Vurderinger av brev fra barnevernet til Lensmann i Kvam, av 23.1.2003 Mens politiet i Kvam driver etterforskning av stefar for seksuelle overgrep mot et lite barn kommer dette brevet fra Barnevernet i Kvam. Etterforskningen står tydelig i stampe. I dommeravhøret bekreftet barnet at stefar hadde tuklet med barnet. Barnets mor tror ikke på barnet, men både mor og barnet flyttes av barnevernet, i en egen leilighet barnevernet disponerer, vekk fra stefar. I dette tidsrommet utsettes barnet for betydelig press både fra sin mor og fra stefar for å forandre på sin forklaring. Barnevernet er også inne i denne prosessen. Stefar kommer en rekke ganger til mors nye leilighet og sitter sammen med mor og truer og klandrer barnet for å ha fortalt om og avslørt overgrep i dommeravhør. Anmeldelse om overgrep ble sendt politiet 29.9.2002 av barnets far. Dommeravhør skjer først 5.11.2002, 5 uker senere! Ihht loven skal dette skje innen 14 dager, og så raskt som mulig, nettopp for å unngå at barnets hukommelse skal bli påvirket og forandret. I tiden mellom anmeldelse og dommeravhør skulle det vært 2 samvær mellom barnet og far. Barnevernet oppfordrer mor til at samvær går som normalt, men mor saboterer disse samvær. Mor nekter barnet samvær og å snakke med sin far i dette tidsrommet. I disse 6 uker frem til dommeravhør blir barnet en rekke ganger utsatt for press fra mor til å si at overgrepet ikke skjedde! I tiden fra anmeldelsen til dommeravhøret bor barnet sammen med sin mor og stefaren som er anmeldt! Barnet tilkjennegir senere at det ble utsatt for et meget stort press av begge for å si at overgrep ikke skjedde! Både mor og stefar var meget aggressive og sinte på barnet for å ha avslørt dette. Til tross for dette opprettholder barnet sin forklaring i dommeravhøret 6 uker senere! Forut for dette tar mor bilder av barna der de kysser stefar. Disse bildene sender mor til far, opplagt i den hensikt å såre far. Mor synes ikke forstå at hun faktisk krenker barna i sin iver etter hevn, etter at far et par år tidligere tar ut skilsmisse fra mor! I en slik setting kommer dette brev fra barnevernet til Lensmannen i Kvam!
2 Her følger brevet i sin helhet, anonymisert og delt opp i avsnitt med kommentarer. 1 avsnitt s.1. Barnevernet skriver 23.1.2003 at de har hatt ukentlige samtaler med barnet en gang i uken siden ho var ho politiavhør i Bergen 05.11.2002! Barnet selv benekter at dette skal ha skjedd! I et senere brev etterspør far når disse samtalene skal ha funnet sted og hva som kom ut av dem. Barnevernet skriver følgende: I svaret fra barnevernet i Kvam fremkommer det meget tydelig at etter anmeldelsen 29.9.2002 har barnevernet noen raske møter med barnet 1, 3, og 8.oktober.2002. Deretter
3 skjer det ikke noen før dommeravhør 5.11.2002. Etter dommeravhøret har de en samtale med barnet den 19.11.2002. (At barnevernet skriver 23.1.2008 får vi tilskrive trykkfeil!) Etter det er det ingen samtaler før barnevernet skriver det første brevet 23.1.2003! Når barnevernet i Kvam så 23.1.2003, skriver til politiet i Kvam at de har hatt samtaler med jenta en gang i uken siden ho var ho politiavhør i Bergen 25.11.2002 er dette ikke sant! Deres eget brev over beviser dette! Hvorfor kommer barnevernet med beviselig uriktige påstander til politiet? Barnevernet skriver til og med at Samtalene varte i ca. 1 time, på barnevernet sitt kontor, på kafe, og på NN gård, ute sammen med hesten til jenta! Har barnevernet i løpet av 1 time i det ene møtet med barnet både vært på barnevernskontoret, på kafe og på NN gård med hesten?? Selvfølgelig har de ikke rukket dette på en time! Det barnevernet skriver i brevet til politiet i Kvam er løgn! Det søkes skapt et bilde av at barnevernet har inngående innsikt i et barn, mens de i realiteten bare har snakket med barnet i en time i tidsrommet fra dommeravhøret 5.11.2002 til de skriver brevet 23.1.2003! Dette er faglig svindel, dette er ikke til barnets beste! Barnevernet forleder i realiteten