VEDLEGG TIL MØTE I KOMMUNESTYRET I GRAN KOMMUNE 15.11.12 Vedlegg til følgende saksframlegg: 107/12 Interpellasjon fra Kari Anne Jønnes (H) om karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran 108/12 Interpellasjon fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) om åpningstider ved bibliotekfilialen i Brandbu 111/12 Forslag til retningslinjer for tildeling av startlån 114/12 Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn IKS. Godkjenning av selskapsavtale. Valg av representantskap og styre. 115/12 Opprettelse av ny fastlegehjemmel ved Brandbu legegruppe 117/12 Revidering av kvalitetsplan for grunnskolen i Gran kommune vedtak av ny plan 119/12 Kommunal planstrategi sluttbehandling 120/12 Bompengefinansiering Rv. 4 Roa Gran grense 122/12 Kommunikasjon i Gran kommune strategidokument 2013 2016 126/12 Søknad om tillatelse til å benytte deler av Jarenvannet til en påtenkt publikumsetappe under rally Hadeland 2013
Til Fra Ordfører Knut Lehre Kari Anne Jønnes, Gran Høyre Interpellasjon til behandling i kommunestyrets møte 11.11.12 Karaktersetting på ungdomstrinnet i Gran Mange norske elever opplever dessverre å bli vurdert på annet grunnlag enn den kompetansen de har eller hva de presterer på prøver. Det ideelle forholdet mellom lærer og elev skal selvfølgelig alltid etterstrebes men det kan være vanskelig å oppnå til det fulle. Likeledes er det en utfordring å ha mål og kriterier som er egnet for rettferdig vurdering. Høyre er opptatt av at alle skal få like muligheter og at det er hva man presterer på prøven som skal bestemme karakteren, ikke forholdet man har til læreren eller andre faktorer som spiller inn. Det er minst to typer feilkilder ved karaktersetting: At en har forhåndsoppfatninger om elevens faktiske nivå At det er uklare kriterier for vurdering, uklare mål eller at målestokkene er skjønnsmessige/subjektive. Anonym retting av karakterbestemmende prøver benyttes på videregående og universitets/høyskolenivå. Flere kommuner benytter seg allerede av anonym retting på ungdomstrinnet. Høyre ønsker anonym retting av de største og viktigste skriftlige prøvene gjennom skoleåret. Det er antall grunnskolepoeng (summen av antall standpunktkarakter dividert med antall karaktergivende fag) som er grunnlaget for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoengene har betydning for gjennomføringen av videregående opplæring, men også for hvilke utdanningsprogrammer elevene velger. (Markussen m.fl. 2008). Det er derfor svært viktig at de er riktige og speiler elevens kunnskap og kompetanse. Forslag til vedtak: 1. Det skal benyttes elevnummer (anonym retting) på alle tentamener i ungdomsskolen i Gran med virkning fra skoleåret 2012/2013. 2. Det skal brukes andrevurdering eller dobbeltvurdering på alle semesterprøver i skriftlige fag. 3. Mål og kriterier for vurderingen skal være eksplisitte og kjente. Brandbu 18. september 2012
Åpningstider ved bibliotekfilialen i Brandbu Åpningstidene ved bibliotekfilialen er vesentlig dårligere enn de var på filialen i Gran. I ordførerens svar på spørsmål om åpningstider kom det fram at hovedbiblioteket er åpent i alt 40 timer pr. uke, med 2 personer i skranke, mens filialen er åpen bare16 timer pr. uke, med 1 person i skranke. I tillegg er filialen åpen etter vanlig arbeidstid bare 1 dag pr. uke. Tilbudet i Brandbu er dermed blitt vesentlig mer forringet enn vi kunne vente da det ble besluttet å flytte hovedbiblioteket til Gran. Forslag til vedtak: Åpningstid ved filialen i Brandbu økes til 24 timer pr uke, slik at tilgjengeligheten etter vanlig arbeidstid forbedres vesentlig. Det vurderes om dette kan gjennomføres ved justering av åpningstid eller bemanning ved hovedbiblioteket. Hvis dette ikke er mulig, legges kostnadene ved forlenget åpningstid inn i budsjett/økonomiplan for 2013-2016. Øyvind Kvernvold Myhre Gran Bygdeliste
Forslag til retningslinjer for tildeling av startlån i Gran kommune 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer, skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Boligen må ligge i Gran kommune. Startlån er et tilbud til husstander som har problemer med å etablere seg i bolig. Dette er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering, og som normalt ikke får lån i vanlig bank eller andre kredittinstitusjoner. Startlånet skal gjøre det mulig å kjøpe, utbedre eller refinansiere en egnet bolig, slik at husstanden får stabile boforhold. 2. Hvem kan få lån Økonomiske vanskeligstilte husstander Barnefamilier Enslige forsørgere Personer med nedsatt funksjonsevne Flyktninger* Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag* *Personer som ikke er norske statsborgere kan søke startlån 3. Vurderingskriterier Økonomiske og sosiale forhold blir vurdert ved søknad om startlån: Antall personer i husstanden, deres alder og bakgrunn, eventuelle funksjonshemminger eller nedsatt funksjonsevne, økonomi og sosial situasjon. SIFO normen legges til grunn ved vurdering av husstandens alminnelige forbruksutgifter. I særlige tilfeller kan det utøves større grad av skjønn enn det SIFO normen tilsier. Gran kommune vil vurdere hvilket behov husstanden har både med hensyn til bolig og finansiering. Valg av bolig og finansieringsløsning forutsetter at husstanden kan bli boende i boligen. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Alle søknader behandles individuelt. 4. Dokumentasjon Lånesøkere må dokumentere husstandens inntekter og eventuelle stønader til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Som grunnlag for å vurdere søkers økonomi, må følgende dokumenter legges ved: Siste godkjente skatteligning Kopi av sist leverte selvangivelse Lønnsslipp fra de tre siste måneder Barnebidrag Salgsoppgave/takst ved kjøp av konkret bolig Takst/verdivurdering (ikke eldre enn tre måneder) ved refinansiering. Kostnadsoverslag ved utbedring Gjeldsforhold (nedbetalingsplan på alle lån) Separasjonspapir/skifteavtale Søknaden vil bli avslått dersom Gran kommune mener lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser.
