======== === Områderegulering Været Del av gnr. 52 i Smøla kommune ==== ==== Reguleringsbestemmelser og Planbeskrivelse == ====== PlanID 157320100001 Side 1 av 34
Innhold Reguleringsbestemmelser...3 1 Planområde...3 2 Reguleringsformål...3 3 Fellesbestemmelser... 4 4 Bebyggelse og anlegg... 5 6 Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø...6 Retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø...8 Beskrivelse...8 Antikvariske retningslinjer...11 Planbeskrivelse...24 Planområde / bakgrunn...24 Prosess...24 Generelle vurderinger til arealformål og hensynssoner...25 Konsekvenser...31 Risiko og sårbarhet...36 Vedlegg...39 Side 2 av 34
Reguleringsbestemmelser 1 Planområde Reguleringsplanen omfatter Været, Nordset og Klakken, deler av gnr. 52 i Smøla kommune. 2 Reguleringsformål Planområdet er regulert til: 1. Bebyggelse og anlegg: - Bolig - Fritidsbebyggelse - Kombinert formål: Bolig / forretning / kontor - Turistformål: Overnatting og bevertning - Forsamlingslokale / bedehus - Lekeplass - Naust / sjøhus - Andre anlegg: Offentlig toalett 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Kjørevei - Parkering - Gang- og sykkelvei - Nye ledninger og anlegg for avløp 3. Grønnstruktur - Friområde 4. Landbruk, natur og friluftsliv: - Landbruks-, natur- og friluftsformål 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag: - Havneområde - Friluftsområde i sjø og vassdrag - Småbåtanlegg - Ferdsel 6. Hensynssoner: - Bevaring av kulturmiljø, sone 1, sone 2 og sone 3 - Fareområde høyspentlinje - Båndlagt etter lov om kulturminner Side 3 av 34
3 Fellesbestemmelser Tettbebyggelsens hovedstruktur med overordnet byggemønster og mellomrom i bebyggelsen skal bevares og videreføres. Boligbebyggelse skal som hovedregel orienteres med lengderetning nordøst-sørvest. Planen viser veiledende linjeføring for nye avløpsledninger. Ledninger kan også legges gjennom områder regulert til andre formål. Tiltak som krever inngrep i undergrunnen må klareres med hensyn til automatisk fredede kulturminner før tillatelse gis. NTNU Vitenskapsmusèet skal varsles før behandling av søknad om tiltak som berører sjøbunn. Prinsippet om universell utforming etter plan- og bygningslovens 1-1 skal vektlegges ved alle tiltak innenfor turistformål, kombinert formål bolig / forretning / kontor, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og allmennyttige tiltak for øvrig. 4 Bebyggelse og anlegg Hvis ikke andre begrensninger følger av bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, gjelder følgende bestemmelser for grad av utnytting: Inntil 200 m 2 av hver tomt for bolig og fritidsbebyggelse kan bebygges (200 m 2 BYA), inkludert minimum èn biloppstillingsplass à 18 m 2 pr. bruksenhet. For andre byggeformål kan inntil 60 % av hver byggetomt bebygges (60 %-BYA), inkludert nødvendig plass til biloppstilling. Taktekking skal ha matt overflate. Planeringshøyde for nye bygg skal være minimum 2,5 m over middelvannstand. Ned til 1 m byggegrense mot naboeiendom kan tillates dersom det ikke strider mot gjeldende brannforskrift eller brannteknisk plan for Været. Sjønære ubebygde arealer i områder regulert til boligformål skal forbeholdes naust. Naust på boligtomt skal ikke deles fra boligtomta. Naustparsell skal ikke deles fra tilhørende boligparsell på samme bruksnummer. Unntak kan gjøres hvis nausttomta føyes sammen med annen boligeiendom innenfor planområdet. Nye naust kan oppføres med inntil 40 m 2 grunnflate pr. enhet, inntil 4,0 m gesimshøyde og inntil 5,0 m mønehøyde over ferdig planert terreng. Deler av naust og sjøhus kan tillates innredet til oppholdsrom, innenfor rammer satt i bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Deler av bygget skal fortsatt kunne brukes til oppbevaring av båt. Mindre kaier, brygger og flytebrygger kan tillates i regulert sjøareal i tilknytning til naust- og boligområder, innenfor rammer satt i bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Side 4 av 34
6 Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø I alle hensynssoner gjelder følgende bestemmelser: Hovedvolum og proporsjoner i bebyggelsen skal videreføres. Mindre til- eller påbygg kan tillates så lenge bygningens hovedform ikke mister sin karakter. Hoveddragene i de åpne rommene i bebyggelsen skal sikres. Bebyggelsen som helhet skal beholde preget av åpenhet mellom bygningene. Gjerder eller andre innretninger som hindrer fri ferdsel mellom bebyggelsen er ikke tillatt. Unntak kan tillates for skjerming av små uteplasser og blomsterbed / urtehager slik det er tradisjon for. Hensynssone 1 Sonen reguleres til område der det må tas særlige hensyn for å bevare et kulturhistorisk miljø av nasjonal verdi. Bebyggelsen tillates bare ombygd, påbygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret holdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende. Ordinært vedlikehold kan gjennomføres så lenge hovedform, materialbruk og detaljering blir bevart. Arbeidene skal utføres etter antikvariske retningslinjer. Originale bygningsdeler skal gjenbrukes så langt det er mulig og teknisk forsvarlig, i samsvar med gode antikvariske prinsipper. Nye bygningselementer skal utføres i tråd med antikvariske retningslinjer. For bebyggelse oppført etter ca. 1950 gjelder bestemmelser og antikvariske retningslinjer så langt de er relevante. Denne bebyggelsen skal på samme måte som øvrig bebyggelse i sonen bevares uendret i eksteriøret eller tilbakeføres til opprinnelig utforming, og skal underordnes helhetsbildet i bebyggelsen. Terrasser og plattinger skal ikke være større enn 15 m 2. De skal formes slik at de underordnes bebyggelsen best mulig og skal legges lavt mot eksisterende terreng, maksimalt 0,3 m over gjennomsnittlig terrenghøyde under terrassen. Terrenget skal i størst mulig grad beholde sin naturlige form. Omfattende oppfylling eller nedplanering av terreng er ikke tillatt. Utvendig riving og byggetiltak utover ordinært vedlikehold og mindre reparasjoner skal forelegges Fylkeskonservatoren for uttale før kommunal behandling. Riving er kun tillatt når det er nødvendig for å oppnå en akseptabel teknisk standard på bolighus. Gjenreising skal følge vedlagte antikvariske retningslinjer, og bygget skal gis tilsvarende utvendig utseende som tidligere. Hensynssone 2 Sonen reguleres til område der det må tas særlige hensyn for å bevare grunnleggende trekk ved helheten i fiskeværbebyggelsen. Bebyggelsesstruktur og hovedtrekk i bebyggelsen sin karakter skal bevares. Oppføring av nybygg og vesentlige endringer av eksisterende bygg kan tillates, så lenge plassering og utforming ivaretar overordnet bygningsstruktur og mellomrom mellom bebyggelsen. Bygningsvolum, proporsjoner, materialvalg og fargebruk skal tilpasses omkringliggende bebyggelse. Side 5 av 34
