Medlemsblad 4 2011. Tema: Brann og brannsikring

TYRmagasinet Medlemsblad 4 2011 Tema: Brann og brannsikring

TYRmagasinet Medlemsblad 4 2011 Medlemslag i TYR Tema: Brann og brannsikring Forsidefoto: To Charolaiskalver leker med bøtta hos Maren og Alf Roger Arnø, Indre Nærøy Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 E post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Tlf: 995 18 760 E post: ahs@oae as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet 5 2011: 12. oktober 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: 952 90 855 E mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: www.tyr.no Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: 906 90 877 Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: 928 54 432 Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: 958 38 315 Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: 918 77 315 Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: 928 67 171 Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: 992 33 990 Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: 952 90 855 Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: 952 90 856 Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: 952 90 858 Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: 952 90 857 (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: 482 76 499 Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf. 452 95 794 Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 951 02 421 Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: 57 86 16 32 Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: 72 42 27 57 Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: 948 87 711 Norsk Høylandsfeforening Trine Mosvold, tlf: 900 80 410 Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: 62 36 06 02 Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: 911 97 686 Norsk Tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: 957 63 886 Regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: 32 15 76 32 Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: 76 12 81 27 Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: 917 23 792 Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: 996 95 149 Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: 957 52 896 Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: 992 27 055 Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: 62 35 20 38 Per Helge Lindseth, 6391 Tresfjord tlf: 909 16 490 Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: 75 75 17 68 Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: 51 74 51 29 Jon Søli, 3719 Skien, tlf: 918 93 909 Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: 913 73 360 Ole Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: 918 45 004 Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: 33 47 59 73 Halvor Nordli, TYR, tlf: 952 90 855 Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: 72 86 46 68 Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: 950 76 637 Svein Lysestøl, 4520 Sør Audnedal, tlf. 918 69 976 Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: 38 18 03 83 Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: 938 63 142 Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: 33 35 86 63 Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: 915 45 015 Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: 57 83 42 00, mob: 945 04 176 Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: 918 85 408 Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: 918 34 180 Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: 901 22 387 Nortura Rudshøgda, tlf: 62 33 11 00 Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: 952 17 283 Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: 959 85 520 Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: 918 32 896 Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: 03070 Nortura Tønsberg, tlf: 33 35 86 00 Børge Slettebø, Nortura, tlf: 33 35 86 00 / 900 92 989 2 Avlsforsker Marte Holtsmark Dir. tlf: 64 96 51 14 tyrmagasinet 4 2011

Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad 4 2011 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Et spennende tilbud Biffakademiet 5 Kviga 2011...6 TEMA: Brann og brannsikring Tilbake etter dramatisk storbrann.. 8 Forebyggende tiltak i forbindelse med brann... 10 Tidlig involvering sikrere bygg lavere pris...11 Brann i driftsbygninger... 12 Strengere brannkrav til driftsbygninger... 13 Mye folk på Agrisjå... 14 Tur til Elmia... 15 Digitale stambokbevis... 16 Oppskrift på biffrisotto... 18 Nytt fra region og raselagene...22 Seminar Lønnsomhet for kjøttbonden...26 Landbruksforsikring...27 Tips Storfekjøttkontrollen Web...28 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...30 Dynamikk TYRs styre og administrasjon er inne i en periode der ikke alt følger den oppgåtte stien. Siden siste årsmøte har vi slitt med å fi nne tilbake til rytmen og drivet vi hadde året før. Årsakene er fl ere og komplekse og jeg tror ikke det er konstruktivt å bruke energi på analysere disse. Styret har forsøkt å manøvrere i ett ukjent farvann og vi har vært nære å gå på grunn fl ere ganger. Men skuta fl yter enda, så årsmøtet får vurdere om dette har vært en så risikabel ferd at nytt mannskap bør mønstre på. Men det kan være bra å bevege seg litt utenfor den kjente stien. Man kommer til nye stikryss der man må gjøre nye valg. Historien får vise om de endringene vi gjør nå var riktige. Sist gang det ble gjort store grep ble Halvor Nordli ansatt. Historiebøkene vil klart fortelle at det var en klok og fremtidsrettet vurdering. Under Halvors ledelse har TYR utviklet seg med sjumilssteg og plassen her er for liten til å nevne en brøkdel av hva som har skjedd. Hvis noe skal løftes fram: Opprettelse av avlssjefstillingen, etablering av Staur og indekssystemet. Den politiske delen av TYRs virke har vokst betydelig og vi kan alle takke Halvor for at det i det hele tatt er lønnsomhet i produksjonen vår. TYR har andre utfordringer nå enn da Halvor ble ansatt. Det kommersielle i driften av TYR og avlsarbeidet blir avgjørende. Kommer vi ikke på offensiven i forhold til å skape gevinst på vårt hovedprodukt som er semin fra kjøttfeokser, vil TYR måtte ta konsekvensen av det og endre måten det er organisert på. Halvor Nordli har vurdert at han har skapt en solid plattform for TYR, men at det nå trengs andre egenskaper for organisasjonen videre. Han er også nysgjerrig på mulighetene som befi nner seg utenfor TYR. Det er en avgjørelse vi beklager, men respekterer. Limousinforeningen har nettopp avviklet sitt LIMMO 11 på Steinvik i Trøndelag. Det ble en braksuksess. Limousinforeningen har lykkes med en bred involvering av sine medlemmer og det var formelen. Jeg tillater meg å trekke fram Ola Jørn Tilrem som krumtappen i dette. Her ligger en ekte begeistring for Limousin i bunn og den har han klart å smitte medlemmene med så de stilte opp både som kjøpere, selgere og deltagere. Interesse for auksjon som møteplass for kjøttfefolket kan vise seg å bli ett fortinn som alle husdyrbønder vil misunne oss. Spenningen rundt selve handelen, statusen det gir til både kjøper og selger når prisen blir høy, kontakten med dyra og det sosiale. Det bringer fram det essensielle i forhold til det å være husdyrbonde. Lidenskap og trivsel for dyra parret med muligheten for å tjene penger. Raselagene planlegger nå KVIGA 2011. Den blir på toppen av Neshalvøya siste lørdag i oktober. Kom dit og opplev spenningen og den sosiale hyggen med dine kolleger! Besetningsannonser...34 Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