5. Nærmere om inntekt Startlånet er en ordning som skal hjelpe flere til å eie sin egen bolig. Som inntekt regnes derfor også : varige trygdeytelser, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger, kvalifiseringsstønad. Full finansiering med startlån: Kommunen kan fullfinansiere boligen med startlån. Dette vil hovedsakelig omfatte søkere som har lave inntekter og som ikke oppnår finansiering i privat bank eller andre kredittinstitusjoner. 6. Hva kan det gis lån til Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp eller full finansiering. Det er mest vanlig at privat bank finansierer deler av boligen og kommunen toppfinansierer med startlån. Kommunen kan også fullfinansiere. Utbedring Startlån kan brukes til mindre utbedringer av boligen. Oppføring av bolig Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre kredittinstitusjoner Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Besparelsen må kunne dokumenteres for at startlån skal kunne brukes til refinansiering og at dette ligger innfor taksen av boligen. 7. Forhåndsgodkjenning Gran kommune kan skriftlig bekrefte at lånsøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. En slik forhåndsgodkjenning er gyldig i 3 måneder, og kan forlenges i nye 3 måneder. 8. Nærmere om boligen Boligen skal være egnet for husstanden og være rimelig i forhold til prisnivået i kommunen. Boligen skal ha en akseptabel standard i h.h.t. Husbankens retningslinjer. Boligen må ligge i kommunen. 9. Låneutmåling Toppfinansiering med startlån: Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. Muligheten for å få hovedlånet i bank må søkes oppnådd først. Utmålingen av startlånet er avhengig av størrelsen på hovedlånet. Fullfinansiering med startlån og boligtilskudd: Kommunen kan fullfinansiere boligen med startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav inntekt, og husstander som har merkostnad til bolig på grunn av funksjonshemming.
10. Lånevilkår Lånet har for tiden følgende vilkår: Annuitetslån fast eller flytende rente med den rente som gjelder i Husbanken til enhver tid. Nedbetalingstid inntil 30 år månedlige innbetalinger. Etter skjønn kan det gis avdragsfri periode. Etableringsgebyr. Termingebyr. 12 terminer pr. år. 2. prioritets pant i boligen ved toppfinansiering og ved fullfinansiering 1. prioritets pant i boligen 11. Klageadgang Det kan klages på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på startlån. Klagen må være skriftlig og sendes Gran kommune. Klagefristen er tre uker fra søker har mottatt vedtaket. 12. Annet I forbindelse med bygging av bolig, utbetales lånet når boligen er ferdigstilt. Gran kommune legger til 0.25% på renten fra Husbanken for å dekke administrative kostnader. Kommunens låneadministrasjon er per i dag Lindorff. 13. Endringer Oppdatering/endringer av retningslinjene skjer fortløpende i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. Rådmannen har fullmakt til å foreta endringer så lenge disse ikke er av prinsipiell karakter
Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Interkommunalt selskap for Gjøvik, Toten og Land Miljørettet helsevern er en lovpålagt tjeneste i henhold til Kommunehelsetjenesteloven 1-3 og 4a-1. GHMT vurderer forhold som kan medføre helsefare eller helsemessig ulempe utover det som normalt kan aksepteres fra en eller flere miljøfaktorer. Utgangspunkt for vurderingene er lover og forskrifter gitt etter helselovgivningen. ÅRSRAPPORT 2011
Innhold: 1. Sammendrag 2. Presentasjon av organisasjonen 3. Arbeidsoppgaver / regelverk 4. Oversikt / gjennomgang av utførte arbeidsoppgaver Skoler og barnehager Legionella Badeanlegg og lignende Badevanns-/ vassdragsovervåkning Salongvirksomheter (frisører, hudpleie, fotpleie, solarier m.m.) Solarier Stråling Radon Drikkevann Asylmottak Støy og luftforurensing Forbrenningsanlegg Slam Beredskapsplaner Samarbeid med Mattilsynet Andre samfunnsmedisinske saker Helse i plan Inneklima Kurs og faglig nettverk Uttalelser og innspill til sentrale myndigheter 2
1. Sammendrag: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (www.ghmt.no ) har fire ansatte, en lege som er spesialist i samfunnsmedisin og tre ingeniører som utfører samfunnsmedisinske og teknisk hygieniske oppgaver i Gjøvik, Østre og Vestre Toten, Nordre og Søndre Land kommune. Selskapet er underlagt lokal politisk styring med representantskap og styre. Regnskap, lønnsutbetalinger etc. gjøres av økonomiseksjonen i Gjøvik kommune. Netto driftsutgifter fordeles mellom deltakerkommunene etter innbyggertall og driftsbudsjettet for 2011 hadde en nettoramme på 2 691 000,- kr. Det faglige ansvaret ligger hos kommuneoverlegen i hver av deltakerkommunene, og det avholdes regelmessige møter med disse (Fagrådet for miljørettet helsevern), og kommuneoverlegene har interkommunal stedfortrederavtale. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (GHMT) utfører lovpålagte oppgaver som tilsyn, rådgivning og løpende saksbehandling etter Kommunehelsetjensteloven, Smittevernloven, Røykeloven og Strålevernloven med tilhørende aktuelle forskrifter. Miljørettet helsevern skal også ha oversikt over miljøforhold som har betydning for helsen, oversikt over helsetilstanden i kommunen og samt ivareta helseaspektet i planlegging. Samarbeid med andre etater er viktig for å ivareta oppgavene. Oppgavene prioriteres etter risiko, henvendelser og klager. Gran kommune har sendt søknad og vil være med som ordinært medlem fra 01.01.2013. Det har også i 2011 fortsatt vært fokus på oppfølging av skoler og barnehager etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Ca 25 av 80 barnehager ble besøkt i 2011 og ca 5 av 41 skoler. Det er fortsatt noen barnehager og skoler i regionen som ikke tilfredsstiller Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og som ikke er godkjent etter forskriften. Pålegg her følges opp og ses i sammenheng med kommunens videre planer. Kommuneoverlegen kan stenge virksomhetene hvis det foreligger overhengende fare for helseskade. GHMT har også gitt uttalelser til planer for nye, eller endringer i barnehager og skoler. Det ble foretatt tilsyn/ prøveuttak ved 8 badeanlegg i 2011, og prøveuttak ved de mest brukte badeplassene om sommeren. Det er også gitt råd og veiledning om forebygging av legionella i dusjanlegg tilknyttet svømmehaller og skoler. Det har også vært gjennomført noen tilsyn i salongvirksomheter og solarier, bl.a. et felles tilsyn med Mattilsynet i en tatoveringsvirksomhet. Det har vært en rekke forespørsler fra privatpersoner vedr. radon. Ellers har der vært henvendelser vedr. drikkevann, melding om asylmottak, spredning av kloakkslam, ståling m.v., samt fokus på helse i plan, bl.a. ifm. reguleringsplaner og planer for nytt forbrenningsanlegg i Gjøvik. Det har også vært flere klagesaker på støy og luktproblematikk i landbruket (for eksempel åpne gjødselkummer). Kommuneoverlegene har diskutert aktuelle problemstillinger som gjelder smittevern og miljørettet helsevern i kommunenes egne beredskapsplaner. De ansatte har deltatt på aktuelle kurs for å holde seg oppdatert innen fagområdet, og gitt uttalelser og innpill til endring av regelverk og arbeid med veiledere innen fagfeltet. 3
2. Presentasjon av organisasjonen: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (GHMT) er et interkommunalt selskap som utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver i forbindelse med forebyggende helsearbeid etter Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter, smittevernloven, tobakkskadeloven og strålevernloven. Selskapet er underlagt lokal politisk styring via et eget representantskap og styre. Selskapet er registrert i Brønnøysundsregistrene med organisasjonsnummer 976 112 555. Selskapets øverste organ er Representantskapet. Kommunestyrene i de 5 eierkommunene velger hver et medlem med varamedlem til Representantskapet. Valgene følger kommunevalgperioden. Selskapet skal ha et styre på 6 medlemmer med varamedlemmer som velges av representantskapet etter forslag fra eierkommunene (5 styremedlemmer ett fra hver kommune) og de ansatte (1 styremedlem). Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for 4 år om gangen. Styret velger selv leder og nestleder. Økonomiseksjonen i Gjøvik kommune er selskapets regnskapsfører og foretar innkrevning av utestående fordringer, lønnsutbetalinger, samt skattetrekk, trekk av feriepenger, pensjonspremie m.v., samt alle utbetalinger etter anvisning fra selskapets daglige leder. Selskapets revisor er Innlandet Revisjon IKS. Gjennom selskapsavtalen har eierkommunene delegert til Representantskapet å vedta handlingsprogram og årsbudsjett for selskapet. Netto driftsutgifter fordeles mellom kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land. Driftsbudsjettet for 2011 hadde en bruttoramme på kr 3 180 000,- og en netto ramme på kr.2 691 000,- med følgende fordeling: Gjøvik V. Toten Ø. Toten S. Land N. Land Summer Andel i prosent 40,4 18,7 21,6 9,1 10,2 100,0 Kommunenes nettoutgifter i 2011 1 087 164 503 217 581 256 244 881 274 481 2 691 000 GHMT har et disposisjonsfond som pr 31.12.2011 utgjorde kr. 911 757,21 Etaten har i alt 4 stillingshjemler. Gruppert etter hovedoppgaver fordeler stillingene seg slik: Administrasjon/ tilsyn/forvaltning: 1 stilling som daglig leder i 100 %. Tilsyn/ forvaltning: 2 stillinger: en avd.ing. i 100 % og en i 80 % stilling Samfunnsmedisin /tilsyn /forvaltning: 1 stilling som samfunnsmedisiner (60 % stilling) Den samfunnsmedisinske kompetansen hos kommuneoverlegene er plassert inn i den interkommunale organisasjonen. Kommuneoverlegene i deltakerkommunene har til sammen en 40 % stilling i selskapet, fordelt etter innbyggertall i kommunene. Det faglige ansvaret ligger hos kommuneoverlegen i den enkelte deltakerkommunen. De har alle delegert myndighet fra kommunestyrene i tillegg til den myndighet som er gitt direkte gjennom lovverket. Det avholdes regelmessige møter ca. 6 ganger i året mellom kommuneoverlegene og ingeniørene ved Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (Fagrådet for miljørettet helsevern). Her samordnes samfunnsmedisinsk kompetanse og oppgaver kommuneoverlegene imellom, bl.a. utarbeidelse av smittevernplaner, drøfting av enkeltsaker, felles uttalelser til samfunnssaker m.m., samtidig som arbeidet 4