politiet til en for barnet tragisk beslutning. De overgrep barnet beskrev i dommeravhør blir aldri gjenstand for en faglig vurdering. Barnets bekymring blir latterliggjort av barnevernet. Krefter i barnevernet i Kvam driver et bevist spill for å hjelpe bekjente ut politiets søkelys! Det er under alle omstendigheter ikke barnets beste man her arbeider for! Barnevernet beskriver at de har hatt samtaler med mor, men ingen samtaler med far! Det finnes heller ingen beskrivelser fra disse møter! Likeledes innrømmer barnevernet at de har hatt samtaler med barnet på gården til stefar, og ute sammen med hesten til barnet som befinner seg på gården til stefaren. Men er dette sant? Var dette i tidsrommet 18.10.2002? Skjer dette i en setting der barnet er flyttet med sin mor vekk fra gården for at ikke stefar skulle være i nærheten av barnet mens politiets etterforskning av stefarens overgrep mot barnet pågår? Dette viser at barnevernet ikke beskytter barnet! 2 avsnitt, s.1: I dommeravhør beskrev jenta at overgrepet skal ha skjedd i hennes seng på hennes rom. Videre er det svært underlig at mens det er politiets oppgave å sørge for etterforskning, ringer stefar til barnevernet og kommer med opplysninger i saken! Stefar påstår til barnevernet at han de aktuelle dagene overgrepene skal ha skjedd ikke var hjemme! Problematisk er det da at barnets far ringer til barnet den 24.9.2002 kl. 1655 og det er stefar som tar telefonen. Far får snakke med barnet. Det betyr at stefar var hjemme, når
4 han til barnevernet påstår han var på jakt på ettermiddag og kveldstid! Stefar lyver med andre ord om hvor han var på den aktuelle datoen! Dette er opplysninger som er gjengitt i rettsdokumenter (dagbok) til sakkyndig psykolog Magne Furevik og retten i 2003! Vi vet fra psykolog Furrevik sin rapport at han tar disse opplysningene ut av saken, for han skriver på side 2 i sin rapport at: At jenta var lagt seg når han skal ha kommet hjem er irrelevant, for overgrepet barnet beskriver skjedde i barnets seng! Det påståes at familien var til stede, men barnas mor var ikke der, og hun var på dette tidspunktet nettopp kommet hjem fra et psykiatrisk hvilehjem! Hvorfor drar stefar på jakt akkurat denne uken, når både familien og leiefolk drev med innhøsting av frukt? Drev ikke han med innhøsting på sin egen gård? Hva er sannsynligheten for at en bonde drar på jakt mens han må leie inn folk til innhøsting i en situasjon der hans samboer nettopp er kommet tilbake etter en måneds opphold på et psykiatrisk hvilehjem! Dette er ikke troverdig! Hvorfor driver barnevernet med innsamling av opplysninger i en setting der politiet driver etterforskning? Hvorfor henviste ikke barnevernet stefar til politiet med disse opplysninger? Hvorfor tar stefar kontakt med barnevernet for å komme med slike opplysninger? Vi skal se dette ikke er tilfeldig. Stefars mor har i mange år arbeidet nettopp med barn i kommunen og er godt bekjent av saksbehandlerne i barnevernet! 3 avsnitt,s.1: Barnevernet påstår at skolen skriver til barnevernet at Deres hovedinntrykk er at jenta trives på skolen! 20.9.2002 skriver skolen etter oppfordring fra mor, 4 uker etter at barnet ble flyttet fra sin far (og mens mor er på et psykiatrisk hvilehjem) at : Hovedinntrykk vårt er at jenta trives på skolen. 9 Dager senere beskriver jenta seksuelle overgrep! Som barnevernet påstår i brev av 27.2.2003 til politiet, skulle dette være fordi barnet ville flytte tilbake til sin far! I disse 4 ukene er mor i hovedsak bortreist, for hun har lagt seg inn på et psykiatrisk hvilehjem. Nederst i dette brev skriver barnevernet selv at jenta sier: Ho bekrefter når vi spør at ynskjer å bu hos far! Ved retur etter samvær 1.9.2002 ville ikke barna tilbake til Norheimsund. Og da hun kom dit var barna tydelig redde. Det yngste barnet (3 år) løp gråtende vekk fra gården og det eldste barnet var helt blek i ansiktet. Dette er dokumentert i rettsdokumenter og ble observert av flere personer.
