KAPITTEL 5 PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, IKKE NEVNT ELLER INNBEFATTET ANNET STED



Like dokumenter
KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

K A P I T T E L 4 3 PELSSKINN (OGSÅ KUNSTIG) OG VARER DERAV

VEDLEGG III VAREOMFANG MED HENSYN TIL ANDRE VARER ENN LANDBRUKSVARER

AVSNITT IV TILBEREDTE NÆRINGSMIDLER; DRIKKEVARER, ETYLALKOHOL OG EDDIK; TOBAKK OG VARER FREMSTILT AV TOBAKKERSTATNINGER KAPITTEL 16

PROTOKOLL A. VIST TIL I ARTIKKEL 4 (b) BEARBEIDEDE LANDBRUKSPRODUKTER

VEDLEGG II NEVNT I ARTIKKEL 2.1 VAREOMFANG MED HENSYN TIL VARER SOM IKKE ER LANDBRUKSVARER

K A P I T T E L 4 5 KORK OG KORKVARER

K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER

Omtalt under punkt 1 (c) i artikkel 6

KAPITTEL 31 GJØDSEL. Alminnelige bestemmelser

KAPITTEL 18 KAKAO OG VARER DERAV

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 4, PUNKT C FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER

K A P I T T E L 5 2 B O M U L L

TILLEGG 2 TO VEDLEGG IV

VEDLEGG II OMTALT I UNDERPARAGRAF (A) I ARTIKKEL 2.2 VEDRØRENDE VARER SOM ER UNNTATT FRA AVTALEN

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 88/2002 av 25. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte)

VEDLEGG I. OMTALT I ARTIKKEL 6 UNDERPARAGRAF 1 (a) VARER SOM ER UNNTATT

K A P I T T E L 5 1 ULL, FINE ELLER GROVE DYREHÅR; GARN OG VEVNADER AV TAGL

K A P I T T E L 4 6 VARER AV STRÅ, HALM, ESPARTO ELLER ANDRE FLETTEMATERIALER; KURVMAKERARBEIDER

Tillegg 1 til Vedlegg IV INNLEDENDE ANMERKNINGER TIL LISTEN I TILLEGG 2

Vedlegg 1 Importverdi år 2000 og 2004 under tolltariffens posisjoner, fordelt på landgrupper

EØS-avtalen Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet

Vedlegg III Omtalt i artikkel 6, nr. 1(B)

K A P I T T E L 5 5 SYNTETISKE OG KUNSTIGE STAPELFIBRER

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV

VEDLEGG II PROTOKOLL 3. OM VARER OMHANDLET I AVTALENS ARTIKKEL 8 NR. 3 BOKSTAV b) Artikkel 1

VEDLEGG III. OMTALT I ARTIKKEL 7 NR. 1 (c) FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER

VEDLEGG II OMTALT I ARTIKKEL 2.1 BEARBEIDEDE LANDBRUKSVARER

TABELL IV TIL PROTOKOLL A NORGE. Liste 1

Vedlegg II. OMTALT UNDER PUNKT 1(c) I ARTIKKEL 6 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER. Artikkel 1. Tabell 1. HS posisjon HS nr.

VEDLEGG I. OMTALT I ARTIKKEL 2.1 NR. 1 (a) VARER SOM ER UNNTATT FRA DENNE AVTALEN

Vedlegg III. Vist til i paragraf 1(b) i artikkel 2.1. Bearbeidede landbruksvarer

AVSNITT I LEVENDE DYR; ANIMALSKE PRODUKTER KAPITTEL 1 LEVENDE DYR

Vedlegg 3. Artikkel 1. Definisjoner. Artikkel 2. Opprinnelseskriterier. fremstilt der i sin helhet i henhold til artikkel 4 i dette vedlegg;

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV

K A P I T T E L 6 5 HODEPLAGG OG DELER DERTIL

Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

K A P I T T E L 7 9 SINK OG VARER DERAV

Utkast til forskrift om endring i forskrift om hvilke levende dyr og animalske produkter mv. som skal underkastes veterinær grensekontroll

Hvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman

KAPITTEL 4 MELK OG MEIERIPRODUKTER; FUGLEEGG; NATURLIG HONNING; SPISELIGE PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, IKKE NEVNT ELLER INNBEFATTET ANNET STED