2011 Les mer om arrangementene på www.tyr.no Kjøttfekalenderen 19. september er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 8. oktober arrangerer TYR Nordland fagdag og viltaften i Fauske 17. oktober er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 20. 22. oktober arrangerer TYR Akershus, TYR Østfold, Buskerud Kjøttfelag og Vestfold Kjøttfeavlslag tur til Elmia Lantbruk Djur och Inomgård i jönköping, Sverige 29. oktober arrangeres Kviga 2011, på Nes på Hedmarken 1. 2. november er det ledersamling i TYR 7. november er frist for innraportering til avlsverdiberegning 12. 13. november er det årsmøte i Herefordforeningen på Lillestrøm 14. november er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 14. 15. november arrangeres Biffakademiet på Hamar 19. 20. november er det årsmøte i Aberdeen Angus, Gardermoen 21. 22. november arrangeres Biffakademiet på Stjørdal Besøkstider på Staur, høsten 2011 Vi står foran en ny og spennende testomgang på Staur. For interesserte er det muligheter å besøke vår fenotypeteststasjon på Staur. I høst er det besøkstid: Mandag 28. november kl. 12 14 Velkommen til Staur! For at røkter skal få gjennomført sine daglige arbeidsrutiner i fjøset, ber vi om at besøk skjer til disse tidene. For grupper på mer enn 10 personer, og for besøk utenom fastsatte datoer, ta kontakt med TYR på tlf. 952 90 855. Vær oppmerksom på at Personer som skal besøke stasjonen må ha vært i landet i minst 48 timer. Ingen skal gå inn på stasjonen uten tillatelse fra røkter (bruk ringeklokka utenfor døra). Det er påbudt med overtrekk på kropp og føtter ved besøk inne på stasjonen (fåes på Staur). Ved utbrudd av spesielle sjukdommer kan stasjonen bli stengt for besøk. Vi treffes på kjøttfenæringas møteplass; Fenotypeteststasjonen for kjøttfe på Staur! Avlsverdiberegning; frist 7. november Fristen for innrapportering av data til Storfekjøttkontrollen til neste avlsverdiberegning er mandag 7. november. Husk og rapporter i god tid før dette dersom du registrerer deg via rådgiver. Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 tyrmagasinet 4 2011

Et spennende tilbud Biffakademiet Det er nå etablert et utdan ningstilbud for produsenter innen spesialisert kjøttpro duksjon! Tilbudet er et sam arbeid mellom TYR og Nortura hvor mål gruppen er produsenter med bra kunn skap og erfaring fra storfe kjøtt produksjon, men som ønsker å utvide kunnskapen på dette området betydelig. Betegnelsen på dette tilbudet er Biffakademiet, og de som fullfører alle modulene kan kalle seg CanBIFF. Vegard Urset (TYR), Asgeir Svendsen (Nortura), Astrid Øversveen (TYR) og Øystein Havrevoll (Nortura) gleder seg til å starte opp Biffakademiet. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf 952 90 858 astrid@tyr.no Biffakademiet skal ha et høyt faglig nivå, sier Asgeir Svendsen i Nortura, og på flere av temaene har vi fått på plass de beste fagfolka på sitt område i Norge som lærere. Det er behov for et mer spisset opplæringstilbud blant våre storfekjøttprodusenter, kunnskap på et litt høyere nivå enn hva som tilbys i dag, og det har vi klart å få til her, sier Svendsen. Biffakademiet starter allerede høsten 2011. Kurset består av fire frittstående moduler som til sammen har et innhold som tilfredsstiller krav til formell utdannelse på høyskolenivå for de som ønsker dette. Men det er ikke noe krav at man tar formell utdannelse når man deltar. I tillegg skal Biffakademiet tilfredsstille kompetansekravet for landbruket. Selve organiseringen av Biffakademiet er lagt opp som følger: Det er samlinger på to ulike steder i landet, Stjørdal og Hamar. På hvert sted vil alle de 4 modulene være gjennomført i løpet av 2 år. Første samling er lagt til Rica Hotell Hamar (Olrud) 14. 15.november 2011, og det faglige innholdet vil bli modul 1. Den 21. 22.november 2011 vil samme modul avholdes på Rica Hell Hotell (Værnes). Videre vil det bli avholdt en ny modul hvert halvår, på begge steder. Målet vårt er at om to år har vi fått den første gruppen produsenter som kan kalle seg CanBIFF, sier Astrid Øversveen i TYR. Og det skal være oss en glede å gjøre stas på alle som oppnår denne tittelen! Hva skal så modulene inneholde? Vi har forsøkt å legge opp modulene med utgangspunkt i dyret, sier Vegard Urset i TYR. Tema for modulene er ammekua, kalven, ungdyret, pluss at vi selvfølgelig har en egen modul om driftsledelse / økonomi. I følge Urset er dette en litt uvanlig måte å gjøre det på, men TYR og Nortura er sikre på at dette vil gi deltagerne et bedre utbytte av hver enkelt modul. Enhver produsent som har grunnkunnskap og god driftserfaring med kjøttfe, vil ha stor nytte og glede av å dette tilbudet, sier Vegard Urset i TYR. Deltagelse her vil gjøre at man kan spisse produksjonen sin mer, og få et bedre resultat. I tillegg er dette en flott mulighet til å få pratet med andre produsenter, være litt sosial og utveksle erfaringer. Påmelding skjer via www.nortura.no/medlem. Der og på hjemmesiden til TYR finner dere også informasjon om Biffakademiet. Modul 1 Ammekua Her vil man få en god innføring i grunnleggende avl, tolking av avlsverdier, rett okse til rett ku, rasevalg/krysningsopplegg, osv. I tillegg går man grundig gjennom brunst og brunsttegn, semin i praksis, drektighetskontroll og rekruttering. Fôring av ammekua vil bli en bolk i denne modulen, og også klauv og klauvstell. Modul 2 Kalven Her vil det bli lagt stor vekt på helse, forebygging av kalvingsvansker og sykdom/smitte. I tillegg vil det bli litt om fôring og stell av kalven. Modulen vil også ha en bolk om innkjøpt kalv, priser, krav og mottak av kalv. Et annet tema som vil bli grundig gjennomgått er beite, både etablering av beite, utmarksbeite, bruken av beite, gjerding og parasitter. Modul 3 Ungdyret Modulen har to hovedbolker. Den ene omhandler adferd med fokus på etologi, signal på adferd som dyra viser og praktisk handtering av storfe. I tillegg blir det en stor bolk om fôring. De to foregående modulene har også dette med, men det er i denne modulen man får den grundige innføringen i temaet, som næringsbehov, fôranalyser, fôrplanlegging og fôringsøkonomi for både dyr til slakt eller til rekruttering. Modulen vil også ta for seg behov for rekruttering, dyreflyt og slakteplanlegging. Klassifisering av slakt og krav til kjøttkvalitet i markedet blir også drøftet i denne modulen. Modul 4 Driftsledelse og økonomi En grundig gjennomgang av driftsopplegg vil bli gjort, med driftsform, puljedrift, økologisk og ulike samarbeidsløsninger. Med i dette vil også driftsledelse i praksis komme med. Det vil bli fokus på ulike byggtekniske løsninger som ventilasjon, fôringssystemer, gjødselhandtering og ulike forskrifter. En bolk med ren økonomi som inneholder økonomiske begreper, nøkkeltall, driftsgreinsanalyse og drifts plan er med, pluss litt om storfekjøttmarkedet med prisfastsetting, markedsregulering, varestrømmer og ulike nisjeprodukter. tyrmagasinet 4 2011 5

