alternativ rørledning Kondens Krever frostvæske Støtteflate og minsteavstander krever ingen minsteavstander Koblingsskjema for alternativt rørsett Hovedvindretning ved frittstående installasjon www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 75

2.11.4 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.4 Mål LA 25TU 0 90 160 250 330 X 240 750 690 X ( 1 : 5 ) 70 1940 562 716 350 1331 181 1600 1541 4 2 1 5 0,4 m 40 2,0 m 0,35 m krever ingen minsteavstander 0,03 m 0,25 m 0,03 m 0,69 m 0,8 m 1,54 m 1359 160 950 686 3 2 1 90 84 739 30 1537 1050 822 1 Oppvarmingsvanntur Utgang fra varmepumpen 1 1/2" utvendig gjenge 2 Oppvarmingsvannretur Inngang til varmepumpen 1 1/2" utvendig gjenge 3 4 Gjennomføringsområde Strømkabler / kondens Alternativ rørledning Strømkabler 5 Alternativ rørledning Kondens Krever frostvæske Støtteflate og minsteavstander Retning på luftstrømning Koblingsskjema for alternativt rørsett Hovedvindretning ved frittstående installasjon 76 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.5 2.11.5 Mål LA 40TU A 1734 682 1676 A ( 1 : 5 ) 159 249 479 89 0 69,5 2100 105 1032 716 Ringskruer for kranstransport skrus ut etter installasjonen! Retning på luftstrømning 748 Retning på luftstrømning 569 Gjennomføringsområde, Strømkabler, Kondens 690 29 4 2 1 3 824 86,5 1467 180,5 819 1220 0 81 146 236 492 0 113 209 313 980 Oppvarmingsretur Inngang til VP 1 1/2" innvendig gjenge Oppvarmingstur Utgang fra VP 1 1/2" innvendig gjenge 1,66 m 0,08 m 0,2 m 0,03 m 0,03 m 0,05 m 0,41 m Støtteflate og minsteavstander 0,68 m 0m 0,4 m 897 Retning på luftstrømning Hovedvindretning ved frittstående installasjon 1 2 3 4 Alternativt Forklaring av sidetilkoblinger: Oppvarmingsretur Inngang til VP 1 1/2" innvendig gjenge Oppvarmingstur Utgang fra VP 1 1/2" innvendig gjenge Gjennomføringsområde Kondensatutstrømning Gjennomføringsområde Strømkabler 1 m 0,67 m 2 m www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 77

2.11.6 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.6 Mål LA 8AS 78 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.7 2.11.7 MålLA 11MS / LA 11AS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 79

2.11.8 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.8 Mål LA 16MS /LA 16AS / LA 11PS 80 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.9 2.11.9 Mål LA 20AS / LA 17PS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 81

2.11.10 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.10 Mål LA 24AS / LA 28AS / LA 22PS / LA 26PS 82 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.11 2.11.11 Mål LA 9PS www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 83

2.11.12 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.12 Mål LA 22HS / LA 26HS 84 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.13 2.11.13 Mål LIK 8ME /LIK 8TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 85

2.11.13.1 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.13.1 Installasjon i hjørne LIK 8ME / LIK 8TE Viktige merknader: Ved installsjon uten luftkanal skal veggåpningen alltid isoleres med varmeisolering på innsiden, slik at det forhindres at murverket avkjøles eller blir fuktig (f.eks. stivt polyuretanskum med aluminiumsavskjerming). Forklaring: 1) Vanlig byggeskum 2) Tetningskrage 3) Luftkanal 4) Avfasede kanter rundt hele veien som tetter mot støtkanten og gjør luftkretsen mer effektiv * Ved bruk av isoleringsbånd må målet økes tilsvarende. 86 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.14 2.11.14 Mål LIKI 14TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 87

2.11.14.1 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.14.1 Installasjon i hjørne LIKI 14TE 88 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.15 2.11.15 Mål LI 9TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 89

2.11.16 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.16 Mål LI 11ME / LI 11TE 90 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.17 2.11.17 Mål LI 16TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 91

2.11.18 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.18 Mål LI 20TE 92 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.19 2.11.19 Mål LI 24TE / LI 28TE / LIH 22TE / LIH 26TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 93

2.11.20 Luft-til-vann-varmepumpe 2.11.20 Mål LI 40AS 1734 2095 100 748 682 1676 952 1027 354 259 164 711 391 461 220 690 29 1006 966 1440 191 1656 1556 897 30 50 50 Retning på luftstrømning Oppvarmingsretur Inngang til VP 1 1/2" utvendig gjenge Oppvarmingstur Utgang fra VP 1 1/2" utvendig gjenge Område rørledninger strømkabel Område rørledninger kondensutløp Ringskruer for kranstransport skrus ut etter installasjonen! Retning på luftstrømning 50 1237 800 1317 94 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Luft-til-vann-varmepumpe 2.13 2.12 Lydutslipp fra varmepumper installert utendørs Fig. 2.24 på s. 95 viser her lydforplantningens fire hovedretninger. Innsugningssiden har retningskode 1" og utblåsningssiden kode 3". Ved hjelp av Tab. 2.8 på s. 95 kan det justerte lydtrykknivået fra luft-til-vann-varmepumpen leses av. Verdiene i 1 m avstand er faktisk målte verdier. Verdiene i 5 og 10 m avstand fremgår av beregning ved halvkuleformet spredning i frittfelt. I praksis kan avvik forekomme som forårsakes av lydrefleksjon eller lydabsorpsjon på grunn av forholdene på stedet. Modell LA 11MS / LA 11AS LA 16MS / LA 16AS / LA 11PS Retn. 1 2 3 4 1 2 3 4 1m 49 46 50 46 50 47 51 47 5m 38 35 39 35 39 36 40 36 10m 32 29 33 29 33 30 34 30 Modell LA 20AS / LA 17PS LA 24AS / LA 28AS Retn. 1 2 3 4 1 2 3 4 1m 52 48 54 48 56 50 58 50 5m 41 37 43 37 45 39 47 39 10m 35 31 37 31 39 33 41 33 Modell LA 22PS / LA 26PS LA 22HS / LA 26HS LA 8AS / LA 9PS Retn. 1 2 3 4 1 2 3 4 1m 56 50 58 50 49 49 49 49 5m 45 39 47 39 38 38 38 38 Fig. 2.24: Fastsette lydretningene MERKNAD Du kan lese mer om lydtemaet i Kap. 5 på s. 189. 10m 39 33 41 33 32 32 32 32 Tab. 2.8: Eksempel: Justert lydtrykknivå avhengig av avstanden, i db(a). Lydtrykknivå LA 11AS i utblåsningsretning og 10 m avstand: 33 db(a) 2.13 Lydutslipp fra høyeffektive luft-til-vann-varmepumper Modell LA 12TU Retning 1 2 3 4 1m 48 46 48 46 5m 37 35 37 35 10m 31 29 32 30 Modell LA 17TU Retning 1 2 3 4 1m 50 47 52 46 5m 40 37 42 36 10m 34 31 37 30 Modell LA 25TU Retning 1 2 3 4 1m 52 46 55 47 5m 42 35 45 36 10m 36 30 40 31 Modell LA 9TU Retning 1 2 3 4 1m 46 43 48 43 5m 35 31 36 31 10m 29 26 30 26 Modell LA 40TU Retning 1 2 3 4 1m 56 50 60 49 5m 45 39 49 38 10m 39 33 43 32 Tab. 2.9: Justert lydtrykknivå avhengig av avstanden, i db(a). www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 95

3 Brine-til-vann-varmepumpe 3 Brine-til-vann-varmepumpe 3.1 Varmekilde grunn Temperaturområde i grunnoverflaten i ca. 1 m dybde Temperaturområde i dypere lag (ca. 15 m) Brine-til-vann-varmepumpens bruksområde +3...+17 C +8...+12 C -5...+25 C Driftsmuligheter enverdig drift drift med monoenergi bivalent drift (alternativ, parallell) bivalent-fornybar drift MERKNAD Informasjon om indirekte utnyttelse av varmekilden grunnvann eller overskuddsvarme fra kjølevann med brine-til-vann-varmepumper og mellomvarmevekslere fremgår av Fig. 4.3.3 på s. 171. 3.1.1 Dimensjoneringsinformasjon varmekilden grunn Grunnvarmeveksleren, som fungerer som varmekilde for brinetil-vann-varmepumpen, skal dimensjoneres etter varmepumpens kjølekapasitet. Den kan beregnes på bakgrunn av varmeeffekten til varmepumpens elektriske strømforbruk i dimensjoneringspunktet. 0 = VP P el VP = Varmepumpens varmeeffekt P el = varmepumpens elektriske strømforbruk i dimensjoneringspunktet 0 = Varmepumpens kjølekapasitet eller fjerningskapasitet fra grunnen i dimensjoneringspunktet MERKNAD En varmepumpen med høyere ytelseskoeffisient har ved en sammenlignbar varmeeffekt et lavere strømforbruk og dermed en høyere kjølekapasitet. Varmetransporten i grunnen skjer nesten utelukkende via varmeledningen, der varmekonduktiviteten tiltar ettersom vannkonsentrasjonen øker. Varmekonduktiviteten bestemmes dessuten også av vannkonsentrasjonen i grunnen, i likhet med varmeledeevnen. Fryser vannet til is, gjør det at den utvinnbare energimengden tiltar tydelig med en svært høy latent vannvarme på ca. 0,09 kwh/kg. Det er derfor ingen ulempe for utnyttelsen av grunnvarmen at rørspolene i grunnen fryser til is. Dimensjonere brinesirkulasjonspumpen Brinevolumstrømningen avhenger av varmepumpens ytelse og transporteres av brinesirkulasjonspumpen. Brinestrømningen som fremgår av enhetsinformasjonen (Kap. 3.7 på s. 110) gir en temperaturspredning i varmekilden på ca. 3K. I tillegg til volumstrømningen skal det tas hensyn til trykkfallet i brinekretssystemet og spesifikasjonene fra pumpeprodusentene. Her skal trykkfallene i rørledninger, påbygg og varmevekslere som er koblet etter hverandre, legges sammen. Når en eldre varmepumpe skiftes ut med en nyere modell, skal derfor kollektorens ytelse kontrolleres og eventuelt tilpasses den nye kjølekapasiteten. 3.1.2 Byggtørke Under husbygging blir det vanligvis brukt store mengder vann til mørtel, puss, gips og tapeter. Vannet fordamper sakte i bygget. Dessuten kan regn øke fuktigheten i bygget betraktelig. Den høye fuktigheten i hele bygget gjør at husets varmeforbruk er større i de to første kuldeperiodene. Byggtørke bør utføres med spesielle maskiner på byggplassen. Hvis varmepumpens varmeeffekt er knapt dimensjonert og det skal utføres byggtørke om høsten eller vinteren, anbefales det å MERKNAD Trykkfallet i en frostvæske/vann-blanding (25 %) er sammenlignet med rent vann med en faktor på 1,5 til 1,7 høyere (Fig. 3.2 på s. 97), mens transportevnen til mange sirkulasjonspumper reduseres med ca. 10 %. installere et elektrovarmeelement i tillegg spesielt hvis det brukes brine-til-vann-varmepumper. Dette elementet bør i så fall kun aktiveres i den første kuldeperioden avhengig av brineturtemperaturen (ca. 0 C). MERKNAD Ved bruk av brine-til-vann-varmepumper kan økte kompressordriftstider føres til av varmekilden superkjøles, og at varmepumpen derfor må slås av av sikkerhetsmessige grunner. 3.1.3 Brine-væske Brinekonsentrasjon For å forhindre frostskader på varmepumpens fordamper skal det tilsettes frostvæske i vannet på varmekildesiden. Rørspoler som er lagt ned i grunnen, krever en frostsikring på -14 C til -18 C på grunn av temperaturene i kjølekretsen. Det skal brukes en frostvæske på monoetylenglykolbasis. Brinekonsentrasjonen ved legging i grunnen er på 25 % til maksimalt 30 %. 96 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.2 Fig. 3.1: Frostkurve for blandinger av monoetylenglykol og vann avhengig av konsentrasjonen Fig. 3.2: Relativt trykkfall i monoetylglykol/vann-blandinger i forhold til vann avhengig av konsentrasjonen ved 0 C og 5 C. Trykksikring Når varme kun hentes fra grunnen, kan det oppstå brinetemperaturer mellom ca. -5 C og ca. +20 C. På grunn av disse temperatursvingningene oppstår det en volumendring på ca. 0,8 til 1% av systemvolumet. For å holde driftstrykket konstant skal det brukes en ekspansjonstank med et adgangstrykk på 0,5 bar og et maksimalt driftstrykk på 3 bar. Mangel på og lekkasje av brine For å fastsette eventuell væskemangel eller eventuelle lekkasjer i brinekretsløpet, eller for å oppfylle offisielle krav, kan det monteres en lavtrykkspressostat for brine i brinekretsløpet. Denne komponenten fås som spesialtilbehør. Ved et trykkfall sender den et signal til varmepumpelederen, som enten indikerer dette i displayet eller sperrer varmepumpen. OBS! For å sikre systemet mot å bli overfylt, skal det monteres en membransikkerhetsventil som er komponenttestet. Utblåsningsledningen til denne sikkerhetsventilen skal munnet ut i et oppsamlingskar iht. DIN EN 12828. Det skal monteres et manometer som er merket for minimal- og maksimaltrykk for trykkovervåkning. Fylle på systemet Systemet skal alltid fylles på i følgende rekkefølge: Den nødvendige konsentrasjonen av frostvæske og vann blandes i en ekstern beholder. Konsentrasjonen av frostvæske og vann kontrolleres i forkant med en frostvæsketester for etylenglykol. Brinekretsløpet fylles opp (min. 2 bar til maks. 2,5 bar) Lufte ut systemet (montere mikrobobleutskiller) OBS! Heller ikke etter lengre tids drift av brinesirkulasjonspumpen blir blandingen homogen når brinekretsløpet fylles på med vann og deretter tilsettes frostvæske. Den ublandede vannsøylen fryser til i fordamperen og ødelegger varmepumpen! Relativt trykkfall Trykkfallet i brine-væsken avhenger av temperaturen og blandingsforholdet. Med synkende temperatur og økende andel av monoetylenglykol øker trykkfallet i brine-væsken. 1) Rørstykke med inn- og utvendig gjenge 2) Pressostat med støpsel og støpseltetning Fig. 3.3: Lavtrykkspressostat brine (konstruksjon og kobling) Rør DIN 8074 (PN 12,5) [mm] Volum á 100 m [l] Frostvæske á 100m [l] Maks. brinestrømning [l/h] 25 x 2,3 32,7 8,2 1100 32 x 2,9 53,1 13,3 1800 40 x 3,7 83,5 20,9 2900 50 x 4,6 130,7 32,7 4700 63 x 5,8 207,5 51,9 7200 75 x 6,9 294,2 73,6 10800 90 x 8,2 425,5 106,4 15500 110 x 10 636 159 23400 125 x 11,4 820 205 29500 140 x 12,7 1031 258 40000 160 x 12,7 1344 336 50000 Tab. 3.1: Samlet volum og mengde frostvæske á 100 m rør for ulike PE-rør og en frostsikkerhet på opptil 14 C 3.2 Grunnvarmekollektor Energi som er lagret i grunnen strømmer nesten utelukkende via grunnoverflaten. I den forbindelse er nedbør og solstråling vesentlige energileverandører. Derfor skal ikke kollektorene legges under overbygde eller forseglede flater. Varmetilstrømningen fra jordens indre er mindre enn 0,1 W/m 2 og dermed ubetydelig. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 97

3.2.1 Brine-til-vann-varmepumpe MERKNAD Maksimal årlig uthentet energi i sandgrunn er 30 til 50 kwh/m² og i fast grunn 50 til 70 kwh/m 2. 3.2.1 Installasjonsdybde I kalde regioner kan grunntemperaturen ved 1 m dybde også nå frysepunktet uten at varmen utnyttes. I en dybde på 2 m ligger den minimale temperaturen på ca. 5 C. Lenger ned øker denne temperaturen, mens varmestrømmen på grunnoverflaten avtar. Det er ikke sikkert at isen tiner om våren når systemet installeres for dypt. Derfør bør installasjonsdybden være ca. 0,2 til 0,3 m under den maksimale frostgrensen. Den ligger på 1,0 til 1,5 m i de fleste regioner. OBS! Når det legges gunnkollektorer i grøfter, skal en installasjonsdybde på 1,25 m ikke overskrides på grunn av sikringene ut mot sidene. Rasfare! 3.2.2 Installasjonsklaring Når installasjonsklaringen d a fastsettes, skal isradiusene som oppstår rundt rørspolene, være tint opp slik at nedbørsvann kan synke ned i grunnen, og det ikke oppstår oppsamlinger av regnvann. Avhengig av grunntype og klimaregion anbefales en installasjonsklaring på mellom 0,5 og 0,8 m. Jo lenger den maksimale varigheten av frostperioden er, jo større skal installasjonsklaringen og den nødvendige flaten være. Har grunnen dårlige varmeledende egenskaper (f.eks. sand) skal installasjonsklaringen reduseres ved samme installasjonflate, og dermed den samlede rørlengden økes. MERKNAD I kalde regioner med standard utetemperaturer under -14 C (f.eks. Sør- Tyskland) er en installasjonsklaring på ca. 0,8 m. I varmere regioner med standard utetemperaturer på -12 C og varmere kan installasjonsklaringen reduseres til ca. 0,6 m. 3.2.3 Kollektorflate og rørlengde Det kan brukes rør av PE-100 i steinfri grunn. For steingrunn anbefales på grunn av den høyere skårslag/seigheten polyetylen, f.eks. PE-X med en utvendig diameter på 32 mm. Det nødvendige arealet for en horisontal lagt grunnkollektor avhenger av følgende faktorer: Varmepumpens kjølekapasitet Grunntype og fuktighetsgrad i grunnen og klimaregionen Frostperiodens maksimale lengde I middels høye regioner fra ca. 900 m til 1000 m over NN er fjerningskapasiteten svært lav og grunnvarmekollektorer anbefales ikke. MERKNAD Kap. 3.2.6 på s. 100 viser standardverdier for dimensjonering av grunnvarmekollektorer. 1. Trinn: Fastsette varmepumpenes varmeeffekt i dimensjoneringspunktet (f.eks. B0/W35) 2. Trinn: Beregne kjølekapasiteten ved å trekke det elektriske strømforbruket i dimensjoneringspunktet fra varmeeffekten 4. Trinn: Fastsette den nødvendige rørlengden Kjølekapasitet fra 2. trinn = 11,28kW Grunntype leire/silt Rørlengde L = 11280 W / 19 W/m = 593,7 m 0 = VP P el Eks.: SI 14TE VP = Varmepumpens varmeeffekt 14,5 kw P el = 0 = varmepumpens elektriske strømforbruk i dimensjoneringspunktet Varmepumpens kjølekapasitet eller fjerningskapasitet fra grunnen i dimensjoneringspunktet 3,22 kw 11,28 kw 3. Trinn: Den spesifikke fjerningskapasiteten avhengig av grunntypen fremgår av tabell 3.2 => 6 kretser á 100 m velges 5. Trinn: Kollektorflaten er et resultat av rørlengden og installasjonsklaringen Kollektorflate A = L (rørlengde) * b (installasjonsklaring) Nødvendig installasjonsklaring på et sted i Sør-Tyskland er 0,8m. 0,8m velges. Kollektorflate A = 600m * 0,8m = 480m² Grunntype Tørr, ikke fast grunn (sand) Leire/silt Sandete leire Spesifikk fjerningskapasitet i 1800t ca. 10 W/m ca. 19 W/m ca. 21 W/m MERKNAD Den beregende minsterørlengden rundes i praksis opp til nærmeste 100 m kretser. Tab. 3.2: Spesifikke fjerningskapasiteter 98 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.2.5 3.2.4 Installasjon Rørspolene bør kobles til eller legges ved hjelp av turmanifolder og returstrømningskollektor i henhold til skissen nedenfor, slik at alle brinekretser er like lange. MERKNAD Under leggingen av like lange brinekretser er det ikke nødvendig med hydraulisk utjevning. Fig. 3.4: Hydraulisk integrasjon av brinekretsene 3.2.5 Installere brinekretsen Hver brinekrets skal utstyres med minst en avstengningsventil. Brinekretsene skal alle være like lange for å sikre en jevn strømning og fjerningskapasitet i brinekretsene. Grunnvarmekollektorene bør være installert i et par måneder før fyringssesongen, slik at grunnen kan falle på plass. Rørenes minimale bøyeradiuser iht. produsentspesifikasjonene skal overholdes. Påfyllings- og utluftningsinnretningen skal installeres på det høyeste stedet i landskapet. Alle brineledninger som legges i huset og gjennom husveggen, skal isoleres damptett for å forhindre at det oppstår kondens. Alle brineførende ledninger skal bestå av korrosjonsbestandig material. Brinemanifolden og returstrømningskollektoren skal installeres på utsiden av huset. Varmekildesystemets brinesirkulasjonspumpe skal om mulig installeres på utsiden av bygningen. Pumpehodets stilling skal settes slik at kondens ikke kan strømme ut i koblingsboksen. Ved installasjon inne i en bygning skal denne isoleres dampbestandig for å forhindre kondens og isdannelse. I tillegg kan det være nødvendig med lydisolerende tiltak. Installasjonsklaringen mellom brineførende ledninger og vannledninger, kanaler og bygninger bør være minst 0,7 m for å forhindre frostskader. Hvis det av byggmessige årsaker ikke er mulig å overholde denne installasjonsklaringen skal rørene i dette området isoleres tilstrekkelig. Grunnvarmekollektorer skal ikke bygges over, og overflaten skal ikke forsegles. MERKNAD Installasjon av brinesirkulasjonspumpen på utsiden av bygningen sparer inn den ellers nødvendige diffusjonstette isoleringen mot kondens. Forklaring 1) Kuleventil 2) Dobbel nippel 3) Flens 4) Flenstetning 5) Sirkulasjonspumpe 6) Hovedlufteåpning 7) Trykkreduksjonsventil 8) Manometer 9) Kappeventil 3/4" 10) Ekspansjonstank Fig. 3.5: Oppbyggingen til brinekretsledning inkl. påbygg Hovedlufteåpningen med mikrobobleutskiller bør sitte på det høyeste og varmeste punktet brinekretsen. Brinetilbehøret kan installeres både inne i og utenfor bygningen. MERKNAD Smussamleren (maskebredde 0,6 mm) som leveres med varmepumpen, beskytter varmepumpens fordamper og installeres rett ved inngangen til varmepumpen. Smussamleren skal rengjøres etter spyling av brinesirkulasjonspumpen på ca. 1 dag. MERKNAD For å forbindre at det oppstår fukt i isoleringen bør det brukes isoleringsmateriell som ikke kan ta til seg fuktighet. Dessuten skal skjøtene limes igjen, slik at fuktighet ikke kan trenge inn i isoleringen på den kalde siden (f.eks. brineledningen). www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 99

3.2.6 Brine-til-vann-varmepumpe 3.2.6 Standarddimensjonering av grunnvarmekollektorer Følgende antakelser ligger til grunn for dimensjoneringstabellen Tab. 3.3 på s. 101: PE-rør (brinekretser): Rør DIN 8074 32 x 2,9 mm PE 100 (PN 12,5) PE-tilførselsrør mellom varmepumpe og brinekrets iht. DIN 8074: Nominelt trykk PN 12,5 (12,5 bar) Spesifikk fjerningskapasitet i grunnen ca. 25 W/m 2 ved 0,8 m installasjonsklaring Brinekonsentrasjon min. 25% til maks. 30% frostvæske (glykolbasis) Trykkekspansjonstank: 0,5 bar adgangstrykk MERKNAD Dimensjoneringen av brinesirkulasjonspumper gjelder kun for strenglengder på maksimalt 100 m og det angitte antallet av brinekretser! Det er ikke kritisk å øke antall brinekretser eller å forkorte strenglengdene i forhold til trykkfall så lenge alle andre parametrer holdes uforandret. Ved avvikende rammebetingelser (f.eks. spesifikk fjerningskapasitet, brinekonsentrasjon) er det nødvendig med en ny dimensjonering av den tillatte, samlede rørlengden for turen og returen mellom varmepumpen og brinemanifolden. Den nødvendige mengden av frostvæske i Tab. 3.1 på s. 97 er basert på de angitte veggtykkelsene. Ved tynnere vegger skal mengden av frostvæske økes, slik at det nås en minimal brinekonsentrasjon på 25 %. Varmepumpe Sirkulasjonspumpe samme konstruksjon eller lignende Betegnelse UWP Alternativt Grundfos Minstebrinestrømning Kjølekapasitet Rørlengde grunnkollektor 1 Antall brinekretser Trykkekspansjonstank 32x2,9 Tillatt, samlet rørlengde for tur og retur mellom varmepumpe og brinemanifold 40x3,7 50x4,6 63x5,7 75x6,8 90x8,2 110x10 125x11,4 140x12,7 Motorbeskyttelse m 3 /h kw m l m m m m m m m m m A SI 5ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-60 1.2 3.7 200 2 8 50 2 SI 7ME / SIH 6ME SI 9ME / SIH 9ME / SIKH 9ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-60 1.7 4.7 300 3 8 15 40 110 2 Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 2.3 6.9 400 4 12 20 65 2 SIK 11ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3 9.1 500 5 12 10 70 2 SI 11ME / SIH 11ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3 8.3 500 5 12 10 70 2 SI 14ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3.5 10.9 600 6 18 20 70 2 SIK 16ME Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3.5 11.3 700 7 18 20 70 2 1. iht. Kap. 3.2.6 på s. 100 2. med integrert motorbeskyttelse hhv. motor som tåler blokkeringsstrøm 100 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.3 Varmepumpe Sirkulasjonspumpe samme konstruksjon eller lignende Betegnelse UWP Alternativt Grundfos Minstebrinestrømning Kjølekapasitet 1 Rørlengde grunnkollektor 2 Antall brinekretser Trykkekspansjonstank 32x2,9 Tillatt, samlet rørlengde for tur og retur mellom varmepumpe og brinemanifold 40x3,7 50x4,6 63x5,7 75x6,8 90x8,2 110x10 125x11,4 140x12,7 Motorbeskyttelse m 3 /h kw m l m m m m m m m m m A SI 5TE Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-60 1.2 4.1 200 2 8 50 3 SIKH 6TE / SIK 7TE / SIH 6TE / SI 7TE SIK 9TE / SIKH 9TE / SI 9TE / SIH 9TE SIK 11TE / SI 11TE / SIH 11TE SIK 14TE / SI 14TE Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-60 1.7 ~ 5.5 300 3 8 15 40 110 3 Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 2.3 ~ 7.5 400 4 12 20 65 3 Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3 ~ 9 500 5 12 10 70 3 Wilo TOP-S 25/7,5 UPS 25-80 3.5 ~ 11 600 6 18 20 70 3 SI 17TE Wilo TOP-S30/10 UPS 32-80 3.8 13 700 7 18 60 180 3 SI 21TE Grundfos CHI4-20 5,5 16 900 9 18 80 270 1,1 SIH 20TE Wilo TOP-S 40/10 5,1 17 900 9 18 100 300 1,2 SI 24TE Wilo TOP-S 40/10 5.6 18 1000 10 18 100 300 1,2 SI 30TE Wilo TOP-S 40/10 7.0 24 1300 13 18 150 400 1,2 SI 37TE Wilo TOP-S 40/10 8.5 29 1500 15 18 120 350 1,2 SIH 40TE Wilo TOP-S 40/10 8,5 29 1700 17 8 120 350 1,2 SI 50TE Wilo TOP-S 50/10 12,8 36 2000 20 25 70 180 1,8 SI 75TE Wilo TOP-S 65/13 20,5 58 3200 32 35 120 300 3,0 SI 100TE Wilo TOP-S 65/13 24 75 3900 39 50 180 300 3,0 SI 130TE Wilo TOP-S 65/15 34 97 5300 53 50 140 300 3,5 1. iht. kompressorprodusenten ved B0/W35. 2. iht. Kap. 3.2.6 på s. 100 3. med integrert, total motorbeskyttelse og motor som tåler blokkeringsstrøm iht. kompressorprodusenten ved B0/W35 Tab. 3.3: Dimensjoneringstabell for brine-til-vann-varmepumper for en spesifikk fjerningskapasitet i grunnen fra 20 W/m 2 grunnvarmekollektor. (Antakelser: brinekonsentrasjon 25 % frostvæske, 100 m strenglengder i de ulike brinekretsene, rør av PE 80 (PN12,5), 32 x 2,9mm iht. DIN 8074 og 8075. 3.3 Varmevekslere i borehull I systemer med varmevekslere i borehull plasseres et varmevekslersystem i dype boringer på stort sett 20 m til 100 m ned i grunnen. I middelet kan det brukes et dobbelt U-rør per meter sondelengde ca. 50 W som varmekildesystem. Den nøyaktige dimensjoneringen avhenger imidlertid av de geologiske og hydrogeologiske forholdene som installatøren vanligvis har kjennskap til. Arbeidet bør derfor utføres av en boreentreprenør som er sertifisert av Det internasjonale pumpeforbundet eller sertifisert iht. DVGW W120. I Tyskland gjelder også VDI-4640 blad 1 og 2. Grunntemperatur Grunntemperaturen ligger på 10 C (se Fig. 3.6 på s. 102) ved en dybde på ca. 15 m hele året gjennom. MERKNAD Når varme hentes ut, synker temperaturen i kollektoren. Dimensjoneringen bør derfor gjøres slik at det ikke forekommer brineinntakstemperaturer under 0 C. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 101

