Forslag til EL & IT forbundets landsmøte 2015 Forslag 1. Temadag på fremtidige landsmøter. Hvis det på fremtidige landsmøter skal settes av tid til en egen temadag så skal forutsetningen være at det i forlengelsen av temadagen også blir behandlet forslag til hvordan forbundet skal følge opp temaet i kommende landsmøteperiode. Hvis vi setter av så mye tid av ett landsmøtet til å behandle ett spesielt tema må landsmøtet også ta stilling til hvordan vi skal følge opp temaet i perioden. Siden det er besluttet å bruke så mye av landsmøtets tid må vi anta at temaet også vil være så viktig at forbundet skal følge det opp i kommende landsmøteperiode. For at hele forbundet skal få ett eierforhold til hvordan dette skal følges opp er det også viktig at landsmøtet behandler en oppfølgingsplan på temaet. Forslag 2 Barnepass ved deltakelse i forbundets aktiviteter. Det utredes i kommende landsmøteperiode hvordan EL & IT Forbundet best kan tilrettelegge deltakelse for tillitsvalgte/medlemmer som har behov for barnepass. Utredningen skal omfatte både lokale og sentrale ordninger samt at utredningen også skal se på hvordan det skal organiseres når medlemmet/tillitsvalgt ordner barnepasset og hvordan forbundet kan ordne barnepass. Utredningen skal også se på kostnadene og hvordan disse bør fordeles. Eventuelle endringer i reglene om barnepass vedtas av landsstyret. Det er mange medlemmer/tillitsvalgte som har behov for barnepass når de skal delta på aktiviteter i forbundet både lokalt og sentralt. Det er også noen medlemmer/tillitsvalgte som ikke engasjerer seg med bakgrunn i denne problemstillingen. Målet med en slik utredning skal være å finne ut av hvordan vi kan legge forholdene bedre til rette for de av våre tillitsvalgte/medlemmer som har behov for barnepass. Det er også viktig at det samtidig sees på hvilke kostnader som vil påløpe hvis ordningen endres samt å ta stilling til hvilke organisasjonsledd som skal dekke kostnaden. Forslag 3 Landsstyret Nytt pkt. under vedtektenes 1.7 Distriktsstyret skal behandle foreløpig dagsorden til landsstyremøtene samt de forslag som distriktet ønsker behandlet på landsstyremøtet. Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra Landsstyret kom det tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å innta en slik bestemmelse i vedtektene så vil denne kommunikasjonen bedres under forutsetning at bestemmelsen overholdes. Forslag 3A Distriktsstyret skal behandle endelig dagsorden med fullstendige sakspapirer før landsstyremøtet avholdes.
Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra Landsstyret kom det tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å klargjøre i vedtektene at det landsstyrets saksliste med saksdokumenter minimum skal behandles på et distriktsstyremøte med landsstyrerepresentantene til stede vil bedre dette. Forslag 3B Distriktsstyret avholder et styremøte i etterkant av landsstyremøtene, innen 3 uker, hvor landsstyrerepresentantene rapporterer til distriktsstyret. Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra Landsstyret kom det tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å ta inn en bestemmelse som skal sikre at minimum distriktsstyret skal få en grundig informasjon om hvordan de forskjellige sakene ble behandla og hva landsstyret vedtok. Forslag 4 Utvalg som nedsettes/velges av landsstyret. Landsstyret skal i tillegg til å foreta valg også behandle og vedta mandat for utvalgene. Dagens praksis er at landsstyret velger personer til å besette en god del utvalg. Det er ingen kommunikasjon mellom utvalgene og landsstyret utenom enkelt saker og utvalgenes bidrag i årsmeldingen. Landsstyret vil være tetter på da landsstyret også skal behandle og vedta mandatet. Utfra mandatet som foreslås vil også landsstyret kunne vurdere om det er mer formålstjenlig å f. Eks. Legge oppgavene for 2 utvalg inn i ett utvalg eller å splitte et utvalg i 2 hvis oppgavene blir for omfattende. Forskningsrapporten peker bla. annet på at vi er god på å opprette utvalg, men dårlig på å legge ned, en slik omlegging kan endre dette. Forslag 4A Utvalg som nedsettes/velges av landsstyret. Utvalgene skal rapportere 3 ganger til landsstyret i løpet av landsmøteperioden. Landsstyret vil både få ett annet innblikk i utvalgenes arbeid med en rapportering som foreslått. Rapporteringen vil måtte være mer informativ og omfattende enn det bidrag det enkelte utvalg leverer til årsmeldingen. Ved å ta rapportering fra utvalgene inn i landsstyret vil også landsstyret ha en annen forutsetning for å komme med innspill til utvalgene. Forslag 5. Forbundsstyrets myndighetsområdet 1.10 nytt pkt. eventuelt tillegg til pkt. 1. Forbundsstyret behandler og vedtar oppgave/arbeidsfordelingen mellom forbundsstyret og arbeidsutvalget. Begrunnelse.
