Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 11.05.2011 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. PS! Styringsgruppemøte for byggeprosjekter kl. 16:30 Side 1
Saksliste PS 2011/25 PS 2011/26 PS 2011/27 PS 2011/28 RS 2011/28 RS 2011/29 RS 2011/30 RS 2011/31 RS 2011/32 RS 2011/33 RS 2011/34 RS 2011/35 RS 2011/36 RS 2011/37 RS 2011/38 RS 2011/39 PS 2011/29 PS 2011/30 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Evaluering av forsøksordning bærbare 8.trinn Rødsberg Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2010/2458 Rapport fra tilsyn ved Tryggheim barnehage 2011/1490 Referat fra Skolemiljøutvalget 17. februar 2011 Referat fra møte i politisk styringsgruppe - utbyggingsprosjekter 2009/1759 2009/1143 Referat SU-møte 23.3.2011 2008/4156 Referat SU/SMU torsdag 7. april 2011 2010/6009 Referat fra møte i Samarbeidsutvalget / skolemiljøutvalget 26.04.2011 Referat fra møte i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget ved Iddevang skole 11.04.2011 Referat fra tilsynsbesølk ved Harekas barnehage 30.03.11 Referat fra tilsynsbesøk ved Åkerholmen barnehage 15.03.11 2008/4020 2008/3314 2011/1490 2011/1490 Referat fra tilsynsbesøk Glenne barnehage 2011/1490 Referat fra tilsynsbesøk ved Solbakken barnehage 30.03.11 Klage på vedtak om offentlig tilskudd 2011 Rapport om sykefraværet i februar måned i kommunalavdeling undervisning og oppvekst 2011/1490 2008/1626 PS Klage på avslag på søknad om skolestart ved X 2011/2063 Side nr. Side 2
2011/31 skole utenfor opptaksområdet PS 2011/32 Kjøp av Søndre Berger gård X 2008/246 Fridtjof Dahlen utvalgsleder Side 3
Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 11.05.2011 Tidspunkt: 17:00 17:40 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Fridtjof Dahlen Leder SV Mona Bråthen Medlem AP Ellen Simensen Medlem AP Odd Riise Medlem AP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Øystein Lillås MEDL KRF Tone Skråning MEDL V Tove Kristin Fager MEDL FRP Elisabeth Giske NESTL AP Roar Lund MEDL H Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Kristin Johansen Elisabeth Giske AP George Odrajia Atayo Øystein Lillås KRF Fra fagforbudet møtte: Bente Helle Quanfouh Fra Utdanningsforbundet møtte: Marita Vallentin Jacobsen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marie Axelsen Rådmannens representant/kommunalsjef undervisning og oppvekst Rolf Odberg Fagleder Lill Stende Rådgiver Side 4
Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Fridtjof Dahlen Utvalgsleder Kirsten Mellingseter Utvalgssekretær Side 5
Saksliste PS 2011/18 PS 2011/19 PS 2011/20 PS 2011/21 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2011/16 Referat fra møte i Samarbeidsutvalget 17. februar 2011 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2009/1759 RS 2011/17 Referat fra møte i SU/SMU 9.3.2011 2009/336 RS 2011/18 Referat fra su-møte ved Tistedal barnehage 02.03.11 2010/765 RS 2011/19 Referat SU Rødsberg 070311 2010/6174 RS 2011/20 RS 2011/21 RS 2011/22 RS 2011/23 RS 2011/24 Referat fra tilsyn ved Svingen dyr- og familiebarnehage Referat etter tilsyn ved Berg barnehage 1.mars 2011 Referat fra tilsyn ved Bergknatten barnehage 9.mars 2011. Referat fra tilsynsbesøk ved Isebakke barnehage 9.mars 2011. Referat fra Skolemiljøutvalget 17. februar 2011 2011/1490 2011/1490 2011/1490 2011/1490 2009/1759 RS 2011/25 Resultater Ungdomsundersøkelsen 2010 2009/7879 RS 2011/26 RS 2011/27 System for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Fordeling av offentlig tilskudd ikke kommunale barnehager 2011 2010/1278 2010/2302 PS 2011/22 Finansiering av SFO 2009/7582 PS 2011/23 Avslutning av 16 investeringsprosjekter - Undervisning og oppvekst PS 2011/24 Rapport om sykefraværet i januar 2010 i kommunalavdeling undervisning og oppvekst 2009/1198 2008/1626 Side nr. Fridtjof Dahlen utvalgsleder Side 6