5 Når far kom for å hente det eldste barnet på skolen til samvær et par uker senere, turte ikke barnet sitte på med sin far hjem til gården for å hente det minste barnet, for stefar hadde truet henne til ikke å sitte på med sin far! Far kjørte etter bussen til gården, der mor sto oppe ved vegen med det yngste barnet. Begge ble med til Bergen på samvær. Under dette samværet forteller også det yngste barnet at hun ikke har det greit hos mor. Hun frykter stefar som tydelig skremmer henne med sin adferd. Barnevernets vurdering synes ikke fange opp barnas problemer i det hele tatt! Stefars mor er gjennom sitt yrke knyttet mot barnevernet. På et lite sted som Kvam blir avstander mellom folk korte! Det skolen beskriver er lite troverdig. Det skjer bare et par uker etter skolestart, og når skolen neste gang gir en vurdering av barna er den utelukkende negativ på våren 2003. 4 avsnitt,s.1: Til tross for en rekke alvorlige detaljbeskrivelser av barnas situasjon velger barnevernet tro det mor sier, men vurderer aldri om det er samsvar mellom det mor sier og det mor faktisk gjør. Fars detaljerte beskrivelser viser at det ikke er noe samsvar mellom mors påstander og det hun faktisk gjør. Barnevernet lar seg manipulere av det mor sier, selv om både barnas adferd og beskrivelser viser at noe er fullstendig galt! En rekke beskrivelser fra både barnas mor og far om at de tisser på seg om natten og har maretitt blir oversett av barnevernet! BUP kobles da også snart inn for å hjelpe barna hos mor. Det resulterer i at mor får 10 timers veiledning i å ta seg av barna bedre! Mors påstander om hvordan hun tilsynelatende møter barna i samtaler blir ikke utsatt for noen form for kildekritisk vurdering. Barnevernet velger letteste løsning, de gjør ingenting! Barnevernet tror barna er skjermet fra stefar fordi mor er tvangsflyttet vekk fra gården, men stefar kommer flere ganger i uken på besøk til mor i leiligheten, der barna utsettes for trusler og utspørring. Barna beskrev selv hvordan de ofte ble låst inne på sine rom når han kom, eller slik det eldste barnet ble utsatt for, utspørring og trusler av både mor og stefar, grunnet dommeravhørets avsløringer. 5 avsnitt,s.1:
6 Barnet har på dette tidspunkt blitt utsatt for en rekke trusler og møter med stefar. Både han og mor har truet barnet om barnet forteller noe til andre om hva som skjer i leiligheten hun er flyttet. Det er på en slik bakgrunn man må se barnevernets påstander om at barna ikke forteller dem om noe av det de opplever, men tilsynelatende påstår at de var alene på badet! Videre er det svært kritikkverdig når barnevernet her avslører at barnet i julen er sammen med stefar på gården. Dette mens stefar er under etterforskning for overgrep, på barnet! Det hjelper ikke at andre voksne er i nærheten når barnet tvinges å være i samme rom som den som er under etterforskning for overgrep mot barnet! Barnevernet fremviser overhodet ingen kunnskap om emosjoner og psykisk overgrep som barnet her utsettes for! Barnevernets beskrivelser synes mer fokusert på å glorifisere barnas tilstand enn å gå i dybden for å finne ut hvordan barna faktisk har det. De velger den letteste løsningen for seg selv, som ikke krever mye undersøkelser eller vurderingsevne. Det er meget kritikkverdig! Det underlige er jo at barnevernet ikke problematiserer de ulike beskrivelsene av hva som skjer i forhold til hva barna forteller åpent til sin far, vekk fra mor, og det de forteller når barnevernet snakker med dem i mors nærvær! Barna forteller da også at de ikke tør si sin mening hos mor for da får de kjeft og juling av mor og stefar! Så sent som i 2008 får barnet hjelp for sine problemer av BUP! Barnet formidler både til BUP og andre over flere år, mors ekstreme kontrollerende adferd. Når barnet en sjelden gang får snakke med sin far på telefon står mor ved siden av og lytter. Barnet blir ransaket når det kommer hjem så det ikke har frimerker til brev som barnet i en årrekke smugler ut til sin far! Når barnet har hatt samvær med sin far viser det seg at av 50 innkomne tekstmeldinger på barnets telefon, er 43 fra hennes mor! Barnet beskriver selv hvordan hun føler seg som en dukke som mor skal vise frem til andre! Denne ekstremt kontrollerende og løgnaktige adferden til mor er barnevernet innformert om, uten å gjøre noe som helst for barnet! 1 avsnitt,s.2: Barnet fortalte sin far at hun ikke fikk noen gaver av stefar. Det fortalte også hennes yngre søster. Og den yngste søsteren synes dette var urettferdig, slik barnet selv følte det. Når barnevernet så påstår at det eldste barnet skal ha fått julegaver fra stefar, når hun spørres ut i mors nærvær, blir det totale fravær av kildekritikk påfallende! Her er barnet truet av både mor og stefar, barnet vet at det, det forteller barnevernet blir formidlet til stefar, som har nære familiære forbindelser med barnevernet! Likeledes er politibetjenten som har saken en barndomsvenn av stefar! I en slik setting er det naivt av barnevernet igjen å velge den enkleste løsningen. Barnevernet tror egentlig det som passer deres forutinntatte hypotese!