3.3.1 Brine-til-vann-varmepumpe Fig. 3.6: Indikasjon av temperaturutviklingen i ulike dybder i grunnen og avhengig av en årstidsrelatert middels temperaturverdi ved grunnoverflaten. 3.3.1 Dimensjonere varmevekslere i borehull I enkeltstående systemer med en varmeeffekt på opptil 30 kw, som brukes til oppvarming og varmtvannsberedning, kan dimensjoneringen gjennomføres på bakgrunn av spesifikke fjerningskapasiteter iht. Tab. 3.4 på s. 102 og med følgende antakelser: De ulike varmevekslerne er mellom 40 og 100 m lange Minst 6 m avstand mellom de to varmevekslerne Det brukes dobbelte U-rør som varmevekslere med en enkeltrørdiameter på DN 32 eller DN 40. Denne fjerningskapasiteten er tilatt for varmevekslere i borehull i standardinstallasjoner med lav effekt. Ved lengre driftstider skal det i tillegg til den nevnte, spesifikke fjerningskapasiteten også tas hensyn til den spesifikke årlige fjerningsarbeidet, som bestemmer den langsiktige påvirkningen. Den bør ligge mellom 100 og 150 kwh per boremeter og år. For varmepumpesystemer som består av flere enkeltsystemer drives i mer enn 2400 driftstimer i året brukes til oppvarming og avkjøling ligger over en total varmeeffekt på 30 kw, skal systemdimensjoneringen dokumenteres med beregninger fra et ingeniørbyrå for geotermikk. Flere års matematisk simlering av belastningene gjør det mulig å oppdage langsiktige effekter, som det skal tas hensyn til under prosjekteringen. MERKNAD Lokale retningslinjer og reguleringer av utnyttelsen av vann og fjell samt VDI 4640 gjelder for planleggingen og godkjenningen. Generelle retningslinjer: Grunnen Tab. 3.4: Mulig spesifikk fjerningskapasitet for varmevekslere i borehull (dobbelte U-rør) (iht. VDI 4640 blad 2) Spesifikk fjerningskapasitet Dårlig grunn (tørt sediment) ( < 1,5 W/(m * K)) 25 W/m 20 W/m Normal faststeinsgrunn og vannmettet sediment ( = 1,5-3,0 W/(m * K)) 60 W/m 50 W/m Faststein med stor varmekonduktivitet ( > 3,0 W/m * K)) 84 W/m 70 W/m Enkelte steiner: Singel, sand, tørt < 25 W/m < 20 W/m Singel, sand, vannførende 65 80 W/m 55 65 W/m Sterke grunnvannstrømninger i singel og sand, for enkeltsystemer 80 100 W/m 80 100 W/m Leire, fuktig 35 50 W/m 30 40 W/m Kalkstein (massiv) 55 70 W/m 45 60 W/m Sandstein 65 80 W/m 55 65 W/m Sur magmatitt (f.eks. granitt) 65 85 W/m 55 70 W/m Basisk magmatitt (f.eks. basalt) 40 65 W/m 35 55 W/m Gneis 70 85 W/m 60 70 W/m i 1800 t i 2400 t 102 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.4 3.3.2 Bore hull til varmevekslerne Den innbyrdes avstanden mellom de ulike kollektorene varmevekslerne bør være minst 6 m, slik at den gjensidige påvirkningen blir liten og regenerering om sommeren er sikret. Hvis det kreves flere kollektorer, bør ikke disse plasseres parallelt, men på tvers av den retningen som grunnvannet strømmer i (se Fig. 3.7 på s. 103). Fig. 3.8 på s. 103 viser et tverrsnitt av et dobbelt U-rør som vanligvis brukes i varmepumper. Ved denne varmevekslertypen bores det først et hull med en radius på r 1. Deretter settes fire varmevekslerrør og et påfyllingsrør inn i hullet, og borehullet fylles igjen med en blanding av sement og betong. I to varmevekslerrør strømmer væsken nedover og i de to andre oppover igjen. Rørene er forbundet i nederste ende med et varmevekslerhode, slik at det oppstår en lukket varmevekslerkrets. Fig. 3.8: Tverrsnitt av varmeveksleren i et dobbelt U-rør med påfyllingsrør Fig. 3.7: Plassering og minsteavstand for kollektorer avhengig av retningen grunnvannet strømmer i MERKNAD Samme regler gjelder for brinekonsentrasjonen, brukte materialer, plassering av manifoldsjakten, installasjonen av pumpen og ekspansjonstanken som for grunnvarmekollektorsystemene. MERKNAD Ved bruk av brinetilbehør eller varmepumper med integrert brinesirkulasjonspumpe skal trykkfallene i kollektoren registreres og sammenlignes med den frie komprimeringen i brinesirkulasjonspumpen. For å unngå unødvendige trykkfall bør det brukes DN 40-rør ved varmevekslerdyber på mer enn 80 m. 3.4 Andre varmekildesystemer for utnyttelse av grunnvarme Alternativt til grunnkollektorer tilbys også andre konstruksjonsformer av varmekildesystemer som varmevekslerrør, grøfteoppsamlere, geotermikk, spiralkollektorer osv. Disse varmekildesystemene skal dimensjoneres i henhold til produsentens eller leverandørens spesifikasjoner. Produsenten må garantere at systemet har en langsiktig funksjon i henhold til følgende spesifikasjoner: Minimalt tillatt brinetemperatur Kjølekapasitet og brinestrømning i varmepumpen som er i bruk Varmepumpens driftstimer per år I tillegg skal følgende informasjon stilles til rådighet: Trykkfall ved angitt brinestrømning for dimensjonering av brinesirkulasjonspumpen Mulig effekt på vegetasjonen Installasjonsforskrifter MERKNAD Erfaringer viser at fjerningskapasiteten i klassiske grunnvarmekollektorer kun skiller seg uvesentlig fra andre systemer som er begrenset til en energi på ca. 50 til 70 kwh/a som lagres i grunnen i 1m 3. Mulig optimering av fjerningskapasiteten avhenger i første linje av klimabetingelsene og grunntypen, og ikke av type varmekildesystem. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 103

3.5 Brine-til-vann-varmepumpe 3.5 Varmekildeabsorberingssystemer (indirekte bruk av luft- og solenergi) Temperaturområde for brine -15...+50 C Brine-til-vann-varmepumpens bruksområde -5...+25 C Tilgjengelighet Begrensninger på grunn av værforhold og begrensede flater kan forekomme. tilpasses til systemets høyde. Det maksimale overtrykket ligger på 2,5 bar. Lufttilførte kollektorer Brinekonsentrasjon: 40 % Relativt trykkfall 1,8 Driftsmuligheter bivalent enverdig drift kombinert med ekstra grunnvarmekollektor Tilkoblingsarbeid Absorberingssystem (energitak, rørbunt, absorbator i fast stoff, varmekollektorgjerde, energitårn osv.) Brine på etylenglykolbasis eller propylenglykol i frostsikker konsentrasjon Røropplegg og sirkulasjonspumper Byggetiltak Vær spesielt oppmerksom på: byggmessige krav værforhold Dimensjonering av kollektorsystemer Under dimensjoneringen av takkollektorer, energisøler eller varmekollektorgjerder er de ulike konstruksjonene så ulike at produsentenes garanterte opplysninger alltid skal tas med i dimensjoneringen. Som praksisen viser, kan man også basere dimensjoneringen på følgende data: Dimensjoneringen av kollektorflaten bør alltid rette seg etter kollektorens angitte nattytelse. Ved lufttemperaturer over 0 C kan regn, dugg eller snø fryse til is på kollektorens overflate ved lav brinetemperatur, noe som kan ha en negativ effekt på strømningshastigheten. Enverdig drift er kun mulig i kombinasjon med utnyttelse av grunnvarme. Ved overskudd av solvarme i overgangstiden kan brinetemperaturen gå over 50 C, noe som overskrider varmepumpens bruksområde. OBS! Hvis varmekildetemperaturen kan gå over 25 C, må det installeres en temperaturstyrt blander som blander en del av vannet fra kjølevannsreturen inn i kjølevannsturen ved temperaturer over 25 C. Brinekonsentrasjon For takkollektorer, varmekollektorgjerder o.l. er det nødvendig med en frostsikring på 25 ved lave utetemperaturer. Brinekonsentrasjonen ligger i på 40 % i dette systemet. Ved økende brinekonsentrasjon skal det tas hensyn til økte trykkfall under dimensjoneringen av brinesirkulasjonspumpen. Fylle på systemet: Systemet fylles på som beskrevet i Kap. 3.1.3 på s. 96: Dimensjonering av ekspansjonstanken: Ved ren kollektordrift varierer brinetemperaturen mellom ca. 15 C og ca. +50 C. På grunn av denne temperatursvingningen er det nødvendig med en ekspansjonstank i varmekildesystemet. Adgangstrykket skal 104 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.6.1 3.6 Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumpe - 230V 3.6.1 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIK 11ME til SIK 16ME Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode SIK 11ME SIK 16ME 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 9,9 5,0 10 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 9,4 / 2,4 13,3 / 2,2 ved B0 / W45 1 kw / --- 11,2 / 3,2 15,2 / 3,0 ved B0 / W50 1 kw / --- 11,3 / 3,0 15,5 / 2,9 ved B0 / W35 1 kw / --- 11,8 / 4,4 11,7 / 4,2 15,8 / 4,2 15,6 / 4,0 3.4 Lydnivå db(a) 51 51 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 1,0 / 3500 2,0 / 16000 1,3 / 3500 2,6 / 19200 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 65500 64500 3.7 Brinestrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 3,0 / 13000 3,0 / 13000 3,5 / 13000 3,5 / 13000 3.8 Fri komprimering brinepumpe (maks. trinn) Pa 40000 34000 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 2,0 R407C / 2,3 3.10 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,36 Polyolester (POE) / 1,90 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 / W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 1115 652 688 1115 652 688 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer R 1¼" u R 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer R 1¼" u R 1¼" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 191 203 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 25 230 / 32 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 2,66 2,79 3,77 3,92 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 38 50 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 14,46 / 0,8 14,8 / 0,8 20,5 / 0,8 20,8 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. Ja 3 Ja www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 105

3.6.2 Brine-til-vann-varmepumpe 3.6.2 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIKH 9ME Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode SIKH 9ME 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur 1 C 70±2 Brine (varmekilde) C -5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 10,8 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 2 kw / --- 7,5 / 2,3 ved B0 / W45 2 kw / --- 8,9 / 3,4 ved B0 / W50 2 kw / --- 9,1 / 3,1 ved B0 / W35 2 kw / --- 9,4 / 4,4 9,3 / 4,2 3.4 Lydnivå db(a) 49 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 0,75 / 1800 1,6 / 7000 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 47500 36000 3.7 Brinestrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 2,0 / 7500 2,0 / 7500 3.8 Fri komprimering brinepumpe (maks. trinn) Pa 55000 55000 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/2,7 3.10 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,90 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 3 h x b x l mm 1. Ved brinetemperaturer på -5 C til 0 C, turtemperatur på 65 C til 70 C stigende. 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 / W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 1115 652 688 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer R 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer R 1¼" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 203 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 25 5.2 Nominelt strømforbruk 2 B0 W35 kw 2,16 2,21 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 43 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 11,1 / 0,8 11,2 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 5 7.2 Ytelsesnivåer 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt 4. Se CE-samsvarserklæringen 5. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. Ja 106 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.6.3 3.6.3 Lavtemperaturvarmepumper SI 5ME til SI 9ME Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode SI 5ME SI 7ME SI 9ME 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 9,6 5,0 9,1 5,0 10,5 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 4,0 / 2,0 5,4 / 2,1 7,6 / 2,1 ved B0/W45 1 4,6 / 2,7 5,7 / 2,7 8,5 / 2,8 ved B0 / W50 1 kw / --- 4,8 / 2,7 6,2 / 2,7 8,8 / 2,7 ved B0 / W35 1 kw / --- 5,0 / 4,0 4,9 / 3,8 6,4 / 3,9 6,3 / 3,7 9,3 / 4,0 8,9 / 3,8 3.4 Lydnivå db(a) 54 55 56 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 0,45 / 1900 1,2 / 16000 0,85 / 6500 1,2 / 16000 0,6 / 3300 1,7 / 29500 1,1 / 10000 1,7 / 29500 0,75 / 2300 2,3 /25000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 0,9 R407C / 0,9 R407C / 1,25 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm Polyolester (POE) / 1,0 Polyolester (POE) / 1,0 1,5 / 9200 2,0 / 20000 Polyolester (POE) / 1,1 805 650 462 805 650 462 805 650 462 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 109 111 118 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 16 230 / 16 230 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 1,26 1,30 1,68 1,70 2,30 2,35 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 24 26 38 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 6,8 / 0,8 7,1 / 0,8 9,1 / 0,8 9,3 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 12,6 / 0,8 3 3 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt 12,9 / 0,8 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 107

3.6.4 Brine-til-vann-varmepumpe 3.6.4 Lavtemperaturvarmepumper SI 11ME til SI 14ME Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode SI 11ME SI 14ME 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 9,5 5,0 9,6 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 9,4 / 2,0 12,3 / 2,1 ved B0/W45 1 10,0 / 2,9 14,7 / 2,9 ved B0 / W50 1 kw / --- 10,5 / 2,6 14,2 / 2,8 ved B0 / W35 1 kw / --- 11,0 / 4,0 10,8 / 3,9 15,0 / 4,1 14,8 / 3,9 3.4 Lydnivå db(a) 56 56 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 1,0 / 4100 1,9 / 15000 1,3 / 4800 2,6 / 19200 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 3,0 / 24000 2,5 / 18000 3,5 / 20000 3,5 / 20000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 1,25 R407C / 1,5 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,36 Polyolester (POE) / 1,90 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 805 650 462 805 650 462 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 122 130 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 25 230 / 32 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 2,75 2,77 3,70 3,76 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 38 50 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 15,0 / 0,8 15,3 / 0,8 19,7 / 0,8 20,0 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 3 108 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.6.5 3.6.5 Høytemperaturvarmepumper SIH 6ME til SIH 11ME Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode SIH 6ME SIH 9ME SIH 11ME 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur 1 C 1. Ved brinetemperaturer på -5 C til 0 C, turtemperatur på 65 C til 70 C stigende. 70±2 70±2 70±2 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 10,6 5,0 10,3 5,0 9,3 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 2 kw / --- 4,9 / 2,2 7,9 / 2,2 8,9 / 2,5 ved B0 / W45 2 kw / --- 5,7 / 3,2 9,6 / 3,27 10,0 / 3,5 ved B0 / W50 2 kw / --- 5,8 / 3,0 8,9 / 3,1 10,3 / 3,3 ved B0 / W35 2 kw / --- 6,2 / 4,3 6,0 / 4,1 9,1 / 4,2 8,9 / 4,0 10,8 / 4,6 10,7 / 4,5 3.4 Lydnivå db(a) 56 56 57 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 0,5 / 1200 1,0 / 4100 0,76 /1700 1,55 / 6400 1,0 / 1600 1,9 / 7000 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 1,30 /8900 1,30 /8900 2,0 / 7500 2,0 / 7500 2,45 /8000 2,45 / 8000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/1,8 R134a/2,2 R134a/2,4 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt Polyolester (POE) / 1,1 Polyolester (POE) / 1,95 Polyolester (POE) / 1,90 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 3 h x b x l mm 805 650 462 805 650 462 805 650 462 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 118 130 133 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 20 230 / 25 230 / 32 5.2 Nominelt strømforbruk 2 B0 W35 kw 1,44 1,47 2,17 2,22 2,34 2,36 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 38 43 45 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 9,2 / 0,8 9,3 / 0,8 11,1 / 0,8 11,2 / 0,8 12,4 / 0,8 12,4 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 5 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 4. Se CE-samsvarserklæringen 5. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 3 3 Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 109

3.7 Brine-til-vann-varmepumpe 3.7 Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumpe - 400V 3.7.1 Kompakte lavtemperaturvarmepumper SIK 7TE til SIK 14TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SIK 7TE SIK 9TE SIK 11TE SIK 14TE 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt Kompakt Kompakt Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 9,9 5,0 10,5 5,0 10,1 5,0 9,6 5,0 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient for B-5 / W55 1 kw / --- ved B0 / W45 1 kw / --- ved B0 / W50 1 kw / --- ved B0 / W35 1 kw / --- 3.3 Lydnivå db(a) 51 51 51 51 3.4 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,6 / 1,2 / 0,75 / 1,6 / 1,0 / 2,0 / 1,3 / 2,5 / ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 2500 11600 4500 20500 3500 14800 3500 16500 3.5 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (trinn 3) Pa 47500 30400 43500 18500 65500 48200 64500 42500 3.6 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 3.7 Fri komprimering brinepumpe (trinn 3) Pa 55000 56200 44000 46000 40000 44600 34000 38400 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 1,5 R407C / 1,8 R407C / 2,0 R407C / 2,3 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 / W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 5,6 / 2,2 6,7 / 2,9 6,9 / 4,3 1,7 / 10000 6,6 / 3,0 6,8 / 4,1 1,6 / 9300 Polyolester (POE) / 1,0 7,7 / 2,3 9,0 / 3,1 9,2 / 4,4 2,3 / 16000 8,7 / 3,2 9,0 / 4,2 2,2 / 15000 Polyolester (POE) / 1,1 9,4 / 2,4 11,3 / 3,0 11,8 / 4,4 3,0 / 13000 11,2 / 3,2 11,7 / 4,2 2,7 / 11400 Polyolester (POE) / 1,36 12,5 / 2,6 14,2 / 3,4 14,5 / 4,5 3,5 / 13000 14,1 / 3,5 14,4 / 4,3 3,3 / 11600 Polyolester (POE) / 1,95 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1115 652 688 1115 652 688 1115 652 688 1115 652 688 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer R 1¼" u R 1¼" u R 1¼" u R 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer R 1¼" u R 1¼" u R 1¼" u R 1¼" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 179 180 191 203 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 400 / 16 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 1,6 1,66 2,07 2,14 2,66 2,79 3,22 3,37 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 30 (uten MS) 15 26 26 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 2,89 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 3 / 0,8 3,77 / 0,8 3,86 / 0,8 4,84 / 0,8 5,03 / 0,8 5,81 / 0,8 3 3 3 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt internt 6,08 / 0,8 110 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.2 3.7.2 Kompakte høytemperaturvarmepumper SIKH 6TE til SIKH 9TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SIKH 6TE SIKH 9TE 2 Utforming 2.1 Modell Kompakt Kompakt 2.2 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 2.3 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C 70±2 70±2 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 3.2 Oppvarmingsvanntemperaturspredningved B0 / W35 K 10,0 5,0 10,8 5,0 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient for B-5 / W55 1 kw / --- 5,1 / 2,4 7,5 / 2,4 ved B0 / W45 1 kw / --- 6,0 / 3,5 8,9 / 3,5 ved B0 / W50 1 kw / --- 6,1 / 3,3 9,1 / 3,4 ved B0 / W35 1 kw / --- 6,4 / 4,7 6,4 / 4,5 9,4 / 4,7 9,3 / 4,5 3.3 Lydnivå db(a) 49 49 3.4 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,55 / 2500 1,1 / 10000 0,75 / 1800 1,6 / 7000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.5 Fri komprimering varmesirkulasjonspumpe (maks. trinn) Pa 50000 38000 47500 36000 3.6 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 1,45 / 5800 1,45 / 5800 2,0 / 7500 2,0 / 7500 3.7 Fri komprimering brinepumpe (maks. trinn) Pa 60000 60000 55000 55000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/2,1 R134a/2,7 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,1 Polyolester (POE) / 1,95 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1115 652 688 1115 652 688 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer R 1¼" u R 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer R 1¼" u R 1¼" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 180 203 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 1,36 1,42 2,00 2,07 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 15 26 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 3,96 / 0,8 4,01 / 0,8 5,86 / 0,8 5,93 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 / W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. Ja 3 Ja www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 111

3.7.3 Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.3 Lavtemperaturvarmepumper SI 5TE til SI 11TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SI 5TE SI 7TE SI 9TE SI 11TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 10,1 5,0 9,9 5,0 10,5 5,0 10,1 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 3,8 / 2,0 5,6 / 2,2 7,7 / 2,3 9,4 / 2,4 ved B0 / W45 1 11,2 / kw / --- 5,0 / 2,9 6,6 / 3,0 8,7 / 3,2 3,2 ved B0 / W50 1 11,3 / kw / --- 4,8 / 2,8 6,7 / 2,9 9,0 / 3,1 3,0 ved B0 / W35 1 kw / --- 5,3 / 4,3 5,2 / 4,1 6,9 / 4,3 6,8 / 4,1 9,2 / 4,4 9,0 / 4,2 11,8 / 4,4 3.4 Lydnivå db(a) 54 55 56 56 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 1,2 R407C / 1,1 R407C / 1,6 R407C / 1,7 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 0,45 / 1900 1,2 / 16000 0,9 / 7400 1,2 / 16000 Polyolester (POE) / 1,0 0,6 / 3300 1,7 / 29500 1,2 / 13000 1,6 / 26500 Polyolester (POE) / 1,0 0,75 / 2300 2,3 / 25000 1,6 / 10300 2,2 / 23000 Polyolester (POE) / 1,1 1,0 / 4100 3,0 / 24000 11,7 / 4,2 2,0 / 16100 2,7 / 20000 Polyolester (POE) / 1,36 805 650 462 805 650 462 805 650 462 805 650 462 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 109 111 118 122 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 400 / 16 400 / 16 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 1,23 1,27 1,6 1,66 2,07 2,14 2,66 2,79 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 22 (uten MS) 30 (uten MS) 15 26 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 2,22 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 2,29 / 0,8 2,89 / 0,8 3 / 0,8 3,77 / 0,8 3,86 / 0,8 4,84 / 0,8 3 3 3 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt internt 5,03 / 0,8 112 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.4 3.7.4 Lavtemperaturvarmepumper SI 14TE til SI 21TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SI 14TE SI 17TE SI 21TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 inntil 58 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 9,6 5,0 9,3 5,0 11,3 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 12,5 / 2,6 14,4 / 2,6 17,9 / 2,5 ved B0 / W45 1 kw / --- 14,1 / 3,5 16,2 / 3,4 19,8 / 3,2 ved B0 / W50 1 kw / --- 14,2 / 3,4 16,7 / 3,2 20,4 / 3,1 ved B0 / W35 1 kw / --- 14,5 / 4,5 14,4 / 4,3 17,1 / 4,6 16,9 / 4,4 21,1 / 4,3 20,8 / 4,1 3.4 Lydnivå db(a) 56 58 59 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,3 / 4800 2,5 / 17600 1,5 / 4000 2,9 / 15000 1,6 / 4600 3,6 / 23000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 3,5 / 20000 3,3 / 18000 3,8 / 18000 3,8 / 18000 5,5 / 10000 5,4 / 9800 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 2,1 R407C / 2,3 R407C / 4,5 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm Polyolester (POE) / 1,95 Polyolester (POE) / 1,77 Polyolester (POE) / 4,1 805 650 462 805 650 462 1445 650 575 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1½" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 130 133 225 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 400 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 3,22 3,37 3,72 3,86 4,91 5,10 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 26 27 29 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 5,81 / 0,8 6,08 / 0,8 6,35 / 0,8 6,64 / 0,8 8,86 / 0,8 9,2 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 3 3 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 113

