Flyveaske og k-faktor



Like dokumenter
Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Nye sementer med flygeaske Erfaringer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Betongregelverk i Statens vegvesen

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Flygeaske og slagg i brubetong

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

SVV Nye betongspesifikasjoner;

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Tema: Grunnleggende betongteknologi

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET

Møllenberg betongtunnel - FoU bestandighet

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

En kontrollingeniørs hverdag

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong

N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter.

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Ian Mai Bjørvikaprosjektet. Massiv senketunnel i betong. Ian Markey Statens vegvesen

Kvalitetssikring - Kontroll

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag

Ny NS-EN 206+NA - Betong

Betong i Statens vegvesen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Selvkomprimerende betong miljøprodukt?

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner

Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Miljøvennlig sement produksjon. Petter Thyholdt

Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Teknologidagane oktober (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

LETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad,

NB7 Sprøytebetong til bergsikring

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

«Sprøytebetong til bergsikring» - revidert utgave

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Nullutslippsbetongen kommer

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN

Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad

Sensurfrist: 11. *anuar 2016 Hjelpemidler: skrevne og trykket materiale. Kalkulator vil bli utdelt

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Helgeland Plast AS. Hvem er vi og hva gjør vi

Når vi gjenvinner vinner alle!

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.:

Vi har bygget billig Hva sliter vi med i dag?

Askimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

BETONGTILSLAG: -Påvirkning på betongens egenskaper

Weber Ekspanderende mørtel

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.:

Den følgende beskrivelsen følger normal arbeidsgang ved proporsjonering, og kan derfor virke springende i forhold til strukturen i regnearket.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Fagdag Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe

Sprøytebetong til bergsikring

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

Anbefalte vann- og frostsikringsløsninger

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Transkript:

Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk. Pulver med partikkelstørrelser ca. som sement Består hovedsakelig av SiO 2 og Al 2 O 3, men også mange andre oksyder i mindre mengder Standarder: Flyveaske: NS-EN 450-1 Sement: NS-EN 197-1 Betong: NS-EN 206-1 1

Flyveaske Produksjon Ref: Peter Brennan, Steag Flyveaske Produksjon og eksport Ref: Peter Brennan, Steag 2

Bruk av flyveaske i betong, NS-EN 206-1 K-faktor konseptet er basert på sammenlikning av egenskaper -fasthet - bestandighetsparametrer K-faktor konseptet tillater separat type II tilsetninger (flyveaske/slagg), ved at «vann/sement-forholdet» erstattes med «masseforhold» (også kalt: vann/effektiv bindemiddelmengde-forhold) Tilsatt flyveaske (FA) i betong NS-EN 206-1 FA-tilsetning i betong: Silikatilsetning k FA = 0,4 (for cem.klasse 42,5) k s = 2,0 (for m 0,45),,, For en sertifisert Type II sement er k=1,0 for HELE sementen, dvs. k=1,0 også for FA CEM II/A-V (6-20% FA) ANL-FA sementen er i denne klassen CEM II/B-V (21-35% FA) CEM II/A-S (6-20% slagg) CEM II/B-S (21-35% slagg) Cemex Miljøsement er i denne klassen) 3

FA tilsatt i betong k FA = 0,4 kan brukes uten testing/dokumentasjon Er antatt å være en sikker, lav nok verdi Og referansetidspunktet (mot CEM I) er nok i ikke veldig moden betong Gjelder fasthet 20% FA-tilsetning 30 ulike typer FA Ref: Schiessl and Härdtl 1993 FA tilsatt i betong, og v/b k FA = 0,4 betyr dermed (vi ser for enkelhets skyld bort fra silikastøvet her nå): masseforhold,, og, f.eks m<0,4 betyr da: NB! Her er %FA regnet som 100% v/b<0,35 ved 20% FA v/b<0,34 ved 25% FA v/b<0,30 ved 40% FA (NB! over maks.grense i hht. NS-EN 206-1) 4

Proporsjonering med FA Eks.:En SV40-betong med m=0,40 og 160 ltr vann vil med kun CEM I måtte ha 400 kg sement (p.vol=29%) med innblandet 25% FA (maks. i hht. NS-EN 206-1) og k FA = 0,4 ; betyr v/b=0,34 og totalt 471 kg CEM I + FA (p.vol=32,6%) - 13% økning av p.vol. og 18% økning i pulvermengde - Ingen reduksjon i varmeutvikling - MEN: Sikrer ekvivalent fasthet ved 28 døgn, og bestandighet Lavvarmebetong Det er relativt klart at hvis man ønsker å redusere betongens varmeutvikling, så kan ikke k FA = 0,4 benyttes med mindre man presser vanninnholdet ned til urealistiske nivåer Fasthet er kanskje den egenskapen med lavest k FA. For bestandighet synes k FA å være mye høyere. Ved k FA >0,4 og større FA-doseringer må vi antagelig finne oss i å vente noe lenger enn 28d på krevd fasthet. Dette for å få en lavvarme (uopprisset) betong, samt bestandig betong (på lang sikt!...) Lavere fasthet i anleggsfasen må kommuniseres til entreprenør/rådgivende ing.: Produksjonsplanlegging og laster i anleggsfasen! 5