Kviga 2011 arrangeres på Nes på Lørdag 29. oktober arrangeres Kviga 2011, en auksjon på hunndyr, av TYR i samarbeid med alle raselagene. Arrangementet er i år flyttet, og går av stabelen på gården hos Nils Duenger på Nes på Hedmark. Nytt av året er at auksjonen er åpnet for alle typer hunndyr, kviger, ku med kalv og drektige dyr. Auksjonen er åpen for alle interesserte, og vi skal lage dette til en festdag for alle med interesse for kjøttfe! Påmelding av dyr: Påmelding skjer ved at man sender inn skjema «Påmeldingsskjema». TYR videresender skjemaene til raselagene. Alle felt må fylles ut. Hvert medlem kan melde på to dyr hver. Ved for mange påmeldte dyr, vil hvert raselag avgjøre fordelingen innom sin rase. Vi åpner for salg av alle typer hunndyr, kviger, drektige dyr, ku med kalv, osv. Påmeldingsfrist er satt til 7. oktober 2011. For detaljer se «Påmeldingsskjema» Påmelding til middag Lørdag kveld, rett etter auksjonen, blir det muligheter for å hygge seg sammen med andre kjøttfeinteresserte. Da serveres det middag i et festlokale like ved auksjonshallen. Påmelding til middag på lørdagskvelden skjer innen 14. oktober 2011 via TYR sine hjemmesider, e post astrid@tyr.no, eller telefon 952 90 858. Prisen for middagen er ikke fastsatt ennå, men vil bli annonsert på TYR sine hjemmesider så snart den er klar. Foreløpig program: Program lørdag 29. oktober Kl. 11.30 Bussene går fra Olrud til Duenger Gård. Den svinger innom Brumund dal Stasjon for å ta med de som eventuelt kommer med tog. Gi beskjed om du kommer med toget. Kl. 12.00 Dørene åpnes, besiktiging av auksjonsdyra. Kl. 13.00 Enkel servering av mat i auksjonshallen Kl. 14.00 Auksjonsstart Ca. 16.00 Avslutning auksjon, selskapslokalet åpner (nabohuset), buss til Olrud for de som ønsker det Kl. 18.00 Cowboyfest med middag og rodeomesterskap. Vandrepokalen er for tiden hos Hereford Reglement: Minstepris er i utgangspunktet kr 10 000. Dersom raselag og / eller enkeltoppdrettere ønsker en annen minstepris kan dette gjøres ved å kontakte TYR i forkant, eventuelt auksjonarius på auksjonsdagen. Auksjonen foregår ellers etter modell fra okse auksjonen på Staur. Transport: Det arbeides med felles transportløsninger av dyra etter mønster fra fjorårets auksjon. Kontaktperson: Runar Bakke 920 95 934. Servering: Det vil bli muligheter for enkel servering av mat og drikke i auksjonshallen før auksjonen. I tillegg holdes det en middag med sosialt samvær etter auksjonen. Overnatting: Vi reserverer hotelrom på Rica Hotel Hamar (Olrud) til en rimelig pris. Det er opp til hver enkelt å bestille seg overnatting selv, og oppgir man at det er som deltager hos TYR, vil man få den prisen vi har forhandlet oss fram til. Det vil bli satt opp busser fra Olrud og til og fra auksjonen. Spørsmål: Dersom du har spørsmål til arrangementet kan disse rettes til Astrid i TYR, tlf. 952 90 858. Med forbehold om mindre endringer. Detaljert program vil foreligge innen 1. oktober og publiseres på TYRs hjemmesider www.tyr.no Auksjonskatalogen: TYR produserer auksjonskatalogen og det er viktig at fristen for påmelding overholdes. Kommentarer til hver enkelt dyr i katalogen skrives av raselagene selv. Auksjonskatalogen legges ut på nettet en uke før auksjon. Gjeldene krav: For å stille med dyr til auksjonen må du være medlem av et raselag og TYR. Det stilles følgende krav: dyra skal være stambokført* stille med gyldig helseattest som ikke er eldre enn 14 dager på auksjonsdagen være etter besetningens best produserende dyr (bruk gjerne rådgivere eller andre uhilda personer til å vurdere dyrene sammen med deg) *dersom dyret ikke er stambokført, ta kontakt med ditt raselag for nærmere informasjon. 6 tyrmagasinet 4 2011

Hedmarken 29. oktober 2011 PÅMELDINGSSKJEMA (frist 7. oktober 2011) NAVN PÅ SELGER: PRODUSENTNR. ADRESSE: TLF. NR. Dyr 1 Ørenr Stamboknr. Født Vekt i dag Dyr 2 Ørenr Stamboknr. Født Vekt i dag Påmeldingsskjemaet sendes til: TYR, Postboks 4211, 2307 Hamar, eventuelt meld på dyr direkte per e post: astrid@tyr.no tyrmagasinet 4 2011 7