til ingeniørene i det interkommunale selskapet planlegges og koordineres. Kommuneoverlegen i Gran kommune har også deltatt på disse møtene i 2011. Kommuneoverlegene har interkommunal stedfortrederavtale og er stedfortredere for hverandre ved ferier og annet fravær. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har egne hjemmesider (www.ghmt.no) hvor det finnes utfyllende informasjon om arbeidsområdene, og hvor postlister og nyheter blir lagt ut. Det har i 2011 vært jobbet med at Gran kommune ønsker å bli med i samarbeidet og det har kommet søknad fra Gran kommune om tilslutning til selskapet. Gran vil bli med som ordinært medlem i selskapet fra 01.01.13. I 2012 er en av ingeniørene som har vikariert i GHMT ansatt i Gran kommune i 60 % stilling for hovedsakelig å starte gjennomgang av barnehager og skoler i Gran kommune. 3. Arbeidsoppgaver / regelverk: Våre viktigste arbeidsoppgaver er å føre tilsyn med virksomheter og forhold som omfattes av kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og smittevernloven, ha oversikt over miljøforhold som har betydning for helsen, ha oversikt over helsetilstanden i kommunen samt å ivareta helseaspektet i samfunnsplanleggingen. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS gir råd og veiledning, utfører tilsyn (inspeksjoner og revisjoner), prøveuttak og målinger, mottar meldinger og søknader om godkjenning fra virksomheter hvor det er krav om dette og saksbehandler disse. Vi gir også uttalelser til plansaker på ulike nivå (utslippstillatelser, reguleringsplaner, byggesaker etc.), og behandler klagesaker fra publikum. Hovedoppgaver er barn og elevers arbeidsmiljø i skoler og barnehager, støy, luftforurensning, grunn- og vannforurensning, badevann, drikkevann, legionella-problematikk, radon og annen stråling, inneklima, røykeloven, skadedyr, hygieniske forhold på offentlig tilgjenglige steder, avfallsbehandling, husdyrhold m.m., tilsyn med salongvirksomheter (frisørsalonger, hud- og fotpleie, solarier o.l.), generelt smittevern, helse i planlegging, sosiale miljøfaktorer og ulykkesforebygging. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS deltar i ulike fora i kommunene og samarbeider med ulike etater og virksomhetsområder for å ivareta helsehensynet i ulike saker. Det blir foretatt felles tilsyn når dette er hensiktsmessig, for eksempel sammen med barnehageetat og eiendomsavdeling. Det er også samarbeid med Mattilsynet, Arbeidstilsynet og andre ved behov. De løpende oppgavene genereres ved at GHMT tar initiativ til tilsynsbesøk ut ifra en risikovurdering og tid siden forrige tilsyn, ut ifra meldinger/ søknader fra nye virksomheter eller virksomheter som har ønske om å endre/ utvide drift. GHMT bruker tidvis mye tid på oppfølging av mer eller mindre kompliserte enkeltsaker. Mange virksomheter er flinke til å gi tilbakemelding, men vi ser også at flere ikke gir tilbakemelding, samt at kvaliteten på tilbakemeldingene varierer. I slike tilfeller kreves det purring og presisering av tilbakemeldingene, ofte fulgt av oppfølgingsbesøk. GHMT mottar også henvendelser og klager på støy, lukt og andre miljømessige forhold som kan påvirke helsa til publikum. Henvendelsene varierer fra klagesaker som krever omfattende saksbehandling til spørsmål som besvares med råd og veiledning pr. telefon eller e-post. 5
Arbeidsoppgavene utføres etter følgende lovverk: Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) 19. november 1982 nr. 66 (sist endret 01.04.08). (Ny Folkehelselov fra 01.01.12) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) 5. august 1994 nr. 55 Lov om vern mot tobakkskader (Røykeloven) 9. mars 1973 nr. 14. (Endret 03.04.09) Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernloven) 12. mai 2000 nr. 36. (Endret 17.06.05) og følgende forskrifter: Forskrift om miljørettet helsevern 25. april 2003 nr. 486. (Endret 16.12.11) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1. desember 1995 nr. 928 Forskrift om vannforsyning og drikkevann 4. desember 2001 nr. 1372. (Endret 19.12.11) Forskrift om skadedyrbekjempelse 21. desember 2000 nr. 1406 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 6. mai 1998 nr. 581. (Endret 17.12.09) Forskrift for badeanlegg, bassengbad, badstu m.v. 13. juni 1996 nr. 598. Endringer ift. legionella ikrafttredelse fra 01.01.08 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 29. oktober 2010 nr. 1362 (ikrafttredelse 01.01.11) Forskrift om tvangsmulkt 10. oktober 1988 nr. 836 Forskrift om hygieniske forhold om bord i fartøyer 27. juli 1956 nr. 2 Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav 4. juli 2003 nr. 951. (Endret 07.04.06) Målinger og