www.stangemenighet.no Nr. 1 2014 67. årgang På krakken i Tangen side 4 og 5 Musikk side 8 og 9 Grunnlovsjubileet side 2, 10, 11

www.stangemenighet.no Nr. 1 2014 67. årgang På krakken i Tangen side 4 og 5 Musikk side 8 og 9 Grunnlovsjubileet side 2, 10, 11

Bispevisitas og grunnlovsfeiring leder Menighetene i Stange og Tangen har én stor begivenhet å se tilbake på og en annen å se frem imot idet årets første menighetsblad går i trykken. Førstnevnte er bispevisitasen. Denne fant sted før jul, nærmere bestemt i siste uke av november. Avslutningen falt på første søndag i advent, med festgudstjeneste i Stange kirke og kirkekaffe med biskopens avslutningsforedrag på Stange menighetssenter Vollbo etterpå. For første gang gjaldt visitasen ikke et enkelt prestegjeld, men hele kommunen, det området som i dag utgjør Stange kirkelige fellesråd. Hamar biskop Solveig Fiske hadde derfor et omfattende program, med besøk i hele fem menigheter. En bispevisitas har noen faste ingredienser. Blant disse er møter med kommunens ledelse, møter med samtlige menighetsråd og fellesråd, møte med samtlige kirkelig ansatte, samt møte med representanter for skolene. Det sier seg derfor selv at biskopens tid var begrenset når det gjaldt besøk og oppmerksomhet i hver enkelt menighet. Men både i Stange og Tangen fikk vi fine og minnerike møter med vår biskop, og vi takker Solveig Fiske for hennes evne til å lytte, hennes grundige forarbeid, hennes klargjørende innspill og hennes utfordringer. Alt dette ble utkrystallisert i avslutningsforedraget, som vil bli et viktig arbeidsgrunnlag for våre menigheter i tiden fremover. Ved siden av visitasen og biskopens utfordringer, er det en annen begivenhet på nasjonalt plan som vil prege hele året 2014. Da snakker vi selvsagt om grunnlovens 200-års jubileum. Også her spiller Stange kirke en viktig rolle, idet den er én av ca. 150 såkalte valgkirker i Norge. Ved en særskilt gudstjeneste ble det 25. februar 1814 i Stange kirke holdt valg på de personer fra vårt distrikt som senere skulle sende delegater til riksforsamlingen på Eidsvoll. Slik sett har Stange sin del av den bemerkelsesverdige historien som var med på å skape det nye Norge et selvstendig, demokratisk, optimistisk, fremadskuende, oppadstrebende, håpefullt Norge. Det må ha vært en opplevelse av en historisk unntakstilstand når våre forfedre og formødre i dette forunderlige året 1814 begynte å ane at Norge på nytt, etter fire hundre år, kunne bli en selvstendig nasjon. Ja, Bjørnstjerne Bjørnson beskriver det hele som et under, som noe bare den levende Gud kunne stå bak: Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. Etter menneskelig makt og innsikt skulle det ikke vært mulig at kampene mot Napoleon og fredsforhandlingene i Kiel skulle lede til noen uavhengighet for Norges vedkommende. Stormaktene har aldri gitt ved dørene og delt ut slike kostbarheter som frihet og selvstendighet til små nasjoner. Når dette allikevel kunne skje, oppfattet man det som et glimt fra det høye, som et under. Derfor er også fedrelandssalmen, skrevet av Elias Blix, ved siden av å være en nasjonal historiefremstilling, også og fremfor alt en bønn. For mange av oss vil det være godt å be denne bønnen for folk og land også i år, to hundre år etter at mirakelet skjedde og vårt land ble fritt på ny. Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! Frede Mandt Fjågesund Glimt fra bispevisitasen BISKOPEN på lysmesse i Tangen. KIRKEKAFFE med visitasforedrag på Stange menighetssenter. 2

tenk på det Idagligtalen hører vi fra tid til annen om at «ja, det er nå litt av et kors å bære», «vi har alle vårt kors å bære» og så videre. Det henspiller på at noen er tynget ned, at de har noe som er tungt og vanskelig å bære på. Sånn sett har vi vel alle, i hvert fall i perioder av livet, et kors å bære. Det er ikke alltid like lett å være menneske, og denne taleformen er en opplagt referanse til Jusu lidelse og korsfestelse. Vi viser at vi forstår at noen har det vondt med referanser knyttet til en av de mest sentrale historiene fra den kristne tro. Men glem nå dagligtalen et øyeblikk. Nå som påsken etter hvert nærmer seg, gis det å «bære sitt kors» en enda sterkere betydning. Noe av påskens hovedbudskap er nemlig dette: Vi trenger ikke bære hvert vårt kors lenger, for Ham har allerede bært det for oss. Jesus har gått opp vegen til Gud, slik at vi mennesker