Hensynssone 3 Sonen reguleres til område der bebyggelse som har, eller historisk har hatt, direkte sjøretta virksomhet skal bevares som en avgjørende del av kulturmiljøet. Bebyggelse oppført før 1950 skal bevares i hovedform, materialbruk, fargebruk og detaljering. Eksisterende eksteriør skal beholdes eller føres tilbake til tidligere utseende. Antikvariske retningslinjer skal legges til grunn. Ved nybygg og endringer av eksisterende bygg skal det legges vekt på enkel hovedform, med nøktern detaljering og knappe takutstikk. Naust og brygger skal som hovedregel orienteres med møneretning vinkelrett på strandlinja. Avvik fra dette mønsteret kan tillates, der topografien er slik at bygget tradisjonelt ville bli lagt med hovedretning langs strandlinjen. Ved eventuell etablering av bofunksjoner skal det legges avgjørende vekt på at bebyggelsens opprinnelige karakter kan bevares. Dette gjelder særlig den delen av bebyggelsen som vender mot sjøen eller havna. Side 6 av 34
Retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø Beskrivelse Været på Veidholmen var i sin tid det største fiskeværet på kysten sør for Lofoten, og er fremdeles et levende samfunn med fastboende. Tettbebyggelsen og det samlede kulturmiljøet på Været har nasjonal interesse. I samspillet mellom naturlandskap og ressurstilgang, klima, samfunnsform og næringsgrunnlag er det utviklet en fellesskapskultur som har fått tydelig fysisk form i bebyggelsen. Bosettingen på Veiholmen har røtter tilbake til middelalderen. Dette innebærer at automatisk fredede kulturminner kan ligge bevart under markoverflaten i små lommer Det er en vesentlig utfordring å ta vare på særegenhet og verdier i kulturmiljøet samtidig som stedet kan tilpasses nye krav og utvikles som et levende samfunn med helårs bosetting. Kulturminnelovens 25stiller særlige krav til saksbehandling i saker som berører bygninger eldre enn 1850. Fylkeskonservatoren skal høres der det er spørsmål om riving eller vesentlig endring av slik bebyggelse uansett om bebyggelsen er regulert for bevaring eller ikke. Reguleringsplanen definerer tre ulike hensynssoner for bevaring av kulturmiljø: Hensynssone 1 Hensynssone 1 inneholder areal med ulike bruksformål; museumsformål, boligbebyggelse, naust og sjøhus, serverings- og overnattingssted og forsamlingshus. Sonen har et særlig stort innslag av representativ bebyggelse i form av bygningstyper (kystvariant av nordmørslåna med lav 2.etasje), karakteristisk bebyggelsesstruktur (boligbebyggelsen tydelig ordnet på rekke i forhold til værpåkjenning og geologien på stedet) og grad av autentisitet. I tillegg til bebyggelsen på Sanden, kan minst tre bygninger skrives tilbake til 1700-tallet eller i alle fall før 1850. Sonen representerer tverrsnittet av bebyggelse fra hamna til strandsonen mot åpen sjø. Hensynssone 2 Hensynssone 2 inneholder i første rekke boligbebyggelse med tilhørende uthus. Sonen inneholder to bygg oppført i 1736; bolig og stabbur på bnr. 41. Boligbebyggelsen er mer mangfoldig i sin form enn i sone 1 og er ikke i samme grad et autentisk bygningsmiljø. Det er utført endringer i form av til- og påbygginger, endringer i type taktekking og veggkledning og utskifting av vinduer i en stor del av bebyggelsen. Mange av de tilføyelser og endringer som er utført i den senere tid har redusert bebyggelsen sin verneverdi. Bebyggelsen har likevel en viss verdi som et tett bygningsmiljø i fiskeværet, og uttrykker en historisk og stedlig tilpasning som skal bevares. Bebyggelsesstrukturen, tettheten i bebyggelsen, hovedvolum og proporsjoner i bygningsmassen og en karakteristisk nøkternhet er særtrekk som skal bevares. Uthusbebyggelsen i området har også en egenverdi som historiefortellende spor. Side 7 av 34
Været som helhet har en særlig interesse som et stort fiskevær på kysten, og ved behov for nye tiltak på de endrede deler bør man derfor vurdere tilbakeføring for å reetablere bebyggelsens opprinnelige mer enhetlige preg også innenfor hensynssone 2. Det bør også motiveres til å beholde eksisterende særpreg når det gjelder hovedutforming, materialbruk og detaljering ved nye tiltak på de deler av eksteriøret som tidligere ikke er endret. Hensynssone 3 Hensynssone 3 omfatter bebyggelse som er direkte knyttet til bruk av sjøen; naust, brygger og sjøhus. Bebyggelsen mot hamna er delvis omgjort til reiselivsformål med servering, overnattingsrom og utleieareal. Naustet på bnr 41 er registrert oppført 1736 sammen med bolig og stabburet på samme eiendom. Grunnlaget for fiskeværet sin framvekst er sjøbruk og sjøveis handel. Skille i arealbruk fra boligbebyggelsen er derfor i seg selv et viktig hensyn. Nausta har en gjennomgående enkel utforming som må bevares i eksisterende bebyggelse og videreføres ved eventuell innfylling av nye naust. De større bryggene har en klar karakter av å være store lagervolum med inn- og utlasting direkte fra sjøen. Hovedregelen er at naust og brygger er orientert med møneretning på tvers av strandlinjen, men det er også tradisjon for at bygninger ut fra lokale, naturgitte terrengforhold eller bruksmessige forhold er orientert med lengderetning langs sjøkanten. Bruksendring som helt eller delvis innebærer bofunksjoner i denne bebyggelsen, utgjør en trussel mot denne delen av bebyggelsen på Været særlig på grunn av behovet for nye og annerledes åpninger i vegg og ønsket om tilrettelegging for utendørs oppholdsplasser i direkte tilknytning til sjøkanten. Side 8 av 34