PS 2011/18 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. PS 2011/19 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten ble godkjent. PS 2011/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte ble godkjent. PS 2011/21 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: RS 2011/16 Referat fra møte i Samarbeidsutvalget 17. februar 2011 inneholdt et tomt dokument og blir derfor satt opp i neste møte. Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. Side 7
RS 2011/16 Referat fra møte i Samarbeidsutvalget 17. februar 2011 RS 2011/17 Referat fra møte i SU/SMU 9.3.2011 RS 2011/18 Referat fra su-møte ved Tistedal barnehage 02.03.11 RS 2011/19 Referat SU Rødsberg 070311 RS 2011/20 Referat fra tilsyn ved Svingen dyr- og familiebarnehage RS 2011/21 Referat etter tilsyn ved Berg barnehage 1.mars 2011 RS 2011/22 Referat fra tilsyn ved Bergknatten barnehage 9.mars 2011. RS 2011/23 Referat fra tilsynsbesøk ved Isebakke barnehage 9.mars 2011. RS 2011/24 Referat fra Skolemiljøutvalget 17. februar 2011 RS 2011/25 Resultater Ungdomsundersøkelsen 2010 RS 2011/26 System for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune RS 2011/27 Fordeling av offentlig tilskudd ikke kommunale barnehager 2011 PS 2011/22 Finansiering av SFO Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Utvalgsleder Fridtjof Dahlen, SV, fremmet følgende forslag til vedtak: Følgende endringer gjennomføres i skolefritidsordningene fra august 2011: 1. Det tilbys 3 typer plass ved skolefritidsordningene i Halden, hel plass, 75% plass og 50% plass. 2. Med virkning fra 1. august 2011 settes satsene pr. måned til følgende: Uten leksehjelp Med leksehjelp 2t. pr. uke Med leksehjelp 3 t. pr. uke Matpenger Hel plass (25 t. pr. uke) Kr. 1975 Kr. 1815 Kr. 1685 Kr. 200 75% plass (inntil 18,5 t. pr. uke) Kr. 1580 Kr. 1420 Kr. 1340 Kr. 10 pr. dag 50% plass (inntil 12,5 t. pr. uke) Kr. 1200 Kr. 1040 Kr. 960 Kr. 10 pr. dag 3. Vedtektenes pkt. 2 endres til følgende: SFO skal servere smørelunsj/varm mat 2 ganger pr. uke og brød/gryn de øvrige dager. I tillegg serveres det melk. Side 8
4. Oppsigelsestiden fastsettes til 3 måneder. Det gis ikke mulighet til å si opp plassen etter 1. april. Utvalgsleders forslag til vedtak ble votert opp mot rådmannens innstilling og ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende endringer gjennomføres i skolefritidsordningene fra august 2011: 1. Det tilbys 3 typer plass ved skolefritidsordningene i Halden, hel plass, 75% plass og 50% plass. 2. Med virkning fra 1. august 2011 settes satsene pr. måned til følgende: Uten leksehjelp Med leksehjelp 2t. pr. uke Med leksehjelp 3 t. pr. uke Matpenger Hel plass (25 t. pr. uke) Kr. 1975 Kr. 1815 Kr. 1685 Kr. 200 75% plass (inntil 18,5 t. pr. uke) Kr. 1580 Kr. 1420 Kr. 1340 Kr. 10 pr. dag 50% plass (inntil 12,5 t. pr. uke) Kr. 1200 Kr. 1040 Kr. 960 Kr. 10 pr. dag 3. Vedtektenes pkt. 2 endres til følgende: SFO skal servere smørelunsj/varm mat 2 ganger pr. uke og brød/gryn de øvrige dager. I tillegg serveres det melk. 4. Oppsigelsestiden fastsettes til 3 måneder. Det gis ikke mulighet til å si opp plassen etter 1. april. PS 2011/23 Avslutning av 16 investeringsprosjekter - Undervisning og oppvekst Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Merforbruket, totalt kr. 638 256,-, dekkes av resterende midler til hovedutvalgets disposisjon 2009 - P2078. Side 9