igjen kan vandre i lyset og «få en dag i morrå» som Alf Prøysen så fint synger om. Å bære et kors En dag med nye muligheter og hvor alt det dumme og sårende vi har gjort er tilgitt. En dag hvor det som er tungt og vanskelig kan legges frem for Gud og han vil bære det for oss. Fordi «korsbæreren» tok på seg byrdene og alt som er vondt. Og åpnet evigheten for oss, selv om vi ikke har fortjent det. Og han gjorde det for deg! Og vedrørende det som tynger; Jesus sa det jo faktisk rett ut: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Betyr det at livet så bare er «fryd og gammen» for oss kristne. Selvsagt ikke. Men det gir styrke, ro og trygghet å vite at man ikke er alene. At Ham alltid er med oss, og at Han har gitt oss sannheten og livet. Og ikke minst: At Han bærer alle våre kors. Hver dag. God påske! Tekst: Trond Enemo, Stange menighetsråd Stange menighet søker ny kasserer Stange menighetsråd søker ny kasserer for regnskapene til Stange menighetsråd, Stange menighetssenter Vollbo og Stange og Tangen menighetsblad. Oppgaven går ut på betale regninger etter anvisning, sende ut fakturaer for leverte tjenester, føring av de løpende regnskapene og levere tertialrapporter og årsavslutning. Vi benytter Mamut regnskapssystem til bokføringen. Vi søker etter et ordensmenneske med sans for tall og regnskaper. Arbeidet er ulønnet. Ta kontakt med menighetsrådsleder Nils-Kristian Møller, telefon 90600193, epost nk.moller@stangemenighet.no eller avgående kasserer Gunvor Skovli, telefon 91850252, epost kasserer@stangemenighet.no. SKOLEUNGENE synger på lysmesse med biskopen i Tangen kirke 1. advent. 3

Trofast på krakken Kari Bjørgen har sagt takk for seg som organist i Tangen og blitt pensjonist. Det betyr at vi ikke lenger har hennes stødige bidrag i gudstjenestene sammen med unger, amatørmusikere eller forsangere bak orgel eller piano. Vi har spurt henne litt om hvor hun har engasjementet sitt fra; for gudstjenesten, for musikk, salmer og for misjon. Gudstjenesten betyr mye for meg. Den hører med til søndagen, og det å delta i menighetens fellesskap. Nå ser jeg fram til å sitte i kirkebenken og være med i bønn og sang på en litt annen måte enn fra orgelkrakken. Salmer er jeg oppvokst med. Far var prest og messet alltid. Han var opptatt av salmer og folketoner. Vi sang salmer hjemme hver dag, og kveldsmaten ble alltid ledsaget av et salmevers. Den gang hadde vi også et salmevers hver dag på skolen. Hjemme sang vi alltid. Det gjør vi fortsatt når vi seks søsknene møtes. Vi tar fram Lars Sørås. Hvem er han, spør vi. Kari tar fram en meget velbrukt sangbok fra1948; forløperen til Mads Bergs sangbok. Og så snakker vi videre om pianotimer og musikkinteresse. For Kari påpeker stadig at hun er amatør på orgelkrakken. Fra jeg var ni ti år fikk jeg pianoundervisning. Det kom en organist fra Bergen til oss på Osterøy en dag i uka og hadde undervisning med noen av oss ungene. Og middag fikk han på rundgang i bygda. Ja, det var en annen tid. Vi fikk piano hjemme midt på 50-tallet, og jeg trivdes med det. Jeg kan høre på mye forskjellig, men foretrekker klassisk musikk. Og går gjerne på en opera; men altfor sjelden egentlig. Deretter er det naturlig å spørre om utdanningen som gjorde at hun jobbet 20 år i Tangens menighets barnehage. Vi flyttet til Stavanger da jeg var 15 år. Der fullførte jeg artium og jobbet et år på barnehjem. Deretter ble det husmorskole og barnepleie før jeg tok utdanning som barnehagelærer. Ja tenk, så heter det faktisk det igjen. Jeg jobbet noen år, men var hjemmeværende da ungene var små. Vi bodde i Narvik og Kongsvinger før vi kom hit til Stange i 1987. Da ringte Ole Johs Huuse en dag og spurte om jeg kunne spille, og så ble det bare sånn i 26 år. I begynnelsen spilte jeg også i begravelser og bryllup. Jeg har hatt 20 prosent stilling de siste årene. I boka om Tangen kirke står det forresten en feil. Det er i snitt tre gudstjenester i måneden ikke en. I barnehagens startet jeg å jobbe i 1992. Her er det vel på sin plass å si at Kari til tider har stilt opp og bidratt ut over de 20 prosent hun har fått betalt for; men øvinger og samspill før gudstjenester og sist med innføring av ny liturgi. Jeg har jobbet med tre svært ulike prester. Det har vært spennende, og jeg har lært mye. Flest år ble det med Morten. Da startet det med samarbeid om salmevalg og helheten i gudstjenesten, og det har fortsatt med Nina. Ellers har det vært forfriskende med ny liturgi. Vi trenger fornyelse, og det var ramaskrik på 70-tallet også da den forrige kom. Men liturgien burde vært lik i alle kirker slik at folk kunne kjenne seg igjen. Det er mange gode minner. Jeg kommer blant annet til å huske 16 vers av Ja vi elsker på 17. mai. Først åtte i 4