Redusert varmeutvikling Red. av varmeutv. var utgangspunktet for Vegdir sin opprinnelige interesse for, og spesifikasjon av, Lavvarmebetong (Bjørvika spes. 2005) På den tiden bare «hissige» sementer på det norske markedet. Std-FA (og Cemex Miljø., fra 2005) var der, men finmalt for å «tilsvare» CEM I Vegdir. forundersøkelser 2001-2004 FA, slagg, masseforhold, SV40: fersk betongegenskaper, fasthet, bestandighet,..og ung betong/varme Man endte opp med å beskrive m 0.45, 23-39% FA (fra Danmark!) og k FA = 0.7 for ALL FA (samt 4-8% silikastøv) Bestandighet / fastholdingsriss m 0.45, k FA = 0.7 og opptil 39% FA kan kanskje fortone seg som liberalt, rent «tallmessig» Men Vegdir. sine undersøkelser 2001-2004 viste svært positive resultater for FA sammenliknet med trad. SV40 (og andres erfaringer generelt) Undersøkelsen var i stor grad for m=0,45 og k FA = 1,0 (kan assosieres med «metoden med ekv. bet.egenskaper i NS-EN 206-1») Frostforsøk med den «brutale» Boråsmetoden imidlertid stor utfordring for FA-betong (som for annen betong) m 0.45 og k FA = 0.7 (+definert FA-intervall, og FA-kilde), kombinert med fasthetsklasse, sikret bestandighet og samtidig at resepten evt. måtte «strammes» opp mht. masseforhold i forhold til øvre tillatte grense. 6

Bestandighet Vurdere av tiltak ved svært tidlig klorideksponering! Nyere forsøk, Vegdir., Bulkdiffusjon m=0,40 og k FA =1,0 5% silika Fra 3 d 0% FA 19% FA 33% FA Ref: Samarbeidsprosjekt Anl-FA SVV og k-faktorer Beskrivelser for «lavvarmebetong» Bjørvikaspes.: m 0,45 23-39%FA k FA = 0,7 for all FA (kontrollalder for fasthet 90 dager!) Hardangerbrua: m<0,45 29-39% FA k FA = 0,7 for all FA Møllenberg løsmassetunnel m<0,45 33 39% FA k FA = 0,7 for all FA Tresfjordbrua m<0,40 33 39% FA k FA = 1,0 for første 20% FA k FA = 0,7 for «resten» av FA Dr. Eufemias gate m<0,40 30 40% FA k FA = 1,0 for all FA 7

m=0,45 og k FA = 0,7 «betongen selv skjønner bare w/b når den proporsjoneres» 5% silikastøv er også med her De ulike spesifikasjonene Tunga rett i munnen nå! Bjørvika m<0,45 m<0,40 Dr. Eufemias g. Tresfjordbrua 8

SVV: Flyveaske og k-faktor Tross de ulike formuleringene for lavvarmebetong, og de tillatte intervall for FA-dosering, har man havnet på w/b-forhold mellom 0,38 og 0,42 Dvs. ikke lang unna det samme som hvis vi hadde beskrevet m<0,40 og k FA =1.0 Der Lavvarmebetong ønskes må vi ha en nedre FA-grense Pr. dato: Lavvarmebetongbeskrivelser, kun for helt spesielle prosjekter!! (ellers konkurransevridende) (ANL-FA sementen (20% FA) i seg selv er betraktelig bedre enn CEM I mht. fastholdingsriss) Sluttkommentarer «k-faktoren» er avhengig av egenskap og betongalder k FA =0,4 er veldig bra for å sikre f c28, men ubrukbart for å redusere varmeutvikling k FA =0,7 og m<0,45 (sammen definert FA-intervall) var et kompromiss mellom fasthet og lavvarme, samtidig som bestandighet ble vurdert ivaretatt Proporsjoneringsmessig er k FA =1,0 og m<0,40 strengere eller likeverdig med punktet over for FA opp til 40% Kravet til fasthet vil alltid «true» tillatt øvre maksgrense for m, og vil dermed kunne medføre at resepten må proporsjoneres med lavere m enn øvre grense Takk for oppmerksomheten 9