PS 2011/24 Rapport om sykefraværet i januar 2010 i kommunalavdeling undervisning og oppvekst Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 30.03.2011 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sykefraværet i januar 2010 i kommunalavdeling undervisning og oppvekst tas til orientering. Side 10
Side 11
PS 2011/25 Godkjenning av innkalling PS 2011/26 Godkjenning av saksliste PS 2011/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 12
PS 2011/28 Referatsaker Side 13
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 056 2010/2458-18 02.05.2011 Jørn Thunem Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 11.05.2011 Evaluering av forsøksordning bærbare 8.trinn Rødsberg Sammendrag av saken: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst vedtok i møte 28.04.2010 følgende: Det innføres en prøveordning for skoleåret 2010/2011 med bærbare PC èr for alle elever på 8. trinn ved Rødsberg ungdomsskole. Retningslinjer for bruk av PC ène, garanti og serviceavtale utarbeides av administrasjonen innenfor rådmannens forslag til fordeling av midler til IKTutstyr for 2010 og legges fram for politisk behandling i HUO før sommeren 2010. Prøveordningen med bærbare PC èr evalueres i mai 2011. Evaluering av forsøket er nå gjennomført, og ligger, sammen med en utdypende saksfremstilling, som vedlegg til saken. Saksutredning: Forsøksordningen ble initiert august 2010, anbudsrunder og avtaler inngått august/september 2010 og bærbare maskiner ble levert ut til alle elever på 8.trinn på Rødsberg etter høstferien. Parallelt med dette ble det bygget opp infrastruktur (Wlan/strøm) for å støtte opp under forsøket. Blant annet ble alle de interaktive tavlene plassert på 8.trinns baserom. Sett i ettertid har alt utstyret fungert som forventet og levert god kapasitet til de rom hvor det er innført. Kostnader: Totalkostnad for forsøket med drift fra september 2010 til juli 2011 ender på i overkant av 1.2 millioner kroner (se tabell under). Kostnadene å kjøpe inn PC er etter denne modellen er vesentlig høyere enn ordinære innkjøp med årsak i utvidede garantier og supportavtaler. Dette innebar en 50% økning i stykkpris, og utgjorde ca. 2000,- pr enhet. Andre utgifter spesifikke for forsøket utgjorde ca. 140.000,-. Totalt utgjorde ca.375.000,- av 1.2 mill. kostnader som ikke ville påløpt ved ordinære innkjøp/drift. Det ble rapportert inn i overkant av 30 saker til Hafslund IT i løpet av perioden maskinene var i drift. Det tilsvarer i gjennomsnitt at nærmere 25% av maskinene hadde behov for et tilsyn i en eller annen form i løpet av perioden. Dette er et høyt tall i forhold til resten av maskinparken i skolen, selv om enkelte maskiner forekommer flere ganger i feilmeldingene. Det er derfor på det rene at privat bruk og kontinuerlig transport mellom skole og hjem medfører økt slitasje og Side 14
høyere skadefrekvens enn om maskinene hadde vært stasjonert på skolen. Hvordan dette vil utvikle seg videre er vanskelig å prognostisere, men maskinfeil vil ofte oppdages første år, mens slitasjeskader øker med tid. (Se vedlegg 4, Uttrekk fra supportsystem Hafslund IT.) Kostnader påløpt pr. 01.05.2011 og prognostisert driftskostnad til 01.07 2011. Innkjøp av maskiner inkl. prosupport: kr 600 000,00 Innkjøp 5 ekstramaskiner: kr 25 000,00 Ryggsekker: kr 34 560,00 Officelisenser: kr 54 565,00 Trådløs aksesspunkter: kr 11 980,00 Cisco lisens: (kostnad for 5 av 25 lisenser i pakke) kr 10 800,00 Ekstra strøm til klasserommene: kr 49 939,00 Strømtårn: kr 29 600,00 Utrullingskostnader Hafslund: kr 34 710,00 Driftskostnader Hafslund: kr 122 400,00 (4 mnd 100,-, 6 mnd 170,-) Sum: kr 973 554,00 MVA: kr 243 388,50 Totalsum: kr 1 216 942,50 Pedagogiske vurderinger av forsøket: For å få belyst så mange sider som mulig i saken er alle involverte parter bedt om å komme med en uttalelse. 