Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Like dokumenter
Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. I-lands demografi ECON Januar 2010

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Dødelighet og dødelighetstabell

Dødelighet og dødelighetstabell

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Demografisk utvikling generelt

Dødelighet og dødelighetstabell

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2018

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk analyse 2 Dødelighet

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Framskriving av antall innvandrere

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Befolkningsutviklingen

Konsekvenser av innvandring

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Konsekvenser av innvandring

Befolkningsutviklingen 1

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Framskriving av innvandrere

Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Foredrag om matematisk modellering - med inspirasjon fra heftet Matematisk Modellbygging, andre utgåve av Leiv Storesletten og Olav Nygaard

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

11. Befolkningsutviklingen

Demografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

FRUKTBARHET OG DØDELIGHET I NORGE

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Befolkningsutviklingen

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Demografisk utvikling generelt

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling

Konsekvenser av innvandring

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Demografisk utvikling generelt

Hvor mange blir vi i 2100?

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Befolkningslære for planleggarar

Eldrebølge lge eller tsunami?

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsframskrivninger : Modeller og forutsetninger *

Befolkningsutviklingen

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

a. Forklar forskjellen på analyse av demografiske begivenheter for perioder og for kohorter.

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Transkript:

Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst aritmetisk geometrisk eksponentiell Fordoblingstid Demografisk overgang Rowland kap. 1 og 2 2

Demografisk rate En rate uttrykker intensiteten til en viss begivenhet i løpet av en tidsperiode (1 eller 5 år) i forhold til risikobefolkningens størrelse og periodens lengde Beregnes som antall begivenheter for en (del-)befolkning dividert på eksponeringstiden for (del-)befolkningen som er under risiko for å oppleve begivenheten Eksempel (Norge, 2010): fødselsraten var på 12,6 levendefødte per tusen per år i befolkningen 3

Demografisk rate forts. Hvordan beregne eksponeringstid? Eksempel: dødsrate, ett kalenderår. Antall dødsfall i telleren, men hvilken befolkning i nevneren? antall dødsfall / bef 1.1? Nei, nyfødte og innvandrere er under risiko for å dø fra fødsels/innvandringstidspunkt, men de er ikke med i bef 1.1 antall dødsfall / bef 31.12? Nei, utvandrere og de som døde var under risiko for å dø så lenge de var i landet/i live, men de er ikke med i bef 31.12 Heller: antall dødsfall / bef 1.7 (middelfolkemengde eller MFM)! Estimeres som (bef. 1.1. + bef. 31.12)/2. Antar at folketallet utvikler seg lineært i løpet av året (lineær hypotese). M.a.o. like mange dødsfall/ levendefødte/ innvandrere/ utvandrere i første som i siste halvdel av året 4

Demografisk rate forts. Summarisk dødsrate - SDR - for Norge 2001 Gitt: 44 465 dødsfall, Bef. 1. januar = 4 524 066 Bef. 31. desember = 4 552 252 SDR = 44 465 / [0,5*(4 524 066 + 4 552 252)] = 0,00980 dødsfall per person per år eller 9,8 dødsfall per 1 000 personer per år NB: Enhet er # hendelser pr. person pr. år (evt. pr. 1 000 personer pr. år) Tar hensyn til både befolkningens størrelse og periodens lengde 5

Summarisk dødsrate, 5-års intervall SDR for en 5-årsperiode: # dødsfall i perioden/(5*mfm) = = 1 ( bef. 1.1. år t + bef. 31.12. år t+4) 2 2 # dødsfall i perioden Dermed kan resultatet fortsatt tolkes som antall begivenheter per person per år (eller per 1 000 personer per år om multiplisert med 1 000) 6

Demografisk rate forts. SDR = Crude Death Rate (CDR) Summariske rater kan også beregnes for en rekke andre begivenheter, bl.a. fruktbarhet (fødsler) SFR = Summarisk fruktbarhetsrate eller Summarisk fødselsrate (Crude Birth Rate CBR) 7

