EMNEVALG VÅREN 2019 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP

Transkript

1 EMNEVALG VÅREN 2019 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP Som student på 200/300-nivå ved allmenn litteraturvitenskap kan man velge mellom fire forskjellige seminarer våren 2019: «Norsk litteraturforsknings historie sett gjennom diskusjoner av Wergeland, Collett, Ibsen, Bjørnson og Vinje» v/erik Bjerck Hagen - Kan tas som emnekode ALLV201/ALLV251/ALLV202/ALLV252/ALLV303/ALLV304 - Pensumliste på s. 3 «Kafkas lov: litteratur og teori» v/sofie Marhaug - Kan tas som emnekode ALLV201/ALLV251/ALLV202/ALLV252/ALLV303/ALLV304 - Pensumliste på s. 6 «Litteraturvitenskapelig retorikk» v/arild Linneberg - Kan tas som emnekode RET206/RET256 - Pensumliste på s. 9 «Gendering Empire Representations, Tropes and Discourses of Gender in British Colonial Literature, » v/randi Koppen - Kan tas som emnekode KVIK203 - Pensumliste finnes her. SOM BACHELORSTUDENT VED ALLMENN LITTERATURVITENSKAP kan man velge (1) spesialisering med litterær bacheloroppgave (ALLV252) og ett litteraturteoretisk emne (ALLV201 eller RET206) eller (2) spesialisering med litteraturteoretisk bacheloroppgave (ALLV251 eller RET256) og ett litterært emne (ALLV202 eller KVIK203) Les mer i studieplanen til bachelorprogrammet i litteraturvitenskap. SOM MASTERSTUDENT VED ALLMENN LITTERATURVITENSKAP kan man velge to valgfrie emner blant RET206, KVIK203, ALLV303 og ALLV304. Les mer i studieplanen til masterprogrammet i allmenn litteraturvitenskap. SOM MASTERSTUDENT VED NORDISK kan man velge ALLV303 «Norsk litteraturforsknings historie sett gjennom diskusjoner av Wergeland, Collett, Ibsen, Bjørnson og Vinje» som ett av tre valgfrie emner. Alle studenter som tar seminarene «Norsk litteraturforsknings historie» og/eller «Kafkas lov» må gjøre et pensumutvalg tidlig i semesteret basert på de framlagte pensumlistene under. Pensumutvalget skal leveres i Mitt UiB innen 4. mars. Utvalget skal bestå av ca. åtte verk. Hvis man tar ett av disse seminarene som ALLV201 eller ALLV251 skal minst 6 verk være teoretiske. Hvis man tar ett av disse seminarene som ALLV202 eller ALLV252 skal minst 6 verk være litterære.

2 Et utvalg på 100 sider litteraturteori teller som ett verk. Likeens teller et utvalg på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som ett verk. De litterære verkene skal om mulig leses på originalspråket, jf. emnebeskrivelsen til ALLV201/202/251/252. Merk at man ikke vil kunne få uttelling for å ta overlappende pensum under forskjellige emnekoder og at det er studentens ansvar å passe på at man ikke tar eksamen i emner som har overlappende pensum. For detaljert oversikt over undervisning og lokale, se timeplanene til hvert enkelt emne på nett eller Mitt UiB. Ved spørsmål om ulike muligheter for emnekombinasjon, oppsett av utdanningsplan og andre studierelaterte spørsmål, ta kontakt med studieveileder for litteraturvitenskap, Lisa Dalby Pedersen. Ved spørsmål om pensumtekster eller andre faglige spørsmål, ta kontakt med emneansvarlig ved det aktuelle seminaret.