1. Det har det blitt gjennomført en undersøkelse som etterspør både den teknologiske og pedagogiske siden ved forsøket. Av 27 lærere som har hatt tilgang til undersøkelsen, har 13 valgt å svare på den. Undersøkelsen ligger som vedlegg 1, med alle svar lærerne ga på de enkelte spørsmål. 2. Det er gjennomført en multippel choice-undersøkelse blant elevene som har hatt maskin. Denne ligger som vedlegg 2, med sammendrag av undersøkelsen. 3. IKT-veileder har levert en uttalelse, vedlegg 3 Vurdering av forsøket og alternativer videre. Dette forsøket skulle gjennomføres skoleåret 2010-2011 på 8 trinn Rødsberg, med evaluering av forsøket før sommeren 2011. Uavhengig av utfallet av evalueringen er det noen aspekter som må ivaretas: Alt 1: Forsøket avvikles. Hvis forsøket avvikles må maskinene ivaretas før sommerferien, og det må legges en plan for utrulling av nye image på maskinene samt en distribuering ut til andre enheter basert på IKT-plan Side 2 av 2 Side 15
og utrullingsplan. Kostnader for drift videre av disse maskinene blir fordelt på enhetene basert på antall tildelte maskiner. Alt 2: Forsøket videreføres slik det er i dag. Hvis forsøket videreføres må det avklares hvem som har det økonomiske ansvaret for driften videre. Siden dette var en forsøksordning tidsbegrenset til ett år, har denne kostnaden vært belastet IT-avdelingen. Dette bør nå når forsøket er avsluttet overføres skolen etter samme modell som resten av utstyret skolene har slik at vi får en enhetlig driftsmodell for alt utstyr. Dette dreier seg om 244.800,- pr år. Det må også tas en avgjørelse om maskinene skal leveres inn før sommerferien for oppbevaring. Dette gjøres i de fleste videregående skoler for å redusere slitasje/skade/tap. Alt 3: Forøket utvides. Hvis forsøket ønskes utvidet, må det avsettes midler til gjennomføring basert på de kostnadene vi nå kjenner og som er beskrevet i kostnadsdelen. I tillegg må det vurderes å bruke samme modell med implementering av interaktive tavler i de rom/gruppe som tilføres maskiner. Forsøket slik det fremstår i dag har vært en stor og tung satsing på en gruppe elever ved Rødsberg ungdomsskole. Å videreføre ordningen slik den er i dag vil være en forskjellsbehandling av elever, og virke mot et jevnt likeverdig tilbud til ungdomsskoleelevene, både ved at de blir forfordelt utstyr, men også ved at innkjøp/drift av dette utstyret vil redusere generelt innkjøp til resten av skolene siden det ikke fulgte friske midler med investeringene og heller ikke er avsatt midler i budsjett 2011 til dette formål. Å utvide ordningen vil innenfor dagens økonomiske ramme ikke være mulig uten å forringe kvaliteten for resten av skolene/barnehagene. I forhold til vedtatt IKT-plan 2010-2013 ligger vi pr. i dag ca. 4 millioner på etterskudd i forhold til den utrullingstakt beskrevet i planen, og midlene for 2011 må fordeles etter klare kriterier for å opprettholde et sikkert nivå med tanke på gjennomføring av Nasjonale prøver og eksamen. Det er liten tvil om at dette har vært et positivt tiltak for 8.trinn ved Rødsberg. Det er nesten samstemmighet i at de ønsker denne ordningen videreført, både fra elever og lærere. Lærerne beskriver en hverdag med bruk av IKT som en naturlig del av undervisningen, og derved også nærmere en oppnåelse av målene i Kunnskapsløftet. Det er derfor svært sannsynlig at både elever og lærere ved dagens 8.trinn på Rødsberg har fått utvidet kunnskap, erfaringer og evner som resultat av dette forsøket. Men det beskrives