Befolkningsregnskap Eksempel Norge 2008 Antall levendefødte i 2008 60 497 Antall dødsfall i 2008 41 712 Naturlig vekst 18 785 Innvandring i 2008 66 961 Utvandring i 2008 23 615 Netto innvandring 43 346 8

Befolkningsvekst = = naturlig vekst + innvandringsoverskudd = 18 785 + 43 346 = 62 131 Folketall 1.1.2008 4 737 171 Folketall 31.12.2008 4 799 252 Befolkningsvekst = folketall 31.12.2008 folketall 1.1.2008 = 62 081 62 131 Feil pga forsinkede meldinger til folkeregister, ikke-registrert utvandring, annulleringer, korreksjoner osv. 9

Generelt: Bef. 31.12. år t = bef. 1.1. år t + # levendefødte år t - # dødsfall år t + innvandring år t utvandring år t 10

Inn- og utvandring Må melde utflytting til folkeregisteret hvis (planlagt) opphold på mer enn 6 måneder i utlandet (gjelder både for de med norsk og utenlandsk statsborgerskap) Må melde innflytting hvis (planlagt) opphold på mer enn 6 måneder i Norge (norsk og utenlandsk statsborgerskap) Gjelder ikke de med midlertidige opphold- og arbeidstillatelser Ikke-nordiske statsborgere må først ha oppholdstillatelse før de kan melde innflytting til folkeregisteret Innflyttingstall mer sikre enn uflyttingstall 11

Bestandstall vs endringstall Det er en differanse på bestandstallene for innvandrerbefolkningen per 1.1. 2004 og 1.1.2005 på 16 000, mens endringstallene viser en økning på 17 000. Årsaken til differansen mellom bestandstall (16 000) og strømningstall (17 000) skyldes at omkring 1000 personer er flyttet ut av innvandrerbefolkningen i 2004 som følge av revisjon og bedret datakvalitet (SA 66, SSB, 2005) 12

Årlig befolkningsvekst Aritmetisk vekst Konstant årlig absolutt vekst F. eks. P 0 = 100; P 1 = 105; P 2 = 110; P 3 = 115 etc. Veksten skjer innen faste årlige intervaller (diskret tid) Fast absolutt årlig differanse gir lineær trend Men ratio mellom to påfølgende tall er variabel Årlig aritmetisk vekstrate r = [ ( P n - P 0 ) / n ] / P 0 NB vekst i forhold til STARTbefolkningen/INITIALbefolkningen, IKKE MFM!! 13

Årlig aritmetisk vekstrate Population growth rate Befolkningsvekst år t/folketall 1.1. år t Norge 2008: 62 131/4 737 171 = 0,013 = 1,3 % 14

Årlige vekstrater forts. Geometrisk vekst Konstant årlig vekstrate r P n = P 0 (1 + r) n n = 1, 2, 3, Årlig absolutt vekst (P n P n-1 ) øker over tid (selvforsterkende effekt) Renters rente (5% vekst og P 0 = 100 gir P 1 = 105, P 2 = 110,3, P 3 = 115,8, etc.) Veksten skjer innen faste årlige intervaller (diskret tid) Ratio mellom to påfølgende befolkningstall er konstant Årlig geometrisk vekstrate r = ( P n / P 0 ) ( 1 / n ) - 1 15

Eksponentiell vekst Årlige vekstrater forts. Konstant vekstrate r P t = P 0 e rt Renters rente kontinuerlig (P 0 =100; P 1 = 105,1; P 2 =110,5; P 3 =116,2) Veksten skjer i prinsippet hele tiden (kontinuerlig tid) Gir glatt kurvilineær trend Men ratio mellom to påfølgende befolkningstall er konstant Årlig eksponentiell vekstrate r = [ ln ( P t / P 0 ) ] / t, ln = naturlig logaritme 16