3.7.5 Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.5 Lavtemperaturvarmepumper SI 24TE til SI 37TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SI 24TE SI 30TE SI 37TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 21 IP 21 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 60 til 58±2 inntil 60 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 9,4 5,0 10,0 5,2 9,8 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 2 19,7 / 2,3 24,7 / 2,4 28,9 / 2,4 kw / --- 3 9,3 / 2,1 9,0 / 1,7 12,1 / 2,2 ved B0/W45 1 kw / --- 2 22,3 / 3,1 28,7 / 3,3 33,0 / 3,3 kw / --- 3 11,3 / 3,1 12,0 / 2,7 13,4 / 2,8 ved B0/W50 1 kw / --- 2 22,7 / 2,9 34,3 / 3,1 kw / --- 3 10,8 / 2,7 13,1 / 2,4 ved B0/W55 1 kw / --- 2 27,4 / 2,6 kw / --- 3 10,7 / 2,0 ved B0/W35 1 kw / --- 2 24,0 / 4,3 23,7 / 4,1 31,2 / 4,6 30,3 / 4,3 37,2 / 4,6 35,4 / 4,3 kw / --- 3 12,5 / 4,4 12,7 / 4,3 14,4 / 4,2 14,1 / 3,9 17,0 / 4,2 18,3 / 4,5 3.4 Lydnivå db(a) 59 62 63 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand db(a) 43 46 47 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 2,2 / 3100 4,0 / 9800 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 2,6 4 / 1100 5,0 5 / 2500 3,2 / 1650 6,0 / 5100 3.7 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 5,6 / 13000 5,6 / 13000 7,0 5 / 6000 7,0 5 / 6000 8,5 / 10000 8,5 / 10000 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 3,7 R404A / 7,7 R404A / 6,8 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10/W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Drift med to kompressorer 3. Drift med én kompressor 4. Minstestrømningshastighet oppvarmingsvann 5. Anbefalt strømningshastighet for oppvarmingsvann og brine 6. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. Polyolester (POE) / 2,72 Polyolester (POE) / 3,9 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 6 h x b x l mm 1660 x 1000 x 775 1660 x 1000 x 775 1660 x 1000 x 775 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4'' i/u G 1 1/2" i/u G 1 1/4'' i/u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1 1/2'' i/u G 2" i/u G 2'' i/u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 282 365 371 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 20 400 / 20 400 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 5,61 5,81 6,78 7,05 7,96 8,17 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 20 25 26 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos 2 A / --- 10,12 / 0,8 10,48 / 0,8 12,23 / 0,8 12,72 / 0,8 14,40 / 0,8 14,92 / 0,8 5.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse 70 70 (per kompressor) W 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 7 7 Andre modellegenskaper 7. Se CE-samsvarserklæringen 7 7 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 8 Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer/regulering 2 / internt 2 / internt 2 / internt 8. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 114 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.6 3.7.6 Lavtemperaturvarmepumper SI 50TE til SI 130TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SI 50TE SI 75TE SI 100TE SI 130TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 / installasjonssted IP 21 / innendørs IP 21 / innendørs IP 21 / innendørs IP 21 / innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 60 inntil 60 inntil 60 inntil 60 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 8.9 5,0 9.9 5,0 9.7 5,0 9.4 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 2 kw / --- 3 ved B0/W45 1 kw / --- kw / --- 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10/W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Drift med to kompressorer 3. Drift med én kompressor 4. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 37,5 / 2,4 15,0 / 2,1 2 41,8 / 3,2 3 21 / 3,2 ved B0/W50 1 kw / --- 2 43,8 / 3,0 kw / --- 3 18,5 / 2,5 ved B0/W35 1 kw / --- 2 46,7 / 4,5 kw / --- 3 23,0 / 4,4 45,5 / 4,3 22,4 / 4,2 59,8 / 2,3 30,1 / 2,2 69,8 / 2,9 33,3 / 2,8 75,2 / 4,4 37,6 / 4,3 67 / 3,1 34,4 / 3,1 72,7 / 4,2 35,9 / 4,1 76,2 / 2,5 33,6 / 2,4 87,9 / 3,1 39,1 / 2,8 96,3 / 4,6 48,4 / 4,6 84,4 / 3,2 40,6 / 3,1 93,4 / 4,4 46,7 / 4,3 102,1 / 2,3 40,3 / 2,0 117,0 / 2,9 51,0 / 2,4 125,8 / 4,3 63,3 / 4,2 3.4 Lydnivå db(a) 65 69 71 73 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand db(a) 50 54 55 56 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 4,5 / 2000 12,8 / 15700 7,8 / 5000 12,5 / 15000 6,5 / 2500 20,5 / 17800 12,5 / 8500 19,6 / 16700 8,5 / 3600 24,0 / 18600 16,1 / 11800 24,0 / 18600 11,5 / 2200 34,0 / 26200 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R404A / 8,6 R404A / 14,1 R404A / 20,5 R404A / 27,0 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt Polyolester (POE) / 6,5 Polyolester (POE) / 6,5 Polyolester (POE) / 13,2 112,3 / 3,1 53,2 / 3,1 122 / 4,1 60,8 / 4,1 21,0 / 7100 34,0 / 26200 Polyolester (POE) / 16,0 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 4 h x b x l mm 1890 x 1350 x 775 1890 x 1350 x 775 1890 x 1350 x 775 1890 x 1350 x 775 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/2'' i/u G 2'' i/u G 2'' i/u G 2 1/2'' i/u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 2 1/2'' i/u G 2 1/2'' i/u G 3'' i/u G 3'' i/u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 486 571 652 860 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 50 400 / 63 400 / 80 400 / 80 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 10,45 10,60 16,95 17,29 20,93 21,21 29,24 29,7 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 56 105 120 115 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 18,9 / 0,8 30,58 / 0,8 37,8 / 0,8 52,76 / 0,8 5.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse 65 65 75 130 (per kompressor) W 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 5. Se CE-samsvarserklæringen 5 5 5 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer/regulering 2 / internt 2 / internt 2 / internt 2 / internt 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 115

3.7.7 Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.7 Høytemperaturvarmepumper SIH 6TE til SIH 11TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SIH 6TE SIH 9TE SIH 11TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur 1 C 70 ± 2 70 ± 2 70 ± 2 Brine (varmekilde) C -5 til +25-5 til +25-5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Monoetylenglykol Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 25% 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 10,7 5,0 10,3 5,0 9,6 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 2 kw / --- 5,1 / 2,4 7,7 / 2,5 8,9 / 2,5 ved B0 / W45 2 kw / --- 5,8 / 3,5 8,7 / 3,4 10,3 / 3,5 ved B0 / W50 2 kw / --- 6,0 / 3,2 8,7 / 3,2 10,8 / 3,3 ved B0 / W35 2 kw / --- 6,2 / 4,6 6,1 / 4,5 9,0 / 4,5 8,9 / 4,4 11,2 / 4,7 10,9 / 4,5 3.4 Lydnivå db(a) 54 55 56 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,50 / 1200 1,00 / 4100 0,75 / 1700 1,55 / 6400 1,00 / 1600 1,90 / 7000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 1,30 / 8900 1,30 / 8900 2,00 / 7500 2,00 / 7500 2,45 / 8000 2,45 / 8000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/1,8 R134a/2,2 R134a/2,4 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 3 h x b x l mm Polyolester (POE) / 1,1 Polyolester (POE) / 1,95 Polyolester (POE) / 1,77 805 650 462 805 650 462 805 650 462 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1½" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 118 130 133 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 400 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 2 B0 W35 kw 1,35 1,37 2,00 2,02 2,38 2,44 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 15 26 27 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos A / --- 3,9 / 0,8 4,0 / 0,8 5,8 / 0,8 5,9 / 0,8 5,9 / 0,8 6,0 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 7 Andre modellegenskaper 1. Ved brinetemperaturer fra -5 C til 0 C, turtemperatur fra 65 C til 70 C stigende 2. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 3. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 4. Se CE-samsvarserklæringen 4 4 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 5 Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt 5. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 116 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.8 3.7.8 Høytemperaturvarmepumpe SIH 20TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SIH 20TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 70 Brine (varmekilde) C -5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 9,9 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 2 18,1 / 2,5 kw / --- 3 9,1 / 2,5 ved B0/W45 1 kw / --- 2 20,5 / 3,4 kw / --- 3 10,5 / 3,4 ved B0/W50 1 kw / --- 2 21,3 / 3,3 kw / --- 3 10,5 / 3,2 ved B0/W35 1 kw / --- 2 21,8 / 4,7 21,4 / 4,4 kw / --- 3 11,8 / 4,8 11,5 / 4,6 3.4 Lydnivå db(a) 62 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand db(a) 47 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 1,9 / 2310 3,7 / 8500 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 5,1 / 11000 4,9 / 10200 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/4,2 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 3,54 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 4 h x b x l mm 1660 x 1000 x 775 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4'' i/u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1 1/2'' i/u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 307 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 25 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 4,70 4,86 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 30 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos 2 A / --- 8,48 / 0,8 8,77 / 0,8 5.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse 70 (per kompressor) W 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja 7.2 Ytelsesnivåer 2 7.3 Regulering internt/eksternt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10/W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Drift med to kompressorer 3. Drift med én kompressor 4. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 117

3.7.9 Brine-til-vann-varmepumpe 3.7.9 Høytemperaturvarmepumpe SIH 40TE Enhetsinformasjon for brine-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode SIH 40TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 21 2.2 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 70 Brine (varmekilde) C -5 til +25 Frostvæske Monoetylenglykol Minimal brinekonsentrasjon (-13 C frysepunkt) 25% 3.2 Varmtvannstemperaturspredning ved B0/W35 K 9,8 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved B-5 / W55 1 kw / --- 2 28,9 / 2,4 kw / --- 3 10,6 / 2,1 ved B0/W45 1 kw / --- 2 31,7 / 3,2 kw / --- 3 12,9 / 2,5 ved B0/W50 1 kw / --- 2 33,1 / 3,1 kw / --- 3 13,5 / 2,4 ved B0/W35 1 kw / --- 2 36,6 / 4,4 34,2 / 4,1 kw / --- 3 18,6 / 4,4 17,4 / 4,1 3.4 Lydnivå db(a) 65 3.5 Lydtrykknivå i 1 meters avstand db(a) 50 3.6 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 3,2 / 1100 5,5 / 2900 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.7 Brinestrøm ved internt trykkdifferansial (varmekilde) m³/h / Pa 11,0 / 11900 8,8 / 7800 3.8 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/8,0 3.9 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 6,5 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 4 h x b x l mm 1890 x 1350 x 775 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/2'' i/u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 2 1/2'' i/u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 502 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 63 5.2 Nominelt strømforbruk 1 B0 W35 kw 8,36 8,35 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 84 5.4 Nominell strøm B0 W35 / cos 2 A / --- 15,09 / 0,8 15,06 / 0,8 5.5 Maks. strømforbruk kompressorbeskyttelse 65 (per kompressor) W 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 Ja 7.2 Ytelsesnivåer 2 7.3 Regulering internt/eksternt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. B10/W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Drift med to kompressorer 3. Drift med én kompressor 4. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 118 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.1 3.8 Karakteristikker for brine-til-vann-varmepumpe - 230V 3.8.1 Karakteristikker SIK 11ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 119

3.8.2 Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.2 Karakteristikker SIK 16ME 120 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.3 3.8.3 Karakteristikker SIKH 9ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 121

3.8.4 Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.4 Karakteristikker SI 5ME 122 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.5 3.8.5 Karakteristikker SI 7ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 123

3.8.6 Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.6 Karakteristikker SI 9ME 124 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.7 3.8.7 Karakteristikker SI 11ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 125

3.8.8 Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.8 Karakteristikker SI 14ME 126 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.9 3.8.9 Karakteristikker SIH 6ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 127

3.8.10 Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.10 Karakteristikker SIH 9ME 128 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.8.11 3.8.11 Karakteristikker SIH 11ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 129

3.9 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9 Karakteristikker for brine-til-vann-varmepumper - 400V 3.9.1 Karakteristikker SIK 7TE 130 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.2 3.9.2 Karakteristikker SIK 9TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 131

3.9.3 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.3 Karakteristikker SIK 11TE 132 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.4 3.9.4 Karakteristikker SIK 14TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 133

3.9.5 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.5 Karakteristikker SIKH 6TE 134 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.6 3.9.6 Karakteristikker SIKH 9TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 135

3.9.7 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.7 Karakteristikker SI 5TE 136 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.8 3.9.8 Karakteristikker SI 7TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 137

3.9.9 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.9 Karakteristikker SI 9TE 138 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.10 3.9.10 Karakteristikker SI 11TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 139

3.9.11 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.11 Karakteristikker SI 14TE 140 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.12 3.9.12 Karakteristikker SI 17TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 141

3.9.13 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.13 Karakteristikker SI 21TE 142 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.14 3.9.14 Karakteristikker SI 24TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 143

3.9.15 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.15 Karakteristikker SI 30TE 144 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.16 3.9.16 Karakteristikker SI 37TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 145

3.9.17 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.17 Karakteristikker SI 50TE 146 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.18 3.9.18 Karakteristikker SI 75TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 147

3.9.19 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.19 Karakteristikker SI 100TE 148 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.20 3.9.20 Karakteristikker SI 130TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 149

3.9.21 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.21 Karakteristikker SIH 6TE 150 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.22 3.9.22 Karakteristikker SIH 9TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 151

3.9.23 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.23 Karakteristikker SIH 11TE 152 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.24 3.9.24 Karakteristikker SIH 20TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 153

3.9.25 Brine-til-vann-varmepumpe 3.9.25 Karakteristikker SIH 40TE 154 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.1 3.10 Mål for brine-til-vann-varmepumpe 3.10.1 Mål SIK 11ME, SIK 16ME, SIKH 9ME, SIK 7TE, SIK 9TE, SIK 11TE, SIK 14TE, SIKH 6TE, SIKH 9TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 155

3.10.2 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.2 Mål SI 5ME, SI 7ME, SI 9ME, SI 11ME, SI 14ME, SIH 6ME, SIH 9ME, SIH 11ME 156 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.3 3.10.3 Mål SI 5TE, SI 7TE, SI 9TE, SI 11TE, SI 14TE, SI 17TE, SIH 6TE, SIH 9TE, SIH 11TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 157

3.10.4 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.4 Mål SI 21TE 158 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.5 3.10.5 Mål SI 24TE og SI 37TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 159

3.10.6 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.6 Mål SI 30TE 160 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.7 3.10.7 Mål SI 37TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 161

3.10.8 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.8 Mål SI 50TE 3.10.9 Mål SI 75TE 162 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.10 3.10.10 Mål SI 100TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 163

3.10.11 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.11 Mål SI 130TE 164 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.12 3.10.12 Mål SIH 20TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 165

3.10.13 Brine-til-vann-varmepumpe 3.10.13 Mål SIH 40TE 166 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.1 4 Vann-til-vann-varmepumpe 4.1 Varmekilden grunnvann Temperaturområde grunnvann 7 12 C Vann-til-vann-varmepumpens bruksområde 7 25 C Tilgjengelighet året rundt Driftsmuligheter enverdig drift drift med monoenergi bivalent drift (alternativ, parallell) bivalent-fornybar drift Tilkoblingsarbeid Godkjennelsesprosess (regional vannmyndighet) Avtrekksbrønner/absorpsjonsbrønner med lufttett avslutning av brønnhodene Vannkvalitet (vannanalyse) Røropplegg Brønnpumpe Grunnarbeider/byggetiltak Koble til varmekilden grunnvann Fra en brønndybde på 8 til 10m egner varmekilden grunnvann seg til enverdig varmepumpedrift, fordi denne hele året gjennom kun har mindre temperatursvingninger (7 12 C). Godkjennelse fra den regionale vannmyndigheten skal alltid innhentes før varme kan hentes ut fra grunnvannet. Tillatelsen gis vanligvis for områder som ligger utenfor vernede vannområder, men er likevel forbundet med bestemte betingelser som f.eks. maksimal utløpsmengde eller vannanalyse. Utløpsmengden avhenger av varmeeffekten. De nødvendige utløpsmengden for driftspunktet W10/W35 fremgår av Tab. 4.1 på s. 168. Planleggingen og opprettelsen av brønnsystemer med avtrekksog absorpsjonsbrønner bør overlates til en boreentreprenør som er sertifisert av Det internasjonale pumpeforbundet eller sertifisert iht. DVGW W120. I Tyskland gjelder også VDI 4640 blad 1 og 2. MERKNAD Det krever to brønner å hente varme ut av grunnvann, nærmere bestemt én avtrekksbrønn og én absorpsjonsbrønn. Av økonomiske grunner bør grunnvannet ikke pumpes opp fra dypere enn 15 m ved varmepumper med en varmeeffekt på opptil 30 kw. Varmepumpe Brønnpumpe (anbefales ved standardsystemer) Sirkulasjonspumpe ved dårlig vannkvalitet og bruk av en mellomkrets med platevarmeveksler Komprimering Brønnpumpe Kaldtvannsstrømning VP Varmeeffekt Varmepumpe Kjølekapasitet Varmepumpe Trykkfall fordamper Brønndiameter fra Motorbeskyttelse bar m 3 /h kw kw Pa Zoll A WI 9ME Grundfos SP 2A-6 ikke nødvendig 1 2,4 bei 2 8.3 6.7 6200 4" 4 WI 14ME Grundfos SP 3A-6 ikke nødvendig 1 2,3 bei 3.3 13.6 10.9 19000 4" 4 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 167

4.1 Vann-til-vann-varmepumpe Varmepumpe Brønnpumpe (anbefales ved standardsystemer) Sirkulasjonspumpe ved dårlig vannkvalitet og bruk av en mellomkrets med platevarmeveksler Komprimering Brønnpumpe Kaldtvannsstrømning VP Varmeeffekt Varmepumpe Kjølekapasitet Varmepumpe Trykkfall fordamper Brønndiameter fra Motorbeskyttelse WI 9TE Grundfos SP 2A-6 ikke nødvendig 1 Tab. 4.1: 1. Spiralvarmevekslere i rustfritt stål som standard! bar m 3 /h kw kw Pa Tommer A 2,4 ved 2 8.3 6.7 6200 4" 1,4 WI 14TE Grundfos SP 3A-6 ikke nødvendig 1 2,3 ved 3.3 13.6 11 19000 4" 1,4 WI 18TE Grundfos SP 5A-4 ikke nødvendig 1 1,8 ved 4.0 17.1 13.9 12000 4" 1,4 WI 22TE Grundfos SP 5A-4 ikke nødvendig 1 1,6 ved 5 21.5 17.6 20000 4" 1,4 WI 27TE Grundfos SP 8A-5 ikke nødvendig 1 2,2 ved 7 26.4 21.3 16000 4" 2,3 WI 40CG Grundfos SP 8A-5 Wilo Top-S 40/7 2 1,7 ved 9.5 44 36.3 17500 4" 2,3 WI 90CG Grundfos SP 17-2 Wilo Top-S 50/7 2 1,1 ved 20 92 75 19000 6" 3,4 WI 90CG Grundfos SP 17-3 Wilo Top-S 50/7 2 1,8 ved 20 92 75 19000 6" 5,5 3 2. Styring via utgang M11 (primærpumpe) på varmepumpeleder 3. Motorbeskyttelsen som er montert som standard, må skiftes ut! Dimensjoneringstabell for den minimalt påkrevde brønnpumpen for vann-til-vann-varmepumper ved W10/W35 for standardsystemer med lukkede brønner. Endelig fastsettelse av brønnpumpen må skje i samråd med brønnkonstruktøren. MERKNAD Overstrømreleet som er montert i varmepumpen, skal stilles inn under installasjonen. 168 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.2 4.2 Krav til vannkvaliteten Uavhengig av gjeldende lover skal ikke grunnvannet inneholde noen form for avsettbare stoffer og grenseverdiene for JERN (<0,2 mg/l) og MANGAN (<0,1 mg/l) skal overholdes for å forhindre at varmekildesystemet oksiderer. Erfaringer viser at forurensning med kornstørrelser over 1 mm lett kan føre til skader spesielt på organiske komponenter. Kormet material (fin sand) avsettes ikke så lenge de angitte vannstrømningene overholdes. Smussamleren (maskebredde 0,6 mm) som leveres med varmepumpen, beskytter varmepumpens fordamper og installeres rett ved inngangen til varmepumpen. OBS! Fint, kollodialt smuss, som kan blakke vannet, virker ofte klebende og kan legge seg i lag på fordamperen og dermed forringe varmeoverføringen. Slikt smuss kan ikke fjernes ved hjelp av filtre på en økonomisk forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å bruke overflatevann eller saltholdig vann. Den regionale vannmyndigheten vil gi innledende informasjon om mulig utnyttelse av grunnvannet. a) Vann-til-vann-varmepumper med sveisede spiralvarmevekslere i rustfritt stål (til WI 27TE) En vannanalyse i tilknytning til korrosjon av fordamperen er ikke nødvendig når grunnvannet holder en gjennomsnittlig Avsettbare stoffer (organiske) Ammoniakk NH3 Klorid Elektrisk ledeevne JERN (Fe) oppløst Fri (aggressiv) kullsyre MANGAN (Mn) oppløst NITRAT (NO 3 ) oppløst ph-verdi Tab. 4.2: Vurderingsmerknad Konsentrasjonsområde (mg/l) < 2 2 til 20 > 20 < 300 > 300 < 10 µs/cm 10 til 500 µs/cm > 500 µs/cm < 0,2 > 0,2 <5 5 til 20 > 20 < 0,1 > 0,1 < 100 > 100 < 7,5 7,5 til 9 > 9 Kobber Rustfritt stål > 13 C 0 0 Oksygen + 0 + 0 0 + + 0 + 0 + 0 + 0 0 + 0 Bestandigheten til kobberloddede eller sveisede platevarmevekslere i rustfritt stål overfor innholdsstoffene i vann + vanligvis god bestandighet; 0 Korrosjonsproblemer kan oppstå, spesielt når flere faktorer vurderes med 0 - bør ikke brukes) [< mindre enn, > større enn] + + 0 + 0 0 + 0 + 0 + + 0 + 0 + + 0 + + temperatur på under 13 C. I så fall må kun grenseverdiene for jern og mangan overholdes (oksidering). Ved temperaturer over 13 C (f.eks. utnyttelse av overskuddsvarme) skal det gjennomføres en vannanalyse iht. Tab. 4.2 på s. 169, og bestandigheten for varmepumpens varmeveksler i rustfritt stål dokumenteres. Analysen vurderes som negativ når det er merket negativt - eller to ganger 0 i kolonnen Rustfritt stål. b) Vann-til-vann-varmepumper med kobberloddede platevarmevekslere i rustfritt stål (WI 40CG / WI 90CG) Uavhengig av gjeldende lover skal det alltid gjennomføres en vannanalyse iht. Tab. 4.2 på s. 169 for å dokumentere bestandigheten til varmepumpens kobberloddede fordamper. Analysen vurderes som negativ når det er merket negativt - eller to ganger 0 i kolonnen Kobber. MERKNAD Hvis den påkrevde vannkvaliteen ikke nås eller ikke kan garanteres på sikt, anbefales det å ta i bruk en brine-til-vann-varmepumpe med mellomkrets. Svovelhydrogen (H2S) HCO3- / SO 4 2 - Hydrogenkarbonat (HCO3-) Aluminium (Al) oppløst SULFAT Vurderingsmerknad Konsentrasjonsområde (mg/l) < 2 > 2 < 0,05 > 0,05 < 1 > 1 < 70 70 til 300 > 300 < 0,2 > 0,2 inntil 70 70 til 300 >300 Kobber + 0 + 0 + 0 + 0 + 0 + 0 Rustfritt stål > 13 C SULFITT (SO3), fri < 1 + + Klorgass (Cl2) < 1 1 til 5 > 5 + 0 + + + 0 0 + + + 0 + + + + 0 + + 0 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 169

4.3 Vann-til-vann-varmepumpe 4.3 Koble til varmekilden 4.3.1 Direkte utnyttelse av vann med konstant god kvalitet Vann med temperaturer mellom 8 C og 25 C kan benyttes direkte med en vann-til-vann-varmepumpe når det er dokumentert at grunnvann, kjølevæske og avløpsvann er kompatible iht. Tab. 4.2 på s. 169. Vurderes vannkvaliteten negativt eller er vannkvaliteten ustabil (f.eks. ved feil), må det tas i bruk en varmepumpe med mellomkrets (se Kap. 4.3.2 på s. 171). 4.3.1.1 Varmekilden grunnvann Avtrekksbrønn Grunnvannet, som fungerer som varmekilde for varmepumpen, hentes ut av grunnen via en avtrekksbrønn. Brønnens ytelse må sikre en permanent uthenting av en mininmal vannstrøm til varmepumpen. MERKNAD En liste over kvalifiserte brønnborer fremgår av www.dimplex.de. Absorpsjonsbrønn Grunnvannet som avkjøles av varmepumpen føres tilbake til grunnen via en absorpsjonsbrønn. Brønnen må bores i samme retning som grunnvannet strømmer 10 15 m bak avtrekksbrønnen for å kunne utelukke en strømningskortslutning. Absorpsjonsbrønnen må kunne ta imot den samme vannmengden som avtrekksbrønnen kan levere. MERKNAD Arbeidet med å planlegge og opprette brønnen, som bestemmer systemets funksjonssikkerhet, skal utføres av en erfaren brønnborer. Fig. 4.1: Eksempel på integrasjon av en vann-til-vann-varmepumpe med avtrekks- og absorpsjonsbrønn 4.3.1.2 Varmekilden overskuddsvarme fra kjølevann Temperaturområde Ved utnyttelse av vann med temperaturer mellom 8 og 25 C må det først avklares om det finnes nok kjølevann og om kvaliteten er tilstrekkelig, og i hvilken utstrekning varmen som hentes ut, kan utnyttes av varmepumpen. Hvis det er permanent sikret av kjøle- og avløpsvannet er kompatible iht. Tabell 4.2 på side 169, kan det tas i bruk en vanntil-vann-varmepumpe. OBS! Hvis varmekildetemperaturen kan gå over 25 C, må det installeres en temperaturstyrt blander som blander frostvæske inn i utløpet for kjølevann ved temperaturer over 25 C. 170 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.3.3 4.3.2 Indirekte utnyttelse av varmekilden vann Hvis vannets kompatibilitet ikke kan dokumenteres, eller dersom det er feare for at vannkvaliteten kan endre seg, skal det alltid forkobles en mellomvarmeveksler for å beskytte varmepumpen. Mellomkretsen øker driftssikkerheten spesielt når det tas i bruk en brine-til-vann-varmepumpe, og sekundærkretsen dermed fylles med brine. Det bør kun brukes en vann-til-vannvarmepumpe når det ikke er tilrådelig å bruke brine som varmeoverføringsmiddel, og det kan garanteres at den permanente vanntemperaturen ligger over 10 C (f.eks. overskuddsvarme fra produksjonsprosessen). MERKNAD Som regel bør det brukes en brine-til-vann-varmepumpe for å utvide driftstemperaturområdet nedover og dermed øke driftssikkerheten. For vann-til-vann-varmepumper nås nedre driftsgrense ved en utløpstemperatur på 4 C. Fig. 4.2: Varmeutnyttelse via mellomvarmeveksler med en brine-til-vannvarmepumpe Forklaring 1) Kjøle- eller grunnvannspumpe 2) Varmekildesystem 3) Manuell ventil 4) Varmeveksler 5) Ekspansjonstank 6) Trykkreduksjonsventil 7) Trykkmanometer 8) Frostsikringstermostat Den mellomkoblede varmeoverføringskretsen (varmeveksler varmepumpe) skal fylles på med frostvæske (-14 C) ved bruk av brine-til-vann-varmepumper. Brinekretsen skal installeres på samme måte som for vanlige grunnkollektorer eller grunnsonder med sirkulasjonspumpe og sikkerhetsarmaturer. Sirkulasjonspumpen skal dimensjoneres, slik at mellomvarmeveksleren ikke fryser til. Ved bruk av brine/vann kan det oppstå temperaturer under 0 C i sekundærkretsen. For å beskytte mellomvarmeveksleren skal denb sikres med en ekstra frostsikringstermostat. Denne skal installeres ved vannutløpet fra primærkretsen for å forhindre at varmeveksleren fryser til. Når termostaten slås av, blir varmepumpen sperret via en digital inngang ID3 i varmepumpelederen. Termostatens frakoblingspunkt (f.eks. 4 C) avhenger av anleggskonfigurasjonen i bygget, måletoleransen og hysteresene. MERKNAD Ved bruk av en brine-til-vann-varmepumpe skal vannstrømningen i primærkretsen minst ligge 10 % over brinestrømningen i sekundærkretsen. 4.3.3 Varmeveksler som beskytter varmepumpen Den eksterne varmeveksleren skal prosjekteres iht. varmepumpen som brukes, det aktuelle temperaturnivået og vannkvaliteten. I de enkleste fildellene består varmeveksleren av PE-rør som legges rett i kjølevannet, og dermed ikke gjørd et nødvendig med noen ekstra kjølevannspumpe. Dette kostnadsgunstige alternativet kan tas i bruk når kjølevannsbassenget er stort nok. Hvis ikke, skal det tas i bruk skrudde platevarmevekslere. Varmeveksleren prosjektere avhengig av følgende parametrer: Vannkvalitet Driftstemperaturområde Kjølekapasiteten til den aktuelle varmepumpetypen Vannstrømningen i primær- og sekundærkretsen MERKNAD Platevarmevekslere i titan kan tas i bruk når aggressive midler og sjøvann fungerer som varmekilde. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 171