3 ALLV 201/251/202/252/303/304 Norsk litteraturforsknings historie sett gjennom diskusjoner av Wergeland, Collett, Ibsen, Bjørnson og Vinje v/erik Bjerck Hagen Kurset forsøker å etablere hovedlinjene i norsk litteraturforsknings historie ved å se på ulike debatter og lesemåter som finnes rundt et utvalg kanoniske norske tekster. Vi følger lesninger og tolkninger fra filosofen M.J. Monrads anmeldelse av Ibsens Kjærlighedens Komedie (1863) til nyere artikler av Toril Moi og Jørgen Sejersted. Noen hovedspørsmål blir også: I hvilken grad taler ulike lesninger med og til hverandre? I hvilken grad kan vi snakke om fremskritt (eller tilbakeskritt) i vitenskapelig innsikt? Hvordan leser vi de litterære klassikerne nå? Hvordan passer våre lesninger inn i standardforestillinger om norsk litteraturhistorie? Materiale merket med * fås kjøpt i Litteraturkiosken. Nyere utgaver av Amtmandens Døttre, Fiskerjenten, Kjærlighedens Komedie og Ferdaminne kan kjøpes på Akademika. Øvrig pensumlitteratur er tilgjengelig på Oria. Litteratur Wergeland: Henrik Wergeland: Mig selv (1841), Kongens ankomst (1838), Kvinderne paa Kirkegaarden (1844), Til Foraaret (1845) og Under en Birk (1829) (Disse diktene er lett tilgjengelig på Haakonsen, Daniel (1951) Skabelsen i Henrik Wergelands diktning. Oslo. Cappelen., s (Online) *Bull, Francis (1952) En doktordisputas om Wergeland. Daniel Haakonsen: Skabelsen i Henrik Wergelands diktning. Edda, s *Sejersted, Jørgen Magnus (2014) Gravvariasjoner en lesning av Wergelands Kvinderne paa Kirkegaarden. Norsk Litterær Årbok, s Kittang, Atle (1998b) Ord, bilete, tenking. Oslo: Gyldendal, s (Online) Wergeland, Nicolai (1995) [1833] Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, s og (Online) Welhaven, J.S. (1991) fra Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik i Samlede Verker 3. Red. Ingard Hauge. Oslo: Universitetsforlaget, s og s (Online)

4 Collett Amtmandens Døttre I II (Gjerne utgaven fra 1854/1855.) Steen, Ellisiv (1947) Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo. Gyldendal, s (Online) Steinfeld, Torill (1985) Når kvinnehjertet får en historie. Amtmandens Døtre nok en gang i Irene Engelstad (red.) Skriften mellom linjene. 7 bidrag om psykoanalyse og litteratur. Oslo: Pax. (Online) *Moi, Toril (2014) Stumhet og kjærlighet: En lesning av Amtmandens Døttre i Trond Haugen (red.), Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Novus Forlag. Hageberg, Otto (1977)[1975] Formspråk, tendens og ideologi i Amtmandens Døtre i Sigurd Aarnes (red. ), Søkelys på Amtmandens Døtre. Oslo: Universitetsforlaget. (Online) Ibsen: Ibsen, Henrik Kjærlighedens Komedie (1862) Monrad, M.J. (1863) Kjærlighedens Komedie. Morgenbladet nr. 74 og 81. ( Bull, Francis (1972) Innledning til Hundreårsutgaven (Online) *Moi, Toril (2006) Ibsens modernisme. Oslo: Pax, s *Dingstad, Ståle (2013) Den smilende Ibsen. Henrik Ibsens forfatterskap stykkevis og delt. Oslo: Senter for Ibsen-studier, s Bjørnson: Bjørnson, Bjørnstjerne: Fiskerjenten (1919) [1868] (Online i Bjørnsons Samlede Verker bind II). Bjørnson, Bjørnstjerne: En Nytaarsbog (1854) i Artikler og Taler I. Utg. Chr. Collin og H. Eitrem. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldnedalske Boghandel, (Online) *Moi, Toril (2006) Ibsens modernisme. Oslo: Pax, s Vinje: Vinje, Aasmund Olavsson (1993) Skrifter i Samling bind I (s ) og bind IV (Utvalg fra Ferdaminni: s. 2 7 og s ) Oslo. Samlaget. (Online) Haarberg, Jon (1985) Vinje på vrangen. Momenter til revurdering av en nasjonal klassiker. Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø: Universitetsforlaget, s og s (Online)