Brann og brannsikring Nyfjøset er bygd i betong og stål, i god avstand fra våningshuset Tilbake etter dramatisk storbrann Pinseaften, 30. mai 2009 opplever Gunn og Roar Okkenhaug fra Levanger alle gårdeieres skrekk. Klokka er litt over 20, og driftsbygningen står i full fyr. Fjøset på Østgård brenner ned til grunnen, flammene tar med seg garasjen og er også nær ved å ta fatt i våningshuset. Så snur heldigvis vinden Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf 952 90 858 Foto: Gunn Okkenhaug og Astrid Øversveen Gunn og Rolf Erik har hatt noen tøffe år, men nå begynner ting å falle på plass Ingen mennesker kom til skade, men 67 kjøttfe mistet livet. Hele besetningen på gården går med i brannen. Både brannvesen og veterinærer har i etterkant forklart at dyra døde av kullosforgiftning, og at de dermed sovnet inn før fl ammene tok tak. Det er en lettelse for oss å få høre det, sier Gunn Okkenhaug, for mens det hele stod på var det kun det å prøve å redde dyra som var i mine tanker. Fem sauer er det eneste man klarer å redde ut av driftsbygningen. 1. pinsedag våkner ekteparet Okkenhaug opp til et trist syn, i den grad de har klart å få blund på øyet i det hele tatt. De siste timers hendelser har gjort sterke inntrykk. Familien har nå mistet livsverket sitt. Et stykke ut i august 2010, ett år og tre måneder etter brannen, kommer de første dyrene tilbake til Østgård. I kø for å spasere inn i den nye driftsbygningen står 15 kalver, klare til å innta en av de to topp moderne bygningene som har reist seg på gården igjen. Bygningene er nå plassert i behørig avstand fra våningshus og garasje. Det 600 kvadratmeter store kalvefjøset tas i bruk først, og ett par måneder senere, i oktober, innvies bygning nummer to, selve hovedfjøset. Et enetasjes hus på cirka 1600 kvadrat, med plass til nær 300 dyr i løsdrift. Her driver ekteparet med oppfôring av kalv, og noen få ammekyr. Melkekvoten solgte de for fl ere år siden. Det ble altfor dårlig lønnsomhet i forhold til arbeidsmengden, forklarer de. De 1050 dekarene med dyrkamark de disponerer, benyttes til produksjon av gras og korn. Hovedgrunnen til at det satses på ny storfedrift er sønnen på gården, Rolf Erik (32). Uten hans engasjement og iver hadde det nok 8 tyrmagasinet 4 2011

Brann og brannsikring Kalvene koser seg i det nye kalvefjøset på Østgård ikke kommet dyr på gården igjen. Han har hele veien vært klar på at han skal ta over gården, og for han var det ingen tvil. Østgård er ingen gård uten dyr, her skal det være liv i fjøset, til tross for at det gir mer arbeid. For meg er det mye bedre å gå noen runder i fjøset enn å ligge på sofaen hele dagen å se på at kornet modnes, sier han. Moderne teknologi i det nye fjøset bidrar til at fjøsstellet er både mer lettvint og samtidig mer fleksibelt. Dette gjør oss i stand til å ha langt flere dyr, sier Roar. Også slipper vi de mange og tunge løftene, hvor noen er blitt færre mens andre faktisk er helt borte. Bygningen er utstyrt med datastyrt fôringssentral som fordeler både silo og kraftfôr til dyra, og på veien fra den store beholderen til matfatet til dyra, sørger elektronikk og tran sportbånd for at jobben gjør seg selv. Også i den andre enden er det automatikk. Auto matisk gjødselskrape er plassert inn og sørger for at alt forsvinner inn i gjødselkummen. Dermed spares bonden for mye arbeid som heller kan brukes på andre ting. Etter at vi installerte denne fôringssen tralen unner vi dyra og «sove utpå» en time ekstra hver morgen, smiler Gunn. Ekteparet brukte Felleskjøpets I mekavdeling til å planlegge fjøset, og de nye bygningene er bygd av betong og noe stål bestilt fra Borgen Bygg i Østfold. Det er kun i takkonstruksjonen det er brukt noe limtre. Det var aldri noe spørsmål om de skulle bygge i tre, det kom ikke på tale. I tillegg har de sørget for at alt det elektriske er plassert i egne brannsikre rom. Brannen pinseaften 2009 startet i det elektriske anlegget, og var en såkalt eksplosjonsbrann. Brannvarslingsutstyret var på plass, men i løpet av 15 minutter var hele fjøset overtent, og brannvesenet måtte konsentrere seg om å redde våningshuset. Bare måneder før hadde ekteparet hatt en full sjekk av brannsikkerheten i fjøset, hvor både det elektriske anlegget og HMS hadde blitt godkjent av e verket og forsikringsselskapet. Mattilsynet hadde også hatt sine rutinekontroller på gården, og ingenting var kommentert. Alt var i orden. Gunn Okkenhaug var på butikken, og fikk oppringing fra sønnen om at det brant på gården. I bilen på vei hjem håpet hun at det var våningshuset som brant, ikke fjøset med alle dyra. Men det var det ikke Først hadde hun vanskeligheter med å erkjenne omfanget av ødeleggelsene. Det var så uvirkelig. Jeg skjønte det liksom ikke, sier hun. Tiden har vært til god hjelp i bearbeidingen av følelsene, men når hun snakker om brannen dukker det likevel opp minner som er både vanskelige og såre. Ryddinga av branntomta tok en måneds tid. Ekteparet har ikke tall på hvor mange timer der har brukt for å rekonstruere alle de gjenstandene som flammene tok. Gjenstand får være gjenstand. Aller viktigst var det at ikke menneskeliv gikk tapt, og å få bekreftet at dyra som brant inne ikke ble offer for noen smertefull død. Fra flere fagfolk har vi fått konstatert at det var gassen de døde av. Jeg har spurt om de har sagt et bare for å trøste meg, men har fått fastslått ganske så tydelig at det var kullosforgiftningen som var årsaken. Folk som først kom til stedet har fortalt at de ikke hørte noen rauting fra fjøset, og dyrene ble funnet i posisjoner som de inntar når de hviler, forteller Gunn. Egentlig kommer man aldri over en slik hendelse, det er klart du tenker mye på det. I ettertid har vi snakket mye om det, grått mye, men heldigvis klart å le midt oppi det hele. En måned tid etter brannen begynte ting å skje raskt. Skisser for de to nye bygningene ble utarbeidet, og i april 2010 kom snekkerne. Gunn og Roar Okkenhaug roser både medhjelpere, forsikringsselskap og bygningsentreprenører for måten de har stilt opp for dem, men levner mindre ære til forvaltningen som foregår på andre kontorer. Vi har virkelig kjent på kroppen hvor tungrodd det offentlige byråkratiet kan være, sier Roar. Nysatsingen er et uttrykk for god opti misme på Østgård. Og det er en holdning hele familien innehar. For som Gunn sier; Samme hvor mye olje vi pumper opp, så blir vi ikke mette av det. Vi trenger mat! Man må ha trua på det man gjør, hvis ikke kunne vi slutta for lenge siden. Pessimister kan ikke drive i dette gamet, sier Roar Okkenhaug. tyrmagasinet 4 2011 9