Strandlykkja og så det samme på Tangen. Det er mange vers å spille med samme melodi, men en artig og helt spesiell tradisjon. Du skriver spalten Misjonsvinduet i menighetsbladet. Hvorfor dette engasjementet for misjon? Foreldrene mine hadde med seg engasjementet og NMS fra Vestfold. Og hjemme hadde vi stadig besøk av emissærer på gjennomreise. Misjon er noe helt annet nå enn den gang. Nå betyr det støtte til lokale kirker i hele verden på deres egne premisser. Hva skal du gjøre nå da som pensjonist? Salmer i Tangen Da biskopen var her på visitas fikk vi en utfordring som vi har lyst til å ta tak i. Samle ca 35 salmer som folk på Tangen er glad i, eller kjenner til, eller vil at barna skal lære... Så nå sender vi utfordringen videre... Meld fra hvilke salmer du vil møte når du kommer i Tangen eller Strandlykkja kirker. Det være seg julesalmer, påske, vinter, sommer, barnesalmer og nasjonale salmer... Lover ikke å bruke bare disse, men kan love at en eller flere blir med hver gang... Meld fra til Nina Th. Bredsdorff, nb@stange.kirken.no, eller kom innom kontoret når dere ser jeg sitter der!!! Jeg har ansvar for utleie av Vollbo, er med i Stange menighets musikkutvalg og synger i kirkekoret, så jeg sitter ikke stille. Så skal jeg strikke, lese og ha mer tid til barnebarn. Ja, og så skal jeg nyte livet! Og nå lurer vi i Tangen på hvordan det blir uten Kari; hun som alltid er der. Hun sier sjøl at hun ikke har vært syk på alle disse årene. Da repliserer Odvar Støen at jo hun har vært syk, men aldri borte fra jobben! Vi kommer å savne samarbeidet, tålmodigheten og humoren. Tove Krattebøl Konfirmantene på Tangen... Konfirmantene på Tangen fikk i oppdrag å skrive litt om hvordan de har det på Tangen: Tangen er et lite tettsted. Det er bra at vi har kun en prest (Nina) og en flott assistent (Bjørnar), som skaper bedre samhold og fellesskap. Alle er venner. Vi er stolt over vår kirke... Som konfirmant lærer vi og får sett kristendommen og Gud på en ny måte... Her skulle det ha vært et bilde, men teknikken sviktet, så bildet må vente til senere... Vi presenterer de frivillige Frivillig i Tangen Frode Kayser Jeg er frivillig tekstleser i Tangen kirke. Min gamle lærer Ingeborg Refling Hagen lærte oss at gudstjeneste betyr: Tjeneste for ånden i oss. Jeg er glad for å få være med på å formidle tekster fra Bibelen. Det er godt når tekstene oppfordrer til å gå videre i livet, eller når jeg kjenner at tekstene kaster lys over livet mitt og gir meg kraft og mot til å leve. I kirken kjenner jeg fellesskap med dem jeg ikke kjenner og med dem som har søkt svar på viktige livsspørsmål før meg. Frivillig i Stange Heidi Kristiansen Hva gjør du som frivillig? De siste tre årene har jeg vært den som organiserer Åpen kirke. Vi er en gjeng frivillige som sammen gjør en innsats for å holde Stange kirke åpen for publikum noen uker hver sommer. Hvorfor er du med på dette? Jeg brenner for at Stange kirke skal være tilgjengelig så vel for tilreisende som for lokalbefolkningen. Stange kirke er jo et flott byggverk, som står sentralt i vår lokalhistorie. Er du med på annet frivillig arbeid i menigheten? For tiden er jeg bare med som Stange menighets representant i arbeidsgruppen som driver Internasjonal kafé, et samarbeid med Stange frikirke er det kafé på Stange menighetssenter Vollbo hver 14. dag. Men jeg har én periode bak meg som medlem i menighetsrådet. I tillegg til det løpende arbeidet i rådet var jeg da medlem av diakoniutvalget. Her har jeg mange gode minner fra 50- års konfirmantjubiléene og fra det årlige Glattkjøringskurset, et kurs som holdes for alle årets brudepar. 5