5 Sars, J.E (1912) Samlede Verker IV. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, s (Online) Vislie, Vetle (1890) A.O. Vinje. Bergen: Boklaget ved Mons Litleré, s (Online) *Linneberg, Arild (1992) Norsk litteraturkritikks historie Oslo: Universitetsforlaget, s Bakgrunnslitteratur. Per Amdam, Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstneren og samfunnsmennesket Oslo: Gyldendal, Francis Bull, Norsk litteraturhistorie IV. Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig. Aschehoug (Ny utgave ) Erik Bjerck Hagen, Om å tenke litteraturhistorien på nytt med utgangspunkt i norsk romantikkforskning. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2/2018. Erik Bjerck Hagen, Amtmandens Døttre som romantisk-realistisk tragedie. Edda 3/2016. Midttun, Olav, Menn og bøker. Litterære utgreiingar. Oslo: Samlaget, 1963 Sigmund Skard, A.O. Vinje og antikken. Studier i norsk åndshistorie. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, Sigurd Aarnes (red. ), Søkelys på Amtmandens Døtre. Oslo: Universitetsforlaget.

6 ALLV201/202/251/252/303/304: Kafkas lov: litteratur og teori Få forfattere har vært viktigere for litteraturhistorien og -teorien enn Franz Kafka ( ). Gjennom dette kurset vil studentene få anledning til å fordype seg både i Kafkas forfatterskap og i resepsjonen av hans verk, med hovedvekt på den delen som har hatt særlig betydning for moderne litteraturteori. Om Kafkas forfatterskap skriver Theodor W. Adorno at «[h]ver setning sier: tolk meg, og ingen lar seg fortolke». Roland Barthes hevder på sin side at forfatterskapet lar seg bruke av hvem som helst, uten å gi noen entydige svar. I sin brevveksling med Walter Benjamin omtaler Gershom Scholem lovens paradoksale funksjon i Kafkas tekster, der denne fremstår som meningsløs men likevel ikke som ugyldig en tanke som videreutvikles av filosofer som Giorgio Agamben og Mladen Dolar. Hvordan arter disse ulike fortolkningene seg, og hvilke diskusjoner reiser Kafkas litteratur i dag? Spørsmålet om loven(e) vil vies særlig oppmerksomhet: Hva slags autoritet står mannen fra landet overfor i den kjente dørvokterlegenden? Hvordan manifesterer loven seg i Kafkas straffekoloni? Hvilken makt råder i landsbyen som K. oppsøker i Slottet? Pensum består av Kafkas tre romaner; to samlinger med fortellinger, parabler og aforismer; utdrag fra Kafkas «office writings», samt et utvalg teoretiske og analytiske verker. Undervisningen vil foregå på norsk, og det legges opp norske oversettelser av primær- og sekundærtekster, der dette lar seg gjøre. Øvrige tekster vil foreligge på engelsk. Studentene står selvsagt fritt til å lese pensum i original. Kurset kan tas som litterært og/eller teoretisk emne.