Brann og brannsikring Forebyggende tiltak i forbindelse med brann Det viktigste ved brann er å redde liv. Hvordan dette kan gjøres er ikke lett å svare på, så jeg vil heller legge vekt på hva som kan gjøres forebyggende. Fagansvarlig FjØSSYSTEMER Tekst og foto: Anders Bergum Ved planlegging av og i fjøset er det en del elementer som bør vektlegges for å redusere sjansen for at dyr omkommer ved en brann. Forflytting av dyr i fjøset enten fra avdeling til avdeling, eller ved mottak og levering av dyr er også en del av logistikken man bør tenke på. Logistikk, rette håndteringslinjer og sikkerhet er og blir viktig, spesielt om det skulle oppstå en brann i fjøset. Ved brann er det viktig å kunne evakuere dyrene i fjøset så raskt som mulig, men egen sikkerhet må selvsagt veie tyngst. Storfe er vanedyr, og er derfor lette å få til å gå der de er kjent fra før. Første gangen vi skal jage dyr til et nytt sted tar det som regel litt tid, men andre gangen de skal passere går de uten problem. Jeg har liten tro på rask evakuering av et fjøs der dyra skal benytte rømmningsveien for første gang. Vi må derfor benytte vante trafikkarealer for rask forflyttning/ evakuering av en besetning. I forbindelse med drivganger og andre trafikkarealer som vil kunne benyttes ved brann er det viktig at disse er utformet uten hindringer. Dette kan være slik som høgdeforskjeller på golvnivå, ugunstige vinkler og tungvint innredning. Innredning er viktig, og grinder mellom avdelinger skal lett kunne åpnes. Det er en fordel at også fronter kan åpnes hvis fôrbrettet benyttes som rømningsvei. Husk likevel at en høy oppstøp mellom eteareal og fôrbrett vanskeliggjør en rask tømming av avdelingen/bingen. Utsparing jamt med fôrbretthøyde i deler av fronten vil være gunstig i en evakueringssituasjon. Oppfølging og vedlikehold av innredningen er også en naturlig del av det brannforebyggende arbeidet, slik at man er sikker på at det fungerer som det skal den dagen det er behov for det. I tillegg er det bra med brede og mange nok porter ut av fjøset. Dobbeltporter i enden av etearealet vil bidra til raskere evakuering i motsetning til ei smal dør som vil bli en flaskehals. Husk at utganger ikke blokkeres verken inne i fjøset eller på utsiden. Det kan være en ide med snøfangere ved utgangsdører som benyttes til dyretrafikk. Bilde viser port i enden av skrapeareal med enkel åpning og stenging (se detalj bilde). Slike løsninger bidrar til at porten raskt kan åpnes når hvert sekund teller. Bilde viser fangfront som kan åpnes (se detalj bilde). Hele fronten kan svinges inn over forbrettet og bingen tømmes raskt for dyr. 10 tyrmagasinet 4 2011

Brann og brannsikring Tidlig involvering sikrere bygg lavere pris Hvert år rammes mange av brann og ulykker hvor både dyr og menneskeliv går tapt. Tekst: Gjensidige Forsikring Ved nybygging er det mange hensyn å ta: dyrevelferd, arbeidsmiljø og brannrisiko. Det er derfor svært viktig at gårdbrukeren har en god og grundig prosess i saksgangen for byggesaker. Når det gjelder mjølk og storfeprodusenter er det derfor viktig at disse benytter tilgjengelige rådgivningstjenester, eks. Tine Rådgivning eller Norsk Landbruksrådgivning. Det brenner for over 100 millioner i norske driftsbygninger hvert år, og tusenvis av husdyr omkommer. Vi vet at de fleste branner skyldes enten feil i elektrisk anlegg og utstyr, eller at utstyret brukes feil. Det er derfor veldig viktig å få gjennomført regelmessig kontroll av el anlegg og utstyr utført av sertifisert kontrollør. Vi anbefaler hvert 3. år som også KSL be skriver. Rabatt i forsikringsprisen oppnås om feil og mangler som avdekkes av kontrollen rettes. Et annet meget viktig tiltak er å oppdage et branntilløp så tidlig som mulig. Dette gjør et landbruksgodkjent brannalarmanlegg. Vi har dokumentasjoner på at slike anlegg sammen med bondens slokking av branntilløpene redder mange dyreliv og millioner av kroner hvert år. Det settes krav til brannklasse 1 for driftsbygninger etter plan og bygningsloven. Viktige punkter som det må tas hensyn til. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Forsikringsprisen vil også bli påvirket av hvordan bygget er utformet med hensyn til smitteoverføring. Blant annet skal det være smittesluse som sørger for separate adkomster for gårdens egne folk tankbilsjåfør veterinær / inseminør / andre besøkende. Bygget skal også ha egen utgang for slaktedyr. Hvis bygget er optimalt utformet for å begrense smitteoverføring og produsenten gjennomfører gode rutiner på dette området, vurderer vi risikoen for lav og dette vil føre til redusert forsikringspris. Helsetjenesten for Storfe har detaljerte beskrivelser for hvordan man best kan redusere risikoen for smitte av besetningen, blant annet også med hensyn til byggets utforming. Det er distrikts veterinæren som skal godkjenne tegningene for ny og tilbygg. Fremtidig vil alle større produsenter få besøk fra oss og vi vil vurdere relevante risikoforhold og gi en karakter som representerer risikoen for skade. Denne karakteren vil påvirke forsikringsprisen betydelig, opptil 70 %. Poenget med denne risikovurderingen er at kunder med lav risiko skal få lav forsikringspris og kunder med høy risiko skal få konkrete råd om hva som må forbedres. Hvis forbedringene ikke gjennomføres vil forsikringsprisen øke i samsvar med risikoen. I vår risikovurdering vil vi blant annet legge til grunn råd fra Helsetjensten for Storfe. Offentlige forskrifter: Vi vil understreke at i byggesaker er det de offentlige lover og forskrifter som gjelder. Forsikringsselskapet forholder seg til disse på samme måte som byggheren må gjøre det. tyrmagasinet 4 2011 11

