I dette dokumentet finner dere pensumlistene til både det litteraturteoretiske seminaret på 200/300-nivå (Eksistens, erkjennelse og estetikk i Tor Ulvens forfatterskap - ALLV201/251/303/304) og det litterære seminaret på 200/300-nivå Pensum, Litterær selvfremstilling (Vår 2011) ALLV 202/252, ALLV 303/304. Ved professor Erik Bjerck Hagen og førstelektor Frode Helmich Pedersen (emneansvarlig). Skjønnlitteratur Kompendium: John Keats: «The Fall of Hyperion» (1819). Emily Dickinson: 194, 260, 372, 381, 620, 696, 743, 814, 1265 (Franklin: Variorum Edition). T. S. Eliot: «The Love Song of J. Alfred Prufrock» (1915). Kjøpes som bøker: William Wordsworth: The Prelude [utdrag] (1799 1850). Walt Whitman: «Song of Myself» (1855). Henry James: The Portrait of a Lady (1881). Rainer Maria Rilke: Malte Laurids Brigge (1910) (Oversatt av Trond Winje). Virginia Woolf: To the Lighthouse (1927). Saul Bellow: Herzog (1964). Norman Mailer: An American Dream (1965). Bret Easton Ellis: Lunar Park (2006). Innføringsbok Andrew Bennett: The Author. London & New York: Routledge, 2005. Sekundærlitteratur og teori (kompendium) M. H. Abrams: «Literature as a Revelation of Personality» i The Mirror and the Lamp. New York: Oxford University Press, 1953, s. 226 262.
Shari Benstock: «Å autorisere det selvbiografiske» i Irene Iversen (red.), Feministisk litteraturteori, Oslo: Pax Forlag 2002, s. 64 84. Harold Bloom: «Tragic Humanism. The Fall of Hyperion» i The Visionary Company. A Reading of English Romantic Poetry. Revised and Enlarged Edition, Ithaca & London, s. 421 432. Harold Bloom: «Walt Whitman as Center of the American Canon» i The Western Canon, London: Papermac 1996, s. 264 290. Roland Barthes: «The Death of the Author» i Seán Burke (red.), Authorship: From Plato to the Postmodern. A Reader. Edinburgh: Edinburgh University Press 2006, s. 125 130. Seán Burke: «Conclusion: Critic and Author» i The Death and Return of the Author. Criticism and Subjectivity in Barthes, Foucault and Derrida. Edinburgh: Edinburgh University Press, 1992, s. 165 184. Seán Burke: «Introduction: Reconstructing the Author» i Authorship. A Reader. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006, s. xv xxx. Ralph Waldo Emerson: «Self-Reliance» [1841] i The Collected Works of Ralph Waldo Emerson. Vol. II Essays: First Series. Cambridge MA: The Belknap Press 1979, s. 27 51. Erik Bjerck Hagen: «Litteratur og autentisitet: Noen pragmatiske spekulasjoner omkring William James og Norman Mailer» i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, nr. 2, 2000, s. 135 152. Elizabeth Hardwick, «A Nightmare by Norman Mailer»; Richard Poirier, «Morbid-mindedness»; Leo Bersani, «The Intrepretation of Dreams» alle i Robert F. Lucid (red.), Norman Mailer: The Man and his Work. Boston: Little, Brown, 1971, s. 145 150 og 162 179. Irving Howe: «Odysseus, Flat on his Back» og Tony Tanner, «The Prisoner of Perception» begge i Harold Bloom (red.), Saul Bellow: Modern Critical Views. New York og Philadelphia: Chelsea House, 1986, s. 45 63. Stefan Kjerkegaard, Henrik Skov Nielsen, Kristin Ørjasæter: «Introduktion» i Selvskreven - om litterær selvfremstilling, Århus : Aarhus Universitetsforlag 2006, s. 7 18. Arne Melberg: «Rilkes Malte: Ännu en skandinav i Paris?», Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, nr. 1, 1998, s. 46 56. Richard Poirier: «The Portrait of a Lady» i The Comic Sense of Henry James.
