Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 217 Regjeringen: foreslår lover Ledes av: statsministeren Medlemmer: Politikere fra partiet/ partiene med støtte fra Stortinget Departementer som utreder saker innenfor sitt felt Stortinget: vedtar lover Ledes av: stortingspresidenten Medlemmer: De folkevalgte politikerne fra alle politiske partier Komiteer som driver saksbehandling innenfor sitt felt Domstolene: håndhever lovverket og dømmer dem som ikke overholder Norges lover Ledes av et styre. Hver domstol ledes av en eller flere dommere. Alle innenfor Norges grenser har krav på rettferdig behandling ved lovbrudd. Det er tre ulike nivåer i rettsapparatet.
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 218 Utrede å finne informasjon om en bestemt sak for å belyse positive og negative sider og konsekvenser av innholdet i saken Iverksette sette noe i gang, gjøre noe gjeldende, f.eks. et tiltak, en reform Vedta å ta beslutning i behandlingen av en sak. Når mange nok sier ja til et forslag, er det gjort et vedtak. Paragraf en lov er inndelt i punkter som kalles paragrafer Forskrift utdypning av en lov, beskriver mer detaljert hva loven innebærer Forbud noe som ifølge loven ikke er tillatt, f.eks. er det forbudt å slå barn eller å være beruset på jobb Påbud noe vi ifølge loven må gjøre, enten det hører med til arbeidet vårt, eller fordi det gjelder i hele samfunnet. For eksempel er det påbudt for alle å bruke bilbelte, mens et påbud om taushetsplikt bare gjelder innenfor enkelte yrker. Arbeidsgiver den/de som ansetter og betaler lønn til noen for å gjøre en jobb Arbeidstaker den som blir ansatt og mottar lønn for å gjøre en jobb Likestilling at samfunnet vårt behandler folk likt uavhengig av kjønn, både i arbeidslivet og ellers Arbeidsmiljø hvordan man har det på arbeidsplassen når det gjelder kollegafellesskap, mestringsopplevelse, medbestemmelse, fysisk miljø osv. Ombud en person med oppgave å passe på at lover og regler blir fulgt innenfor et bestemt område i samfunnet. Ansvaret kan gjelde enkeltmennesker eller ulike grupper. Eksempler: barneombudet, likestillingsombudet eller forbrukerombudet HMS forkortelse for «helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen»
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 220 Lover i helsesektoren Formål Viktige bestemmelser Lov om folkehelse arbeid (Folkehelse loven) bidra til bedre folkehelse og at sosiale forskjeller ikke skal bety noe for hvilken helse man har å unngå at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg og blir enda verre Kommunen skal arbeide for at befolkningen har god helse, at de trives, har gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til å få bort sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot alt som kan ha negativ innvirkning på helsa. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hva som kan virke inn på folks helse både positivt og negativt. Kommunen skal sette i verk nødvendige tiltak for å møte de folkehelseutfordringene som finnes. Kommunen skal følge godt med på alt som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsa, og dette er knyttet til miljørettet helsevern. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. arbeide for sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4. passe på at tjenestetilbudet har god kvalitet, og at det er et likeverdig tjenestetilbud for alle 5. sikre samhandling mellom instansene og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, og sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet blir lagt til rette med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig Personer som oppholder seg i kommunen, skal tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, også personer som bare er der i en kort periode. Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere som trenger langvarig oppfølging og tjenester som er koordinerte. Kommunen skal samarbeide med andre tjenester for. å kunne gi et helhetlig tilbud. Dersom det legges opp til langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunen gi en person i oppgave å være en koordinator som følger opp den enkelte pasient eller bruker. Lov om spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven) 1. fremme folkehelsa og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning 2. bidra til å sikre at tjenestetilbudet har god kvalitet 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud for alle 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen får tilgang til nødvendig spesialisthelsetjeneste. Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Fortsettes»
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 221» Fra forrige side For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester skal det oppnevnes en person som skal være koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient sikre at tilbudet er samordnet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere sikre framdrift i arbeidet med den individuelle planen Regionale helseforetak skal inngå samarbeidsavtale med kommunene om pasienter som er utskrivningsklare. Loven om tannhelsetjenesten (Tannhelsetjenesteloven) Fylkeskommunen skal arbeide for tannhelsa i befolkningen og gjennom tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal gi opplysning og øke interessen for hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme tannhelsa. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a) Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. (Dette er i prioritert rekkefølge.) Lov om pasient og brukerrettigheter (Pasient og brukerrettighetsloven) sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helseog omsorgstjenesten arbeide for et positivt tillitsforhold mellom pasient og bruker og helseog omsorgstjenesten gi sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen. Pasient og bruker har rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlemmer av folketrygden. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Loven om helse personell (Helse personelloven) bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten arbeide for tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten Loven gjelder alle som gir helsehjelp, også dem som arbeider i apotek, og studenter i praksis. Det stilles krav til at yrket må utføres på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte. En er forpliktet til å yte øyeblikkelig helsehjelp i en situasjon der noen trenger det. En har ikke lov til å bruke alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. En har ikke lov til å ta imot verdifulle gaver fra pasienter eller brukere. En har taushetsplikt om alle personlige forhold og om pasientenes helsetilstand. En har rett til å gi opplysninger videre til annet helsepersonell dersom det er nødvendig, hvis ikke pasienten motsetter seg det. Loven sier hvilke yrker man må ha autorisasjon i.
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 222 Lover i oppvekstsektoren Formål Viktige bestemmelser Lov om barnehager (Barnehageloven) Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek. Barnehagen skal bruke læring og oppdragelse som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen. Barnehagen skal bygge på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, for eksempel samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet sitt og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen og lærebedriften skal møte elevene og lærlingene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Loven handler mye om innholdet i skolen/opplæringen. Det gjelder elevene og lærlingene, lærerne og lærebedriftene. Vi har her valgt ut noen av de paragrafene som er relevante for deg som en dag skal bli assistent e.l. i skolen: Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Slik hjelp må bare skje på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, skal ikke ha ansvaret for opplæringen. Den som skal ansettes fast eller midlertidig i grunnskolen eller i videregående skole, i skolefritidsordningen eller for å gi leksehjelp, må legge fram politiattest. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1. 7. årstrinn. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skole fritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Barn med funksjonshemning skal gis gode utviklingsvilkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet.
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 223 Lov om barneverntjenester (Barnevernloven) sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å prøve å avdekke omsorgssvikt, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og skal sette inn tiltak i forbindelse med dette. Barnevernstjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barnevernstjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Offentlige myndigheter skal på eget initiativ, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel. Lover i sosialsektoren Formål Innhold Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov om sosiale tjenester i NAV) bedre levekårene for vanskeligstilte bidra til sosial og økonomisk trygghet, dvs. at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Kommunen skal yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunen skal sørge for nødvendige, økonomiske bevilgninger slik at de tjenestene som kommunen har ansvaret for etter denne loven, blir gitt. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester følger gjeldende lover og forskrifter. Staten skal se til at loven og forskriftene og andre bestemmelser blir fulgt på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte. Staten skal sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan bruke. Loven om folketrygd (Folketrygdloven) gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for spesielle utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall bidra til mindre forskjeller i inntekt og levekår for spesielle personer og grupper bidra til hjelp til selvhjelp Folketrygdloven er inndelt i ni deler: 1. om medlemskap i folketrygden 2. beregning av pensjoner 3. bestemmelser om stønad under arbeidsløshet 4. ytelser ved sykdom og regler om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønad, uførepensjon og yrkesskadedekning 5. ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon, f.eks. ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon, aleneforsørgere og gjenlevende ektefelle 6. regler om ytelser ved nådd pensjonsalder (alderspensjon) (Del 7, 8 og 9 handler bl.a. om forvaltningsmessige og finansielle bestemmelser.)
Figurer kapittel 9 : Lover og spilleregler i arbeidslivet Figur side 239 Arbeidstakerne Arbeidsgiverne Fagforeninger Barne- og ungdomsarbeiderforbundet Farmasiforbundet Fagorganisasjoner Fagforbundet Næringslivets Hovedorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke Kommunenes Sentralforbund Hovedsammenslutninger LO YS Unio Akademikerne