Antikvariske retningslinjer Retningslinjer som i størst mulig grad skal sikre at nybygging, ombygging, påbygging, rehabilitering og vedlikehold skjer etter felles retningslinjer for: Takform Taktekking Takrenner Fasadekledning Vindu Utvendig listverk rundt dør og vindu Inngangsdør Sokkelhøyde Balkong / uteoppholdsplass Garasje Gjerder og stakitt Skilt, lyktestolper m.m. Overflatebehandling Retningslinjene gir eksempler på bygningsdetaljer i eksisterende bygningsmiljø, men er ikke uttømmende. Andre former og detaljer forekommer, og kan være viktige å ta vare på, jfr. reguleringsbestemmelser om bevaring og tilbakeføring i hensynssonene for bevaring av kulturmiljø. Side 9 av 34
TAKFORM: Taktyper: På våningshusene forekommer følgende takformer: 1. Saltak med symmetrisk møne er den vanligste takformen. Antikvariske retningslinjer: 1. Nybygg bør ha saltak med samme takvinkel som de eksisterende saltak 2. Tilbygg bør få en av de takformer som er nevnt under taktyper 3 a-e 2. På noen hus forekommer asymmetrisk (skeivtekt) tak med taket ført lenger ned mot bakken på værsiden. 3. Tilbygg forekommer i form av: a) Sveitserstilveranda med saltak i 2. etg. med eller uten vinduer b) Tilbygg med saltak vinkelrett på langveggen c) Arkoppbygg med saltak d) Tilbygg i 1 etg. med pulttak mot langveggen e) Tilbygg i 1 etg. med pulttak mot gavlveggen Side 10 av 34
TAKTEKKING: Tekkingstyper: På de gamle bygningene på Veidholmen finner man følgende taktekking: Fasettskifer og lappskifer Torv Spon Bølgeblikk og andre metallplater med rettlinjede profiler Bølgeeternit Kommentar: Fra gammelt av var torv den vanligste tekkingstypen på Veiholmen. Rundt år 1900 gikk man over til skiferstein. I første halvdel av 1900-tallet ble en del av den tradisjonelle tekkingen skiftet ut med bølgeblikk, og etter hvert har en del tak fått tekking av bølgeeternit. Antikvariske retningslinjer: 4. Skiferstein er i dag den vanligste av de tradisjonelle tekkingstyper på Veiholmen. 5. Ved utbedring av taktekkingen bør en foreta nødvendige reparasjoner av undertaket, og legge på igjen den samme steinen. Dårlig eller manglende stein bør skiftes ut med ny av samme type og format som den eksisterende. 6. Utskifting av skiferstein eller annen tradisjonell tekking med moderne kopi i annet materiale, som plast eller metall, bør ikke tillates. 7. Dersom et tak har moderne type tekking bør man vurdere å skifte ut med skiferstein eller annen tradisjonell taktekking som har forekommet på Veiholmen. Torv eller spon bør unngås av brannvernhensyn. Side 11 av 34
TAKRENNE: Takrennetype: Det er 2 typer takrenneløsning som er vanlig på Veiholmens eldre bebyggelse i dag: Takrenne lagt synlig ved enden av taksperrene (type 1) Takrenne innekledd i en gesimskasse (type 2) Kommentar: Takrenne type 1 synes å være mest vanlig i dag. Den er i utgangspunktet nært knyttet til sveitserstilen. Type 2 er den mest alderdommelige og ble mye brukt under empirestilen tidligere på 1800-tallet. Antikvariske retningslinjer: 1. Ved utbedring av takrenne er det viktig at man beholder den typeløsning som er tradisjonell for den aktuelle hustype/stil. 2. På hus med takrenne innekledd i gesimskasse er det viktig at man holder fast ved dimensjon, materialbruk og profilering på selve den ytre kassen. Innvendig kan løsningen forbedres ved å nytte aluminiumsbeslag som føres under taktekking og så vidt over kanten av gesimskassen. 3. Synlig takrenne og taknedløp bør være av metall, og males i samme farge som takfot og hjørnebord. Side 12 av 34
FASADEKLEDNING: Type: Det er brukt følgende typer utvendig kledning: a) Dobbeltfalset liggende panel b) Stående tømmermannspanel med kantprofil c) Bølgeblikkplater d) Eternitplater Kommentar: Tømmermannspanelet er det mest opprinnelige panel på Veiholmen. Det liggende dobbeltfalsede panel kom inn med sveitserstilen rundt år 1900. Opprinnelig var værveggen ofte kledd med spon. Fra århundreskiftet og utover ble denne ofte skiftet ut med bølgeblikk. Antikvariske retningslinjer: 1. Man bør pusse opp og bruke om igjen den eksisterende panel av tradisjonell type, og bare skifte ut de bordene som er dårlige med nye av nøyaktig samme type, dimensjon og profilering som de eksisterende. Det er viktig at man bruker høvlet panel. 2. Dersom det blir aktuelt å gjøre noe med det moderniserte panelet bør man skifte dette med panel av samme tradisjonelle type man finner på hus med lignende øvrig stilpreg på Veiholmen. 3. Det er viktig at man beholder de elementene som omrammer panelet (profilert vannbrett mot grunnmur, hjørnebord, gesimskasse o.l.). 4. Tradisjonen med ubrennbar kledning på værveggen bør videreføres av brannvernhensyn. Overgang mellom gavlvegg og tak bør utføres slik at gnistinntrenging forebygges. Side 13 av 34
VINDUER: Vindustyper: Vinduer finnes av følgende tradisjonelle typer: 1. Empirevinduer, det vil si 1-, 2- eller 3-ramsvinduer med 3 ruter i høyden og 1 rute i bredden i hver ramme. 2. Sveitserstilvinduer, det vil si krysspostvinduer med 4 adskilte rammer (2 vertikale og 2 kvadratiske) Antikvariske retningslinjer: 1. Man bør beholde, pusse opp og bruke om igjen de eksisterende vinduer av tradisjonell type. Økt varmeisolasjon kan oppnås ved å montere innvendig vareramme til hver av de eksisterende rammer. 2. Dårlige og moderniserte vinduer bør skiftes ut med nye sidehengslete koblede vinduer med nøyaktig samme utvendig karmmål og ruteinndeling samt midtpost-, tverrpost- og sprossedimensjon som de eksisterende vinduer. Isolerglassvinduer med utenpåhengsla sprossverk bør ikke tillates. 3. Der det er vanskelig å utforme hele vinduer som koblavindu, kan de uinndelte rammene utformes som isolerglassramme med glasslister av tre, og de sprossedelte rammene utformes som koblavindu. Side 14 av 34
UTVENDIG LISTVERK RUNDT VINDU OG DØR: Typer: Det er brukt forskjellige typer utvendig listverk: Listverk i nøkterne varianter av empirestil. Listverk i forskjellige nyanser av sveitserstil, blant annet med utskårne knekter under vannbrett Kommentar: Listverk rundt dør og vindu var ofte viktige former for fasadepynt. Omrammingen er viktig for husets stilpreg. På Veiholmen er det som nevnt ulike varianter av empirestil og sveitserstil. Det finnes også kombinasjonstilfeller mellom disse 2 stilartene, kommet i stand ved en gradvis modernisering av utvendig detaljering fra empire over til sveitserstil. Antikvariske retningslinjer: 1. Man bør beholde, pusse opp og bruke om igjen den utvendige omramming av tradisjonell type. Råteskadde deler bør skiftes ut med nytt treverk i nøyaktig kopi av eksisterende. 2. Moderne omramming bør vurderes skiftet ut med nytt av den tradisjonelle type som man finner på hus med samme stilpreg ellers på Veiholmen. 3. Ved fornying og reparasjon av listverk bør man unngå å bruke aluminiumsbeslag, og heller bruke impregnert 1. sorterings furu og nøyaktig håndverk. 4. Det er viktig at man holder fast ved en eventuelt enklere type omramming på baksiden enn på forsiden av huset. Det er ofte mer dekorert omramming på forsiden enn på baksiden av huset. Side 15 av 34