100 års jubileet i Strandlykkja 2015 er det hundre år siden kapellet i Strandlykkja ble bygget og vigslet. Det er mange år, og siden da har kapellet fått kirkestatus, som kirke nr. to i Tangen sokn, med egen menighet i Strandlykkja... Men kirken er veldig slitt, og det må skje noe med tak og vegger og interiør for at den skal fremstå som det flotte bygget det er... Det er en komité som skal arbeide med alt dette fram mot jubileet, men de trenger også innspill fra menigheten, så er det noe så kontakt enten Joar Bredesen eller Nina Th. Bredsdorff... Det skal være en jubileumsgudstjeneste den 23. august 2015, og der håper vi at vi kan krydre gudstjenesten med lokale innslag og gode historier om ting som har skjedd ved eller i kirken... Ta kontakt... Fullskala trosopplæring i Hamar domprosti Omsider er også vi i Hamar domprosti tilkjent økonomiske midler til såkalt fullskala trosopplæring. Mange har stått foran oss i køen, men nå er det endelig vår tur. Dette er penger Stortinget har bevilget Den norske kirke etter at kristendomsundervisningen opphørte i skolen. Om vi tenker over hvilken enorm betydning denne undervisningen har hatt, er det vanskelig å tenke seg at noe kan erstatte den. Innsikten i Bibelens verden er en forutsetning for å forstå historie og samtid, litteratur og kunst. Og opplevelsen av salmesang og bønn har gjennom generasjoner vært med på å bære den enkelte av oss i både gode og onde dager. Skolen var i sin opprinnelse en ren kirkeskole. Det primære var å utvide og utvikle den åndelig horisont. Mer som en sekundær effekt var det at barn og unge også lærte å lese og skrive. Frem til denne dag har det i Norge vært nære relasjoner mellom kirke og skole. Fra nå av er det utelukkende den kunnskapsbaserte delen av denne formidlingen som skal finne sted i skolen, mens den åndelig dimensjonen skal videreformidles av kirken, samt av foreldre og faddere. Som kirke er vi spente på om vi makter å stå inne for en så stor oppgave. Men trosopplæringsreformen gir oss grunnlag for håp. Målet er at hvert døpte medlem av Den norske kirke i alderen 0-18 år skal få kristendomsundervisning i 315 timer. Hvis vi skal nærme oss kvaliteten på skolens gamle kristendomsundervisning, sier det seg selv at disse timene må gi innsikt også for eksempel i Bibelhistorie og salmesang. Som biskop Solveig Fiske påpekte under sin visitas i Stange-bygdene før jul, må kirkens trosopplæring ha betydelige kognitive elementer. Den kan ikke bare være opplevelsesbasert. Nettopp i en tid med et betydelig interreligiøst møte er det viktig at våre barn og unge også får solid kunnskap om hva vår egen kirke lærer og tenker. Det er et omfattende arbeid som nå startes opp i menighetene i Stange-bygdene, Hamar og Løten. Til sammen tilkjennes vi 3-4 hele stillinger. Disse kan selvfølgelig deles opp i mange små stillinger. Det er av vital betydning at de rette personene kommer inn i disse stillingene. Det er likeledes viktig å få til det rette samarbeidet mellom menighetene. Frem mot sommeren 2014 vil mye tid gå med til møter og planlegging. Mot slutten av året kan kanskje de første ansettelser finne sted. Denne prosessen kan selvfølgelig skape spørsmål og utløse konflikter. Det blir nok også noen dragkamper menigheter og personer imellom. I løpet av de nærmeste par år håper vi mye godt trosopplæringsarbeid er etablert, og at disse midlene vil bidra til å skape fornyelse og vitalitet i våre menigheter og i hele vår kirke. Frede Mandt Fjågesund Søndagsskolen i Stange Søndagsskolen i Stange har vært i aktivitet et par års tid. Ulrika Gardskär og Elin Harkestad deler på ansvaret for virksomheten. Under en vanlig høymesse går de ut i sakristiet sammen med barna når menigheten begynner med tekstlesninger og preken. Da har de vært med på dåpen, så sant det er dåp i gudstjenesten. I sakristiet leser de en Bibel-fortelling, lager tegninger av denne og synger noen sanger sammen. Tanken er at de skal komme ut i kirken igjen og være med på nattverden og avslutningen av gudstjenesten. Familier med barn er altså hjertelig velkomne til kirke selv på søndager da det er en helt vanlig høymesse. Takket være søndagsskolen får også barna da et tilbud. Når det er familiegudstjeneste forsvinner ikke barna ut under preken og tekstlesninger. Meningen med en familiegudstjeneste er at den skal være meningsfylt også for barna, så da prøver vi å legge alt til rette for både store og små. Det har vist seg gang på gang at også de eldre i menigheten setter pris på nettopp disse gudstjenestene. Hvis noen flere hadde hatt lyst til å være med å drive søndagsskolen, ville vi satt stor pris på det. Man kunne da se for seg at man hadde dannet et team, og at man skiftet på å ha hovedansvaret.. En drøm som foreløpig kan synes en smule fjern, er at det skulle være mulig å danne et barnekor. Men hvis noen sangglade foreldre og barn meldte sin interesse, kunne også dette være mulig. Vel møtt i søndagsskolen! Frede M. Fjågesund 6