Det er forbundsstyret som skal lede forbundets virksomhet i landsmøteperiodene. Det er da fornuftig at forbundsstyret diskuterer og blir enige om hvilke oppgaver som skal ligge til arbeidsutvalget og hvordan arbeidsfordelingen skal være mellom forbundsstyret og arbeidsutvalget. Forbundsstyret vil da etter hvert landsmøtet avklare hvordan oppgave/arbeidsfordelingen skal være i landsmøteperioden. Forslag 6 Skolering medlemmer Alle nyinnmeldte medlemmer skal få tilbud om ett introduksjonskurs som avholdes innen 6 mnd. etter medlemmet er innmeldt. Det enkelte medlem har plikt til å bestrebe seg på å delta på kurset. Det er viktig for både forbundet og medlemmet at ett slikt tilbud blir en rettighet. De nyinnmeldtes møtet med forbundet er i dag veldig variert på skoleringssiden. Det vil være en fordel for både enkelt medlemmet og forbundet sett under ett at vi klarer å etablere en basiskunnskap hos flertallet av medlemmene. Med en skolering som starter kort tid etter medlemmet er innmeldt vil vi sannsynligvis også klare å bygge ett større engasjement blant alle medlemmene. I forlengelsen av at ett slikt tilbud etableres må det også jobbes parallelt for å styrke hovedavtalen slik at medlemmene har en reell rett til permisjon for å delta på kurs arrangert av forbundet. Forslag 7 Skolering tillitsvalgte. Alle tillitsvalgte skal få tilbud om grunnleggende kurs for tilitsvalgte innen 3mnd. etter de er valgt. 3. mnd. fristen regnes fra melding om valg er sendt fagforening/distrikt. Alle tillitsvalgte må bestrebe seg på å delta på minst ett kurs i løpet av det første halvåret de er valgt. Det er i dag for tilfeldig hvorvidt nyvalgte tillitsvalgte får tilbud om kurs innen rimelig tid etter de er valgt. Forskningsrapporten Tillitsvalgte under press synliggjør at mange tillitsvalgte mener de i for stor grad blir overlatt til seg selv og må i for stor grad være selvlærte. Det er både i den enkeltest tillitsvalgtes interesse og forbundets å bli skolert slik at de tillitsvalgte mestrer sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Forslag 8 Skolering av tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal ha tilbud om minst 1 kurs i året. De er viktig at tillitsvalgte får jevnlig påfyll slik at de kan løse sine oppgaver på en god måte. Det å få tilbud om kurs minst 1. Gang pr. år kan også være med å oppretthold/forsterke engasjementet hos de tillitsvalgte. I tillegg vil det også bidra til å styrke den enkeltest nettverk. Forslag 9
Nytt pkt. vedtektenes 1-3 Rettighet for medlemmene. Alle medlemmer skal få nødvendig hjelp i forbindelse med yrkesskader om nødvendig skal saken bli juridisk vurdert. Krav til medlemskapets lengde sette lik vedtektenes 1-3 pkt. 6. En slik bestemmelse vil være en ekstra trygghet for enkelt medlemmet. Rettigheten vil også bidra i positiv retning ved verving av nye medlemmer. Forslag 10. Endring av vedtektenes 1-18 pkt. 6 (papirversjon og pkt. 5 i elektronisk versjon) Klubber som ikke er landsomfattende skal få tilbakeført 300 kr pr. medlem pr. år av det/den distrikt/fagforening klubben er tilsluttet. Forutsetningen for tilbakeføringen er at klubben har sendt inn protokoll fra årsmøtet, regnskap fra foregående år og kopi av årsoppgaven(e) fra klubbens bankkonto. Tilbakeføringen dekkes av det organisasjonsleddet (distrikt/fagforening) klubben hører til. eller tilsluttet noen fagforening, kan søke distriktene om midler begrenset oppad til 300 kroner per medlem per år. Distriktene fordeler midlene ut fra aktivitet i klubbene. Der hvor det er opprettet fagforeninger, kan klubber søke fagforeninger om midler. Forbundets klubber og fagforeninger kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover minimumskontingenten dersom situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som 1.18 pkt. 2, dvs. at den fastsettes som en prosentsats. Forskningsrapporten Tillitsvalgte under press har synliggjort at det i en god del klubber er behov for bedre økonomi. En slik tilføring av kontingentmidlene vil bidra til økt aktivitet i klubbene samtidig vil eierforholdet til det å betale kontingent bli sterkere. Det som er kursiv er ny tekst, overstrekket tekst er gjeldene etter dagens vedtekter. Tilbakeføringene tas fra distriktets eller fagforeningens andel av 1,2% Forslag 11 Vedtektenes 1.17.9 endring. Skal endres til kan slik at ny tekst blir: Ved punktstreik kan de av medlemmene som berøres av interessetvisten og som ikke er tatt ut i streik betale ekstrakontingent. Medlemmene som berøres av interessetvisten skal imidlertid betale ekstrakontingent etter interessetvisten har hatt en varighet på 14 dager. Denne bestemmelse bør være en kan bestemmelse slik at forbundsstyret har mulighet til å gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved å utsette en oppstart for ekstrakontingenten får klubbene, fagforeningene, distriktene og forbundet bruke kreftene på selve streiken den første tida uten å måtte bruke mye tid på en ekstrakontingent. Det er også mulig at motivasjonen til de medlemmene som blir ilagt ekstrakontingent er større når konflikten har vart en stund. Ved en slik endring vil man
ha bedre tid og få forståelse for å innføre ekstrakontingent for de berørte medlemmene. Med å ha en kan bestemmelse oppnår vi sannsynligvis at budskapet og forklaringen vil nå medlemmene før innbetalingsblanketten. Forslag 12 Ved tariffoppgjøret i 2016 fremmes det, i samtlige tariffavtaler der El & IT Forbundet er eier ett krav om at bedriften skal dekke/innbetale pensjon for de tillitsvalgte som har sporadisk frikjøp gjennom året. Hvis vi ikke får gjennomslag for dette kravet i 2016 skal det utredes hvordan EL & IT Forbundet kan dekke dette for de det gjelder. Tillitsvalgte kan tape en god del i pensjon hvis de er ansatt i bedrifter som ikke innbetaler pensjon når tillitsvalgte har permisjon uten lønn. Forslag 13 Forsikringspakken reduseres til grunnforsikring og kollektiv hjem. De andre forsikringene gjøres frivillige slik at det enkelte medlemmet aktivt må tegne forsikringen. Uføre ektefelle forsikringen gjøres frivillig under forutsetning av at de som er på ordningen i dag verken kan avkreves for helseattest eller få utvida karenstid. Fritidsforsikringen som er knytta til enkelte overenskomster skal fortsatt være en del av forsikringspakken. Det er mange så har både reiseforsikring og uføreforsikring i forbindelse med jobb etc. Selv om det er mulig å reservere seg opplever vi stadig at det er medlemmer som har glemt å reservere seg samt at det blir en negativ omtale av forbundet på arbeidsplassen pga. at medlemmene er tvunget til å ha forsikringene som en del av