INNGANGSDØR: Dørtyper: Som inngangsdør på våningshus er brukt følgende typer: Tofløyet fyllingsdør, 3 fyllinger i høyden (type 1). Tofløyet fyllingsdør, 3 fyllinger i høyden, glass i øvre fylling (type 2) Enfløyet fyllingsdør, 4 fyllinger (1-2- 1), (type 3) Kommentar: Inngangsdøra utgjør ofte det dekorative midtpunkt i fasaden. Det er derfor viktig at denne får tilbake sin opprinnelige utforming Antikvariske retningslinjer: 1. Man bør pusse opp og bruke om igjen eksisterende inngangsdører av tradisjonell type. 2. Dersom man ønsker bedre varmeisolering av døren kan dette skje ved å montere et innvendig varmeblad. 3. Dersom det blir aktuelt å gjøre noe med moderniserte inngangsdører bør disse skiftes ut med ny av den tradisjonelle type som er brukt ellers på Veiholmen. 4. Det er viktig at dørene forblir innadslående og plassert i innerkant av veggliv. Slike inntrukne dører skaper et karakteristisk dypt relieff. Utgangsdører og andre rømningsveier fra brannceller beregnet for flere enn 10 personer bør ha utadslående dør av hensyn til brannsikkerhet. Side 16 av 34
SOKKELHØYDE: Typer: De eldste husene er bygd på en meget lav grunnmur (20-50 cm), ofte bare med kryperom under huset. Antikvariske retningslinjer: Nye hus bør bygges med lav grunnmur på maks. ca. 0,5 meter Noen få av bygningene er bygd på en høyere sokkel med full kjeller under huset. Dette gjelder hus i sveitserstil. SKILT, LYKTESTOLPER M.M. Tradisjon: Utvendig belysning til hvert hus skjer ved hjelp av enkle utelamper av tradisjonell type. Strømtilførselen skjer via ledningsnett gjennom luft/stolper av tre. Det er i dag ikke skilting i nevneverdig grad. Antikvariske retningslinjer: Man bør skape et litt ryddigere ledningsopplegg ved om mulig å redusere antall ledninger, evt. om mulig legge deler av strømtilførselen i jordkabel. Nye stolper bør være av tre. Utendørsbelysning (inkl. gatebelysning) bør nytte lysarmatur av enkel tradisjonell type. Eventuelle gateskilt og husnummerskilt bør være av den tradisjonelle type (svart og hvit emalje). Man bør unngå moderne reklame og butikkskilt i skrikende farger. Side 17 av 34
GARASJER: Tradisjon: Det er naturlig nok ingen tradisjon for garasjer på Veiholmen. Parkering av biler skjer i dag enten langs veiene (randparkering) eller på åpne plasser. Antikvariske retningslinjer: Dersom man ønsker å bygge garasjer bør dette skje på dertil regulerte plasser. Garasjene bør utformes med naust som forbilde: De bør ha symmetriske saltak med takvinkel ca. 30 grader. Taket bør tekkes med skiferstein. Veggen bør utvendig kles med tømmermannspanel eller låvepanel. Eksteriøret bør males i farger som har tradisjon i området (engelskrød eller okergul). Porten bør utføres med overflate av stående panelbord lagt kant i kant. Garasjene bør gis en liten innbyrdes variasjon i størrelse, farge og takvinkel. Man bør også unngå plassering i en stram parallell rekke, og heller få til litt innbyrdes variasjon i orientering og byggelinje. Side 18 av 34
GJERDER OG STAKITTER: Tradisjon: Det er 2 typer stakitter/gjerder som går igjen: Stakitt bestående av ca. 3-4 breie bord (med ca. 5 cm avstand), avspisset i toppen og festet til spikerslag oppe og nede. Antikvariske retningslinjer: Gjerder/stakitter bør utformes som en av de 2 typene som er beskrevet foran. De bør gis en enkel form uten unødig dekor. De bør males med oljemaling. Stakitt bestående av 3-4 breie bord, avsluttet oppad med smal trelist (ca. 5 cm), og holdt sammen av 2 horisontale spikerslag. BALKONG/UTEOPPHOLDSPLASS: Typer: Verandaer og balkonger er et nyere fenomen i byggeskikken på Veiholmen. Den ble innført med sveitserstilen i form av sveitserstilveranda med saltakoverbygg. Den forekom både med og uten glass i åpningene, og kunne gå over både 1 og 2 etasjer Antikvariske retningslinjer: Dersom man ønsker opparbeidet uteareal bør det skje på en av 2 måter: o I form av sveitserstilveranda over 1 eller 2 etasjer, med saltakoverbygg. o I form av terrasse / uteoppholdsplass på bakkeplan, evt. avgrenset av tradisjonelt trestakitt av enkel type. Side 19 av 34
OVERFLATEBEHANDLING: Tradisjon: Husene var fra gammalt av uten overflatebehandling, og hadde av den grunn et grånet værbitt preg. Utvendig maling ble antakelig tatt i bruk på slutten av 1800-tallet. Vanlige panelfarger var engelskrød, okergul og hvit. Hvit var lenge en statusfarge. Engelskrød var den billigste, simpleste farge som ofte ble brukt på sjøhus og uthus. I perioder var utvendig belistning og inngangsdør malt i kontrastfarge i forhold til panelfargen. Antikvariske retningslinjer: Eksteriøret bør males med linoljemaling i farger som er tradisjonelle for den aktuelle hustype. Beis bør unngås. Side 20 av 34
Side 21 av 34
Planbeskrivelse Planområde / bakgrunn Reguleringsplanen omfatter alle bebodde øyer på Været, Klakken og Nordset på Veiholmen, samt tilgrensende sjøområder med holmer og skjær. Været er et gammelt fiskevær med tett bolig- og sjøhusbebyggelse, forretnings- og næringsbygg, forsamlingslokaler og mindre overnattingssteder av forskjellig slag. Boligbebyggelsen er av varierende, til dels lav teknisk standard, og brukes for en stor del som fritidsboliger. Ubebygde deler av planområdet preges av lave, nakne og værharde berg i dagen, med svært lite vegetasjon. Gjeldende kommunedelplan for Veiholmen nord av 2007 dekker hele planområdet. Tidligere reguleringsplan for Været av 1991 med antikvariske retningslinjer, og omregulering av 1997, erstattes av den nye reguleringsplanen. Begge nevnte reguleringsplaner annuleres i sin helhet, selv om de i noen tilfeller strekker seg lenger ut i sjøen enn ny plan. Mål og hovedutfordring Været har stor kulturhistorisk verdi og stor betydning som et særpreget bo-område i Smøla kommune. Hovedmål for reguleringsarbeidet er å styrke Været som boligområde innenfor rammer som sikrer