4.3.3.1 Vann-til-vann-varmepumpe 4.3.3.1 Platevarmevekslere i rustfritt stål WTE 20 til WTE 40 Fig. 4.3: WTE 20 WTE 37 Fig. 4.4: WTE 40 Enhetsinformasjon for platevarmevekslere i rustfritt stål Mål og vekt Enhet WTE 20 WTE 30 WTE 37 WTE 40 Antall plater 34 43 50 28 Effektiv flate m² 2,69 3,44 4,03 3,90 Volum dm³ 7 9 11 9 Høyde [H] mm 748 748 748 896 Bredde [B] mm 200 200 200 283 Dybde [L] mm 270 320 420 437 Nettovekt kg 67 71 76 132 Bruttovekt kg 74 80 87 143 Tilbehør SZB 250 SZB 300 SZB 400 SZB 400 Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Mengde m³/h 4,5 5,8 7,0 8,0 8,5 9,3 11,0 11,0 Innløpstemperatur C 5,00 10,00 5,00 10,00 5,00 10,00 5,00 10,00 Utløpstemperatur C 8,41 7,00 8,07 7,00 7,92 7,00 7,58 7,00 Trykktap Pa 23740 30220 32110 37750 36630 37720 37610 32960 Overført ytelse kw 18 25 29 33 Innløpsstusser F1 F3 F1 F3 F1 F3 F1 F3 Utløpsstusser F4 F2 F4 F2 F4 F2 F4 F2 Tilkoblinger sekundær DN 32 (1 1/4" UG) DN 50 (2" UG) Tilkoblinger primær DN 32 (1 1/4" UG) DN 50 (2" UG) Platemateriale 0,5 mm AISI 316 0,4 mm AISI 316 Tetningsmateriale NITRIL HT HANG ON (H) / 140 172 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.3.3.2 4.3.3.2 Platevarmevekslere i rustfritt stål WTE 50 til WTE 130 Fig. 4.5: WTE 50 WTE 100 Fig. 4.6: WTE 130 Enhetsinformasjon for platevarmevekslere i rustfritt stål Mål og vekt Enhet WTE 50 WTE 75 WTE 100 WTE 130 Antall plater 33 51 62 52 Effektiv flate m² 4,65 7,35 9,00 11,14 Volum dm³ 11 17 21 31 Høyde [H] mm 896 896 896 946 Bredde [B] mm 283 283 283 395 Dybde [L] mm 437 537 537 443 Nettovekt kg 136 150 160 253 Bruttovekt kg 147 167 171 284 Tilbehør SZB 500 SZB 750 SZB 100 SZB 1300 Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Mengde m³/h 12,8 12,8 20,4 20,4 24,0 24,8 33,8 33,8 Innløpstemperatur C 5,00 10,00 5,00 10,00 5,00 10,00 5,00 10,00 Utløpstemperatur C 7,67 7,00 7,64 7,00 7,75 7,00 7,65 7,00 Trykktap Pa 38910 36400 38830 35380 39770 38960 40190 36720 Overført ytelse kw 40 63 77 105 Innløpsstusser F1 F3 F1 F3 F1 F3 F1 F3 Utløpsstusser F4 F2 F4 F2 F4 F2 F4 F2 Tilkoblinger sekundær DN 50 (2" UG) DN 65 (flens) Tilkoblinger primær DN 50 (2" UG) DN 65 (flens) Platemateriale 0,4 mm AISI 316 Tetningsmateriale NITRIL HT HANG ON (H) / 140 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 173

4.3.3.3 Vann-til-vann-varmepumpe 4.3.3.3 Platevarmevekslere i titan WTT 40 til WTT 100 Fig. 4.7: WTT 40 WTT 100 Enhetsinformasjon for platevarmevekslere i titan Mål og vekt Enhet WTT 40 WTT 50 WTT 75 WTT 100 Antall plater 15 17 23 28 Effektiv flate m² 2,90 3,34 4,68 5,79 Volum dm³ 8 10 13 16 Høyde [H] mm 946 946 946 946 Bredde mm 395 395 395 395 Dybde [L] mm 443 443 443 443 Nettovekt kg 223 227 234 240 Bruttovekt kg 223 227 234 240 Tilbehør SZB 400 SZB 500 SZB 750 SZB 100 Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Sekundær Primær Mengde m³/h 9,7 11,0 11,4 12,8 18,0 20,3 22,0 24,8 Innløpstemperatur C 4,00 10,00 4,00 10,00 4,00 10,00 4,00 10,00 Utløpstemperatur C 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 Trykktap Pa 27280 31490 28870 33320 33680 38820 33550 38680 Overført ytelse kw 34 40 63 77 Innløpsstusser F1 F3 F1 F3 F1 F3 F1 F3 Utløpsstusser F4 F2 F4 F2 F4 F2 F4 F2 Tilkoblinger sekundær DN 65 (flens) Tilkoblinger primær DN 65 (flens) Platemateriale 0,5 mm TITAN Tetningsmateriale NITRIL HT HANG ON (H) / 140 174 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.4.1 4.4 Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper 230 V 4.4.1 Lavtemperaturvarmepumper WI 9ME til WI 14ME Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell- og bestillingskode WI 9ME WI 14ME 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata EN 255 EN14511 EN 255 EN14511 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 55 inntil 55 Kaldt vann (varmekilde) C +7 til +25 +7 til +25 3.2 Temperaturspredning oppvarmingsvannved W10/W35 K 9,5 5,0 8,8 5,0 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved W7/W55 1 kw / --- 6,9 / 2,5 12,2 / 2,3 ved W10 / W50 1 kw / --- 7,7 / 3,2 13,4 / 3,4 ved W10 / W45 1 kw / --- 7,7 / 3,7 13,4 / 3,8 ved W10 / W35 1 kw / --- 8,3 / 5,1 8,2 / 4,8 13,6 / 5,0 13,5 / 4,7 3.4 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved 0,75 / 7000 1,4 / 24000 1,3 / 7000 2,3 / 22000 internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.5 Kaldtvannsstrømning ved internt trykkdifferensial 2,0 / 6200 3,3 / 19000 (varmekilde) m³/h / Pa 3.6 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 1,7 R407C / 1,9 3.7 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter Polyolester (POE) / 1,0 FV68S / 1,7 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1445 x 650 x 575 1445 x 650 x 575 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" utvendig G 1¼" utvendig 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 156 165 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 230 / 16 230 / 25 5.2 Nominelt strømforbruk 1 W10 W35 kw 1,62 1,69 2,72 2,87 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 26 45 5.4 Nominell strøm W10 W35 / cos A / --- 8,0 9,18 14,8 16,6 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 og EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det også tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. W10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. Ja 3 Ja www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 175

4.5 Vann-til-vann-varmepumpe 4.5 Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper - 400V 4.5.1 Lavtemperaturvarmepumper WI 9TE til WI 27TE Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode WI 9TE WI 14TE WI 18TE WI 22TE WI 27TE 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs Innendørs Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 58 inntil 58 inntil 58 inntil 58 inntil 58 Kaldt vann (varmekilde) C +7 til +25 +7 til +25 +7 til +25 +7 til +25 +7 til +25 3.2 Temperaturspredning oppvarmingsvann ved W10/W35 K 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved W7/W55 1 kw / --- ved W10/W50 1 kw / --- ved W10/W45 1 kw / --- ved W10/W35 1 kw / --- 9,5 5,0 8,8 5,0 9,2 5,0 9,6 5,0 9,4 5,0 3.4 Lydnivå db(a) 53 55 55 58 59 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial 3.6 Kaldtvannsstrømning ved internt trykkdifferensial (varmekilde) m³/h / Pa 2,0 / 1,9 / 3,3 / 3,2 / 4,0 / 3,6 / 5,0 / 4,8 / 7,0 / 6,7 / m³/h / Pa 6200 5600 19000 13000 12000 9500 20000 17900 16000 14900 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 1,7 R407C / 1,6 R407C / 3,5 R407C / 3,2 R407C / 4,5 3.8 Smøreolje; total påfyllingsmengde modell/liter 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 2 h x b x l mm 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255 eller EN 14511. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. W10 /W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 3. Se CE-samsvarserklæringen 4. Varmesirkulasjonspumpen og varmepumpereguleringen skal alltid være klare til drift. 6,9 / 2,5 7,7 / 3,2 8,3 / 5,1 0,75 / 7000 7,6 / 3,5 8,2 / 4,9 1,4 / 24000 Polyolester (POE) / 1,0 1445 x 650 x 575 12,2 / 2,5 13,4 / 3,6 13,6 / 5,2 1,3 / 7000 13,2 / 3,8 13,5 / 5,0 2,3 / 22000 14,9 / 3,0 16,3 / 3,7 17,1 / 5,3 1,6 / 2600 16,1 / 4,0 16,9 / 5,2 2,8 / 7600 19,0 / 3,2 20,8 / 3,8 21,5 / 5,5 2,0 / 8000 20,5 / 4,0 21,3 / 5,3 3,7 / 24300 Polyolester (POE) / 1,36 FV68S / 1,7 Polyolester (POE) / 1,77 1445 x 650 x 575 1445 x 650 x 575 1445 x 650 x 575 24,6 / 3,2 26,4 / 3,8 26,4 / 5,1 2,4 / 12500 26,0 / 4,1 26,1 / 4,9 4,5 / 36000 Polyolester (POE) / 4,1 1445 x 650 x 575 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u G 1¼" u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1¼" u G 1¼" u G 1½" u G 1½" u G 1½" u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 156 168 187 189 259 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 16 400 / 16 400 / 16 400 / 20 400 / 20 5.2 Nominelt strømforbruk 1 W10 W35 kw 1,62 1,68 2,64 2,72 3,21 3,27 3,93 4,02 5,15 5,29 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 30 (uten MS) 26 28 27 29 5.4 Nominell strøm W10 W35 / cos A / --- 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 3 7 Andre modellegenskaper 2,9 / 0,8 3,03 / 0,8 4,8 / 0,8 4,91 / 0,8 5,8 / 0,8 5,90 / 0,8 7,0 / 0,8 7,25 / 0,8 9,4 / 0,8 3 3 3 3 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 4 Ja Ja Ja Ja Ja 7.2 Ytelsesnivåer 1 1 1 1 1 7.3 Regulering internt/eksternt internt internt internt internt internt 9,54 / 0,8 176 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.5.2 4.5.2 Lavtemperaturvarmepumper med to kompressorer WI 40CG til WI 90CG Enhetsinformasjon for vann-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode WI 40CG WI 90CG 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 IP 24 IP 24 2.2 Installasjonssted Innendørs Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Oppvarmingsvanntur C inntil 55 inntil 55 Kaldt vann (varmekilde) C +7 til +25 +7 til +25 3.2 Temperaturspredning oppvarmingsvann ved W10/W35 K 10.8 9.9 3.3 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved W7/W55 1 kw / --- kw / --- 2 3 18,1 / 3,0 40,3 / 3,2 38,6 / 3,2 80,1 / 3,2 ved W10/W50 1 kw / --- 2 20,6 / 3,8 45,8 / 4,0 kw / --- 3 43,0 / 4,0 88,1 / 3,8 ved W10/W35 1 kw / --- 2 23,4 / 5,9 49,8 / 5,9 kw / --- 3 44,4 / 5,7 91,2 / 5,4 3.4 Lydnivå db(a) 59 70 3.5 Strømningshastighet for oppvarmingsvann ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.6 Kaldtvannsstrømning ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa (varmekilde) 3,5 / 14000 8,0 / 13000 9,5 / 17500 20,0 / 19000 3.7 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R407C / 6,7 R407C / 15,0 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål uten tilkoblinger 4 h x b x l mm 830 x 1480 x 890 830 x 1480 x 890 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/4" u G 2'' u 4.3 Enhetstilkoblinger for varmekilde tommer G 1 1/2" u G 2'' u 4.4 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 309 460 5 Strømtilkobling 5.1 Nominell spenning; sikring V / A 400 / 35 400 / 63 5.2 Nominelt strømforbruk 1 W10 W35 kw 7.81 16.97 5.3 Startstrøm m. mykstarter A 26 60 5.4 Nominell strøm W10 W35 / cos A / --- 14,1 / 0,8 30,7 / 0,8 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 5 7 Andre modellegenskaper 7.1 Vannet er beskyttet mot frost inne i varmepumpen 6 7.2 Ytelsesnivåer 2 2 7.3 Regulering internt/eksternt ekstern ekstern 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets størrelse og yteevne iht. EN 255. Når det gjelder økonomiske og energetiske betraktninger, bør det tas hensyn til bivalenspunktet og reguleringen. Her betyr f.eks. W10/W55: varmekildetemperatur 10 C og oppvarmingsvannets turtemperatur 55 C. 2. Drift med én kompressor 3. Drift med to kompressorer 4. Sørg for at det er stor plass til rørtilkoblinger, betjening og vedlikehold. 5. Se CE-samsvarserklæringen 6. Ikke nødvendig ved installasjon i frostbeskyttede rom. Nei 5 Nei www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 177

4.6 Vann-til-vann-varmepumpe 4.6 Karakteristikker for vann-til-vann-varmepumper 230 V 4.6.1 Karakteristikker WI 9ME 178 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.6.2 4.6.2 Karakteristikker WI 14ME www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 179

4.7 Vann-til-vann-varmepumpe 4.7 Karakteristikker for vann-til-vann-varmepumper - 400V 4.7.1 Karakteristikker WI 9TE 180 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.2 4.7.2 Karakteristikker WI 14TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 181

4.7.3 Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.3 Karakteristikker WI 18TE 182 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.4 4.7.4 Karakteristikker WI 22TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 183

4.7.5 Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.5 Karakteristikker WI 27TE 184 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.6 4.7.6 Karakteristikker WI 40CG www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 185

4.7.7 Vann-til-vann-varmepumpe 4.7.7 Karakteristikker WI 90CG 186 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Vann-til-vann-varmepumpe 4.8.1 4.8 Mål vann-til-vann-varmepumper 4.8.1 Mål WI 9ME, WI 14ME, WI 9TE, WI 14TE, WI 18TE, WI 22TE og WI 27TE www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 187

4.8.2 Vann-til-vann-varmepumpe 4.8.2 Mål WI 40CG 4.8.3 Mål WI 90CG 188 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Lydutslipp fra varmepumper 5.2.2 5 Lydutslipp fra varmepumper 5.1 Strukturlyd Installasjon innendørs Varmepumpen bør, i likhet med hver varmekjel, kobles til med isoleringsskruer. For forbindelsene mellom varmepumpen og varmeturen og -returen skal det brukes trykk-, temperatur- og aldringsbestandige, elastiske slanger for å unngå svingningsoverføringer. For å redusere overføring av strukturlyd bør varmepumpen plasseres oppå strimler av sylomer SYL 250, som fås som spesialtilbehør. Installasjon utendørs Det er kun nødvendig å isolere strukturlyd når varmepumpens fundament har direkte kontakt med bygningen. Fleksibel slanger skal forenkle tilkoblingen av varmepumpen til varmesystemet og samtidig forhindre mulige svingningsoverføringer. Fig. 5.1: Tilkoblingseksempel for en varmepumpe for utendørs installasjon 5.2 Luftlyd Enhver lydkilde, uansett om det er en varmepumpe, en bil eller et fly, slipper ut en viss mengde lyd. I den forbindelse settes luft i svingninger rundt lydkilden, og trykket forplanter seg i form av bølger. Denne trykkbølgen setter trommehinnen i svigninger når den når i menneskeøret, noe som så gjør at vi kan høre lyden. For å beskrive denne såkalte luftlyden, er det enkelt å bruke lydfelt. To eksempler på lydfelt er lydtrykk og lydstyrke. Lydstyrken er en teoretisk, lydkildetypisk faktor. Den kan beregnes gjennom målinger. Lydstyrken er en total lydenergiutstråling i alle retninger. Lydtrykk er endringer i lufttrykket som følge av at luften er satt i svingninger av lydkilden. Jo større endringen i lufttrykket er, desto sterkere blir lyden oppfattet. Fysikalsk sett er lyd en forplantning av trykk og tetthetsvariasjoner i en gass, i en væske eller i fast stoff. Lyd blir generelt sett registrert av mennesket, altså hørt, i form av lydbølger som lyd, tone eller smell. Trykkendringer i et område fra 2*10-5 Pa til 20 Pa kan registreres av det menneskelige øret. Disse trykkendringene tilsvarer svingninger med frekvenser på 20 Hz til 20 khz og representerer det lydområdet som mennesket kan oppfatte. Frekvensene resulterer i ulike toner. Frekvenser som ikke påvirker menneskets hørsel, betegnes som ultralyd. Frekvenser som ligger under høregrensen, betegnes som infralyd. Lydutstrålingen av lydbølger angis og måles som lydstyrke i desibel (db). Her dreier det seg om et referansenivå, der verdien 0 db ligger rundt høregrensen. En fordobling av nivået, f.eks. fra en annen lydkilde med samme lydutstråling, tilsvarer en økning på +3 db. For den gjennomsnittlige, menneskelige hørsel er det nødvendig med en økning på +10 db for at lyden skal oppfattes som dobbelt så sterk. 5.2.1 Lydtrykknivå og lydnivå Ofte blir begrepene lydtrykk og lydnivå forvekslet og sammenlignet med hverandre. Lydtrykket er det måleteknisk registrerbare nivået i akustikken som forårsakes av en lydkilde på en viss avstand. Jo nærmere man befinner seg lydkilden, jo større er det målte lydtrykknivået og omvendt. Lydtrykknivået er dermed en målbar avstands- og retningsavhengig faktor, som f.eks. er retningsgivende for å overholde utslippstekniske krav iht. tysk forvaltningsforskrift for støy Teknisk anvisning for støyvern ( TA-Lärm ). Den totale lufttrykkendringen som sendes av lydkilden i alle retninger, betegne som lydstyrke eller lydnivå. Når avstanden til lydkilden øker, fordeles lydstyrken på en stadig større flate. Hvis man betrakter den totalt utstrålte lydstyrken og baserer denne på omhyllingsflaten på en viss avstand, vil verdien være konstant. Siden lydstyrken som utstråles i alle retninger ikke kan registrers måleteknisk nøyaktig, må lydstyrken på det målte lydtrykket registreres matematisk på en viss avstand. Lydnivået er dermed en lydkildespesifikk, avstands- og retningsuavhengig faktor som kun kan registreres matematisk. På grunn av det utstrålte lydnivået kan ikke lydkilder sammenlignes med hverandre. 5.2.2 Emisjon og imisjon Den samlede lyden som sendes ut fra en lydkilde (lydhendelse) betegnes som lydemisjon eller lydutslipp. Emisjoner fra lydkilder blir som regel angitt som lydnivået. Lydens påvirkning på et bestemt sted kaller man lydimisjon. Lydimisjoner kan også måles som et lydtrykknivå. Fig. 5.2 på s. 190 gir en grafisk oversikt over sammenhengen mellom emisjoner og imisjoner. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 189

5.2.2 Lydutslipp fra varmepumper Fig. 5.2: Emisjon og imisjon Lydimisjoner måles i db(a). Her dreier det seg om lydnivåer som er basert på det menneskelige øres ømfindlighet. Støy er lyd som forstyrrer naboer eller tredjepersoner, setter dem i fare, forulemper eller belaster dem. Retningslinjer for støy på imisjonsteder utenfor bygninger er nedfelt i DIN 18005 Lydbeskyttelse i byområder eller i Teknisk anvisning for støyvern (TA-Lärm). Krav ifølge TA-Lärm fremgår av Tab. 5.1 på s. 190. Områdekategori Dag Natt Sykehus, rekreasjonssteder 45 35 Skoler, aldershjem 45 35 Småhager, parkanlegg 55 55 Rene boligområder WR 50 35 Generelle boligområder WA 55 40 Små boligområder WS 55 40 Spesielle boligområder WB 60 40 Kjerneområder MK 65 50 Bygdeområder MD 60 45 Blandingsområder MI 60 45 Næringsområder GE 65 50 Industriområder GI 70 70 Tab. 5.1: Grenseverdier for lydimisjoner i db(a) iht. DIN 18005 og TA-Lärm Absolutt stillhet Ikke hørbar Lydkilde Lydnivå [db] 0 10 Lydtrykk [Pa] 20 63 Oppfattes som Et lommeur som tikker, et rolig soverom 20 200 Svært stille Svært rolig hage, klimaanlegg i et teater 30 630 Svært stille Boligområde uten trafikk, klimaanlegg i kontorer 40 2 * 10 Stille Rolig bekk, elv, rolig restaurant 50 6,3 * 10 Stille Normal samtale, personbiler 60 2 * 10 4 Høylytt Høylytt kontor, høylytt samtale, motorsykkel 70 6,3 * 10 4 Høylytt Intensiv trafikkstøy, høy radiomusikk 80 2 * 10 5 Svært høylytt Tung lastebil 90 6,3 * 10 5 Svært høylytt Bilhorn på 5 m avstand 100 2 * 10 6 Svært høylytt Popgruppe, blikkenslager 110 6,3 * 10 6 Uutholdelig Tunnelboremaskin i tunnel, 5 m avstand 120 2 * 10 7 Uutholdelig Jetfly ved take-off, 100 m avstand 130 6,3 * 10 7 Uutholdelig Jetdrivverk, 25 m avstand 140 2 * 10 8 Smertefullt Uhørlig Tab. 5.2: Typiske lydnivåer 190 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Lydutslipp fra varmepumper 5.2.3 5.2.3 Lydforplantning Som allerede beskrevet forplanter lydstyrken seg med tiltakende avstand på en stadig større flate, slik at lydnivået som dette resulterer i, stadig reduseres ettersom avstanden blir større. Videre avhenger lydtrykknivået på et bestemt sted av lydforplantningen. Følgende egenskaper i omgivelsene har en effekt på lydforplantningen: Skyggevirkninger på grunn av massive hindringer som f.eks. bygninger, murer eller formasjoner i landskapet. Refleksjoner på harde overflater som f.eks. puss- og glassfasader på bygniner eller asfalt- eller steinoverflater på bakken. Reduksjon av nivåforplantningen på lydabsorberende overflater, som f.eks. nysnø, bark eller lignende. Forsterkning elle reduksjon på grunn av luftfuktighet og lufttemperatur eller på grunn av den aktuelle vindretningen. Fig. 5.3: Lydtrykknivåoverføring ved ½-kuleformet lydforplantning Eksempel: Lydtrykknivå på 1m avstand: 50 db(a) Fig. 5.3 på s. 191 resulterer i en lydtrykknivåoverføring på 5 m avstand på 11db(A). Lydtrykknivå på 5 m avstand: 50dB(A) 11dB(A) = 39 db(a) MERKNAD For varmepumper som er installert utendørs, gjelder de justerte lydtrykknivåene (se Kap. 2.12 på s. 95). Fig. 5.4: Lydretninger for luft-til-vann-varmepumper som er installert utendørs. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 191