medlemskapet. I tillegg blir også forsikringspremien lagt på toppen av kontingenten når det diskuteres hvor dyrt det er å være medlem. Vi tror at presset på kontingents størrelse også vil avta hvis vi reduserer den obligatoriske forsikringspakken. Det er samtidig en god del medlemmer som mener det er bra at vi har forsikringene og da spesielt uføre ektefelle, derfor har vi også lagt en klar forutsetning på at de som har uføre ektefelle må få anledning til å videreføre denne uten helseattest eller ny karenstid. Forslag 14 Ungdomsarbeidet i forbundet. Ungdomssekretærordningen med hjemmel i vedtektenes 1.8 pkt. 16 og 18 fases ut når valgperioden for ungdomssekretæren går ut i august 2015. De økonomiske midlene som frigjøres med bakgrunn i dette overføres til annet ungdomsarbeid i forbundet og spesielt til å utvide de økonomiske rammene for det sentrale ungdomsutvalget. Med bakgrunn i denne endringen utgår vedtektenes 1.10 pkt. 24. Satsningen på ungdomsarbeidet, som landsmøtet i 2011, vedtok har ikke fått tilstrekkelig effekt i å engasjere det breie lag av ungdommene. Med den økonomiske virkeligheten som er kan vi i kommende periode ikke regne med økte budsjettrammer til ungdomsarbeidet. Utfra denne situasjonen mener vi at vi vil få mer igjen hvis vi benytter den økonomien, som i denne perioden har gått til å ha en ungdomssekretær på
heltid, til ungdomsutvalgets arbeid. Utvalget kan da ha en større aktivitet og kan da også muligheten til å legge opp til aktivitet som involverer unge medlemmer over hele landet. Forslag 15. Ungdomsutvalget, tillegg til vedtektenes 1.8 pkt. 17 Tillegg: landsstyret skal velge ett arbeidsutvalg (leder, nestleder og sekretær), blant medlemmene i ungdomsutvalget. Ved å velge ett arbeidsutvalg blant ungdomsutvalgets medlemmer så vil arbeidsutvalget bli formalisert. Arbeidsutvalget vil da tilrettelegge aktivitet for resten av utvalget. Arbeidsutvalget vil da sammen ha ansvaret for å ta nødvendig initiativ til aktivitet i utvalget samt å få de oppgavene som tilligger utvalget utført. Ved å velge ett arbeidsutvalg vil også den formelle og uformelle statusen til utvalget stige. Forslag 16. Kontrollkomité: Vedtektenes 1.12 pkt. 5 endres til: Kontrollkomitéen avgir sine beretninger til landsmøtet, landsstyret og forbundsstyret. Beretningene skal inneholde kontrollkomitéen sin vurdering av den økonomiske situasjon, anbefaling om at regnskapene/evt. Ikke godkjennes. I tillegg skal beretningen inneholde om forbundets organisasjonsledd sine vedtak er i samsvar med vedtektene og fullmakter. Videre skal kontrollkomitéen også bemerke hvis det er vedtak som ikke er fulgt opp/effektuert innen rimelig tid. Denne endringen vil gjøre at kontrollkomitéen sine beretninger får et breiere innhold. Landsmøtet, landsstyret og forbundsstyret får et bedre innsyn i den totale driften av forbundet både når det gjelder økonomi/økonomistyring og at forbundet sine vedtak er i hht. vedtektene og gitte fullmakter samt at vedtakene er effektuert. Forslag 17 Lokal organisering: Medlemmene skal organiseres i klubb/klubber på den bedriften de er ansatt i. Klubbene organiseres i fagforeninger enten innenfor ett distrikt eller som landsomfattende. Fagforeningene etableres/videreføres innenfor en felles tariffavtale eller ett bransjeområde. Fagforeninger kan bare