7 2 avsnitt,s.2: Beskrivelsene av mors hysteriske adferd når hun mister kontrollen er beskrevet i en rekke dokumenter mange år tilbake. Igjen synes det viktigere for barnevernet å unngå en dypere undersøkelse enn å ha barnas beste i fokus. Mors MMPI test fra 2002 beskriver mor bla som hysterisk og manipulativ. Ikke noe av dette vurderes av barnevernet selv om de har tilgang til testen. En kan under seg over hva vanlige grensesettingsepisoder består av? At begge foreldre vil at barna skal bo med dem er i en slik setting helt irrelevant. Igjen unnlater barnevernet å gå bak de påstander mor kommer med, eller de beskrivelser truede barn kommer med i mors nærvær! Dette er kunnskapløst. I stedet for å gå grundig inn i de problemer barna beskriver, velger de letteste løsning som ikke krever noen resurser, nemlig overse barnas problemer! 3 avsnitt,s.2: Mens barnet til sin far forteller om låste dører både i leiligheten barna ble flyttet til og på gården, påstår barnevernet at barnet i mors nærvær bare skal ha sagt at dette har skjedd en gang! Barnevernet unnlater igjen å vurdere barnets frykt for å si noe om forholdene det lever under etter å ha vært utsatt for svært grove trusler fra både mor og stefar. Bare det å snakke med barna i mors nærvær som det her skjer er en faktor barnevernet fullstendig overser. Så sent som i 2007 beskriver en rettsoppnevnt psykologe hvordan mor utsetter barna for alvorlige trusler for at de ikke skal fortelle om de overgrep de utsettes for! I stedet synes barnevernet heller dreie diskusjonen over på forskjellen mellom en låst og lukket dør! Barnet er her over 8 år, det vet utmerket godt forskjellen på en låst og lukket dør! Dette underbygger ytterligere at barnevernet ikke vil gå i dybden på denne saken. De tror det de vil tro og hører det de vil høre. All informasjon som er negativ for barnet blir assimilert i eksisterende kognitive skjemaer. Når barnets beskrivelser ikke passer med barnevernets opplagt forutinntatte holdning, legger man ganske enkelt til grunn at barnet forteller historier! Evnen til å akkomodere ny kunnskap og informasjon eksister overhodet ikke! De nære bånd til stefars familie gjør barnevernet i realiteten innhabile til å foreta noen som helst undersøkelser! Barnet har ved flere anledninger fortalt at det er låst inne på rommet sitt i den leiligheten mor ble flyttet til av barnevernet. Dette skal bla. annet ha skjedd når stefar kom på besøk til mor i leiligheten! Mor prøvde å skjule for barnet at han kom, men barnet forteller at hun kunne høre dem utenfor den låste døren, som de måtte gå forbi for å komme inn i leiligheten. Hun beskrev likeledes bilen til stefar som sto utenfor leiligheten. Ved noen tilfeller kom de inn på hennes rom for å overtale og true henne til å fortelle barnevernet at overgrepet ikke hadde skjedd!
8 Igjen fokuserer barnevernet på forståelser som latterlig gjør barnet og stempler far som løgner samtidig som naivt tror alt mor påstår. Det fremstår ikke særlig faglig fundert. Det er en forutinntatt holdning de beskriver. Det er ikke barnets beste, men de voksene barnevernet beskytter! 4 avsnitt,s.2: Barnevernet påstår de snakket med barnet 22.1.2003, men i brevet de sender far som vist over er det ikke oppført noen samtale 22.1.2003! At barnevernet snakket med jenta 22.1.2003 er derfor høyst tvilsomt! Enten snakker de mot bedre vitende i dette brevet eller så snakker de mot bedre vitende i brevet over der datoer er referert! Deretter er brevet sendt til lensmannen i Kvam! Hvorfor sendes denne oppsummeringen til lensmannen? Hvem ba om den? Årsaken ligger høyst sannsynlig i at dette er en planlagt aksjon for å ødelegge barnets troverdighet. Det er allerede planlagt at barnet skal taes inn til et møte neste måned, slik brevet av 27.2 viser. Stefar skal frifinnes, dette er et steg i den prosessen. Her bekrefter barnevernet selv, at mor stenger barnet inne på rommet sitt! Over var barnevernet mest opptatt med å fjerne et slikt inntrykk ved å antyde at døren kanskje bare var lukket! I sin gjengivelse synes barnevernet mest fokusert på å få frem at jenta ikke skulle ha vært redd når hun faktisk ble stengt inne på rommet sitt! Dialogen synes konstruert. Hvordan kunne barnet være sikker på at mor hørte henne om hun ropte på sin mor midt på natten? Hvordan kunne barnet vite at mor kom og låste opp! Beskrivelsene synes avtegne barnevernets forventninger av hva mor ville gjort om barnet ropte midt på natten, mer enn hva som faktisk kunne skjedd midt på natten! Igjen synes fokuset på å ufarliggjøre det faktum at barnet faktisk igjen beskriver at det var låst inne være viktigere enn å problematisere at barna faktisk gang på gang låses inne! I avsnitt 3 over påstår barnevernet at barnet tilsynelatende bare har vert innelåst en gang. Her kommer ytterligere beskrivelser av at barnet er låst inne! Barnet beskrev for far en rekke slike hendelser! Mange av disse ble videreformidlet til barnevernet. Interessant er det at barnet ikke synes forstå hvorfor barnet straffes på denne måten med å bli låst inne. Ikke noe sted stilles det spørsmål ved dette! Slikt bidrar ikke til trygge barn.