prøveuttak: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har en del teknisk måleutstyr og har mulighet til å foreta følgende målinger ifm. tilsyn/henvendelser: - inneklimaparametere som CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet - muggsopp i luft - belysning - elektromagnetiske felter - ph - klorinnhold i bassengvann - videreformidling av radon-detektorer (fra høsten 2011 tilbud fra Radonlab gjennom egen innkjøpsavtale i regionen) - orienterende radonmålinger over en kortere periode - orienterende støymålinger - GHMT benytter for øvrig Mjøslab IKS ifm. med analyse av mikrobiologiske, kjemiske og fysiske prøver 4. Oversikt /gjennomgang av utførte arbeidsoppgaver: Skoler og barnehager: Tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. utføres av Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS, mens det er kommuneoverlegen i den enkelte kommune som er delegert vedtaks- og godkjenningsmyndighet etter forskriften. De fleste barnehagene og skolene i regionen er godkjent iht. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Flere er godkjent på vilkår, noen er godkjent av kommunen selv (S. og N. Land) før Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS ble etablert. Vurdering av hvilke vilkår som ligger 6
til grunn for godkjenningen kan derfor variere. Disse vilkårene gås igjennom ved tilsyn og må være oppfylt for at godkjenningen skal gjelde. Ved manglende oppfølging kan godkjenningen trekkes tilbake. Det er fortsatt 7 skoler i regionen som ikke oppfyller kravene til å bli godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Dette pga. mangelfull oppfølging av tidligere pålegg, bl.a. at inneklimaet ikke oppfyller gjeldende normer, generelt dårlig standard og mangelfulle rutiner. Det har i mange av disse sakene vært usikkerhet om hva som skal gjøres ved skolene, dvs. om hele eller deler av skolen skal bygges ny eller rehabiliteres. Det er i de fleste tilfellene planer for utbedring, men det ser ut til å ta noe tid før alle prosjekter blir gjennomført. Så lenge det finnes planer og det ikke er akutt helsemessig betenkelig at barna har oppholdt seg i skolebyggene, har driften av skolen fortsatt. Kommuneoverlegene har mulighet til å stenge skolen eller deler av denne hvis forholdene anses som helseskadelige. Dette vil for eksempel være ved forekomst av muggsopp eller dårlig inneklima med høye CO 2 -verdier og/ eller lave/høye temperaturer. Lovhjemmelen for å stanse eller stenge virksomheter krever at det foreligger overhengende fare for helseskade. GHMT gir uttalelse til planer for nye barnehager/ skoler og når det er endringer/ utvidelse av eksisterende, foretar så en ferdigbefaring og gir, forutsatt at forholdene er tilfredsstillende godkjenning etter forskriften. Arbeid med å følge opp skoler og barnehager iht. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fortsetter kontinuerlig. I løpet av 2011 er det foretatt tilsyn/befaringer ved 12 av 30 barnehager i Gjøvik kommune, 3 av 16 i Østre Toten, 4 av 13 i Vestre Toten, og 1 av 11 i Søndre Land, og 5 av 10 i Nordre Land. Det er i løpet av 2011 foretatt tilsyn ved 2 skoler i Gjøvik kommune, 2 i Østre Toten og en i Nordre Land. Legionella: Det blir gitt generelle råd og informasjon om legionellaforebygging ved henvendelser direkte til GHMT og ved tilsyn ved for eksempel skoler og badeanlegg. Badeanlegg og lignende: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS foretar stikkprøver av badevannskvaliteten og oppfølging av internkontrollsystemet ved de fleste svømmebasseng/ badeanlegg i løpet av året. De fleste bassengene har tilfredsstillende vannkvalitet, men har ved flere anlegg sviktende internkontroll, hvor mangelfulle prøvetakingsrutiner er et gjennomgående problem. I 2011 ble 4 basseng i Gjøvik, 2 i V. Toten og 2 i N. Land besøkt. Det ble høsten 2011 gjennomført revisjon av internkontrollsystemet også med vekt på legionellaforebygging ved to badeanlegg i regionen. Badevanns- / vassdragsovervåkning: I løpet av sommeren ble det foretatt rutinekontroll av badevannet ved de mest besøkte badeplassene i kommunene. Ved Fastland friluftsbad på Gjøvik kontrolleres vannkvalitet og siktedyp ukentlig. Resultatene ble lagt ut på GHMT s internettsider. Alle de analyserte prøvene viste tilfredsstillende bakteriologisk kvalitet. På oppdrag fra NIVA blir det tatt ut vannprøver i Lena-elva ved Skreia Travbane og Hunnselva ved utløpet til Mjøsa ca. hver 14. dag gjennom hele året. Prøvene analyseres kjemisk (fosfor og nitrogen) og bakteriologisk (termotolerante koliforme bakterier). 7