6 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1 Varmtvannsoppvarming med oppvarmingsvarmepumpe Varmepumpelederen håndterer i tillegg til reguleringen av oppvarmingen også varmtvannsberedningen (se kapitlet Regulering ). Tilkoblingen av varmtvannsoppvarmingen til varmepumpen bør utføres parallelt med oppvarmingen, da det som regel kreves ulike oppvarmingsvanntemperaturer ved varmtvann og oppvarming. Retursensoren skal installeres i samme retur som oppvarming og varmtvannsoppvarming (se kapitlet Tilkobling ). 6.1.1 Krav til varmtvannssylinderen Angitte permanente standardytelser for utvalget av sylindere fra ulike sylinderprodusenter er ikke et egnet kriterium for varmepumpedrift. Det viktige under valget av sylinder er størrelsen på varmevekslerområdet, konstruksjonen, plasseringen av varmevekslerne i sylinderen, den permanente standardytelsen, strømningen og plasseringen av termostaten eller sensoren. Det skal tas hensyn til følgende kriterier: Oppvarming uten varmtvannsstrøm (dekker stillstandstapene statisk tilstand). Varmepumpens varmeeffekt ved maksimal varmekildetemperatur (f.eks. luft +35 C) skal fortsatt kunne overføres ved en sylindertemperatur på +45 C. Ved drift av en sirkulasjonsledning senkes sylindertemperaturen. Sirkulasjonspumpen skal aktiveres tidsavhengig. Den minste ønskede uthentingsmengden må også oppnås i løpet av en avstengningstid, dvs. uten gjenoppvarming ved hjelp av varmepumpen. Målrettet gjenoppvarming ved hjelp av flensvarmer er kun mulig i tilknytning til en temperatursensor. 6.1.2 Varmtvannssylinder for oppvarmingsvarmepumper Varmtvannssylinderne varmer opp vann for det sanitære området. Vannet varmes opp indirekte via en integrert rørspiral ved hjelp av oppvarmingsvann. Konstruksjon Sylinderen produseres i en sylindrisk variant iht. DIN 4753 del 1. Oppvarmingsflaten består av en påsveiset, spiralformet og buet rørspole. Alle tilkoblinger føres ut av sylinderen på den ene siden. Korrosjonsbeskyttelse Sylinderne er beskyttet på alle innvendige flater ved hjelp av en testet innvendig emaljering iht. DIN 4753 del 3. Emaljen påføres i en spesialprosess og garanterer sikker korrosjonsbeskyttelse med den i tillegg integrerte magnesiumanoden. Magnesiumanoden skal iht. DVGW kontrolleres og skiftes ut av kundeservicekontoret første gang etter to år og deretter i tilsvarende intervaller. Avhengig av forbruksvannkvaliteten (ledeevnen) anbefales det å kontrollere offeranoden med kortere mellomrom. Hvis anoden (33 mm) er brutt ned til en diameter på 10 15 mm, bør den skiftes ut. Vannhardhet Avhengig av opprinnelsesstedet inneholder forbruksvannet kalk i større eller mindre grad. Hardt vann inneholder svært mye kalk. Det finnes ulike hardhetsnivåer som måles i tyske hardhetsgrader ( dh). Hardhetsnivå mykt Hardhetsnivå middels = mindre enn 1,5 millimol kalsiumkarbonat per liter (tilsvarer 8,4 dh) = 1,5 til 2,5 millimol kalsiumkarbonat per liter (tilsvarer 8,4 til 14 dh) 1 dh = 1,79 fh 1 fh = 0,56 dh Ved bruk av elektriske flensvarmere for generell gjenoppvarming til temperaturer over 50 C, anbefales det å installere et avkalkingssystem for vann f.o.m. hardhetsnivå III med en hardhet > 14 dh. Oppstart Før oppstarten skal det kontrolleres om vanntilførselen er åpnet og sylinderen er fylt. Den første påfyllingen og oppstarten skal utføres av en autorisert tekniker. I den forbindelse skal hele systemets funksjon og tetthet kontrolleres i tillegg til komponenter som er montert fra fabrikk. Rengjøring og stell Avhengig av vannkvaliteten og temperaturen på varmemedium og sylinder varierer de nødvendige rengjøringsintervallene. Det anbefales å rengjøre sylinderen og kontrollere systemet én gang i året. Den glassaktige overflaten forhindrer i stor utstrekning kalkavleiringer på varmepumpen og gjør det mulig å rengjøre den raskt ved hjelp av en hard vannstråle. Større kalkavleiringer skal kun reduseres ved hjelp av en trepinne før varmepumpen spyles. Skarpe metalliske gjenstander skal aldri brukes under rengjøringen. Sikkerhetsventilens funksjonssikkerhet skal kontrolleres med jevne mellomrom. Det anbefales å få utført en årlig service av en autorisert tekniker. Varmeisolering og kledning Varmeisoleringen består av høyverdig, stivt polyuretanskum. Isoleringen av polyuretanskum gir kun minimale beredskapstap. Hardhetsnivå hardt = mer enn 2,5 millimol kalsiumkarbonat per liter (tilsvarer 14 dh) I Sveits snakker man om franske hardhetsgrader. I den forbindelse tilsvarer 192 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.2 Regulering Sylinderne er som standard utstyrt med en sensor inkl. 5 m tilkoblingsledning som kobles direkte til varmepumpelederen. Sensorkarakteristikken samsvarer med DIN 44574. Temperaturinnstillingen og den tidsstyrte oppladingen og gjenoppvarmingen med flensvarmer styres av varmepumpelederen. Det er viktig å følge hysteresen når varmtvannstemperaturen stilles inn. Dessuten øker den målte temperaturen litt fordi de termiske utjevningsprosessene i sylinderen trenger litt mer tid når varmtvannsoppvarmingen er koblet til. Alternativt kan reguleringen utføres med en termostat. Hysteresen bør ikke overskride 2K. Driftsbetingelser: Tillatt driftsovertrykk Oppvarmingsvann Forbruksvann Tillatt driftstemperatur Montering 3 bar10 bar 10 bar Oppvarmingsvann 110 C Forbruksvann 95 C Monteringen begrenser seg til hydraulisk integrasjon inkl. sikkerhetsinnretninger og tilkobling av sensoren til strømnettet. Tilbehør Elektrisk flensvarmer for termisk gjenoppvarming om nødvendig eller ønsket. Elektriske apparater må kobles til av autoriserte elektroinstallatører i henhold til det tilhørende koblingsskjemaet. Gjeldende bestemmelser iht. TAB og VDE-forskriftene skal alltid følges. Installasjonssted Sylinderen skal kun installeres i frostbeskyttede rom. Installasjonen og oppstarten skal utføres av et autorisert installasjonsfirma. Tilkobling til vannettet Kaldtvannstilkoblingen skal utføres iht. DIN 1988 og DIN 4573 del 1 (se Fig. 6.1 på s. 194). Alle tilkoblingsledninger bør kobles til med skrueforbindelser. Siden det kan oppstå store beredskapstap gjennom en sirkulasjonsledning, bør den kun kobles til et vidt forgrenet vannnett. Er det nødvendig med sirkulasjon, skal den utstyres med en automatisk innretning som kan avbryte sirkulasjonsdriften. Alle tilkoblingsledninger inkl. armaturer (utenom kaldtvannstilkobling) skal beskyttes mot varmetap iht. den tysk bestemmelsen om energieffektivitet (EnEV). Dårlige ledninger eller ledninger som ikke er isolert i det hele tatt, gir et energitap som er mye høyere enn sylinderens energitap. Oppvarmingsvanntilkoblingen skal alltid utstyres med en tilbakeslagsventil for å unngå ukontrollert oppvarming eller avkjøling av sylinderen. Sikkerhetsventilens utblåsningsledning i kaldtvannsledningen skal alltid være åpen. Sikkerhetsventilens driftsberedskap skal kontrolleres ved å blåse luft gjennom den med jevne mellomrom. Drenering Det skal monteres en dreneringsmulighet for sylinderen i kaldtvannsledningen på bygningen. Trykkreduksjonsventil Hvis det maksimale nettrykket overskrides det tillatte driftsovertrykket på 10 bar, er det absolutt nødvendig å montere en trykkreduksjonsventil i tilkoblingsledningen. For redusere lydutviklingen, bør imidlertid ledningstrykket inne i bygninger reduseres til et driftsteknisk fortsatt tilrådelig størrelse iht. DIN 4709. Avhengig av bygningstypen kan det av den grunn være hensiktsmessig å montere en trykkreduksjonsventil i sylinderinnløpet. Sikkerhetsventil Systemet skal være utstyrt med en komponenttestet, avstengbar sikkerhetsventil mot sylinderen. Mellom sylinderen og sikkerhetsventilen skal det ikke forekomme flaskehalser som f.eks. smussfangere. Når sylinderen varmes opp, skal det strømme vann(dråper) ut av sikkerhetsventilen, slik at vannets ekspansjon kan fanges opp eller stor trykkøkning kan forhindres. Sikkerhetsventilens avløpsledning skal munne fritt ut via en dreneringsinnretning uten flaskehalser. Sikkerhetsventilen skal plasseres på et lett tilgjengelig sted, der det er lett å holde øye med den, slik at det kan blåses luft gjennom den under drift. I nærheten av eller på selve ventilen skal det plasseres et skilt med påskriften: Under oppvarmingen kan det renne vann ut av utblåsningsledningen! Må ikke lukkes!. Det skal kun brukes komponenttestede, fjærbelastede membransikkerhetsventiler. Utblåsningsledningen skal være minst like stor som tverrsnittet av sikkerhetsventilens utgang. Dersom det av tvingende årsaker er nødvendig med mer enn to bender eller en større lengde enn 2 m, skal hele utblåsningsledningen ha en større nominell diameter. Mer enn tre bender og en lengde på 4 m er ikke tillatt. Avløpsledningen bak oppsamlingstrakten skal minst ha dobbelt så stort tverrsnitt som inngangen til ventilen. Sikkerhetsventilen skal være stilt inn slik at det tillatte driftstrykket på 10 bar ikke overskrides. Tilbakeslagsventil, kontrollventil For å forhindre at det oppvarmede vannet strømmer tilbake til kaldtvannsledningen skal det monteres en tilbakeslagsventil (returstrømforhindring). Funksjonen kan kontrolleres ved å lukke den første avstengningsventilen i den retningen vannet strømmer, og åpne kontrollventilen. Bortsett fra vannet som finnes i det korte rørstykket, skal det ikke lekke ut vann. Avstengningsventiler Det skal monteres avstengningsventiler i kaldt- og varmtvannstilkoblingene og i oppvarmingsvannturen og -returen på sylinderen som vises i Fig. 6.1 på s. 194. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 193

6.1.3 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper Forklaring 1) Stengeventil 2) Trykkreduksjonsventil 3) Kontrollventil 4) Returstrømforhindring 5) Manometertilkoblingsstusser 6) Dreneringsventil 7) Sikkerhetsventil 8) Sirkulasjonspumpe 9) Avløp Fig. 6.1: Tilkobling til vannettet Trykkfall Under dimensjoneringen av sylinderpumpen for varmtvannssylinderen skal det tas hensyn til trykkfallet i den innvendige varmeveksleren. Temperaturinnstilling ved varmtvannsberedning med oppvarmingsvarmepumpe Lavtemperaturvarmepumper har en maks. turtemperatur på 55 C. For at varmepumpen ikke skal deaktiveres av høytrykksregulatorene skal ikke denne temperaturen overskrides i løpet av varmtvannsberedningen. Derfor bør temperaturen som stilles inn i reguleringen, ligge under den maksimalt oppnåelige sylindertemperaturen. Den maksimalt oppnåelige sylindertemperaturen avhenger av ytelsen til den installerte varmepumpen og strømningshastigheten til oppvarmingsvannet gjennom varmeveksleren. Den maksimalt oppnåelige oppvarmingsvannstemperaturen for oppvarmingsvarmepumper kan fastsettes iht. Kap. 6.1.3 på s. 194. Derfor skal det tas hensyn til at mengden av termisk energi som lagres i varmeveksleren, får en videre gjenoppvarming på ca. 3 K. Ved varmtvannsberedning med varmepumpe kan den innstilte temperaturen ligge under den ønskede varmtvannstemperaturen med 2 til 3 K. 6.1.3 Oppnåelige temperaturer i varmtvannssylinderen Den maksimale varmtvannstemperaturen som kan nås med varmepumpen, avhenger av: varmepumpens varmeeffekt (varmeytelse) overflaten til varmeveksleren som er installert i sylinderen og transportmengden (volumstrømmen) i sirkulasjonspumpen. Varmtvannssylinder velges etter varmepumpens maksimaleffekt (sommerdrift) og ønsket sylindertemperatur (f.eks. 45 C). Under dimensjoneringen av varmtvannssirkulasjonspumpen skal det tas hensyn til trykkfallet i sylinderen. Hvis varmtvannstemperaturen som maksimalt kan nås med varmepumpen (VP maksimal) stilles inn for høyt i reguleringen (se også kapitlet Styring og regulering ), kan varmen i varmepumpen ikke overføres. Når det maksimalt tillatte trykket i kjølekretsen nås, slår varmepumpelederens høytrykksbeskyttelse automatisk av varmepumpen og sperrer oppvarmingen av oppvarmingsvann av i to timer. Når det gjelder varmtvannssylindere med sensor, korrigeres den innstilte varmtvannstemperaturen (VP maksimal ny = aktuell, faktisk temperatur i varmtvannssylinderen 1 K). Er det nødvendig med høyere varmtvannstemperaturer, kan disse stilles inn etter behov via en elektrisk gjenoppvarming (flensvarmer i varmtvannssylinderen). MERKNAD Varmtvannstemperaturen (VP maksimal) bør stilles inn ca. 10 K under varmepumpens maksimale turtemperatur. I monoenergetiske varmepumpesystemer skal så snart varmepumpen ikke kan dekke bygningens varmeforbruk alene varmtvannsberedningen kun utføres av flensvarmeren. Eksempel: Varmepumpe med en maksimal varmeeffekt på 14 kw og en maksimal turtemperatur på 55 C Varmtvannssylinderen 400 l-sylinder Volumstrømning varmtvannsberederpumpe: 2,0 m 3 /h Iht. Kap. 6.1.7 på s. 198 gir dette en varmtvannstemperatur på: ~47 C 194 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.4 6.1.4 Enhetsinformasjon for designvarmtvannssylinder WWSP 229E Tekniske data Nettovolum 227 l Nyttevolum 206 l Varmeveksleroverflate 2,96 m 2 Høyde 1040 mm Bredde 650 mm Dybde 680 mm Diameter Dimensjonslengde 1300 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann 10 bar Sylindervekt 110 kg Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Oppvarmingsvanntur Oppvarmingsvannretur Flens Anodediameter Anodelengde Anodetilkoblingsgjenge 1" UG 1" UG 3/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG TK150/DN110 33 mm 530 mm 1 1/4" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 195

6.1.5 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.5 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 332 Tekniske data Nettovolum 300 l Nyttevolum 277 l Varmeveksleroverflate 3,15 m 2 Høyde Bredde Dybde Diameter 1294 mm 700 mm Dimensjonslengde 1500 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann Varmetap 1 Sylindervekt 10 bar 1,80 kwt/24t 130 kg 1. Romtemperatur 20 C; sylindertemperatur 50 C Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Oppvarmingsvanntur Oppvarmingsvannretur Flens Anodediameter Anodelengde Anodetilkoblingsgjenge Varmehylse 1" UG 1" UG 3/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG TK150/DN110 33 mm 625 mm 1 1/4" IG 1/2" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor 196 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.6 6.1.6 Enhetsinformasjon for designvarmtvannssylinder WWSP 442E Tekniske data Nettovolum 400 l Nyttevolum 353 l Varmeveksleroverflate 4,20 m 2 Høyde 1630 mm Bredde 650 mm Dybde 680 mm Diameter Dimensjonslengde 1800 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann 10 bar Varmetap 1 2,10 kwt/24t Sylindervekt 187 kg 1. Romtemperatur 20 C; sylindertemperatur 50 C Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Oppvarmingsvanntur Oppvarmingsvannretur Flens Anodediameter Anodelengde Anodetilkoblingsgjenge Varmehylse 1" UG 1" UG 3/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG TK150/DN110 33 mm 850 mm 1 1/4" IG 1/2" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 197

6.1.7 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.7 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 880 Tekniske data Nettovolum 400 l Nyttevolum 353 l Varmeveksleroverflate 4,20 m 2 Høyde Bredde Dybde Diameter 1591 mm 700 mm Dimensjonslengde 1750 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann Varmetap 1 Sylindervekt 1. Romtemperatur 20 C; sylindertemperatur 50 C Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Oppvarmingsvanntur Oppvarmingsvannretur Flens Anodediameter Anodelengde Anodetilkoblingsgjenge Varmehylse 10 bar 2,10 kwt/24t 159 kg 1" UG 1" UG 3/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG TK150/DN110 33 mm 850 mm 1 1/4" IG 1/2" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor 198 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.8 6.1.8 Enhetsinformasjon for varmtvannssylinder WWSP 900 Tekniske data Nettovolum 500 l Nyttevolum 433 l Varmeveksleroverflate 5,65 m² Høyde 1920 mm Bredde Dybde Diameter 700 mm Dimensjonslengde 2050 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann 10 bar Varmetap 1 2,45 kwt/24t Sylindervekt 180 kg 1. Romtemperatur 20 C; sylindertemperatur 50 C Tilkoblinger Kaldtvann 1" UG Varmtvann 1" UG Sirkulasjon 3/4" IG Oppvarmingsvanntur 1 1/4" IG Oppvarmingsvannretur 1 1/4" IG Flens TK150/DN110 Anodediameter 33 mm Anodelengde 1100 mm Anodetilkoblingsgjenge 1 1/4" IG Varmehylse 1/2" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 199

6.1.9 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.9 Enhetsinformasjon for kombinasjonsbereder PWS 332 Tekniske data varmtvann Nettovolum 300 l Nyttevolum 277 l Varmeveksleroverflate 3,15 m 2 Høyde 1800 mm Diameter 700 mm Dimensjonslengde 2000 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 110 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 10 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 95 C Tillatt driftstrykk varmtvann 10 bar Sylindervekt 180 kg Tekniske data buffertankvann Nettovolum 100 l Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 95 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 3 bar Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Oppvarmingsvanntur sylinder Oppvarmingsvannretur sylinder Oppvarmingsvanntur buffertank Oppvarmingsvannretur buffertank Flens Anodediameter Anodelengde Anodetilkoblingsgjenge Varmekolbe Varmehylse 1" UG 1" UG 3/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG 1 1/4" UG 1 1/4" UG TK150/DN110 33 mm 690 mm 1 1/4" IG 1 1/2" IG 1/2" IG Trykkfall varmtvannssylinder: t vann = 20 C, p vann = 2 bar Oppnåelige sylindertemperaturer ved 55 C turtemperatur Oppnåelige sylindertemperaturer ved 65 C turtemperatur Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor 200 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.10 6.1.10 Enhetsinformasjon kombinasjonsbereder PWD 750 Forklaring 1 Ribbevarmeveksler 2 Tur varmtvannsberedning 3 Retur varmtvannsberedning 4 Oppvarmingsvannutløp 5 Oppvarmingsvanninnløp 6 Varmekolbe for varmtvannsbuffertank 7 Varmekolbe for oppvarmingsbuffertank 8 Flenstilkobling for alternativ solcellevarmeveksler RWT 750 9 Temperatursensor varmtvann (R3) 10 Stigerør 11 Lagskilleplate Tekniske data Nettovolum 750 l Varmeveksleroverflate Høyde 1730 mm Bredde Dybde Diameter 790 mm Dimensjonslengde 1920 mm Tillatt driftstemperatur oppvarmingsvann 95 C Tillatt driftstrykk oppvarmingsvann 3 bar Tillatt driftstemperatur varmtvann 120 C Tillatt driftstrykk varmtvann 20 bar Varmetap 1 Sylindervekt 246 kg 1. Romtemperatur 20 C; sylindertemperatur 50 C Tilkoblinger Kaldtvann Varmtvann Sirkulasjon Avlufting Oppvarmingsvanntur Oppvarmingsvannretur Anodediameter Flensvarmer Varmekolbe Varmehylse Kapasitet Buffertanktemperatur 1 3/4" UG 3/4" UG 1 1/2" IG 1 1/4" IG 1 1/4" IG 1 1/2" IG 1 1/2" IG 1/2" IG Kapasitet ved dusjdrift 2 53 C 280l 48 C 190l 1. Starttemperatur over lagrondellen 2. Varmtvannsmengdene er basert på en gjennomsnittlig varmtvannstemperatur på 40 C ved en gjennomstrømning på 15l/min, kaldtvannsinnløpstemperatur 10 C. I motsetning til ved badekardrift underskrides ikke utløpstemperaturen på 40 C i varmtvannsutløpet ved dusjdrift. Avhengig av varmepumpelederen i varmepumpesystemet kan det brukes ulike varmtvannssensorer. WPM 2006 med integrert display og runde taster => standard NTC-2-sensor WPM 2007 med avtakbart kontrollpanel og kantede taster => NTC-10-sensor www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 201

6.1.11 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.1.11 Nasjonale krav Tyskland: DVGW arbeidsblad W 551 DVGW-arbeidsbladet W 551 beskriver tiltak som reduserer legionellavekst i drikkevannsanlegg. Det skjelnes mellom småanlegg (eneboliger og tomannsboliger) og storanlegg (alle andre anlegg med beredevolum større enn 400 liter og et ledningsvolum større enn 3 liter mellom sylinderen og utløpene). Det anbefales en reguleringstemperatur i drikkvannsberedningen på 60 C i småanlegg. Driftstemperaturer under 50 C bør uansett unngås. I storanlegg skal bl.a. vannet i varmtvannsutløpet varmes opp permanent til minst 60 C. Ledningslengder med et volum på 3 liter Kobberrør x mm Ledningslengde / m 10 x 1,0 60,0 12 x 1,0 38,0 15 x 1,0 22,5 18 x 1,0 14,9 22 x 1,0 9,5 28 x 1,0 5,7 28 x 1,5 6,1 Sveits: SVGW-anvisningen TPW: Legionella i drikkevannsinstallasjoner Hva er det viktig å være oppmerksom på? Denne anvisningen gjør oppmerksom på hvor det kan oppstå problemer med legionella i drikkevannsområdet, og hvilke muligheter det finnes som kan redusere faren for sykdommer som følge av legionella effektivt. MERKNAD Det anbefales generelt å montere en flensvarmer, slik at det blir mulig å varme opp til temperaturer over 60 C. Avhengig av bruksområde eller kundens krav kan den elektriske gjenoppvarmingen tidsstyres av reguleringen. 6.1.12 Kobling av flere varmtvannssylindere Ved høyt vannforbruk eller varmepumper med en effekt på mer enn ca. 28 kw ved varmtvannsdrift kan den nødvendige varmeveksleroverflaten monteres med parallell- eller rekkekobling av varmeveksleroverflater med varmtvannssylindere, slik at det oppnås en tilstrekkelig høy varmtvannstemperatur. (Se DVGW arbeidsblad W 551.) Fig. 6.3: Rekkekobling av varmtvannssylindere Det anbefales å rekkekoble varmtvannssylinderne når det er mulig. Under integrasjonen er det viktig av oppvarmingsvannet først tilføres sylinderen som det varme forbruksvannet hentes fra. (Se Fig. 6.3 på s. 202.) Fig. 6.2: Parallelltilkobling av varmtvannssylindere Parallelltilkobling av varmtvannssylindere anbefales for større avtappingsmengder. Det er kun mulig å parallellkoble identisk konstruerte varmtvannssylindere. Når varmevekslere og varmtvannstilkoblingen kobles sammen, skal rørledninger fra T- stykket til begge sylinderne ha samme rørdiameter og samme lengde, slik at trykkfallet i oppvarmingsvanntilførselen fordeles jevnt. (Se Fig. 6.2 på s. 202.) 202 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.2.1 6.2 Luft-til-vann-varmepumpemodul LI 2M for utnyttelse av overskuddsvarme 6.2.1 Bruksområde Varmepumpemodulen LI 2M gjør det mulig å utnytte overskuddvarme fra ubelastet luft. I de enkleste tilfeller suger den tilkoblingsklare enheten varm luft inn via den installerte radialviften og avkjøler luften. Kjølekretsen pumper den uthentede varme opp til et anvendelig temperaturnivå og overfører varmen via en varmeveksler. Oppvarmingsvannkretsen som skal kobles til eksternt, gir en overskuddsvarme som varmesystemet eller en varmtvannssylinder med en integrert varmeveksler kan nyttiggjøre seg. Høy effektivitet nås når varmepumpemodulen drives på et lavt temperaturnivå, for f.eks. å varme opp et forvarmingsnivå under varmtvannsberedningen. Varmepumpen er kun konstruert for oppvarming av oppvarmings- og forbruksvann! Varmepumpen egner seg til drift med monoenergi ved utendørs lufttemperaturer opptil 0 C. OBS! På grunn av den nedre driftsgrensen kan varmepumpemodulen kjøle ned installasjonsrommet inntil 0 C. Frostsikkerheten må sikres. Ved permanent drift skal det overholdes en temperatur i oppvarmingsvannreturen på mer enn 18 C eller 20 C (se vedlegg om bruksområde), slik at sikker avriming av fordamperen garanteres. Følgende er ikke tillatt: Drift med løsemiddelholdig eller eksplosiv avtrekksluft Tilkobling av kjøkkenvifter til ventilasjonssystemet Bruk av avtrekksluft med fettrester www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 203

6.2.2 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.2.2 Enhetsinformasjon Enhetsinformasjon for luft-til-vann-varmepumper for oppvarming 1 Modell og bestillingskode LI 2M 2 Utforming 2.1 Beskyttelsesgrad iht. EN 60 529 for kompaktenhet eller oppvarmingsdel IP 20 2.2 Installasjonssted Innendørs 3 Ytelsesdata 3.1 Driftstemperaturgrenser: Vanntur/-retur C / C til 70 / fra 15 (±2) Luft C 0 til +40 (±2) 3.2 Varmeeffekt/ytelseskoeffisient ved A35/W45 1 kw / --- 2,3 / 3,0 ved A20/W45 1 kw / --- 1,7 / 2,5 3.3 Strømforbruk ved A20/W45 kw 0,68 3.4 Strømningshastighet for oppvarmingsvann 0,25 / 3000 ved internt trykkdifferensial m³/h / Pa 3.5 COP (t) iht. EN 255 A15 / 45 C oppvarmingsprosess 300 l-sylinder 2 3,4 3.6 COP (t) iht. EN 255 A20 / 45 C oppvarmingsprosess 300 l-sylinder 2 3,7 3.7 Lydtrykknivå på 1 m avstand 3 db(a) 51 3.8 Luftstrømning/ekstern komprimering m³/h / Pa 450 / 100 3.9 Kjølemedium; total volumvekt modell / kg R134a/0,26 4 Mål, tilkoblinger og vekt 4.1 Enhetsmål h x b x l cm 725 x 450 x 550 4.2 Enhetstilkoblinger for varme tommer G 1 1/2" utvendig 4.3 Luftkanaltilkobling diameter mm 160 4.4 Maksimal luftkanaltilkoblingslengde (totalt) m 10 4.5 Vekten til transportenheten(e) inkl. emballasje kg 54 5 Strømtilkobling 5.1 Elektrotilkobling 230 / 50 (tilkoblingsklar tilførselsledningslengde 2,7m) V / Hz 5.2 Sikring A 16 6 Samsvarer med EUs sikkerhetsbestemmelser 4 7 Andre modellegenskaper 7.1 Avriming automatisk 7.2 Avrimingsmåte Varmgassavriming 7.3 Avrimingskar finnes Ja 7.4 Installasjon frostsikker 1. Disse opplysningene karakteriserer systemets yteevne, f.eks. A20/W45: Luftinntakstemperatur 20 C og vannutløpstemperatur 45 C. 2. Oppvarmingsprosessen av nettovolumet på 300 liter fra 15 C til 45 C ved en relativ fuktighet på 70 %. COP avhenger av sylinderen og lufttilførselen. 3. Frittfelt 4. Se CE-samsvarserklæringen 204 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.2.3 6.2.3 Karakteristikker LI 2M www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 205

6.2.4 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.2.4 Mål LI 2M 206 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.3 6.2.5 Integrasjonsskjema 6.2.5.1 Integrasjon for tilskuddsvarme 6.2.5.2 Integrasjon for varmtvannsberedning 6.3 Varmtvannsoppvarming med varmtvannsvarmepumpe Varmtvannsvarmepumpen er en tilkoblingsklar varmeenhet som brukes utelukkende til oppvarming av forbruks- og drikkevann. Den består hovedsakelig av kabinettet, komponenter for kjølemedium-, luft- og vannkretsløp samt alle styre-, reguleringsog overvåkningsinnretninger som trengs for den automatiske driften. Varmtvannsvarmepumpen benytter varmen i luften som suges inn, til varmtvannsoppvarming under tilførsel av elektrisk energi. Enhetene er som standard utstyrt med et elektrisk varmeelement (1,5 kw). Det elektriske varmeelementet oppfyller fire funksjoner: Tilskuddsvarme: Når varmeelementet kobles inn, reduseres varmepumpens oppvarmingstid med ca. 50 prosent. Frostvæske: Hvis temperaturen på den innsugde luften er under 8 C, kobles det elektriske varmeelementet automatisk inn. Nødoppvarming: Er det feil på varmepumpen, kan varmtvannsforsyningen opprettholdes ved hjelp av varmeelementet. Høyere vanntemperatur: Hvis den nødvendige varmtvannstemperaturen er høyere enn temperaturen som oppnås med varmepumpen (ca. 60 C), kan den økes til maks. 85 C ved hjelp av et varmeelement (standardinnstilling 65 C). MERKNAD Ved varmtvannstemperaturer over 60 C slås varmepumpen av, og varmtvannsoppvarmingen utføres kun med varmeelementet. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 207