bevaring av det særpregede kulturmiljøet. Fast bosetting og næringsutvikling regnes som en viktig faktor for å bevare et levende kulturmiljø på Været. En god balanse mellom disse hensynene antas å virke gjensidig positivt på hverandre. Berørte myndigheter, privatpersoner, bedrifter og organisasjoner synes å være enige om hovedmålsettingen. Akseptabel boligstandard etter dagens krav krever omfattende endringer av eksisterende boligmasse. Strenge bestemmelser om bevaring av verneverdig bebyggelse i tidligere reguleringsplan har vist seg å virke hemmende på opprusting og vedlikehold av boligmassen. En hovedutfordring for planarbeidet har vært å sikre gode rammer for utvikling av boligmassen på Været, samtidig som bygningsmiljøets særpreg bevares. Prosess Reguleringsplanen er utarbeidet av Areal & Plan AS, på oppdrag fra Smøla kommune. Reguleringsarbeidet ble kunngjort i Nordvest-nytt og Tidens Krav 20. mai 2009, i henhold til 27-1 i plan og bygningsloven av 1985. Grunneiere og alle postadresser på Været ble varslet ved brev datert 6. april 2009. Åpne møter er holdt 29. april 2009 og 12. februar 2010. Vurdering av behov for konsekvensutredning Planen er ikke automatisk utredningspliktig etter 2 i forskrift om konsekvensutredning av 2009. Planlagte tiltak vurderes heller ikke å være utredningspliktig etter 3 og 4 i samme forskrift. Ei ny småbåthavn med plass til 24 småbåter og enkelte mindre tilpasninger i arealbruk i forhold til gjeldende kommuneplan vurderes ikke å ha vesentlige virkninger etter forskriftens 4. Særlig verdifulle kulturmiljø, jfr. 4 bokstav a, er godt kjent gjennom tidligere reguleringsprosess. Planen vurderes ikke å gi vesentlige Side 22 av 34
endringer i forurensingsfare, risiko og sårbarhet, helsesituasjon eller tilgjengelighet etter forskriftens 4, bokstavene g til j. Selv om planen ikke omfattes av gjeldende forskrift om konsekvensutredning, er konsekvenser av nye tiltak vurdert på oversiktsnivå i eget kapittel om konsekvenser lenger ut i dokumentet. Habilitet Innkomne krav fra flere privatpersoner, om å kjenne Fylkeskonservatoren innhabil i planprosessen, er avvist. Reguleringsplanen er behandlet av Smøla kommune som selvstendig planmyndighet. Fylkeskonservatoren har status som berørt fagmyndighet etter plan- og bygningslovens 5-2, jfr. 1-4 i samme lov, og er involvert i planarbeidet i den grad kommunen har funnet hensiktsmessig. Generelle vurderinger til arealformål og hensynssoner Bolig Fortsatt bruk som boligområde antas å være viktig for bevaring av det verneverdige bygningsmiljøet på Været. Bruken av Været som boligområde er imidlertid truet av til dels lav teknisk standard på eksisterende bebyggelse. Det har vist seg å være en stor utfordring å oppnå akseptabel boligstandard innenfor rammen av tidligere reguleringsbestemmelser med antikvariske retningslinjer. Mange boligeiendommer på Været brukes i dag som fritidsbolig, hvilket bidrar til å sikre en viss bruk og vedlikehold av bygningsmassen. Boligområdene er konsekvent regulert til bolig, selv om mange eiendommer er i bruk til fritidsbolig. Dette medfører noe strengere byggtekniske krav ved byggetiltak enn for fritidsbebyggelse. Boligtomter som grenser til sjø, er i sin helhet regulert til boligformål, selv om sjøsida er i bruk til naust. Sjønære ubebygde arealer er gjennom reguleringsbestemmelsene forbeholdt naust. Krav om minimum èn biloppstillingsplass pr. boligenhet er lagt inn i reguleringsbestemmelsene, for at nye bygg ikke skal føre til økt press på offentlige og andre felles parkeringsplasser. Bestemmelsen vil ikke ramme eiendommer som i dag ikke har plass til biloppstilling, før eventuell gjennopbygging av revet eller skadet bygg. Områder på Valen og Nordset er regulert til nye boligtomter, i tråd med gjeldende kommuneplan. Planlagt tomteinndeling på Valen medfører en liten utvidelse av boligområdet, sett i forhold til gjeldende kommuneplan. Mesteparten av området på Valen må fylles opp før utbygging. En privatperson har kommet med merknad til dette, og mener at det vil ødelegge kulturlandskapet. Han mener området isteden bør bevares pga. sin historie som plass for fiskehjeller. Naustparsellen til bnr. 51 er etter ønske fra grunneier omdisponert til bolig, fordi den egner seg dårlig til naust, og grenser til boligeiendommer på begge sider. Bnr. 438 er nylig fradelt til boligformål, og er derfor regulert til bolig, selv om det gamle fjøset på eiendommen i dag brukes til naust. Fritidsbebyggelse Ny fritidsbebyggelse er lagt inn innerst i Bruvågen, på arealer tidligere regulert til naust. Hensikten er å åpne for oppføring av nye fritidsboliger i tilknytning til planlagte turistanlegg på Klakken. Side 23 av 34
Kombinert formål: Bolig / forretning / kontor Tre større områder, ved Samvirkelaget, Dykkersenteret og Klakkabrygga, er regulert til kombinert formål bolig / forretning / kontor. Dette er stort sett i tråd med eksisterende bruk av områdene. For Klakkabrygga er kombinert formål valgt for å gi fleksible utviklingsmuligheter for det store bygget som tidligere ble brukt til fiskeindustri. Naust / sjøhus Nye naustområder er regulert i tråd med jordskiftedom av 2001 og tidligere reguleringsplan. Det har lenge vært et prinsipp at alle boligeiendommer skal tilbys tilgang til nausttomt. Innenfor begrensede arealressurser vil kommunen forsøka å oppfylle og videreføre dette prinsippet. Dette betinger at kommunen: 1. Krever sammenføyning med kjøpers boligeiendom ved salg av nausttomt fra kommunal grunn. Dette er en privatrettslig disposisjon kommunen som selger kan gjøre, men som ikke følger av reguleringsbestemmelsene. 