også situasjoner hvor maskiner ikke er tilgjengelige pga feil, skader, gjenglemt hjemme osv. Dette kunne vært redusert ved oppbevaring på skolen, men oppbevaring på skolen krever økt sikkerhet i form av alarm og skap. Den største utfordringen ligger i balansen mellom kostnader og tilgjengelighet. Det er tilgjengeligheten som avgjør om redskapet tas i bruk, og høy tetthet og lett tilgjengelighet vil være avgjørende faktorer i utvikling av IKT-ferdigheter. Det anbefales derfor at antall tilgjengelige PC er i grunnskolen økes i kombinasjon med SmartBoard slik det er beskrevet i pkt. 6.2.1 i IKT-plan 2010-2013 for Undervisning og oppvekst. Side 3 av 3 Side 16
Vedlegg: 1 Vedlegg 1. Spørreundersøkelse lærere 2 Vedlegg 2. Elever 3 Vedlegg 3. IKT-veileder 4 Vedlegg 4. Support HIT Side 4 av 4 Side 17
Vedlegg 1: Som et ledd i evalueringen av forsøksordning med bærbare til alle elever på 8'trinn på Rødsberg ønsker vi å få vite så mye som mulig om din opplevelse av forsøket. Vi ønsker å samle opplysninger om fordeler og ulemper ved denne måten å bruke IKT på i klasserom i Haldenskolen. Jeg har trukket fram noen spørsmål som jeg håper dere tar dere tid til å besvare, og skulle det være andre perspektiver ved forsøket jeg har glemt å ta med, vil jeg være takknemmelig hvis dere allikevel skriver om dette. Det er dere som er eksperter på denne ordningen nå, og deres meninger vil være av stor betydning for videre prioriteringer. Alle svar vil bli anonymisert i den endelige rapporten som skal leveres Hovedutvalget. Spørsmål 1: Vi ønsker å vite hvor godt de tekniske løsningene har fungert i klasserommet. Så vi trenger en kort vurdering av styrker/svakheter ved følgende elementer: Bærbar PC Smartboard Trådløst nett Strømtårn Svar fra lærere: Lærer 1 Det at elevene har hver sin pc i klasserommet letter undervisningen veldig. Dataen er alltid tilgjengelig i undervisningen og vi får utnyttet de digitale nettressursene våre mye mer enn tidligere. Før elevene fikk egen pc, brukte vi mye tid på å hente opp pc'er til hver elev, tid som vi nå får brukt på undervisning. Pc'ene har stort sett fungert greit, sjelden at jeg har opplevd at pc'er har vært skadet eller har hatt mangler. Det trådløse nettverket har for det meste fungert veldig bra, vi har kunnet se filmer fra youtube uten "bufring". Smartboard har fungert greit, men må ha en justering. Hvis jeg tegner en rett strek, så vil den se ut som en sikk-sakk-strek. Bortsett fra dette fungerer smartboarden bra. Strømtårn har fungert greit, bortsett fra at det en gang ikke gikk strøm gjennom. Dette ble raskt rettet opp i. Lærer 2 Bærbar PC Styrker: Lett tilgjengelig, kommer fort i gang med arbeidet og slipper å hente/stå i kø for å få maskiner. Elevene har maskin tilgjengelig hele tiden- mye tid spart. Svakheter: Nesten ingen så lenge feil og mangler repareres fortløpende. Smartboard: Styrker: Erstatter TV, projektor, kart/atlas m.m. og er enkel å koble til. Ulikt lærestoff presenteres på en forbedred visuell måte og både elever og lærere benytter den til presentasjon av fagstoff. Gjør muligheten større for lærerne for å forbedring/varierere presentasjon av fagstoff. Svakheter: Mye ledninger som henger og slenger. Noen vga kabler er blitt defekte siden oppstart. Trådløst nett Styrker: Alle bærbare enheter kan koble seg opp nesten hvor som helst. Svakheter: nettet kan være ustabilt til tider. Man kjenner ikke godt nok til hva strålingen fra alle senderne og komponentene har å si for skadevirkninger på mennesker. Strømtårn: Styrker: slipper ørten skjøtekabler og gjør det mulig å ha sånn noenlunde orden på ledninger fra 20-30 pcer i et og samme rom. Negativt: Har vært en del feil på tårnene vi fikk. 1 Side 18