Salongvirksomheter (frisører, hudpleie, fotpleie, solarier m.m.): I følge forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. skal virksomheter som foretar tatovering og hulltaking godkjennes av kommunen. Lokaler som benyttes til frisør-, hud- og fotpleie (herunder solarier), hvor det ikke er penetrering av huden, har meldeplikt etter denne forskriften. De fleste eksisterende frisørvirksomheter har hatt tilsyn i perioden 2008-2010 og var ikke prioritert i 2011. Fem salongvirksomheter i regionen ble besøkt i forbindelse med oppstart/ endringer. Det ble gjennomført felles tilsyn med Mattilsynet på 1 av 2 tatoveringsvirksomheter i regionen. Solarier: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS fører tilsyn med solarievirksomheter etter to forskrifter; én som regulerer selve solsengene, hvilke rør som kan benyttes og merking av lokalet (Forskrift om strålevern og bruk av stråling, 36), og én som regulerer selve lokalet mht. ventilasjon, sanitære forhold m.m. (Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.) GHMT gjennomførte tilsyn med samtlige solarier i 2010. Solarier ble derfor ikke prioritert i 2011, bortsett fra noe oppfølging og to nye solarier som ble besøkt. Stråling: Det har vært rådgiving vedrørende elektromagnetiske felt (EMF) i forskjellige sammenhenger. I tillegg til publikumshenvendelser om helsefare ved å bo nær høyspentlinjer, har det vært befaringer og gitt uttalelser i.f.m. trafostasjoner nær planlagte boliger eller i skolebygg og barnehager. Radon: GMHT mottar radonspørsmål om sannsynlig forekomst og forespørsel om målinger. Første halvdel av 2011 distribuerte GHMT ca 200 sporfilmer for måling i regionen. Det ble på slutten av 2011 inngått en felles innkjøpsavtale for regionen med Radonlab, med gunstig pris på radonmålinger. GHMT og Statens Strålevern vil motta kopier av målingene som gjennomføres GHMT har etter hvert opparbeidet en samling radonresultater som kan gi en pekepinn om hvilke områder som er mest utsatt for høye radonkonsentrasjoner, men måling i den enkelte bolig er det eneste som kan gi en riktig verdi. Det anbefales at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m 3, og at alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Drikkevann: Mattilsynet har hovedansvaret for oppfølging og tilsyn med vannverk, men GHMT og kommuneoverlegene deltar også. GHMT gir bl.a. uttalelse til Mattilsynet i forbindelse med godkjenning av vannverk etter Forskrift om vannforsyning og drikkevann. GHMT får ofte henvendelser fra mindre vannverk som ikke er godkjenningspliktige etter Drikkevannforskriften og fra enkeltpersoner vedr. vannkvalitet og hygieniske forhold knyttet til privat vannforsyning, og gir da informasjon og veiledning til disse. Asylmottak: GHMT har mottatt melding og vært på befaring ved 4 nye boliger til asylmottak i Østre Toten i løpet av 2011. 8
Støy og luftforurensing (lukt): GHMT har også i 2011 mottatt henvendelser om og klager på støy og luftforurensning. Mange av støysakene har vært av en spesiell karakter, og ofte er støyens karakter mer avgjørende for sjenansen enn den lydstyrken som kan måles. I tillegg til å orientere om regelverk og muligheter for å kunne gjøre avbøtende tiltak, er det gjort befaringer og orienterende støymålinger. Det er foretatt flere befaringer og oppfølginger i forbindelse med klagesaker vedr. luktplager, flueplager, gjødselkummer, kråkefugl m.v. det siste året. Spesielt to av disse sakene har vært svært tidkrevende. Store enheter og etablering av åpne gjødselkummer ser ut til i stadig flere tilfeller å skape større hygieniske ulemper for naboer i landbruksområder enn det som tradisjonelt forventes. Eksempler på saker innen støy og luftforurensing i 2011: Orienterende støymålinger i skoler og hos private Støy fra vegtrafikk Støy fra varehåndtering Støy fra musikk og festliv på forsamlingslokale Klager på lukt fra åpne gjødselkummer. Forbrenningsanlegg: GHMT har også i 2011 fortsatt hatt befatning med helsemessige konsekvenser knyttet til lokalisering av nytt forbrenningsanlegg nær boligområde på Kallerud i Gjøvik. Saken er fulgt igjennom oversendte saksutredninger inkludert reviderte spredningsberegninger, en rekke presseoppslag/leserinnlegg, møter med utbygger og interne møter i Gjøvik kommune. GHMT har anbefalt en annen lokalisering av anlegget av føre-var hensyn, på grunn av at utslipp til luft vil kunne medføre konsentrasjoner av helseskadelige stoffer nær opp til nasjonale retningslinjer. Slam: GHMT har mottatt melding og gitt uttalelse iht. Forskrift om miljørettet helsevern, til spredning og lagring av kloakkslam i to saker i 2011. Beredskapsplaner: Kommunene arbeider hver for seg med oppdatering av ROS-analyser og beredskapsplaner i henhold til krav og frister fra fylkesmannen: Kommuneoverlegene tar sporadisk opp problemstillinger fra de enkelte kommunene til drøfting i GHMT s fagråd, i hovedsak problemstillinger som gjelder smittevern, miljørettet helsevern og lokale helseberedskapsplaner. Det gjøres løpende oppdatering av smittevernplanene for kommunene. Samarbeid med Mattilsynet: Det er faste samarbeidsmøter mellom GHMT/kommuneoverlegene og Mattilsynet med drøfting av felles problemstillinger og vedlikehold/ revidering av eksisterende samarbeidsavtaler og rutiner. Andre samfunnsmedisinske saker: Det dukker stadig opp saker av betydning for befolkningens helse, der samfunnsmedisinsk kompetanse er etterspurt og der GHMT har nyttig faglig kompetanse og legitimitet til å utøve skjønn. Som eksempler på dette er det avgitt en rekke uttalelser til bygge- og reguleringsplaner i forbindelse med anlegging av gang- og sykkelbaner, nye veger, nærings-, bolig- og hytteområder der utslipp til luft, vann og grunn, samt støy, sikkerhet og annet har vært vurdert. 9