6.3 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper De vannførende komponentene skal installeres iht. DIN 1988. Kondensslangen er montert på baksiden av enheten. Den skal legges slik at kondens som samles opp, kan strømme uhindret ut og avledes i en sifong. Varmtvannsvarmepumpen er klar til tilkobling. Det er bare å sette inn støpselet i en jordet stikkontakt i bygningen. MERKNAD Det er også mulig å koble den til eventuelle varmepumpetellere ved fast tilkobling av varmtvannsvarmepumpen. Regulerings- og styreinnretninger Varmtvannsvarmepumpen er ustyrt med følgende reguleringsog styringselementer: Varmeelementets temperaturregulering regulerer varmtvannstemperaturen under drift med varmeelementet og er som standard stilt inn på 65 C. Temperaturreguleringen kontroller temperaturen i vannkretsløpet og regulerer kompressordriften. Denne regulerer vanntemperaturen avhengig av den innstilte referanseverdien. Ønsket temperatur stilles inn ved hjelp av en dreieknapp på kontrollpanelet. Lufttemperaturtermostaten er festet til kontrollromplaten. Hvis den fast innstilte koblingsverdien (8 C) underskrides, blir varmtvannsoppvarmingen koblet automatisk om fra varmepumpedrift til varmeelementdrift. Sensoren på termometeret registrerer varmtvannstemperaturen i øvre del av varmtvannssylinderen. På varmtvannsvarmepumper med innvendig ekstra varmeveksler kobler et relé med potensialfri kontakt automatisk inn en ekstra varmegenerator ved behov. Fig. 6.4: Varmtvannsvarmepumpens tilkoblinger og mål AWP 30HLW med innvendig ekstra varmeveksler 1) Alternativ kondensføring Fig. 6.5: Varmtvannsvarmepumpens tilkoblinger og avvik BWP 30HLW med innvendig ekstra varmeveksler Installasjon Varmtvannsvarmepumpen skal installeres i et frostsikkert rom. Installasjonsstedet skal oppfylle følgende forutsetninger: Romtemperatur mellom 8 C og 35 C (for varmepumpedrift) God varmeisolering til tilgrensende oppholdsrom (anbefales) Vannavløp for kondens som samles Ikke for mye støvete luft Bærende underlag (ca. 500 kg) For en feilfri drift samt for vedlikehold og reparasjoner skal det holdes en minsteavstand på 0,6 m på alle sider av enheten. Romhøyden skal ikke være lavere enn ca. 2,50 m ved frittblåsende installasjon (uten luftledninger eller luftføringsbender). Ved lavere romhøyder skal det brukes en luftføringsbend på fraluftsiden på minst (90 NW 160) for at driften skal være effektiv. 208 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.3.1 Etter valg kan luftledningene kobles til både på innsugings- og utblåsningssiden. En totallengde på 10 m skal ikke overskrides. Fleksible, lyd- og varmeisolerte luftslanger DN 160 fås som tilbehør. MERKNAD Kondens som samles opp, er kalkfri og kan brukes til strykejern eller luftfuktere. Fig. 6.6: Installasjonsbetingelser for fri innsuging og utblåsning av prosessluft. *) Minsteavstanden for utblåsningsåpning mellom luftføringsbenden og veggen er 1,2 m 6.3.1 Luftføringsvarianter Variabel bryter av innsugningsluften Et rørkanalsystem med integrerte bypasspjeld gjør det mulig å utnytte varme i luften utendørs eller inne i boligen i varierende grad til varmtvannsberedning (nedre driftsgrense + 8 C). Avfukting med sirkulasjonsluft Avfuktet romluft i vaskerom gjør at vasken tørker raskere, og at man unngår fuktighetsskader. Avkjøling med sirkulasjonsluft Romluften suges ut via en luftkanal, f.eks. fra bod eller vinkjeller, avkjøles i varmtvannsvarmepumpen og avfuktes før den blåses inn igjen. Hobby-, fyrings- eller vaskerom egner seg som installasjonssted. For å unngå at det oppstår kondens skal luftkanalene i varmeområdet isoleres diffusjonstett. Overskuddsvarme er nyttevarme Den seriemessige varmeveksleren (kun AWP 30HLW og BWP 30HLW) i varmtvannsvarmepumpen gjør det mulig å koble til en ekstra varmegenerator direkte, f.eks. solcelleanlegg eller varmekjel. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 209

6.3.2 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.3.2 Enhetsinformasjon for varmtvannsvarmepumper Enhetsinformasjon for varmtvannsvarmepumper 1 Modell og bestillingskode BWP 30H BWP 30HLW AWP 30HLW 2 Konstruksjon uten ekstra innvendig varmeveksler med ekstra innvendig varmeveksler med ekstra innvendig varmeveksler 2.1 Kabinett Foliemantel Foliemantel Stålplate lakkert 2.2 Farge hvit, lik RAL 9003 hvit, lik RAL 9003 hvit, lik RAL 9003 2.3 Nettovolum sylinder l 300 290 290 2.4 Sylindermateriale Stål emaljert iht. DIN 4753 Stål emaljert iht. DIN 4753 Stål emaljert iht. DIN 4753 2.5 Nominelt trykk sylinder bar 10 10 10 3 Modell 3.1 Mål høyde (maks.) x diameter (maks.) mm 1695 x 700 1695 x 700 3.2 Mål B x T x H (over hele enheten) mm 660 x 700 x 1700 3.3 Vekt kg ca. 110 ca 125 ca. 175 3.4 Tilkobling til strøm (tilkoblingsklar ledningslengde ca. 2,7 m) 1/N/PE AC 230V, 50Hz 1/N/PE AC 230V, 50Hz 1/N/PE AC 230V, 50Hz 3.5 Sikring A 16 16 16 3.6 Kjølemedium / påfyllingsmengde - / kg R134a/1,0 R134a/1,0 R134a/1,0 4 Bruksbetingelser 4.1 Vanntemperatur kan velges (varmepumpedrift ±1,5 K ) C 23 til 60 23 til 60 23 til 60 4.2 Bruksområdet for varmepumpen på luftsiden 1 C 8 til 35 8 til 35 8 til 35 4.3 Lydtrykknivå 2 db(a) 53 53 53 4.4 Luftstrømning ved varmepumpedrift m 3 /h 450 450 450 4.5 Ekstern komprimering Pa 100 100 100 4.6 Maksimal rørkanallengde for tilkobling til luftkanalen m 10 10 10 5 Tilkoblinger 5.1 Luftkanaltilkobling diameter (innsugning/utblåsning) mm 160 160 160 5.2 Innvendig rørvarmeveksler overføringsflate m 2-1,45 1,45 5.3 Sensorrør D innvendig (for sensor varmevekslerdrift) mm - 12 12 5.4 Vanntilkoblinger kaldtvann/varmtvann R 1" R 1" R 1" 5.5 Sirkulasjonsledning R 3/4" R 3/4" R 3/4" 5.6 Varmevekslertur/-retur - R 1" R 1" 6 Ytelsesdata 6.1 Strømforbruk elektr. tilskuddsvarme W 1500 1500 6.2 Middels strømforbruk 3 ved 60 C W 6.3 Middels varmeeffekt 4 ved 45 C W 1. Ved temperaturer under 8 C (+/- 1,5 C) kobles et varmeelement inn automatisk, og varmepumpemodulen kobles ut, reguleringens tilbakekoblingsverdi er 3 K 2. På 1 m avstand (ved installasjon utendørs uten innsugnings- og utblåsningskanal eller uten 90 -bender på utblåsningssiden) 3. Oppvarmingsprosessen av nettovolumet fra 15 C til 60 C ved en luftinnsugningstemperatur på 15 C og en relativ fuktighet på 70 % 4. Oppvarmingsprosessen av nettovolumet fra 15 C til 45 C ved en luftinnsugningstemperatur på 15 C og en relativ fuktighet på 70 % 615 615 615 1870 1870 1870 6.4 COP (t) iht. EN 255 ved 45 C - 3,5 3,5 3,5 6.5 Beredskapsenergiforbruk ved 45 C/24t (W) 47 47 47 6.6 Maks. blandingsvannmengde fra 40 CV maks. l 300 290 290 6.7 Oppvarmingstid fra 15 C til 60 C t h h 9,1 9,1 9,1 210 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.3.3 6.3.3 Varmtvannsvarmepumper for varmekilden romluft Varmtvannsvarmepumpen BWP 20A utnytter avtrekksluft fra oppholdsrom (ca. 20 C) som varmekilde for varmtvannsberedning. Dette er en enkel og rimelig kombinasjon av kontrollert ventilasjon og varmtvannsberedning. Med et sylindervolum på 200 l egner enheten seg spesielt til bruk i leiligheter og bokomplekser. Installeringsmålet på 60 cm gjør det mulig å dekke til enheten med et frontpanel. Enheten har mulighet for tilkobling til et luftfordelingssystem med en nominell diameter på DN 125. Enhetsinformasjon for varmtvannsvarmepumper 1 Modell og bestillingskode BWP 20A 2 Konstruksjon uten ekstra innvendig varmeveksler 2.1 Nettovolum sylinder l 200 2.2 Sylindermateriale Stål emaljert iht. DIN 4753 2.3 Nominelt trykk sylinder bar 10 3 Modell 3.1 Mål høyde (maks.) x diameter (maks.) mm 1700 x 550 3.2 Vekt (før påfylling) kg ca. 96 3.3 Tilkobling til strøm (tilkoblingsklar ledningslengde ca. 2,7 m) 1/N/PE AC 230V, 50Hz 3.4 Sikring A 16 3.5 Kjølemedium / påfyllingsmengde - / kg R134a/1,0 4 Spesifikasjoner 4.1 Temperaturområde for bruksområdet ±1,5 K ) C 15 til 35 4.2 Vanntemperatur kan velges (varmepumpedrift ±1,5 K ) C 23 til 60 4.3 Oppvarmingstid fra 15 C til 45 C ved (L20/F50) h 7,6 4.4 Strømforbruk elektr. tilskuddsvarme W 1500 4.5 Middels strømforbruk 1 ved 45 C W 265 4.6 Middels varmeeffekt 1 ved 45 C W 910 4.7 COP (t) iht. EN 255 ved 45 C - 3,26 4.8 Lydtrykknivå 2 db(a) 4.9 Luftstrømning (med luftkanal) m 3 /h 140 4.10 Ekstern komprimering Pa 110 4.11 Maksimal luftkanaltilkoblingslengde (totalt) m 10 4.12 Luftkanaltilkobling diameter mm 125 4.13 Tilkobling varmtvannsutløp utvendig gjenge R3/4" 4.14 Tilkobling kaldtvannstilførsel utvendig gjenge R3/4" 1. Oppvarmingsprosessen av nettovolumet fra 15 C til 45 C ved L20/F50 = avtrekkslufttemperatur 20 C og avtrekksluftfuktighet 50 % 2. På 1 m avstand (ved installasjon utendørs eller ved installasjon uten avtrekksluftkanal eller 90 -bender på utblåsningssiden. Den angitte lydtrykknivået representerer frittfeltnivået. Avhengig av installasjonsstedet og den aktuelle bygningen kan måleverdien ligge opptil 16 db(a) høyere.) 44,5 MERKNAD Nærmere detaljert informasjon om BWP 20A finner du på Internett i nedlastingsområdet på www.dimplex.de. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 211

6.4 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.4 Boligventilasjonsenheter med varmtvannsberedning Nye materialer er grunnkomponentene for et tydelig redusert energiforbruk. En optimalisert isolering kombinert med en helt tett bygning sørger for at nesten ingen varme går tapt ut i friluft. Spesielt ekstremt tykke vinduer tillater ikke den nødvendige luftutskiftningen i gamle og nye bygg. Dette er en effekt som belaster romluften veldig. Vanndamp og skadelige stoffer formerer seg i luften og må luftes aktivt ut. Riktig ventilasjon men hvordan? Den sikkert enkleste måten å lufte en bolig på, er å skifte ut luften gjennom et åpent vindu. For å opprettholde et akseptabelt boklima, anbefales det å lufte helt ut med jevne mellomrom. Det bør gjøres i alle rom flere ganger daglig, men oppfattes som plagsomt og tidkrevende. Ofte er det også vanskelig å gjennomføre utluftingen på grunn av livs- og arbeidsvanene. En automatisk boligventilasjon med varmegjenvinning sørger for en hygienisk og byggfysikalsk nødvendig luftutskiftning både på en energi- og kostnadsbesparende måte. Fordelene ved boligventilasjonsenheter Frisk, ren luft uten skadelige stoffer og for stor luftfuktighet i boligen Automatisk sikring av den nødvendige luftutskiftningsverdien uten aktiv medvirkning Redusert ventilasjonstap ved varmegjenvinning Integrerbart filter mot insekter, støv og støvlignende luftforurensning Isolering mot støy utenfra og økt sikkerhet med lukkede vinduer Positiv evaluering iht. den tyske forskriften om energieffektivitet (EnEV). Bruk av mekanisk boligventilasjon med varmegjenvinning er i mange tilfeller en nødvendighet. Det bør klarlegges hvordan varmen skal utnyttes før et ventilasjonssystem velges. For ventilasjon og utluftning av boliger er det hensiktsmessig å benytte avtrekksluften som energikilde for varmtvannsberedningen, siden det finnes behov for både ventilasjon og varmtvann i en bygning året rundt. Det kan dessuten integreres en ekstra varmegenerator hvis det er et økt behov for varmtvann. 6.5 Grunnlag for anleggsplanleggingen av boligventilasjonssystemer Dette kapitlet gir et innblikk i prinsippene for planleggingen av boligventilasjonsanlegg. De viktigste standardene og retningslinjene er DIN 1946 (T1, T2, T6) og DIN 18017. Disse fastsetter de nødvendige volumstrømmene som ligger til grunn for anleggsplanleggingen. Deretter følger dimensjoneringen av kanalnettet, ventilatoren, varmegjenvinningsanlegget og andre komponenter. Ekstra krav: Luftbevegelsene i oppholdsrommene skal ikke oppleves som forstyrrende. Spesielt er forekomster av trekkluft fra innstrømmende friskluft å unngå i områder der man oppholder seg. Forstyrrende lydoverføringer skal reduseres ved hjelp av egnede tiltak (f.eks. lyddemping, Isoflex-rør). For boliglufttekniske anlegg gjelder lokale forskrifter for det forbyggende brannvernet. Riktignok kreves det som regel ingen brannvernstekniske tiltak i bolighus, som jo er lavere (f.eks. i eneboliger med opptil to etasjer). Kjøkkenvifter i kjøkken og tørketromler med avtrekk skal ikke kobles til en ventilasjonsenhet. Det er hensiktsmessig å bruke kjøkkenvifter med sirkulasjonsdrift og å ta i bruk en kondenstørketrommel. Sikkerhetsmerknad Tilførselen av forbrenningsluftstrømning til ildsteder som finnes i boligen (f.eks. kakkelovner), skal skje uavhengig av ventilasjonssystemet. Den ansvarlige skorsteinsfeieren skal involveres i planleggingen av systemet! 6.5.1 Beregne luftmengden Til anleggsplanleggingen er det nødvendig med et grunnriss av huset med opplysninger om høyde under taket og planlagt rombenyttelse. På grunnlag av disse dokumentene deles bygningen opp i områder for frisk luft, avtrekksluft og overstrøm, og volumstrømningen i de ulike rommene fastsettes. Friskluftområder er alle opphold- og soverom. Avtrekksluftområder er bad, toalett, kjøkken og våtrom (f.eks. vaskerom). Overstrømsområder er alle arealer som ligger mellom friskluftog avtrekksluftområdene, som f.eks. ganger. Luftutskiftningsverdien LW er kvotienten av avtrekksluftstrømmen og romvolumet. Eksempel: En luftutskiftning på 0,5x per time betyr at halvparten av romluften skiftes ut med frisk luft utenfra i løpet av én time, altså at hele romluften skiftes ut annenhver time. MERKNAD Den tyske forskriften om energieffektivitet, EnEV, sammenligner varmeoverskuddene fra et ventilasjonsanlegg på grunnlag av luftutskiftningen i et standardsystem på 0,4[1/h]. Dokumentasjon av luftutskiftningsverdien Ved kontrollert boligventilasjon skal friskluft- og avtrekksluftstrømmen dimensjoneres slik at den nødvendige luftutskiftningsverdien overholdes. 212 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.5.2 Dimensjonering av avtrekksluftstrømmene Tab. 6.1: Rom Avtrekksluftstrøm i m 3 /h Kjøkken 60 Bad 60 Toalett 30 Vaskerom 30 Avtrekksluftstrømmen skal samsvare med DIN 1946, del 6 og DIN 18017 Ventilasjon i baderom og på toaletter Dimensjonering av friskluftstrømmene Summen av de registrerte avtrekksluftstrømmene skal samsvare med summen av friskluftstrømmene. Volumstrømmene i de ulike rommene skal tilpasses, slik at luftutskiftningsverdien beveger seg innenfor grensene som oppgis nedenfor, og samsvarer med friskluft- og avtrekksluftvolumstrømmen. Luftutskiftning i bygningen Den samlede luftutskiftningen som registrert verdi i alle rom bør ligge på mellom 0,4 og 1 i timen. Tab. 6.2: Romtype Luftutskiftning min. maks. Oppholds- og soverom 0,7 1,0 Kjøkken, bad, toalett 2,0 4,0 Boareal m Planlagt tilordning Friskluftstrøm m/h inntil 50 inntil 2 personer 60 50 til 80 inntil 4 personer 120 over 80 inntil 6 personer 180 Friskluftstrømmen skal samsvare med DIN 1946, del 6 og DIN 18017 Ventilasjon i baderom og på toaletter 6.5.2 Anbefalt installasjon for boligventilasjonsenheter og posisjonering av frisklufteller avtrekksluftventiler For å redusere varmetapet til et minimum bør ventilasjonsenhetene installeres og luftfordelingssystemet legges på innsiden av bygningens termiske isolering. Hvis luftkanalene må legges gjennom områder uten oppvarming eller med begrenset oppvarming, skal kanalene isoleres. Ventilasjonsenheter med integrert varmtvannsberedning skal vanligvis installeres i kjeller eller på vaskerom, slik at ledningsstrekningene blir så korte som mulig. Luftvolumstrømmene bør stilles inn slik at det strømmer et størst mulig luftvolum fra rom med lav luftbelastning (friskluftrom) inn i rom med høyere luftbelastning (avtrekksluftrom). I overstrømsområdene skal det monteres nødvendige overstrømsluftåpninger. Dette kan være luftspalter under dører (spaltehøyde ca. 0,75 cm) eller gitre som bygges inn i vegger og dører. Luftkrets For å holde lydutvikling og trykkfall på et så lavt nivå som mulig, bør strømningshastighetene i rørnettet ikke overskride 3 m/sek. Friskluft- og avtrekksluftventiler skal ikke tilføres mer enn maks. 30 50 m 3 /h. Det skal monteres flere ventiler ved større luftvolumstrømmer. Luftvolum Rørdiameter opptil maks. 80 m 3 /h Viklefals DN 100 opptil maks. 130 m 3 /h Viklefals DN 125 opptil maks. 160 m 3 /h Viklefals DN 140 opptil maks. 220 m 3 /h Viklefals DN 160 opptil maks. 340 m 3 /h Viklefals DN 200 Friskluft I praksis har det vist seg å være hensiktsmessig å montere friskluftventiler over døren og i taket, da disse områdene ikke dekkes til av møbler eller gardiner. Ventilene skal plasseres på et sted med tilstrekkelig og jevn gjennomstrømning i friskluftområdet. Ved desentrale systemer skal friskluftinntakene plasseres øverst oppe på ytterveggene (f.eks. i nærheten av taket ved siden av et vindu). Avtrekksluft Plasseringen av avtrekksluftventilene for boligventilasjonen er ikke så viktig som friskluftventilene. Det er hensiktsmessig å plassere dem i taket eller på veggen i nærheten av årsakskilden. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 213

6.5.3 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper Fig. 6.7: Utsnitt av en ventilasjonsplan med sentral friskluft og sentral avtrekksluft 6.5.3 Registrere det totale trykkfallet Det totale trykkfallet i luftfordelingssystemet registreres ved å beregne den minst gunstige strengen. Denne deles opp i seksjoner, og trykkfallet i de enkelte komponentene registreres avhengig av volumstrømmen og rørdiameteren. Det totale trykkfallet tilsvarer summen av trykkfallene i de enkelte komponentene. Det registrerte, totale trykkfallet skal ligge innenfor den tillatte eksterne komprimeringen i ventilasjonsenheten. Systempakker for ventilasjon Når det gjelder systempakkene for ventilasjon blir friskluft- og avtrekksluftstrømmene ført separat fra rommene til enheten. I motsetning til klassisk ventilasjonskonstruksjon skal ikke luftstrømmene slås sammen eller skilles fra hverandre. Dette gjør det mulig å bruke standardiserte systempakker som kan legges individuelt og monteringsvennlig. I tillegg kan fleksible luftkanaler legges plassbesparende ved siden av hverandre og forhindre lydoverføring mellom ulike rom (f.eks. fra telefonsamtaler). Hvis hele luftfordelingen legges med det standardiserte flerrørsystemet for luftfordeling, som kan leveres spesielt til hvert boligventilasjonssystem, er det ikke nødvendig å registrere det totale trykkfallet hvis følgende punkter overholdes: Korte, direkte ledningsstrekninger Maksimal kjørelengde 15 m Rørene som er sammenpresset ved levering, strekkes helt ut Strømningsgunstig legging med lave bendradiuser (unngå trange 90 -bender!) 214 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.6 6.6 Kompaktenhet for boligventilasjon avtrekksluft LWP 300W Kompaktenheten for boligventilasjon avtrekksluft suger kontinuerlig inn varme og luft fra kjøkken, bad og toalett som er belastet med fuktighet og skadelige stoffer. Dessuten henter den aktivt varme til varmtvannsberedning fra avtrekksluftstrømmen. Kompaktenheten for avtrekksluft er spesielt tilpasset kravene til boligventilasjon og har i tillegg til grunnfunksjonene til en varmtvannsvarmepumpe dessuten følgende produktfordeler: En permanent ventilasjonsfunksjon uavhengig av varmtvannsbehovet En justerbar luftvolumstrøm (120, 185 eller 230 m 3 ) ved hjelp av et veggmontert betjeningspanel. En varmepumpemodul som gir en høy ytelseskoeffisient ved relativt små, men kontinuerlige volumstrømmer En energieffektiv likestrømsvifte En elektronisk konstantvolumregulering som sikrer den innstilte luftvolumstrømmen ved skiftende trykkfall OBS! Avtrekksluftvolumstrømmen skal dimensjoneres avhengig av bygningen og det tiltenkte bruksområdet. De viktigste standardene og retningslinjene er DIN 1946 T6 og DIN 18017. Disse fastsetter de nødvendige volumstrømmene som ligger til grunn for anleggsplanleggingen. for legging i vegger og tak. Legging i gulv gjøres ved hjelp av Quadroflex-rør (80 x 50). Systempakke avtrekksluft med desentrale friskluftenheter Vegg/tak ALS D Vegg/gulv ALS B Ytterveggitter 1 stk. 1 stk. Innfelt boks for ytterveggitter Avtrekksluftventil med filter 1 stk. 1 stk. 6 stk. 6 stk. Konstantvolumstrømreg ulering 3 stk. 3 stk. Isoflex-rør DN80 (á 10 m) 10 stk. 4 stk. Rørkobling 4 stk. 2 stk. Isoflex-rør DN160 (á 10 m) 1 stk. 1 stk. Luftmanifold 6x 1 stk. 1 stk. Friskluftenhet yttervegg 6 stk. 6 stk. Quadroflex-rør 80x50 (á5m) Vendestykke 90 6 stk. 4 stk. Overgangsstykke rett 4 stk. Monteringsmateriell 1 sett 1 sett MERKNAD En luftvolumstrøm på 230 m 3 og en varmtvannstemperatur som er innstilt på 45 C gir en oppvarmingstid for 290l-varmtvannssylinderen på ca. 6,2 timer. En mindre luftvolumstrøm forlenger den nødvendige oppvarmingstiden. Ved økt varmtvannsbehov kan varmtvannsberedningen støttes av et standardmessig integrert varmeelement eller en ekstra varmegenerator som kobles til via den integrerte glattrørvarmeveksleren. Torørssystem avtrekksluft/utgående luft Denne kompaktenheten for boligventilasjon er utstyrt med en tilkobling for avtrekksluft og utgående luft (2 x DN 160). Tilkoblingen for avtrekksluft er forbundet med et sentralt kanalsystem. Via tilkoblede avtrekksluftventiler blir luft fra fuktighets- og luktbelastede avtrekksluftrom i bygningen ført ut på en kontrollert måte, og transportert ut gjennom tilkoblingen for utgående luft. Den nødvendige friskluften (uteluften) tilføres bygningen gjennom desentrale friskluftenheter. Avtrekksluftsystemet som skal installeres i bygningen, tilbys som en systempakke for avtrekksluft og fås i en forkonfeksjonert systempakke for tak/vegg eller vegg/gulv. I tillegg er det mulig å koble til et klassisk planlagt kanalsystem. Systempakke avtrekksluft med friskluftenheter I motsetning til klassiske ventilasjonskonstruksjoner blir de fleksible Isoflex- eller Quadroflex-rørene lagt separat fra avtrekksluftrommene til luftmanifolden i boligventilasjonsenheten ved systempakkene vegg/tak eller vegg/gulv. Systempakke avtrekksluft vegg/tak SOM T Kan tas i bruk når luftfordelingen kun kan legges gjennom vegger, tak (f.eks. trebjelketak) eller takvinkler. Her brukes det fleksible Isoflex-røret DN 80. Systempakke avtrekksluft vegg/tak SOM G Kan tas i bruk når luftfordelingen f.eks. må legges i en etasje via gulvet til etasjen over. Det fleksible Isoflex-røret DN 80 tas i bruk Fig. 6.8: Boligventilasjonsenhet avtrekksluft LWP 300W www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 215