9 På dette tidspunkt bodde barna i leiligheten barnevernet hadde plassert mor i. Slikt må utvilsomt koste penger, for mor fikk innvilget penger til strøm og livs opphold i leiligheten! I leiligheten var barnets rom nede i første etasje mens mor rom var oppe i 2 etasje slik barnevernet selv beskriver i avsnittet under. Hvordan skulle mor da kunne høre barnet om det våknet om natten og måtte ut? Barnet selv har beskrevet for sin far at mor ikke hørte henne når hun ropte på mor fra rommet sitt nede! Ikke noe av dette problematiseres fra barnevernet. De synes i sin dialog over, bare slå seg til ro med at det var ok å bli innelåst, for barnet kunne bare rope på mor om natten om det måtte på toalettet! Her er det viktig å huske på at dette er en mor som i perioder tok Imovane for å sove. Det er tvilsomt at mor ville hørt barnets rop, slik barnet selv beskriver at det ikke ble hørt! At både barnet, mor og far beskriver at barnet på dette tidspunktet tisser på seg om natten gjør ikke barnevernets vurdering særlig forsvarlig! Det hører med til historien at barna forteller sin far at etter at de fortalte barnevernet at de ble låst inne på rommet sitt, så fikk de kjeft, ble slått og på nytt låst inne på rommet sitt av mor! Ikke noe av dette er vurdert av barnevernet! 5 avsnitt,s.2: Her bekreftes det at barna og mor normalt sover i ulike etasjer og rom! Barnet selv fortalte sin far at hun oftest sov på sitt rom, og mange ganger innelåst! Bare ved noen få anledninger sov hun hos sin mor. Hva mor påstår og hva barna utsettes for er to helt forskjellige ting! 6 avsnott,s.2: Her beskriver barnet at det er glad i sin far, men av frykt for sin mor, ødelegger et hjerte hun har laget til sin far. Hvorfor skulle mor bli lei seg om barnet tok med et hjerte til sin far? Er det virkelig slik at mor har lært barna, gjennom sin adferd mot barna, at de ikke skal få vise sin kjærlighet til sin far? I så fall er det meget alvorlig at barnevernet ikke problematiserer dette mer enn de gjør! Dette er i realiteten emosjonell trakassering av barna! Barnevernet aksepterer dette gjennom sin unnvikenhet! Det er all grunn til å stille spørsmål ved hvorfor mor problematiserer at barna lager et hjerte til sin far, som de har lyst å gi til sin far! Hvorfor er dette et problem for mor? Slike avsløringer av mors adferd underbygger ytterligere mors hat til barnas far. Et hat som går ut over barna! ISå sent som i januar 2006 maler barnet et stort maleri (80 x 100cm) til sin far. Dette måtte hun gjemme i fjøset så ikke hennes mor fikk se det og ta det fra henne. Når far kom for å
10 hente barna til samvær, hentet barnet bildet i fjøset og gav det til sin far!! Her er bildet av en øy i hardangerfjord med snødekte fjell bak : 7 avsnitt,s.2: Barnevernet oppfordrer mor til å la barna få skrive til sin far. Mor derimot sender bekymringsmelding til barnevernet, når hun finner et brev barnet har skrevet til sin far! Brevet finner hun da hun ransaker en dukkeveske barnet har med på samvær til sin far! 19.11.2004 skriver barnevernet vedr. en av mange bekymringsmeldinger fra mor : Barnet smugler ut et 30 talls brev til sin far, for mor har nektet barnet lov til å ha kontakt med sin far. Barnevernet som er innformert om dette gjør ingenting for å hjelpe barnet med kontakt med sin far! De er passive, og mor har i realiteten blankofullmakt til å gjøre som hun vil med barna! Barnet beskriver at det er glad i sin far, men nektes å være glad i ham av mor! Heller ikke dette reagerer barnevernet på! I brev til barnevernet 19.1.2003 beskriver far denne episoden slik:
11 Likeledes hadde barnet perlet et rødt hjerte som hun skulle ha med til meg nå på fredag(17.1). Hun hadde lagt dette I soveposen til dukken sin og skulle ha med dukken til meg. Mor hadde sjekket alt hun hadde med og funnet hjertet. Det resulterte i at hun ikke fikk med verken dukken eller hjertet.! Det er meget kritikkverdig at barnevernet ikke setter inn mer resurser for barna når de selv gang på gang beskriver det som er klar emosjonell trakassering! Barna læres opp av mor til å ikke tørre ta kontakt med sin far, gjennom trusler og mors øvrige avvikende adferd. 