A V S N I T T VIII K A P I T T E L 4 1 RÅ HUDER OG SKINN (UNNTATT PELSSKINN) SAMT LÆR. Alminnelige bestemmelser

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER KOMMISJONSVEDTAK. av 17. april 2007

VEDLEGG III OMTALT I UNDERPARAGRAF (B) TIL ARTIKKEL 2.2 OG ARTIKLENE 3.3 OG 3.5 VEDRØRENDE BEARBEIDEDE LANDBRUKSVARER

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 140/2001 av 23. november 2001

BESKRIVELSE AV ALGER

EØS-tillegget ISSN Nr årgang utgave I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet NORSK 2. EØS-komiteen 2004/EØS/57/01

KN-koder. Animo-koder. 1.1 Sæd egg- embryo. 01 Sæd, egg og embryo 01 Sæd av storfe 02 Sæd av svin 03 Sæd av andre arter

Trykk, mønster og design

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC Uspesifiserte varer, tollbare Kg Proviant Kg

Vedlegg I LISTE OVER LEVENDE DYR OG PRODUKTER, SOM SKAL UNDERKASTES VETERINÆRKONTROLL

Nr. 19 Oslo, 31. august 1965 VARENOMENIKLATUR INDUSTRISTATISTIKKEN FOR

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

A L M I N N E L I G E F O R T O L K N I N G S R E G L E R. Klassifisering av varer i tolltariffen skal skje etter følgende prinsipper: REGEL 1

TABELL III TIL PROTOKOLL A LIECHTENSTEIN, SVEITS

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KAPITTEL 11 MØLLEPRODUKTER; MALT; STIVELSE; INULIN; GLUTEN AV HVETE

VEDLEGG I INNLEDENDE ANMERKNINGER TIL LISTEN I VEDLEGG II

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/11 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/355. av 11. mars 2016

K A P I T T E L 5 9 TEKSTILSTOFF MED IMPREGNERING, OVERDRAG, BELEGG ELLER LAMINERT; TEKSTILVARER AV DET SLAG SOM EGNER SEG TIL INDUSTRIELT BRUK

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Kapittel 4. Kroppen min

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008

AVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

K A P I T T E L 6 2 KLÆR OG TILBEHØR TIL KLÆR, UNNTATT TRIKOTASJE

MONTERINGSANVISNING FOLIE

Flislegging av basseng

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

TILLEGG 2 TIL VEDLEGG I

K A P I T T E L 9 6 FORSKJELLIGE VARER

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Tilpasninger til Arktis

VEDLEGG II OMTALT I ARTIKKEL 7 BEARBEIDEDE LANDBRUKSVARER. Artikkel 1. Tiltak for råvarepriskompensasjon. Artikkel 2. EFTA - tollkonsesjoner

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

Edderkoppen. Gresshopper

NOR/306R T OJ L 360/2006, p

VEDLEGG VII - TABELL 2

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Liv og lys i mulm og mørke

Jeg elsker å lage julepynt av ting jeg har liggende, og bruker ofte de litt stille dagene i romjulen til slikt kosearbeid.

KAPITTEL 37 VARER TIL FOTOGRAFISK ELLER KINEMATOGRAFISK BRUK

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Vedlegg III VIST TIL I ARTIKKEL 6, PKT. 1 (B) BEARBEIDEDE LANDBRUKSPRODUKTER

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på

Liv Mossige. Tyskland

kreative idèer KREATIV - PÅSKE KREATIV - JUL MAGIC PAINT

ET HAV AV MULIGHETER

NYHETER SEPTEMBER 2013 N

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato:

Transkript:

KAPITTEL 5 PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, IKKE NEVNT ELLER INNBEFATTET ANNET STED Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter en rekke materialer av animalsk opprinnelse, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, som vanligvis ikke brukes til mat (unntatt spesielt blod og visse tarmer, blærer og mager fra dyr), og som ikke er omhandlet i andre kapitler i tolltariffen. Kapitlet omfatter ikke: a. Animalsk fett (kapittel 2 eller 15). b. Spiselig skinn av dyr som ikke er kokt eller varmebehandlet på annen måte (kapittel 2) eller av fisk (kapittel 3). (Når slikt skinn er tilberedt ved koking eller annen varmebehandling, hører det under kapittel 16.) c. Spiselige fiskefinner, -hoder, -haler, svømmeblærer og andre spiselige biprodukter av fisk (kapittel 3) d. Kjertler og andre organer til organoterapeutisk bruk, tørkede, også pulveriserte (kapittel 30). e. Gjødsel av animalsk opprinnelse (kapittel 31). f. Rå huder og skinn (unntatt fugleskinn og deler derav, med påsittende fjær eller dun, ubearbeidd, renset, desinfisert eller bearbeidd for konservering, men ikke bearbeidd på annen måte) (kapittel 41). g. Pelsskinn (kapittel 43). h. Silke og ull og andre rå tekstilmaterialer av animalsk opprinnelse (unntatt tagl og avfall derav) (avsnitt XI). ij. Naturperler eller kulturperler (kapittel 71). 5-1

05.01 MENNESKEHÅR, UBEARBEIDD, OGSÅ VASKET ELLER AVFETTET; AVFALL AV MENNESKEHÅR. Denne posisjonen omfatter menneskehår, ubearbeidd, også vasket eller avfettet, herunder parallellagt hår, men ikke ordnet med rotendene i samme retning, samt avfall av menneskehår. Menneskehår (unntatt avfall) som har gjennomgått en videre behandling enn vasking eller avfetting, for eksempel uttynning, farging, bleiking, krølling, eller som er bearbeidd for parykkmakerarbeid etc., og likeledes menneskehår ordnet med rotendene i samme retning, er unntatt (posisjon 67.03), (jf. kommentarene til posisjon 67.03). Dette unntak gjelder ikke avfall av menneskehår som alltid føres under denne posisjonen, selv om det skriver seg fra for eksempel bleikt eller farget hår. Unntatt fra posisjonen er dessuten: a. Sikteduk av menneskehår (posisjon 59.11). b. Hårnett av menneskehår (posisjon 65.05). c. Andre varer laget av menneskehår (posisjon 67.04). 5-2

.02 BUST AV SVIN ELLER VILLSVIN; GREVLINGHÅR OG ANNET HÅR TIL BØRSTE- BINDERARBEIDER; AVFALL AV SLIK BUST ELLER HÅR. Disse varene kan være i bulk, i løse bunter eller oppkveilet i bunter med parallell bust eller hår, og slik at rotendene ligger noenlunde i samme plan. Varene kan være rå, eller de kan være renset, bleikt, farget eller sterilisert. Annet hår til børstebinderarbeider omfatter hår av skunk, ekorn og mår. Unntatt fra posisjonen er imidlertid bust og hår som foreligger som ferdige bindler (dvs. tillagede, umonterte bunter som uten oppdeling eller bare med små endringer er ferdige til innsetting i børster og liknende). Slike varer hører under posisjon 96.03 (jfr. note 3 til kapittel 96). 05 05.03 (utgått) 5-3

05.04 TARMER, BLÆRER OG MAGER AV ANDRE DYR ENN FISK, HELE ELLER I STYK- KER, FERSKE, KJØLTE, FRYSTE, SALTEDE, I SALTLAKE, TØRKEDE ELLER RØYKTE. Denne posisjonen omfatter tarmer, blærer og mager av dyr (unntatt slike varer av fisk som hører under posisjon 05.11), hele eller oppstykkede, også tjenlige til menneskeføde, friske, saltede eller tørkede. Når slike produkter er tilberedt på annen måte, er de unntatt (vanligvis kapittel 16). Posisjonen omfatter: 1. Løypemager av kalv, kje etc., også oppskåret eller tørket; disse brukes til fremstilling av osteløype. 2. Mage og vom av drøvtyggere. (Når de er kokt eller varmebehandlet på annen måte, hører de under kapittel 16.) 3. Gullslagerhinner, ubearbeidde, som er den ytre hinne av en del av tykktarmen på okser eller sauer. Posisjonen omfatter også tarmer og gullslagerhinner (særlig av okser) som er blitt splittet eller skåret i lengderetningen til strimler, enten det innvendige belegg er blitt fjernet ved skraping eller ikke. Tarmer blir hovedsakelig brukt som pølseskinn. De blir også brukt til fremstilling av steril, kirurgisk katgut (posisjon 30.06), strenger til tennisracketer (posisjon 42.06) eller strenger til musikkinstrumenter (posisjon 92.09). Posisjonen omfatter heller ikke kunstige tarmer som er fremstilt ved ekstrudering av en masse bestående av hud- eller skinnfibrer som deretter er herdet ved hjelp av en oppløsning av formaldehyd og fenoler (posisjon 39.17), og kunstige tarmer fremstilt ved å lime sammen splittede, naturlige tarmer (posisjon 42.06). 5-4