etableres av klubber som kommer fra forskjellige bedrifter/konsern. Der hvor bransjen spenner vidt vil det være anledning til å opprette flere fagforeninger, men bare en innen samme nisje. Der hvor det opprettes/er fagforening innenfor en felles tariffavtale, vil alle klubber som er tilknyttet tariffavtalen være med i fagforeningen. Fagforeningenes medlemmer tilsluttes det distriktet hvor fagforeningen er etablert. For landsomfattende fagforeninger fordeles medlemmene på de distriktene der medlemmene har sin ansettelses- / fast arbeidsstedsadresse. Der fast arbeidsadresse
ligger i et annet distrikt enn ansettelsesadressen er det den faste arbeidsstedsadressen som avgjør hvilket distrikt et medlem tilhører. Forskningsrapporten i tilknytning til organisasjonsprosjektet viser tydelig at engasjementet til tillitsvalgte og klubber generelt sett er større der klubben er tilsluttet en fagforening enn der klubben ikke er det. Utfra dette vil det være fornuftig å organisere forbundet slik at en klubb, som hovedregel, er tilsluttet en fagforening enten landsomfattende eller lokal. Bakgrunnen for at det i forslaget åpnes opp for flere fagforeninger innen samme bransje er at for eksempel IKT- bransjen spenner veldig vidt så her kan det være formålstjenlig med flere fagforeninger. Grunnen til at medlemssammensetningen i en fagforening skal være fra flere bedrifter og konsern er at vi på den måten automatisk vil få fagforeningen til å løfte diskusjonene ut av problemstillingene som er bedriftsinterne. Problemene/utfordringene vil da sees på i ett større bilde. Forslag 18 Lokal organisering: Det etableres flere, gjerne parallelle, prosjekter i kommende landsmøteperiode for å sørge for at potensielle medlemmer innenfor bransjer/bedrifter vi står svakt blir organisert. Prosjektene skal ta for seg både verving og oppfølging av både nye og gamle medlemmer. Prosjektene skal være ett samarbeid mellom forbundskontoret og det/de lokale organisasjonsleddet (landsomfattende og lokale klubber/fagforeninger samt distrikt). Prosjektene skal opprettes av forbundsstyret som også vedtar endelig mandat for de enkelte prosjekt. Prosjektene rapporterer til forbundsstyret. Det er ingen hemmelighet at forbundet står svakt eller ikke er tilstede i bransjer/bedrifter, hvor vi har organisasjonsretten, der det er ett stort potensiale for å verve arbeidstakerne som medlemmer. Forskningsrapporten fra organisasjonsprosjektet slår fast det samme. Dette forslaget er ett forsøk på å angripe problemstillingen på en annen måte enn det vi i EL & IT forbundet har gjort til nå. Vi mener ved å sette fokus på den måten som foreslås så er mulighetene til å oppnå resultater også større. Forslag 19 Oppgavefordeling mellom, klubb, fagforening og distrikt. Forbundsstyret tar en gjennomgang av oppgavene som skal løses av klubb, fagforening og distrikt. Eventuelle endringsforslag som griper inn i vedtektenes del 2 fremmes for landsstyret. Vi regner med at landsmøtet foretar noen endringer av gjeldene organisering i forbundet. Det vil derfor være på sin plass at forbundsstyret tar en gjennomgang av de oppgavene som skal løses lokalt og ser på om gjeldene vedtekter fortsatt er dekkende. Hvis de ikke er det fremmes en eller flere saker for landsstyret som har myndighet til å endre vedtektenes del 2.
