Tvang etter psykisk helsevernloven MA Helserett November 2013 Aslak Syse Professor
Disposisjon 1. Vår kvantitativt viktigste «tvangslov». Kort om «tvangstall» 2. Vår kvalitativt viktigste tvangslov Rettet mot pasienter av hensyn til dem selv Avgrenser fra strafferettslig helsevern 3. Særlig vekt på «ny» lovgivning og ferske rettskilder. Loven i et MR-perspektiv 4. Noe om selvbestemmelsesrett og tvang 5. Lex Breivik 6. Oppsummerende om skisma ideologi/lovgivning
Åpner for (1) tvangsinnleggelser, (2) tvangsmiddelbruk og (3) tvangsbehandling Tvangsinnleggelser Det ble i 2011 fattet vedtak om til sammen 8 300 tvangsinnleggelser, fordelt på 5 600 personer. På en gitt dag er det ca. 1000 personer som er tvangstilbakeholdt Tvangsmiddelbruk Det ble i alt fattet 8250 vedtak om bruk av tvangsmidler (2009), fordelt på 4426 vedtak om mekaniske tvangsmidler (reimer), 269 vedtak om isolasjon, 1875 vedtak om farmakologiske tvangsmidler og 1680 vedtak om holding
Tvangsbehandling Det ble registrert i underkant av 1 300 innrapporterte vedtak om tvangsbehandling i helseforetakene (2011). Samme år ble det registrert 848 klager til Fylkesmannen over vedtak om tvangsbehandling Det er knyttet usikkerhet til alle tallene. Tilgjengelige tall og vurderinger er utdypet her: http://www.tvangsforskning.no/omfanget-avtvang-i-det-psykiske-helsevernet-i-norge-
Menneskerettighetskonvensjoner mv. Retten til behandling utenfor institusjon, dvs. i kommunene, jf. ØSK artikkel 12, FNB artikkel 23 Retten til behandling i institusjon, dvs. i spesialisthelsetjenesten der personen er motivert for behandling, jf. ØSK artikkel 11, FNB artikkel 23 Avgrenser fra: Behandling av personer med psykiske lidelser innenfor institusjoner innenfor kriminalomsorgen
Sentrale bestemmelser Den menneskerettslige beskyttelsen ved: Frihetsberøvelse (tvangsinnleggelse og retensjon) EMK art. 5 Viktige prosessuelle garantier EMK art. 5 & 6 Tvangsbruk når tvangsinnlagt EMK art. 3 & 8 Tvangsbehandling av den psykiske lidelsen Bruk av ulike tvangsmidler Vern mot medisinske eksperimenter mv., særlig ivaretatt ved SP art. 7
Kilder ved MR-konvensjoner mv. EMK 1950, SP 1966, særlig om individuelle friheter Praksis fra EMD Oviedo-konvensjonen 1997 ØSK 1966, særlig om individuelle rettigheter Diverse Soft Law FNs Declaration on the Rights of Disabled Persons av desember 1974 Særlig aktuell og utdypende: Europarådets Recommandation No Rec (2004) 10 av september 2004 FNs Standard Rules on the Equalization of Opportunities for Persons with Disabilities Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) 2006, ratifisert av Norge 1. juli 2013, med anførte forståelser
Dommer fra EMD EMD Winterwerp mot Nederland, 24. oktober 1979 EMD Herczegfalvy mot Østerrike, 31. august 1992 EMD Y.F. mot Tyrkia, 22. juli 2003 EMD Henaf mot Frankrike, 27. nov. 2003 EMD H.L. mot Storbritannia, 5. oktober 2004 EMD Storck mot Tyskland, 16. juni 2005 EMD Gajcsi mot Ungarn, 3. oktober 2006 EMD Shtukaturov mot Russland, 27. juni 2008 Forskjell på vurderinger hva gjelder medisin (statene må dokumentere nødvendighet av inngrep) og mer intens prøving av prosessuelle ankepunkter
Norske Høyesterettsdommer Rt. 1981 s. 770 Rt. 1984 s. 1175 Rt. 1988 s. 634 (Rt. 2001 s. 752) Rt. 2001 s. 1481 Rt. 2002 s. 1646 Rt. 2004 s. 583 Oslo tingrett, dom 29. mai 2007
HR praksis Rt. 2004 s. 583 MR-brudd og tvl. kap. 36 «Min konklusjon er etter dette for det første at så lenge det er på det rene at de materielle vilkår for tvungent psykisk helsevern foreligger, påvirker det ikke innleggelsesvedtakets gyldighet om artikkel 5 nr. 4 er krenket. For det annet vil det da ikke være adgang til å kreve spørsmålet om konvensjonsbrudd avgjort under en sak etter særlige prosessreglene i tvistemålsloven kapittel 33. Jeg er således enig med lagmannsretten i at det ikke var nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmål.»
Frivillighet versus Tvang Spørsmålet om Samtykkekompetanse Gradert, vekslende, må det samtykkes? Sterk eller svak paternalisme Viktig spørsmål, anerkjent i somatikk, dog mer vekslende samtykkekompetanse enn vanligvis lagt til grunn Med eller uten tvang Avfinner seg med? Begrunnelsen? Fare? Behandling? Suicidalitet?