6.7 Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.7 Enhetsinformasjon for kompaktenhet for boligventilasjon avtrekksluft Enhetsinformasjon for kompaktsystem for boligventilasjon avtrekksluft Kompakt boligventilasjonsenhet avtrekksluft LWP 300W Konstruksjon med ekstra innvendig varmeveksler Nettovolum sylinder (liter) 290 Sylindermateriale Stål emaljert iht. DIN 4753 Nominelt trykk sylinder (bar) 10 Mål B x T x H (over hele enheten) (cm) 66 x 65 x 170 Vekt (før påfylling) (kg) ca. 175 Strømtilkobling 230V AC 50Hz Sikring A 16 Kjølemedium R134a, påfyllingsmengde (kg) 0,8 Spesifikasjoner Bruksområdet for varmepumpen på luftsiden ( C) 15 til 30 Vanntemperatur kan velges (varmepumpedrift ±1,5K ) ( C) 23 til 60 Oppvarmingstid fra 15 C til 60 C ved (L20/F50) (h) 10,3 Strømforbruk elektr. tilskuddsvarme (watt) 1500 Middels strømforbruk 1 ved 45 C (watt) 470 Middels varmeeffekt 1 ved 45 C (watt) 1590 COP (t) iht. EN 255 ved 45 C 3,4 Beredskapsenergiforbruk ved 45 C / 24h (watt) 47 Lydtrykknivå 2 (db(a)) 53 Luftstrømning: Trinn I / II / III (m 3 /h) 120 / 185 / 230 Middels strømforbruk viftetrinn I / II / III (W) 15 / 28 / 45 Ekstern komprimering (Pa) 200 Luftkanaltilkobling diameter (mm) 160 Innvendig varmeveksler overføringsflate (m²) 1,45 Sensorrør innvendig (for varmevekslerdrift) (mm) 12 Tilkobling sirkulasjonsledning utvendig gjenge R ¾" Tilkobling varmtvannsutløp utvendig gjenge R1" Tilkobling kaldtvannstilførsel utvendig gjenge R1" Tilkobling innvendig varmeveksler utvendig gjenge R1" 1. Oppvarmingsprosessen av nettovolumet fra 15 C til 45 C ved L20/F50 = avtrekkslufttemperatur 20 C og avtrekksluftfuktighet 50 % og viftenivå III 2. På 1 m avstand (ved installasjon utendørs eller ved installasjon uten avtrekksluftkanal eller 90 -bender på avtrekksluftsiden). 216 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmtvannsberedning og ventilasjon med varmepumper 6.8.5 6.8 Komfort- og kostnadssammenligning ved ulike muligheter for varmtvannsoppvarming 6.8.1 Desentral varmtvannsforsyning (f.eks. gjennomstrømningsovner) Fordeler i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Lave investeringskostnader b) Opptar svært liten plass c) Varmepumpe med stor tilgjengelighet for oppvarming (spesielt ved enverdig drift og avstengningstider) d) Lave vanntap e) Ingen stillstands- og sirkulasjonstap Ulemper i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Høyere driftskostnader b) Lavere komfort fordi varmtvannstemperaturen avhenger av tappehastigheten (ved hydrauliske enheter) 6.8.2 Elektrisk varmtvannssylinder (nattstrøm) Fordeler i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Lave investeringskostnader b) Høyere varmtvannstemperaturer i sylinderen mulig (men ofte ikke nødvendig!) c) Varmepumpe med større tilgjengelighet for oppvarming (spesielt ved enverdig drift og avstengningstider) Ulemper i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Høyere driftskostnader b) Kun begrenset tilgjengelighet c) Sterkere kalkdannelse mulig d) Lengre oppvarmingstider 6.8.3 Varmtvannsvarmepumpe Fordeler i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) På installasjonsstedet (f.eks. i matkjelleren) kan en avkjølings- eller avfuktingseffekt oppnås om sommeren b) Varmepumpe med stor tilgjengelighet for oppvarming (spesielt ved enverdig drift og avstengningstider) c) Mulighet for enkel integrasjon av solartermiske systemer d) Høyere varmtvannstemperaturer ved ren varmepumpedrift Ulemper i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Vesentlig lengre gjenoppvarmingstider i varmtvannssylinderen b) Generelt for lav varmeeffekt ved høyt varmeforbruk c) Installasjonsrommet avkjøles om vinteren 6.8.4 Boligventilasjonsenheter med varmtvannsberedning Fordeler i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Komfortabel boligventilasjon som sikrer hygienisk luftutskiftning b) Varmtvannsberedning ved hjelp av aktiv varmegjenvinning fra avtrekksluften året rundt c) Varmepumpe med stor tilgjengelighet for oppvarming (spesielt ved enverdig drift og avstengningstider) d) Mulighet for enkel integrasjon av solartermiske systemer e) Høyere varmtvannstemperaturer ved ren varmepumpedrift Ulemper i forhold til oppvarmingsvarmepumper: a) Vesentlig lengre gjenoppvarmingstider i varmtvannssylinderen ved varmepumpedrift b) Er varmtvannsforbruket stort, er det nødvendig å kombinere varmepumpen med en ekstra varmegenerator 6.8.5 Sammendrag Varmtvannsoppvarming med en varmepumpe er hensiktsmessig og økonomisk på grunn av den høye ytelsesfaktoren. Er boligventilasjon nødvendig eller ønskelig, bør varmtvannsberedningen utføres via boligventilasjonsenheten ved vanlige bruksvaner. Den innebygde luft-til-vannvarmepumpen trekker lagret energi ut av avtrekksluften og utnytter denne året rundt til varmtvannsberedning. Avhengig av tariffene til den lokale strømleverandøren, varmtvannsforbruket, det nødvendige temperaturnivået og uttaksstedenes plassering, kan det også være hensiktsmessig med elektriske varmtvannsenheter. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 217

7 Varmepumpeleder 7 Varmepumpeleder Varmepumpelederen er nødvendig for driften av luft-, brine- og vann-til-vann-varmepumper. Den regulerer bivalente, enverdige og monoenergetiske varmesystemer og overvåker sikkerhetsorganene i kjølekretsen. Den bygges enten inn i varmepumpekabinettet eller monteres på vegg levert med varmepumpen, og styrer både reguleringen av varmeutnyttelsesog varmekildesystemet. Funksjonsoversikt Komfortabel betjening med seks taster Stort, oversiktlig, belyst LC-display med driftsstatus- og serviceindikasjon Samsvarer med kravene til strømleverandørene Dynamisk menyføring, tilpasset det konfigurerte varmepumpesystemet Grensesnitt for fjernkontroll med identisk menyføring Returtemperaturstyrt regulering av oppvarmingsdriften via utetemperaturen, justerbart settpunkt eller romtemperatur. Styring av opptil tre varmekretser Prioritetskobling avkjøling foran varmtvannsberedning foran oppvarming foran svømmebasseng Styring av en ekstra varmegenerator (olje- eller gasskjel eller varmekolbe) Styring av en blander for en ekstra varmegenerator (olje-, gass-, fastbrenselkjel eller fornybar varmekilde) Spesialprogram for ekstra varmegenerator som sikrer minstegjennomstrømnings- (oljekjel) eller minsteberedningstider (sentralbereder) Stryring av en flensvarmer for målrettet gjenoppvarming av varmtvann med justerbare tidsprogrammer og for termisk desinfeksjon Behovsavhengig styring av opptil fem sirkulasjonspumper Avrimingsstyring som minimerer avrimingsenergien ved hjelp av en glidende, selvadapterende avrimingssyklustid Komprimeringsstyring for jevn belastning av kompressoren ved varmepumper med to kompressorer Driftstimeteller for kompressor, sirkulasjonspumper, ekstra varmegenerator og flensvarmer Tastaturlås, barnesikring Alarmminne med dato- og tidsangivelse Grensesnitt for kommunikasjon via pc med mulighet for visualisering av varmepumpeparametrer Automatisert program for målrettet byggtørke med minne for start- og ferdigstillingstidspunkt 7.1 Betjening Varmepumpelederen betjenes med seks taster: Esc, Modus, Menue,,,. Avhengig av den aktuelle visningen (standard eller meny) er disse tastene konfigurert med forskjellige funksjoner. Varmepumpens og oppvarmingssystemets driftsstatus vises i klartekst på LC-displayet med 4 x 20 tegn. Seks forskjellige driftsmoduser står til utvalg: avkjøling, sommer, auto, party, ferie, ekstra varmegenerator. Menyen består av tre hovednivåer: innstillinger, driftsdata, logg. Fig. 7.1: Standardvisning LC-display Hovedvisning med betjeningstaster MERKNAD Kontrasten for visningen i displayet kan stilles inn. Det gjøres ved å trykke på tastene (MENUE) og () samtidig og holde dem inne til innstillingen er avsluttet. Kontrasten blir skarpere ved å holde tasten () inne samtidig. Trykker du på tasten (), blir kontrasten redusert. MERKNAD Tastaturlås, barnesikring! For å unngå at varmepumpestyringen justeres utilsiktet trykker du på tasten (Esc) i ca. fem sekunder til visningen "Tastaturlås aktiv" vises. Tastaturlåsen oppheves igjen på samme måte. 218 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.1.1.1 Tast Standardvisning (Fig. 7.1 på s. 218) Endre innstilling Aktivere eller deaktivere tastaturlåsen Gå ut av menyen og tilbake til hovedvisningen Esc Bekrefte en feil Gå tilbake til en undermeny Gå ut av en justeringsverdi uten å ta endringer i bruk Modus Velge driftsmodus Ingen handling Menue Gå til menyen Ingen handling Justere varmekurven nedover (kaldere) Rulle mellom menypunktene ett nivå ned Endre en justeringsverdi nedover Justere varmekurven oppover (varmere) Rulle mellom menypunktene ett nivå opp Endre en justeringsverdi oppover Ingen handling Velge en justeringsverdi i det aktuelle menypunktet Gå ut av en justeringsverdi og ta endringer i bruk Gå til en undermeny Tab. 7.1: Betjeningstastenes funksjoner 7.1.1 Temperatursensor (oppvarmingsregulering N1) Avhengig av varmepumpetypen er følgende temperatursensorer allerede innebygd eller må monteres i tillegg: Utetemperatur (R1) (se Kap. 7.1.1.3 på s. 220) Temperatur 1., 2. og 3. varmekrets (R2, R5 og R13) (se Kap. 7.1.1.4 på s. 220) Turtemperatur (R9), som frostsikringsføler ved luft-til-vannvarmepumper Varmekildens utløpstemperatur ved brine- og vann-til-vannvarmepumper Varmtvannstemperatur (R3) Temperatur fornybar varmebereder (R13) Varmereguleringen N1 forekommer i to varianter: Varmeregulering med integrert display (WPM 2006 plus) (se Temperatur i C -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Standard-NTC-2 i k 14,6 11,4 8,9 7,1 5,6 4,5 3,7 2,9 2,4 2,0 1,7 1,4 1,1 1,0 0,8 0,7 0,6 NTC-10 i k 67,7 53,4 42,3 33,9 27,3 22,1 18,0 14,9 12,1 10,0 8,4 7,0 5,9 5,0 4,2 3,6 3,1 7.1.1.1 Oppvarmingsregulering med integrert display (WPM 2006 plus) Alle temperatursensorer som skal kobles til varmereguleringen med integrert display skal samsvare med sensorkarakteristikken i Fig. 7.3 på s. 219. Fig. 7.2: Oppvarmingsregulering med integrert display Fig. 7.3: Sensorkarakteristikk standard-ntc-2 iht. DIN 44574 for tilkobling til oppvarmingsregulering med integrert display www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 219

7.1.1.2 Varmepumpeleder 7.1.1.2 Oppvarmingsregulering med avtakbart kontrollpanel (WPM 2007 plus / WPM EconPlus) Temperatursensorer som skal kobles til varmereguleringen med avtakbart kontrollpanel skal samsvare med sensorkarakteristikken i Fig. 7.5 på s. 220. Det eneste unntaket er utetemperatursensoren som følger med varmepumpen (se Kap. 7.1.1.3 på s. 220). Fig. 7.4: Avtakbart kontrollpanel Fig. 7.5: Sensorkarakteristikk NTC-10 for tilkobling til oppvarmingsreguleringen med avtakbart kontrollpanel 7.1.1.3 Montere utetemperatursensoren Temperatursensoren skal plasseres slik at alle påvirkning av vær og vind registreres, og måleverdien ikke blir feilaktig. Montering: Monteres på ytterveggen til et oppvarmet oppholdsrom og helst mot nord eller nordvest Monteres ikke "beskyttet" (f.eks. i en murnisje eller under balkongen) Skal ikke plasseres i nærheten av vinduer, dører, ventilasjonsåpninger, utebelysning eller varmepumper Skal ikke utsettes for direkte solstråling, verken sommer eller vinter 7.1.1.4 Montere returtemperatursensoren Det er nødvendig å montere en returstrømningssensor hvis denne følger med varmepumpen, men ikke er installert. Returstrømningssensoren kan monteres som rørsensor eller i varmehylsen til den kompakte manifolden. Oppvarmingsrøret skal rengjøres for lakk, rust og glødeskall Den rengjorte overflaten skal påføres varmelederpaste (i et tynt lag) Fest sensoren med slangeklemmer (trekk godt til, løse sensorer medfører feilfunksjoner), og isoler den termisk Fig. 7.7: Mål returstrømningssensor standard-ntc-2 i metallkabinett Fig. 7.8: Mål returstrømningssensor standard-ntc-10 i plastkabinett Fig. 7.6: Montere en rørsensor 220 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.2.1 7.2 Varmemengdemåler WMZ MERKNAD Høyeffektive luft-til-vann-varmepumper er som standard utstyrt med en integrert varmemengdemåler. Varmemengden måles via trykksensorer i varmekretsen. Sensorene er direkte tilkoblet varmepumpelederen WPM EconPlus. Generell beskrivelse Varmemengdemåleren (WMZ 25/32) for tilkobling til varmepumpelederen registrerer og analyserer den termiske energien som produseres av varmepumpen. Sensorer i turen og returen i oppvarmingsvannledningen og en elektronisk modul registrerer de målte verdiene og overfører et signal til varmepumpelederen. Den oppsummerer den termiske energien i kwh avhengig av varmepumpens aktuelle driftsmodus (oppvarming/varmtvann/svømmebasseng). Varmemengden vises deretter i menyene driftsdata og logg. MERKNAD Varmemengdemåleren oppfyller kvalitetskravene fra det tyske initiativet for fremming av effektive varmepumper. Den omfattes ikke av kalibreringsplikten og kan derfor ikke brukes til å beregne oppvarmingskostnader! 7.2.1 Hydraulisk og elektrisk integrasjon av varmemengdemåleren For å registrere data trenger varmemengdemåleren to måleinnretninger. Målerør for måling av gjennomstrømningen Dette skal monteres i varmepumpeturen før forgreningen til varmtvannsberedningen (legg merke til gjennomstrømningsretningen). En temperatursensor (kobberrør med varmehylse) Dette skal monteres i varmepumpereturen. Begge målerørene bør installeres så nær varmepumpen i generatorkretsen som mulig. Avstand til pumper, ventiler og andre komponenter bør unngås, siden oppvirvling kan føre til feilaktige målinger av varmemengden (det anbefales en beroligende strekning på 50 cm). ( WPM 2006 ) Varmemengdemålerkabinett (WMZ) elektronikk ID 12 Krever ny programvare! Versjon H_H_61 24 V AC 230 V / 50 Hz L / N / PE i oppvarmingsturen Impuls varmemengdemåler N1-B1 (R1) T i oppvarmingsreturen WMZ N1 WPM X8/X11 VP T N1-B2 (R2) Oppvarmingstur Oppvarmingsretur Fig. 7.9: Hydraulisk og elektrisk integrasjon av varmemengdemåleren www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 221

7.2.2 Varmepumpeleder MERKNAD Bruk kun rent vann i varmekretsen (ingen blandinger, ingen frostvæsker!) Elektronikkmodulens kretskort trenger en egen spenningsforsyning som kan føres videre via strømnettet eller rekkeklemmen (nett L/N/PE AC 230 VAC) på varmepumpelederen. Mellom klemmen X2/1/2 på elektronikkmodulen og varmepumpestyreren (N1) skal det kobles til en signalledning som overfører impulsen til varmepumpelederen. Klemmeplan: Varmemengdemåler WMZ N20/X2-1 N20/X2-2 Kompakte varmepumper Varmepumpeleder WPM 24VAC / G N1/J7-ID12 Ved varmepumper med innebygde opparmingskomponenter for en ublandet varmekrets (kompakt varmepumpe) er det ikke mulig å installeres en varmemengdemåler inne i varmepumpen (før forgreningen til varmtvannsberedningen). Av den grunn installeres varmemengdemåleren for registrering av oppvarmingsdriften i oppvarmingsturen. For å registrere en alternativ varmtvannsberedning kan det installeres en ekstra varmemengdemåler i varmtvannsturen. 7.2.2 Innstillinger på varmepumpelederen MERKNAD For å kunne analysere impulsene trenger varmepumpelederen programvareversjonen H6x (eller høyere). For å aktivere varmemengderegistreren skal "Varmemengdemåler" være stilt inn på JA under forhåndskonfigurasjonen av varmepumpelederen. I menyen "Logg" vises verdiene for oppvarming, varmtvann og svømmebasseng avhengig av innstillingen i anlegget. Visningen av den avgitte termiske energi er i kwh. Tellerstanden kan tilbakestilles i menyen "Driftsdata"! 7.3 Generell menyoppbygging Varmepumpelederen tilbyr en lang rekke innstillings- og reguleringsparametrer (se Tab. 7.2 på s. 223). Forhåndskonfigurasjon Under forhåndskonfigurasjonen får reguleringen beskjed om hvilke komponenter som er koblet til varmepumpeoppvarmingsanlegget. Forhåndskonfigurasjonen skal utføres før konfigurasjonen, slik at anleggsspesifikke menypunkter kan vises eller skjules (dynamiske menyer). Konfigurasjon På menynivået for installatører kan i tillegg til den avanserte innstillingsmenyen også menyene "Outputs", "Innganger", "Spesialfunksjoner" og "Modem" stilles inn. 222 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.3 Forhåndskonfigurasjon Innstillinger Utganger Driftsform Varmtvann bryter kompressor 2 Ventilator/primærpumpe Varmemengdemåler Varmtvann hysterese Ekstra varmegenerator Tilleggsvarmeveksler Varmtvann parallelloppvarming VV Blander ÅPEN ekstra varmegenerator 1. varmekrets Varmtvann maks. temperatur parallell Blander STENGT ekstra varmegenerator 2. varmekrets Varmtvann parallellavkjøling VV Blander ÅPEN varmekrets 3 3. varmekrets Varmtvann Blander STENGT varmekrets 3 Kjølefunksjon aktiv Varmtvannsblokk Varmesirkulasjonspumpe Kjølefunksjon passiv Varmtvannsblokk Varmesirkulasjonspumpe varmekrets 1 Kjølefunksjon passiv systemdesign Varmtvannsblokk varmesirkulasjonspumpe varmekrets 2 Varmtvannsberedning Termisk desinfeksjon Blander ÅPEN varmekrets 2 Varmtvannsberedning rekvirent Termisk desinfeksjon start Blander STENGT varmekrets 2 Varmtvannsberedning varmekolbe Termisk desinfeksjon temperatur Hjelpepumpe Svømmebassengoppvarming Termisk desinfeksjon Kjølepumpe Lavtrykksbrine måling foreligger Varmtvannsreset VP maksimal Bryter romtermostater Lavtrykksbrine Svømmebasseng Vekselventiler kjøling Svømmebasseng Varmtvannspumpe Innstillinger Svømmebasseng sperre tid 1... tid 2 Varmekolbe Klokkeslett Svømmebasseng sperre man... søn Svømmebassengpumpe Modus Anlegg pumpestyring Driftsmodus Hjelpepumpe ved oppvarming Innganger Partymodus antall timer Hjelpepumpe ved kjøling Lavtrykkspressostat Feriemodus antall dager Hjelpepumpe ved varmtvann Høytrykksregulator Varmepumpe Hjelpepumpe til svømmebasseng Avrimingssluttpressostat Antall kompressorer Dato år dag måned ukedag Overvåking strømningshastighet Temperaturdriftsgrense Språk Varmgasstermostat Høytrykksreg. Flyttemperaturgrense termostat Lavtrykkspress. Driftsdata Motorbeskyttelse kompressor Ekstra varmegenerator Utvendig temperatur Motorbeskyttelse primærpumpe Ekstra varmegenerator grenseverdi Referanseturtemp. varmekrets 1 Leverandørblokk Ekstra varmegenerator driftsmodus Returtemp. varmekrets 1 Ekstern sperrekontakt VG2-blander driftstid Turtemp. varmepumpe Lavtrykkspressostat brine VG2-blander hysterese Referansetemp. varmekrets 2 Duggpunktmonitor Leverandørblokk Minstetemperatur varmekrets 2 Varmtvann termostat Grensetemperatur strømleverandør3 Temperatur varmekrets 2 Svømmebasseng termostat VG2 spesialprogram Referansetemp. varmekrets 3 VG2 overtemperatur bivalent-fornybar Temperatur varmekrets 3 Spesialfunksjoner VG2 svømmebasseng bivalent-fornybar Oppvarming rekvirere Kompressorbryter 1. varmekrets Bivalensnivå Hurtigstart 1. VK regulering via sensor avrimingsslutt Nedere bruksgrense Slå av 1. VK varmekurve sluttpunkt (-20 C) Temperatur bereder fornybar Oppstart 1. VK fastverdireg. Referansereturtemp. Referansereturtemperatur kjøling passiv Systemstyring 1. VK romtermostat Turtemperatur kjøling passiv Systemstyring primærside 1. VK retur minimaltemperatur Frostvæske kald kjøling Systemstyring sekundærside 1. VK retur maksimaltemperatur Romtemperatur 1 referanseverdi Systemstyring varmtvannspumpe 1. VK hysterese referansereturtemperatur Romtemperatur 1 Systemstyring blander 1. VK tidsprogram senk Fuktighet rom 1 Innledende oppvarmingsprogram 1. VK senk Romtemperatur 2 Innledende oppvarmingsprogram 1. VK senk verdi Fuktighet rom 2 Varmtvann/svømmebasseng aktiv 1. VK senk man... søn Kjøling rekvirere Innledende oppvarming 1. VK tidsprogram øk Varmtvann referansetemp. Standardprogram tørking avrettingslag 1. VK øk tid 1... tid 2 Varmtvannstemp. Individuelt program periode for tilkoblet 1. VK øk verdi Varmtvann rekvirere Individuelt program vedlikeholdstid 1. VK øk man... søn Svømmebasseng rekvirere Individuelt program periode for utkoblet 2. varmekrets/ 3. varmekrets Sensorgrenseverdi Individuelt program diff.temp. varme opp 2./3.VK regulering via kode Individuelt program diff.temp. varme ned 2./3.VK temperatursensor Programvare oppvarming Individuelt program tørking avrettingslag 2./3. VK varmekurve sluttpunkt (-20 C) Programvare kjøling Måling temperaturdifferanse 2./3.VK kaldere/varmere Nettverk oppvarming/kjøling Måling overvåkning avriming 2./3.VK fast settpunkt Referansetemp. Varmemengdemåler Service 2./3.VK retur maksimalverdi Logg Kundeservicekontor avriming 2./3.VK blander hysterese Kompressor 1 driftstid Kundeservicekontor varmgassavriming 2./3.VK blander driftstid Kompressor 2 driftstid Spesialfunksjon AE 2./3.VK tidsprogram senk Ekstra varmegenerator driftstid Spesialfunksjon DA 2./3.VK senk Primærpumpe driftstid Spesialfunksjon DE 2./3.VK senk verdi Ventilator driftstid Spesialfunksjon AEK 2./3.VK senk man... søn Varmesirkulasjonspumpe driftstid Spesialfunksjon DK 2./3.VK tidsprogram øk Kjøling driftstid Spesialfunksjon VV 2./3.VK øk tid 1... tid 2 Varmtvannspumpe driftstid Sensor utvendig temperatur 2./3.VK øk verdi Svømmebassengpumpe driftstid Displaytest 2./3.VK øk man... søn Varmekolbe driftstid Ytelsesnivåer K Kjøling Alarmminne nr. 2 Kjøling dynamisk kjøling Alarmminne nr. 1 Modem Dynamisk kjøling referanseverdi (retur) Innledende oppvarming start/ende Baudrate Kjøling stille kjøling Tørking avrettingslag start/ende Adresse Stille kjøling antall romstasjoner Protokoll Stille kjøling referanseverdi (romtemp.) Utganger Passord Stille kjøling duggpunktavstand Kompressor 1 Telefonnummer 2. kjøler Kompressor 2 Valgprosess Kjøling temperaturgrense Fireveisventil Antall ringetoner før svar Varmtvann Manuelt valg Ekstra varmegenerator Blander ÅPEN ekstra varmegenerator Tab. 7.2: Menyoppbygging varmepumpeleder programvareversjon H_H_6x www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 223