Lærer 3 Egen PC gir stor fleksibilitet! Smartboard også. Trådløst nett ok, Strømtårn må erstattes med faste stikkontakter! Lærer 4 Praktisk, slipper å hente,. Smartboard ok trådløst nett funker Flere Strømtårn Lærer 5 Alt har fungert meget bra. Lærer 6 Det har ikke vært noen større problem verken ved bærbar pc, smartboard, nettet eller strømtårn i vår klasse.så det har fungert meget bra. Lærer 7 # Fungerer meget bra. # Fungerer meget bra. Fantastisk flott utstyr. Tilleggsutstyret er ikke bra. For korte ledninger - feil på ledninger/kontakter. Burde være en bedding å sette pc i tror jeg. # Nettet er stort sett brukbart i det aktuelle rommet. Men det har vært flere ganger ved planlagt bruk av smartbord og nett at nett er borte eller svakt. # Strømtårna er bra. Store og tunge, men det må de vel være for å tåle en trøkk. Alternativet er vel ledninger i taket. Lærer 8 Vi bruker PC-en hver dag og i alle fag unntatt gym. Det har vært vanskelig enkelte ganger å komme på nettet, særlig når mange skal på nettet samtidig. PC-en har lettet arbeidssituasjonen for både lærere og elever.den har blitt en naturlig del av undervisningen, og elevene bruker kort tid til å koble til PC og få den i bruk. Lærer 9 Det tekniske har alt i alt fungert ganske smertefritt. Har hatt litt trøbbel i forhold til oppkobling av PC på smartboard. Strømtårn i klasserommet har fungert fint. Flott å slippe å styre med løse kabler... Det virker allikevel som at stømtårnene er noe sårbare i forhold til at de blir mye løftet og flyttet på.. Trådløst nett har etter ny oppkobling fungert utmerket... Lærer 10 Vi har hatt få, om noen problemer med utstyret. Det hender selvfølgelig at tilgang på nettet kan være noe problematisk, men det er først og fremst ved spesielle anledninger der mange klasser bruker nettet samtidig. Smartboard er helt topp. Lærer 11 Stort sett ok. Lærer 12 Bærbar PC: Veldig godt fornøyd med at hver elev har lett tilgjengelig PC. Bruker den mye i undervisningen (naturfag og samfunnsfag, samt spesialundervisning) Noen elever glemmer den "hos pappa", noen blir ødelagte, men alt i alt har det fungert bra. Har tenkt på at det kanskje kunne være en løsning å oppbevare PCene i klasserommet, og at elevene bare tar 2 Side 19
dem med hjem når de har konkrete oppgaver å gjøre? Smartboard: Undervisningen har fått et solid løft takket være smartboarden. Bruker den flittig i naturfag og samfunnsfag (animasjoner, filmklipp, gode fagsider, musikk). Bruker ikke den interaktive tavla i særlig grad. Trådløst nett: Fungerer greit, men må tvinges inn på rødsberg elev hver gang. Sikkert en bagatell å få fikset... Strømtårn: Fungerer utmerket Lærer 13 Elevene har uten vansker kommet seg på nett i de få timene jeg har brukt nettsider med dem i mitt ene fag. Smartboard har fungert godt i ett rom, ikke så godt i annet rom. STor forskjell der vi har fast PC stående og bare kan ta med minnepenn eller DVD. slitsomt når vi allerede bærer på så mye og også skulle drasse på datamaskin til klasserommet. Vi er nedlesset allerede. Trådløst nett har fungert som regel. Strømtårn tar plass, men er løsningen i trange rom med mange mennesker. 3 Side 20