2. Krever sammenføyning med annen boligeiendom innenfor planområdet ved fradeling av nausttomter fra private boligeiendommer. Denne betingelsen følger av reguleringsbestemmelsene. Separate private naust- eller sjøhuseiendommer, som ikke er del av annen eiendom, kan fortsatt omsettes fritt som naust- / sjøhuseiendom. For å sikre framtidig tilgang til naust og sjøhus for private og bedrifter på Været er det lagt vekt på å opprettholde de store sammenhengende naust- / sjøhusområdene, på tross av et visst press på omdisponering til andre formål, særlig turistnæring og bolig / fritidsbolig. Enkelte nausttomter er omdisponert, i tilfeller der det samsvarer med faktisk arealbruk på tilgrensende eiendommer. For øvrig henvises fritids-, bolig- og turistformål i utgangspunktet til arealer som ikke egner seg for naust, slik at de sjønære arealene kan forbeholdes naust. Ønske om å innføre kombinert formål rorbu / bolig er avvist av samme grunn. Ønsker om å innføre kombinert formål naust / rorbu er også avvist, for å sikre utseende og fysisk tilrettelegging som naust. Mindre private flytebrygger forekommer i tilknytning til dagens naustområder. Planen tillater slike anlegg, uten å ta stilling til nøyaktig plassering. Forutsetning for tillatelse til utlegging av nye flytebrygger er at de ikke er til hinder for annen bruk av sjøarealene. Adgang til å oppføre garasjer i naustområder er ikke videreført fra tidligere reguleringsplan. Hensikten er å beholde naustpreg i naustområdene, uten innblanding av andre bygningstyper. Planen er likevel ikke til hinder for å oppbevare bil i naust, dersom det er praktisk mulig. Forslag om nytt større naustområde ved Stokkaskjæret er ikke tatt til følge i denne omgang. Tiltaket bør ses i sammenheng med småbåthavn samme sted, og vurderes nærmere etter at planlagte flytebrygger i havna og ved Hottranklakken er satt i drift. Tiltaket bør da planlegges som egen detaljregulering i samråd med den eller de som skal finansiere en utbygging. Arealene betraktes inntil videre som reserveareal, også for andre arealbehov som måtte melde seg, for eksempel turisme. Turisme: Overnatting og bevertning Været har i dag to bevertningssteder, Havkroa og Vågarbrygga, og flere mindre overnattingssteder i form av ominnredede sjøhus og nybygde turistleiligheter. Side 24 av 34
Et større ubebygd område ved Dampskipskaia / Klakken er omdisponert fra industri til turisme. For å sikre en god helhetlig utnyttelse er dette området båndlagt for detaljregulering i henhold til plan- og bygningslovens 12-3. Andre anlegg: Offentlig toalett Offentlig toalett har lenge vært etterspurt på Været, som et tilbud til de mange dagsturistene som besøker Været. Disse har i dag ikke annet valg enn å oppsøke butikken eller de to serveringsstedene Vågarbrygga og Havkroa. Presset på disse toalettene, av turister som ikke er kunder, har lenge vært urimelig stort. Et område for offentlig toalett er lagt inn i tilknytning til planlagt parkeringsplass ved Hottranklakken. Avløpsanlegg Planen viser avløps- og utslippsledninger i tilknytning til nye planlagte tiltak. For nye boligtomter forutsettes separate slamavskillere internt på den enkelte tomt. Innerst i Sivertvågen er en ny pumpestasjon og utslippsledning planlagt for å betjene eksisterende bebyggelse. Parkering Dagens underskudd på parkeringsplasser er planlagt løst med nye parkeringsplasser på Hottranklakken og ytterst på Nordset. Veier I tidligere reguleringsplan er veier og andre trafikkarealer regulert til gatetun. Gatetunformålet er erstattet med arealformålene kjørevei og parkering. En korridor fra veikrysset ved Dalen og vestover er omdisponert til friområde, i tråd med faktisk bruk av området. Eier av bnr. 44 ønsker å kjøpe dette arealet av kommunen. Reguleringsplanen tar ikke stilling til hvem som skal eie arealet, men det normale er at kommunen eller en frivillig organisasjon eier friområder. En avhending av arealet betinger en særskilt avtale som sikrer allmennhetens rettigheter til bruk av arealet. Veiene på Været er smale, med mange trange passasjer gjennom tett bebyggelse. Eiendomsgrenser er i stor grad brukt som avgrensing av veiformålet i planen. Følgende nye veier er planlagt: Ved Valen, mellom planlagte boligtomter, fram til tangen mot Storvalen for å sikre gangpassasje videre utover og veiadkomst for eventuelle nye tiltak på Storvalen ved senere tidspunkt. I tilknytning til planlagte parkeringsplasser og småbåtanlegg ved Hottranklakken Til Dykkersenteret, for bedre adkomst hit og for å bedre trafikkforholdene for eksisterende boligbebyggelse. Kombinert snuplass og adkomstvei til boligtomt og nausttomter på nordre Nordset Kombinert snuplass og adkomstvei til boligtomt på søndre Nordset Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelvei sørover mot Innveien er planlagt dels på fylling i sjø, dels ved utvidelse av bruer, og dels ved opparbeiding av ledig landareal langs fylkesveien. Hensikten er å sikre mulighet for sammenhengene gang- og sykkelvei mellom Været og havna på Innveien. Svært tett bebyggelse og trange veier gjør det Side 25 av 34
ønskelig å begrense biltrafikken på Været. Bedre tilrettelegging for myke trafikkanter kan bidra til at både turister og fastboende i større grad setter igjen bilen på Innveien når de skal til Været. Et forslag om å regulere gangvei utover Storvalen er avvist, for å unngå båndlegging av privat eiendom, som i neste omgang kan kreves innløst. Området er regulert til landbruks- natur- og friluftsformål, som ikke er til hinder for å tillate opparbeidet tursti, dersom grunneier søker om det. Friområder Avgrensede ubebygde områder i tilknytning til eksisterende bebyggelse er regulert til friområder, for å sikre tilgang til uteoppholdsarealer for allmennheten. Dalaosen er tidligere regulert til friområde, med sammenhengende korridorer sørover langs Sivertvågen og opp mellom bebyggelsen vest for Dalaosen og øst for Sivertvågen. Gjennom jordskiftedom av 2001 tilhører mye av disse friområdene nå private boligeiendommer. De sentrale delene av det tidligere friområdet ved selve Dalaosen, er likevel opprettholdt, for å sikre allmenhetens interesser her. Det foreligger ingen planer om innløsning av friområder på privat grunn, men det forutsettes at grunneier kan kreve innløsning om ønskelig. Lekeplass Den totale tilgangen på friområder i nær tilknytning til eksisterende boligbebyggelse er noe innskrenket gjennom jordskiftedom av 2001. Det antas fortsatt å være tilstrekkelig med friområder tilgjengelig for barn og ungdom. Bestemmelser om fri ferdsel både gjennom nevnte jordskiftedom og reguleringsplanen bidrar ytterligere til å sikre adkomst til utendørsarealer for alle aldersgrupper. Et område for lekeplass er likevel planlagt for å sikre tilgang til egnet areal forbeholdt lek. Arealet må opparbeides og planeres. Landbruks- natur- og friluftsområder Perifere ubebygde områder uten spesiell funksjon som uteoppholdsareal for