.05 SKINN OG ANDRE DELER AV FUGLER, MED PÅSITTENDE FJÆR ELLER DUN, FJÆR OG DELER AV FJÆR (OGSÅ MED KLIPTE KANTER) SAMT DUN, UBEARBEIDD ELLER BARE RENSET, DESINFISERT ELLER KONSERVERT; PULVER OG AVFALL AV FJÆR ELLER AV DELER AV FJÆR (+). Denne posisjonen omfatter: 1. Skinn og andre deler av fugler (for eksempel hoder og vinger) med påsittende fjær eller dun. 2. Fjær og deler av fjær (også med klipte kanter) samt dun, forutsatt at disse varer er ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert, men ikke bearbeidd på annen måte eller montert. Posisjonen omfatter også pulver og avfall av fjær eller av deler av fjær. Varer under denne posisjonen er av det slag som brukes til sengefjær, til pryd (vanligvis etter videre bearbeiding) eller til andre formål. Ved klassifiseringen skilles det ikke mellom de ulike typer fjær. Deler av fjær under denne posisjonen omfatter fjær kløyvd på langs, faner atskilt fra skaftet eller festet til en tynn strimmel av skaftet (også med klipte kanter), fjærposer og fjærskaft. Fjær og dun pakket i tøyposer for detaljsalg hører under denne posisjonen når det tydelig fremgår at varen ikke foreligger som puter eller dyner. Fjær som er buntet sammen bare for å lette forsendelsen, hører også fortsatt under denne posisjonen. Unntatt fra posisjonen er skinn og andre deler av fugler samt fjær og deler av fjær som har gjennomgått annen bearbeiding enn bestemt for varer under denne posisjonen (for eksempel bleiking, farging, krølling eller bølging), eller som er montert, og ferdige varer av fjær etc. Disse varer klassifiseres i alminnelighet under posisjon 67.01 (jfr. kommentarene til posisjonen). Bearbeidde fjærposer og artikler fremstilt av fjærposer blir imidlertid å klassifisere etter sin beskaffenhet (for eksempel fiskedupper - posisjon 95.07, tannpirkere - posisjon 96.01). Kommentar til underposisjon. Underposisjon 0505.10 (varenummer 05.05.1000) o o o Med fjær til stopning menes fjær av fjærfe (særlig gås og and), duer, rapphøns eller liknende, unntatt store vinge- eller halefjær og store fjær som er kassert ved sortering. Dun er den fineste og bløteste delen av fjærdrakten, særlig fra gås eller and og kan skjelnes fra fjær ved at den ikke har stive fjærskaft. Slike fjær og dun blir vanligvis brukt til stopning av sengeklær eller andre varer som for eksempel puter og isolerende klær (f.eks anorakker). 05 5-5

05.06 BEIN OG HORNKJEGLER, AVFETTET, SYREBEHANDLET ELLER BEFRIDD FOR GELATIN, UBEARBEIDD ELLER ENKELT BEARBEIDD, MEN IKKE TILSKÅRET; PULVER OG AVFALL AV BEIN OG HORNKJEGLER. Varer under denne posisjonen brukes hovedsakelig som utskjæringsmaterialer, til fremstilling av lim og gelatin eller som gjødsel. Posisjonen omfatter: 1. Bein og hornkjegler (den indre beinkjernen i horn), ubearbeidd eller avfettet (dvs. bein hvis fett er fjernet ved forskjellige prosesser). 2. Bein, enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, dvs. som ikke har gjennomgått videre bearbeiding enn enkel avsaging av overflødige deler, deling (på langs eller tvers), av og til etterfulgt av grovhøvling eller bleiking. Posisjonen omfatter derfor ikke plater, skiver eller stykker av bein tilskåret i kvadratisk, rektangulær eller annen form, også polert eller annerledes bearbeidd, og heller ikke varer fremstilt ved støping av pulverisert bein. Alle disse varer hører under posisjon 96.01 eller under posisjoner hvor de er bedre beskrevet. 3. Syrebehandlet bein, dvs. bein hvis kalksubstans er oppløst med saltsyre og som - uten å ha mistet sin opprinnelige form - bare har beholdt cellevevet og brusksubstansen (ossein) som lett lar seg omdanne til gelatin. 4. Bein hvor gelatinen er fjernet ved behandling med damp, og som vanligvis foreligger i pulverform. 5. Pulver og avfall av bein (herunder knust bein), for eksempel etter bearbeidingen av bein. 5-6