Brann og brannsikring Branner i driftsbygninger I 2009 kom det en rapport fra undersøkelsesgruppen for branner i driftsbygninger med dyr. Denne rapporten viser til undersøkelser gjort i forbindelse med et utvalg branner i driftsbygninger der dyr har vært involvert, til sammen 20 branner. Av disse er det 6 av brannene som har involvert storfe, enten som eneste dyregruppe eller i kombinasjon med andre dyr. Det viste seg at dyregruppe ikke hadde noen betydning for selve årsaken til brannen, så det har rapporten valgt å se bort fra. Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen Brannårsaker Det mest åpenbare fellestrekket når det gjelder brannårsak, er den overveiende andelen branner det elektriske anlegget er årsak til. I halvparten av brannene er det antydet elektrisk feil som årsak. Spesielt forekommer lysbuer i, eller i forbindelse med inntaksskap og sikringsskap. Lysbuer oppstår ofte som en følge av at koblingsskruer og koblingsskinner løsner over tid. Dermed oppstår det dårlig kontakt i koblingspunktene med overslag og lysbuer som resultat. En lysbue kan ha en temperatur på ca. 2000 grader, og slike temperaturer fører til at brennbart materiale i nærheten av lysbue punktet svært lett tar fyr. I to av de undersøkte brannene er parkert traktor uten hovedstrømsbryter årsaken. Annen statistikk viser at det brenner ca. 400 traktorer årlig. Brann i traktor som står parkert inne i en bygning uten noe form for brannskille til andre deler av bygningen, fører svært lett til at brannen sprer seg til hele bygningen. I en av brannene ble det konstatert selvtenning i fôr som årsak. Bakteriologisk aktivitet i organisk materiale er et kjent fenomen. Når betingelsene er til stede kan dette utvikle selvtenning i fôret. Arnested Arnestedene ligger ofte utenfor dyrerommet. Dette har sammenheng med de brannårsaker som er avdekket, jfr. dette punktet i rapporten. Arnesteder som sikringsskap og inntaksskap ligger som regel utenfor dyrerommet, det samme gjelder garasjer og fôrlager. Vi finner derfor arnestedsområdene fordelt over de fleste rom i driftsbygningen, med unntak av dyrerommene. Brannforløp I de undersøkte brannene er det et særlig fellestrekk. Forløpet av brannen er svært hurtig og voldsomt. Grunnet stor brannbelastning, god lufttilførsel og ofte manglende brannseksjonering i bygningene, er overtenningshastigheten meget stor. Brannvesenet Brannvesenets utrykningstid varierer fra 6 minutter til 45 minutter. For de fleste av brannene (17 av 20) lå utrykningstiden på under 25 minutter. Utrykningstid og avstand mellom brannstasjon og brannsted har vist seg å ha liten betydning for å slokke en brann i den allerede overtente driftsbygningen. Når brannvesenet ankommer brannstedet, konsentreres slokkeinnsatsen om å hindre brannen i å spre seg til andre bygninger på gården. Det er kun i ett av tilfellene at brannvesenet har klart å hindre nedbrenning av driftsbygningen. En av grunnene var at brannene ikke gikk til overtenning på grunn at takplatene sprakk og slapp ut branngassene. Evakuering Det er en fordel at bonden selv organiserer evakuering av dyr, gjerne sammen med for eksempel naboer og brannvesen. I de undersøkte brannene er det kun 3 hvor man har klart å redde ut hele besetningen, og alle disse tre var storfebesetninger. I disse tre brannene hvor alle dyr er blitt reddet, har folk på gården, som kjenner dyrene, spilt en meget viktig rolle i evakueringsprosessen. I flere tilfeller har man sett hvordan brannmannskap ikke er vant til å håndtere dyr, spesielt ikke stressede og redde dyr. I en av brannene ble det tilkalt veterinærer som er vant med dyr, med godt resultat. Fôrluker, ventilasjonsanlegg, dører med manglende brannmotstand og røyktetthet har i alle tilfeller påvirket rømning av dyr. I flere tilfeller har disse svakhetene i skillekonstruksjoner vært direkte årsak til at dyr har omkommet. I noen tilfeller har brannvesenet muliggjort evakuering av flere dyr ved å ventilere røyk fra husdyrrommet. I flere av brannene har vi fått erfare at det ikke er uvesentlig hvordan spesielt storfe er plassert og festet på bås. Det beste er selvfølgelig løsdrift, men er dyra først fast på bås, er lærreimer og lignende, som kan kuttes med kniv, en fordel ved evakuering. Tidspunkt Påfallende mange av brannene som er undersøkt har oppstått sent på kvelden, på natta eller tidlig om morgenen. 18 av 20 branner oppstod mellom 19.30 og 09.00. Av disse var det 12 av dem som oppstod mellom 23.30 og 05.45. Hva som er årsaken til at fordelingen er såpass skjev med hensyn til tidspunkt, er det 12 tyrmagasinet 4 2011

Brann og brannsikring vanskelig å si noe om. En av grunnene kan være at det har oppstått branntilløp i løpet av dagen også, men at det da har vært folk tilstede og oppdaget brannen så tidlig at de har rukket å slokke. Slike branner blir sjelden eller aldri meldt fra om til brannvesenet. Tiltak Hva kan så den enkelte bonde selv gjøre for å redusere risikoen for brann i sine driftsbygninger? Det fi nnes fl ere tiltak som kan settes i verk, noen som krever tid og ressurser, men også enkle tiltak som kan gjennomføres raskt og billig. Bedre kvaliteten på det elektriske anlegget i driftsbygningen, sørge for å holde det rent Brannseksjonering i driftsbygninger med dyr Montere fl ere brannvarslingsanlegg Prioritere tilsyn fra brannvesenet i bygninger med et større antall husdyr Øve evakuering av dyr, planlegg oppsamlingsplass for dyr som evakueres Søke informasjon om brannforebyggende tiltak hos det offentlige Strengere brannkrav til driftsbygninger Både Statens bygningstekniske etat (BE) og Mattilsynet har de siste årene skjerpet inn kravene slik at brannsikkerheten i driftsbygninger skal bli bedre. Det har blitt strengere krav til hva driftsbygninger skal ha av brannsikringsanlegg og hvordan de skal konstrueres for å sikre at et branntilløp i bygningen ikke skal spre seg raskt videre. Det har også kommet krav om at det skal være minst to uavhengige rømningsveier fra hvert husdyrrom hvorav minst en av dem går direkte ut i det fri. Rømningsveienes bredde skal tilpasses husdyrenes størrelse. I tillegg er det krav til branncellebegrensning i husdyrrom. Mattilsynets forskrifter for husdyrhold krever brannalarmanlegg hvis besetningene er større enn 30 storfé. Holdforskriftene til Mattilsynet krever også at dyreholder eller eier skal sørge for at det elektriske anlegget får en faglig kontroll hvert tredje år, og at bonden selv skal kontrollere tekniske inn retninger som brukes i husdyrrommet minst en gang per dag. Dette uansett størrelsen på besetningen. På hjemmesidene sine under streker Mattilsynet viktigheten av vedlikehold og nødvendig renhold for å unngå overopp heting av for eksempel viftemotorer i driftsbygningen. Mattilsynets forskrifter stiller også branntekniske krav til bygningene; www.mattilsynet.no Landbrukets brannvernkomité (LBK) har gitt ut en egen veileder for brannsyn i drifts bygninger. Denne tar for seg hvilke krav som stilles til driftsbygninger både med og uten husdyrrom, og anbefalinger til tiltak for at brannsikker heten skal bli godt ivaretatt. Denne veilederen kan du fi nn på hjemmesiden; www.lbk.no I tillegg har Statens bygningstekniske etat utarbeidet fl ere veiledere, og disse kan du fi nne på hjemmesiden deres; www.be.no.1 Vil du ha fjøset fullt av lykkelige kyr? www.dialecta.no Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til storfe. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no tyrmagasinet 4 2011 13