8 avsnitt,s.2: Barnet reagerer på at det skal flytte tilbake til gården til stefar! Dette står i skarp kontrast til barnevernets påstander om at jenta liker seg så godt sammen med stefar slik barnevernet påstår i brev av 27.2! Det beskrives at barnet ikke har fortalt alt til barnevernet. Påstanden fra mor om at barna har spurt når de kan flytte tilbake til gården fremstår mer som mors projeksjon av sine egne ønsker formidlet som om de er barnas ønsker. Det er også mor som påstår at barna visstnok ikke ville reise hjem til leiligheten når de har vært på gården og ridd. Igjen avsløres det at barna i dette tidsrommet har vært på gården til stefaren som på dette tidspunkt er under etterforskning for overgrep! Barnevernet tar ikke barnets bekymringer på alvor! Barnevernet synes å ha en oppfatning om at dette er greit, bare det er andre voksne i nærheten! Dette må være ut i fra en antagelse om at da kan det ikke skje flere overgrep mot barna! Barnevernet synes ikke ha noen forståelse for barnets emosjonelle problemer med å bringes i umiddelbar nærhet av stefar på dette tidspunktet. Heller ikke synes de ha noen forståelse av hvilket signal det sender til barnet, om at barnets rop om hjelp ikke blir tatt på alvor og at voksne (barnevernet) som skulle være der for å beskytte barnet, faktisk viser barnet at dette er greit! Barnevernet synes å mangle fundamental kunnskap om barnets emosjonelle problemer med å tillate en slik nærhet til stefar på dette tidspunktet! 9 avsnitt,s.2:
12 Miljøarbeideren Eva påstår at barnet ikke umiddelbart virket glad for å se sin far! Som beskrevet over og gjennom barnets adferd, savner hun sin far. Når barnet da opptrer så nedstemt som det gjorde er det grunn til å spørre seg hvorfor. Barnet var nedstemt lenge før far kom, og det er ingenting som tyder på at nedstemtheten var som en følge av far! Ikke noe sted vurderes andre årsaker til barnets problemer. Når vi så ser at det yngste barnet blir nektet samvær med sin far og barnet selv forteller sin far at hun var blitt utsatt for alvorlige trusler fra sin mor, er det all grunn til å se om ikke mors adferd i forkant kan ha påvirket barnet negativt! Slik beskrev far situasjonen i forbindelse med hentingen av barnet 20.12.2003, før jul: Når gudstjenesten er over går alle ut og jeg ser barnet kommer mot oss. Vi står ved utgangen og venter. Hun ser meg og deretter ser hun ned i bakken og prøver å gå forbi meg uten å se på meg. Min kone tar henne I armen for å gjøre henne oppmerksom på oss, hun ser opp med ett blikk det er umulig å beskrive. Jeg tar min kones sin arm tilbake. Blikket til barnet er ikke til å ta feil av. Hun er redd. Hun vil slippe å vise at hun ser meg, hun er helt blek I ansiktet og ser utrolig trist ut. Ingen glede, heller en frykt for at noen skal se jeg ser på henne. Jeg sier til barnet; bare gå du, og hun går ut. Der venter Eva fra barnevernet (ufaglært miljøarbeider) og barnet går med henne. Eva sier at hun skal kjøre barnet til mor og deretter komme tilbake til kirken så vi kan dra til Bergen. Det yngste barnet kommer ikke sier hun, fordi hun visstnok har feber og får ikke lov av mor å bli med til Bergen. Etter en stund kommer barnet med Eva fra barnevernet kjørende og ute av bilen I barnevernets påsyn spør jeg barnet om hun virkelig har lyst å bli med til Bergen. Hun ser så trist ut. Hun nikker og sier et nølende ja! Etter at barnet har satt seg inn I bilen snakker jeg litt med miljøarbeideren Eva og ber henne registrere hva som har skjedd og hvordan barnet var. Hun sier barnet virket litt mer mutt enn vanlig!!! At det går an. Barnet er nå så forandret at jeg kjenner henne nesten ikke igjen. Hun utviser ikke noen glede over å komme til meg. Tvert I mot viser hun en redsel for å bli sett sammen med meg. På vegen hjem sier hun ikke stort. Jeg føler meg helt tom. Det yngste barnet fikk ikke være med. Eva fra barnevernet sa mor sa hun hadde vært hos lege og han skal ha sagt at det yngste barnet ikke kunne kjøre en time til Bergen. Senere forteller barnet at hun ikke har sett at det yngste barnet har vært hos legen, men at hun skal ha vært syk fra i går. Barnet forteller på kvelden at det yngste barnet gråt veldig da hun fikk dra til Bergen og ikke det yngste barnet. Det yngste barnet lå ikke i sengen, men gikk rundt I huset. Da jeg spurte om jeg kunne få komme og si god jul til det yngste barnet ble jeg nektet det av mor. Hun ville ikke at jeg skulle se det yngste barnet. Eva fra barnevernet var ikke med inn når barnet var hjemom, men ventet i bilen utenfor. Hun så således ikke hvordan det yngste barnet hadde det. Dette fortalte barnet selv. At far så reagerer med fortvilelse over å se barnet i en slik forfatning oppfatter denne miljøarbeideren Eva som om far manipulerer barnet! Miljøarbeideren synes ikke ha verken utdannelse eller evne til å forstå den dypere problematikk som kommer til syne i