7.4 Varmepumpeleder 7.4 Koblingsskjema for veggmontert varmepumpeleder WPM 2006 plus Forklaring A1 Hjelpebro (J5/ID3-EVS eter X2) må legges inn når det ikke finnes noen leverandørblokkontaktor (kontakt åpen = leverandørblokk). A2 Broen SPR (J5/ID4-SPR etter X2) skal fjernes hvis inngangen er i bruk (inngang åpen = varmepumpe av). A3 Bro (feil M11). Istedenfor A3 kan det brukes en potensialfri nominell strømkontakt (f.eks. motorbeskyttelse). A4 Bro (feil M1). Istedenfor A4 kan det brukes en potensialfri nominell strømkontakt (f.eks. motorbeskyttelse). B2* Lavtrykkspressostat lavtrykksbrine B3* Termostat varmtvann B4* Termostat svømmebassengvann E9 Elektrisk flensvarmer varmtvann E10* Ekstra varmegenerator (varmekjel eller elektr. varmeelement) F1 Kontrollsikring N1 5x20 / 2,0ATr F2 Belastningssikring for innstikkskontaktene J12 og J13 5x20 / 4,0ATr F3 Belastningssikring for innstikkskontaktene J15 til J18 5x20 / 4,0ATr H5* Lampe, fjernstyrt feilindikator J1 Tilkobling strømtilførsel til styringsenheten (24VAC / 50Hz) J2 Tilkobling for utvendig sensor, varmtvanns- og retursensor J3 Inngang for kode-vp og frostsikringsføler via styreledningskoblingsplugg X8 J4 Utgang 0 10VDC for styring av frekvensomformer, fjernstyrt feilindikator, sirkulasjonspumpe svømmebasseng J5 Tilkobling for varmtvannstermostat, svømmebassengtermostat og leverandørblokkfunksjon J6 Tilkobling for sensor i varmekrets 2 og sensor avrimingsslutt J7 Tilkobling for alarmmelding "Lavtrykksbrine" J8 Inn-, utganger 230VAC for styring av VPstyreledningsforbinder X11 J9 Stikkontakt enda ikke i bruk J10 Stikkontakt for tilkobling av fjernkontroll (6-polet) J11 Tilkobling enda ikke i bruk J12 til J18 230V AC-utganger for aktivering av systemkomponenter (pumpe, blander, varmeelement, magnetventiler, varmekjel) K9 Koblingsrelé 230V/24V K11* Elektro. relé for fjernstyrt feilindikator K12* Elektro. relé for sirkulasjonspumpe svømmebasseng K20* Kontaktor ekstra varmegenerator K21* Kontaktor elektr. flensvarmer varmtvann K22* Leverandørblokkontaktor (EVS) K23* Hjelperelé for SPR M11* Primærpumpe M13* Varmesirkulasjonspumpe M15* Varmesirkulasjonspumpe varmekrets 2 M16* Sirkulasjonshjelpepumpe M18* Varmtvannssirkulasjonspumpe M19* Sirkulasjonspumpe svømmebasseng M21* Blander hovedkrets eller varmekrets 3 M22* Blander varmekrets 2 N1 Styringsenhet N10 Fjernkontroll N11 Relémodul R1 Utvendig veggsensor R2 Returstrømningssensor R3 Varmtvannssensor R5 Sensor varmekrets 2 R9 Frostsikringsføler R12 Sensor avrimingsslutt R13 Sensor varmekrets 3 T1 Sikkerhetstransformator 230 / 24 V AC / 28VA X1 Klemmelist-, forsyningstilkobling,-n og -PE-manifold X2 Fordelingstavleklemme 24VAC X3 Fordelingstavleklemme jord X8 Koblingsplugg styreledning (lavspenning) X11 Koblingsplugg styreledning 230VAC Forkortelser: MA Blander "ÅPEN" MZ Blander "STENGT" * Komponentene skal stilles til rådighet eksternt 224 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.4 MZ ID1 ID2 ID3 ID4 ID5 ID6 ID7 ID8 IDC1 B6 B7 B8 GND ID9 ID10 ID11 ID12 IDC9 ID13H ID13 IDC13 ID14 ID14H 24VAC 0 VAC X3 R1 R2 R3 1 3 2 4 5 6 X8 W1-15p Styreledning 24 VAC Forsiktig!! J1 til J7 samt X2, X3 og X8 fører 24V. Skal ikke føre noen nettspenning. T < tilkoblet og klar til bruk kobles til på bygningen ved behov Cod.-WP GND R9 EVS SPR N10 xxxxx N1 X11/8 X11/7 T1 230 VAC T < C1 NO1 NO2 NO3 C1 J11 J9 J10 F2 (L) X2 / G F1 250V~ 2AT J1 J5-IDC1 J2 J3 J4 GND G G0 B1 B2 B3 GND +VDC B4 BC4 B5 BC5 VG VG0 Y1 Y2 Y3 Y4 C4 NO4 NO5 NO6 C4 C7 NO7 C7 NO8 C8 NC8 C9 NO9 NO10 NO11 C9 NO12 C12 NC12 NO13 C13 NC13 HK M11 J12 X11/9 E10 eller E9 X1 / N M13 M18 M21 M16 M15 M22 3 3 MA K21 MA MZ F3 /L J13 J14 J15 J16 J17 J18 J5 J1-G0 J1-G 0 VAC J6 J18 /C13 J7 J1-G0 J12 /C1 J8 < J12- > 0 VAC -NO2 -NO1 -NO3 AE / EGS Stö.- M11 Stö.- M1 K9 21 14 B2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 X11 P< X2 A4 24VAC A3 X2 A2 W1-15p A1 Styreledning X1 F3 F2 K9 A1 A2 varmeelement 12 pol. 12 pol. 4,0A Tr 4,0A Tr HD AE / EGS ND L N Ver.1 Ver.2 Ven. PUP K11 K12 B3 K20 B4 K22 EVS/SPR > Kontakt åpen = blokk X1 X1 N PE L Nett / 230 VAC - 50Hz T1 A2(-) L1 A1(+) J13-C4 A1(+) J14-C7 N11 H5 max. 200W M19 max. 200W X1 - N A1 A2 R5 R13 K23 Ader Nr.8 L1 4 5 6 X4 T1 A2(-) R12 Fig. 7.10: Koblingsskjema for veggmontert varmepumpeleder WPM 2006 plus (N1 oppvarmingsregulering) www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 225

7.5 Varmepumpeleder 7.5 Koblingsskjema WPM EconPlus Forklaring til WPM EconPlus A A1 A2 A-R2 Broer Bro leverandørblokk: må legges inn når det ikke finnes noen leverandørblokkontaktor (kontakt åpen = leverandørblokk). Broblokk: skal fjernes når inngangen er i bruk (inngang åpen = VP sperret). Bro returstrømningssensor: - skal fjernes når det brukes en manifold uten differansetrykk. - skal justeres når det brukes en manifold uten differansetrykk og en "varmekretsvendeventil". Nye klemmesteder: X3/1 og X3/2 B Hjelpebryter B2* Lavtrykkspressostat lavtrykksbrine B3* Termostat varmtvann B4* Termostat svømmebassengvann E Oppvarmings-, avkjølings- og hjelpeorganer E9* Elektrisk varmekolbe varmtvann E10* Ekstra varmegenerator [E13]* Ekstra kjøler F F1 F1 F2 F3 F4 F5 F6 F7 F10 Sikkerhetsorganer Kontrollsikring N1 for 24V AC, 5x20 / 1,25AT Kontrollsikring N17, 5x20/0,63AT Belastningssikring N1 for innstikkskontaktene J12; J13 og J21, 5x20 / 4,0AT Belastningssikring N1 for innstikkskontaktene J15 bis J18 og J22, 5x20 / 4,0AT Pressostat høyt trykk Pressostat lavt trykk Flyttemperaturgrense termostat Sikkerhetstemperaturvokter Gjennomstrømningsbryter F21.1 Kontrollsikring N17, 5x20/4,0AT F23 Motorbeskyttelse M1 / M11 M15* Varmesirkulasjonspumpe 2. / 3. varmekrets M16* Sirkulasjonshjelpepumpe M17* Kjølesirkulasjonspumpe M18* Varmtvannssirkulasjonspumpe [M19]* Sirkulasjonspumpe svømmebasseng M21* Blander hovedkrets eller varmekrets 3 M22* Blander varmekrets 2 [M24] Sirkulasjonspumpe varmtvann N Reguleringselementer N1 Styringsenhet N3 Romklima stasjon1 N4 Romklima stasjon2 N5 Duggpunktmonitor N9 Romtemperaturregulator N14 Kontrollpanel N17.1 Modul "Kjøling generelt" N17.2 Modul "Kjøling aktiv" N20 Varmemengdemåler R Sensor, motstander R1* Utvendig sensor R2 Returstrømningssensor R2.1 Returstrømningssensor i dobbel manifold uten differansetrykk R3* Varmtvannssensor R4 Returstrømningssensor kjølevann R5* Sensor varmekrets 2 R6 Sensorgrenseverdi R7 Kodemotstand R8 Frostsikringsføler kjøling R9 Tursensor (frostsikringsføler) R13* Sensor varmekrets 3 / Sensor fornybar R20* Svømmebassengsensor R25 Trykksensor lavtrykk R26 Trykksensor høytrykk H [H5]* Lamper Lampe, fjernstyrt feilindikator T T1 Transformator Sikkerhetstransformator 230 / 24 VAC K Kontaktor, relé, kontakter K1 Kontaktor kompressor 1 K1.1 Startkontaktor kompressor 1 K1.2 Tidsrelé kompressor 1 K2 Kontaktor (relé) ventilator 1 K3 Kontaktor kompressor 2 K3.1 Startkontaktor kompressor 2 K3.2 Tidsrelé kompressor 2 K4 Kontaktor ventilator 2 K5 Kontaktor primærpumpe M11 K6 Kontaktor primærpumpe 2 M20 K8 Kontaktor/relé tilskuddsvarme K9 Koblingsrelé 230V/24V for avriming slutt eller flyttemperaturgrense K20* Kontaktor ekstra varmegenerator E10 K21* Kontaktor elektrisk varmekolbe varmtvann E9 K22* Leverandørblokkontaktor K23* Hjelperelé for sperrekontaktor K28* Ekstern bryter driftsmodus kjøling K31.1 Rekvirere sirkulasjon varmtvann M Motorer M1 Kompressor 1 M2 Ventilator M3 Kompressor 2 M13* Varmesirkulasjonspumpe M14* Varmesirkulasjonspumpe varmekrets 1 X X1 X2 X3 X5 X11 X12 X13.1 X13.2 X14 Klemmer, manifoldere, plugger Rekkeklemme tilførsel Rekkeklemme spenning = 230V AC Rekkeklemme lavspenning < 25V AC Bussmanifoldklemmer Plugg modulintegrasjon Plugg tilkoblingsledning Regulering varmepumpe 230 V AC Plugg tilkoblingsledning Regulering varmepumpe < 25 V AC Plugg tilkoblingsledning Regulering varmepumpe < 25 V AC Tilkoblingsplugg Regulering varmepumpe Y Ventiler Y1 Fireveis vekselventil Y12* Vendeventil varmekrets * Komponentene skal stilles til rådighet på bygningen [] Fleksibel kobling se forhåndskonfigurasjon (endring kun gjennom kundeservice!) Tilkoblet og klar til bruk ------ Kobles til på bygningen ved behov 226 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.5 OBS! Lavpenning finnes i innstikkskontaktene J1 til J11, J20 og J23 og i rekkeklemme X3 på oppvarmingsreguleringen N1. Her skal det aldri kobles til sterkere spenning. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 227

7.5 Varmepumpeleder Fig. 7.11: Koblingsskjema for veggmontert varmepumpeleder WPM EconPlus 228 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Varmepumpeleder 7.7 7.6 Tilkobling av eksterne anleggskomponenter til varmepumpelederen Innganger Tilkobling Forklaring J2-B1 X3-R1* X3 Utvendig sensor J2-B2 R2.1* X3 Returstrømningssensor J2-B3 R3* X3 Varmtvannssensor J3-B5 X3 Tursensor (frostvæske) J6-B6 X3-R5* J6-GND Sensor varmekrets 2 J6-B8 X3-R13* J6-GND Sensor varmekrets 3 J5-ID1 X2 Varmtvannstermostat J5-ID2 X2 Svømmebassengtermostat J5-ID3 X2 Leverandørblokk J5-ID4 X2 Ekstern sperrekontakt J5-ID5 X2 Feil primærpumpe/ventilator J5-ID6 X2 Feil kompressor J7-ID9 X2 Lavtrykksbrine J7-ID12 X3-N20.1 X3 Ekstern varmemengdemåler 1 J20-ID17 X3 Rekvirere sirkulasjon J20-ID18 X3-N20.1 X3 Ekstern varmemengdemåler 2 * EconPlus Utganger Tilkobling Forklaring J12-NO3 N / PE Primærpumpe/ventilator J13-NO4 N / PE 2. varmegenerator J13-NO5 X2-M13* N / PE Varmesirkulasjonspumpe J13-NO6 M18* N / PE Varmtvannssirkulasjonspumpe J14-NO7 N / PE Blander åpen J15-NO8 N / PE Blander stengt J16-NO9 X2-M16* N / PE Sirkulasjonshjelpepumpe J16- K21* N / PE Flensvarmer varmtvann J16- N / PE Varmesirkulasjonspumpe varmekrets J17- N / PE Blander åpen varmekrets 2 J18- N / PE Blander stengt varmekrets 2 J4-Y2 J22-NO17* X2 Fjernstyrt feilindikator J4-Y3 J22-NO16* Sirkulasjonspumpe svømmebasseng - J22-N018 Sirkulasjonspumpe MERKNAD Fjernstyrt feilindikator og svømmebassengpumpe integreres ved WPM 2006 plus med relékomponentgruppen RBG WPM som fås som spesialtilbehør. 7.7 Varmepumpelederens tekniske data Nettspenning Spenningsområde Strømforbruk Beskyttelsesgrad iht. EN 60529; beskyttelsesgrad iht. EN 60730 Utgangenes koblingskapasitet 230 V AC 50 Hz 195 til 253 V AC rundt 14 VA IP 20 maks. 2 A (2 A) cos () = 0,4 ved 230 V Driftstemperatur 0 C til 35 C Lagringstemperatur -15 til +60 Vekt 4 100 g Innstillingsområde Party Standardtid 0 72 timer Innstillingsområde Ferie Standardtid 0 150 dager Ytterveggtemperatur -20 til +80 Temperaturmålingsområde Returtemperatur -20 til +80 Frostsikringsføler (turtemperatur) -20 til +80 Innstillingsområder oppvarmingsregulering Grensetemperatur varmekjelfrigivning -20 til +20 Maksimal returtemperatur +20 C til +70 C Varmere/kaldere +5 til +35 Hysterese / nøytral sone +0,5 C til +5,0 C Innstillingsområde senkemodus/økemodus Varmere/kaldere +5 til +35 Innstillingsområde Varmtvann grunntemperatur Referansetemperatur +30 til +55 Innstillingsområde Varmtvann gjenoppvarming Referansetemperatur +30 til +80 Innstillingsområde blander Blanderdriftstid 1 6 minutter Følge strømleverandørenes betingelser Innkoblingsforsinkelse når strømmen kommer tilbake etter strømsvikt, eller når en leverandørblokk er opphevet (10 sek til 200 sek). Varmepumpens kompressor slås på maksimalt tre ganger i timen. Varmepumpen slås av på grunn av leverandørblokksignaler med mulighet for innkobling av den ekstra varmegeneratoren. Generelt Selvadapterende avrimingssyklustid Overvåkning og sikring av kjølekretsen iht. DIN 8901 og DIN EN 378. Registrere de til enhver tid optimale driftsforholdene med størst mulig varmepumpeandel. Frostbeskyttelsesfunksjon Lavtrykkspressostat for brine for installasjon i brinekretsen (spesialtilbehør) www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 229

7.7 Varmepumpeleder MERKNAD WPM ECONPLUS Integrert varmemengdemåling med sensorer i kjølekretsen 230 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet 8.3 8 Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet 8.1 Krav til hydraulikken Når en varmepumpen integreres hydraulisk er det viktig å være oppmerksom på at varmepumpen alltid kun må produsere det faktisk nødvendige temperaturnivået for å øke effektiviteten. Målet er å tilføre temperaturnivået som varmepumpen produserer, ublandet inn i oppvarmingssystemet. MERKNAD En blandet varmekrets er først nødvendig når to ulike temperaturnivåer, f.eks. for gulvvarme- og radiatorvarme, må tilføres. For å forhindre at ulike temperaturnivåer blandes, blir oppvarmingsdriften avbrutt når varmtvann rekvireres, og varmepumpen drives med høyere turtemperatur, noe som er nødvendig for varmtvannsberedningen. Følgende grunnleggende krav skal oppfylles: Frostsikkerhetens skal garanteres Kap. 8.2 på s. 231 Gjennomstrømningen av oppvarmingsvann skal sikres Kap. 8.3 på s. 231 Minstedriftstiden skal sikres Kap. 8.5 på s. 237 8.2 Garantere frostsikkerheten Ved varmepumper som står utendørs, eller gjennomstrømmes med uteluft, skal det iverksettes tiltak for å forhindre at oppvarmingsvannet fryser til ved stillstand eller feil. Hvis minstetemperaturnivået på frostsikringsføleren (tursensoren) til varmepumpen underskrides, blir automatisk oppvarmings- og sirkulasjonshjelpepumpen aktivert for å garanterer frostsikkerheten. I monenergetiske eller bivalente anlegg kobles en ekstra varmegenerator inn ved feil på varmepumpen. Ved varmepumper som er installert på et frostutsatt sted, skal det installeres manuell drenering. Når varmepumpen settes ut av drift eller ved strømsvikt i anlegget, skal tre punkter dreneres og eventuelt blåses rene. OBS! I oppvarmingsanlegg med avstengningstider fra strømleverandøren skal forsyningsledningen for varmepumpelederen ligge på permanentspenning (L/N/PE AC 230 V, 50 Hz) og skal av den grunn kobles av før leverandørblokkontaktoren eller kobles til husholdningsstrømnettet. I varmepumpeanlegg der strømsvikt ikke kan registreres (f.eks. hytter), skal varmekretsen drives med en egnet frostvæske. I bygninger der noen bor permanent, anbefales det ikke å bruke frostvæske i oppvarmingsvannet, siden frostsikkerheten best sikres via varmepumpens regulering, og frostvæsken forringer varmepumpens effektivitet. Fig. 8.1: Koblingsskjema for installasjon av frostutsatte varmepumper OBS! Den hydrauliske integrasjonen skal utføres slik at varmepumpen og dermed den integrerte sensoren alltid gjennomstrømmes, også ved spesialintegrasjoner eller bivalent drift. 8.3 Sikre gjennomstrømningen av oppvarmingsvann For å sikre at varmepumpen fungerer på en sikker måte, skal minstestrømningshastigheten for oppvarmingsvann som fremgår av enhetsinformasjonen, sikres i alle driftsmoduser. Sirkulasjonspumpen skal dimensjoneres slik at vannstrømmen gjennom varmepumpen er sikret ved maksimalt trykkfall i anlegget (nesten alle varmekretser lukket). Den nødvendige temperaturspredningen kan registreres på to måter: Matematisk beregning Kap. 8.3.1 på s. 232 Avledning av tabellverdier avhengig av varmekildetemperaturen Kap. 8.3.2 på s. 232 www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 231

8.3.1 Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet 8.3.1 Matematisk beregning av temperaturspredningen Den aktuelle varmeeffekten til varmepumpen fastsettes ved hjelp av varmeeffektkurvene ved gjennomsnittlige varmekildetemperatur. Den nødvendige spredningen beregnes ved hjelp av minstestrømningshastigheten for oppvarmingsvann, som fremgår av enhetsinformasjonen. MERKNAD Tabellverdiene for den nødvendige temperaturspredningen avhenger av varmekildetemperaturen og fremgår av Kap. 8.3.2 på s. 232. Eksempel på luft-til-vann-varmepumpe: VarmeeffektVP = 10,9 kw ved A10/W35 Spesifikk varmekapasitet vann: 1,163 Wh/kg K Nødvendig minstestrømningshastighet oppvarmingsvann: f.eks. V = 1000 l/h = 1000 kg/h Nødvendig spredning: 8.3.2 Temperaturspredning avhengig av varmekildetemperaturen Varmepumpens varmeeffekt avhenger av varmekildetemperaturen. Spesielt ved varmekilden uteluft avhenger varmeeffekten som varmepumpen produserer, sterkt av den aktuelle varmekildetemperaturen. Den maksimale temperaturspredningen er avhengig av varmekildetemperaturen og fremgår av tabellene nedenfor. Luft-til-vann-varmepumpe Maks. temperaturspredning mellom varmetur og -retur fra til 1 kompressor 2 kompressoren -20 C -15 4K 2-14 C -10 5K 2,5-9 C -5 6K 3-4 C 0 C 7K 3,5 1 C 5 8K 4 6 C 10 9K 4,5 11 C 15 10K 5 16 C 20 11K 5,5 21 C 25 12K 6 26 C 30 13K 6,5 31 C 35 14K 7 Brine-til-vann-varmepumpe Tab. 8.2: Varmekilde: Grunn, drift med én kompressor Vann-til-vann-varmepumpe Tab. 8.3: Maks. temperaturspredning mellom varmetur og -retur -5 C 0 10K 1 5 11K 6 9 12K 10 14 13K 15 20 14K 21 25 15K Varmekildetemperatur Varmekildetemperatur fra til Varmekildetemperatur fra til Maks. temperaturspredning mellom varmetur og -retur 7 C 12 10K 13 18 11K 19 25 12K Varmekilde: Grunnvann, drift med én kompressor Tab. 8.1: Varmekilden uteluft (temperaturen kan lese av på varmepumpelederen!), drift med én kompressor 8.3.3 Overstrømningsventil Ved systemer med én varmekrets og jevne volumstrømmer i forbrukerkretsen kan varmesirkulasjonspumpen i hovedkretsen (M13) gjennomstrømme varmepumpen og oppvarmingssystemet (se Fig. 8.28 på s. 252). Ved bruk av romtemperaturregulatorer fører varmeovns- eller termostatventiler for svingende volumstrømmer i forbrukerkretsen. En overstrømningsventil som er installert i oppvarmingsbypassventilen etter den uregulerte varmepumpen i hovedkretsen (M13), må utjevne disse endringene i volumstrømmen. Ved økende trykkfall i forbrukerkretsen (f.eks. fordi ventilene stenges) blir en delvolumstrøm ført ut gjennom oppvarmingsbypassventilen og sikrer minstestrømningshastigheten for oppvarmingsvann gjennom varmepumpen. MERKNAD Kombinert med en overstrømningsventil kan det ikke brukes elektronisk regulerte sirkulasjonspumper, som reduserer volumstrømmen ved økende trykkfall. Stille inn overstrømningsventilen Lukk alle varmekretser som også i drift kan være lukket avhengig av bruken, slik at den minst heldige driftstilstanden til vannstrømningen foreligger. Dette gjelder som regel varmekretsene i rom på sør- og vestsiden. Minst én varmekrets skal holdes åpen (f.eks. baderom). Overstrømningsventilen skal åpnes så mye at det resulterer i en maksimal temperaturspredning mellom varmetur og - retur ved den aktuelle varmekildetemperaturen, som fremgår av Kap. 8.3.2 på s. 232. Temperaturspredningen skal måles så nært varmepumpen som mulig. MERKNAD En for lukket overstrømningsventil sikrer ikke en minstestrømningshastighet for oppvarmingsvann gjennom varmepumpen. En for åpen overstrømningsventil kan føre til at enkelte varmekretser ikke lenger blir tilstrekkelig gjennomstrømmet. 232 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de

Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet 8.4 8.3.4 Manifold uten differansetrykk Kobles generatorkretsen hydraulisk fra forbrukerkretsen, sikres en minstestrømningshastighet for oppvarmingsvann gjennom varmepumpen i alle driftstilstander (se Fig. 8.29 på s. 252). Det anbefales å installere en manifold uten differansetrykk ved: varmesystemer med radiatorer varmesystemer med flere varmekretser ikke kjente trykkfall i forbrukerkretsen (f.eks. bygningsmassen) Varmesirkulasjonspumpen hovedkrets (M13) sikrer en minstestrømningshastighet for oppvarmingsvann gjennom varmepumpen i alle driftstilstander, uten at det krever manuelle innstillinger. Ulike volumstrømmer i generator- og forbrukerkretsen utjevnes gjennom manifolden uten differansetrykk. Rørtverrsnittet til manifolden uten differansetrykk bør ha samme diameter som turen og returen til oppvarmingssystemet. MERKNAD Hvis volumstrømmen i forbrukerkretsen er høyere enn i generatorkretsen, blir varmepumpens maksimale turtemperatur ikke lenger nådd i varmekretsene. 8.3.5 Dobbel manifold uten differansetrykk Den dobbelte manifolden uten differansetrykk er et hensiktsmessig alternativ til en parallell buffertank i en varmepumpe, siden den har de samme funksjonene uten å kompromisse på effektiviteten. Den hydrauliske frakoblingen utføres via to manifolder uten differansetrykk, som begge utstyres med en tilbakeslagsventil (se Fig. 8.30 på s. 253). Fordelene ved en dobbel manifold uten differansetrykk: Hydraulisk frakobling av generator- og forbrukerkretsen Drift av sirkulasjonspumpen (M16) i generatorkretsen kun mens kompressoren går i drift av oppvarming, for å unngå unødvendige driftstider. Mulighet for felles utnyttelse av rekkebuffertanken for varmepumpen og ekstra varmegeneratorer Varmepumpen beskyttes mot for høye temperaturer ved tilførsel av ekstern energi til rekkebuffertanken Kompressorens minstedriftstider sikres, og avriming i alle driftssituasjoner sikres ved hjelp av en fullstendig gjennomstrømning av rekkebuffertanken Varmedriften for varmtvanns- eller svømmebassengberedningen avbrytes, slik at varmepumpen alltid drives med lavest mulig temperaturnivå. MERKNAD Den hydrauliske integrasjonen med en dobbel manifold uten differansetrykk gir et optimalt nivå av fleksibilitet, driftssikkerhet og effektivitet. 8.4 Manifoldsystem for varmtvann Manifoldsystemet for varmtvann består av enkeltkomponenter som er tilpasset hverandre, slik at de kan kombineres ulikt etter hvilke behov som finnes. Den maksimalt tillatte strømningen av oppvarmingsvann gjennom de ulike komponentene må tas med i betraktningen under prosjekteringen. Koble til buffertanken og sikre strømningen av oppvarmingsvann Kompakt manifold KPV 25 (anbefales opptil 1,3m 3 /h) Ekspansjonsmodul til manifold uten differansetrykk EB KPV (anbefales opptil 2,0m 3 /h) Dobbel manifold uten differansetrykk DDV 32 (anbefales opptil 2,5m 3 /h) DDV25 (anbefales opptil 2,0m³/h) Moduler for manifoldsystemet oppvarming Modul i ublandet varmekrets WWM 25 (anbefales opptil 2,5m 3 /h) Modul i blandet varmekrets MMH (anbefales opptil 2,0m 3 /h) Manifoldskinne for tilkobling av to varmekretser VTB 25 (anbefales opptil 2,5m 3 /h) Moduler for manifoldsystemet varmtvannsberedning Varmtvannsmodul WWM 25 (anbefales opptil 2,5m 3 /h) Manifoldskinne for tilkobling av KPV 25 og WWM 25 VTB 25 (anbefales opptil 2,5m 3 /h) Ekspansjonsmoduler for manifoldsystemet Blandermodul for bivalente systemer MMB 25 (anbefales opptil 2,0m 3 /h) Solarstasjon varmtvann SST 25 MERKNAD Komponentene i manifoldsystemet for varmtvann er tegnet inn med stiplet linje i integrasjonsskjemaene i Kap. 8.14 på s. 246. www.dimplex.de 07.2009 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 233

8.4.1 Integrere varmepumpen i oppvarmingssystemet ublandet varmekrets blandet varmekrets Varmtvannsberedning Buffer tank Varmekjel Fig. 8.2: Kombinasjonsmuligheter manifoldsystem varmtvann 8.4.1 Kompakt manifold KPV 25 Den kompakte manifolden fungerer som et grensesnitt mellom varmepumpen, oppvarmingsmanifoldsystemet, buffertanken og eventuelt også varmtvannssylinderen. Her brukes et kompakt system istedenfor mange enkeltkomponenter, for å forenkle installasjonen. MERKNAD Det anbefales å bruke en kompakt manifold KPV 25 med overstrømningsventil i oppvarmingssystemer med en strømningshastighet for oppvarmingsvann på maks. 1,3 m 3 /h. Varmesirkulasjonspumpens plassering 1 (medfølger ikke) 2 Overstrømningsventil 3 4 5 6 Tilkoblinger buffertank 1 IG Tilkoblinger varmepumpe 1 IG Tilkoblinger oppvarming 1 IG Tilkobling ekspansjonstank ¾ UG Tilkoblinger for 7 varmtvannsberedning 1 UG Varmehylse for 8 returstrømningssensor inkl. plastsikring 9 Sikkerhetsventil ¾ IG 10 Stoppekraner 11 Stoppekran med tilbakeslagsventil 12 Termometer 13 Skallisolering 234 Prosjekteringshåndbok: Varmepumper for oppvarming og varmtvannsberedning 07.2009 www.dimplex.de