Mye folk på Agrisjå! Karl Roger Heseth auksjonerte bort den tidligere testoksen Derrick av Viersdalen FOTO: GRETHE RINGDAL, ANIMALIA Mange var innom husdyrområdet på årets Agrisjå. Her kunne de blant annet se mange fine kjøttfedyr og besøke standene til TYR/TYR Trøndelag og til flere raselag. Den store kjøttfedagen var på lørdag. Da kunne man se kjøttfedyra i storfeteltet, det ble gjort gode kjøp på auksjonen og det var muligheter for å høre om Norturas ungdyr kåring. To kviger av Aberdeen Angus og ei kvige av Highland Cattle i auksjonsringen foran mange skuelystne. FOTO: GRETHE RINGDAL, ANIMALIA En av de største fagmessene for det norske landbruket, Agrisjå, ble arrangert i Stjørdal helga 26. 28. august. Om lag 30 000 publikummere var innom messa i løpet av de tre dagene. Husdyrområdet som blant annet hadde okser og kyr av mange raser ble godt besøkt av mange interesserte. TYR var representert med egen stand sammen med fl ere andre husdyrorganisasjoner i et av teltene på utstillingsområdet. Her var det muligheter for å slå av en fagprat, melde seg inn som medlem i TYR og å få mer informasjon om TYR, fylkeslaget (TYR Trøndelag) og rase lagene som var representert på standen. På nabostanden sto Geno og blant annet demonstrerte aktivitetsmåleren HeaTime. Flere ammekuprodusenter var innom standen for å se på HeaTimeanlegget. Vi ser at antallet HeaTimeanlegg i ammekubesetninger øker jevnt og trutt. De som har slike anlegg rapporterer at dette er et svært nyttig hjelpemiddel for å oppdage brunst i besetningen. Lørdag var kjøttfeets dag med mange kjøttfedyr i husdyrteltet, auksjon av kjøttfedyr og foredrag om ungdyrkåring. Auksjonen av kjøttfedyr var et populært arrangement fra hovedscena på området, og med en alltid like entusiastisk Håkon Marius Kvæken som auksjonarius ble dette noe mange stoppet opp for å se på. Det var også en presentasjon av Norturas ungdyrkåring. 14 tyrmagasinet 4 2011

Tur til Elmia TYR Akershus, Vestfold Kjøttfeavlslag, Buskerud Kjøttfelag og TYR Østfold arrangerer i samarbeid tur til Elmia Lantbruk Djur & Inomgård 20. 22. oktober 2011 Bussen reiser fra Drammen torsdag 20. oktober kl. 08.00 og plukker opp deltakerne på veien mot Sverige og Jönköping. Vi har stopp med lunsj og et gårdsbesøk på turen bortover. Det blir felles middag på kvelden. Vi skal bo på Familjen Ericssons City Hotel i Jönkjöping begge nettene. Fredag 21. oktober besøker vi messa og det blir også felles middag på kvelden. Lørdag 22. oktober er det hjemreise med gårdsbesøk og lunsj på hjemveien. Pris pr. pers. i enkeltrom: kr 5415, Pris pr. pers. i dobbeltrom: kr 4215, I disse prisene er følgende inkludert: Overnatting 2 døgn inkl frokost på nevnte hotell Busstransport inkl bompenger samt kost og losji til sjåfør 3 retters middag inkl drikkepakke på restaurant La Trottoir 3 retters middag inkl drikkepakke på Restaurant Sofiehof 2 retters lunsj inkl drikke på veien til Jönköping 2 retters lunsj inkl drikke på veien fra Jönköping Inngang til messen 1 dag For mer info om messa, se http://www.elmia.se/en/lantbrukinomgard Vi håper dette skal bli en tur med høyt faglig og sosial utbytte! Vi har 40 plasser, så her er det førstemann til mølla Bindende påmelding innen 15. september 2011 til: Kristin Waaler, tlf. 95 75 28 96, e post: kristin.waaler@lierfoss.no Kåre Anders Ingeborgrud, tlf. 90 56 52 96, e post: ka@ingeborgrud.no Spørsmål om turen og opplegget kan også rettes til disse to. Ordrebekreftelse og faktura mottas straks etter påmelding Auksjon Drektige kuer og kviger selges. Lørdag 19. november kl. 14:00 avholdes auksjon over alle drektige dyr på Sørbraate Charolais. Kun stambokført Charolais. Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Transport og oppgjør: Nortura Auksjonskatalog klar 20. oktober. Henvendelse Ole Marius Grønlien Sørbraate Charolais helst pr. e-post: olemg@online.no tlf 90 55 16 55 Sørbraate Bingenveien 248 1860 Trøgstad Visning kl. 11 Mat kl. 12 Auksjon kl. 14 Alle dyr som frembys er drektighetsundersøkt, lusebehandlet, klauskjært og har veterinærattest. tyrmagasinet 3 2011 15