Fra statistikken 2013 for Tangen sokn I Tangen sokn var det 32 gudstjenester på søndager og helligdager i 2013. I tillegg hadde vi to sammen med Stange sokn, i Stange kirke, og fire sammen med hele prostiet, på høytidenes annendager... Så feiret vi 12 gudstjenester utenom helligdager, og det er barnehage- og skole - gudstjenester, 1. og 17. mai og forskjellige pilegrimsmesser og temagudstjenester. Så til sammen var det 44 forskjellige gudstjenester i Tangen sokn, fordelt på Tangen og Strandlykkja kirker... Og det deltok til sammen 2886 mennesker på alle disse... Så det vil si at det er litt over 65 deltakere i snitt... Men hva gjorde vi så i alle disse handlingene? Vi døpte 24 barn, og 17 av dem bor i Tangen sokn, så det var en stor festreise... Så ble 11 konfirmert, gratulerer til dem, og vi feiret nattverd 24 ganger, og til sammen var det 655 som var med på det... Snitt blir da ca 27 hver gang... Utenom gudstjenestene skjer det jo også mye i kirken. Tre par ble viet i soknet i fjor, god lykke til dem, og 26 ble gravlagt, kondolerer til alle sørgende... Og så har det vært 5 konserter i kirken, de fleste til jul, og til sammen trakk disse 732 personer. Kjempegode tiltak og godt oppmøte... Ellers så har fem skoleklasser vært på besøk i kirken og på kirkegården, og prest har vært på besøk i forskjellige klasser 6 ganger... Det er underlig det der med tall og slikt, men ganske morsomt også, når en ser at det faktisk har skjedd noe... Bli med og gjør 2014 til spennende statstikk for neste år... 8-åringer imnviteres til Stange menighetssenter Vollbo 15. 16. mars for å bli kjent med hva vi kan finne i kirka vår. Det blir satt av god tid til sosial lek og mat. Søndag blir det tårnvandring og deltakelse i gudstjenesten, her blir agentene sendt ut på spesialoppdrag i kirka vår. De som ønsker mer info eller å melde på til Tårnagent kan kontakte Vegard Fikke på fikke@online.no eller 91659061 Min salme Etter å ha vurdert mange salmer falt mitt valg på Deilig er jorden. Ikke så veldig originalt kanskje, men det er en veldig fin sang, som låter like bra i neddempet arrangement som i store pompøse arrangementer. Det er noe spesielt med å høre den i kirken rett før jul, det blir liksom ikke helt jul uten. Å lukke Ole Ronny Tyseng øynene og tenke i noen minutter at slik burde verden være. «Fred over jorden, menneske fryd deg». Den linjen gjør meg både glad og trist, all den tid det er så langt fra sannheten man kan komme. Allikevel får det meg til å bare ha øynene igjen, og være så naiv at jeg innbiller meg at slik er det for en liten stund. Det minner litt om det jeg sitter og ser på tv når jeg skriver dette, OL i Sotchi. Den perfekte verden i sin egen boble, mens alt det skumle og farlige rundt omkring er noe som ikke finnes akkurat da! Jeg husker at jeg syntes det var stor stas å spille Deilig er jorden når jeg spilte i skolekorpset, når alle reiste seg og sang med på slutten av julekonsertene i kirken. Det var mektig for en liten kornettist! Det var sikkert litt stas for at det var en av de første sangene jeg fikk førstestemme på også, hvis jeg ikke husker helt feil. :-) Teksten er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann, og er en av meget få jeg kan hele til! Det er sjelden jeg er med og spiller den selv lengre, men jeg nyter det like mye hver gang Avåtell avslutter sin julekonsert med den! Avslutningsvis vil jeg utfordre Morten Rognstad med å finne sin salme! Ole Ronny Tyseng Redusert driftstilskudd i 2014 Driftstilskuddet (rammetilskuddet) fra Stange Kommune til Stange Kirkelig Fellesråd reduseres med 0,5 millioner i 2014 grunnet budsjettbesparelser. Hva innebærer dette for Stange og Tangen Menighet? I samtale med Ivar Manum, Stange Kirkelig fellesråd, fikk jeg opplyst om følgende konsekvenser et redusert driftstilskudd innebærer konkret for Stange og Tangen Menighet. Dette omfatter kun driftstilskudd, ikke investeringsmidler (i alle fall inneværende år 2014), og vil medføre at ½-års sommerstilling til vedlikehold av utearealer fjernes inneværende år. Dette vil berøre alle kirker i Stange Kommune, ikke bare Stange og Tangen Kirke. Visuelt medfører dette f.eks at kantklipping ikke blir gjennomført og at plener ikke vil fremstå like godt vedlikeholdt i sommerhalvåret Stange Kirkelig Fellesråd har en årlig oppvarmingskostnad av kirkene i Stange på ca. kr.500.000. For å redusere kostnader til oppvarming senkes temperaturen i kirkene med 2 grader. 