London: Chatto & Windus, 1960, s. 183 246. Richard Poirier, «The Hidden T. S. Eliot» i Trying It Out in America. Literary and Other Performances. New York: Farrar, Straus and Giroux, 1999, s. 78 103. Richard Poirier, «Herzog, or Bellow in Trouble» i Harold Bloom (red.) Herzog. Modern Critical Interpretations. New York og Philadelphia: Chelsea House, 1988., s. 63 72. Charles Taylor: «Epiphanies of Modernism» i Sources of the Self. The Making of the Modern Identity. Cambridge UK: Cambridge University Press, s. 456 493. Leon Waldoff: «The Lyrical I as a Self-Dramatization. Wordsworth s Transitional Self» i Wordsworth in His Major Lyrics: The Art and Psychology of Self-Representation, Columbia MO: University of Missouri Press 2001, s. 15 46.
Eksistens, erkjennelse og estetikk i Tor Ulvens forfatterskap ALLV 201, 251, 303, 304 Emneansvarlig: PhD-stipendiat Anemari Neple KURSBESKRIVELSE Tor Ulven (1953-1995) regnes i dag for å være blant de fremste norske forfattere etter andre verdenskrig, og er stadig en sentral inspirasjonskilde for yngre forfattere. Kombinasjonen av eksistensiell pessimisme og verdensfascinasjon gjør hans dikt og prosatekster til en sterk opplevelse, som alltid fascinerer og som aldri slipper taket i leseren. Ulven er forfatteren som insisterer på at også du hører til i en steinalder, og at du betyr ingenting for hjertet ditt.. Men han er også den som vil røre deg bare som et snøfnugg i vindstille og som drømmer om å fortsette forbi ordene, mot den ytterste snø og tankeløshet. Forfatterskapet preges av dypt eksistensielt alvor, men finner også rom for vare, vemodige kjærlighetsdikt, og en helt særegen form for humor, som for alvor blir tydelig i prosatekstene. Kurset vil gi deltagere en fyldig innføring i Tor Ulvens forfatterskap, med vekt på det vi i løpet av semesteret vil definere som forfatterskapets erkjennelsesproblematikk. Nærlesning av Ulvens dikt og prosatekster, i samspill med de filosofiske og litteraturteoretiske tekstene på pensum, vil stå sentralt. Undervisningen vil bli lagt opp som et seminar, og bestå av forelesninger (inkludert gjesteforelesere), samtaler og studentinnlegg. PENSUM Pensum består av et representativt utvalg av Tor Ulvens dikt, prosatekster og essays, samt et kompendium med filosofiske og litteraturteoretiske tekster. Tor Ulvens tekster finnes i: Tor Ulven: Samlede dikt, red. Henning Hagerup og Morten Moi. Gyldendal 2000 (SD) Tor Ulven: Prosa i samling, red. Morten Moi. Gyldendal 2001 (PS) Essay-tekstene finnes i kompendiet.
Følgende tekster er pensum: DIKT: Etter oss, tegn (1980) Jeg faller og faller (Etter oss, tegn... SD, 68) Strykekvartett (SD, 75) Konvolutten åpnes:/tåke, (SD, 78) En liten munn (SD, 84) Løynrunene (SD, 85) Forsvinningspunkt (1981) Der bebyggelsen slutter (SD 101) Linjene i hånden (SD, 101) Nok (SD 102-103) Snøen, hvitheten (SD, 109) Når forsvinningen lyser, (SD, s 125) Snøflatene (SD 129) Det tålmodige (1987) Tidlig om morgenen (SD 135-136) (Fiendeskapet...) (SD, 139) Å bli så enfoldig (SD 139) (Tanken i det dunkle...) (SD 141) Lytteren (SD 142) (Dette kortet) (SD, 144) (En runestein) (SD, 149) (Ingen bevarte) (149) (Vi venter på...) (SD 155) (To keltiske steinskulpturer) (SD 158-159) (De døde...) (SD 163) (uleselig...) (SD 174) Musikken kan vente. Nitten Webernvariasjoner. (SD, ss. 179-188) Søppelsolen (1989) Slutten av desember (SD, 191) November (SD, 198) Desember, ettermiddag (SD, 200) Fra multemyrene (SD 204) Døden sover (SD 221) Jeg ser døden (SD 223) De vakre nakne føttene (SD 224)