allmennheten er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål. Landbruksinteressene er i praksis fraværende i disse områdene, men både natur- og friluftslivsfunksjonene er viktige i tilknytning til de mer tettbygde deler av planområdet. Nordskagskjæret utenfor bnr. 86 er gitt arealforrmål LNF (landbruks- natur- og friluftsformål), i likhet med øvrige ubebygde holmer, på tross av ønske om annen klassifisering. Dette arealformålet vurderes å gi tilstrekkelig vern mot inngrep. Et eget naturvernformål ville krevd en nærmere vurdering av tilsvarende arealer i hele planområdet, og det er ikke gjort. Småbåthavner Tidligere regulert småbåthavn i Bruvågen er flyttet til bukta mellom Dampskipskaia og Klakkabrygga. Nye småbåthavner er planlagt ved østsida av Hottranklakken og sørsida av Indre Nordset. Ved Hottranklakken viser planen plass til 24 småbåter. Ved Klakkabrygga og Nordset er detaljert plassering ikke vist i planen. Ved Nordset vil det først og fremst være plass til båter tilknyttet tilgrensende eiendommer. Noe dybdeforbedring kan være nødvendig på Nordset og ved Hottranklakken. Forslag om småbåthavn mellom Klakken og Stokkaskjæret er ikke tatt til følge i denne omgang. Ei småbåthavn her vil generere ny trafikk gjennom hele veisystemet på Nordset, og et mer sentralt alternativ ved Hottranklakken er valgt. Stokkaskjæret kan eventuelt vurderes som eget prosjekt når planlagt optimalisering i havna og nytt anlegg ved Hottranklakken er realisert. Side 26 av 34
Havneområde Eksisterende havneområde er regulert til havneområde, med veiledende plassering av flytebrygger for småbåter og fiskebåter. Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø Tidligere reguleringsbestemmelser sier at bygninger innenfor bevaringsområdene ikke tillates revet uten at det foreligger særlige grunner. Dette er å betrakte som et forbud mot riving, som evt. må oppheves fra sak til sak gjennom dispensasjonsbehandling. Nye bestemmelser til hensynnsone 1 sier at riving kan tillates når det er nødvendig for å oppnå en akseptabel teknisk standard. I det ligger at rivingstillatelse kan gis etter søknad, uten dispensasjonsbehandling. Et forslag om å bytte ut kan med skal i denne formuleringen er ikke tatt til følge. Bestemmelsene åpner generelt for at tillatelser til tiltak kan gis. Senere søknadsbehandling må avgjøre om tillatelse skal gis. Bakgrunnen for denne denne liberaliseringen av rivingsbestemmelsen er et tydelig behov for å heve standarden på mange bolighus innenfor sonen. En slik standardheving vil i mange tilfeller medføre riving av bygningsdeler som ikke egner seg til oppussing. Forutsetningen skal være at bygget gjenreises med tidligere utseende utvendig, og i tråd med antikvariske retningslinjer. Hensikten er at bestemmelsen skal praktiseres strengt. Et innspill om å endre en del av hensynssone 1, ved Palla, til hensynssone 2, er avvist. Selv om noe av bebyggelsen er av nyere dato, må hele området ses på som ett sammenhengende bygningsmiljø. I bestemmelsene er det likevel gjort en tilføyelse om at antikvariske retningslinjer gjelder så langt de er relevante, for bygg oppført etter ca. 1950. For øvrig bør de samme forvaltningsprinsipper gjelde hele sone 1, for å sikre en samordnet utvikling innenfor sonen. Hensynssone 1 har mindre utstrekning enn spesialområdet for bevaring av kulturmiljø i tidligere reguleringsplan. Et innspill om å utvide hensynssone 2 til å omfatte all boligbebyggelse som ikke omfattes av andre hensynssoner, er avvist. Kommunen ønsker ikke å pålegge bevaringsbestemmelser i andre områder enn Fylkeskonservatoren har foreslått ut fra sin faglige vurdering. Et ubebygd område på Valen er ikke tatt med i hensynssone 2, på tross av forslag om det fra Fylkeskonservatoren. Bestemmelser til hensynssonen er lite relevante for et ubebygd område. Utnyttelse som boligområde, i tråd med gjeldende kommuneplan, vil medføre oppfylling av hele arealet til nødvendig planeringshøyde over havnivå. Eksisterende fundamentrester etter fiskehjeller vil dermed ikke bli bevart. Antikvariske retningslinjer Antikvariske retningslinjer til tidligere reguleringsplan for Været er videreført som retningslinjer til planen. Teksten er noe oppdatert, bl. a. henvisninger til 1900-tallet som ikke lenger er dette århundrede. Et par tilfeller av formuleringer som blir ikke akseptert er endret til bør ikke tillates slik at retningslinjene fremstår som veiledende retningslinjer, mens bindende bestemmelser fremgår av reguleringsbestemmelsene. Retningslinjene er supplert med et eget kapittel om bebyggelsesstruktur, og enkelte feil i figurhenvisninger er rettet opp. De antikvariske retningslinjene er ikke uttømmende, men gir eksempler på tradisjonell utforming av bygg på Været. Retningslinjene skal følges i den grad de er dekkende for det aktuelle bygget det søkes tiltak på. Ellers gjelder bestemmelser om bevaring av eksisterende utforming eller tilbakeføring. Manglende oppfølging av retningslinjene kan påklages av berørte myndigheter og andre. Side 27 av 34
Konsekvenser Det er ikke registrert truede eller sårbare arter av dyr eller planter i området, i følge Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning, og planområdet inneholder ikke viktige, svært viktige eller prioriterte naturtyper i følge samme database. Overordnet konsekvensvurdering av nye tiltak Overordnet konsekvensvurdering av nye tiltak, som ikke er hjemlet i tidligere planer etter plan- og bygningsloven, følger på de neste sidene. Side 28 av 34