Spørsmål 2: Samtidig med de bærbare PC'ene ble det satt opp SmartBoard i klasserommet. Vi ønsker å vite mer om hvordan du har brukt dette verktøyet i undervisningen, hvor mye du har brukt det, og din vurdering av SmartBoard i pedagogisk arbeid og om hvordan forsøket med bærbare hadde vært uten SmartBoard. Lærerne svarte: Lærer 1 Smartboarden er kjempeflott å ha i undervisningen. Jeg har brukt det mye ved å lage oversikter og enkle spill/oppgaver for elevene. Spesielt oversiktene over emner i undervisningen er supre å vise på smartboard, hvor vi også da viser filmsnutter, animasjoner og lignende for å konkretisere. Jeg synes at bruken av smartboard gjør min undervisning mer variert, oppdatert og enklere. Elevene kan også bruke smartboarden ved muntlige framføringer. Dette er motiverende og det letter arbeidet ved at vi ikke behøver å bruke tid på å sette opp prosjektor. Lærer 2 Underviser for det meste i klasserom uten smartboard, så jeg har ikke benyttet det i nevneverdig grad. Ser fra til å få montert SB i flere klasserom. Lærer 3 Har brukt det for lite til å uttale meg. Lærer 4 ikke brukt Lærer 5 Jeg har brukt smartboard i alle mine fag, matematikk(excel), naturfag og spansk. Bruker det i gjennomsnitt tre timer per. uke. Lærer 6 Brukte ikke smartboard så mye i starten på skoleåret, da vi ikke hadde hatt opplæring enda. Men den har blitt mye mer brukt i dette semesteret. Jeg syns det er et bra verktøy i undervisningen. Enkelt å gjøre alt klart i forkant av timen. Lærer 7 # Har brukt smartbord ganske mye i undervisningen ( samfunnfag ). Alt fra powerpoints, se på planer, videosnutter på you tube, tv program ( nrk nett ), filmer til litt utprøving av notebook. Min vurdering av smartbord er enkelt og greit at det er suverent bra. I tillegg til til alle de fantastiske pedagogiske mulighetene det gir i klasserommet, er det meget tidsbesparenede i forhold til opplegg med bærbar prosjektor og oppkobling mot forskjellige pcer. Lærer 8 4 Side 21
Vi bruker smartboard minst en gang pr. dag. Fint å kunne visualisere undervisningen med bilder,illustrasjoner og videosnutter.etter kurs ble det også mer brukt og vi så fordelene med smartboard.også fint å kunne vise film på smartboarden. Lærer 9 Helt supert med smartboard, har brukt den masse (opptil flere ganger i uka) Det er utrolig deilig å slippe å slepe og bære på en prosjektor som i tillegg må kobles opp.. Flott tilbud med smartboardkurs, flink foredragsholder.. Kunne godt tenke meg et oppfølgingskurs seinere... Å få ha en smartboard i klasserommet åpner opp for en mer variert og kreativ undervisningsøkt..elevene gir uttrykk for at de synes det er gøy, lærerikt og motiverende.. Dette er framtidens skole- må innføres i alle klasserom!! Å gå inn i et klasserom uten smartboard er som å gå tilbake i fortiden.. Lærer 10 Jeg bruker smartboard ganske ofte. Jeg trenger ikke lenger å reservere prosjektor, men har dette tilgjengelig hele tiden. En ting er de gangene jeg har planlagt bruk, andre ganger dukker det opp under arbeidets gang. Da kan man uten annen planlegging søke opp på nettet og vise/arbeide på smartboardet. Utrollig smidig. Lærer 11 Har brukt dette, med hell. Må jo ikke ha bærbare elevpcer med smartboard, da men.. Lærer 12 Har brukt de to litt uavhengig av hverandre. Når elevene jobber individuelt bruker de egen PC, når vi er felles på nett bruker jeg nesten bare smartboarden for å spare tid. Har nevnt noe om hvordan jeg har brukt den i forrige spørsmål. Fin til lærebøkenes nettsteder ( også individuelt), NRK skole, power-point-presentasjoner m.m. Sparer mye tid når vi skal se DVD. Lærer 13 Jeg bruker det til å vise filmer fra DVD og klipp på UTUBE samt bilder fra steder faget mitt handler om, for å gi info og mer lystbetont og variert undervisning. Vi har vært på kurs med dyktig lærer i smartboard. Kurset var ALTFOR KORT, jeg gjentar: ALTFOR KORT. Vi lærer ikke ved selvstudium alle finesser med å skrive, pusse ut, veksle mellom ulike sider osv. etter to etterm. på kurs utenom reell arbeidstid. V Smartboard er kjempebra. Men å bruke det som tavle tar tid for de aller, aller fleste. Altså; opplæring, ikke "lite innblikk" i bruken. 5 Side 22
