Dorothe Engelbretsdatter: «Afften Psalme» ORIGINAL TEKST ORDFORKLARING FORSØK PÅ MODERNE OVERSETTELSE 1 DAgen viger og gaar bort, Lufften bliffver tyck og sort, Solen har alt Dalet plat, Det gaar ad den mørcke Nat. plat (adj.) = ha retning (vinkelrett) mot noe (fallende) Dagen tar slutt Luften blir tykk og sort, Solen har alt gått rett ned, Det går mot den mørke natt 2 Tiden sagte lister sig, Glaset rinder hastelig, Døden os i Hælen gaar, Evigheden forestaar. hastelig = raskt, hurtig forestå = komme, være i vente Tiden lister seg sakte, timeglasset renner fort, Døden går oss i hælene (rett bak oss), Evigheten er i vente. 3 Nu een Dag jeg eldre bleff, Det er som mit Tancke-Breff, At jeg med min vandrings Staff, Nærmer helder til min Graff. 4 Ret nu blincked Solens Lius, Nu er skummelt i hvert Huus, Saa forandris alle ting, Til vi giør det sidste spring. Tancke-Breff = Huskelapp (opprinnelig bilbelsk oversettelse fra tysk «Denkzettel») skummelt = mørkt, uhyggelig (jfr «skumring» og «skygge») Nå ble jeg en dag eldre. Det er en påminnelse om at jeg, med min vandringsstav, nærmer meg min grav. Akkurat nå blinket solens lys, Nå er det dystert i hvert hus, så forandres alle ting, Til vi gjør det siste spranget.
5 Kiære Siæl kom det i hu, Og der hos bekiendt kun nu, At du som it Adams Barn, Velter dig i Synd og Skarn. skarn = noe verdiløst, urent, illeluktende Kjære sjel, husk, og tilstå i dette øyeblikk, at du, som et Adams barn, velter deg i synd og skit. 6 Denne Dag est du ey qvit At du jo har faldet tit, Reys dig og med Bøn gack hen Til din Gud i Himmelen. Denne dagen kommer du ikke igjennom uten at du faller (synder) ofte, Reis deg og gå med bønn til din Gud i himmelen. 7 Beed om Naade, og giør Bood, Aabne dine Øyens Flood, Slip ham icke med dit skrig Før hand faar Velsignet dig. Flood = elv Referanse til 1. Mos 32.26 Be om nåde og gjør bot, Åpne dine øynes elv La ham (= Gud) ikke unnslippe ditt skrik før han velsigner deg. 8 Nu min JEsu, Siælis Skat, Tag her Lossament i Nat, See jeg har it Hvile-sted J mit Hierte til dig red. Lossament = Losji, herberge, midlertidig husvære rede = gjøre klart Nå, kjære Jesus, min sjels skatt Ta losji her i natt, Se, jeg har redd opp et hvilested til deg i mitt hjerte. 9 Lad din stercke Engle-vact Paa mit Leye giffve act, At min Søffne-tunge Krop Skadis ey aff Sathans Trop. Leye = Leie, dvs. sted å legge seg ned (jfr sengeleie) La din sterke englevakt passe på mitt leie, Slik at min søvntunge kropp Ikke skades av Satans hær.
