Berusende ungdomstid Om utvikling og rusmiddelbruk i tenårene: Hvorfor bruker ungdom rusmidler og hva kan vi gjøre med det? HILDE PAPE Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS
Ungdomstida ikke bare fyll & fanteri! Handler først f og fremst om VEKST, MODNING og UTVIKLING (fysisk og psykisk) Viktige utviklingsoppgaver for tenåringer ringer: Løsrive seg fra foreldrene sine (grensetesting, opposisjonslyst) Utforske seg fram til en selvstendig identitet I tenårene blir de unges nysgjerrighet påp typiske voksen-aktiviteter som regel omsatt i handling Det er høysesong h for å debutere påp ulike livsområder (bla. med alkohol) (bla. med alkohol)
Hvor mange ungdomsskole-elever elever har debutert med alkohol og hasj? Funn fra en studie av alle us-elever i 16 norske kommuner (SIRUS 2006) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 8.kl 9.kl 10.kl Drukket alkohol Vært beruset Brukt hasj
Ungdom drikker mer nån enn før: f 6 Gjennomsnittlig årskonsum av alkohol (i liter ren sprit ) blant 15-20 åringer, 1993-2006 62 fl. vin 5 4 31 fl. vin 3 2 1 0 93 94 95 96 97 98 99 2000 1 2 3 4 5 2006 Kilde: SIRUS
Men.. utviklingen har gått g i ulike retninger I hvert fall blant Oslo-ungdom
Andel 15-20 åringer i Oslo som aldri har drukket alkohol, % 25 20 15 10 5 0 1981 1986 1991 1996 2001 2006
Hvorfor holder noen unge seg unna alkohol (bortsett fra religiøse / kulturelle føringer)? Alkoholmisbruk i hjemmet Tette bånd b til foreldre: Sammensmelting,, forsinket løsrivelse l / identitetsutvikling Ensomhet / svak sosial integrering: Aller tryggest er det å være mye alene. Den som er mye alene skårer lavest både b når n r det gjelder tendenser til å begå kriminelle/antisosiale handlinger, og til å røyke og drikke. (Øia & Bergwitz 1994) Uorganisert ungdom er blant dem som har aller lavest forbruk av alkohol og andre rusmidler (Pedersen, 1994)
Narkotika hele tiden vært v forbeholdt de få f (%) Kilde: SIRUS undersøkelser av 15-20 åringer 1993-2006 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Hasj Amfetamin Ecstasy Kokain 9 3 9 4 9 5 9 6 9 7 9 8 9 9 2 0 0 0 1 2 3 4 5 2 0 0 6
Ikke ha (blind) tillitt til media! Avisoppslag fra 2001 og 2002
Det er ikke tilfeldig hvem som prøver stoff Det er enda mindre tilfeldig hvem som utvikler en rusbelastet livsstil
Narkotikamisbruk..rammer sjelden ungdom som har det trygt og godt (og det har de ALLER fleste).. men, også gode nok foreldre kan oppleve at barna deres kommer skjevt ut Stoffmisbruk er et lite, men alvorlig problem
3 veier inn i narkotika(mis) (mis)bruk Drivkrefter Stoffenes betydning (Sub)kulturelle føringer Problemer og belastninger Identitetsmarkør Stil Ingrediens Selvmedisinering Hovedattraksjon Misbruk Nysgjerrighet Livserfaring Ingrediens
FYLL de unges største rusproblem Men mange oppfatter det ikke slik Narkotika er det som bekymrer norske tenåringsforeldre aller mest (iflg. en Gallupundersøkelse fra 2002) Tenåringsforeldre snakker mer om farene ved å bruke narkotika, enn om farene ved å drikke alkohol (Iflg. SIRUS skoleundersøkelse kelse) Bare 1 av 6 tenåringer vet at det er flere unge som får f problemer pga. alkohol, enn pga. narkotika (Pape mfl 2006)