Forslag 20 Utvalg Vedtektenes 1.8 pkt. 13 Opprette faste utvalg etter behov, tillegges: Og velge medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Forslaget er en presisering av gjeldene praksis. Forslag 21 Ungdommens deltakelse i utvalg. Når medlemmer og varamedlemmer til likestillings-, utdannings- og HMS utvalget skal velges, skal det en av plassene i hvert utvalg besettes av en ungdom. De ungdomstillitsvalgte skal fortrinnsvis også være medlem/vara i det sentrale ungdomsutvalget. Det er viktig at vi engasjerer unge tillitsvalgte inn i de breie utvalgene vi har i forbundet. Ungdommen kan både tilføre utvalgene noe samt at de kan også få ett godt innsyn i hvordan det jobbes i denne typen utvalg. Vi mener det er riktig å øremerke ungdomsplassene, da det er begrensa med plasser i utvalgene og mange tillitsvalgte som kunne tenke seg å være medlem eller vara. Forslag 21A Henvendelser til forbundskontoret. Forbundskontoret sentralt skal melde tilbake ved henvendelser fra klubb/fagforening/distrikt, og saksbehandling skal påbegynnes etter seinest 14 dager. Det skal holdes tett dialog under sakens gang med det organisasjonsleddet som har sendt inn henvendelsen. Det er viktig å få gode rutiner på hvordan forbundskontoret håndterer de sakene som kommer inn. Forskningsrapporten som ble laget i forbindelse med organisasjonsprosjektet viser helt klart at her er det ett forbedringspotensial, samtidig som det også fremkommer mye frustrasjon for at ting tar veldig lang tid. Fraværet av dialog under sakens gang er også noe som skaper unødig ergrelse hos de som har sendt inn henvendelsen. Forslag 22 Tvistebehandling Forbundskontoret skal melde tilbake om hvem som er saksbehandler til den klubb/fagforening/distrikt som har sendt inn tvistesaken. Saksbehandlingen skal starte senest 7 dager etter tvisten er mottatt. Forbundskontoret skal bestrebe seg på at det avholdes møte mellom organisasjonene en gang pr. uke, såfremt det er saker til behandling. Tvisten skal tas opp mellom organisasjonene senest innen 1 mnd. etter tvisten oppstod på bedriftsplanet. Det skal holdes tett dialog med det organisasjonsleddet, som sendt inn tvisten, under sakens behandling. Skal saken eventuelt bringes videre skal dette gjøres så snart som mulig etter det organisasjonsmessige møte ble avholdt og det ikke ble oppnådd enighet.
Forskningsrapporten Tillitsvalgte under press slår fast at tvistebehandlingen i forbundet tar alt for lang tid. I forskningsrapporten er det uttalelser der forholdet er avslutta på bedriften lenge før det kommer en avgjørelse på den uenigheten som var på bedriften. Vi er nødt til å få opp tempoet på tvistebehandlingen slik at ikke bedriftene velger en arbeidsform der de er uenige med klubben, tvist blir skrevet og sendt forbundet. Under saksbehandlingstida så bruker bedriften styringsretten. Hvis bedriften har feil får de en i irettesettelse lenge etter saken er over på bedriften. Vi kan ikke ha saksbehandlingsrutiner som motiverer bedriftene til være uenige fordi de vet at behandlingstiden er så lang at de får gjort det slik de vil ved bruk av styringsretten. Dette må det tas tak i. Forslag 22 Endringer i Handlingsprogrammet IKT Bytte ut teksten i kulepunkt 4 til: «Arbeidet aktivt for å få på plass et nytt restriktivt lov- og avtaleverk for innsamling, oppbevaring, bruk og behandling av enhver form for personlige elektronisk lagrede data». Lønns- og arbeidsvilkår Nytt kulepunkt: «Kjempe mot søndagsåpne butikker og et 24-7 samfunn». Bytte ut teksten i kulepunkt 14 til: «Tjenestepensjonene må avtalefestes og ligge på et nivå som minst tilsvarer 5 % fra 0 til 7,1G og 8 % over 7,1 G» Tilleggstekst til kulepunkt 3: EL & IT Forbundet vil arbeide for at retten til fast ansettelse sikres gjennom tariffavtalene og arbeidsmiljøloven. Utdanning Nytt kulepunkt: «Elektrofagarbeideren skal legges på nivå 5 på EQF skalaen». Nytt kulepunkt: «Arbeide for at telekommunikasjonsmontør fagbrevet blir lovregulert på linje med elektromontør fagbrevet». Nytt kulepunkt: Utvikle og verne om lærlingeordningene. Forslag 23 Handlingsprogrammet. Installasjonsbransjen. Forbundet skal være en aktiv medspiller i utviklingen av installasjonsbransjen. Forbundet vil være en pådriver for energieffektivisering i bygninger og jobbe for at våre medlemmer skal ha god faglig kompetanse på dette området. Forbundet skal også arbeide for at våre medlemmer får nødvendig påfyll i forhold til den teknologiske utviklingen og dermed god faglig kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren.