.07 ELFENBEIN, SKILPADDESKALL, HVALBARDER OG BARDEFRYNSER, HORN, GEVIRER, HOVER, KLOVER, NEGLER, KLØR OG NEBB, UBEARBEIDD ELLER ENKELT BEARBEIDD, MEN IKKE TILSKÅRET; PULVER OG AVFALL DERAV. Denne posisjonen omfatter de produkter som er beskrevet nedenfor når de er ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, dvs. som ikke har gjennomgått videre bearbeiding enn rasping, skraping, rensing, fjerning av overflødige deler, avpussing, deling, avskjæring, men ikke tilskjæring, grovhøvling, retting eller utvalsing: A. Elfenbein. Med betegnelsen elfenbein forstås i hele tolltariffen: 1. Støttenner av elefant, flodhest, hvalross, narhval og villsvin. 2. Horn av neshorn. 3. Tenner av alle slags land- eller sjødyr. B. Skilpaddeskall. Det skilpaddeskall som foreligger i handelen, er vanligvis skallet av visse arter havskilpadder (vanligvis fra arter kjent som karetteskilpadden, Kemp's Turtles og Hawksbill Turtles ), men posisjonen omfatter også skall av landskilpadder. Skilpaddeskall består av hornaktige plater av forskjellig størrelse og tykkelse som beskytter den indre beinkapsel som omslutter dyrets kropp. Med skilpaddeskall under denne posisjonen menes: 1. Skall, hele eller i deler. 2. Skjell av slike skall, som oftest fraskilt på fangstplassen. De består av plater av ujevn tykkelse og med buet overflate. Skjellene blir gjerne benevnt ryggskjell eller bukskjell etter den legemsdel de stammer fra. Den del som dekker brystet og buken kalles plastron. C. Hvalbarder og bardefrynser. I naturlig tilstand har hvalbarder (fra hvaler eller andre sjøpattedyr) form av buede, hornaktige plater hvis overflate er dekket av en gråaktig hinne og med en frynset kant (bardefrynser) langs innerkantene av samme materiale som bardene. D. Horn, gevirer, hover, klover, negler, klør og nebb. Horn i denne gruppen kan foreligge med eller uten beinkjerne og pannebein. Gevirer er forgrenede horn av hjort, elg etc. Posisjonen omfatter også pulver og avfall (herunder avskårne deler) av disse produkter. Posisjonen omfatter ikke produkter som er tilskåret i rektangulær (herunder kvadratisk) form eller i stenger, rør eller andre halvferdige former, og varer fremstilt ved støping (posisjon 96.01 eller under andre posisjoner hvor de er bedre beskrevet). 05 5-7

05.08 KORALLER OG LIKNENDE, UBEARBEIDD ELLER ENKELT BEARBEIDD; SKALL AV BLØTDYR, KREPSDYR ELLER PIGGHUDER OG RYGGSKALL AV BLEKK- SPRUT, UBEARBEIDD ELLER ENKELT BEARBEIDD, MEN IKKE TILSKÅRET, PULVER OG AVFALL DERAV. Koraller er det kalkholdige skjelett som dannes av visse sjøpolypper og brukes vanligvis til smykkevarer. Perlemor er det viktigste skall for industrielle formål. Denne posisjonen omfatter: 1. Koraller, ubearbeidd eller bare befridd for det ytre skall. 2. Koraller, enkelt bearbeidd, dvs. koraller som ikke har gjennomgått videre bearbeiding enn enkel oppdeling. 3. Skall, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, dvs. skall som ikke har gjennomgått videre bearbeiding enn rensing eller enkel oppdeling. Posisjonen omfatter også skall av blekksprut, knuste og pulveriserte skall til dyrefôr og avfall av skall. Unntatt fra posisjonen er stenger, rektangulære (herunder kvadratiske) plater og andre former, også polerte eller bearbeidde på annen måte. Slike varer hører under posisjon 96.01 eller under andre posisjoner hvor de er bedre beskrevet. 05.09 (utgått) 5-8