FARLIG FYLL Atferd / opplevelser knyttet til drikking blant ungdomsskoleelever som hadde drukket alkohol siste år (35 %). Forgiftning / flatfyll Slåssing Gjort hærverk Skadet pga. vold / ulykker Promillekjøring Brukt narkotika 37 11 11 6 8 6 Kilde: Pape & Rossow 2007
Hvorfor drikker de unge? Ungdom og voksne har stort sett de samme motivene for å drikke alkohol, men noen er forbeholdt ungdom: Nysgjerrighet: Å utforske typisk "voksenatferd" Å markere at man har forlatt barndommens rike Å ta del i ungdomstidens festkultur + å tørre å nærme seg potensielle kjærester eller partnere
Forhold som henger sammen med tett drikking i ungdomstiden Det å være utadvendt og populær r blant jevnaldrende. Aktiv fritid (bl.a. idrett, politikk, miljøbevegelsen) Fuktig sosialt miljø (foreldre + venner) Tidlig pubertetsutvikling Foreldrenes væremv remåte og oppdragelsesstil både generelt og mht. rusmiddelbruk
Budskap fra helsemyndighetene
Men... Er grensesetting og kontroll de beste grepene foreldre kan ty til for å motvirke ungdomsfyll (og annen problematferd)?
Foreldrenes kontroll og grensesetting er åpenbart et spørsm rsmål l om balansekunst - Strenge grenser kan gi grobunn for løgner l og unngåelsesatferd (og ikke nødvendigvis n lydighet) - Den som føler seg kontrollert, vil distansere seg fra kontrollørene sine - Både kontroll og (streng) grensesetting gir signaler om mistillit
To grunnleggende foreldre-faktorer faktorer Grensesetting / kontroll Omsorg /varme
Hvordan ungdom opplever foreldrene sine er relatert til rusmiddelbruk (og annen problematferd) Mye omsorg / varme Mye kontroll / grensesetting Lite problematferd Mye problematferd Mye problematferd Mye problematferd Lite kontroll / grensesetting Lite omsorg / varme
Hva skal vi gjøre med (den stadig økende) ungdomsfylla?
Tiltak som begrenser alkoholens tilgjengelighet Effekt Hvor entydig På tvers av kulturer? Kostnader Kommentarer Aldersgrenser +++ +++ + Lave Må håndheves! Salgstider ++ +++ ++ Lave Må håndheves! Antall utsalg ++ + + Lave Avgifter +++ +++ +++ Lave Smugling, hjemmebrent Kilde: Alkohol: Ingen ordinær r vare
Tiltak som søker s å begrense etterspørselen rselen Effekt Hvor entydig På tvers av kulturer? Kostnader Kommentarer Tiltak i skolen 0 +++ ++ Høye Kan gi økt kunnskap Alkoholfrie ungdoms- tilbud 0 + ++ Høye Medie- kampanjer 0 + + Middels Kan gi økt kunnskap Kilde: Alkohol ingen ordinær r vare
Popularitet versus effektivitet Forskningsmessig er det godt dokumentert at de mest virksomme strategiene er de som regulerer tilgangen påp alkohol. Høyere priser, kortere åpningstider [ ][ ] etc. fører f til mindre forbruk og færre f skader. I stadig større grad er imidlertid slike tiltak uaktuelle av politiske, ideologiske og økonomiske grunner Uttalt av den australske alkoholforskeren Robin Room, Rus & Avhengighet nr 3/2000
Alkohol er blitt MYE mer tilgjengelig.. og det lekker til mindreårig rig ungdom fra salgs- og skjenkesteder. I 2004 oppga ca. 4% av norske 13-17 17 åringer at de hadde prøvd å kjøpe alkohol påp polet i løpet l av de 12 siste mnd. Forsøkene har lykkes i 80% av tilfellene (Rossow, Storvoll & Pape 2007) En nyere SIRUS-studie av reelle kjøpsfors psforsøk k uten leg. tyder også på at alderskontrollen påp polet ofte svikter