Helse i plan: GHMT har avgitt flere uttalelser til reguleringsplaner og byggesaker, herunder planer for plassering av ballbinger. GHMT ser nytten av å bli involvert tidlig i planprosesser og ønsker å delta mer aktivt på denne arenaen. Vestre Toten kommune har et eget areal- og helseforum hvor kommuneoverlegen og GHMT deltar. Inneklima: GHMT mottar noen henvendelser vedr. inneklima i offentlige bygg (arbeidsplasser) og private boliger. Dette inngår ikke i våre lovpålagte oppgaver, men vi har i enkelte tilfeller vært behjelpelig med vurdering av inneklima og muggsoppmåling mot betaling, særlig i spesielle tilfeller der dette er et ønske fra helsestasjon, barnevern e.l. Kurs og faglige nettverk To av ingeniørene deltok på årskonferanse i Ålesund innen fagfeltet (Miljø- og helsedagene i regi av Forum for miljø og helse) og revisjonskurs i regi av Mattilsynet. Alle ingeniørene deltok på støydag i Oslo i regi av MIA (Miljørettet helsevern i Akershus)-nettverket, en på kurs i Skadedyrbekjempelse på Folkehelseinstituttet og en på solariekurs i regi av Statens Strålevern. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS deltar på nettverksmøter for de som arbeider med miljørettet helsevern i kommunene i Akershus (MIA-nettverket). Møtene avholdes 4 ganger i året og har relevant informasjon fra sentrale instanser om tidsaktuelle saker innen miljørettet helsevern. Det avholdes også jevnlige (ca. 2-3 ganger i året) møter med kollegaene i Mjøsområdet. Samfunnsmedisineren (kommuneoverlegen) deltok på smitteverndagene 2011 ved Folkehelseinstituttet, samt årskonferanser, enkelte styremøter og koordineringsmøter i henholdsvis Folkehelseforeningen og Sunne kommuner, WHOs norske nettverk der han er styremedlem og Gjøvik kommunes koordinator mot dette nettverket. Uttalelser og innspill til sentrale myndigheter: GHMT har i løpet av året gitt høringsuttalelser til flere regelverksendringer (ny folkehelselov, ny omsorgslov, endringer av stålevernforskriften osv.), samt innspill til sentrale myndigheter til arbeid med veiledere og informasjon om fagfeltet. Gjøvik, den 06.03.12 Jon T. Brevik Daglig leder Randi Haugen Avdelingsingeniør 10
Selskapsavtale: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS side 1/3 GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS SELSKAPSAVTALE 1. Navn Selskapets navn er Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS. 2. Deltakere Deltakere er kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land og Gran. 3. Formål Selskapets formål er å utføre forvaltingsoppgaver og drive opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet i samsvar med følgende lover: - Lov av 1. januar 2012 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, kapittel 7, 7-1 og 7-2Lov av 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig og sosial beredskap - Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader Selskapets ansvar og myndighet er bestemt av delegasjon og oppdrag fra hver av de deltakende kommunene. Etter vedtak i styret og representantskapet kan selskapet også ta opp andre oppgaver enn de som omfattes av lovene nevnt ovenfor. 4. Kontorkommune Selskapet har sitt kontor i Gjøvik. 5. Eierandel Medlemskommunene har følgende eierandeler i selskapet pr. 31.12.11: Gjøvik kommune 35,2 %, Vestre Toten kommune 15,6 %, Østre Toten kommune 17,8 %, Søndre land kommune 6,9 %, Nordre land kommune 8,2 % og Gran 16,3 %. 6. Representantskap Selskapet skal ha et representantskap på 6 medlemmer, ett medlem fra hver kommune. Hvert representantskapsmedlem har stemmerett i forhold til sin kommunes eierandel, jfr. 5. For hvert representantskapsmedlem oppnevnes personlig varamedlem fra vedkommende kommune. Medlemmene tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for 4 år. Funksjonstiden følger kommunevalgperioden. 7. Representantskapets myndighet Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan, godtgjørelse til tillitsvalgte og andre saker som etter lov eller selskapsavtale skal behandles i representantskapet. Vesentlige endringer i selskapets organisasjon, herunder etablering av datterselskaper eller engasjement i nye selskaper, alene eller sammen med andre, skal vedtas av representantskapet med 2/3 flertall. Representantskapets leder innkaller til møte når det er nødvendig for behandling av en sak som etter lov eller selskapsavtale skal behandles av representantskapet og ellers når det er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Innkalling skjer med minst 4 ukers varsel og skal inneholde saksliste. Om saksbehandling m.v. i representantskapet gjelder for øvrig lov om interkommunale selskaper 6 og 9.