.10 AMBRA, BEVERGJEL, CIVET OG MOSKUS; SPANSKE FLUER; GALLE, OGSÅ TØRKET; KJERTLER OG ANDRE ANIMALSKE PRODUKTER SOM BRUKES TIL FREMSTILLING AV FARMASØYTISKE PREPARATER, FERSKE, KJØLTE, FRYSTE ELLER MIDLERTIDIG KONSERVERTE PÅ ANNEN MÅTE. Ambra er et sekret som utsondres av spermasetthvalen. Det finnes i form av runde klumper, oppbygget i konsentriske lag og av vekt opp til 100 kg. Det har en voksaktig konsistens og avgir en søtaktig, behagelig lukt ved gniding. Ambra kan variere i farge fra askegrått til sort, og dets egenvekt er lavere enn vanns. Ambra må ikke forveksles med rav (succinit) som er et mineralsk stoff og hører under posisjon 25.30. Bevergjel er et harpiksliknende stoff av brun, rødlig eller gulaktig farge og med en skarp og bitter smak og en gjennomtrengende lukt. Bevergjel er et sekret som utsondres av beveren og foreligger i alminnelighet i den pose eller pung hvor det dannes. Disse poser henger som regel sammen i endene, er rynket og foldet i huden og kan variere i lengde fra 5 cm til 10 cm. Civet eller desmer er et sekret av desmerkatten og er et gyllenbrunt eller brunt, harpiksliknende stoff av pasta- eller oljeaktig konsistens. Det utskiller en meget sterk lukt som likner naturlig moskus. Moskus er et sekret som utskilles i en pung på moskushjorten. Denne pungen er flat og uten hår på den ene siden, mens den andre siden er buet og dekket av lyse hår. Sekretet er mørkebrunt og har en sterk lukt. Moskus under denne posisjonen må ikke forveksles med kunstig moskus (xylolmoskus, ambrettemoskus etc.) som hører under kapittel 29. Spansk flue (cantharide) er en bille som benyttes på grunn av sine egenskaper som blæretrekkende middel eller mot irritasjon. Den foreligger vanligvis i tørket eller pulverisert tilstand. Posisjonen omfatter også: 1. Kjertler og andre organer av dyr til bruk ved fremstilling av organoterapeutiske preparater og utjenlig til menneskeføde på grunn av sin art eller den form varen foreligger i (bukspyttkjertler, testikler, ovarier, galleblærer, skjoldbruskkjertler, hypofyser etc.), ferske, kjølte eller fryste eller på annen måte midlertidig konservert for transport eller lagring (for eksempel i glyserol, aceton eller alkohol). Når slike varer foreligger i tørket tilstand eller som ekstrakt, er de unntatt (posisjon 30.01). (Med hensyn til spiselige varer, se dog note 1.a til dette kapitlet.) 2. Galle, også tørket. (Galleekstrakt er unntatt - posijon 30.01.) Posisjonen omfatter heller ikke slange- eller bigift som foreligger som tørkede flak i forseglede ampuller (posisjon 30.01). 05 5-9