Svakheter Få eksempler på aritmetisk (lineær) befolkningsvekst Sjeldent konstant geometrisk vekstrate fra år til år I små befolkninger kan veksten skje i irregulære intervaller avhengig av når dødsfallene, fødslene, inn- og utflytting skjer Største svakhet med eksponentiell vekstrate er også at man antar konstant vekst Logistisk vekstkurve tar hensyn til at veksten først kan være rask, for deretter å flate ut, men den (eller andre matematiske vekstmodeller) kan ikke forklare hvorfor endringer kan oppstå i de ulike vekstkomponentene 17

Årlig aritmetisk vekst, Norge 1735-1993 2 1,5 1 0,5 0 1735 1745 1755 1765 1775 1785 1795 1805 1815 1825 1835 1845 1855 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 Series1 5 per. Mov. Avg. (Series1) -0,5-1 -1,5-2 -2,5 18

Befolkningsutvikling i verden 1965-70 befolkning i 1 000 3700000 3650000 3600000 3550000 3500000 beregnet årlig vekstrate, gitt folketall i 1965 og 1970 Aritmetisk = 2,15% Geometrisk = 2,06% Eksponentiell = 2,04% 3450000 3400000 Geometrisk og eksponentiell Aritmetisk 3350000 3300000 1965 1966 1967 1968 1969 1970 19

Noen betraktninger Tidsintervall på 1 år aritmetisk vekstrate = geometrisk vekstrate Kort tidsperspektiv (1 år) og lav vekst lite forskjell mellom aritmetisk/geometrisk og eksponentiell vekstrate Eks. Norge 2003: folkemengden økte fra 4552252 (1. jan.) til 4577457 (31.12): vekstratene 0,5537% (ar., geom.) vs. 0,5522% (eksp.) Kort tidsperspektiv (1 år) og høy vekst relativt stor forskjell mellom aritmetisk/geometrisk og eksponentiell vekstrate om Norges befolkning hadde økt med 2 millioner i løpet av 2003 til 6,55 mill 1. januar 2004: 43,9% vs. 36,4% 20

Norges befolkning om 200 år (1) 14000000 0,55 prosent årlig vekstrate 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 Geometrisk og eksponentiell Aritmetisk 2000000 0 2004 2024 2044 2064 2084 2104 2124 2144 2164 2184 2204 21

Norges befolkning om 200 år (2) 260000000 240000000 2 prosent årlig vekstrate 250 mill 240 mill 220000000 200000000 180000000 160000000 140000000 Geometrisk 120000000 100000000 80000000 Aritmetisk Eksponentiell 60000000 40000000 20000000 over 14 mill 23 mill 0 2004 2024 2044 2064 2084 2104 2124 2144 2164 2184 2204 22

Fordoblingstid Hvordan tolke vekstrater: er 3% mye eller lite? Gitt dagens vekstrate, hvor mange år går det før en befolkning er dobbelt så stor? Med 0,55% (Norge 2003) vekst per år er svaret 127 år Med 1, 2 og 3% vekst per år er svaret hhv. 70, 35 og 23 år Tommelfingerregel: fordoblingstid (år) = 70 / årlig vekstrate i % Mer presist tid er kontinuerlig (eksponentiell vekst): n = ln (2) / (r /100) tid er diskret (geometrisk vekst): n = ln (2) / ln (1 + r /100) NB ln(2) = 0,693 og ln(1+x) x når x er liten 23

Demografisk overgang Prosess der et land opplever en overgang fra en situasjon med høy fruktbarhet og høy dødelighet, til en ny situasjon med lav fruktbarhet og lav dødelighet 24

Fase 2: store fødselskull, ung befolkning, sterk vekst Fase 3: befolkningsvekst avtar, aldring setter i gang Fase 4: svak vekst, dødelighet for de aller-eldste synker 25

26

Årlig aritmetisk vekst, Norge 1735-1993 2 1,5 1 0,5 0 1735 1745 1755 1765 1775 1785 1795 1805 1815 1825 1835 1845 1855 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 Series1 5 per. Mov. Avg. (Series1) -0,5-1 -1,5-2 -2,5 27