1 grads reduksjon av temperaturen reduserer strømkostnadene med ca. 5 %. For Stange Kirkelig Fellesråd kan dette bety en besparelse på kr. 50.000 pr år. Andre tiltak knyttet direkte til redusert oppvarming er at aktiviteter som krever oppvarmet kirke flyttes til andre, mindre energikrevende lokaler. Korøvelser vil derfor avholdes, i den grad det er mulig, i andre lokaler. Organiststillingen i Tangen Kirke, 20 % stilling, frem til 1. februar i år, erstattes ikke. Konkret kan dette medføre andre gudstjenestetider i Tangen Kirke på de søndagene det samtidig er gudstjeneste i Stange Kirke. En annen konsekvens kan være at det vil bli avholdt noen færre gudstjenester i Tangen Kirke. En omprioritering av investeringsmidlene (som foreløpig altså ikke er berørt av budsjettbesparelsene) til strømsparende tiltak er noe som utredes. Eks på dette er mulige investering i Varmepumper til Romedal Kirke, som i dag er den av kirkene som er mest energikrevende. Helge Alm 7

Stange kirkes musikknytt Ved Martin Lennox Søndag 23. mars kl 1800 Stange kirke Aftensang (Maria budskapsdag) Stange kirkekor Martin Lennox, orgel Stein Westgaard, fiolin Frede Mandt Fjågesund, liturg Kollekt ved utgangen til menighetens diakoniarbeid. Maria budskapsdag, også kjent som Marimesse, Maria bebudelse og Herrens bebudelse har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer hendelsen som er omtalt i Lukas-evangeliet 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars. Dagen ble feiret som nyttårsdag i deler av Europa fram til 1582, men nyttår ble flyttet til 1. januar i forbindelse med overgangen til den gregorianske kalenderen. Stein Westgaard sammen med Martin Lennox spiller to forskjellige utgaver av Ave Maria (Bach-Gounod og Schubert), dessuten synger kirkekoret Som Maria, lær at lytte. Onsdag 9. april kl 1900 Stange kirke Påskekonsert Kammerkoret Viva og Vest-Oppland Kammerkor Dirigent: Marit Tøndel Bodsberg Billetter: kr 200/100 (ungdom/studenter), barn under 16 gratis Kammerkoret Viva har sitt utspring fra lærerskolen på Hamar, og består av 24 sangere fra Hamar og omegn. Koret har et vidt repertoir fra klassisk til populærmusikk. I 2013 deltok koret på operaakonsert sammen med Hedmark Symfoniorkester, de sang på Middelalderfestivalen i Hamar, Kønnbandfestivalen i Stange og avsluttet året med å synge Juleoratoriet sammen med Vest-Oppland Kammerkor og Innlandet symfoniorkester Vest-Oppland Kammerkor har sin base på Gjøvik, med sangere fra Toten, Gjøvik Ringsaker og Lillehammer - området. VOK er et av Opplands beste kor, med mange av de store klassikerne på sitt repertoir, som Verdi, Grieg, Knut Nystedt og Egil Hovland. I november 2013 sto Jueoratoriet på programmet, sammen med Kammerkoret Viva og Innlandet symfoniorkester. Vestoppland Kammerkor er et blandet og ungt kor med ca.24 medlemmer. Oppstarten var høsten 1990, og den første konserten ble holdt i januar 1991. Med årene har koret blitt svært populært i distriktet, hentet nasjonale og internasjonale priser, og har et stort publikum på sine konserter. Koret har også hatt stor suksess og høstet fremragende kritikker i media. Marit Tøndel Bodsberg (1981) er en norsk dirigent og utøver på fløyte. Hun har sin utdannelse fra musikkonservatoriet i Kristiansand hvor hun våren 2005 fullførte sin bachelorgrad i utøvende fløyte. Hun har også studert komposisjon og sang. Våren2005 ble hun, som eneste student, tatt opp til masterstudiet i dirigering ved Norges musikkhøgskole, hvor hun studerte under Grete Pedersen og Ole Kristian Ruud. Samtidig gjennomførte hun masterstudiet i fløyte ved musikkonservatoriet i Kristiansand. Sin første eksamenskonsert i direksjon for mastergrad la hun til Ringsaker kirke i september 2007 hvor hun ledet Mozarts Rekviem med solistkvartett, Vestoppland kammerkor og et sammensatt orkester bygd opp omkring Gjøvik Sinfonietta, den avsluttende eksamen gjorde hun med Det Norske Solistkor. Fra 2005-2008 var hun Grete Pedersens assistent i Det Norske Solistkor. Hun har jobbet med flere av Norges fremste kor og ensembler, blant annet Det Norske Solistkor, Vocal Art, Oslo Kammerkor og Musikkhøgskolens Kammerkor. Tøndel Bodsberg er i dag kunstnerisk leder og dirigent for