Faste ansettelser skal være normen i bransjen. Innleie skal kun skje fra virksomheter som omfattes av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. (FEK). Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr er en grunnpilar for elektrofagene, kunnskap om forskriften må styrkes gjennom implementering i forbundets kurs- og konferansevirksomhet. Hovedmål: En bransje med faste ansettelser og seriøse aktører. Fagarbeidere skal ha høy og oppdatert kompetanse. Kompetanse om energieffektivisering blir en del av våre fag. Elektrofagarbeideren skal være fast ansatt i samme bedrift som den faglig ansvarlige. Arbeide for en forskrift som sikrer et høyt kvalifikasjonsnivå for alle elektrofagfolk. Bevare et offentlig stedlig tilsyn og styrke kontrollen av elektriske anlegg. Styrke de tillitsvalgtes innflytelse i bedriften. Drøfte bredt i organisasjonen den utviklingen som til enhver tid skjer i bransjen. Gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Arbeide for å opprettholde/øke elektrofagets status. Forslag 24 Mandatfordeling Landsmøte Endringsforslag 1.4.3 Valg av delegater til Landsmøte skal foregå på distriktenes årsmøter, eller i særskilte representantskapsmøter. Klubber og fagforeninger som kommer inn under distriktets organisasjonsområde har rett til å nominere kandidater. Valg av delegater skal foregå på følgende måte: Delegatene fordeles mellom sektorene LOK, Energi og IKT etter beregningsmetoden som brukes ved forholdstallsvalg med delingstall etter Sainte Laguë.: Dersom landsomfattende fagforeninger får for lav representasjon sett i forhold til medlemstall etter Sainte Laguë beregningsmetode på landsbasis, kan den landsomfattende fagforeningens medlemmer trekkes ut av beregningsgrunnlaget til distriktene og beregnes på landsbasis. Under nomineringsprosessen og valget må distriktene samtidig søke å fordele delegatene etter følgende kriterier: Kjønn Yrkessammensetning Bedrift- og bransjespekter
Geografi Alder Delegatene skal ikke møte på landsmøtet med bundet mandat. Begrunnelse Endringene/ tilleggene er satt inn i dagens bestemmelse med kursiv. Dagens bestemmelse i vedtektenes 1.4 pkt. 2 opprettholdes, forslaget over omhandler bare hvordan delegatene skal velges. Distriktene må diskutere seg frem til en enighet hvor de forskjellige medlemsgruppene skal innplasseres enten i LOK, energi eller IKT. For å få til en mest mulig demokratisk prosess og for å unngå at enkelte medlemsgrupper i forbundet blir utestengt under distriktenes valgprosesser er det viktig å reformere våre valgmetoder til Landsmøte. Sainte Laguë beregningsmetode brukes blant annet under stortingsvalg og på valg av ansattrepresentanter til bedriftsstyrer. Sainte Laguë (Eksempelet er beregnet ut i fra Distrikt Rogaland) Total Seats 100 Fagforeninger/klubber LOK Energi IKT Medlemmer 1 475 521 253 Fagforeninger/Klubber LOK Energi IKT Delegater 10 4 2 Sainte Laguë Total Seats 16 Number of Parties 4 Medlemmer totalt 2 294 Forslag 25 Tvistebehandling. 1.10. (XX) Forbundsstyrets myndighetsområde. (Nytt punkt) Fastsette klare rutiner for tvistebehandling inkludert sak, problemstilling og kommunikasjon samt kort saksbehandlingstid. MOTIVASJON: Få en mer effektiv og presis behandling av tvister innsendt fra ytre organisasjon. Forskningsrapporten Tillitsvalgte under press synliggjorde at her har ett stort forbedringspotensial. Rutiner må minst inneholde: Skjematikk/plan for oppsett av saksnummer, saksbehandler og forventet saksbehandlingstid. Plan for drøfting av enkeltsakenes problemstillinger fortløpende med fagforening/klubb. (Det kan ikke være slik at motparten NT klarer dette, men ikke vi i EL&IT Forbundet.)