Selskapsavtale: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS side 2/3 8. Styret Selskapet skal ha et styre på 7 medlemmer med varamedlemmer som velges av representantskapet etter forslag fra eierkommunene (6 styremedlemmer) og de ansatte (1 styremedlem). Fordelingen av de 6 styremedlemmene fra eierkommunene gjøres ved at kommunene får hvert sitt. Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for 4 år om gangen. Styret velger selv leder og nestleder. Daglig leder har plikt til å delta i styrets forhandlinger, dog uten stemmerett. Om innkalling til og saksbehandlingen i styret gjelder lov om interkommunale selskaper 11 og 12. 9. Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Selskapet forpliktes av styrets leder og ett av styremedlemmene i fellesskap. 10. Daglig leder Selskapet skal ha en daglig leder som utpekes av styret. Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. 11. Deltakernes innskuddsplikt Selskapets nettoutgifter betales av deltakerkommunene i henhold til kommunens eierandel, jfr. 5, og vedtatt budsjett. For oppgaver selskapet påtar seg utover tillagte oppgaver innen samfunnsmedisin og miljørettet helsevern, betaler berørte eierkommuner separat i henhold til inngått avtale. 12. Selskapets økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan, jfr. lov om interkommunale selskaper 20. Behandlingsrutinene for økonomiplanen skal være som for budsjett bestemt, jfr. pkt. 3. 13. Selskapets budsjett For at selskapet skal sikres forutsigbare rammer for sin virksomhet er deltakerne enig om at budsjettbehandlingen skal foregå på følgende måte: A. Daglig leder utarbeider forslag til budsjett for behandling i styret. B. Styret legger sin budsjettinnstilling frem for representantskapet til endelig vedtak. C. Når representantskapet har vedtatt budsjettet gir dette i henhold til vedtektenes 11 rammen for deltakerkommunenes innskuddsplikt. Innskuddet forfaller til betaling på forskudd kvartalsvis i driftsåret. 14. Selskapets regnskap Styret sørger for at det utarbeides forslag til årsberetning og regnskap. Regnskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskapet fremlegges i revidert stand for representantskapet som har godkjenningsmyndigheten. Når regnskapet er godkjent av representantskapet sendes dette til eierkommunene. 15. Lån Selskapet kan ta opp lån innenfor en låneramme stor kr. 1 million, -kroner en million-. Eventuelt låneopptak innenfor lånerammen skal skje i henhold til vedtatt budsjett.
Selskapsavtale: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS side 3/3 16. Endring av selskapsavtalen Om endringer av selskapsavtalen gjelder lov om interkommunale selskaper 4. 17. Ansattes rettigheter Personalet er ansatt i selskapet. Styret vedtar personalreglement etter forhandlinger med de ansattes organisasjoner. Personalets rettigheter ved omdanningen fra Næringsmiddeltilsynet Gjøvik og Toten IKS videreføres. De ansatte beholder lønns- og pensjonsrettigheter som var opparbeidet i det opprinnelige selskapet. 18. Eierskifte, oppløsning m.v. Om eierskifte, uttreden, utelukkelse eller oppløsning gjelder bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper, henholdsvis 26, 30, 31 og 32, 32 og 37. 19. Voldgift Eventuell tvist om forståelse av selskapsavtalen avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer. Voldgiftsnemndas leder oppnevnes av sorenskriveren i Toten og hver av partene oppnevner ett medlem hver. 20. Ikrafttredelse Selskapsavtalen trer i kraft fra den dato den er godkjent i alle deltakerkommunene. korrigert 20.3.2012 / jbr
GJØVIKREGIONEN HELSE OG MILJØTILSYN IKS Kommune Medlem Representantskap Må velges Gjøvik Ordfører Bjørn Iddberg leder Østre Toten Anne Kari Hovde Vestre Toten Nordre land Ordfører Leif Waarum Ordfører Liv Solveig Alfstad Søndre land Ordfører Terje Odden nestleder Gran Kvinne Kommune Medlem Styre Gjøvik Bjug Ringstad Østre Toten Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Gran Ragnhild Narum Elin Synnøve Solberg Monica Andersson nestleder Odd Syversen leder Ansattes repr Randi Haugen Varamedlem Representantskap Gjøvik Lise Hammerud Østre Toten Ole Harald Fjeldstad Vestre Toten Lisbeth A. Larsen Nordre land Bernt Øistad Mann Søndre land Rune Selj Gran Kvinne Varamedlem Styre Gjøvik Mildrid Stenseth Østre Toten Aud Karin Grøtberg Vestre Toten Kristin Ringerud Nordre land Geir Sandberg Søndre land Erik Bjørnsveen Gran Mann Ansattes repr. Olav Brunborg For å tilfredsstille Brønnøysundregisteret og kjønnsfordeling i styret og representantskap må Gran velge representanter som gjør at disse kravene blir oppfylt. Disse er valgt for perioden 2012 2015 følger kommunevalget.