10 Saa jeg arme Orme-Seck Jcke veckis op med skreck, Min Hosbond med Børn og Slect, Tag og i din Vare-tect. Orme-Seck = Sekk full av ormer. Mulig referanse til Matt 23.33 Hosbond = Husbonde, dvs ektemann (jfr eng. «husband») Slik at jeg, stakkars ormesekk ikke vekkes opp med skrekk, Ta også min ektemann, barn og slekt i din varetekt (= pass på dem). 11 Vær din Menigheds forsvar, Ordsens Tienere bevar, At de maa som Hyrder troo, Føde dine Faar i roo. Ordsens Tienere = Ordets (Bibelens) tjenere, dvs. presteskapet (de geistlige) føde = Gi føde (mat), dvs. fore Vær din menighets forsvar, beskytt prestene, Slik at de får, som trofaste hyrder, fore dine sauer i fred. 12 Alle Kongers Konge bold, Vær vor Arffve Kongis Skiold, Hand forlader sig paa dig, Giff ham hvad hand ønsker sig. Arffve Konge = Konge gjennom arverett (dvs at kongen har overtatt tronen fra sin far) Du, alle Kongers Konge, den sterke/herlige, Vær vår arvekonges skjold, Han stoler på deg, Gi ham det han ønsker seg. 13 At paa ham i mange Led, Naade-Kilden flyder ned, Alt det Kongelige Blood Øse Trøst aff samme Flood. Led = Slektsledd Kongelige Blood = Kongens etterkommere Slik at nådens kilde drypper på ham (= kongen) i mange slektsledd (= og kongens etterkommere), Og alt det kongelige blod (= hele kongens slekt) kan øse trøst fra samme elv (= finne trøst hos samme Gud). 14 Lad ham Leffve mange Aar, Til hand mæt aff Verden gaar, La ham (Kongen) leve mange år, til han blir mett av verden, Gi ham all fryd og fred her (på jorden),
Giff ham her al Fryd og Fred, Siden Evig Salighed. 15 De som ere i hans Raad, HErre styr self deris Daad, At de Trolig een og hver Raader det som tienligst er. trolig = trofast tienelig = hensiktsmessig, nyttig, fordelaktig og deretter evig lykke (i paradis). De som er i hans Råd (= stab, kongens råd) Herre, styr også deres handlinger, Slik at de trofast, hver og en, gir de råd som er best. 16 Stil den Siugis Hierte-vee, Tenck paa de Bedrøffvede, Vær de Faderløsis Trøst, Og giff act paa Enckers Røst. Still den sykes hjertesorg, Tenk på de bedrøvede, Vær en trøst for de foreldreløse, og hør også enkenes (klagende) stemme. 17 Til een blund staar nu mit sind, Men førend jeg slumrer ind, Vil jeg hos mit Hvile-rom Staa og tencke mig lit om. Jeg ønsker nå å sove, Men før jeg sovner inn, Vil jeg stå og tenke meg litt om i mitt hvilerom. 18 At det er saaledis fat, Jeg eengang den lange Nat Skal iblandt de dødis Tal, Soffve i den mørcke Dal. saaledis = således, slik de dødis Tal = manntallet til de døde På at det er slik, at jeg engang skal sove i den mørke dal blant alle de døde hele den lange natt.
19 Fire Fiele er min pragt, Hvor udi jeg bliffver lagt, Med it Lagen og lit meer, Eyer icke saa en Feer. 20 Alle Verdslig Ting forgaar, Jeg til Herlighed opstaar, Naar Gud ved Basunens Lyd, Kalder mig til Evig Fryd. Fiel = Fjel, bord, planke forgaa = bli borte, dø hen, forsvinne, opphøre Fire likkisteplanker er min prakt, som jeg blir lagt ned i, Med et laken og litt mer, Så eier jeg ikke lenger en fjær. Alle jordiske ting forsvinner, Jeg våkner til Herligheten (i himmelen) Når Gud med trompeters klang, kaller meg til evig glede. Teksten er modernisert av Jostein Saxegaard. Kilder: Original tekst: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=dorothe&id=de1043&frames=nei Ordbog over det danske sprog. Historisk ordbog 1700-1950: http://ordnet.dk/ods Kommentarer «Afften Psalme» er fra Dorothe Engelbretsdotters (1634-1716) salmesamling Siælens Sang-Offer utgitt i 1678. «Dorothe Engelbretsdatter var en av de mest kjente salmedikterne i Danmark-Norge. Salmene hennes ble like mye lest og sunget i Danmark som i Norge. "Siælens sang-offer", som ble utgitt i 1678, ble flittig brukt som forbilde for andre salmediktere. Det andre hovedverket hennes er "Taare-Offer". Det er påvist en del norvagismer i hennes vers, det er særlig i de siste årene hun bruker mange norske ord. Grammatikeren Peder Syv roste Dorothe for hennes bruk av ord fra dialekten». (http://www.dokpro.uio.no/litteratur/dorothe/omdorothe.html)