Kommunikasjonsplan for behandling av tvister som inkluderer det ytre ledd. (Distrikt/klubb, fagforening/klubb eller landsomfattende klubb.) Forslag 26 Landsstyret Landsstyrets rolle skal styrkes i kommende landsmøteperiode. Forbundsstyret og landsstyret må utarbeide og vedta en handlingsplan der hensikten er å styrke landsstyrets posisjon som det fora som både bidra til politikkutforming, oppfølging av handlingsprogrammet og enkeltvedtak fra landsmøtet. Landsstyret skal foreta overordna vedtak og gjøre de nødvendige vedtakene i enkeltsaker. Handlingsplanen skal utarbeides innen utgangen av 2015. Landsstyret skal behandle flere saker som angår medlemmenes lønns-, arbeidsvilkår og politikkområder som angår medlemmene. En del ut av sakene som i dag blir behandlet av konferanser må tas inn i landsstyret i stedet eventuelt i tillegg til, da det er landsstyret som kan gjøre vedtak. Eks. På saker som må behandles i landsstyret: Reiten rapporten, FEK saken, vesentlige endringer i AML, på slike store saker kan man se en for seg en to- delt behandling, der landsstyret peker på retning og hovedlinjer og så en sluttbehandling der landsstyret vedtar forbundets høringssvar. En slik omlegging vil gjøre at landsstyret må bli mer dynamisk i forhold til møtefrekvensen, noe som ikke er til hinder i forhold til dagens vedtekter. Med en slik omlegging er det også mulig å tenke seg noe kortere tidsfrister til enkelte av møtene i forhold til innkalling og hva tid sakspapirene skal sendes ut. Landsstyret får fullmakt til å vedta eventuelle unntakskriterier fra vedtektenes 1.7 pkt. 9. Landsstyret skal være på dagsorden og bli behandlet i distriktenes styremøter, både når det gjelder forslag til landsstyret, behandling av utsendte sakspapirer og at landsstyrerepresentantene sørger for å rapportere, både muntlig og skriftlig, til distriktsstyret etter avholdt møte i landsstyret Landsstyret er forbundets øverste organ mellom landsmøtene, og skal, sammen med landsmøtet, legge føringer for forbundets virksomhet, både sentralt og lokalt.. Ser vi på tilbakemeldingene fra Org. prosjektet, ser vi klare tegn til at landsstyret ikke har det den funksjonen den var ment å ha. Spørreundersøkelsen til landsstyret viser at mange distrikt ikke legger til rette for kontakt og kommunikasjon mellom landsstyrerepresentantene, demokratisk valgte fora i distriktet og lokale tillitsvalgte og landsstyrerepresentantene. Spørreundersøkelsen viser også at landsstyrerepresentantene har dårlig kontakt med forbundets ledelse og forbundskontoret.
Videre har det vært en utvikling over tid at stadig større del av landsstyremøte vies til orienteringssaker og sjeldnere til vedtak. Forslag 27: Landsmøtet bevilger kr. 30000,- til Leger uten grenser. Leger uten grenser har over tid at de gjør en god og viktige jobb i vanskelige områder. Det er viktig at vi støtter opp om slike organisasjoner som har fokus på å hjelpe i krigslignende områder.