Du som ser for mye (SD 225) Løse dikt (1972-1993) To fjernsyn (SD 242) Hvis evolusjonen (SD, 244) Linjene i hånden din (SD 246) Sleip som et bein (SD, 247) De uspirte frøs (SD, 253) Røde tulipaner (SD 265) Etterlatte dikt (1996) (Seks nesten utviskede innskrifter på et svaberg) (Giacometti) (SD 272-273) Cellobuen (SD 286) Enten vil du bli (SD 294) Hånden din (SD 303) Jeg har en samling (SD, 308) Du skjønner ikke diktet, (SD 321) Jeg leser Stangelius (SD, 322) Ryggraden (SD, 334) Hendene mine (SD 337) Tenk på noe (SD 340) Du betyr (SD, 346) Minutter (SD 367) Fra det tykke laget (SD 368) Verden oppstår (SD 371) Vi møttes (SD 375) (Vi er de døde) (SD, 395) Dødsmasken (SD 429) PROSA: Fra Fortæring. Prosastykker. (1991) Jeg låste meg inn... (PS, 181) En sjelden gang... (PS, 182-183) Somme tider (PS, 192) Buketten har ikke lenger... (PS, 192) De lave... (PS, 196) (Mytisk) (PS, 204) Visst finnes skjønnheten... (PS, 205) Man kunne kalle dette mørket (PS, 218) Fra Vente og ikke se. Historier (1994) Jeg sover (PS 317-329) Hysteriker (PS 330-334) Havet (PS 346-355) Post (384-397) Stein og speil. Mixtum Compositum. (1995) Hele verket er pensum. (PS 401-463)
ESSAYS (kompendium): Det virkelig ubegripelige (Essays, red. Henning Hagerup & Morten Moi, Oslo, Gyldendal 1997, ss. 137-145.) En form for ubehag (Essays, ss. 25-39.) Ekstremismens pris En takketale in absentia (Essays, ss. 158-161.) Randbemerkninger til Leopardis uendelighet i (Essays, ss. 85-90.) TEORI (kompendium): Theodor W. Adorno: Utdrag fra Estetisk teori, overs. Arild Linneberg, Oslo, Gyldendal 1998, ss. 143-155 og 214-226. (til sammen 24 sider.) Maurice Blanchot: Literature and the right to death, i The work of fire, trans. L. Davis, Stanford, CA, 1995, ss. 300-344 (44 s.) Orfeus blick, overs. H. Engdahl i Essär, Lund, Kykeon ss.61-68. (7 s.) Litteraturens forsvinning, overs. Atle Kittang, i Innriss. Essays i utvalg, red. Marius Wulfsberg, Oslo, Ascehoug 1994, ss 40-49. (9 s.) Gilles Deleuze: Litteraturens liv, overs. Ingrid Nielsen, i Audiatur. Katalog for en ny poesi, Bergen 2005, ss 213-217. (4 s.) Lone Hartmann: Stilleben som mål, i Sproglige stilleben. En læsestrategi til Tor Ulvens kortprosa. Odense, Syddansk Universitetsforlag 2007, ss. 107-124 (17 s.) Peder Christian Kjerschow: Verden og kunsten i Schopenhauers filosofi, i Schopenhauer om musikken, Oslo, Aschehoug 1988, ss 33-55 (22 s.) Janike Kampevold Larsen:... om så bare i et bilde, etterord i Ulven: Samlede dikt, Oslo, Gyldendal 2000, ss. 473-492 (19 s.) Andreas G Lombnæs.: Spor av liv/ på sporet av liv. Tor Ulvens barokke modernisme. i Ole Karlsen (red.): Steinens hvorfor er ditt hvorfor. Om Tor Ulvens forfatterskap, Oslo, Unipub 2003, ss. 97-112. (15 s.) Arthur Schopenhauer: Utdrag fra Verden som vilje og forestilling, 3. bok, overs. Helge Salemonsen, Oslo, Solum 2000, ss. 145-167. (22 s.) Marius Wulfsberg: Du er ikke. Om Tor Ulvens kortprosa, i Bøygen, nr 3 1996. (6 s.) Alle teoritekstene finnes i kompendiet, med unntak av Kampevold Larsens artikkel som står i Ulvens Samlede dikt.