Spørsmål 3: Hvordan opplever du at arbeidssituasjonen i klasserommet har endret seg med forsøksordningen? Noen stikkord: arbeidsro i klasserommet konsentrasjon/fokus hos elevene maskinstøy organisering annet? Lærerne svarte: Lærer 1 Vi har strenge regler når det gjelder bruk av pc'ene. Det vil si at elevene må legge ned skjermen når de skal følge med på undervisning og ikke behøver å skrive notater. Vi opplever sjelden misbruk av pc, og dette tror jeg er pga at vi har bestemte konsekvenser som overholdes hvis det forekommer misbruk. Merker ingenting til maskinstøy. Det er lettere å organisere skrivedager, årsprøver og undervisningstimer når de har egen pc. Lærer 2 Opplever ingen problemer med at elevene har egne bærbare maskiner i klasserommet m.h.t arbeidsro, fokus, maskinstøy. Har større muligheter innen organisering fordi elevene har pc tilgjengelig og ser på dette som et positivt tiltak i så måte. Lærer 3 Brukbar ro og konsentrasjon, men uønsket surfing, chatting kan forekomme med endret fokus som følge av det. Maskinstøy uproblematisk. Lærer 4 Lettere å gjøre oppgaver på pc. mindre organisering. Lærer 5 Elevene har egne datamaskiner og det sparer vi mye tid på. Vi slipper å hente og registrere andre datamaskiner. Det blir fort arbeidsro og elevene arbeider godt. Lærer 6 Elevene får ikke ha pc framme hvis de ikke skal brukes, så unngår på den måten at fokus hos elevene forsvinner. Syns at det fungerer godt på alle områder, og jeg opplever ikke noe ekstra støy. Veldig mye enklere og ikke minst tidsbesparende at elevene har pc i klasserommet. Lærer 7 # Bra arbeidsro # God konsentrasjon. Elevene må selvfølgelig styres i bruken. # Lite støy # Greit å organisere # Totalt fungerer det meget bra i vanlig klassesetting. Er meget tidsbesparende/effektivt. 6 Side 23
Lærer 8 Lite eller ikke noe misbruk av PC-en. Elevene er flinke til å bruke PC-en sin til det de skal og til å levere oppgaver og lekser på Fronter. Det er også fint at de kan opprette mapper og legge inn det de har gjort på disse. Opplever ikke at Pc-en tar vekk konsentrasjonen fra elevene i timene. Lærer 9 Elevene bruker fortsatt en del tid når de skal ta opp PC og koble opp. Men det gjør de jo når de skal hente bøker også... Det har vært færre utfordringer enn forventet i forhold til at elevene holder på med andre ting enn det de skal på PC. Har hatt mange av arbeidsområdene som elevene skal jobbe i som linker på Fronter. Det har fungert kjempefint.. Da blir det mindre meningsløs surfing på nett.. Maskinstøy- ikke noe å bemerke.. Lærer 10 Merker ikke noen forandring når det gjelder punktene over. Elevene tar greit opp maskinene sine og jobber når det er naturlig. Man trenger ikke noen spesiell organisering. En periode oppdaget jeg at noen elever var inne på andre ting på nettet. Ettersom vi har svingbare stoler, lot jeg alle snu seg med skjermen mot meg slik at jeg kunne se hva hver enkelt holdt på med. Vanligvis er ikke dette noe problem. Lærer 11 Mye tull og uro rundt pcene, mange gjør ikke relevante ting. Mye bra med pc-bruk også, f.eks tilgang til info og oppgaver. Lærer 12 Arbeidet på egen PC og bruk av smartboard virker motiverende på elevene. Det blir god arbeidsro, de fleste blir engasjerte. Lett å finne fengende informasjon på nett, og det er lett tilgjengelig. Lærer 13 Ingen endring i klassen fordi vi i mitt fag ikke bruker de bærbare hver gang. Jeg har tre timer uka på 8. trinn og bruker av og til PC med dem, til glede for dem og for meg. Vi har samme arbeidsrom som før. 7 Side 24