7 1. Bøker (kan lånes på biblioteket eller kjøpes av studenten på Akademika) Primærtekster (Kafka) Mannen som forsvant (259 s.) Prosessen (248 s.) Slottet (330 s.) Fortellinger (132 s.) Under byggingen av den kinesiske muren (278 s.) (Stanley Corngold & al.) The Office Writings (introduksjon og utdrag) Sekundærtekster Elizabeth Boa: Gender, Class and Race in the Letters and Fictions (kap. 1,2, 5, 7 og 8) Pascale Casanova: Kafka. Angry Poet (kap. 3 og 4) Stanley Corngold og Benno Wagner: Franz Kafka. The Ghost in the Machine (296 s.) 2. Kan kjøpes i litteraturkiosken.uib.no Sekundærtekster Theodor W. Adorno: «Oppteikningar om Kafka» (utdrag fra Notar til litteraturen) Giorgio Agamben: «K» (utdrag fra Nudities) Roland Barthes: «Kafka s Answer» (6 s.) Walter Benjamin: «Franz Kafka på tiårsdagen for hans død» Walter Benjamin: «Letter to Gershom Scholem on Kafka» (6. S.) Maurice Blanchot: «Kafka and the Work s Demand» (28 s.) Jorge Luis Borges: «Kafka and His Precursors» (3 s.) Albert Camus: utdrag fra Myten om Sisyfos: essay om det absurde (siste kapittel) 3. Tilgjengelig gjennom søk i oria.no Sekundærtekster Hannah Arendt: «Jew as Pariah: A Hidden Tradition» (24 s.) Giorgio Agamben: «Messiah and the Sovereign. The Problem of Law in Walter Benjamin» (17 s.): pe=default_scope&tab=default_tab&lang=no_no Mladen Dolar: «Kafka s Voices» (24 s.): Stéphane Moses and Ora Wiskind-Elper: «Gershom Scholem's Reading of Kafka: Literary Criticism and Kabbalah» (27 s.): e5c068ec1fe0ffaba&fbclid=iwar2mwezqfgj9jg4vnore5g6xpwve4lavfd5meqnggddn-hnngrk2b4dkue 4. Materiale som ligger fritt tilgjengelig på nettet

8 Sekundærtekster Judith Butler: «Who Owns Kafka?» (11 s.): Gilles Deleuze og Félix Guattri: Kafka mot en mindre litteratur (143 s.): kafka mot en mindre litteratur (NB) Jacques Derrida: «Before the Law» (40 s.):

9 Litteraturvitenskapelig retorikk Pensumliste/litteraturliste Emneansvarlig: Professor Arild Linneberg Bøker, kjøpes på Akademika: Roland Barthes: Retorikken Platon: Gorgias Dragvoll, Ekeland, Linneberg: Justismordets retorikk, (kap 1, 2, 4, 6) Albert Camus: Den fremmede Kaj Skagen: Retten som ingen kunne trollbinde. Et forsvarsskrift for Arne Treholt Jacques Derrida: Lovens makt (første del) Shakespeare: The Merchant of Venice (spesielt akt 4) (Linneberg: Tolv og en halv tale om litteratur og lov og rett, fåes kjøpt på seminaret, pensum: Camus-kapitlet, Over-tale, MittUiB/litteraturkiosken) Tekster for øvrig, digitalt tilgjengelig for gratis nedlasting, eller på MittUiB/litteraturkiosken: Potifars hustru, Bibelen, 1. Mosebok, Skapelsen, kap 39; lastes ned fra: Bibel.no Aristoteles: Retorikken, lastes ned Aristotle: The Rhetoric fra: bocc.ubi.pt, eller på norsk: fra Retorikk, Vidarforlaget 2006, s , litteraturkiosken Euripides, Evmenidene, fra Orestien, lastes ned fra: groupspaces.com Schopenhauer: Eristikken, fra Johan Dragvoll Schopenhauers rettslære, pdf på MittUiB Side Derrida: Brev til en japansk venn, fra Agora 01-02/2005, litteraturkiosken Burke, Kenneth The Rhetoric of Hitler s Battle, fra The Philosophy of Literary Form, i litteraturkiosken Dylan, Bob: The Death of Emmett Till, Ballad of Donald White, Seven Curses,

10 The Lonesome Death of Hattie Carroll, Percy s Song, Oxford Town, Only a Pawn in their Game, George Jackson, Hurricane, på MittUiB Kafka, Franz: Foran loven, fra Fortellinger, litteraturkiosken Man, Paul de: Tropenes retorikk (Nietzsche), i Kittang, Linneberg et al Moderne litteraturteori, En antologi Nietzsche, Friedrich: "Om sannhet og løgn i en utenom-moralsk forstand", fra Hermeneutisk lesebok, Lægreid og Skorgen, 2001, s , i litteraturkiosken Tekstgrunnlag til den enkelte seminargang oppgis i timeplanen.