A s perspective: Indifference Persuasion Inducements Threats Force B seeks hospitalisation on his own initative. Fully competent B neither agrees nor disagrees to hospitalisation (e.g., due to indifference, confusion, dementia etc.) B is physically opposing hospitalisation FORMALLY VOLUNTARILY ADMITTED FORMALLY CIVILLY ADMITTED
Ulike former for tvangsinngrep, ikke tvangsbehandling, mens innlagt 1. Skjerming, phvl. 4-3 2. Forbindelse med omverdenen, phvl. 4-5 3. Ransaking rom, kroppsvisitasjon, phvl. 4-6 4. Beslag, phvl. 4-7 5. Urinprøve, phvl. 4-7a 6. Bruk av tvangsmidler, phvl. 4-8 1. Mekaniske tvangsmidler 2. Isolasjon 3. Kortidsvirkende medikamenter 4. Kortvarig fastholding
Åpning for tvangsbehandling, phvl. 4-4 1. Krever tvangsinnlagt pasient 2. Mindre inngrep (deltaking samtaler mv, OK, neppe psykoterapi, intens gruppeterapi o.l.) 3. Om alvorlig inngrep, kreves normalt samtykke, med mindre 1. Medikamentell behandling 2. Tvangsernæring som ledd i behandling av alvorlig spiseforstyrrelse 4. Særlige vedtaksregler, avventende periode 5. Særlige klageregler (Fylkesmannen)
Rettskildebildet. Herunder ny samleforskrift 16. des. 2011 nr. 1258 Forskriften erstattet 11 tidligere forskrifter Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften (Hdirs rundskriv med kommentarer til lov og forskrift), IS-9/2012 Paulsrud-utvalget (NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern) Flere lovendringer i kjølvannet Breivik
Psykisk helsevernforskriften Kapittel 1. Øyeblikkelig hjelp, godkjenning av institusjoner og faglig ansvarlig Kapittel 2. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern m.m. Kapittel 3. Skjerming, tvangsbehandling mv. I. Innledende bestemmelse II. Skjerming III. Undersøkelse og behandling uten eget samtykke IV. Tvangsmidler V. Generelle bestemmelser
Psykisk helsevernforskriften forts. Kapittel 5. Gjennomføring av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon Kapittel 6. Pasienter i privat forpleining Kapittel 7. Kontrollkommisjonens virksomhet Kapittel 8. Sluttbestemmelser Ikke vesentlige endringer i relasjon til tidl. forskriftsverk; dog: frist for begjæring om forlengelse ( 14), fulltallig kommisjon ved 3 måneders vurderinger ( 58 (3)) ***
Konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) Betyr den en reell innstramning for statene? Hevdet pga diskrimineringsvernet ikke ha regler om særlige pasientgrupper Norge ratifiserte CRPD den 3. juli 2013, se Prop. 106 S (2011 2012), herunder to Erklæringer til resp. Artikkel 12 (rettslig handleevne) og Artikkel 14 og 25 (psykisk helsevern). 19. mars 2013: «Stortinget har enstemmig gitt samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, med erklæringer.»
Hovedbestemmelsen i phvl. 3-3 På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter 3-2, oppfylt: 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert (a1), eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret (a2), eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget (b1) eller andres (b2) liv eller helse.
Forståelsen av kravet om alvorlig sinnslidelse i phvl. 3-3 første ledd nr. 3
De øvrige kravene i phvl. 3-3 Minste inngreps prinsipp (nr. 1) Uavhengig legeundersøkelse (nr. 2) Faglig minstestandard (nr. 4) Pasientens rett til å høres (nr. 5) Skjønnsmessig helhetsvurdering (nr. 6)
Andre muligheter for «tvangsretensjon» 1. Tvungen observasjon, phvl. 3-2 Maksgrense: 10 + 10 dager 2. Avtalt tilbakehold; Odyssevs kontrakt, phvl. 2-2 Maksgrense: 21dager 3. Konvertering fra frivillig innleggelse til tvangsinnleggelse, phvl. 3-4 Maksgrense: ett år (mulig å forlenge)
Nytt phvl. kap. 4A (Lex Breivik) Formål og oppbygning 4A-1 «Formålet med bestemmelsene i kapittelet er å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter og personell i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene skal også ivareta samfunnsvernet.» Altså: Tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter, personell, og for samfunnet
Formålet med nytt kap. 4A Heve sikkerhetsnivået i regionale sikkerhetsavdelinger (tidligere uten lovhjemmel) Flere tvangshjemler måtte da til Åpne for å etablere enhet («Breivik-cella som ble bygd på Ila for å ligge under Dikemark dersom ) og med et særlig høyt sikkerhetsnivå Opprette en Nasjonal koordineringsenhet for å få bedret oversikt over personer dømt til tvungent psykisk helsevern (strl. 39) Lette informasjonsflyten omkring straffedømte personer i tvungent psykisk helsevern
Nye lovendringer Prop. 91 L (2012 2013), lov/i kraft 14. juni 2013 «Forslaget gjelder varsling av fornærmede ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. [ ] nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud [ ] regler om nattelåsing av pasientrom i regionale sikkerhetsavdelinger» Vedtatt ny 4A-6a og 5-6c, endret 5-6a 26
Oppsummerende om de siste års lovendringer «Enighet» om at tvang i psykisk helsevern bør reduseres, jf. Nasjonale handlingsplaner, NOU 2011: 9 og prosjektet «Kvalitetsbasert tvangsbruk» Lovendringene har en tendens til å gå motsatt vei. Om først havnet innenfor, flere inngrepshjemler, med mange «kan»-regler Sikkerhetskrav fører til at personvernet nedbygges, registre oppbygges, og mange har krav på å få vite Usikkert om/når større lovrevisjon (NOU 2011: 9)