13 barnets adferd. Helt i tråd med barnevernets distanserte holdning og forståelse er det far som kritiseres. Barnevernet skriver at andre observerte også at barnet var lukket den dagen, men sier ikke noe om hvem dette skal ha vert! Slike beskrivelser er det ikke mulig å etterprøve! Barnet var allerede lukket da far kom, og når barnet selv forteller at det ikke vil at andre skal se at det er glad i sin far, fordi mor da gir henne kjeft, blir barnets situasjon mer forståelig. Barnets adferd med å gjemme bilder og ting det har laget og vil gi til sin far underbygger nettopp dette! Barnevernet skriver at far la andre ting til grunn for at barnet var lukket, men beskriver ikke hva dette var! Årsaken far la til grunn var at barnet var utsatt for betydelige trusler fra sin mor mot å vise at det var glad i sin far. Episoden med det røde hjertet som er beskrevet over underbygger nettopp dette. Dukken og hjertet til far fikk hun ikke med fordi det viste at hun var glad i sin far! Mors adferd viser at hun bevist hindrer barnet i å få være glad i sin far! Dette er en syk adferd. Det underbygger en rekke andre beskrivelser som viser at mor overhodet ikke evner ta barnas perspektiv, men kun søker hevn for de krenkelse hun påstår far skal ha påført henne når far tar ut skilsmisse. 10 avsnitt,s.2: Her avslører barnevernet seg selv, i å komme med påstander som umulig kan være riktige. Saksbehandleren fikk opplyst at barnet hadde fortalt mormor at hun hadde løyet! Hvem var det som 27.januar opplyste barnevernet om at barnet visstnok hadde løyet? Det står det ikke noe om! Derimot er det grunn til å anta at påstandene, om de er sanne kommer fra mor! Det påståes videre at når mormor visstnok ville gå videre med hva det skulle ha vært barnet løy om så påståes det at jenta ikke ville snakke mer! Årsaken til at barnevernet tar med dette må utvilsomt ha med beskrivelsene i dommeravhøret å gjøre! Andre ting barnet eventuelt skal ha løyet om på denne tiden er helt irrelevante for barnevernets arbeide og denne uttalelsen! Barnevernet hadde her en sak i fanget de ikke ville ha, både av personlige tilknytningsmessige årsaker men også av økonomiske årsaker. Det koster å ha mor og barn i en sosialleilighet! Det er grunn til å tro at de beskrivelser barnevernet her gir er oppkonstruerte påstander! Dette avslører seg selv; HVORDAN KAN BARNEVERNET HA FÅTT OPPLYSNINGER OM NOE SOM SKJEDDE 5 DAGER ETTER AT DETTE BREVET VAR SENDT? Dette brevet er datert 23.januar 2003, hvilket var en torsdag, barnevernet påstår at saksbehandleren tirsdag 27 januar skal ha fått disse opplysningene?? Men 27 januar 2003 var en mandag og ikke en tirsdag!! Hvordan kan disse opplysninger da finnes i et brev datert 4-5 dager før? Dette er svindel! Det er all grunn til å anta at de påstander barnevernet fremsetter i dette brevet overhodet ikke er etterrettelige! Det er all grunn til å anta at barnevernet konstruerer
14 problemstillinger som en forberedelse til at mor kan flytte tilbake til gården, og slik vi ser i brev av 27.2.2003, for å frifinne stefar, en forutsetning for å flytte tilbake! Dette er like uetterrettelig som påstandene over om at barnevernet hadde ukentlige samtaler med barnet! En kan spørre seg hva hensikten med dette brevet egentlig er? Man ser det man vil se ut i fra de forståelser man så gjerne legger til grunn. Dette er amatørarbeid! Dette handler om barnevernets kognitive skjemaer, og de fremstår særdeles forutinntatte. 1 avsnitt,s.3: Det barnevernet her beskriver er at jenta har begynt å skrive ned datoer og tidspunkt for når mor slår og skriker og utsetter barnet for fysiske overgrep! Det viser klart at dette faktisk skjer! Barnevernets unnfallenhet er påtagelig. Hvorfor blir ikke mor konfrontert med dette! At det er mor som kommer med disse beskrivelsene viser at mor slett ikke innser konsekvensen av sine egne beskrivelser! Mor beskriver jo her at barna opplever at hun skriker til dem, helt i tråd med det barnet selv beskriver en rekke ganger. Slik det her refereres fra barnevernet er det tydelig at dette er noe som streker seg over tid. Barnet dokumenterer emosjonell og fysisk vold, mens barnevernet ikke reagerer i det hele tatt! En får inntrykk av at de ikke er interessert i å gripe tak i problemer barna har, men kun beskytte mor! Det er ikke barnevernets oppgave og beskytte de voksne. Barnevernet synes ikke ha kunnskap om den typen personlighet vi ser utkrystallisere seg hos mor, nemlig den narsissistiske personlighet! 