05.11 ANIMALSKE PRODUKTER, IKKE NEVNT ELLER INNBEFATTET ANNET STED; DØDE DYR AV DE SLAG SOM HØRER UNDER KAPITTEL 1 ELLER 3, UTJENLIGE TIL MENNESKEFØDE. Denne posisjonen omfatter: 1. Animalsk sæd. 2. Dyrefostre (embryoer). Disse fostre sendes i fryst tilstand for implantasjon i en annen mor. 3. Animalsk blod, flytende eller tørket, også spiselig. Posisjonen omfatter ikke animalsk blod tilberedt for terapeutisk, profylaktisk eller diagnostisk bruk (posisjon 30.02). 4. Kochenille og liknende insekter. Kochenille er et insekt som lever på visse kaktusplanter. I handelen forekommer det tre arter av kochenille, den sorte, den grå eller sølvfargede og den rødlige. Kochenille inneholder et rødt fargestoff (kochenilleekstrakt) (posisjon 32.03) som brukes til fremstilling av karminlakk (posisjon 32.05). Blant de insekter som likner kochenille, er kermes det viktigste. Det lever på forskjellige arter av dvergeiketrær. Kermes brukes til fremstilling av livlige og meget varige rødfarger som hører under posisjon 32.03. Animalsk kermes må ikke forveksles med kermes mineralis (posisjon 38.24). Kochenille og kermes foreligger i tørket tilstand og kan være hele eller pulveriserte. 5. Rogn og melke, ikke spiselig. Herunder hører: a. Befruktet rogn for klekking, gjenkjennelig på svarte prikker i overflaten som tilsvarer yngelens øyne. b. Saltet rogn (for eksempel av torsk eller makrell), til agn. Denne lar seg lett skjelne fra kaviaretterlikninger (posisjon 16.04) ved en sterk, ubehagelig lukt, og ved at varen i alminnelighet er pakket i fat. Posisjonen omfatter ikke spiselig rogn og melke (kapittel 3). 6. Avfall av fisk eller krepsdyr, bløtdyr eller andre virvelløse dyr som lever i vann. Denne gruppe omfatter blant annet: a. Skjell av småsild eller liknende småfisk, friske eller konserverte (men ikke i oppløsningsmidler). De benyttes til fremstilling av perleessens for overdrag på imiterte perler. b. Fiskeblærer, rå, tørkede eller saltede, som blir benyttet til fremstilling av gelatin og fiskelim. c. Fisketarmer og avfall av skinn som benyttes til produksjon av lim etc. d. Fiskeavfall. 5-10

Posisjonen omfatter ikke: a. Spiselig fiskelever, fiskefinner, -hoder, -haler, svømmeblærer og andre spiselige biprodukter av fisk (kapittel 3). b. Skall av bløtdyr, krepsdyr eller pigghuder som hører under posisjon 05.08. c. Uspiselig fiskelever som benyttes til fremstilling av farmasøytiske produkter (posisjon 05.10). 7. Egg av silkeormen. Disse likner små frø med farge som gradvis skifter fra blekgul til askegrå eller brungul. De innføres vanligvis i kasser (cellekasser) eller i poser av tekstilstoff. 8. Egg av maur. 9. Sener blir, på samme måte som avfallet nevnt i punktene 10 og 11 nedenfor, hovedsakelig brukt som råvarer til fremstilling av lim. 10. Klipp og liknende avfall av rå huder og skinn. 11. Avfall av rå pelsskinn, som tydelig er ubrukelig til buntmakerarbeid. 12. Døde dyr av de slag som omfattes av kapittel 1 eller 3, og kjøtt og slakteavfall av disse dyr, utjenlige til menneskeføde, unntatt varer som hører under posisjon 02.09 eller noen av de foregående posisjonene i dette kapitlet 13. Tagl og avfall derav, også i plater, med eller uten støttemateriale. Denne kategorien omfatter hår fra man eller haler av dyr av hesteslekten eller storfe. Posisjonen omfatter ikke bare ubearbeidd tagl, men også tagl som er vasket, avfettet, bleket, farget, krøllet eller bearbeidd på annen måte. Varene kan foreligge i bulk, i bunter, fedd eller dukker etc. Posisjonen omfatter også et lag av tagl på et underlag av tekstilstoff, papir etc., eller som mellomlegg mellom lag av tekstilstoff, papir etc., sammenheftet ved stifting eller enkel søm. Posisjonen omfatter ikke spunnet tagl og tagl sammenknyttet ende til ende (kapittel 51). 14. Svamper, naturlige, av animalsk opprinnelse. Disse innbefatter både rå svamper (herunder vaskede svamper) og bearbeidde svamper (for eksempel ved å fjerne kalkholdige substanser eller ved at de blekes). Posisjonen omfatter også svampavfall. Luffa, også kjent som vegetabilsk svamp, hører under posisjon 14.04. Posisjonen omfatter heller ikke: a. Skjellakk, stokklakk og andre gummilakker (posisjon 13.01). b. Animalsk fett som hører under kapittel 15. c. Samlinger og samlergjenstander av zoologisk interesse bestående av utstoppede eller på annen måte preparerte dyr, sommerfugler og andre insekter, egg etc. (posisjon 97.05). 5-11

5-12