Kvindelige Studenters Sangforening, kormester i RingsakerOperaen, og kunstnerisk leder og dirigent for Vestoppland Kammerkor. Marit har medvirket på en rekke plateinnspillinger både som sanger, dirigent og fløytist, og hun har vunnet flere nasjonale og internasjonale korkonkurranser med sine kor. Under NM i kor 2012, mottok hun Dirigentprisen. Onsdag 9.april kl.19.00 ønsker Kammerkoret Viva og Vest-Oppland Kammerkor velkommen til påskekonsert i Stange kirke. På programmet står klassisk påskemusikk, Grieg og Sibelius for å nevne noe. STANGE KIRKE ONSDAG 9. APRIL: Kammerkoret Viva. (Foto: Privat) STANGE KIRKE ONSDAG 9. APRIL: Vest-Oppland Kammerkor. (Foto: Privat) 8

STANGE KIRKE LØRDAG 10. MAI: Zienerfilharmonien. (Foto: Privat) Fredag 18. april kl 1800 Stange kirke Meditasjonsmusikk for langfredag Guro Evensen Hjemli, sopran Martin Lennox, orgel Kollekt ved utgangen til dekning av utgiftene. På langfredag blir det felles meditasjonsmusikk for Tangen og Stange menigheter i Stange kirke. Her hører vi barokkmusikk fremført av Guro Evensen Hjemli, sopran og Martin Lennox, orgel. Menighetens prester deltar med lesninger for Langfredag. Guro er ansatt som sanglærer ved musikklinja på Tynset, og dirigerer dessuten barnekor i Elverum og kirkekor i Ottestad. Hun har også mange konsertopptredener, som solist eller som medlem av profesjonelle kor. Hun har sin musikkutdannelse fra Trondheim og videreutdanning i historisk informert framføringspraksis fra Basel. STANGE KIRKE LØRDAG 10. MAI: Trio Lokale. (Foto: Privat) Lørdag 10. mai kl 1700 Stange kirke Im wunderschönen Monat Mai - En konsert til vårens pris Trio Lokale og Zienerfilharmonien Torgeir Ziener, klarinett Torhild Fimreite, klaver Arjan Nieland, cello Maren Bjørnstad, fiolin Halvard Bjørkås, gitar Morten Sand, trekkspill Morten Strypet, kontrabass Tanja Leine, sopran Anna Sundström Otervik, mezzosopran Karin Andreassen, mezzosopran Sammen med ensemblene Trio Locale og Zienerfilharmonien inviterer klarinettisten Torgeir Ziener til en konsert som priser våren i Stange kirke, lørdag 10. mai kl 1700. I Trio Locale spiller han sammen med Torhild Fimreite, klaver og Arjan Nieland, cello, mens Zienerfilharmonien i tillegg til klarinett, består av Maren Bjørnstad, fiolin, Halvard Bjørkås, gitar, Morten Sand, trekkspill og Morten Strypet, kontrabass. Og ikke nok med det: i samspill med disse to ensemblene får vi også høre hele tre forskjellige sangsolister: Tanja Leine, sopran, Anna Sundström Otervik, mezzosopran og Karin Andreassen, mezzosopran. Med så mange og forskjellige utøvere tilsier det stor variasjon i programmet, og det blir det også fra Johannes Brahms til Alf Prøysen! Men noe mer ukjent og nytt blir det også plass til. Ved denne konserten er det gratis adgang for alle, men ved utgangen vil det bli anledning for publikum til å gi et beløp til inntekt for Kåre Sørensens minnepris. Dette er en pris som hvert år gis til en talentfull, ung musiker i Stange kommune. Torgeir Ziener og hans medmusikere ønsker velkommen til en vårlig,variert og vakker konsert i Stange kirke! STANGE KIRKE ONSDAG 9. APRIL: Marit Tøndel Bodsberg. (Foto: Privat) STANGE KIRKE FREDAG 18. APRIL: Guro Evensen Hjemli. (Foto: Privat) 9

Tråden fra Stange kirke til Grunnloven i 1814 Fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 forpliktet Danmark til å avstå Norge til Sverige. Nordmennene opplevde Kieltraktaten som en krenkelse, og det var den som gav støtet til det norske selvstendighetsopprøret i 1814. Den svenske kronprins Carl Johan sto med sine tropper nord i Tyskland, klar til å angripe Danmark. Etter fire dagers intensive forhandlinger mellom Danmark, Sverige og Storbritannia, gikk danske kong Fredrik 6. med på å avstå Norge som straff for sin støtte til Napoleon. Opprør Da Christian Fredrik, kronprins av Danmark, fikk melding om Kielfreden, som førte Norge over på svenske hender, startet han organiseringen av et norsk opprør mot den. Fra Christian Fredrik overtok som stattholder i Norge i 1813, lå det i hans mandat at han skulle yte motstand mot et hvert svensk forsøk på å vinne Norge. Da han fikk melding om Kielfreden og budskapet om at Norge skulle bli avstått til Sverige var det naturlig å gjøre opprør. Christian Fredrik mente han hadde arverett til den norske tronen, og at han kunne overta som konge straks Fredrik 6. ikke regjerte lenger. Notabelmøte 16. februar 1814 («stormannsmøte») På Eidsvoll valgte Christian Fredrik å søke råd fra en større krets av høytstående nordmenn. 