2 avsnitt,s.3: Det påståes at jenta ikke alltid snakker sant. Hva er begrunnelsen for å utdype dette? Hva er det jenta ikke har snakket sant om? Hva er barnevernets motiv for å skrive brev om dette? Det synes fremkomme et behov hos barnevernet om at jenta skal stemples som lite troverdig i de påstander barnevernet uten noen dokumentasjon fremsetter mot jenta!. Det er påfallende at det synes viktigere å stemple barnet som lite troverdig, fremfor å forsøke å forstå hva barnet, på sin måte, egentlig prøver å si. Dersom barnet ikke er troverdig, hvorfor er det, det barnet sier til barnevernet, som er sannhet? Barnevernet synes ute av stand til å forstå at det de legger til grunn som opplysninger fra barnet dermed egentlig heller ikke kan være troverdig! Barnevernet kan ikke samtidig påstå at barnet ikke er troverdig i det barnevernet ikke liker å høre, og så samtidig påstå at det som barnet forteller som passer barnevernets agenda er troverdig!
15 Dette fremstår som svært selektiv vurdering ut i fra opplagte forutinntatte holdninger! Eller mener barnevernet at det barnet forteller dem onder press og trusler fra mor, og som passer med barnevernets forutinntatte hypoteser er riktig, mens alt annet er galt? En slik ensrettet forståelse av at det barnet sier som støtter barnevernets agenda er riktig, mens det som ikke passer barnevernet ikke er riktig, fremstår som særdeles selektivt! Det blir ikke troverdig det barnevernet påstår. Meningen med dette brevet synes utelukkende være å beskytte mor og stefar, ved å insinuere at barnet ikke er troverdig! Men barnets troverdighet er ikke svekket av barnevernets subjektive påstander. Hvilket behov skal en slik forutinntatt holdning dekke? Når vi ser brevet av 22.3.2003 blir også dette brevets agenda forståelig. Barnevernet driver propaganda for å fjerne mistanken mor stefars overgrep. Men er det barnevernets oppgave? Hvor er politiet i denne saken? Hva driver politiet egentlig med? Forstår politiet at de er innhabile fordi lensmannsbetjenten er en barndomsbekjent av stefar? Er denne aksjonen mot barnet samkjørt med politiet? Ved å fremstille barnet som lite troverdig, prøver man å så tvil om barnets beskrivelser i dommeravhøret, der baret beskriver seksuelle overgrep! 3 avsnitt,s.3: Barnevernet skriver at på bakgrunn av fars beskrivelser kan de stille spørsmål ved hvordan jenta har det hos mor! Det betyr at barnevernet ikke vet hva som skjer hos mor med barna, ut over det far beskriver. Det beskrives en rekke alvorlige og vanskelige episoder hos mor der barna tydelig tilkjennegir problemer. Den vold barna beskriver fra stefar og den manglende støtte de tilkjennegir fra sin mor er typisk for beskrivelser av omsorgsvikt! Samtidig beskrives det tydelig at barna har det bra hos far. Hva er hensikten med denne oppsummeringen? Hvorfor sendes den til politiet? Ingen andre oppsummeringer er sendt politiet! Meget interessant er det at barnevernet selv beskriver at barnet selv ønsker å bo med sin far! Konklusjon Hele denne uttalelsen fremstår som et bestillingsverk fra krefter som vil sverte barnets beskrivelser av sin situasjon. Det kan bare være en årsak til at barnevernet søker sverte barnet og det er å svekke barnets troverdighet i overgrepsaken. Det er ingen anen grunn til å komme med noen oppsummering som dette. Det faktum at den sendes politiet underbygger at dette er en planlagt aksjon! Det er selekterte hendelser hvis motiv er å drive forsvar for stefar! Når denne uttalelsen så sendes lensmann i Kvam må det
bygge på en forutsetning om at den er relatert til den etterforskning lensmannen driver med (eller burde drevet med)! En slik uttalelse er ikke noe som automatisk sendes til politiet, dersom den ikke er relatert til arbeid politiet bedriver! Det er svært avslørende hvordan barnevernet opplagt trikser med påstander, møter og datoer slik det avsløres over! Denne oppsummeringen bærer tydelig preg av å være en del av en aksjon for å hjelpe stefar i etterforskningen mot ham! Følgende personer har undertegnet denne uttalelsen : 16