Digitale stambokbevis Nå finner du Stambokbevis på alle dine stambokførte dyr i Storfekjøttkontrollen. Her kan du også skrive ut stambokbeviset. Det stambokbeviset du skriver ut fra Storfekjøttkontrollen er det samme som vi sender ut dersom det bestilles utsendt fra oss. Avlssjef Tekst og foto: Vegard Urset Fra 20. oktober innføres prisdifferensiering på om man bestiller kun stambokføring eller om man bestiller stambokføring OG utsending av stambokbevis på papir. Bestilling av utsending av stambokbevis på papir vil koste 150 kroner ekstra + MVA i tillegg til avstamningskontroll og stambokføring. Alle skjemaer for avstamningskontroll og alle skjemaer for bestilling av stambokbevis for hunndyr som er fylt ut for hånd vil i vårt system bli behandlet som at man ikke ønsker tilsendt stambokbevis i papirversjon. I det nye skjermbildet for stambokføring i Storfekjøttkontrollen (finnes under registrering) kan man bestille stambokbeviset tilsendt i papirversjon når man tar ut skjemaet for avstamningskontroll, evt. bestiller stambok føring (gjelder hunndyr født før 1.1.2011). Har du ikke tilgang til Storfekjøttkontrollen selv, kan du få rådgiver til å gjøre dette for deg. Vi minner også om at BioBank fra 1. august gikk over til å formidle alle beskjeder via Storfekjøttkontrollen. Det vil med andre ord si at dersom du har sendt inn hårprøve av for dårlig kvalitet eller har glemt å sende med hårprøve av for eksempel mor til dyret som skal avstamningskontrolleres, så vil du få denne beskjeden kun i skjermbildet «Stambokføring» i Storfekjøttkontrollen. Følg saksgangen i avstamningskontrollen I Storfekjøttkontrollen kan man følge saksgangen i avstamningskontrollen fra hårprøven er mottatt hos Biobank til dyret er ferdig stambokført. I skjermbildet «Stambokføring» under «Registrering» står det til enhver tid hva som er gjeldende status for dyret. For eksempel kan det stå at hårprøven er mottatt. Når du trykker på denne informasjonen, står det når hårprøven er mottatt. Hvis det er feil/mangler ved hårprøven og som gjør at avstamningskontrollen ikke kan gjennomføres, vil det også stå her. Dersom du trykker på dyrets indivinummer i skjermbildet «Stambokføring» får du opp mer informasjon om dyret. Her finnes flere mapper. Mappen helt til høyere heter «Avst.ktrl». Ved å velge denne mappen kan du se når hårprøven ble mottatt hos BioBank, når avstamningskontrollen ble publisert (og om innrapportert avstamning stemte) og når dyret ble stambokført. I Storfekjøttkontrollen kan du følge saksgangen på stambokføringen fra hårprøven er mottatt til stambokføringen er gjennomført. Sein saksgang på enkelte stambokføringer? Synes du det i det siste har tatt lang tid før et dyr har blitt stambokført? Da Stambokbasen og Storfekjøtt kontrollen ble slått sammen til en base den 23. mai var det noen gamle feil som kom for dagen og som det ikke var mulig å oppdage da det var to separate baser. I tillegg var det en systemfeil som gjorde at avstamningskontroller som var bestilt på skjemaer fylt ut for hånd (ikke bestilt gjennom det nye skjerm bildet «Stambokføring» i Storfekjøttkontrollen) ikke kom opp for stambokføring når de var ferdig av stamningskontrollert. Dette har nå blitt rettet opp, men gjorde dessverre at det tok lengre tid enn normalt for enkelte stambokføringer. I det nye skjermbildet «Stambokføring» i Storfekjøttkontrollen får du informasjon om hvert enkelt dyrs status når det gjelder stambokføring. 16 tyrmagasinet 4 2011

Vinduer og dører i PVC vedlikeholdsfritt for fjøs og for bolig Priser for avstamningskontroll og stambokføring Gjeldende fra 20.10.2011 Priser TYR medlemmer: Stambokføring kr 200, DNA verifisering (mor, far, avkom) kr 660, DNA analyse (enkeltdyr) kr 360, Ikke medlemmer: Stambok kr 750, DNA verifisering (mor, far, avkom) kr 1060, DNA analyse (enkeltdyr) kr 560, Tillegg: Stambokbevis tilsendt i papirversjon kr 150, forslag4_helse_ku:layout 1 13.11.2008 13:11 Side 1 Alle priser eksklusiv MVA Lages etter mål uten pristillegg Tlf 926 99 399 Spør oss om pris! Bedre helse med Pluss Multitilskudd storfe og geit Pellets eller pulver Høg produksjon, god fruktbarhet og god helse sikres ved bruk av Pluss Multitilskudd. Gi alltid multitilskudd når dyra får mindre enn 3 kilo kraftfôr eller ved bruk av alternative fôrmidler. tyrmagasinet 4 2011 17

Biffrisotto Saftige biffstrimler smaker veldig godt sammen med denne byggrisottoen. Ingredienser (til fire personer) 800 g biffkjøtt i strimler 1 ts salt ½ ts pepper 2 ss margarin eller olje til steking 1 bunt vårløk 1 stk. rødløk 2 båt hvitløk 4 pose byggris 2 ss olje til steking 1 l kyllingbuljong (utblandet) 50 g revet parmesan 20 stk. shitakesopp 1 bunt frisk grønn asparges 20 stk. rød cherrytomat 1 ss margarin eller olje til steking Slik gjør du: 1. Skjær vårløk og rødløk i skiver og finhakk hvitløken. 2. Stek byggrisen sammen med de andre grønnsakene i olje til de er blanke, hell over kokende buljong. Kok i 15 minutter. Rør inn litt revet parmesan tilslutt. 3. Knekk av eller skrell den nederste delen av aspargesene. Del tomatene i to og soppen i litt mindre biter. 4. Stek soppen gyllen og ha i asparges og tomater. Stekes til aspargesen er møre. 5. Krydre biffstrimlene og stek dem i olje, til kjøttsaft kommer ut. Legg dem til side. Legg risottoen i bunnen av tallerkenen og topp med grønnsaker og kjøtt. 18 tyrmagasinet 4 2011

Dyr som trives gir bedre inntjening. lokomotiv media Det er sunt bondevett InnrednInger Reime Agri er Norges største og eneste produsent av komplette innredningsprogram for alle dyreslag. Innredningsløsningene er utviklet i nært samarbeid med forskningsinstitusjoner, forhandlere og dyktige brukere. Våre innredninger er kjent for solid kvalitet gjennom mange tiår. Jernbanevegen 22, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no Elementbygg i MøreRoyal Vi har lang og god erfaring med prosjektering, produksjon og oppfølging av byggesett i elementer for ulike typer bygg. Vi leverer driftsbygninger, lager og redskapshus etter norske trehustradisjoner. Utvendig veggkledning, i MøreRoyal er et godt alternativ Alle bygg kan leveres med RoyaIimpregnert kledning. Ta kontakt for tilbud! MøreTre AS Industriveien 6650 Surnadal nils.ove.bruset@talgo.no Tlf 970 81 093 www.talgo.no tyrmagasinet 4 2011 19

PRODUKTER FOR LØSDRIFT Hispec Fullfôrvogner fra Irland 10-30 m 3 Vi er behjelpelig med planløsninger. Fôringskasse m/u fanghekk. Kraftfôrautomat for kalv på beite. Fanghekker Bingeskiller 0,4-7 meter Porter 0,4-7 meter Liggebåser Kraftfôrautomat for kalv på beite Fôringskasser med og uten fang Komplette drivgangsystemer Behandlingsbokser Storfevekt Klauvskjæringsboks Gummimatter Gjødselskraper Kubørster Oppskriften er hentet fra matprat.no og er beregnet til fire porsjoner 20 tyrmagasinet 4 2011