15 embetsmenn, 7 militære og 6 forretningsmenn møttes på Eidsvolls verk 16. februar, til det som er blitt kalt notabelmøtet. På møtet la prinsen frem en avskrift av Kielfreden og andre dokumenter han hadde mottatt om Norges avståelse til Sverige. Deretter ba han møtedeltakerne om å ta stilling til to spørsmål: Vil nordmennene bøye seg for bestemmelsen i Kieltraktaten om landets avståelse til Sverige? Og kan han selv som dansk-norsk arveprins påberope seg arverett til den norske tronen? Samtlige møtedeltakere erklærte at alle nordmenn vil motsette seg en underkastelse under Sverige. Men synet på prinsens arverett var delt. Bare Carsten Anker og oberstløytnant Johan F. W. Haffner mente Christian Frederik kunne påberope seg arverett til riket. Møtedeltakerne kom frem til at det norske folk selv skulle få uttale seg om selvstendighetsspørsmålet, og at det måtte velges en grunnlovgivende forsamling som skulle møte på Eidsvoll innen åtte uker. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre riket med tittelen regent. Folke-eden 25. februar 1814 19. februar, tre dager etter notabelmøtet, sender Christian Fredrik et rundskriv til landets biskoper. Her erklærer han at alle menigheter i landet skal samles i kirkene for å få høre at Fredrik VI har avstått Norge til Sverige, at Christian Fredrik har overtatt styret av landet, og at folket må slutte opp om prinsen for å berge friheten sin. Prestene skulle holde en kraftig innledningstale og formane påhørerne følgende ed: Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland? Deretter skulle kirkefolket svare: Det sværge Vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord! Etter edsavleggelsen skulle det undertegnes en erklæring om at hele menigheten hadde avlagt eden. Valg av valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april Etter selvstendighetseden fikk de oppmøtte i hvert kirkesogn i oppgave å velge to valgmenn. Valgmennene måtte tilhørte sognet og være «civile, geistlige eller militære Embedsmænd, Brugseiere, Jorddrotter eller Gaardbrugere over 25 Aars alder». Valgmennene fikk i oppgave å møte opp på et sentralt sted for å velge amtets (fylkets) representanter til forsamlingen på Eidsvoll. De militære i hæren og flåten fikk i oppgave å velge sine egne representanter. Her skulle valget foregå på samme måte som i det sivile samfunnet, men valgmennene fra hver enhet måtte være en offiser og en underoffiser eller menig. Blant de 112 representantene som møtte på Eidsvoll var 57 embetsmenn (medregnet de militære), 37 bønder og 18 næringsdrivende. 25 kom fra byene, 54 fra bygdene og 33 fra hær og flåte. Den geografiske representasjonen var mer problematisk. Valget måtte gå fort for seg vinteren 1814, og den hastige prosessen gjorde at Nord-Norge ikke fikk tid til å sende sine representanter til Eidsvoll. Valget i Stange Kirke 25. februar 1814 Etter edsavleggelsen gikk menigheten til valg der valgmennene fikk seg følgende fullmakt: «Til Norges Regent, Hans Kongelige Høihed, Prinds Christian Frederik. Stange Præstegjelds Meenighed paa Hedemarken har i dag Høitideligen været samlet i Præstegjeldets Hovedkirke, hvor enhver rettskaffen Norges Søn tilsvor Fædrenelandet ubrødelig Hengivenhed og Troeskab. Efter fuldendt Gudstieneste, og efter Anmodning til Meenigheden om at blive tilstæde, foretoges Valget af de 2de Mænd, som for denne Meenighed have at møde ved den for Hedemarkens Amt, fælleds Valgforsamling. Ved de fleeste stemmer bleve de hertil udvalgte: Herr Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnes. Vi have saaledes fuldendt denen for Norges saa uforglemmelige Dags forhandlinger, og det med inderlig Hengivenhet for det elskede Fædreneland og for den Ædle Fyrste, som saa ganske har hengivet seg for at opretholde Norges Selvstændighet og for at grundfæste det Almeene Vel. Hertil tilbede vi dem Stormæktige Fyrste! Den Allerhøiestes kraftige Biestand og Velsignelse. Stange Præstegjeld paa Hedemarken den 25de Februari 1814 Underdanigst» Amtmand Bendeke Physicus Lintrup Residerende Capellan C. Kønig Pr. Lieut. Næser Procurator Jac. Timmermann Lensmand A. Tøstie Gaardmand. Christen Ringnes Gaardmand D.J. Frang Gaardmand Ole Storre Gaardmand John Regstad Gaardmand Anders Wævlen Gaardmand Poel Hoegberg Gaardmand H. Lahlum 10