Planlagt tiltak Miljø Landskap / kulturminner Samfunn Avbøtende tiltak Offentlig toalett ved Hottranklakken, tidligere regulert til parkering. Eventuelle utslipp av lukt fra slamavskiller. Noe planering og oppfylling i strandsonen. Vil avlaste uvedkommendes bruk av serveringsstedenes toaletter. Ingen Turistformål og kombinert formål bolig / forretning / kontor ved Klakka-brygga, tidligere regulert til naust og kombinert formål herberge / bevertning / kontor / forretning / fiskebruk / lettere industri / håndverk Ingen spesielle miljøeffekter. Planering og oppfylling av sjøarealer. Forskjønning av allerede planerte arealer. Kulturhistorisk interessant dampskipskai kan bli berørt. Kan bidra til å samle betydelig overnattingskapasitet i et avgrenset område. Tiltak på og rundt Dampskipskaia må vurderes grundig, slik at kulturhistorien ivaretas. Flytting av tidligere regulert småbåthavn i Bruvågen, til området mellom Dampskipskaia og Klakkabrygga Flytting av forurensingsfare knyttet til drivstoff og andre produkter for drift og vedlikehold av småbåter. Tilpasning og forskjønning av sjøfront. Kan bidra til å dekke etterspørsel etter småbåtplasser. Ingen Ny småbåthavn mellom Hottranklakken og Nordset Mulig forurensingsfare knyttet til drivstoff og andre produkter for drift og vedlikehold av småbåter. Nytt visuelt landskapselement Kan bidra til å dekke etterspørsel etter småbåtplasser. Ingen Fritidsbebyggelse innerst i Bruvågen, tidligere regulert til naust Ingen spesielle miljøeffekter. Noe planering og oppfylling i strandsonen. Berører ingen spesielle samfunnsinteresser. Ingen Side 29 av 34
Planlagt tiltak Miljø Landskap / kulturminner Samfunn Avbøtende tiltak Trafikkområde ved rundkjøringa, tidligere regulert til parkering Ingen spesielle miljøeffekter Ingen spesielle konsekvenser Mer oversiktlig trafikkavvikling. Bedre parkeringsalternativer regulert i nærheten. Parkeringsbehovet løses i andre områder regulert til parkering. Nytt friområde ved Dalen, tidligere regulert til gatetun Sikrer eksisterende uteoppholdsområde for allmenn bruk Ingen spesielle konsekvenser Bidrar til å dekke behov for offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer sentralt på Været. Ingen Utvidelse av tidligere regulert boligområde på Valen, med detaljering Allmenn adkomst til Storvalen er sikret. Noe planering og oppfylling i strandsonen Bidrar til å dekke behovet for boligareal på Været. Ingen Lekeplass mellom Baptistkirka og Bakkan Ingen spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrer areal til lekeplass Ingen Nye veier Ingen spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrer og forbedrer adkomst til eiendommer og friluftsområder Ingen Gang- og sykkelvei langs fylkesveien fra Hottranklakken og sørover Ingen spesielle miljøeffekter Noe planering og oppfylling i strandsonen Sikrere trafikkavvikling. Kan bidra til redusert biltrafikk til Været, ved at beboere og turister på Innveien går eller sykler til Været. Ingen Side 30 av 34
Planlagt tiltak Miljø Landskap / kulturminner Samfunn Avbøtende tiltak Nye avløpsanlegg Kloakkutslipp forutsettes renset etter forskrift om begrensning av forurensning og føres til dypt vann med god gjennomstrømming. Utslippet forventes ikke å påvirke miljøet utover selve utslippspunktet. Ingen spesielle konsekvenser Forbedrer driftssituasjonen for avløpssystemene på Været Ingen Side 31 av 34
Risiko og sårbarhet Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet nedenfor viser tre forhold som kan medføre spesiell risiko innenfor planområdet. Disse forholdene er nærmere kommentert på neste side. Emne Er det knyttet spesiell risiko til følgende forhold? Nei Ja Naturgitte forhold Omgivelse a Er området utsatt for snø- eller steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølger som følge av fjellskred i vatn / sjø? c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? d Er området utsatt for flom / flomskred? e Er det registrert radon i grunnen? f Vil skogbrann / lyngbrann i området vere en fare for boliger / hus? g Er området sårbart for ekstremvær / stormflo? h Annet (spesifiser)? a Regulerte vannmagasin i nærheten, med spesiell fare for usikker is? b Naturlige terrengformasjonar som utgjør spesiell fare (stup etc.)? c Vil drenering kunne føre til oversvømming i lavereliggende område? d Annet (spesifiser)? Virksomhetsrisiko a Omfatter området spesielt farlige anlegg? b Vil utilsikta / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? Brann- / ulykkesberedskap a Har området utilstrekkelig slokkevannsforsyning (mengde og trykk)? b Tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? Infrastruktur Kraftforsyning Sårbare objekter a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? b Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko for Er det spesiell risiko knyttet til bruk av transportnett i området: c til skole / barnehage? til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? d Er det transport av farlig gods til / gjennom området? a Er området påvirket av magnetfelt fra høyspentlinjer? b Er det spesiell klatrefare i høyspentmaster? c Vil tiltaket endre (styrke/ svekke) forsyningssikkerheten i området? a Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet? -teletjenester? -vannforsyning? -renovasjon / spillvann? b Er det vannforsyning / drikkevatn i området c Spesielle brannobjekt i området? d Omsorgs- og oppvekstinstitusjoner i området? Er området a Gruver: Åpne sjakter, steintipper etc.? påvirket / b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? forurenset fra c Industrivirksomhet som f. eks. avfallsdeponering? tidligere bruk d Annet (spesifiser)? Ulovlig a Er tiltaket i seg selv et sabotasje- / terrormål? virksomhet b Finnes det potensielle sabotasje- / terrormål i nærheten? Side 32 av 34
Ekstremvær / stormflo Været på Veiholmen ligger svært eksponert til, kun med noen små lave holmer og skjær som buffer mot storhavet. Bebyggelsen på Været ligger heller ikke høyt over havnivå, og er derfor utsatt både for ekstremvær og stormflo. Eksisterende bebyggelse er imidlertid bygd for å tåle store værpåkjenninger, pga. av stor værbelastning normalt. Hensynet til værpåkjenninger må veie tungt ved oppføring av ny bebyggelse, og tilstrekkelig planeringshøyde for ny bebyggelse er viktig. Brann Den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen i planområdet er svært sårbart og utsatt for brann. Det er likevel et mål å bevare både bebyggelsesstruktur og byggematerialer. En egen brannsikringsplan for Været er utarbeidet, for å sikre den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen innenfor forsvarlige brannvernrammer. Nye tiltak forutsettes å følge bestemmelser og anbefalinger i brannsikringsplanen. Utrykning Veinettet i planområdet er trangt og kronglete, med få omkjøringsmuligheter ved utilsiktede blokkeringer av trafikken. Tilkomstrutene for utrykningskjøretøy er av den grunn noe sårbare. Større veiutvidelser hindres av den tette bebyggelsen. Areal til gode snuplasser langs eksisterende og nye veier er vektlagt i planen. Side 33 av 34